Uno-X avtale skapte usikkerhet rundt VM-oppdraget

– Når VM går i Belgia, er vi veldig glade for at Gino takket ja til oppdraget. Han kjenner til alle bakkene og veiene der. Han kan det inn og ut. I tillegg sitter han daglig med ansvar for å styre et profflag. Han kjenner til de andre nasjonenes styrker, hvordan de tenker og hvem de kommer til å legge opp strategien rundt, sier sportssjef Hans Falk i Norges Cykleforbund til Sykkelmagasinet.

De siste årene har ansvaret for å legge opp den norske strategien vekslet mellom Van Oudenhove, Gabriel Rasch og Stig Kristiansen. I tillegg er Kurt Asle Arvesen en kapasitet som kunne blitt benyttet i samme rolle.

Denne gangen hadde forbundet én spesiell mann i siktet når det gjaldt å styre det norske laget i VM.

Gino Van Oudenhove

Fikk Kristoffs velsignelse

Continue reading «Uno-X avtale skapte usikkerhet rundt VM-oppdraget»

Sykkelsportens mektige bakmenn

Sykkelsporten har de siste tiårene opplevd en kommersialisering som i sin konsekvens har ført til en profesjonalisering av idretten. Aldri før har lagenes budsjetter vært større og aldri før har lagene blitt driftet med såpass stor kunnskap og kompetanse som i dag.

Rytterne på sin side har nå utelukkende personlige trenere, som i stor grad baserer treningsmetodene på forskning. Utøverne trener derfor både mer målrettet og tilpasset egen fysiologi, som gjør at prestasjonspotensialet øker.

Rittarrangører kan derav skilte med jevne konkurranser på høyt nivå ovenfor publikum og medieselskaper. Og sannelig har antall tv-sendte ritt aldri vært høyere enn i dag, noe som igjen genererer økte reklameinntekter. Alt dette bidrar til at det nå sirkulerer større pengebeløp i syklingen enn det som tidligere har vært tilfelle.

Mer penger i markedet fører imidlertid også til at forholdet mellom ryttere, lag og arrangører formaliseres mer og mer. I denne rammen agerer sykkelagenter, som de siste årene har utvidet sin innflytelse på sporten betraktelig. Ikke bare representerer de rytterne i forhandlinger med lag, sponsorer og rittarrangører, men enkelte agenter har aktivt begynt å påvirke sportslige beslutninger også.

En av de mest kjente tilfeller i senere tid er utskeielsene til italieneren Giuseppe Acquadro, som utkjempet sin personlige feide med Eusebio Unzué, lagsjefen i Movistar. Da Unzué holdt fast ved at Giro d’Italia vinneren Richard Carapaz skulle oppfylle sin daværende kontrakt, selv om ecuadorianeren ønsket seg til Team Ineos, truet agenten med at Unzué skulle betale for sin manglende samarbeidsvilje, og holdt jammen ord. Få måneder senere sykler ikke bare Carapaz for Ineos, men også hans tidligere lagkamerat Andrey Amador. Med Nairo Quintana har en tredje rytter forlatt Movistar til fordel for en annen arbeidsgiver. Unødvendig å nevne at alle tre utøvere representeres av Acquadro.

Carapaz og Nibali under Giroen 2019.

Eskapader som denne reiser spørsmål om agentenes rolle og funksjon i sykkelsporten. Hvorfor finnes det i det hele tatt sykkelagenter og kunne sporten kanskje klart seg uten dem? Hvordan opererer agenter og i hvilken rettslig ramme? Hvordan bekoster agenter sitt virke og hvor mye makt har de virkelig? Er sykkelagenter pådrivere for en sunn idrett eller bare sand i maskineriet til syklingen? Og hvem jobber sykkelagenter egentlig for? Er de ærlige meglere mellom rytterne og lag eller profittdrevne egomaner som kun jobber for egen lomme?

Evige forhandlinger

Continue reading «Sykkelsportens mektige bakmenn»

Historisk norsk uke i Tour de l’Avenir

– Jeg kan ikke tro det. Jeg var så sliten opp den siste stigningen. Det var så viktig at broren min tok oss igjen og kunne hjelpe meg i starten. Jeg har aldri vært så sliten før, sa Drøbak-gutten.

Tobias Halland Johannessen gikk i de store stjernenes fotspor da han søndag tok sammenlagtseieren i sykkelrittet Tour de l’Avenir etter et ellevilt sekunddrama.

Spanjolen Carlos Rodriguez (20) stakk i brudd på den siste etappen og hadde på et tidspunkt spist opp hele sammenlagtledelsen til Halland Johannessen på 2.18 minutter, men nordmannen kjempet seg i mål til seier likevel.

Han hadde sju sekunder til gode i sammendraget på den spanske klatreren etter målgang. I målområdet var Halland Johannessen utmattet. 4.-plassen på etappen var gull verdt.

Mot slutten røynet det kraftig på.

Ådne Holter og Søren Wærenskjold på etappe 1 etter sistnevntes prologseier dagen før.

– Jeg bestemte meg for å gi alt jeg kunne og håpet at det ville holde. Jeg er så glad det gjorde det, sa 21-åringen.

Deretter takket han laget.

– Jeg vant ingenting i dag. Det var hjelpen fra laget som avgjorde. Uten hjelpen fra broren min hadde jeg ikke vært her. Dette er en lagseier, sa Drøbak-gutten og takket også støtteapparatet.

Et jublende norsk lag på podiet.

Drama

Continue reading «Historisk norsk uke i Tour de l’Avenir»

Van Vleuten om Katrine Aalerud: – Hun overrasket meg

VM-gull, OL-gull, Flandern rundt, Strade Bianche, Liège-Bastogne-Liége, Giro d’Italia Donne. 11 individuelle etappeseirer i det aller største etapperittet på kvinnesiden.

38 år gamle Annemiek van Vleuten har vunnet det aller meste. Spør du henne er alder kun et tall. Det er ingen vits i å spørre når hun kommer til å legge opp. Hun kommer til å holde på så lenge hun synes det er gøy.

Foran dronningetappen under Ladies Tour of Norway, var det henne alt ble bygget opp imot. Iført den rosa trøye som markerer at hun har plukket mest poeng i WorldTour denne sesongen, inntok hun podiet med lagvenninnene helt sist i køen.

Da speaker Kjell-Erik Kristiansen fikk problemer med mikrofonfestet foran intervjuet, marsjerte hun rett av podiet. Litt senere holdt hun en advarende hånd mot fotografene, og sa:

– Slutt å ta bilder av meg mens jeg spiser!

Van Vleuten under Liege-Bastogne-Liege.

Lagvenninne og mentor

Gallionsfigur og sjef. Proff til fingerspissene. Og sannsynligvis tent foran avslutningen opp til Norefjell der Movistar-rytteren var den aller største favoritten.

På grunn av dårlig form i juli måned valgte Katrine Aalerud å stå over rittet. Hadde hun vært på Bragernes Torg i Drammen denne dagen, hadde det bare vært å ta fram notisboka og lære av de aller beste. 

De to er lagkamerater til vanlig. Men også noe mer. Slik Aalerud omtaler lagvenninnen kunne man bli fristet til å tenke at dette var hennes mentor og manager.

– Hører hun alltid på rådene du gir henne?

– Noen ganger. Andre ganger ikke. Men jeg tror det er en bra egenskap at hun plukker med seg ting hun har nytte av fra det jeg forteller og bruker det til sitt eget beste, sier Van Vleuten til Sykkelmagasinet.

”A happy cyclist peforms better”

Når en superstjerne ankommer en satsing, rister det gjerne opp i det interne hierarkiet. Aalerud så det hele veien som en mulighet. Ingen trussel.

En mulighet til å lære av de aller beste.

Mellom de to klaffet det også med en gang under høydeleiren på Tenerife. Nå prøver Van Vleuten etter beste evne å få med seg sin norske lagvenninne på tur når det er tid for å bunkre røde blodceller.

– Kan du fortelle litt om hvordan du prøver å hjelpe henne videre i karrieren?

– Det viktigste budskapet jeg har til henne er å vise at man kan ha det morsomt sammen samtidig som man trener hardt. En glad syklist presterer bedre. Man skal ikke være overfokusert, men hemmeligheten min er at man fremdeles skal nyte det harde arbeidet.

Under de tøffe øktene er det gjerne 8 x 4 minutters intervaller som gjelder. Det er såkalt ’all out’, men det er fremdeles visse regler som gjelder.

– Du er nødt til å kontrollere farten og du skal i tillegg kjenne etter. Det er ikke sånn at du setter deg et bestemt mål for tid eller watt. I stedet lytter man til kroppen. Ved 8×4 skal det siste draget være like hardt som det første. Så hvis du går all out på det første, så klarer du ikke å holde det oppe.

I høyden ender de to jentene opp med stadig å pushe hverandres grenser.

– Katrine overrasket meg. Hun kjenner kroppen sin godt. Hun var i stand til å grave dypt på den første, men også på den siste så prøvde hun å kjøre forbi meg. Kanskje sparte hun litt på sitte på hjul, men det er morsomt å trene sammen. Da hun kom opp siden av meg, ville jeg gi litt ekstra. Og slik fortsatte det. Etterpå pleier vi å ta en god lunsj sammen på en café. Det er en belønning for den gode innsatsen, forteller Van Vleuten.

Van Vleuten på podiet i Liege-Bastogne-Liege, med Demi Vollering og Elisa Longo Borghini.

– Kan også vinne etapperitt

Mens Van Vleuten har vunnet det meste som vinnes kan, er det fremdeles mulig å teller Aaleruds seiersrekke på én hånd.

Nederlenderen har utfordret 26-åringen til å sette seg noen hårete mål, men først var hun tilbakeholden med å si det høyt. Overfor Sykkelmagasinet innrømmet hun så at seier i Liège-Bastogne-Liège er noe hun har drømt om lenge.

Konfrontert med dette svarer Van Vleuten følgende:

– Jeg tror det starter med dine egne ambisjoner. Hvis du tør å si det høyt, er du allerede i gang. Jeg tror hun er i stand til å vinne i Liège. Hun er en rytter som startet å sykle litt senere, så hun har fremdeles områder hun kan forbedre seg på. Hun ønsker å forbedre seg, og det er en nøkkelfaktor. Hun har også egenskapene hun trenger. Så, ja: Hvorfor ikke? Jeg tror hun også kan vinne et større etapperitt, for hun er også en god temposyklist.

– Kan det være et problem for henne hvis hun blir syklende rundt som superdomestique for lenge? Trenger hun også å være en kaptein som forteller andre hva de skal gjøre?

– Jeg tror ved å sykle sammen med meg i ritt, så lærer hun av hvordan jeg styrer laget. Og så gjøre det samme selv.

Deretter syklet Van Vleuten videre og tok oppstilling helt bakerst i hovedfeltet foran kraftanstrengelsen mot Norefjell. En etappe hun selvsagt endte opp med å vinne.

Kunsten å være kul

I millennium klarte man seg uten øyebeskyttelse for solen. Ikke fordi solen skinte lysere i det 20. århundre enn tidligere tider. Men snarere som følge av menneskeskapt teknologi som innhentet evolusjonen og sto i fare for å blende sansene våre.

Mye ble egentlig overveldende. For første gang brøt man lydbarrieren, man landet på månen, og man utvant våpen der den totale ødeleggelse kun lå en liten rød knapp unna.

I møte med dette ble kanskje ikke konstruksjonen med to fargede glass holdt sammen av acetatplast en veldig imponerende form for beskyttelse. Men de som faktisk tok dem i bruk kunne i alle fall smukke seg med den ultimale merkelappen på modernitet. De var kule.

Det var pionerer innen motorsport og luftfart som først gav solbriller en aura av livskraftig fremtidsiver og optimisme. For å lykkes på ordentlig, skulle man ikke bare omfavne endringene, men gå i bresjen for dem. Livstilen var rask, men også løsrevet og avslappet, samtidig komfortabel med rivende utvikling. Man hadde kanskje ikke pilotlappen helt ennå – men uten ”å lette fra bakken”, lærte man iallfall aldri å fly.

Med solbriller var det tid til lange dager under parasollen, plasking i havet, fritidssysler uten prosaisk rutine og bekymringer. Med øyne bak mørke glass fikk man et slør av mystikk, mens andre trekk ble trukket frem i lyset og ordene vektet annerledes. Man lærte seg å reagere kaldere. Solbrillene tok luven av livets uunngåelige overraskelser. I stedet for å kveppe til i en uventet vending, tok man tiden til hjelp og agerte med lun rasjonalitet.

Coppi var både kul og lun med sine lette pilotbriller på 50-tallet, men det var ikke før på 80-tallet at en mann og hunden hans virkelige endret brillelandskapet innenfor sykkelsporten. Mannen var Jim Jannard og bikkja het Oakley. Dette var prestasjonsrette solbriller. I 1984, før Tour de France, gikk Greg Lemond til innkjøp av noen solbriller han likte godt, Oakley Eyeshades. Året etter ble han og Phil Anderson feltets første offisielle Oakley-sponsede ryttere. Store glass og skraklende farger tok feltet med storm.

Å lese en konkurrent under en heseblesende batalje opp et Alpe-fjell, ble plutselig litt mer komplisert. I 1987 var halve feltet like kule, mystiske og fattet under press. Bakom store plastrammer og blendende speilglass gikk de inn i karakter, følte seg uovervinnelige og ble vanskeligere å lese. Feltet ble mer Hollywood. Eller som en av de store sa:

”Med mine solbriller på er jeg Jack Nicholson. Uten dem er jeg feit og 60”.

Continue reading «Kunsten å være kul»

Kvinneløftets utfordring: – Mange opplever det som håpløst

Denne langhelgen er det for sjuende gang duket for et celebert startfelt når WorldTour-rittet Ladies Tour of Norway går av stabelen.

Team Jumbo-Visma, FDJ, Movistar og Trek-Segafredo er bare noen av stjernelagene som skal i aksjon over de fire etappene.

Til start er også 19-åringen hos Team Coop-Hitec Products, Anne Dorthe Ysland, som nylig imponerte med en femteplass i Tour de Feminin. Ladies Tour blir ungtalentets første etapperitt på WorldTour-nivå.

World Tour, Giro d’Italia Donne og Paris-Roubaix er kremen. Alle vil dit. Men det er ikke der det viktigste utviklingsarbeidet skjer. Det foregår via klubb, forbund og ved å flytte grenser i belgiske gateritt.

Talentene trenger ritt som passer nivået deres. Fremdeles preger fraværet av egen U23-klasse kvinnesykling, noe som gjør at en isolert sett svært uerfaren utøver som Dorthe Ysland, blir kastet rett ut i tvekamp mot verdenseliten under både Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt i sin første sesong på elitenivået.

Det er selvsagt både veldig kult og sabla skremmende:

– Jeg tror det er mange som opplever det som håpløst. Man skjønner ikke hvordan man skal klare å kjempe mot de beste. Hvis man ikke har troen på det, er det jo egentlig ingen vits i å prøve. Det er vanskelig å takle at nivåforskjellene er så store, sier Dorthe Ysland til Sykkelmagasinet.

19-åringen fra Korsvegen ved Melhus, som skal sykle for Uno-X sitt damelag neste sesong, har en svært allsidig idrettsbakgrunn fra blant annet fotball, håndball, langrenn, ishockey og sykling.

Etter at hun bestemte seg for å satse på landeveissykling og fokuserte inn mot en plass på juniorlandslaget, opplevde hun å vinne 14 av de 17 individuelle rittene hun stilte opp i for to år siden. Fra å oppleve det og til å sikte seg inn på de 50 beste i klassikerne, er forskjellen stor.

– Vi mangler fremdeles en egen U23-klasse, slik guttene har. Jeg tror alle kjenner på den sinnssyke overgangen fra junior til senior. For meg ble det ekstra krevende ettersom vi heller ikke syklet internasjonale ritt i den perioden.

 

– Det er en god boom rundt internasjonal kvinnesykling i øyeblikket; sånn sett er vel din karriere timet ganske så bra?

– Jeg føler jo at jeg er født i det perfekte årskullet. Vi er midt inne i tidenes utvikling på damesiden. Det er helt rått å tenke på.

– Det var vel ingen vanskelig avgjørelse da tilbudet fra Uno-X dukket opp?

– Det virker på meg som alt de gjør er så gjennomtenkt. De har et veldig bra opplegg og en god plan på det de gjør. De annonserte planene for å bygge opp et damelag, og så signerte de Lars Bak ett år i forkant, slik at han kan være med herrene og lære av dem. Det satses skikkelig og de har virkelig lyst til å gjøre det ordentlig. Jeg tror mange kommer til å få øynene opp for sporten vår når Uno-X utvikler et lag på damesiden også.

En grønn sykkelhelg i Nesbyen

– Gravel er en inkluderende sykkelform med fokus på mestringsopplevelse og natur, sier Jonas Orset, styreleder Green Cycling Nordic Norway.

Helgen 3. til 5. september inviterer Green Cycling Nordic Norway til Green Cycling Weekend i Nesbyen.

Sykkelhelgen arrangeres for første gang i 2021, men arrangøren har planer om å bli et fast innslag de neste fem årene.

Green Cycling Nordic Norway samarbeider med Nordic Gravel Series, Orset Sport, Nesbyen Ski og Sykkel, Nesfjellet og den lokale reiselivsbransjen og næringslivet.

– Sykkelhelgen har en klar Grønn profil og har egen bærekraftsansvarlig som skal lage en bærekraftig handlingsplan og sørge for at eventet har svært lavt miljøavtrykk, sier arrangøren.

Løyper

Bakgrunnen for arrangementet var Nordic Gravel Series’ ønske om å starte opp et norsk gravel event.

Arrangementet er både for elitesyklister og bredden. Løypene legges på hovedsakelig på grusveier og kan være utfordrende.

Nesbyen har stor satsing på sykling og utvikling av nye grusveier for familier og unge. Løypene ved Trytetjern og Nesfjellet er perfekte for gravel, samtidig som Nesbyen har et eldorado av ulike løyper og muligheter for å sykle i naturen, helt fritt for annen trafikk.

– Green Cycling jobber for å skape sykkelengasjement og vil både knytte sykkelsporten og grasroten sammen. Sykling er for alle, og det er spennende å jobbe sammen med Nordic Gravel Series om å arrangere en sykkelhelg i Nesbyen i 2021, melder Orset.

I løpet av helgen legges det opp til sykkelskole for barn, bakkeløp, livemusikk, kåringer og premieutdeling.

Lørdagen er dedikert til Nordic Gravel Series. Det inviteres til tre distanser: 160 km, 75 km og familietur på 20-30 km.

I 160 km vil det være to starter, en for dem raskeste og en for dem som ønsker litt roligere tempo.

160 km rute: https://www.strava.com/routes/2752122324205313584

75 km ruten er ca halvparten av 160 km ruten.

75 km rute: https://www.strava.com/routes/2805522086452963982

Familieruten vil gå ved Trytetjern-området (eller Nesfjellet) og det er ingen tidtaking eller konkurranse, men det vil være muligheter for barn og familie å teste de nye sykkelløypene og vi vil ha instruktører som kan gi dem som ønsker råd og tips, samt vil vi ha grilling og brus/drikke og diplom til deltakerne. På kvelden blir det en større sosial samling i Nesbyen med mat, expo og lokal musikk.

Enduro-søndag

Søndag finnes også flere valgmuligheter. Trailhead arrangerer Nesbyenduro 80/20 på søndag. Dette er et kvalifiseringsritt til Enduro World Series (verdenscup) og vurderes som uoffisielt NM.

Alternativt kan man ta en 85 km langtur. Dette er en åpen tur for dem som ønsker etter gårsdagens Nordic Gravel Series.

For dem som vil ha en rolig og snill restitusjonstur invitere vi til en Coffee Ride til Gol. Det er 20 km til Gol, men nesten helt flatt. I Gol blir det kafebesøk før vi sykler tilbake i 12.00-tiden. Det blir følgebil med mekaniker.

– På søndagen oppfordrer vi flest mulig av rytterne til å benytte seg av Nesbyens Enduro-tilbud. Vi samarbeider med lokale aktører om å kunne leie ut sykler og ordne shuttle. For deltakere som ønsker en sosial og rolig tur vil det settes opp en kort tur på sideveier til Gol der det blir kaféstopp. For syklister som ikke fikk nok, vil vi sette opp forslag til en tur over Garnås-Ål og vestsiden av elven til Svenkerud og gamleveien tilbake til Nesbyen, opplyser arrangementsleder Orset.

Anbefalt lesestoff: Arctic Race of Norway

Hushovd, samisk kultur, ishavsfiskere og Kremlins trojanske hester. Ingen har sagt at Arctic Race er det mest spennende eller prestisjefylte rittet på UCI-kalenderen. Men der hvor timene blir lange med tre ryttere i brudd og et hovedfelt i hvilemodus frem til spurten, fanger rittet vår oppmerksomhet med sin rike kultur, eksotiske befolkning og ville natur.

Continue reading «Anbefalt lesestoff: Arctic Race of Norway»

Arctic Race of Norway 2021: Hushovd tror på fransk eller belgisk seier

Thor Hushovd peker ut Kristoff til storfavoritt på de to første etappene i Arctic Race of Norway, men setter pengene sine på sammenlagtseieren til enten en fransk eller belgisk rytter.

Continue reading «Arctic Race of Norway 2021: Hushovd tror på fransk eller belgisk seier»

Eiking: Dette kostet meg podiet i Clasica San Sebastian

Odd Christian Eiking kom i mål med de beste og tok en sjuendeplass i San Sebastian-klassikeren. Han mener pallsjansen røk på en lei måte.

Eiking kom i mål sammen med de største favorittene, og hadde Julian Alaphilippe på plassen foran og Tour de France-sensasjon Jonas Vingegaard like bak seg.

– Jeg er veldig fornøyd med å sitte med de beste, sa Eiking til NTB.

Tre ryttere kom alene til mål og kjempet om seieren, og i spurten var amerikaneren Neilson Powless best foran Matej Mohoric og danske Mikkel Honoré.

Trioen brøt seg løs fra hovedfeltet etter den siste stigningen før mål, sammen med Lorenzo Rota, men etter en velt ble spanjolen frakjørt. Også dansken gikk i bakken.

Eiking mener favorittgruppa gikk på en smell da de lot de fire rytterne komme løs så nærme mål.

– Det er litt synd at det var fire ryttere som hadde falt av i bakkene, som fikk skli litt billig av gårde i en nedoverbakke. Hvis ikke hadde jeg vært på tredjeplass i dag, sa Eiking.

Eiking og favorittgruppa kom til slutt i mål 1.04 minutt bak vinneren. Rittet i Spania ble preget av regnvær. Akkurat det satte Eiking pris på.

– Jeg følte meg sterk i siste del av løpet. Jeg var heldig med bergensvær, tett yr hele dagen, sa Eiking.