Grus, svette og opplevelser

For syklisten er lite viktigere enn veiene han eller hun sykler på. Underlaget, omgivelsene og stemningen som omgir oss ute på tur, har en helt egen verdi som ikke kan vurderes høyt nok. Ofte vil naturen, bebyggelse og veiens utfordringer fôrer oss med energien vi behøver for å sykle enda litt lengre, utforske enda litt til eller komme oss over dørstokken når værgudene ikke spiller på lag. Her er noen av veiene som inspirerer oss.

Skarvheimen

Høyfjellsområde som forbinder Jotunheimen med Hardangervidda

Uberørt natur og utbredt idyll er noe vi syklister ofte trakter etter. Fjellheimen ved foten av Reineskarvet byr på mange slike turopplevelser, i overgangen mellom Østlandet og Vestlandet. Flere fjell og stølsveier svinger seg gjennom et av landets vakreste høyfjellsområder, gjennom stølsgrender og forbi idylliske fiskevann og elver. Luften er frisk og oppkvikkende, stillheten er øredøvende og gir rom for ettertanke, terrenget er typisk høyfjell. Skarvheimsrunden er en aldri så liten opplevelsesferd i seg selv, på passe krevende grusveier, koselige båtturer for deg og sykkelen, og overnatting i hytter.

Follo

Distrikt i Akershus i Viken fylke

Et mylder av små og store veier, traktortråkk og gårdsruter. Follo består av tettsteder an masse, nydelig kulturlandskap, frodige enger og pent ordnede kornåkere. Med et veinett så mangfoldig og rikt er utgangpunktet for sykling optimalt. Her kan du sette sammen turer for å tilfredsstille de fleste behov og nivåer. Kneiker og knauser finnes noen steder på løpende bånd, mens Indre-Follo utover mot Son er relativt flatt. Drar du videre ut på den mer kuperte Nesodden-halvøya, kan du imidlertid virkelig utfordre deg selv. I den stille og tyntbebodde Svartskogen finner du virkelig roen. Ta gjerne en prat med en lokalkjent og få noen gode tips og råd. Hun eller han vil gjerne fortelle deg at en gravelsykkel er det beste valget for dette varierte sykkelområdet.

5 grustopp-ruten

75 km lang rundtur i Nordmarka utenfor Oslo

Her snakker vi en tøff og krevende runde nord for Oslo. Alle toppene er på grusveier, noen tur-retur, og totalt på ruten kommer man tett oppunder 2000 høydemetre. Med andre ord en god dagstur på 4-5 timer, avhengig av hvor lenge man står å nyter utsiktene underveis. Første topp er opp Voksenåsen til Soria Moria. Deretter en avstikker til Brunekollen i Vestmarka som går tur-retur. Den tredje toppen byr på litt røffere grus når veien går opp baksiden av Tryvann som siger bratt oppover til 500 meter over havet. Merk, har kan snøen ligge en stund utover våren. Fjerde topp forserer baksiden av Grefsenkollen, mens siste stigning tar en litt kortene grusbakke opp til radarstasjonen på Haukåsen, med utsikt over hele hovedstaden som en mer enn verdig avslutning på turen.

Liertårnet

Sotra, øy utenfor Bergen

Vest for Bergen, ut i det lunefulle havgapet mot Nordsjøen, ligger Sotra. En tremil lang og en mil bred øy med variert landskap. Mens man på østsiden av øyen kan finne lune viker og tett skog, er det for det meste ubevokst og værhardt på vestsiden. Høyeste punkt er Liertårnet, 341 meter over havet. Opp hit kan man sykle på en grusete, asfaltvei som stiger ti prosent i snitt over nesten tre kilometer. Belønningen er utsikt over hele øya, et 360 graders storslått Vestlands-panorama. Hovedfartsårene på øya kan være trafikkerte, men leter man godt finnes det mange småveier på kryss og tvers, både på grus, asfalt og sti.

Kongevegen

Historisk veistrekning i Lærdal over Filefjell

 

Med et navn som innbyr til rojale opplevelser fra sykkelsetet, er Kongevegen over Filefjell en eiendommelig attraksjon for off-road sykling. Den historiske strekningen mellom Vang og Lærdal ble ferdigstilt i tidsperioden 1790 og 1794. Følgelig ble det den mest spektakulære fartsåra av kongevegen mellom Christiania (Oslo) og Bergen. Det bratte og krevende landskapet gjennom Lærdal bydde på store utfordringer. I dalsidene måtte veien legges på høye murer, flere steder med svært bratt stigning. Avstikkere og alternative traseer er det flust av; for eksempel inn til Råsdalen, hvor du finner en smal og svingete stigning på fast grusunderlag. Et steinete Alpe d’Huez i miniatyr, om du vil.

«Synergy»

Etter drøye to måneder på rulla, gikk turen til Belgia for race-prep camp og utendørssykling for meg. Etter en uke i Belgia tar vi i dag bussen videre til Italia for de siste forberedelsene før sesongstart. Den første uken fikk jeg logget 1 treningsøkt og 1 restøkt ute. Været tok seg av at resten foregikk i en garasje, så savnet etter rullerommet i kjelleren hjemme har vært til stede.

Tour of the Alps blir det hardeste, men samtidig det klart enkleste rittet jeg noensinne har syklet. For hva skiller vanligvis sykling fra andre tunge utholdenhetsidretter som løping og langrenn? Den enormt viktige og til tider krevende taktiske, og ikke minst lagtaktiske biten. Personlig har jeg utallige ganger vært på møte før og etter race med det klare mantraet «vi må snakke mer sammen». Jeg er langt ifra noe taktisk vidunder, men akkurat som når det kommer til trening har jeg mine egne idéer og tanker, og jeg skal fortelle litt om dem i denne bloggen jeg har valgt å kalle «Synergy».

Jeg er så heldig at jeg har min storebror på laget, og som profesjonell får reise rundt på sykkelritt med ham. Vi praktiserte det jeg vil hevde var god «synergy» i to av UCI-seirene laget tok i fjor, mens vi begge var deltakere i rittet.

Det første tilfellet var på Rhodos GP. Bortsett fra Torstein, skulle hele laget samle seg rundt Erlend og sørge for at det ble spurt. Over rittets lengste stigning spredte feltet seg godt og da vi var på plass i feltet var det rundt 20 ryttere i brudd. Et tysk lag hadde satt seg opp i front for å dra og vi la oss bak dem, i posisjon for å ta over arbeidet hvis det ble nødvendig. Men da vi plutselig sitter 6 mann i «andreposisjon» utbryter jeg til Kristian «minst en av oss må gjemme oss». Det trengte ikke kommuniseres mer, for han skjønte hva jeg mente. Hvis de som dro så at feltets profflag satt med 6 av 7 mann rett bak dem ville de nok «kreve» hjelp av oss. Så, for å late som vi hadde flere foran, la Kristian seg bak. Det var nok ikke avgjørende, men vi fikk sitte bak det tyske laget i et kvarter til bruddet var dratt inn.

Sindre Kulset, Uno-X Pro Cycling Team.

Det andre, og betydelig råere taktiske grepet, skjedde i Polen. Dette skulle være Jonas Abrahamsens dag, og resten av laget bidro det vi kunne i støte-cupen for å få ham av gårde i dagens brudd. Til slutt satt et 3-mannsbrudd med Jonas i vei. Som på Rhodos, var det kaos i feltet over dagens tøffeste bakke. CCC-Development Team, som hadde ledertrøya, hadde svidd av laget sitt altfor tidlig og hadde ikke mannskap til å beholde kontrollen.

Uten å nøle, i det Kristian kommer seg til fronten, legger han seg først og begynner å dra. Han trengte ikke si et ord, for jeg skjønte umiddelbart hva han planla. Vi la hele laget i front av feltet, mens Kristian og jeg byttet på å dra. De neste 4 milene snittet jeg 220w mens jeg dro 60-70% av tiden. Da det var 2 mil igjen lå vi fortsatt foran og noen må ha skjønt hva som foregikk, for det ble full panikk i feltet, men det var for sent til å hente bruddet.

Tilbake til Alps, med deltakere som Thibaut Pinot, Chris Froome og Simon Yates på startlisten og fem krevende kuperte etapper er det ingen tvil om at det vil kreve høyere verdier enn noen ritt jeg har syklet før. Samtidig fører disse arbeidskravene til at de vanlige taktiske utfordringene forsvinner. For selv om vi reiser med et slagkraftig lag med hele Norges «Colombia-Træen» i spissen, er det ikke vi som skal sprenge feltet, det er ikke vår oppgave å taue inn brudd heller. Så med unntak av litt potensiell støte-cup handler det om å holde seg rundt Torstein lengst mulig og bistå ham hvis noe skulle trenges. Jeg tror faktisk jeg kan komme meg gjennom Alps uten å si et eneste ord hvis jeg skulle få lyst til det.

 

Team Uno-X under Tour of the Alps.

Grunnen til at jeg hevder jeg kan komme meg gjennom Alps uten å trenge å kommunisere er fordi det sier seg selv hva som trengs. Både Torstein og jeg vet hva det forventes at jeg skal gjøre, jeg skal sitte i posisjon for å bistå, og sette Torstein i posisjon inn i kritiske punkter. Utenom skal jeg hjelpe Torstein med det han skulle komme til å trenge. Men i Polen skjønte jeg hva Kristian planla selv om dette var en handling som aldri ville vært planlagt på et lagsmøte, så er «vi må snakke mer sammen» bare en dårlig unnskyldning på å mangle taktisk enighet?

Jeg har 3 lidenskaper, den første er grunnen til at jeg blogger her, sykling. En av de andre er å se på «League of Legends». De taktiske elementene og mulighetene her får sykling til å virke simpelt. Det er her jeg har valgt navnet til blogginnlegget «Synergy» fra, for kanskje det viktigste for å få laget til å fungere er avhengigheten av «Synergy» innad i laget.

Man må være på samme bølgelengde, og man bør helst skjønne hva den andres idé er før det skjer. For der vi i sykling kan ha timer på oss, kan man her ha så dårlig tid at ikke engang din egen reaksjonstid er raskt nok, du må ha forutsett handlingen. Akkurat som man i sykling har en «road-captain», har man i League of Legends en «shotcaller». Han som skal si at “nå går vi for det”. “Nå gjør vi sånn og sånn.” Men fra 2018-2019 var et av de mest fremtredende lagene i verden, fra Korea, Griffin. Og de hadde ikke en «shotcaller», de hevdet nemlig at hvis man hadde perfekt taktisk forståelse visste man alltid til enhver tid hva de andre på laget planla å gjøre, og da trengte man ikke ha en leder i laget som bestemte, for alle visste hva som skulle skje før det rakk å bli sagt.

Personlig tror jeg det bare var en skandale som sto mellom Griffin og en VM-tittel, men nå er laget lagt ned og jeg har aldri hørt om idéen deres igjen. Jeg tror heller ikke Uno-X kommer til å slutte med bruken av road-captain. Men å prøve å øke den felles taktiske forståelsen, og tilliten til hverandre, tror jeg mange sykkellag kan tjene mye på.

Men når vi starter på mandag trengs det forhåpentligvis ikke så mye kommunikasjon, i hvert fall ikke i de kritiske fasene. For med Stig Kristiansen «bak spakene» kommer vi alle til å vite hva som kreves av oss og da mener i hvert fall jeg at det bare er en unnskyldning hvis jeg forteller i neste innlegg om at «vi burde pratet sammen mer».

Sykler med sjel

Carlo Carla laget sin første sykkelramme som sekstenåring. I dag, over 70 år senere, lager han fortsatt sykler etter personlige mål og regnes som en av Italias fremste rammemakere.

Continue reading «Sykler med sjel»

Leksikon om legende & lidelse

I godt over 100 år har Paris-Roubaix vekket frykt og lidenskap blant ryttere, samt entusiasme og begeistring hos fansen. Som et av de mest unike rittene på kalenderen, fortjener ”Helvete i Nord” sin helt egen leksikon.

Continue reading «Leksikon om legende & lidelse»

Den store duellen: Mathieu versus Wout

Uten hverandre hadde de aldri blitt så gode, superduoen Wout van Aert og Mathieu van der Poel.

Continue reading «Den store duellen: Mathieu versus Wout»

Shimano Service Center: Kvalitet i alle ledd

Sykkelsport AS ble startet i 1986 av Trond Gundersen i et lite lokale på 50 kvm i Stintabakken i Arendal. Etter ni år hadde bedriften vokst ut av lokalene sine. I dag ligger butikken i store og flotte næringslokaler i Blødekjær 22 på 850kvm.

Men Sykkelsport er ikke bare en lokal forhandler som har vokst seg stor. Gunderson og co er også et «Shimano Service Center» med sertifiserte mekanikere kurset i nyheter fra Shimano, reparasjoner og vedlikehold. Gjennom Shimanos globale nettverk bestående av uavhengige sykkelforhandlere verden over, kombinerer Sykkelsport i Arendal førsterangs service med markedets mest innovative produkter og teknologi.

«For oss handler det om å gi kunden trygghet når de skal kjøpe sykkel, og trygghet i servicen de får hos oss etter at de har kjøpt,» sier Gundersen hos Sykkelsport.

«Gjennom Shimanos servicesenter-konsept har vi kvalitetssikring som gjør oss faglig sterke overfor kunden. Det gjør oss samtidig bedre rustet til å følge opp kunden med tanke på reparasjoner, bestilling av deler og reklamasjoner.»

Ikke hvilken som helst forhandler kan kalle seg Shimano Service Center. I tillegg til høye kompetansekrav om produkter og vedlikehold, består kvalifikasjonene blant annet i at forhandleren må lagerføre essensielle slitedeler som kjeder, kabler og annet drivverk. Gjennom online kursing bestående av instruksjonsvideoer og skriftlige oppgaver må de ansatte dessuten holde seg løpende oppdatert på nye produkter og vedlikeholdsrutiner.

I en stadig mer elektronisk sykkelhverdag, med moderne girsystem og el-sykler, er dette viktigere enn noen gang. Det samme er bruken av originaldeler, korrekt egnet verktøy og sertifiserte metoder, for eksempel med tanke på finjusteringer og feilsøking av et Shimano DI2-girsystem. Samtidig har markedet for el-sykler eksplodert.

«Samarbeidet med Shimano gir oss selvsagt god informasjon og faglig tyngde om produktene vi selger, gjerne i god tid før nye produktene faktisk lanseres. Dermed er vi klar for å yte god service med en gang nye produkter kommer,» forklarer Gundersen hos Sykkelsport, hvis en av butikkens mekanikere, Bjørn Berntsen, har doktorgrad i «sykkologi», ifølge butikkens nettside.

«Vi merker godt at kundene er opptatt av originaldeler og at reparasjoner utføres skikkelig. Dette er særlig tilfelle hvis de har vært uheldige med egne reparasjoner og egne lure løsninger. Skal man ut på tur, vil man være sikker på at sykkelen holder hele veien, kanskje helt opp til Nordkapp. Og da er Shimano Service Center, med de krav dette konseptet innebærer, en trygghet for kunden.»

For Gundersen handler Service Center-konseptet om tilgjengelighet og trygghet for kunden. Shimano er opptatt av at kunden får best mulig service, så raskt som mulig, uansett hvor uhellet måtte være ute. For verdens største leverandør av sykkeldeler- og tilbehør skal dette være en selvfølge.

«Vi skal kunne svare på alt. Shimano kvalitetssikrer oss og jobben vi gjør overfor kunden som vi skal følge opp på en skikkelige måte. Selv lærer vi noe nesten hver dag.»

Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Shimano og Sykkelsport AS.

Anbefalt lesestoff: Paris-Roubaix

Den store brosteinsklassikeren er «korona-utsatt», men likevel kan vi fordype oss i litt Paris-Roubaix magi. Dette er helgens anbefalte lesestoff.

Continue reading «Anbefalt lesestoff: Paris-Roubaix»