Her er vinnerne fra julekalenderen

22 nye heldige lesere av Sykkelmagasinet i 2016.


 

Vi har latt oss imponere stort av sykkelfansens kunnskap og engasjement gjennom vår julekalender. Hver dag publiserte vi ny konkurranse med nytt spørsmål, og selv om svarene enkelte dager var enstemmige, setter vi pris på den smigrende viljen til å abonnere på Sykkelmagasinet. Alle vinnerne vil motta første og neste blad i begynnelsen av februar.

Takk for i år, nye konkurranser neste år.

Her er alle vinnerne:

1 des. Steven Kirwin

2 des: Sivert Grøtan Eriksen

3 des: Kristina Prichozajiene

4 des: Wibecke Vikør

5. des. Henning Meira

7. des: Stig Malsten

8. des: Vegard Johan Sørnes

9. des: Thomas Haaland

10. des Eva Karlsen

11 des: Helge Våland

12. des: Anita Augustsen Jensen

13 des: Ole Johan Endresen

14 des Kjetil Endresen

15. des Øyvin Reistad

16. des Gabriel Ciur

17 des: Anne Cathrine Bøe

18 des: Morten Erevik Riise

20 des: Geir Thomassen Flognfeldt

21 des Torstein Øiom

22 des Henrik Einangshaug

23. des: Hans Jørgen Kile

24 des: Nikolaj Hebsgaard

** Ingen riktige svar 6. og 19. desember

Blogg: Fra brannmann til kontinentalrytter

Han er både utdannet brannmann og bilmekaniker, men fra 2016 er denne ungutten klar for sin første sesong som kontinentalrytter.


 

Av: Ken-Levi Eikeland

Hei! jeg heter Ken-Levi Eikeland, er 21 år, oppvokst i Lardal (Steinsholt), men bor nå i Larvik.

Som ung gutt i Svarstad og glad i idrett, brukte jeg mye tid på fotball de første årene. Jeg startet min sykkelkarriere på en terrengsykkel i den lokale klubben Svarstad IL. Dette valget ble tatt da terrenggruppe var det eneste tilbudet på sykkel Svarstad IL hadde den gangen. Det var derfor naturlig for meg å starte der.

Jeg husker tilbake at jeg som oftest kom blant de siste i mine første sykkelløp, men at det allikevel var en stor glede. Det var knallhardt men også veldig morsomt. Jeg drev en liten stund med dette, men byttet raskt til en større klubb i Vestfold; Horten Sykkelklubb, som hadde flere utøvere på samme alder. Der syklet jeg med flere gode ryttere, blant annet Sondre Holst Enger.

Da jeg byttet til Horten Sykkelklubb fikk jeg raskt noen lyspunkt i min sykkelkarriere, og da jeg byttet til landeveissykkel kom også resultatene.
 Da vinteren kom og jeg skulle opp i juniorklassen, fikk jeg ordnet meg med en trener (Fred Arne Enger) via sykkelklubben.

På lag med nåværende proffer
Etter en stund fikk jeg også tilbud om å sykle for juniorlaget hos Glåmdal SK, hvor blant andre Sondre Holst Enger, Kristoffer Skjerping og Sindre Eid Hermansen syklet. Dette takket jeg selvfølgelig ja til, uten å tenke over hva jeg gikk til.
 Dette laget var det beste i juniorklassen, og hele laget, unntatt meg, gikk på Norges Toppidrettsgymnas på Kongsvinger.

Det var liten tvil om at det var trøkk i laget, og med så mange gode ryttere på samme lag, fortsatte jeg å utvikle meg som syklist. Dette var utrolig motiverende, og hele tiden hadde jeg disse gutta å strekke meg etter.

Laget presterte i toppen i alle løp det deltok i, og det var en glede å være hjelperytter for disse gutta. Jeg klarte også å få til noen bra resultater selv. Jeg husker tilbake til Norgescupen på Eidsvoll, der jeg sammen med to andre lå i brudd hele dagen, og hvor jeg endte på en sterk andreplass.

Eikeland nett-3
Team work: Eikeland står for maten under lagets treningsleir på slutten av 2015. Andreas S. Jacobsen og Sindre Eid Hermansen følger med. Foto: Team FixIT.no

Tøff overgang til senior
Tiden i Glåmdal var over da jeg skulle ta veien fra juniorklassen og opp til senior, da Glåmdal bare er et juniorlag. Jeg måtte finne meg en ny klubb, og valgte å bytte til Tønsberg Sykkelklubb. Dette gjorde jeg fordi jeg fikk tilbud om å bli med i et konkurransefellesskap i Vestfold.

Det ble dannet et lag som het Team Vestfold Elite. Dette var et lag for de beste klubbrytterne i Vestfold, alle samlet på ett lag. Her ble det to sesonger på meg før laget ble lagt ned.

Det var en stor overgang å bli seniorrytter. Jeg fikk virkelig kjenne på kroppen hvordan det var å konkurrere mot de beste i landet og merket at det ble mye vanskeligere å prestere i toppen.

Da det ble bestemt at Team Vestfold Elite skulle legges ned, tenkte jeg mye på hvor jeg skulle gå, eller hvem jeg skulle sykle for nå. Jeg gikk også på skolen og tenkte mye på om jeg skulle fortsette å sykle eller satse alt på skolegang. Jeg utdannet meg til bilmekaniker, men lærlingtiden tok jeg aldri da jeg heller valgte å satse alt på sykling.

«Hvileår» i Forsvaret
Etter en veldig tung sesong valgte jeg å dra inn i Forsvaret for å finne ny motivasjon og for å skaffe meg en skikkelig utdannelse. I Forsvaret utdannet jeg meg som brannmann, noe jeg alltid hadde hatt lyst til å bli. Dette bestemte jeg meg for å gjøre 100 prosent. Jeg trappet ned på syklingen, tok et slags ”hvileår” og konkurrerte nesten ingenting.

Jeg kjørte kun NM på Eidsvoll og noen få tur-ritt, men jeg holdt treningen vedlike hele tiden.

Jeg fikk et veldig fint år i militæret som brannmann på Ørland Hovedflystasjon, noe jeg ikke angrer på i det hele tatt den dag i dag. Jeg lærte ekstremt mye, blant annet det å kontrollere kroppen både ved fysisk og psykisk smerte. Jeg ble mye sterkere i hodet av dette. Jeg følte at jeg ble voksen, og fikk tid til å ta mange gode og nyttige kurs, og alt det jeg trengte for å få en utdannelse. I dag har jeg alt som skal til for å jobbe som brannmann. Har snart jobbet i ett år som brannkonstabel på Torp Flyplass.

Eikeland nett-2
Ror i samme båt: Fra venstre: Henrik Sandal, Jon Breivold, Kristoffer Madsen, Andreas S. Jacobsen, Ken-Levi Eikeland og Åsmund Løvik. Foto: Team FixIT.no

Ny innsats på sykkelsetet
Etter Forsvaret var planen å komme meg tilbake på sykkelen. 
Jeg ble med i elitesatsingen til Sandefjord Sykleklubb fra januar 2015.
 Jeg visste jeg lå langt bak med mengdetrening i forhold til de andre på laget, men tenkte hele tiden på at jeg skal opp og frem. Jeg var til tider nådeløs mot meg selv.

For å klare dette visste jeg hvor viktig det var med strukturert trening hele tiden, og ikke minst med rette folk rundt meg som har troen på meg.
 Her har familien min og ikke minst pappa hatt en stor og viktig rolle. Han har helt fra starten av støttet og fulgt meg overalt. Uten pappa hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Pappa er for meg tidenes største sponsor og støttespiller.

Jeg begynte endelig å få til noe igjen på sykkelen, fikk kjempebra resultater både på tempo og gateritt, samt at jeg klarte å prestere i Norgescup som senior. Jeg hadde blitt mye hardere i hodet etter tiden i Forsvaret. Jeg hadde bestemt meg for å lykkes, og hadde satt meg et mål. Det var å bli kontinentalrytter i løpet av sesongen.

Det å bli en av Norges beste ryttere er ikke lett, men jeg hadde et mål og jeg klarte det. Men ting kommer ikke av seg selv med mindre du vinner masse sykkelløp.

Første møte med FixIT.no
Jeg tok selv kontakt med flere av de norske lagene, sendte mail og lurte på sjansen for å kunne bli en på laget.

Blant de jeg kontaktet var sykkellaget Team FixIT.no. Ledelsen der kjenner til meg fra juniortiden. Jeg fikk raskt svar. De kunne tenke seg å ta en prat med meg under Norgescup-avslutningen i Bergen.

Jeg tok med meg min manager (Sveinung Bertelsen) og kastet oss på flyet til Bergen. Der hadde vi et veldig hyggelig møte på lagets kontorer. 
Her forsto jeg, at skal jeg komme videre, må jeg fungere sammen med de andre i laget. Mine egne tanker og ønsker må vike plass til fordel for lagets ønsker og tanker. Det var en ny utfordring, og var jeg klar for det? Jo, ingen tvil, det var dette jeg ønsket, og hadde drømt om som guttunge.

Lagkompiser: Ken-Levi Eikeland og Anders S. Jacobsen. Foto: Team FixIT.no
Lagkompiser: Ken-Levi Eikeland og Andreas S. Jacobsen. Foto: Team FixIT.no

Ny hverdag
Det ble noen dager i spenning før jeg fikk tilbudet om å bli en del av Team FixIT.no noe jeg selvfølgelig takket ja til. Det betyr at jeg er tilbake på lag med Sindre Eid Hermansen som jeg syklet sammen med som junior i Glåmdal.

Jeg er utrolig glad for å bli en del av laget, mye pga. de muligheter det gir meg til å utvikle meg videre, ta det viktige steget, kjenne på alvoret, lysten til å bli best, motivasjon for å takle de lange treningsturene i kulde, regn og vind. Det blir også mange muligheter for at jeg får delta på gode og viktige sykkelritt. Her har jeg også personer rundt meg som også har mål om å nå langt innen sporten.

Jeg kan nå være utøver på heltid, som igjen betyr mye mer fokus på trening, kosthold og hvile. Jeg har nå personer som gjør alt det praktiske for meg, slik at jeg får tid til kun å tenke på treningen og det å prestere.
 Team FixIT.no har allerede hatt første samling og kick-off i Bergen. Vi fikk noen harde fysiske oppgaver og en lang gåtur på fjellet. De tøffe utfordringer knyttet laget sterkere sammen. Det var både lærerikt og morsomt. Vi lærte å kjenne hverandre på en litt annen måte. Det var fine og nyttige dager. Jeg ble fort kjent med de andre på laget og syntes samarbeidet virker veldig bra.

Jeg gleder meg veldig til å reise på samling med dem allerede i januar 2016. Det neste på kalenderen er sesongstart i Portugal i mars, og jeg er utrolig spent på nivået.

Kontrakten jeg har med Team FixIT.no er på to år, noe jeg er veldig glad for. Det tar nok litt tid å etablere seg i UCI-verden, og jeg er føler at laget ønsker å gjøre sitt beste for at vi alle skal lykkes videre i karrieren.

Selv er jeg en offensiv rytter, med ønsker om å være en god lagspiller, som kan være med på å bidra til at Team FixIT.no når de mål de har satt seg for 2016-sesongen. Som et av slagordene til Team FixIT.no er: «denne sesongen (2016) skal bli min beste sesong til nå.»

 

Team Sky-kokk til Sykkelmagasinet

– Dette skal først og fremst være til inspirasjon for de som driver med trening.


Det er med stor entusiasme Sykkelmagasinet presenterer sin nye spalte: ”Vélochefs mattips” – spalten hvor Team Sky-kokk Henrik Orre har laget åtte forskjellige retter som skal presenteres gjennom hele 2016.

– Jeg synes ideen er strålende og jeg liker at det gjøres over så lang tid som en hel sesong. Spalten skal først og fremst være til inspirasjon for de som driver med trening. Oppskriftene er enkle og kan lages på relativt kort tid, noe som er essensielt da det er viktig og spise kort tid etter trening, sier Orre.

Orre-3
Team: Gjengen som produserte og laget «Vélochefs mattips» i november. Fra venstre: Kyrill Dementiev (Molte AS), Henrik Orre, Kjetil R. Anda (redaktør Sykkelmagasinet) og Mette Møller (foto og journalist). Foto: Gastronaut

Til ulike deler av sesongen
I hver utgave av Sykkelmagasinet skal en ny rett presenteres, alt etter hvor man befinner seg i sesongen. I første utgave presenteres for eksempel en karbohydratrik rett som passer til oppkjøringsperioden. Senere skal det i tillegg presenteres retter innenfor tema som, rittmat, rittdrikke, kosemat til Tour de France, søte fristelser på tunge dager og julesnacks for sykkelfolket for å nevne noe.

– Rettene er valgt utfra årstid og hvilken tid av sykkelsesongen det er. Det blir et veldig variert tema gjennom hele sesongen med alt fra lommemat, drikke og sunt julegodt.

Smoothie: En av rettene Orre har laget, er en enkel men svært god og næringsrik smoothie. Foto: Mette Møller
Smoothie: En av rettene Orre har laget, er en enkel men svært god og næringsrik smoothie. Foto: Mette Møller

Det er matjournalist Mette Møller som blant annet jobber med temaet i Dagbladet, som skal utarbeide artiklene på print. Møller er også journalist i Norge største matmagasin, «Mat fra Norge», og har gitt ut boken «Fotballmat».

I tillegg til pakken i selve magasinet vil hver rett presenteres med en lekker video via våre nettsider, www.sykkelmagasinet.no.

Mange kjenner kanskje Henrik Orre fra TV 2-programmet Le Chef som ble laget i tilknytning til kanalens Tour de France-sending i 2012 og 2013.

– Men dette er første gang som fast ”spaltist” gjennom en hel sesong og jeg er veldig glad for å ha fått muligheten, sier Orre.

Blodslit i Team Sky
Pr. definisjon er Orre frilanskokk, men bruker store deler av året på å være fast kokk i Team Sky.

– For det første er det viktig å presisere at den jobben er 100 prosent hardt arbeid, og 0 prosent glamour som en del har fått inntrykk av, sier Orre selv før han beskriver hverdagen:

– Den begynner kl 07.00 og er ofte ikke slutt før 23-23.30. Det starter med å servere og gjøre klar frokost. Samtidig forberedes også maten gutta spiser rett etter målgang. Denne maten lages ferdig i kjøkkentraileren for så å bli satt på bussen der gutta spiser den senere på dagen.

 Duo: Mette Møller studerer arbeidet Henrik Orre gjør. Møller tar foto og skriver selve saken om Orre i Sykkelmagasinet. Foto: Kjetil R. Anda
Duo: Mette Møller studerer arbeidet Henrik Orre gjør. Møller tar foto og skriver selve saken om Orre i Sykkelmagasinet. Foto: Kjetil R. Anda

– Så er det bare å pakke sammen traileren og kjøre til neste hotell. På veien dit stopper jeg ofte og handler inn råvarer, det blir stort sett handling hver dag. Når vi kommer frem til dagens hotell er det med en gang å «sette opp” lastebilen og begynne å lage middagen. Gutta kommer som regel til middag mellom 20-21. Så når de er klare med maten og har gått til sengs, må lastebilen vaskes og ryddes før jeg kan ta kvelden.

– Men jeg føler meg privilegert som  får jobbe for verdens kanskje største sykkellag. Jeg får jobbe med de aller beste utøverne innen sin idrett og med et team som alltid strever etter å bli bedre. Å kunne kombinere det jeg liker aller best (det å lage mat) med den idretten jeg setter høyest, må for meg kalles en perfekt kombinasjon.

Har du fått to fakturaer?

Pass på at du betaler til riktig utgiver.

I disse dager er det mange trofaste lesere av Sykkelmagasinet som mottar faktura fra oss. Vi håper selvsagt at flest mulig ønsker å fornye abonnementet, men etter en rekke tilbakemeldinger fra forvirrede lesere, ser vi oss nødt til å opplyse om følgende:

Tilbakemeldingene fra leserne er at de mottar fakturaer fra andre bedrifter enn Sportmedia som tilbyr et blad som utseendemessig ligner på Sykkelmagasinet. Vi oppfordrer våre lesere til å sjekke nøye hvilke opplysninger som står på fakturaen. Under kan du se eksempel på hvordan riktig faktura ser ut:

Skjermbilde 2015-12-22 kl. 10.40.06

Dersom det skulle være spørsmål tilknyttet overnevnte, ber vi leserne ta kontakt med oss på e-post abo@sportmedia.no.

Blogg: Et lite knippe styrkeøvelser

Flere av Norges beste syklister legger inn en tung styrketreningsperiode nå i vinter. Se hvilke øvelser de bruker og bli inspirert.


 

Av: Krister Hagen, Coop Østerhus

Hei. Mitt navn er Krister Hagen og jeg sykler for Team Coop-Østerhus. 2016 blir min tredje sesong i laget. Jeg har syklet siden jeg var 15 år og har deltatt på utallige ritt med flere lag. Etter et avbrekk fra sykkelsatsingen med fokus på studie i halvannet år, fant jeg ut at det var syklist jeg ønsket å være. Det siste året har jeg vært så heldig å få samarbeide med landets beste trener Stein Ørn og jeg har full tiltro til programmet hans. I dette blogginnlegget ønsker jeg å fortelle litt om høsttreningen, med et fokus på styrketreningen.

Vi avsluttet sesongen i Belgia i slutten av september der jeg for øvrig ble nummer tre i UCI- rittet Goijkse Pijl, noe jeg er meget godt fornøyd med. Dette ga meg også god motivasjon til å gjøre en solid jobb med grunntreningen i høst. Likevel er jeg en person som trenger å koble av på høsten og tenke på litt annet enn sykling. Derfor meldte jeg meg på Svalandsgubben, et 27 kilometer langt terrengløp. Dette ga motivasjon til å gjennomføre høstens løpetrening. I tillegg spilte jeg fotball med kamerater og hadde noen rolige dager for å lade batteriene før treningen begynte for fullt.

Hovedfokuset i treningen før jul var å bygge kapasitet og styrke til treningsleirene og sesongen. Hver uke har vi gjennomført tre styrketreninger med påfølgende spinning, direkte etter styrkeøktene. Senere vil jeg gå nærmere inn på disse øktene og si litt om øvelsene jeg pleier å gjennomføre. I tillegg til styrketreningen har jeg syklet en til to langturer i uken, en terskeløkt eller annen intervalløkt. Jeg veksler mellom å sykle terreng, cyclocross eller landevei, etter hva været tilsier. Ellers har det blitt noen løpeturer og fjellturer.

Styrketreningene gjennomføres på SatsElixia, der laget har treningsavtale. Dette fungerer veldig bra, da jeg kan benytte alle deres treningssentre i Norge. På den måten får jeg lagt ned det viktige treningsarbeidet uansett hvor jeg er i landet. Jeg starter med en ti minutters oppvarming med å spinne eller løpe. Da blir jeg varm og får aktivert beinmuskulaturen, spesielt den bakre delen av lår og rumpe. Dette er essensielt for å minimere faren for strekk og lignende under tunge løft, som ved øvelsen knebøy.

  • Trenger du flere øvelser? Les Olympiatoppens styrketips i Sykkelmagasinet utgave åtte

Etter oppvarmingen starter jeg med smale knebøy, da det er viktig å være så «frisk» som mulig. Øvelsen tar for seg store muskelgrupper som bein, mage og rygg, og krever konsentrasjon for å utføre teknikken korrekt. Vi utfører løftet med smal beinstilling, for å gjøre bevegelsesbanen mest mulig lik et sykkeltråkk. Under knebøy er det viktig å ha rett rygg, et jevnt trykk på fotsåla, se rett frem og ha buktrykk, for å stabilisere mage og rygg. Vi går ned til cirka 90 graders vinkel i kneleddet og deretter helt opp. Jeg kjører sett med tunge vekter på 4×6 repetisjoner. Nærmere jul øker jeg tyngden på vektstanga og reduserer til 4×4 repetisjoner. Dette er en fin øvelse som tar for seg hele strekkapparatet og spesielt setemuskulatur, men også bakside og fremside lår.

Styrkeøvelser-1
Blytungt: Smale knebøy. Foto: Privat

Videre tar jeg en opptrekksøvelse i wirestativ, der jeg fester en stropp rundt foten og drar opp som et opptrekk i et sykkeltråkk. Deretter går jeg over på utfall med vektstang. Jeg tar annenhver fot frem slik at kneet på motsatt bein nesten berører bakken og går eksplosivt opp. Denne øvelsen tar for seg setemuskulaturen, men også spesielt fremside lår. Jeg håper denne øvelsen skal gi meg litt mer trøkk i spurtene når sesongen begynner. Her får man også stabilisert mage og rygg under øvelsen.

Etter utfall utfører jeg mange repetisjoner tåhev, som går direkte på leggmuskulaturen. Jeg avslutter så styrketreningen med leggekstensjon og leggfleksjon i apparat. Dette for å kunne ta ut de siste kreftene i beina uten at noe skal kunne gå galt, dersom jeg ikke klarer hele «løftet».

Styrkeøvelser-3
Alt ut: Legg-ekstensjon. Foto: Privat

Da styrkeøvelsene for bein er ferdig går jeg over på litt mage og rygg, før spinningen. Her har jeg noen spesialøvelser som går på indre og mindre kjernemuskulatur, da jeg har hatt litt problemer med ryggen og spesielt korsryggen i hektiske ritt og under tunge treningperioder. I første kjerneøvelse sitter jeg på en fitnessball og senker overkroppen ned, mens jeg prøver å holde balansen. Her bruker man indre magemuskulatur og aktiverer flere små muskler som du ellers ikke får aktivert på lik måte i en mer tradisjonell situps. Øvelsen tar jeg også liggende på magen på fitnessballen, mens jeg strekker overkropp og beina ut og opp. Jeg får da trent mindre muskulatur i rygg og hofte.

Styrkeøvelser-4
Balanse: Å trene med ball er god stabiliseringsøvelse for mage og rygg. Foto: Privat

Deretter tar jeg en øvelse hvor jeg ligger på gulvet med 90 graders vinkel i kneleddet og løfter beina opp til 90 graders vinkel i hofteleddet. Her er det viktig å ha korsrygg i kontakt med underlaget. Disse øvelsene går direkte på bekken og kjernemuskulatur som forhåpentligvis skal gi meg mer styrke på sykkelen og forbedre sittestillingen min. I tillegg tar jeg også ofte tradisjonell rygghev i apparat der jeg kan holde vekter på brystet, for å få tyngre belastning. Ellers liker jeg å variere øvelser og prøve litt forskjellig av de utallige øvelsene som finnes. Mage og rygg kan være lurt å trene hele året for å unngå skader relatert til svak kjernemuskulatur, samt å få mer kraft i spurt og tåle tunge treningsperioder bedre.

Til slutt gjør jeg klar for en spinningøkt rett etter styrketreningen. Jeg pleier å varme opp ti minutter på høy frekvens og deretter styrketråkk, som går direkte over i høyfrekvens under draget. I Coop-Østerhus kjører vi skikkelig tunge gir på styrketråkken. Jeg ligger vanligvis mellom 30-40 i tråkkfrekvens, men man kan også kjøre tyngre. På høyfrekvensen kjører jeg med over 120 i tråkkfrekvens. Her er det nesten ikke belastning på sykkelen, da det ikke skal være tungt for beina. Det føles veldig annerledes og kan i starten føles vondt, men man blir vant til det. Styrketråkk og spinning rett etter styrketrening synes jeg er genialt for å få styrketreningen mest mulig sykkelrelatert. Det å variere mellom tunge og lette gir gjør at sykkelmuskulaturen tåler mer og jobber bedre på forskjellige belastninger, man blir heller ikke så seig i beina etter økten. På spinningintervallene kjører vi mellom tre til fem drag, opp mot ti minutter per drag. Etter en time på spinningsykkelen er det bare å ta raskeste vei til matboksen og dusjen. Hele økten med styrke og spinning tar mellom 2.5-3 timer og du kan innta sofaen med god samvittighet resten av dagen.

Styrkeøvelser-5
Fornøyd: All grunn til å smile etter en knallhard økt. Foto: Privat

Det er disse øktene jeg håper skal bidra til at jeg tar et steg i riktig retning og bli en enda bedre syklist neste år. Med Stein Ørn som trener, samt det gode opplegget på og rundt Coop-Østerhus har jeg alle muligheter til å kunne nå drømmen min en dag, å bli sykkelproff.

Dette er Skjerpings 2016-program

Proffen offentliggjør via Sykkelmagasinet.


Kristoffer Skjerping bekrefter at rittene han sykler i 2016 er følgende (se kommentarer fra Skjerping nederst):

Januar:
19.-24.: Tour Down Under (reserve)

Februar:
3.-7.: Volta Valenciana
20.-21.: Haut Var

Mars:
4.-6.: Driedaagse Van West-Vlaanderen
6.-13.: Paris-Nice (reserve)
25.: E3 Haralbeke
27.: Gent-Wevelgem

April:
3.: Flandern rundt
6.: Schelderprijs
10.: Paris-Roubaix
17.: Amstel Gold Race (reserve)
20.: La Flèche Wallone (reserve)
24.: Liégé-Bastogne-Liégé (reserve)
26.-1.6.: Romandie Rundt (reserve)

Mai:
15.-22.: Tour of California

Juni:
15.-19.: ZLM Tour

Skjerping selv sier seg fornøyd med det foreløpige programet.

– Jeg tenker vel at det er på tide å steppe det opp, har mange ritt nå som passer meg, så skal gjøre alt for å bevise at jeg er verdt en plass på laget, sier han til Sykkelmagasinet.

Han innrømmer at han hadde håpet å få sykle en Grand Tour, kanskje spesielt Vuelta a Espana.

– Men ettersom jeg forstår krasjer det med Tour des Fjords, sier han.

Video: Bugge snakker ut

Vi møtte hortenseren på hjemmebane etter den turbulente sommeren.

På kort tid rakk Vegard Robinson Bugge å bli en av Norges mest omtalte idrettsutøvere dette året. Dessverre ikke av grunner han selv ønsket: Den tidligere Team Sparebanken Sør-rytteren testet nemlig positivt på det forbudte stoffet Terbutalin og ble dermed suspendert. I høst har imidlertid straffen kommet, og utestengelsen på tre måneder er ferdigsonet. Nå er han klar for nye oppgaver.

Du kan lese hele intervjuet og den gripende historien om Bugge i Sykkelmagasinets utgave åtte som nå er tilgjengelig i kioskhyllene.

Bildeserie: Se Stavangers SKs innetrening

Vi var på plass under den tradisjonelle onsdagstreningen. Les hele saken i Sykkelmagasinet utgave 8.

Alle foto: Kjetil Rakkenes Anda

[nemus_slider id=»1645″]

 

Blogg: Jentene må ta ansvar for egen utvikling

Hitec-rytter Janicke Gunvaldsen stiller spørsmål ved forbundet ved siden av å dele sine opplevelser fra debutsesongen.


Av: Janicke Gunvaldsen, Team Hitec Products

 

I 2015 var jeg så heldig å få kontrakt med Team Hitec Products, jeg tror ikke jeg sov skikkelig på en uke, jeg var i ekstase. Jeg visste jeg måtte bevise meg plassen verdig, vise at det var riktig å gi meg sjansen, men var samtidig trygg på mange av mine egenskaper som syklist. I de fleste ritt handlet derfor året for meg om å bidra postivt for laget inntil jeg ikke klarte å henge med lenger, med en egoistisk baktanke om at jeg jo på den måten må bli sterkere og lære mye. Og lærerikt, det har det så absolutt vært! Jentene på laget svarer på alle mine slitsomme spørsmål (de er det mange av…) og kommer med tips til hvordan jeg kan tenke og hva jeg kan trene på underveis. Jeg er ikke U23-rytter og føler et stort ansvar for å lære mye så effektivt som mulig og ta vare på denne muligheten jeg har fått. Noe riktig må jeg ha gjort, jeg har fått fornyet tillit for 2016, og ja, jeg er fortsatt i ekstase!

 

På sykehus i fremmedspråklig land
Mitt første møte med det profesjonelle sykkelfeltet var våren 2013. Jeg var så heldig å få være med klubblaget CK Victoria på tur, de hadde fått plass i UCI-løpet Ronde van Gelderland. Løpet endte med DNF (Did Not Finish), men for meg var det likevel en bekreftelse på at dette kunne jeg takle. Å gå fra det norske feltet på 30-40 syklister til et internasjonalt felt på 167 var en stor overgang, men jeg trivdes innimellom virrvarret av syklister.

På høsten fant jeg et UCI-løp i Belgia etterfølgt av kermesses. Jeg ville helst fått til et norsk lag i retning av det CK Victoria hadde fått til tidligere på året, noen å reise med, men med dårlig tid og lite erfaring ble det vanskelig. Det endte med at jeg mailet arrangør som ordnet med plass til meg som gjesterytter på et belgisk klubblag, jeg var så glad for at det ordnet seg, det åpnet en ny verden! Jeg reiste ned alene, leide bil og bodde på hotell. Jeg hadde tidligere vært alene i Belgia og syklet kermesse så jeg visste litt om hva som ventet. Underveis i oppholdet ble jeg invitert til å være med det belgiske klubblaget på et etappeløp senere på høsten, jeg ble også invitert til å bo hos et ektepar jeg møtte gjennom klubblaget.

Noen uker senere reiste jeg ned igjen, innlosjert hos mine nye venner som jeg visste lite om. På andre etappen havnet jeg i en stor velt på våt brostein og ble sendt med sykebil. Alle snakket fransk, utenom hun ene som kunne noe engelsk og som oversatte for meg før vi kjørte avgårde. Det var mye smerter og etter det som virket som en evighet på sykehuset fikk jeg beskjed av legen «shoulder kaputt». Åh, var jeg glad og lettet da mine venner som jeg bodde hos kom og hentet meg. En stund var jeg jammen ikke sikker på hva jeg skulle gjøre uten telefon, forsikringsbevis, penger, fransk, helt alene og med mye smerter. Og sykkelen, hvor var den nye fine sykkelen min? Heldigvis skjedde ikke dette noen av de gangene jeg var helt alene på tur.

 

Kvinnenes ansvar
På høsten ble jeg medlem av Bryne CK, jeg ville gjerne ha hjelp av noen som kjente damemiljøet, både nasjonalt og internasjonalt, hjelp så jeg slapp å være helt alene i utlandet og hjelp så jeg skulle slippe å finne ut av absolutt alt på egenhånd. Bryne CK er, i samarbeid med Tone Hatteland Lima, en av klubbene i Norge som tilbyr god kompetanse på damesykling og gir store muligheter for de av oss jenter som vil satse.

Jeg tenker at vi jenter er ansvarlige for vår utvikling, det å lære seg å påvirke den klubben man er i eller søke etter klubb som kan tilby utvikling. Vi kan ikke alle være i samme klubb og da er det gledelig å se at flere klubber har økt sin satsing på damesiden for å skape et bra tilbud. Samtidig sitter jeg igjen med inntrykket at mange klubber har så sterkt fokus på herresiden at tilbudet til jentene blir nedprioritert. Eneste alternativ blir da å følge opplegget til gutta, som igjen ikke blir optimalt for utvikling. Det er ikke til å komme unna, det er forskjeller på herre og damesykling og skal tilbudet være likt bør det tilpasses ulikt.

En utfordring for norske kvinnelige syklister er at feltet i Norge ikke er så stort, som igjen gir en annen type konkurranse enn den man møter i utlandet. Vi har mange sterke jenter i Norge som kan takle overgang til det høyere nivået vi møter i utlandet fint, en annen utfordring er måten man sykler ritt på. Større felt og flere bra organiserte lag som utnytter taktikk krever en forståelse utover det å ha kapasitet. De siste årene har feltet i Norge blitt større, noe som også har bedret konkurransen og gitt en bedre forutsetning for å utnytte taktikk, men det er likevel et stykke unna det vi møter i utlandet.

Når det snakkes om nivået i Norge så snakkes det ofte om kapasitet blant oss jenter. Ja, kapasitet er viktig, men det er ikke eneste viktige egenskap. Det snakkes ikke like mye om de andre viktige egenskapene som bidrar til at en syklist utvikler seg mot resultat. Det er som kjent ikke alltid den med høyest terskelwatt i feltet som vinner. Noen ganger lurer jeg på om man har glemt at det er sykling vi holder på med og ikke langrenn, selv om vi jo ser at langrenn begynner å hente inspirasjon fra sykling og taktikk.

Kommunikasjon kan bli bedre
I Norge har vi et tilbud gjennom landslaget, men det er ikke alltid like lett å forstå hvor man har tenkt seg med det tilbudet. Er det utvikling av mindre erfarne syklister eller er landslaget ment for de aller beste i landet, eller kombinasjon? For noen år tilbake tok jeg kontakt med landslagsledelsen for å få en forståelse av hva som var uttakskriteriene for landslagsdeltakelse. Jeg fikk aldri noe svar på uttakskriteriene. Jeg har i ettertid funnet noe på nett om uttak til mesterskap, men aldri for generell landslagsdeltakelse.

I enkelte av løpene landslaget deltar på tar man ut syklister fra andre grener, angivelig fordi man ikke har nok sterke landeveissyklister å ta av. Er målet å utvikle gode landeveissyklister frem i tid eller er målet å raske sammen noen man håper kan skape halvgode resultat akkurat der og da? Det er nok en bra plan der, bare jeg som ikke klarer å se den.

En ting jeg har lurt på mange ganger er hvor bra sykkelforbundet, landslag og klubber snakker sammen. Hvor bra kjenner landslagsledelsen de kvinnelige syklistene i feltet? Hvor bra kjenner klubblag til sine muligeter? Jeg sitter igjen med et inntrykk av at alt dette kan bli bedre.

Frem til 2013 var jeg overbevist om at eneste vei ut var gjennom landslaget eller Hitec, jeg var derfor veldig glad og lettet da jeg fant en bakdør. Jeg skulle selvfølgelig ønsket det var noe enklere å komme seg ut, slippe å finne opp hjulet på nytt og ikke minst unngå å sitte alene om man blir skadet. Men, jeg hadde selvfølgelig gjort det igjen! Det gjør at man må spørre seg mange ganger om dette er noe man virkelig vil. Det gjør meg også tryggere på at den tilliten jeg nå har fått av Karl Lima gjennom Hitec er riktig, at jeg har gjort meg fortjent til muligheten og at jeg vil ta vare på den. Ingen tvil om at det er viktig for utviklingen å få tillit, bli sett og gitt sjansen. Jeg er enormt takknemlig for det!

Jeg håper virkelig utvikling av klubblag i samarbeid med landslag, og Hitec, fortsetter, at det åpner seg muligheter for flere å reise ut i trygge omgivelser. Norsk damesykling er i stadig utvikling, både i bredde og topp, og det er spennende å få være en del av det.

Anbefaler en tur innom bloggen til Emilie Moberg og hennes opplevelse av årets Ladies Tour of Norway. Rittet er en viktig utvikling for norsk damesykling. Det gir klubbryttere mulighet for å teste nivået og vurdere om dette er noe man ønsker være en del av. Vi får invitere verdens beste syklister til Norge og forhåpentligvis oppdager flere jenter den flotte idretten vår og velger å bli en del av den. Ikke minst er det bra for de som allerede satser høyt, all eksponeringen er viktig for å kunne drive videre, en mulighet til å få vise frem sponsorene som er så viktige for oss.

Slik blir Tour of Norway 2016

Arrangøren sverger til gamle suksessfaktorer.

Never change a winning team, er et uttrykk. Det kan man også si om det norske rittets trasévalg for 2016 hvor store deler av løypa er lagt på samme veier som i fjor.

– Vi hadde stor suksess med løypen i 2015, og har samarbeidskommuner som har stor entusisasme og som bidrar økonmoisk. Så har vi de første årene valgt å kjøre en del gjengangere, og det trigget oss veldig å ta løpet opp i fjellet i 2016 også, sier rittsjef Anders Eia Linnestad til Sykkelmagasinet.

Første etappe går fra Drammen til Langesund, i stor likhet til andre etappe i 2015-utgaven. Forskjellen er klatringen til Hanakleiva, og dermed favoriseres ytterligere spurterne på etappen.

qiP-3_U-tmpaytYzyWPJVQ6foZvNZLDfTRcvmM93XFY

Andre etappe blir den lengste i rittets historie (211) og går fra Kragerø til Rjukan. Startbyen brukes som første gang i rittsammenheng, men med enkelte unntak forserer rytterne i kjent terreng mot opp klatringen til Flisetjønnskaret før de stuper ned til Rjukan.

cqG9m8FCFeHeOTLtE9jIMJRg4RuSes86ucHhJTDgTgM

Tredje etappe fra Rjukan til Geilo er nøyaktig helt lik 2015-utgaven.

352hBMwZL81_q1JshGlBvpn1bA8Az7UMdcHvM7XPwtw

Etappe fire besøker også en kjenning når det avsluttes på Eggemoen hvor Andreas Vangstad vant så sensasjonelt i år. Etappen starter som i år på Flå.

– Jeg vet at noen mener det er kjedelig, men så er det nye ryttere, nytt sykkelfelt og et annet vær. Det er så mye annet som påvirker. Vi får en en sistetappe som er helt ny med mye mennesker. Innpakningen blir veldig flott, sier Linnestad.

dyieCGdzZ3xdB5qpqlF1mi520IdsMC-YzGvF0fEcBaM

For sisteetappen går gjennom tettbebygde strøk på østsiden av Oslofjorden, med start i Drøbak og målgang i Sarpsborg som feirer 1000-årsjubileum.

PRBLxfR9T92F-U8nm_ZLV128tOqLOFFvWh_SiXQXPIU