Gino Van Oudenhove Archives - Sykkel

Slik ble WorldTour-proffene utspilt av Uno-X

(Sykkelmagasinet): Da støvet hadde lagt seg ved målområdet utenfor Skogn barne-og ungdomsskole sto Rasmus Fossum Tiller igjen som den nye norgesmesteren. For andre gang i 25-åringens karriere.

– Det var en masterplan rent taktisk, sier Sven Erik Bystrøm til Sykkelmagasinet.

Hvorfor gikk ting slik de gjorde denne varme søndagen i Nord-Trøndelag? Sykkelmagasinet har gått NM-taktikken litt nærmere i sømmene.

I forkant ble løypa beskrevet som en ’hard klassikerløype’. U23-fellesstarten ble da også et skikkelig hardt sykkelritt der Johannes Staune-Mittet angrep i den tøffeste delen av løypa, og fikk selskap av Søren Wærenskjold på bakhjulet. Mandalitten spurtet hjem sitt første gull i U23-klassen.

Før vi går i gang med analysen, må vi se litt på de forskjellige konstellasjonene i feltet. Uno-X har 21 nordmenn i elitestallen sin (og ytterligere 7 i utviklingsstallen) men valgte selv å sette en strek på kun 15 ryttere. Slik de også gjorde i 2021 og 2020. Alexander Kristoff er ført opp som lageier i Team Coop Sykkel, og har Sven Erik Bystrøm som følgesvenn i Wanty-laget. Coop hadde opprinnelig 9 mann på startlista, men kun 5 av dem stilte. Alliansen i vest kan i prinsippet også forvente støtte fra Stavanger SK i den innledende delen av rittet. Fra følgebilene ville dette også være en duell mellom Stein Ørn og Gino Van Oudehove.

Den tredje, store koalisjonen har sitt utspring i Lillehammer rundt Edvald Boasson-Hagen. Foruten LCKs 10 påmeldte ryttere (kun 7 startet) kunne Edvald også lene seg på navn som Tobias Foss, Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes. Alle fra Team Jumbo-Visma.

Støtecup i sju mil

Da proffenes inntok fellesstarts-løypa én uke senere enn U23-feltet, tok det heller ikke lang tid de første angrepene startet. Uno-X var aktive, og gikk med på mange forskjellige angrep. Det hendte også de utnyttet overtallet sitt i feltet med å gå etter med flere ryttere, men virket ikke videre interessert i å arbeide eller samarbeide i brudd utover det.

Det som kanskje overrasket mest var at WorldTour-proffene også var meget aktive i den første delen av fellesstarten. Det ebbet rundt med en støtecup på i overkant av syv mil før et større brudd etablerte seg.

– Først gikk det fem mann. Det var et par fra Uno-X og en rytter fra Team Coop. Jeg gikk etter den gruppa. Så kom det opp en litt større gruppe bakfra og vi ble over 20 mann etter hvert. De fleste rytterne fra WorldTour-lag var med. Jeg tenkte i utgangspunktet at det var bra. Uno-X hadde ikke sine sterkeste ryttere i den gruppa, og samarbeidet mellom WorldTour-rytterne gikk ganske bra. Det var bare å godta at Uno-X-rytterne (i bruddet, vår anm.) satt på hjul. Jeg føler ellers at vi samarbeidet bra der framme, selv om nok jeg, Alex, Edvald og Amund dro mesteparten av lasset, sier Sven Erik Bystrøm.

Uno-X hadde Tord Gudmestad, Søren Wærenskjold, Martin Bugge Urianstad, Sakarias Koller Løland og Jonas Abrahamsen der framme, mens Alexander Kristoff, Amund Grøndahl Jansen, Edvald Boasson-Hagen, Odd Christian Eiking, Carl Fredrik Hagen, Jonas Iversby Hvideberg og Bystrøm var blant de mest profilerte navnene i en gruppe på hele 24 mann.

Bak i hovedfeltet satt Uno-X med Anders Skaarseth, Idar Andersen, Rasmus Tiller og Tobias Halland Johannessen, samt en del andre hjelperyttere. At både Boasson-Hagen og Kristoff slang seg på i det bruddet, overrasket nok en del. Tobias Foss, Kristian Aasvold og Per Strand Hagenes var blant unntakene som holdt seg i ro rundt Uno-X-kapteinene.

Falt rett i Uno-X-felle

Det munnet ut i stillingskrig mellom bruddet og hovedfeltet. Avstanden lå stort sett og vibrerte mellom 15 til 30 sekunder, altså kunne man ane at Uno-X fremdeles hadde kontroll på situasjonen.

– Vi så generelt på hver runde at avstanden opp var liten, kanskje så liten som ti sekunder inn mot langesonen på hver runde. Vi hadde ganske god kontroll. Dersom vi hadde kjørt våre egne hjelpere i senk, kunne vi fremdeles ta jobben selv eller slippe ned noen av dem foran som bare kunne sitte på hjul foran. Rittutviklingen gjorde det hardt. Vi prøvde å lokke proffene litt til ikke å tørre noe annet enn å bruke krefter, sier Anders Skaarseth til Sykkelmagasinet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STILLINGSKRIG: De aller fleste WorldTour-proffene ble med i det tidlige bruddet, mens Uno-X stort sett holdt kruttet tørt i hovedfeltet. FOTO: Word Up Projects/Uno-X

Det konkurrentene neppe visste var at Uno-X-laget hadde delt opp sine 15 ryttere i tre forskjellige grupper for anledningen. Gudmestad, Sleen, Løland, Holter, Wærenskjold og Fredheim var blant 6-7 mann som var øremerket til å kjøre aktivt i den innledende fasen.

Wærsted, Dversnes, Nordsæter Resell, Abrahamsen og Bugge Urianstad skulle fungere som arbeidshester i mellomfasen, etter at bruddet var etablert. Så skulle man forsøke å holde Skaarseth, Idar Andersen og de to lagkapteinene, Tobias Halland Johannessen og Rasmus Fossum Tiller med friske bein så langt inn i finalen som overhodet mulig.

Det var skissen – så er det naturligvis også rom for litt improvisasjon underveis etter hvordan fellesstarten utvikler seg.

– Rasmus og Tobias kjørte som soleklare kapteiner, mens Idar og meg skulle sette litt press på mot slutten. Angripe litt og vri det om til en god situasjon slik at vi skulle få det som vi ville. Det var i hvert fall tanken. Vi gikk for litt færre kort å spille på, og da var det jo OK at alle proffene beit på. Det var helt topp, sier Skaarseth.

Uno-X med overtall

Med 44 kilometer til mål – og to runder igjen å sykle – høynet Uno-X-hjelperne bak tempoet betraktelig og samlet det gjenværende feltet på 50-60 ryttere i et jafs. Det norske pro teamet satte seg resolutt i front av hovedfeltet, og lot hardkjøret fortsette.

Opp bakken nest siste gang angrep Carl Fredrik Hagen (Israel Premier Tech) fra feltet og fikk følge av Tobias Foss (Team Jumbo Visma), Håkon Aalrust (Team Coop Sykkel) og Henrik Fjellheim (IK Hero). Kvartetten fikk en luke bakover, før Uno-X igjen viste stor kollektiv styrke da de hentet dem inn i starten av sisterunden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PÅ JOBB FOR KRISTOFF: Team Coop leder an hovedfeltet i jakten på Idar Andersen. FOTO: Skjermdump fra direktesport.no

Like etter at det samlet seg på nytt, gikk Anders Skaarseth kontra, og fikk øyeblikkelig selskap av Boasson-Hagen (!) på bakhjulet. Deretter kom et angrep fra Idar Andersen, som gjorde at Uno-X igjen kunne legge seg bakpå og overlate tauejobben til andre.. Kloke Jonas Iversby Hvideberg prøvde instinktivt å gå etter Andersen, men måtte gi opp forsøket. I stedet ble Johannes Staune-Mittet sittende i tet av feltet. Andre som forsøkte å gå etter fikk straks Uno-X-hjelpere på bakhjulet. Og slik vokste luka kjapt. Til slutt fikk Eirik Lunder (Team Coop) jobben med sette tempo på vegne av en medaljejaktende Kristoff:

– Idar kom seg avgårde og fikk en god luke. Da var vi inne på sisterunden, og vi ble nødt til å ta et valg. Vi kjørte halv-hardt, meg, Odd og noen andre WorldTour-proffer. Det blir en vanskelig vurdering. Hadde jeg ofret meg helt, hadde jeg vært av i bakken når den kom. Jeg prøvde å ta litt i samtidig som jeg holdt rulla i gang, men ikke ta i alt jeg kunne. Så fikk vi heller satse på at det samlet seg etter hvert. Det kom opp et par ryttere fra Team Coop (Vabø, Drege og Aalrust, vår anm.), så de kom fram og jobbet litt i front av feltet, sier Bystrøm.

Med støtecup fra start av, og etter at WorldTour-proffene måtte ta mye ansvar for å holde avstanden oppe tilbake til hovedfeltet, ville de nye angrepene fra Uno-X nå virkelig begynne å koste. Van Oudenhoves menn prøvde å få av så mange hjelpere at ”proffene” til slutt ble sittende mann mot mann – mens de selv fremdeles hadde tallmessig overtall og satt med relativt sett friskere bein.

Andersen gikk solo inn til seier under 1.1-rittet Boucles de l’Aune i slutten av mai, og var en rytter man måtte ta på største alvor. Med 14,5 kilometer igjen tok Odd Christian Eiking et skikkelig magadrag som bidro til å kjøre av Kristoff for en kort periode – men samtidig høvle av deler av luka opp til trønderen i tet.

Med 7,5 kilometer igjen var rytterne i den tøffeste bakken på runden. Carl Fredrik Hagen holdt høyt tempo opp bakken, og satt blant annet med Tobias Halland Johannessen i gruppa bak seg. Uno-X-rytteren slo kontra nær toppen og hadde ingen konkurrenter på bakhjulet da han nærmet seg lagkameraten i front.

Johannessen-angrep var avtalt

Halland Johannessen er definitivt ikke en mann du vil slippe i den situasjonen der, så nå gikk alarmklokkene for alvor blant WorldTour-proffene. Nå var både Tobias Foss og Bystrøm nødt til å ofre egne sjanser i håp om å samle det hele for Boasson-Hagen og Kristoff.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

JOHANNESSEN HAR ANGREPET: Idar Andersen er solo i front, men får her nesten selskap av lagkamerat Tobias Halland Johannessen. FOTO: Skjermdump via direktesport.no

Angrepet fra Halland Johannessen ble nøytralisert med litt over fire kilometer igjen, men skapte likevel litt forvirring.

– Tobias gikk til i bakken, men han skulle egentlig ha gått enda tidligere. Da tror jeg også han kunne ha kommet seg helt opp til Idar. Nå ble de litt i tvil på om de skulle vente på hverandre, sier Skaarseth.

Rytterne sitter ikke med radiokommunikasjon under NM, så det var avtalt på forhånd at Halland Johannessen skulle gå til i den bratteste bakken med 9 kilometer igjen til mål på sisterunden. Reaksjonene fra blant annet Foss, Carl Fredrik Hagen og Bystrøm i gruppa bak, gjorde nok sitt til at Idar Andersen ble kjørt inn litt tidligere enn nødvendig.

De fleste utfallene ville uansett spilt i favør av Uno-X. Hadde det ikke blitt kjørt bak, kunne Andersen ha gått solo inn til mål. En duo bestående av Andersen og Halland Johannessen er det også tvilsomt om feltet hadde klart å hente inn. Nå ble i stedet et tredje scenario satt i spill.

– Den siste bakken kunne gjerne vært enda hardere for vår del, da tror jeg vi bare hadde sittet enda bedre i det, mener Skaarseth.

– Idar og Tobias kjøre så hardt at Alex og Edvald ble nødt til å være med og gjøre jobben selv. Samtidig hadde ikke Rasmus (Tiller) gått på et eneste støt. Vi vet han har sinnssykt med trøkk i seg, så lenge han ikke blir kokt. Vi forsøkte å holde ham kald så lenge som mulig, påpeker han.

En dristig strategi

Andersen ble hentet et par små kilometer unna streken. Det var jevn, hard diesel fra Bystrøm og Foss som bidro til å samle det hele på nytt.

Omtrent på dette punktet står hele fellesstarten og vipper. To kilometer igjen. Både Boasson-Hagen og Kristoff sitter fortsatt godt plassert i gruppa. Akkurat her framstår det fremdeles som en dristig strategi som er valgt for den store. Uno-X har Skaarseth, Johannessen og Tiller igjen, mens Andersen blir blåst rett av etter hans kraftanstrengelse.

– Med 2,5 kilometer igjen tenker jeg fremdeles at dette kan gå i favør Kristoff, sier Gino Van Oudenhove.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KLOKE HODER: Uno-X Pro Cycling Team rullet ut en dristig strategi på den store dagen, men endte opp med å få full uttelling. FOTO: Word Up Projects/Uno-X

På sisterunden hadde både Andersen og Skaarseth mandat til å gå på offensiven. Med samling i front kunne det ha vært fristende å klinke til på nytt med en gang, i stedet velger rutinerte Skaarseth å avvente.

– Idar ble henta inn. Sven Erik holdt farta oppe. Det går fort. Vi nærmer oss én kilometer igjen. Alex lå i annenposisjon. Tiller bak der og så Edvald. Jeg venter egentlig bare på at Sven skal bli kokt. Man er nødt til å være kald nok til han akkurat begynner å bli ferdig, og at det er nærme nok mål til at Alexander ikke tør å la meg gå. Hadde de latt meg gå, kunne jeg fort ha endt opp med å ta det. Det er 700 meter igjen og jeg får akkurat en luke som er innafor rekkevidde for at han hopper etter meg. Da ender jo han med å bruke litt av juicen sin der. Edvald åpner ganske tidlig etter det. Begge to har brukt mye mer krefter underveis, og i tillegg er nok Rasmus raskere enn Edvald mann mot mann. Alex har brukt opp spurten sin på å gå etter meg, så det var helt topp. Det var aldri tvil i den spurten der, på tross av at Tobias faktisk holdt på å sperre Rasmus på et punkt, sier Skaarseth.

– Den ender opp med å bli ganske viktig den manøveren din, 700 meter fra streken?

– Jeg var i hvert fall happy med den, men jeg forsto at Alexander ikke likte den så godt etterpå. Men det var godt løst.

To annenplasser – endelig gull!

Tiller ender opp med å vinne den spurten der med flere sykkellengder. Han er et eneste digert glis på den andre siden av målstreken, mens Tobias Halland Johannessen løfter armene i været bak ham og feirer.

Uno-X som ble snytt på målstreken både i Kristiansand i 2021 (gull til Foss, sølv til Skaarseth) og i Hole på Ringerike årene i forveien (gull til Bystrøm foran Iversby Hvideberg i 20202/gull til Grøndahl Jansen, sølv til Leknessund i 2019) kan endelig feire NM-gull.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TEAM WORK: Det var mange personer i sving for å sikre Uno-X et etterlengtet NM-gull. Rasmus Fossum Tiller delte ut mange gratulasjonsklemmer etterpå. FOTO: Word Up Projects/Uno-X

At på til på en måte som involverte samtlige av lagets 15 uttatte ryttere og slo knockout på alle de norske utenlandsproffene, alliansene, klubbmiljøene, kontinentallagene og hele røkla. Da kunne selv en forhenværende U23-verdensmester nikke anerkjennende:

– Det var en masterplan, rent taktisk. Gino har nok gjort en god jobb på bakrommet, sier Sven Erik Bystrøm.

Haugesunderen som selv la ned innsats som hjelperytter for Edvald Boasson-Hagen under nok et taktisk rotterace om NM-gullet i 2015. Den gangen snappet råskinnet fra Rudsbygd gullet foran nesa på Odd Christian Eiking, Vegard Stake Laengen, Lars Petter Nordhaug, Anders Skaarseth og Truls Engen Korsæth.

Fire av fem fra Team Joker. Som den gangen hadde 10 mann på startstreken, og som var laget som elsket å stikke kjepper i hjula på proffene.

En prestisjenederlag Van Oudenhove neppe hadde lagt bak seg før NM 2022 i Levanger.

Og hvordan vil det hele utspille seg neste år, når selveste Alexander Kristoff kommer tilbake som spydspiss hos Uno-X Pro Cycling? Forvent nye konstellasjoner og mer taktisk spill. Det er bare å glede seg allerede.

– Urealistisk at vi skal dominere Flandern rundt

OUDENAARDE (Sykkelmagasinet): Over mektige Kwaremont vaiet Uno-X-vimplene for det skandinaviske energiselskapets kontingent, men alt ved andre gangs passering av brosteinsstrekket forsvant de røde og oransje trøyene fra fronten.

Tobias Halland Johannessen gikk ned i velt, mens Rasmus Tiller var igjennom både velt og sykkelbytte. For å få kapteinen opp i front igjen, ble Søren Wærenskjold og William Blume svidd av.

Til slutt var Anders Skaarseth lagets beste kort i finalen. Lillehamringen ble til slutt nummer 28.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FATTET: Gino Van Oudenhove har styrt lag under Flandern rundt før, og vet hva det handler om. Han tror rytterne hans kun vil vokse på erfaringen de fikk under søndagens blodslit. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet.

På dette nivået har kun Tiller og sportsdirektør Gino Van Oudenhove erfaring fra tidligere. Belgieren ville ikke bruke velt og andre uhell som unnskyldning for en resultatmessig blek team performance i de flamske Ardennene.

– Vi hadde nok gjerne sett at det hadde gått litt annerledes enn det vi opplevde i dag. I slike ritt får du en del uhell. Kanskje er ikke alle rytterne våre på nivå for å overleve de uhellene. Det så OK ut en stund med Tobias, Rasmus og Anders opp andre gang mot Kwaremont, men da hadde vi allerede brukt mye krefter.

– Vi visste at det kom til å bli avgjørende. Rasmus hadde veltet like før, men klarte å komme seg opp igjen. Hvis vi skal bruke mye krefter før det egentlig starter, så betaler vi ganske dyrt for det, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet.

– Nå vet de også hva vi går til

Uno-X-laget har de siste to årene fått både Markus Hoelgaard og Tiller til å levere gode prestasjoner i klassikerne. Invitasjonen til De Ronde var imidlertid den første.

Hit kommer de beste rytterne i verden. Denne gangen også den doble Tour de France-vinneren Tadej Pogacar. Og de ankommer i solid form.

– Jeg visste hva vi gikk til, nå vet de det og. Nå er det bare å bygge videre på det. Det er et veldig stort hakk opp for oss. Det er ikke Nokere, det er ikke Handzame Classic og det er ikke Dwars door Vlaanderen. Vi kommer oss dit. Det er en hard skole, så vi må bare fortsette og jobbe, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet.

Lite fungerte for Tiller

Tiller har blant annet 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 11.-plass fra E3 Saxo Bank Classic, etter at han syklet to år som hjelperytter i Dimension Data/NTT Pro Cycling med nettopp Van Oudenhove som sportsdirektør.

Da Sykkelmagasinet møtte Tiller utenfor Uno-X-bussen i Oudenaarde, var det liten tvil om at 25-åringen var en skuffet og slagen mann.

– Jeg hadde en ganske tung dag, erkjenner han.

– Det hjalp heller ikke på med uhell. På en god dag hadde jeg kommet meg opp igjen uten problemer. Jeg har ikke mer å si enn det, egentlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HAVNET BAKPÅ: Velt og sykkelbytte hjalp ikke Rasmus Tiller, som heller ikke følte seg helt på topp under Flandern rundt. Her er han på vei over Koppenberg. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet.

– Hvordan fungerte laget i dag, når du havnet i trøbbel før Kwaremont?

– Det var veldig bra. Det var kun meg det sto på. Jeg kjente tidlig at det ikke gikk. Jeg prøvde å hjelpe Anders (Skaarseth) så godt som mulig. Jeg hadde håpet å gjøre det bedre, men det kommer nye muligheter, sier Tiller.

Store oppgaver i kø

De mulighetene er blant annet GP Scheldeprijs (6. april), De Brabantse Pijl (13. april), Paris-Roubaix (17. april), La Flèche Wallonne (20. april) og Liège-Bastogne-Liège (24. april).

Invitasjonene er i seg selv bevis på hvor langt satsingen har kommet. Å være med å prege de samme rittene, er noe helt annet. Det kommer med erfaring og ved stadig å utvikle ryttere, utstyr og strukturen rundt laget.

– Tror du Paris-Roubaix som ritt passer denne gjengen enda bedre enn Flandern rundt?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror det er litt det samme. Dette er helt nytt for alle ryttere unntatt Rasmus. Det er akkurat samme som her: Det blir velt og sykkelbytter. Vi må ta det steget opp. Når du ser hvor laget kommer fra, er det ganske urealistisk at vi skal dominere Flandern rundt, sier Van Oudenhove.

PS: Susanne Andersen ble nummer 34 under kvinnenes utgave av Flandern rundt. Det var til slutt Lotte Kopecky som vant etter en duell mot Annemiek Van Vleuten og Chantal Van den Broek-Blaak på oppløpet.

– Vi skal bygge et av verdens beste klassikerlag

PATERBERG (Sykkelmagasinet): Susanne Andersen tok fronten opp den sagnomsuste stigningen i Kluisbergen. Et stykke lengre ned i en brosteinsbelagte bakken, og langt utenfor komfortsonen slet Jens Haugland seg hele veien over toppen.

Det ligger en kjærlighet for sykkelsporten i bunn av det meste av det Uno-X-laget foretar seg. Det er derfor en selvfølge at også lederne har sykler klare til disposisjon foran det som fort blir et av årets absolutte høydepunkter.

En velfortjent hvil på toppen åpnet også opp sjansen for en liten prat med Sykkelmagasinet:

– Det er mulig jeg er subjektiv, men i mine øyne er det en av de største endagsfestene i internasjonal sykkelsport. Det er litt VM-stemning her, sier Haugland og tenkte med det på fjorårets store fest i Leuven.

Store, langsiktige planer

Noen dager i forkant var fotografene mest opptatt av å vente inn SD Worx og Lotte Kopecky på toppen av Paterberg. Da de røde og gule draktene dukket opp ble det nikket det anerkjennende. Sykkelfansen kjenner godt til Uno-X Pro Cycling og hva slags sykling laget står for.

Haugland lover at de er et konsept som har kommet for å bli.

– Vi har ambisjoner om å bygge en av verdens beste klassiker-systemer. Jeg tror det passer profilen til laget og rytterne våre ekstremt bra. Vi kommer ikke til å være et lag der vi har syv stykker i en massespurt til enhver tid, men hvis vi klarer å stable på plass en sterk etappe- og klassiker-stall er vi der vi ønsker å være, sier han.

Foran søndagens 106. utgave av De Ronde er Rasmus Tiller spydspiss hos Uno-X. 25-åringen står med 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 11.-plass fra E3 Saxo Bank Classic.

– En av de ti beste klassiker-rytterne i verden, skyter Haugland inn – opplagt stolt over at de har videreutviklet Tiller etter at Markus Hoelgaard ble sent videre til Trek-Segafredo i fjor.

Avkledd i midtuka

Selv om framtidsvisjonene er store, er det heller ikke langt ned til skuffelse. Det fikk teamet erfare tidligere i denne uka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NED PÅ JORDA: Onsdagens Dwars door Vlaanderen ble en tung opplevelse for Anders Skaarseth & Co. Her er han på vei over toppen av Côte de Trieux etter å ha hatt problemer med kjedet i bunnen av bakken. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Anført av ryttere som Mathieu van der Poel, Victor Campenaerts og Tiesj Benoot ble rittet sprengt i fillebiter over Berg Ten Houte og Knokteberg-Trieu under Dwars door Vlaanderen. Tiller fikk hvile, mens Anders Skaarseth pådro seg mekanisk inn mot Côte de Trieu – og da var det hele over.

– Livet består av både opp- og nedturer. Vi er 79 og 80 på Dwars door Vlaanderen på onsdag. Men har også har 6 og 11.-plass i Omloop og E3 Saxo Bank Classic. Hvis du ikke aksepterer det svingningene som oppstår under ritt og blir utålmodig, så blir du fort spist opp. Hvis rytterne tror at du er der på lang sikt og vi bygger støtteapparat rundt dem, så blir dem gode.

Van Oudenhove: – Jeg er stolt

Ved et lite gjestehus i Meldenstraat, ikke mer enn en kort spurt unna foten av mektige Koppenberg, har Uno-X-laget innkvartert seg de siste ukene. Fredag våknet de opp til lett snøfall.

Nå har de syklet så mye på veiene rundt her, at hele laget forflyttes til Beveren i utkanten av Antwerpen inn mot helga.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LOGISTIKK OG FORBEREDELSER: Gino Van Oudenhove er en viktig brikke i strukturen rundt Uno-X Pro Cycling. I tillegg er han flamsk, stolt og elsker disse sykkelrittene. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Gino Van Oudenhove er inne som sportsdirektør i satsingen denne sesongen, og holder også i mye av den logistiske biten. Innimellom all planleggingen tar han seg tid til intervju og bildeseansen. Hans følelser for Flandern rundt er viden kjent. Å ankomme rittet med en sykkelsatsing som er forankret i Norge, er likevel litt ekstra spesielt:

– Jeg er stolt av å være en av lederne på det laget her, sier han.

– Kommer du til å nyte søndagen?

– For oss blir det ikke den samme måten å nyte de på, som for alle de andre som er her. Går det dårlig, er det ikke noe nytelse i det hele tatt. Flandern rundt har helt klart en spesiell betydning for meg, samtidig som jeg har gjort alle disse klassikerne før, og også flere ganger.

Sykdom i forberedelsene

Det har ikke Uno-X Pro Cycling Team gjort. Som for første gang er sluppet inn i hele perleraden av WorldTour-klassikere:

– At vi får være med på hele festen, og ikke bare vorspielet, er fantastisk, sier Haugland.

Inn mot søndag gjenstår nå en viktig ting. Skjerme rytterne og forberede dem på hva som venter.

Som i flere andre lag, har også Uno-X blitt rammet av sykdom i forberedelsene. Tobias Halland Johannessen er på bedringens vei etter sykdom, men spørsmålet er hvor mye han er satt tilbake. Kan ikke han stille, blir enten Martin Bugge Urianstad eller Tord Gudmestad hans erstatter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FOLKET ER TILBAKE: Her fra VIP-serveringen ved d’Oude Hove under Dwars door Vlaanderen. I dagevis har digre VIP-telt blitt rigget i området for en enda større folkefest: Flandern rundt. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Folkefesten kan bli dempet noe av at også forhåndsfavoritt Wout van Aert sliter med sykdom. Det blir uansett galskap langs løypene, og det må også det norskdanske konseptet planlegge etter:

– Folkemengdene gjør at vi må tilpasse oss litt. Rent praktisk blir det litt farligere for oss å kjøre, og vi må i tillegg plukke ut noen punkter hvor vi kan snakke med rytterne på radioen. Det er ingen vits å komme med beskjeder over Kwaremont, Paterberg og Koppenberg for dere hører de ingen ting. Alt livet er dritkult også for rytterne. Vi fikk litt smaken på det i løpene som har vært. Jeg sier likevel til rytterne at det blir noe helt annet på søndag. Det blir det også. Det er sinnsykt. Vi har vært på Kwaremont før med publikum til stede, så det blir ikke noe annerledes. Men det blir veldig gøy!

PS: Uno-X Pro Cycling til herrenes utgave: Rasmus Tiller, Søren Wærenskjold, William Blume, Erik Resell, Anders Skaarseth, Kristoffer Halvorsen og Tobias Halland Johannessen (hvis frisk). Kvinnenes utgave: Susanne Andersen, Hannah Barnes, Amalie Lutro, Julie Leth, Mie Bjønrdal Ottestad og Anniina Ahtosalo.

Anbefalt lesestoff: Brosteinsåpningen

8 artikler om brostein, bière og brutalitet.

Continue reading «Anbefalt lesestoff: Brosteinsåpningen»

Uno-X avtale skapte usikkerhet rundt VM-oppdraget

– Når VM går i Belgia, er vi veldig glade for at Gino takket ja til oppdraget. Han kjenner til alle bakkene og veiene der. Han kan det inn og ut. I tillegg sitter han daglig med ansvar for å styre et profflag. Han kjenner til de andre nasjonenes styrker, hvordan de tenker og hvem de kommer til å legge opp strategien rundt, sier sportssjef Hans Falk i Norges Cykleforbund til Sykkelmagasinet.

De siste årene har ansvaret for å legge opp den norske strategien vekslet mellom Van Oudenhove, Gabriel Rasch og Stig Kristiansen. I tillegg er Kurt Asle Arvesen en kapasitet som kunne blitt benyttet i samme rolle.

Denne gangen hadde forbundet én spesiell mann i siktet når det gjaldt å styre det norske laget i VM.

Gino Van Oudenhove

Fikk Kristoffs velsignelse

Continue reading «Uno-X avtale skapte usikkerhet rundt VM-oppdraget»

Anbefalt lesestoff: Klassikerne

5 historier om brostein, klosterøl og fanatiske sykkelfans.

Kwaremont, Koppenberg og Duvel

Vil du vinne Flandern rundt, bør du ikke vinne dette rittet

«Tomboonistan»

Flandern: Klassikernes vugge

Gino – med hjertet i Flandern

Anbefalt lesestoff: Vi ❤️ Flandern

Med klassikerne avlyst, deler vi noen av våre beste historier fra brosteinsyklingens hjemland, Flandern.

Et belgisk Grand Départ: Anbefalt lesestoff

Merckx, Muur og Manneken Pis. Her er fem anbefalte artikler før Grand Départ i Brussel.

Hvis sykling i Belgia regnes som religion, ja, da må Gud være Eddy Merckx. Men hvem er i så fall Satan? Lance?

20. juli 1969 tok Neil Armstrong en grensesprengende tur hvor intet menneske tidligere hadde vært før ham. I Paris samme dag gjorde Merckx det samme på sykkel, da han i sitt første Tour de France vant med 17 minutters margin. Armstrongs ”første skritt” ble ubønnhørlig kringkastet verden rundt, men i Belgia var det fokus på mannen i gult, ikke mannen på månen. 20. juli var den belgiske nasjonaldagen og Merckx var større enn månelandingen.

Den romersk katolske kirken har dype røtter i Belgia. De fleste lokale ritt, kermessene, var opprinnelig del av religiøse festivaler. Men i de virkelig gamle dager var kirken i sterk opposisjon til sykkelrittene. Fordi folk flest begynte å anse rytterne som guder, og valgte å reise for å se sykling fremfor et besøk i kirken. I gamle lover kan man lese at prestene i Roeselare hadde forbud mot å sykle!

I løpet av 150 år, vokste fire generasjoner Van Oudenhove opp i Rendestede i den lille bygda Denderwindeke, øst i Flandern. Lille Gino ble født i 1972. Året etter at målgangen av selveste Flandern rundt ble lagt til Meerbeke (Ninove), nabobygda snaue fem kilometer unna. Nå er han sportsdirektør i Tour de France når feltet skal suse over Muur Van Geraardsbergen.

I Belgia finnes en postmann som er mer berømt enn alle de andre. Takket være hans lokale postrute i byen Geraardsbergen, ble han gjenstand for en kort dokumentar på belgisk TV. Og nå vet alle hvem han er. Hver dag syklet han nemlig over Muur van Geraardsbergen, den mest berømte brosteinsveien i Belgia.

I 1979 syklet Knut Knudsen sitt tredje Tour de France. På en tempo i Brussel kom trønderen åtte små sekunder for sent til å ta Norges første seier i det store rittet.

Tidligere Joker-sjef skal lede Norge i VM

Gino Van Oudenhove blir Norges lagleder under verdensmesterskapet i landevei i Innsbruck.

– Vi er godt fornøyd med å ha fått på plass Gino, sier Hans Falk, sportssjef i Norges Cykleforbund til TV 2.

Van Oudenhove er bosatt i Tønsberg og har vært sportsdirektør i Joker Icobal de tolv foregående årene. Han har vært involvert i karrierene til de fleste norske rytterne som har endt opp som proff i nyere tid.

Foran denne sesongen ble han hentet til Dimension Data, profflaget der Edvald Boasson Hagen tjener sine penger.

Boasson Hagen er en av de norske som skal delta i landeveisrittet i Innsbruck.

De norske forventningene til mesterskapet i Østerrike er lave.

– Dette er et spesielt VM når det kommer til profilen. Forventningene generelt er ikke så høye, men jeg har snakket med Sven Erik (Bystrøm) og Vegard (Stake Laengen) her i vueltaen. De er motiverte til å gi sitt beste og ser på dette som en mulighet til å få et resultat selv, når de nå får muligheten til det. Å tenke at vi skal bli verdensmestre er litt urealistisk, men jeg har tro på at vi kan vise oss fram og gjøre en god figur. På en god dag kan vi kjøre inn et godt resultat, sier Van Oudenhove.

Gino – med hjertet i Flandern

Etter 18 år i eksil vender Gino Van Oudenhove tilbake til hjemtraktene utenfor Ninove. Denne gangen som sportsdirektør i Dimension Data.

I løpet av 150 år, vokste fire generasjoner Van Oudenhove opp i Rendestede i den lille bygda Denderwindeke, øst i Flandern. Lille Gino ble født i 1972. Året etter at målgangen av selveste Flandern rundt ble lagt til Meerbeke (Ninove), nabobygda snaue fem kilometer unna.

Det gjorde at De Ronde nå passerte bare to kilometer unna området brødreparet Gino og Geo lekte sammen og vokste opp.

– Min oldefar bosatte seg i den gata i 1860, og siden den gang har bestefar, faren min og jeg bodd der. Nå bor mine foreldre i Ninove, påpeker Gino overfor Sykkelmagasinet – vel vitende om at Omloop Het Nieuwsblad flytter målgangen sin dit neste år.

­– Flandern rundt har gått igjennom sentrum av Denderwindeke i mange år (inntil ny løypeendring i 2012). Rundt to og en halv kilometer unna huset vårt. Skiltene som teller ned fra 5 til 3 kilometer igjen til mål sto her. Bosberg lå bare ni kilometer unna mål, alt dette var «rett rundt hjørnet» for oss, forteller den belgiske sportsdirektøren.

I Norge er han kjent som en mann av få ord. Mens vi prater tygger han nikotintyggis på høygir. Tidligere kunne han finne på å presse tre porsjoner snus i overleppa samtidig.

Det som er med Gino, er at når han snakker om ting han er interessert i – som landeveissykling – så kommer de korte setningene ut kraftig komprimert, men også med meget faglig høyt, innhold.

Gino har peiling, liksom. Han lever og snakker sykling. Gino er sykling.

1972: «Den 16. mars ser jeg dagens lys på en fødeavdeling i den lille Øst-Flamske byen Ninove. Stedet er en «provinciestad». «Provincie» er et slags fylke det er ni av i Belgia. Øst-Flandern er et av dem. Rundt kommunen Ninove ligger et titall bygder, Denderwindeke er den jeg vokser opp i. Moren min melder at det er 20 grader den dagen og det er ett par dager til Milan-San Remo, La Primavera eller «våren» om du vil, på italiensk.»

Ut av Flandern

Selv om flamsk blod renner igjennom årene hans, forstår han kjapt at den lille bygda med et par-tre tusen innbyggere er et sted han vil forlate. Som myndig snakker han og kompisene om å reise til Australia, og leker sågar med tanken om sette kursen mot ferieøya Lanzarote.

– Jeg ville vekk fra Belgia. Ikke fordi jeg hatet Belgia, men fordi jeg følte at jeg ikke var skapt for et A4-liv. Du blir presset inn i det, vet du, sier Gino og kremter bekreftende.

 

Via jobbing som mekaniker, sjåfør og sportsdirektør for juniorene i sykkelklubben ICT Baardegem åpnet en ny verden seg opp i starten av 20-årene. Klubben ble jevnlig frekventert av nordmenn som dro ned for å kjøre belgiske kermesseritt i deler av sesongen. Blant disse Sandnes-rytterne Svein Gaute Hølestøl og et av de største, norske talentene på den tida, Sven Sigmund Ledaal.

– Ettersom årene gikk ble jeg mer engasjert i klubbens arbeid. Jeg reiste rundt på Tour de Normandie og Tour de l’Ain. I 1997-98 begynte jeg også å besøke Norge noen ganger. Jeg kom enda tettere på miljøet i Sandnes, forteller han.

1980: «Jeg har blitt åtte år og det viser seg at jeg har vært interessert i sykkel nesten siden fødselen. Moren min forteller om de gangene jeg gråt og hun la meg under radioen hvor Tour de France ble overført direkte. Da sluttet jeg også å gråte.»

Det du kanskje ikke visste, er at Van Oudenhove har bachelorgrad i bedriftsledelse. Det var en jobbmulighet hos DHL som sendte ham til Norge. I 2001 var han leder for elitesatsingen i Sandnes SK. Den 1. juli ventet et av årets høydepunkter da NM-fellesstarten skulle avgjøres på Sola.

– Den gangen syklet Gabriel Rasch for Ringerike SK. Det var før Team Krone og alt det der. Birger (Hungerholdt) var sportsdirektøren deres og satt i følgebilen. Hadde Dag Erik Pedersen og NRK på slep, og greier. Det var litt sånn: «Nå skal vi vise dere hvordan vi kjører sykkelløp». Men det hele endte med et spurtoppgjør mellom Gabriel og Erlend Engesvoll, og det var Erlend som vant den spurten for oss. Det var mitt første år som sportsdirektør i Sandnes, forteller han og smiler triumferende.

Inspirert av Rabobank

Det er en ruskete, men overraskende mild desemberdag når Sykkelmagasinet møter Gino Van Oudenhove ved bryggebassenget i Tønsberg.  Her, eller egentlig på den andre siden av Vestfjorden, på Vear, kjøpte han og Ingeborg Fremstad hus i 2004, og stiftet siden familie.

Gino ankommer presis iført nøytral, blå boblejakke – men også i en Ford Transit-varebil drapert med sponsorlogoene til Joker-Icopal. Mens ekstremværet Aina pisker Vestlandet, er det ikke mer enn sju-åtte sekundmeter inn fra siden i Vestfold. Vi søker ly hos Esmeralda: Kombinert pub, utested og spisested under et og samme tak, som visstnok lager god pizza stekt i ovn med stenbunn.

Her forteller Gino om hvordan Johan Kaggestad i 2001 var den første som spurte han om han kunne tenke seg en jobb hos forbundet. Etter hvert fikk han ansvar som sportssjef både for junior- og U23-landslaget.

Engasjementet i Sandnes SK ble også byttet ut med hardtsatsende Maxbo-Bianchi, høsten 2004.

– Birger forteller at dere hadde et langt møte og delte mange av tankene om hvordan en sykkelsatsing skulle drives?

– Det var ikke så vanskelig å ha like tanker, ettersom han alt hadde hatt prosjektet mitt liggende på bordet foran seg. Han hadde fått det via omveier, kontrer Van Oudenhove.

Inspirert av måten blant annet Rabobank drev utvikling av U23-talentene i Nederland, hadde han nemlig gått til det norske forbundet med en detaljert plan på rundt 20 sider med budsjettering, plan for markedsføring og hvordan laget skulle matches mot de beste rytterne ute i Europa, skissert opp.

Edvald-effekten og proff-eksport

Men forbundsøkonomien var svak etter at blant annet konkursen i Sponsor Service førte til et underskudd på 2,3 millioner kroner i 2003.

Året i forveien gikk også Krone Gruppen konkurs, noe som gjorde at Ringerike Sykkelklubb sto i fare for å gjøre det samme. Etter en sponsordugnad ble Team Krone til Team Ringerike, men året etter jobbet selskapet Interspons for å stable en langt mer spektakulær satsing på landeveien.

Tidligere UC Postal-rytter Steffen Kjærgaard ble vurdert til jobben, men valget falt altså på Van Oudenhove. De neste 13 sesongene har han, sammen med Interspons, holdt satsingen gående fra Team Maxbo-Bianchi i 2005 til dagens Joker-Icopal.

– Det første året var mer et oppstartsår. Da var vi ikke noe mer enn et godt klubblag. Vi hadde unge ryttere i Stian Sommerset, Svein Erik Vold, Lars Petter Nordhaug og Frederik Wilmann. Men det endret seg dramatisk da Gabriel Rasch og Edvald Boasson Hagen kom inn året etter. Da tok det egentlig helt av.

1980: «Hele familien min sitter samlet foran TV-en under Flandern rundt. Det eneste unntaket er de 25 minuttene vi bruker for å gjennomføre vårt faste ritual: Når rytterne ankommer Muur, reiser vi oss i stua. Ved passering Bosberg står vi i døra, mens blikket fortsatt er festet på skjermen. Kilometeren etter Bosberg spurter vi til bilen for å kjøre to kilometer. Der skal vi se dem live. De første motorsyklene ankommer, helikoptrene svever og durer over oss. Flere motorsykler og pressefolk ankommer.»

Som landslagssjef i aldersbestemte grupper, hadde Van Oudenhove rimelig god oversikt over hva som rørte seg i norsk sykkelsport. Han jobbet sammen med Boasson Hagen som førsteårsjunior, og det var liten tvil om at unggutten fra Rudsbygd skulle bli et sentralt ledd i satsingen til Maxbo-Bianchi. Han ble signert i mai, 2005 – som andreårsjunior.

I 2008 ble Boasson Hagen proff i T-Mobile/Team Colombia, mens Gabriel Rasch fulgte Thor Hushovd til Crédit Agricole. Dette ble starten på en proffeksport som fram til i dag teller hele 13 ryttere.

I løpet av årene som fulgte vant Alexander Kristoff Flandern rundt (2015), Edvald Boasson Hagen vant to etapper i 2010-utgaven av Tour de France, Lars Petter Nordhaug vant GP Montréal, Kristoffer Halvorsen ble U23-verdensmester i Doha, 20 år gamle Rasmus Tiller ble Norgesmester i Stjørdal og den internasjonale sykkelsporten fikk prøve seg på uttalen av navnene til Vegard Stake Laengen, Daniel Hoelgaard, Odd Christian Eiking, Sindre Lunke og Amund Grøndahl Jansen.

– Du kommer fra et lite land, men likevel en stor sykkelnasjon, og har sett hva de belgiske talentene har klart å oppnå i sine egne karrierer. Ga det deg også troen på at dere kunne få fram en norsk vinner av Flandern rundt via arbeidet dere la ned i Norge?

– Vi så jo at det var mulig før Kristoff gjorde det også. Vi hadde jo troen på at Hushovd kunne vinne Paris-Roubaix eller Flandern rundt. Muligheten har vært der, og vi har fått opp noen få veldig sterke utøvere. Men det er ikke min fortjeneste at Kristoff vinner Flandern rundt. Akkurat det der har jeg et veldig avslappet forhold til. Jeg vet at det ikke står på meg personlig om en rytter gjør det bra i WorldTouren, eller ikke. Joker har vært et lite ledd i utviklingen deres, og jeg har selv vært et lite ledd i det leddet igjen.

Birger Hungerholdt snakker seg fort varm når tema er sykkelsatsingen han har stått bak siden 2005-sesongen.

­– Vi har gått gradene, slår jernmannen fra Ringerike fast.

– Det har blitt litt mer av alt hele veien når vi har drevet på med dette. Det dummeste man gjør, er å ta snarveier. Man hopper ikke i Vikersund-bakken den første sesongen man er skihopper. Det dreier seg om hvilke syklister man har med og hva slags konkurranser man stiller opp i. Vi har også vært heldige og dyktige som har fått inn noen supersyklister på satsingen vår. Det har åpnet opp noen dører for oss.

En annen som har bidratt til å åpne dører er Van Oudenhove. I dag er kontaktnettet enormt når det gjelder rittarrangører, sportsdirektører, ryttere og andre bekjentskaper innenfor sykkelsporten.

1991: «Dette året fikk jeg kjeft hjemme fordi jeg klipper av mine nye, avlange sykkelbukser rett under kneet. Grunnen til det heter Edwig Van Hooydonck. Allerede i 1989 hadde han vunnet Flandern Rundt som 21-åring. I 1991 gjør han det samme. Han kjører vekk fra tetgruppen på eksakt samme plass på Bosberg. Sånn cirka 200 meter oppi brosteinsbakken står det en lyktestolpe. HER støter han alt han makter. Så hardt at sykkelen hopper og slår, og han kjører alene inn til mål.»

Lille, store Belgia

Klemt inne mellom gigantene Frankrike, Tyskland, og for så vidt også Nederland, er Belgia som en pygmé å regne med sine 33 990 kvadratkilometer. Selv om plasseringen gjør at man gjerne passerer Belgia på vei mot et annet land, fungerer det likevel som et sentralt knutepunkt i mellom-Europa. I sykkelsammenheng er landet likevel for gigant å regne.

26 belgiere har blitt verdensmester i landeveissykling gjennom tidene. Ingen andre nasjoner har vunnet Flandern rundt oftere, på toppen troner Achiel Buysse, Eric Leman, Johan Museeuw og Tom Boonen – som alle har tre titler hver. Blant vinnerne finnes selvsagt også Eddy Merckx, Peter Van Petegem, Edwig Van Hooydonck, Claude Criquielion, Roger De Vlaeminck og Rik Van Looy.

Gino forsto tidlig at han ville forlate Belgia, men hvor knyttet han faktisk var til sykkelsporten har nok gradvis gått opp for ham.

– Jeg har blitt bitt av basillen, kan du si. Jeg kommer fra en sykkelfamilie, og vi snakket om sykkel hele tiden. Faren min var syklist, men han tok en pause da vi ble født. Så holdt ungene til en av vennene hans på med sykling, og vi begynte å oppsøke det miljøet. Det ballet videre på seg derfra. Min bestefar var veldig godt kjent i det lokale sykkelmiljøet. Han kunne veldig mye om sykling, og var en veldig flink og oppegående fyr. Da Claude Criquelion ble verdensmester i Barcelona i 1984, sa bestemor til meg: Du vet at bestefaren din har vært mekaniker for ham? Det visste jeg ikke. Jeg løp over til dem, de bodde rett ved siden av huset vårt, og da hadde han akkurat satt opp et bilde på peisen av Criquelion og det lokale laget, der han selv hadde jobbet som mekaniker. Tilknytningen har ligget der hele veien, mimrer han.

Da han var ung og dro ut for å leke med kompisene, var det én ting som gjaldt: Visualisering av sykkelløp.

– Jeg syklet til skolen og så bak meg hele tiden for å se om det var noen andre ryttere som hadde kommet seg opp, eller om jeg fortsatt lå alene i tet.

– Gjør du det fortsatt?

– Ja, det verste er at jeg gjør faktisk det. Jeg kikker meg over skuldra fortsatt. Jeg var ute og syklet med noen mekanikere fra Joker-laget, og da kjørte vi den gamle finalen av Flandern rundt. Jeg kan ikke sykle fra Bosberg og ned mot Denderwindeke uten å forestille meg at også Edwig Van Hooydonck og Johan Museeuw også er med meg. Jeg vet akkurat hvor de gikk til og hva de gjorde for noe da de tok sine seirer.

Det var den samme Van Hooydonck, den store personlige favoritten, som gjorde at han ble kjeftet på hjemme – etter at han klippet av de nye sykkelbuksene rett under knærne.

Dimension Data

Den 30. september, noen små dager etter at Sykkel-VM i Bergen var ferdig konkludert, kom nyheten om at Team Dimension Data hadde skrevet en toårsavtale med Van Oudenhove som sportsdirektør i satsingen.

Ambisjonene til den tettbygde mannen fra Øst-Flandern har begynt å komme til overflaten. For 18 år siden pakket han med seg Speculoos (belgisk kjeks), sennep, majones og en godt Witkap (øl) da han ville ut av Belgia og Denderwindeke.

Nå er det klart at drømmen om oppbruddet fra A4-lenkene, heller ikke endte som norsk sykkelsjef med base i Vear:

– Jeg har blitt så hardt pushet av broren min. Han kalte meg en idiot fordi jeg ikke prøvde å komme meg innenfor WorldTouren.

Broren Geo har jobbet som mekaniker innenfor flere av de største lagene, blant annet Lotto-Soudal, BMC Racing og er nå klar for Quick Step-Floors. Gino forteller at ambisjonen hans aldri har vært å bli sportsdirektør i et norsk prokontinentalt mannskap. Skal han jobbe der, skal han stå på toppen av hele pyramiden.

I takt med at Joker-Icopal vokste seg til å bli et av Europas beste kontinentallag, har fortsatt ingen lag tatt egen satsing til det neste nivået. Kanskje det er en av grunnene til at han nå fant ut at tiden var moden for å flagge ut?

– For min del var det ikke aktuelt å ta dette steget for fire-fem år tilbake. Tidspunktet passet meg bedre nå. Jeg er 45 år og gir meg fem år på å komme meg i en posisjon hvor jeg òg er med og bestemmer. Da tenker jeg ikke bare på sykkelløp, men i senior management. Jeg vet ikke om jeg kommer til å lykkes, og det er ikke noe desperat mål for meg å få det til. Men jeg er beredt på å ta valgene som trengs for å komme meg inn i den posisjonen.

– I Norge står vi fortsatt litt på stedet hvil når det gjelder å utvikle et norsk prokontimannskap. Hvorfor tror du det er slik?

­– Akkurat nå mener jeg at ambisjonen om å starte et norsk prokontilag er litt feil. De sier at det kommer til å redde norsk sykkelsport, men jeg føler nå at det mer dreier seg om å vise hvem som er best, hvem kan dra det i gang først. Skal et slikt prosjekt redde norsk sykkelsport, da må du ha en struktur under der igjen. Det må gå helt ned til klubbnivå, inneholde et utviklingslag og være forankret i et toppidrettsgymnas. Du må starte på bunnen, du må være i stand til å utvikle egne ryttere, og det må være kontinuitet i arbeidet, messer han.

1998: «Vi spiser middag hos foreldrene mine og planlegger å se på TV til de ankommer Bosberg, for så å hoppe i bilen å se dem passere rett utenfor der søsteren til kjæresten min bor. Det er rundt fem kilometer unna målgangen. Men rutinene fra «hopp i bilen» sitter dypt inne. Jeg kjenner han som stopper bilene. Jeg forklarer ham hvor vi skal, han sier «OK, men skynd deg for faen!» Jeg svinger den lille hvite «Corsaen» opp i løypa og gir full gass. Motorsykler med pressefolk suser forbi oss. Dama mi skriker og dirigerer meg som gal. Når jeg ser i speilet skjønner jeg hvorfor: 250 meter bak oss kommer Andrei Tchmil med motorsykler, biler, kamerafolk og helikopter over seg. Heldigvis er det bare 300 meter og vi svinger av og bråbremser for å heie på Tchmil. Han vinner og jeg har fått min første store løpsfølelse i bilen. – Det her skal jeg drive med senere, tenker jeg.»

Topp 10-lista fra Flandern rundt i 1991 inneholder navn som Frans Maassen, Marc Sergeant, Marc Madiot, Franco Ballerini og Rolf Sørensen. Personer sykkelsporten siden har trykt til sine bryst, enten de har dreid seg om roller som sportsdirektører, generalmanagere, landslagssjefer eller TV-eksperter.

Noen av dem er selvsagt flinke, men samtidig er det fair å påpeke at de har kommet lett til det.

– Nå kjenner jo ikke jeg bakgrunnen til alle de andre som er ansatte i Dimension Data, men jeg vet i hvert fall at med Gino så får de en mann som er vant til å organisere det hele fra A til Å. I dag har jeg inntrykk av at mange ankommer løpet med ferdigbetalte flybilletter og spaserer inn til et opplegg som er fiks ferdig. Gino har vært med på alt innenfor en sykkelsatsing fra det minste til det største. Han vil komme inn med en helt annen ballast enn som kun har vært aktiv sykkelrytter i forkant. Det er nok av dem som kommer til dekket bord blant ryttere og sportsdirektører, mener Hungerholdt.

Hjertet i Flandern

Van Oudenhove er den hardtarbeidende lederen som likevel har hjertet sitt godt plantet i det tradisjonstunge Flandern.

– Det er veldig mange som etter hvert kjenner veiene de bruker i klassikerne like godt som jeg gjør. Og jeg har heller ikke erfaringen til de som har kjørt finalen av disse rittene på brostein i konkurranse. Det ligger likevel så mange sykkelløp lagret et sted bak i hodet mitt, og plutselig dukker det fram noe du kan ha bruk for underveis i ritt. Det er vanskelig å forklare det. Det ligger langt inne i datamaskinen på et vis.

Etter hvert forsto han også at kompetansen han satt på, etter 13 år med rytterutvikling i Norge, sakte men sikkert begynte å bli interessant hos WorldTour-lagene.

– Generasjonen med eks-ryttere, er i ferd med å forsvinne litt. Jeg tror de har hatt det litt for godt, og ikke fulgt med på utviklingen. Blant annet når det gjelder den digitale verdenen og hvordan man kan utnytte det. Det har gjort at det nå er plass til sånne som meg, som har stor erfaring fra sykkelmiljøet, uten at jeg selv har vært proff. Det har gitt meg motivasjon for å prøve å gå den retningen.

Epilog: (Vi er i 2016. Det er Påske. Faren min, sammen med barnebarn (hvorav min sønn) og min kone med flere av familien står fire kilometer unna målstreken. De heier. Jeg vinker kort når jeg kjører forbi. Bare kort, fordi det er travelt i finalen, jeg må gi siste beskjed via intercom’en om vinden på oppløpet og den skarpe svingen 1200 meter før målstreken. En nordmann fra ett norsk lag er med i finalen av Flandern rundt. Jeg er sportsdirektør).

I teksten «Med hjertet i Flandern», publisert på procycling.no for åtte år siden, er altså Gino i 2016 når han fører sin norske rytter på sitt norske lag inn i finalen av Flandern rundt. Nå vet vi at det ikke skulle bli sånn.

I slutten av februar ankommer han Omloop Het Nieuwsblad med Boasson Hagen i startoppstillingen. I sitt første ritt som DS i sitt første WorldTour-ritt på belgisk jord. Noensinne.

Der blir et foreløpig sluttpunkt på sirkelen som så smått startet under oppveksten i lille Denderwindeke. Tilfeldighetene vil ha det til at løypesjef Peter Van Petegem har børstet støvet av den gamle finalen fra Flandern rundt i 2018-utgaven av Omloop Het Nieuwsblad.

– Foreldrene mine kan gå rett bort til målområdet fra der de bor. Formannen av komiteen som står ansvarlig for å arrangere målgangen der, er en god kompis av meg. Hver eneste person som står løypevakt mellom Denderwindeke og Ninove, kommer jeg til å vite hvem er. Så det blir nok en liten stjernefølelse den dagen der. Det er ganske stort å komme tilbake til Belgia etter 18 år borte, og være sportsdirektør på et lag i WorldTouren, innrømmer Van Oudenhove.