August Jensens De Rosa Protos

TEKST: Knut Andreas Lone FOTO: August Jensen


August Jensen og Sondre Holst Engers nye arbeidsgiver, Israel Cycling Academy, ble etablert foran 2015-sesongen. Den gang besøkte Peter Sagan Jerusalem, for å være med på lanseringen av laget og presenterte stolt et lag som skulle bidra til større geografisk utvikling for sykkelsporten.

Laget har i stor grad som mål å utvikle israelske syklister, men har også et klart og tydelig patos i et krigsherjet område. Laget fra midtøsten bærer nemlig et budskap om fred, blant annet gjennom å være fredsambassadører for Peres Center for Peace, en ideell og uavhengig organisasjon i Israel. Grunnlagt i 1996 av Nobel fredsprisvinner og tidligere president i Israel, Shimon Peres, har organisasjonen som mål å samle folk i midtøsten.

Sesongen 2018 stikker seg frem som et historisk år, på mange måter. Ikke bare åpner Giro d’Italia i midtøsten for første gang, men attpåtil i Israel, og Jensen og Holst Engers lag er selvsagt invitert. Et svært viktig ledd i lagets visjon og for rekrutteringen i Israel, og samtidig en måte å knytte vesten nærmere midtøsten, gjennom kulturelle arrangementer.

Derfor er ‘Italia’ det kanskje viktigste stikkordet i lagets markedsavdeling denne sesongen, og de har vært på banen og sikret seg en rekke italienske sponsorer. Først og fremst har de gått over fra amerikanske Cannondale til italienske De Rosa.

I Italia handler sykkel om lidenskap og De Rosa har eksemplifisert det ved å putte et hjerte i o-en i logoen sin. Den tradisjonsrike sykkelprodusenten har sine røtter tilbake til 40-tallet og ble etablert i 1953.

August Jensen benytter seg av Protos-rammen. Gjennom fire forskjellige typer modulus og ultrahøy karbonmodulus (modulus refererer til stivhet), skapte de et materiel de har kalt CM63. Ifølge De Rosa er rammen 20 prosent lettere enn den forrige versjonen, omkring 720 gram, samtidig som den er svært stiv.

Rytterne har også mulighet til å benytte seg av Pininfarina-rammen, som er De Rosas aerosykkel. Den er dog noe tyngre, og vekten tikker inn på omkring 1050 gram.

Mer italiensk: Selle Italia er også med på laget, og August Jensens foretrukne arbeidsstol er den svært komfortable SLR Superflow. Forskjellen fra SLR Flow, som er den vanlige modellen, er størrelsen på åpningen. På Flow er det 25 mm åpning, mens på Superflow er det 40 mm åpning. Åpningen skal hjelpe med å gjøre tiden på sykkelen mindre ubehagelig.

I det kraftmålere blir mer og mer standardiserte sikter flere og flere komponentsprodusenter seg inn mot markedet – også italienske FSA. Sammen med det tyske firmaet Power2max har de utviklet FSA Powerbox Carbon, som det finnes to utgaver av.

Powermax Alloy er aluminumsversjonen, som ligger lavere priset i markedet, til omtrent halve prisen av karbonversjonen – mer konkurransedyktig i et marked hvor prisene stadig presses ned.

På Israel Cycling Academy-rytternes sykler er det såklart karbonversjonen som er montert. Powerbox Carbon skal være svært nøyaktig og tilbyr kraftanalyse av tråkket ditt med målere i begge krankarmene. Kranken er designet med Power2max’ spider-design, noe som gjør at den også er kompatibel med deres egen kraftmåler-spider. På Jensens sykkel er det en Power2max NG montert.

Jensens kjører standardutveksling, med drev med 53 og 39 tenner.

FSA står også for stem, styrer og hjul på syklene, enten selv eller gjennom sitt søsterselskap Vision. Jensen har stem og styre fra, mens man på aerosykkelen gjerne har det massive Vision Metron 5D aerostyret, med integrert stem. På Jensens sykkel står det et par Vision Metron med 55 millimeter profil.

PS: August Jensen debuterer for Israel Cycling Academy onsdag 31. januar, med i det australske etapperittet Herald Sun Tour.

Spesifikasjoner:
Ramme: DeRosa Protos
Gir: Shimano Dura Ace DI2
Bremser: Shimano Dura Ace direct mount
Hjul: Vision Metron 55
Kjede: KMC
Dekk: Schwalbe
Sete: Selle Italia SLR Superflow
Stem/styre: FSA
Pedaler: Speedplay
Krank/kraftmåler: FSA Powerbox Carbon/Power2max NG

Froome benekter at han forhandler om straff

Chris Froome benektet tirsdag et avisoppslag om at han prøver å forhandle om en mild straff heller enn å kjempe for frifinnelse i sin dopingsak.

(NTB): Froome og Sky-laget avslørte i desember at 32-åringen på vei mot sin første Vuelta a España-seier i september avga en dopingprøve som viste ulovlig høyt nivå av astmamedisinen salbutamol.

Salbutamol er tillatt i visse doser. Briten, som har vunnet Tour de France fire ganger, avga en prøve som viste det dobbelte av tillatt nivå.

Fordi bruk av salbutamol ikke er forbudt, ble ikke Froome suspendert av Det internasjonale sykkelforbundet (ICU). Han ble i stedet avkrevd en forklaring på det høye nivået.

Påstand om forhandlinger

Mandag skrev den italienske avisen Corriere della Sera at Froome er rede til å godta straff for uaktsomhet og at hans kone Michelle har hyret en advokat som skal hjelpe til å forhandle med UCI om kortest mulig straff.

Ifølge avisen ville Froome godta en utelukkelse som gjør det mulig for ham å delta i Giro d’Italia og Tour de France, heller enn å kjempe for frifinnelse og risikere en straff som starter senere og ødelegger sesongplanene hans.

Tirsdag tok Froome til motmæle gjennom Twitter.

– Fullstendig usant

– Jeg har sett hva Corriere della Sera skriver, og det er fullstendig usant, skrev han.

Briten har hele tiden hevdet at han ikke har brukt mer enn tillatt dose av salbutamol. Sammen med laget skal han være i ferd med å finne ut hva slags variabler som kan ha forårsaket det unormalt høye nivået som ble påvist i urinprøven.

Det kan være en langvarig prosess, og flere i sykkelmiljøet er skeptiske til en situasjon der Froome går løs på sesongen med en dopingsak hengende over seg. UCI-president David Lappartient ba nylig Sky om å suspendere Froome.

Froome forbereder seg til sesongen med en treningsleir i Sør-Afrika.

 

Folkekjær Eurosport-kommentator gir seg

De norske sykkelseerne er i harnisk, etter at Eurosports sykkelkommentator Arild Eriksen tirsdag gjorde det kjent at han er ferdig i kanalen. Eriksen har i flere år vært sykkelstemmen på Eurosport, til alle døgnets tider og er svært godt likt for sine interaktive stil med seerne.

Det var Eriksen selv som gjorde det kjent på sin egen Twitter-konto, at han nå gir seg. Årsaken, som han selv oppgir, er at Eurosport og Discovery ikke er villig til å gi ham en kontrakt som rettferdiggjør arbeidsmengden hans.

Det har ført til en Twitter-storm mot TV-gruppen.

(artikkelen fortsetter under)

Eriksen har jobbet hvileløst med alt fra mindre profilerte ritt, til Tour de France, og kommentert sent og tidlig – året rundt med en enorm mengde ritt.

Reaksjonene har derfor ikke latt vente på seg, og i skrivende stund har nærmere 90 personer ytret sin skuffelse over å ikke få høre ham mer, og retter samtidig en pekende finger til Eurosport og Discovery.

Her er noen av reaksjonene:

 

 

272km, 45km/t: Froome «tømmer tanken» med ekstrem Strava-tur

Sesongen nærmer seg og Tour de France-vinner Chris Froome ligger ikke på latsiden. Team Sky-rytteren har nedfelt hele 4000 kilometer siden starten av året allerede. Søndag plusset han på et ikke ubetydelig antall kilometer.

Den voldsomme treningsøkten begynte klokken 06:30 og briten var ikke hjemme før sju timer senere etter hele 271.65 kilometer syklet. Dette med bare et fåtall pauser underveis.

Treningsturen foregikk kanskje med scooterpes. Froome hadde snittfart på 44.8 km/t og maksfart på 89.3 km/t.

32-åringen trener hardt om dagen, med en dopingetterforskning hengende over seg. Siden nyttår har Froome ikke hatt en dags pause.

De 5 beste klatringene på Mallorca

TEKST: Sindre Reidar Mohr - Stavanger SK. Insta: SindreReidar, Snap: sindremoho

 

I alle mine aktive år på sykkelen har påskeferien betydd Mallorca. Med venner, bekjente og tilfeldige hjulsugere har jeg opplevd store deler av veiene på den spanske sykkeløyen. I løpet av den tiden har jeg gjort meg klare tanker om hvilke bakker som betyr mest for meg.

Når man skal rangere så mange flotte bakker, trengs det kriterier til. Dermed er det 4 punkter jeg rangerer på:

  • Målbarhet – Hvor godt bakken kan fungere som en pekepinne på formen fra år til år.
  • Trafikk – Er det fritt frem eller tilsvarer det påskekøen i skisporet på fjellet. I hvor stor grad er biler et problem.
  • Melkesyre faktor – Hvor lett det er å makse på opp bakken.
  • Utsikt – Hvordan det ser ut de få gangene blikket flyttes fra stemet og mot omgivelsene.

Da jeg er det man ofte kaller en «Strava-addict», holder det ikke bare å nevne hvilken bakke det er snakk om. Her må det også presiseres hvilket Strava-segment som er gjeldende. Så her kommer mine 5 beste, i stigende rekkefølge.

5. Cap de Formentor

Målbarhet: 1/5
Trafikk: 3/5
Melkesyrefaktor: 3/5
Utsikt: 5/5
Totalt 12/20

På en solid femteplass kommer «sjokoladekake bakken». Hadde jeg skrevet denne listen som 10-åring ville Cap de Formentor tronet øverst. Enkelt og greit fordi sjokoladekaken du får kjøpt i kafeen på toppen, sammen med utsikten er en sterk kombo. Denne turen er nå forbeholdt den siste turen hver leir. Dette er for ikke å spise seg ut av klatreformen. Denne bakken kjøres best på dager med lite vind, da mangel på vegetasjon og autovern kan gjøre det vanskelig å nå frem. På retur kan det samles enda flere høydemeter hvis du velger å sykle opp til Talaia d’Albercutx.

Her starter Strava segmentet i siste rundkjøring ut fra Pollenca. Dette betyr at du får to bakker med en kjekk utforkjøring i midten.

4. Sa Calobra

Målbarhet: 4/5
Trafikk: 2/5
Melkesyrefaktor: 4/5
Utsikt: 4/5
Totalt 14/20

Uansett om du kaller bakken for «Sa Calobra» eller «Coll dels Reis», er den like lang og like bratt. Bakken nåes enten via noen kuperte kilometer eller med båt. Selv mener jeg at bakken må oppleves utfor før returen går oppover igjen. Både opp og ned blir du møtt av utallige krappe svinger, bratte parti og til tider en utrolig utsikt. Selv med pausebein er det en fryd å kunne snu seg rundt for å sykle de 9.5 kilometerne til toppen. Er du riktig heldig får du en kraftig medvind som gir deg en god dytt hele veien.

Da Sa Calobra er referansen mange bruker når de skal finne ut hvem som klatrer raskest, er det greit å være enig om hvor bakken starter. Her gjelder det offisielle «Coll dels Reis» skiltet. Med de få hundre meterne fra stranden rekker du å få liv i beina før bakken skal klatres.

3. Coll de sa Batalla

Målbarhet: 4/5
Trafikk: 3/5
Melkesyrefaktor: 5/5
Utsikt: 3/5
Totalt: 15/20

Til tross for at Coll de sa Batalla ikke er like kjent som Sa Calobra må du ofte sykle opp nettopp denne for å komme dit. Med start i Caimari går du rett inn i serpentiner svinger med grei stigning hele veien opp. Med få beine strekk er det alltid noe å fokusere på, slik at de 7.8 kilometerene går fort. Faktisk kan det gå så fort at om du heter Lluis Mas kan du nå toppen på rett under 17 minutter! Bakken byr på både kafé og bensinstasjon når du er oppe, slik at du kan fylle tanken med det du måtte ønske. Det som er spesielt kjekt med Coll de sa Batalla er at du slipper å sykle ned samme vei som du har syklet opp. Med utforkjøring mot Pollenca er dette en kjekk bakke å legge inn i selv de korteste turene.

Det gjeldende Strava segmentet her går fra skiltet i bunn til en målstrek som er malt på tvers av veien rett før du når toppen. Da denne streken ikke alltid er like synlig kan enden av broen også brukes som referanse.

2. Puig Major

Målbarhet: 5/5
Trafikk: 3/5
Melkesyrefaktor: 5/5
Utsikt: 4/5
Totalt: 17/20

Når det er snakk om virkelig seige bakker, er det bare Puig Major (ofte kalt Sóller bakken) som gjelder. Utenom en kort utforkjøring midtveis, får du nesten 14 kilometer ren klatring. Dette gir muligheter til alt av FTP-tester. Uansett om du sverger til 20-, 30- eller 40 minutters test rekker du å få det unnagjort innen du er oppe ved tunnelen. Selv om dette er en bakke hvor tall og verdier på Garminen er viktig, vil det være nok av tid til å følge med på omgivelsene. For hver sving kan du se Sóller forsvinne lengre og lengre ned i dalen.

Ut fra Sóller er det nok av Strava-segment å velge fra. For å gi tid til fylling av flasker og en siste energi-boost, har jeg valgt segmentet som begynner rett etter bakken starter. Grunnet dårlig GPS-signal gjennom tunnelen er det greit å ha mål rett før.

1. Sant Salvador

Målbarhet: 5/5
Trafikk: 4/5
Melkesyrefaktor: 5/5
Utsikt: 5/5
Totalt 19/20

Av alle bakkene på Mallorca, er dette min klare favoritt. Plassert sentralt på øyen er den et populært mål. Med flere svinger enn jeg klarer å telle og stadig noe nytt å feste blikket på, kommer toppen før du vet ordet av det. Selv om Sant Salvador blir i korteste laget for FTP-tester er den perfekt til å se om kroppen går godt oppover. Uten stor påvirkning fra vær, vind og trafikk er den brutalt ærlig. Med en tydelig målstrek er det både enkelt og gøy å teste konkurranseinstinktet før sesongen begynner. På en klar dag strekker utsikten seg uforstyrret fra Alcudia til Palma, slik at du kan se hvor lang turen hjem blir…

Det er uenighet rundt hvor bakken egentlig begynner. Mange mener at segmentet som begynner fra hovedveien er gjeldende. Selv mener jeg at segmentet starter ved skiltet lengre inne på veien. Da rekker alle å komme med unnskyldninger på forhånd.

Strava-segment

Fjern alt som heter aldersklasser

Skaperne bak Superpokal har opplevd eventyrlig vekst de siste årene, men ser nå noen mørke skyver sive inn over kross-miljøet i Norge.

TEKST: Thomas Larsen Røed FOTO: Marius Nilsen

 

Vi startet på Voldsløkka i 2013. Sykkelkrossen var i ferd med å få en liten renessanse i Norge. Men vi savnet et lavterskelritt her i Oslo.

Så vi inviterte noen venner, møtte opp på morgenen, stakk løypa og kjørte løp. Vi var rundt 30 stykker, det var stor moro og relativt enkelt. Vi var vel fem-seks stykker som arrangerte, og deltok selv alle mann.

Året etter giret vi opp. Kalte det Superpokal og gjorde hele arrangementet hakket proffere. Da forsto vi at dette kunne være gøy å se på for publikum, og siden har mye handlet om å skape et kompakt arrangement som trekker tilskuere. Brått ble Superpokal det viktigste rittet å sykle her i landet – ved siden av NM.

Følelsen av å sykle med hundrevis av heiende tilskuere er fantastisk – noe mosjonister sjeldent får oppleve – og derfor sitter bråtevis av syklister og oppdaterer påmeldingssiden klokken tolv på en torsdag for å sikre seg en plass før det blir utsolgt.

Vi gir en opplevelse på Voldsløkka, og da går det prestisje i å vinne for eliten også – spesielt når vi er sykkelkross-nerder og legger stoltheten vår i å sette den kuleste løypa i landet. Så vi har vært utsolgt hvert år, og gradvis økt profesjonaliteten på arrangementet.

Truer interessen

I år hadde vi 150 påmeldte fordelt på to startpuljer, og rundt 6-700 tilskuere i løpet av dagen. Men jeg ser også at interessen i NC er noe dalende.

Det var flere på start da jeg syklet aktivt i 2014. Det er synd, men forståelig. Å drive med kross er latterlig gøy, men også krevende. Når cupen spres som den gjør og formatet gjør at mange klasser starter med 2-3 på streken, mister man noen viktige elementer.

Det skal være 50 nervøse syklister på start, livredde for å havne bak i leksa – det er da det blir spennende både å sykle og å se på.

Får alle plass på første rad og nivåforskjellene er store kan man like gjerne dele ut plasseringene på forhånd – og hvem gidder å se på det?

Mitt tips er å fjerne alt som heter aldersklasser. Kjør A-heat, B-heat osv. Lag kompakte arrangementer som gjør at de som sykler de første puljene gidder å se eliten sykle til slutt, for de færreste gidder å vente tre timer etter de har syklet for å se de beste. Skrytemulighetene er tynne over å ha kommet på podiet når det er to til start i puljen.

Om det ikke skjer noe frykter jeg at cupen ikke vil overleve, og da ser det mørkt ut for sykkelkross i Norge.

Miljøet må vokse

Jeg håper det tar seg opp igjen. Det satses blant de beste, men uten bredden blir det ikke arrangementer og rekruttering. Nå skal vi evaluere vårt arrangement internt og bestemme oss hva vi gjør fremover.

Vi begynner å nærme oss toppen i hva det er mulig å trekke av både deltagere og tilskuere sånn situasjonen er nå, så spørsmålet blir om vi skal fortsette å gjøre det samme eller utvikle oss i en retning.

Hvor det blir er for tidlig å si, men jeg håper på et voksende krossmiljø i Norge de neste årene.

Vedlikehold av felg- og skivebremser: Disse feilene må du unngå

Tips og triks til vedlikehold av både felg- og skivebremser i videoen over.

Eiking toer i Wanty-debuten

(NTB): Odd Christian Eiking hadde kun en mann foran seg på resultatlista da han debuterte for Wanty – Groupe Gobert i det franske endagsrittet GP de Marseillaise søndag.

Eiking var en del av et brudd på i alt ni ryttere. Hovedfeltet klarte aldri å tette luken, og dermed gjorde nordmannen og de andre utbryterne opp om seieren.

Alexandre Geniez (Ag2r) ble for sterk og sørget for fransk hjemmeseier i Marseille, mens Lilian Calmejane (Direct Energi) ble tredjemann.

Det belgiske prokonti-laget, som allerede er forært et wildcard til Tour de France, hadde også franskmannen Guillaume Martin på 5.plass.

Eiking fikk uansett en flott start på tilværelsen som Wanty-rytter. 23-åringen forlot FDJ etter forrige sesong.

Søndagens utgave av GP de Marseillaise var den 39. siden oppstarten i 1980.

Se Eiking spurte om seieren i videoen over!

GP de Marseillaise – resultater:

1         GENIEZ Alexandre  AG2R La Mondiale    3:47:21

2         EIKING Odd Christian        Wanty – Groupe Gobert       ,,

3         CALMEJANE Lilian   Direct Energie          ,,

4         HERRADA Jesús       Cofidis, Solutions Crédits    ,,

5         MARTIN Guillaume Wanty – Groupe Gobert       0:02

6         DI GRÉGORIO Rémy            Delko Marseille Provence KTM      0:03

7         MADOUAS Valentin FDJ      0:04

8         BARDET Romain      AG2R La Mondiale    ,,

9         GALLOPIN Tony       AG2R La Mondiale    0:13

10       CLAEYS Dimitri        Cofidis, Solutions Crédits    1:52

Jeg syklet tilbake til bilen og tårene begynte å trille

TEKST: Vita Heine (Team Hitec Products)

 

Det har gått opp og ned den siste uken. Bokstavelig talt, siden det nesten ikke finnes flate veier her på Tenerife. Men det har også vært oppturer og nedturer mentalt.

Heldigvis mest oppturer. Forrige tirsdag kom nedturen. Ikke fordi jeg hadde vært stort sett alene i over en uke. Heller ikke fordi jeg klarte å skade bobilen ved å rygge i en annen bil når jeg skulle lukeparkere. Den kom, fordi det gikk elendig på trening.

Jeg skulle ha oppholdets mest intensive økt. Jeg kjørte ned til lavlandet, varmet godt opp med noen oppvarmingsdrag. Det føltes bra. Men når jeg begynte på de hardeste dragene, viste ikke wattmåleren de tallene som jeg forventet.

Da pushet jeg hardere, pulsen gikk opp i taket, men det var fortsatt en del lavere watt enn jeg forventet. Pushet enda mer til kroppen bare sa stopp, jeg ble kvalm og måtte legge meg ned for 10 minutter, noe som omtrent aldri har skjedd før.

Danske venner

Jeg syklet tilbake til bilen og tårene begynte å trille. Der og da var det en big deal og jeg grublet i flere timer etterpå på hvorfor treningen ble sånn.

Hadde jeg for lite glykogen i kroppen, for mye trening forrige uke, noe med trykkforskjeller å gjøre når man kjører ned fra høyden eller en kombinasjon av flere ting? Jeg har ikke nødvendigvis svaret, men det ser ut som dagsformen kan variere mer i høyden og det er viktig å gjøre alt riktig når det gjelder hvile, kosthold etc. Små avgjørelser utgjør større konsekvenser i høyden.

Samme kveld traff jeg noen andre syklister på hotellet her oppe på Teide. Det var fire unger gutter fra det danske kontinentallaget Team Virtu Cycling – Europas beste kontinentallag, og deres trener.

Da begynte gradvis oppturen. De var en veldig imøtekommende gjeng med godt humør. Jeg ble invitert på treninger med dem, middager på hotellet, fikk diskutere trening og høydetrening, og jeg fikk til og med målt hemoglobin bare for å få en pekepinn på at jernlagrene er OK, og jeg er frisk.

På lørdag ble det en hard dag på jobben for meg. Gutta skulle på en ganske hard langtur til Masca – et utrolig flott sted her på Tenerife. De skulle kjøre halvhardt og kontrollert (for dem) i bakkene. Det passet meg bra siden jeg hadde en langtur med terskeldrag på programmet.

Sparring mot verdensmester

Disse er gutta med flere titler, blant annet verdensmester i juniorklassen fra 2016. På de korte bakkene på opp til 5 km klarte jeg å holde følge med dem, dog i en helt annen pulssone. Når bakkene var lengre måtte jeg etter hvert slippe. De syklet til toppen, snudde og hentet meg.

Etter en hyggelig og lengre lunsj i solen skulle vi sykle hjem. På Tenerife betyr det 35 km bare oppover og ca 2000 m i stigning. Hardt, men jeg var fornøyd. Kroppen hadde funket bra, wattmåleren hadde vist gode tall. Yess!

Dagen etter slo jeg til med en 6,5 timer tur og har med det gjort unna mesteparten av treningen for denne gang. Nå har jeg bare noen få dager igjen i høyden. Jeg skal kjøre ned til lavlandet og være nede i 3 dager før jeg drar til Gran Canaria på samling med Team Hitec Products – Birk Sport.

Kroppen trenger både tilvenning til høyde, men også avvenning.

Sterk og skadefri med 4 basisøvelser

TEKST & VIDEO: Emma Kristine Skjerstad

 

I dette innlegget tenkte jeg å dele litt om hvordan jeg legger opp min styrketrening, og presentere fire enkle og gode basisøvelser.

I løpet av min treningsuke gjennom høsten og vinteren, har jeg to til tre styrkeøkter i uken. To av øktene inneholder også spesifikke øvelser på bena, mens den tredje økten ofte er ren basistrening.

De to øktene hvor jeg trener styrke på ben har jeg begynt å legge inn en oppvarming som starter med 15 minutter uttøying, for å få i gang blodgjennomstrømningen, komme i fokus og gjøre muskulaturen klar for en forholdsvis tøff økt.

Deretter kjører jeg 30 min oppvarmingsrunde med rene basisøvelser, balanse og spenst. Her kjører jeg som regel en sirkel hvor jeg legger inn 8-15 øvelser med 45 sekunder på, 15 sekunder av, etterfulgt av to til tre runder.

Dette for å gjøre kroppen gjennomsterk, slik at jeg kan sitte stabilt på sykkelen, tåle en støyt og med tanke på skadeforebygging.

Meningene om hvor mye styrke man skal ha i overkroppen som syklist er naturligvis mange, men jeg har troen på en gjennomtrent kropp, så lenge man ikke pumper jern og «boler» overkroppen. Da snakker vi plutselig unødvendig vekt.

Basistrening er noe annet, det er rett og slett en «basic» styrke som man bør ha for å holde kroppen oppe og unngå unødvendige skader.

Øvelse 1: Ettbens knebøy med medisinball

Alternativt lettere variant kan man ta uten ball og det andre benet bak og ikke frem. Trener balanse, noe koordinasjon, ben, noe kjerne og styrker ankelleddet.

Øvelse 2: Mage

Her trenes i grunnen hele magen, pluss flankene, og noe hofteleddbøyere. Bruk medisinball (etter eget vektønske), og vær stabil når du går ned og når du tar ball til sidene. Pass på å hold bena i 90 grader.

Øvelse 3: Gode gamle «reka»

Her trenes både mage, rygg og stabilitet. Alle de små musklene i kjernen må brukes.
Alternativt kan man kjøre «sykkeltråkk», eller knærne inntil magen. Husk alltid å stramme opp mage/rygg og skap en kontakt her.

Øvelse 4: En tyngre versjon av planken

Denne går også på mage, rygg, kjerne og alle de små musklene. Her skal du stå i planken med hendene i bakken.
For lettere variant ha albuene i bakken, stå stabilt og skyv deg bakover, mens du har bevegelse fra side til side.
Vil du være ekstra tøff kan du legge inn litt pushups også.

Viktig med stabilitet

Syklist eller ei. En god holdning er bra, og skal man klare å ha en god holdning over tid trenger man styrken til å holde kroppen i riktig posisjon.
På sykkelen er det også viktig å sitte stabilt og med en god holdning, og da bør man ha trent opp de små musklene i kjerne, rygg og nakkepartier slik at de tåler å sitte lenge på sykkelen. Både under trening og konkurranser.

For mye «vugging» i sittestillingen er unødvendig bruk av krefter, og vil du unngå vuggingen kan basistrening være en viktig detalj.

På den tredje styrkeøkten jeg har pleier jeg også å starte med uttøying i cirka 15 minutter, før jeg har et mage/rygg-program som varer i 25 minutter effektivt.

Her er det tre øvelser gange to i hver serie, og hver serie varer i tre minutter. Det er altså tre minutter på, og 30 sekunder pause, tre minutter på, 30 sekunder pause, også videre. Den eneste treningen jeg gjør på overkroppen er altså basisøvelser, og aldri ren vekttrening.

Tøye grenser

Øvelse 3 og 4 er øvelser som man ikke kan forvente å klare med en gang, men mer en utfordring man kan legge inn i styrketreningen. For min del liker jeg å tøye «grenser» og utfordre meg selv.
Øvelse gjør mester, sies det, og når jeg klarte disse to øvelsene var mestringsfølelsen stor. Det er kanskje ikke de øvelsene som gjør meg eller deg best på sykkelsetet, men jeg tror likevel på at kroppsbeherskelse er en viktig ting både for idrettsutøvere, mosjonister og trimmere. Vi alle kan hvis vi vil, så lenge vi bare prøver, prøver, prøve