august 2022 – Sykkel

– Kritisk for norsk sykkelsport

(Sykkelmagasinet): Det er nå klart at neste helgs Uno-X Development Weekend med lørdagens Lillehammer GP og søndagens Gylne Gutuer blir lagets to siste konkurranser i år.

Det forteller kilder til Sykkelmagasinet. Rytterne har blitt informert om at det ikke er nok midler til å fortsette driften av herresatsingen.

Laget meldte i forkant av Arctic Race of Norway at de var på desperat jakt etter flere samarbeidspartnere for å få på plass ressursene for videre drift. Dersom dette ikke lyktes ville satsingen i stedet gå mot en styrt avvikling Team Coop Sykkel.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Denne egenskapen mener lagsjefen holder verdensklasse

En av rytterne som prøver å lande et tilbud for neste sesong, er Eirik Lunder. 23-åringen var proff i Gazprom-Rusvelo inntil satsingen mistet lisensen på grunn av krigen mellom Russland og Ukraina.

– For min egen del tror jeg muligheten for å sykle neste år, er ganske høy. Fremdeles er jeg litt usikker på hvilket lag det blir, sier Lunder til Sykkelmagasinet.

– Du har vært ute før og syklet ritt på høyt nivå. Hvordan vil du beskrive situasjonen for andre ryttere i samme situasjon dersom vi nå også mister Team Coop Sykkel?

– Generelt for norsk sykling vil jeg si dette er ganske kritisk. Nå har jeg tråkket systemet i noen år, og har sett at det ikke er umulig å komme seg ut. Men du skal ha UCI-ritt for å komme deg videre. Det for eksempel Ringerike SK gjør er bra, men selv det er ikke nok. Det kjører sinnssykt bra, men ingen av dem kommer seg videre enn Dare (Uno-X Dare Development Team, vår anm.). Det kommer til å bli mange norske syklister som mister muligheten framover. Jeg hadde for eksempel aldri blitt kontinentalrytter om ikke Coop hadde hatt base i Stavanger for systemet sitt. Da jeg først kom meg opp på konti-nivået fikk jeg vist fram at jeg var god nok til å ta steget videre, sier Lunder.

Får sjansen til å vise seg fram

I dagens stall er det alt klart at danske Louis Bendixen går videre til Uno-X Pro Cycling Team neste år. Denne uka har Embret Svestad-Bårdseng vist seg fram under Tour de l’Avenir, men klatreren har foreløpig ikke skrevet under en kontrakt for neste sesong.

Foran årets sesong forsterket laget seg med blant andre Andreas Stokbro og etterhvert også Lunder etter at han ble løst fra sin avtale med Gazprom Rusvelo.

I fjor benyttet for øvrig både Svestad Bårdseng og André Drege seg av nettopp Uno-X Development Weekend til å vise seg fram for den sportslige ledelsen i Team Coop Sykkel.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Et ritt jeg har ambisjoner om å vinne

Det er ventet at en rekke av laget yngre krefter nå vil få muligheten til å sykle Lillehammer GP og Gylne Gutuer førstkommende helg.

– Jeg skal sykle Lillehammer GP. Der har vi med to ryttere som kan vinne. Embret (Svestad Bårdseng) kunne vunnet der alt i fjor, og jeg vil påstå at han hadde gjort det hvis ikke kjedet hadde hoppet av. Andreas Stokbro er en annen som kan henge med høyt oppe på resultatlistene, sier han.

– Du som blir holdt litt informert om situasjonen, ser du for det at Team Coop Sykkel likevel skal finne en sponsor i 12. time?

– Jeg har vært på Team Coop Sykkel lenge. På slutten av hver sesong har vi visst hvordan det sto til med økonomien. Vi har ikke klart å få inn nye sponsorer de siste to-tre sesongene. Sykling blir ikke billigere, såpass har jeg i hvert fall skjønt. De trenger ny kapital for å fortsette driften. De har vært åpne med oss om den finansielle situasjonen og de har prøvd en hel del. Jeg tror også det har litt med situasjonen i Ukrainia å gjøre. Det er mange bedrifter som holder på med handel utover i Europa, og den er også rammet nå. Det er kanskje ikke så galt som under COVID-19, men pandemien og nå den usikre verdenssituasjonen. I sum tror jeg det bidrar til å gjøre det veldig vanskelig å finne selskaper og sponsorer som har penger å bruke til å sponse sykkelsport på koninentalnivået, akkurat nå.

Lang historikk

Team Coop Sykkel er det lengstlevende kontinentallaget i norsk sykkelsport. Røttene stammer fra Team Sparebanken Vest som startet opp alt under 2004-sesongen.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Smadret seniorfeltet i spurten – deretter luftet hun VM-skuffelse

Gjennom årenes løp har ryttere som Stian Remme, Gabriel Rasch, Knut Anders Fostervold, Bjørnar Vestøl, Christer Rake, Sondre Sørtveit, brødrene Roy og Morten Hegreberg, Fredrik Strand Galta, Sven Erik Bystrøm, Krister Hagen, August Jensen, Kristian Aasvold, Fredrik Dversnes og Tord Gudmestad vært innom satsingen.

Hagen ned i stygg Vuelta-velt

(Sykkelmagasinet): Ufyselige forhold ventet rytterne på den 6. etappen mellom Bilbao og Ascensión al Pico Jano. Med 45 kilometer igjen å sykle for bruddet gikk Dario Cataldo ned så det sang i en våt, såpeglatt høyresving.

Et par minutter senere kom feltet halsende etter i høy hastighet anført av Ineos-Grenadiers. De var på vei inn mot Collada de Brenes (6,3 kilometer á 8,6 prosent) og en frenetisk avslutning.

Også bak i feltet fikk flere ryttere problemer med underlaget. Blant dem Carl Fredrik Hagen (Israel Premier Tech), Rémy Rochas (Cofidis) og Gregor Mühlberger (BORA-hansgrohe).

Av de tre var det dessverre nordmannen som fikk hardest medfart. Han ble liggende en kort stund på siden og skrek ut av smerte.

Heldigvis meldte laget hans, Israel Premier-Tech, via Twitter at Oppegård-mannen hadde kommet seg opp på sykkelen igjen. Han fortsatte etappen, dog et stykke bak feltet.

Hagens lag er involvert i nedrykksstriden i WorldTour og på desperat poengjakt. Michael Woods har alt veltet ut av rittet, og skulle nordmannen lide samme skjebne, hadde det vært svært uheldig.

Vi husker også alle skaden Oppegård-mannen pådro seg i nettopp den ene skulderen under en treningstur i hjemtraktene i mars i fjor. Foreløpig er omfanget av torsdagens velt uavklart.

Slik blir VM-kvotene

(Sykkelmagasinet): Søndag kunngjorde Norges Cykleforbund at Jørgen Nordhagen, Johannes Kulset, Kasper Haugland, Mikal Grimstad Uglehus og Jesper Stiansen skal til VM i Australia for å sykle fellesstart den 23. september.

Nordhagen skal for øvrig også i aksjon på tempo tre dager i forveien.

Det har også kommet fram at det ikke blir sendt noen juniorer fra jenteklassen, da forbundet ikke mener sportslige kriterier er oppfylt. Dette reagerte blant andre Camilla Rånes Bye på.

(Les saken her – krever abonnement)

Smadret seniorfeltet i spurten – deretter luftet hun VM-skuffelse

Kvotene til eliteklassene klare

I eliteklassene er det plasseringen på den internasjonale rankingen som bestemmer antall plasser. Kvinner elite har ligget og vippet litt rundt de 20 beste lagene.

Da UCI satte sluttstrek for rankingen den 16. august, lå de norske jentene på 19.-plass. Det betyr en kvote på fem jenter til fellesstarten den 24. september.

Nederland, Italia, Frankrike, USA og Sveits har fått full kvote med sju plasser.

I herreklassen har de norske guttene holdt seg utenfor topp 10. Her skiller det lite fra fjoråret, for det er faktisk de samme nasjonene i år – som i fjor – som har kvalifisert inn 8 ryttere. Belgia, Slovenia, Frankrike (9 hvis Julian Alaphilippe blir med), Nederland, Spania, Storbritannia, Italia, vertsnasjonen Australia og Colombia.

På 12.-plass får Alexander Kristoff med seg fem hjelpere til Wollongong.

Kvoten til junior herre er ikke 100 prosent klar, men forbundet har alt tatt ut fem utøvere. Det er det maksimale antallet man kan ha med. I u23-klassen har Norge fått tildelt fem plasser.

I tempo kan alle nasjoner som ønsker stille med to utøvere hver. Det er foreløpig ikke avklart om Norge benytter seg av disse kvotene. Det er også en «mixed stafett» på tempo, der Norge ikke stiller lag.

Småkupert løype venter

I Australia er det en småkupert løype som venter. Menn elite skal bryne seg på hele 266,9 kilometer med en sløyfe inn fra Helensburg først, og en rundtur over blant annet Mount Keira (8,7 kilometer á 5 prosent). Deretter ankommer de rundløypa i Wollongong som de skal gjennom hele 12 ganger. Totalt dreier det seg om 3945 høydemeter.

Løypa for jentene har samme oppsett, men kvinner elite slipper unna med seks runder i Wollongong og totalt 164,3 kilometer.

På de siste rundene skal feltet over Mount Ousley og Mount Pleasant. Den siste av dem er mest krevende med 7,7 prosent i snitt over 1,1 kilometer. I korte deler skyter stigningsgraden opp i 14 prosent.

U23 og junior skal kun i aksjon i rundløypa. Junior jenter har fire runder og 67,2 kilometer, junior gutter har åtte runder og 135 kilometer – mens U23-klassen skal igjennom 10 runder og totalt 169,8 kilometer.

VM i Wollongong starter 18. september og konkluderes med herrenes fellesstart den 25. september.

Smadret seniorfeltet i spurten – deretter luftet hun VM-skuffelse

SKARNES (Sykkelmagasinet): 17 år gamle Camilla Rånes Bye fant ut at 62 kilometer ble for snaut, og meldte seg i stedet på i eliteklassen under NC-fellesstarten ved Skarnes.

I forkant av fellesstarten mente Stjørdals-jenta at profilen burde passe henne godt, så lenge hun klarte å henge med hele veien inn til spurten.

– Jeg hadde som mål å komme på podiet her i dag, sier Rånes Bye til Sykkelmagasinet.

Løypa inneholdt 129 høydemeter per runde og to lengre gruspartier. Tross aktiv kjøring underveis, skulle det vise seg vanskelig å komme seg vekk fra hovedfeltet.

Da det som var igjen av felt dundret inn på oppløpet ved Slobrua, var det ingen tvil om hvor skapet skulle plasseres. Junioren åpnet en luke på flere meter tilbake til Emma Dyrhovden (Åsane) og Marie Flataas (CK Victoria).

– Det var veldig artig. Jeg følte at å plassere seg riktig var mest avgjørende. Jeg ville unngå å starte for tidlig eller å bli innesperret. Jeg vet at jeg har en god spurt og klarte å få krafta skikkelig ut i dag. Det var litt deilig å kjenne på at de andre ikke fulgte meg helt tett og. Jeg følte at jeg hadde noen meter bakover, sier jenta som står med seks seirer fra før denne sesongen, blant annet NM-gull i tempo, fellesstart og gateritt.

Sender ikke juniorjentene til VM

Etter at jubelen hadde stilnet, manglet det ikke akkurat på kommentarer fra de andre rytterne rundt beskjeden Rånes Bye og de andre juniorene mottok for en snau uke siden:

På grunn av manglende resultater tidligere i sesongen, har Norges Cykleforbund satt foten ned å la juniorjentene reise ned til VM i Wollongong i høst.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KLAR SEIER: Det var liten tvil om hvem som ville vinne spurten da rytterne i kvinner elite inntok oppløpet ved Skarnes. Camilla Rånes Bye vant klart selv om hun fremdeles er junior. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Under EM i Portugal fikk Rånes Bye, Celine Madeleine Braaten, Maren Cecilie Mustad og Ina Nakken muligheten til å vise seg fram. Der ble Nakken beste av de norske, men helt nede på en 40.-plass.

Rånes Bye mener jentene burde hatt et bedre rittprogram sesongen sett under ett:

– Jeg føler jeg har prestert mye under ritt, men kanskje ikke i Nations Cup. Selv har jeg bare kjørt ett av rittene, mens juniorlandslaget kun har stilt på to. På den ene muligheten jeg fikk ble jeg nummer 18, før jeg ble hindret av teknisk trøbbel på dag to. Jeg kjørte også EM og det ble litt for hardt for meg i varmen. Jeg har ingen store resultater i ritt på høyt nivå, men jeg mener jeg har vist at jeg jevnt over har god utvikling og henger godt med i de andre rittene jeg har syklet.

– Hva tenker du om at du ikke får sykle VM?

– Jeg synes det er veldig synd, for jeg følte at jeg kunne hatt en sjanse der. På en god dag mener jeg at jeg kunne vist meg fram og kommet inn blant de 15 beste, derfor synes jeg det er veldig kjipt. Jeg har konkurrert i Belgia, Danmark og Sverige, og har noen fine plasseringer å vise til. Jeg har også kjempet med regjerende juniorverdensmester i et 6-dagers ritt og tapt spurten mot henne, men likevel blitt nummer to sammenlagt i seniorklassen, sier Rånes Bye og tenker på U6 Cycle Tour i Sverige der Zoe Backstedt vant.

Mener sportslige kriterier er fulgt

Sportssjefen i Norges Cykleforbund, Hans Falk, føler seg ikke truffet av kritikken. Han mener avgjørelsen som ble tatt for kort tid siden er godt forankret i sportslige kriterier.

– Jeg synes det er riktig av oss og snakke med utøverne og legge fram hva slags nivå de bør prestere på og hva slags ambisjoner vi har foran et mesterskap, og det har vi gjort. Vi skal ikke bare delta i et mesterskap for å delta. Vi skal ned dit for å prestere. Jeg mener nivået juniorjentene har prestert på hittil denne sesongen ikke er tilstrekkelig. Det går fint an å snu på denne problemstillingen: «Hva slags prestasjoner mener du er god nok fra årets sesong for å forsvare en VM-plass»? Det hadde vært interessant å få et svar på det, sier Falk til Sykkelmagasinet.

Han argumenterer blant annet med at de norske jentene var langt unna de beste under EM i Portugal, og poengterer dessuten:

– Løypa som venter i Australia er enda hardere enn den var i Portugal.

Underveis på rundene venter Mount Pleasant som holder 7,7 prosent i snitt over 1,1 kilometer, og maksimalt stiger 14 prosent. Det har landslagsledelsen konkludert med at er for tøft dersom de skal sende utøvere ned på jakt etter en plassering blant de 10-15 beste.

– Guttene har bedre resultater enn oss

Den samme vurderingen har for øvrig guttene vært igjennom. Her har likevel forbundet landet på at Jørgen Nordhagen og Johannes Kulsets prestasjoner så langt i år er innenfor de sportslige kriteriene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GRATULASJONSKLEMMEN: IL Størdals-Blink kunne juble etter fellesstarten på Skarnes i regi av Glåmdal SK. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Nordhagen tok EM-sølv i Portugal i juli og ble nummer tre sammenlagt i Fredsrittet.

– Hva tenker du om at guttene får reise ned, men ikke dere, Camilla?

– De har vist bedre resultater tidligere i sesongen. Blant annet med en sølvmedalje fra EM. Samtidig har de fått kjøre veldig mange andre ritt i tillegg, mens vi jentene nesten ikke har fått kjøre ritt. Det settes ikke av nok penger til at vi kan kjøre alle rittene i Nations Cup og de sender oss ikke på ritt som har for stor stigning. Det er erfaringer vi trenger og som de nå argumenterer med at vi er for dårlige på. Jeg tenker at med VM i sikte er det nettopp de utfordringene juniorlandslaget burde bygd oss sterkere på. Altså sendt oss på store internasjonale ritt med mye bakker, for jeg føler at jeg selv hadde hatt godt av å kjøre flere slike løp med landslaget hvis målsetningen var å sende oss til VM, sier hun.

– Det er dyrt å sende utøvere ned til Australia, tror du det er et moment som spiller inn?

– Jeg tror det ligger noe bak det. Det er dyrt og vi har ikke fått vist oss fram så mye, så da begynner Norges Cykleforbund å lure på om de skal sende noen i det hele tatt. For meg som siste års junior hadde det vært en fin mulighet for å vise meg fram for andre lag.

– Er det synd at ikke sportssjefen var her og så deg vinne den spurten i dag?

– Hehe, de får bare angre nå, sier hun med et smil.

– Var det litt motivasjon i dag å vise dem at de tok feil?

– Jeg har bare som mål å gjøre det så godt jeg kan i rittene jeg stiller i. Det er nok motivasjon for meg.

PS: Sportssjef Hans Falk er for tiden i Tour de l’Avenir med det norske U23-landslaget. Derfor var han ikke så se under runde 3 i Norgescupen som blir arrangert på Skarnes denne helga.

Denne egenskapen mener lagsjefen holder verdensklasse

(Sykkelmagasinet): – Vi burde nok både vært smartere og tidligere ute, sier Karl Lima i Team Coop-Hitec Products.

Foran NM i Levanger avventet teamsjefen svar på om Ingvild Gåskjenn ville skrive under ny kontrakt med satsingen hans.

Vestfoldingen kom ut av Tour de Suisse med sykdom i kroppen, noe som satte henne utenfor norgesmesterskapet. Før hun kom så langt, hadde hun rukket å overraske både seg selv – og andre – med å holde seg blant de første rytterne opp førstekategorien til Lantsch/Lenz på den siste etappen av WorldTour-rittet.

– Jeg fortalte treneren min (Reidar Borgersen) på telefon at jeg ikke trodde jeg var god nok til en såpass lang bakke som det der (5,6 kilometer á 8,3 prosent). Han svarte at jeg egentlig var mye bedre enn jeg trodde i lange klatringer, og så klarte jeg få med meg en topp 10-plassering der også, sier Ingvild Gåskjenn til Sykkelmagasinet.

Lengre vei mot toppen

24-åringen er inne i sin 6. sesong for Coop-Hitec Products etter at hun ble signert året etter Susanne Andersen, foran 2017-sesongen.

De to hadde pekt seg ut i juniorklassen, men med sin hvasse avslutning var det helt klart Stavanger-jenta som pådro seg mest oppmerksomhet av de to. Kanskje heller ikke så rart med bronse fra junior-VM i Qatar i 2016 og en vill 7.-plass i eliteklassen som førsteårs senior i Bergen året etter. Dog etter solide bidrag fra Gåskjenn underveis.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PROMINENT JUNIOR: Ingvild Gåskjenn fikk mye oppmerksomhet under VM i Richmond i 2016, der hun syklet i juniorklassen. Her intervjues hun av Espen J. Lee fra Sykkelmagasinet. Foto: NCF

Andersen ble hentet av talentfabrikken Team DSM, og har alt flere sesonger i WorldTour’en for dem og siden norske Uno-X Pro Cycling.

Gåskjenn har gått en litt annen vei. Karrieren hennes har til tider svingt og spesielt 2020-sesongen var krevende, men samtidig har hun klart å stabilisere seg på et høyt nivå. Siden 2019 har det blitt mange topp 10-plasseringer fra forskjellig terreng. Underveis i Tour of Scandinavia sprakk TV 2 nyheten om hun vill gjøre et skifte til Team BikeExchange-Jayco fra og med 2023.

Dialogen mellom agenten hennes og flere WorldTour-konsepter intensiverte seg i etterkant av den gode innsatsen i Sveits. Det var derfor også – i innledningen av denne artikkelen – teamsjef Lima uffet seg over at de ikke ble enige med formalitetene i en ny kontrakt tidligere.

– Prestasjonen i Sveits, tror du den var utløsende for at det kom tilbud fra WorldTour’en akkurat nå?

– Jeg tror nok det kommer som en følge av at jeg har prestert jevnt over en lengre periode. Jeg har ingen seier ennå, eller et resultat helt i toppen, sier hun.

– No hard feelings

Sykkelsporten er en ekstremt krevende idrett. Det er mye hard jobbing som skal til, og det er slett ikke uvanlig at utøverne bruker litt tid på å finne seg til rette i lagene, og deretter begynner å mane fram spissferdighetene.

Gåskjenn er vant til å bo hjemme hos mor og far i Horten, og er en utøver som trenger litt trygghet rundt seg.

– Jeg tenker det kan være et moment for Ingvild, når hun først flytter på seg, at hun har en norsk sportsdirektør der, påpeker Lima og sikter til Martin Vestby.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LYKKE TIL OG VELKOMMEN TILBAKE: Ingvild Gåskjenn har ikke brent noen broer i Team Coop-Hitec. Her skriver hun seg inn foran etappe 4 av Tour of Scandinavia. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Den hender sykkelbossen fra Stavanger blir muggen når han mister ryttere til andre lag. Men det gjelder definitivt ikke Ingvild Gåskjenn:

– Nei, dette er veldig fortjent. Det er no hard feelings her. Hun har vært i seks år, og jeg håper hun får det bra i det nye laget. Hvis ikke er hun velkommen tilbake hit ved en senere anledning, presiserer Lima.

– Jeg kan jo ikke spurte!

Innenfor BikeExchange-systemet havner hun innenfor en satsing som har vært del av kvinnesykling helt siden 2012.

Nylig ble det klart at veteranen Amanda Spratt forsvinner til Trek-Segafredo. De siste årene har australienerne vært igjennom et generasjonsskifte. Nå er Kirsten Faulkner og Alexandra Manley de nye toppnavnene, mens Teniel Campbell og Urska Zigart er på vei oppover i systemet.

– Vi har gjort noen store forandringer i oppstillingen de siste to sesongene. Nå har vi et ganske ungt og fresht lag. Det ser veldig spennende ut. Vi fortsetter på det sporet med tanke på rytterne som er på vei inn neste år, sier Martin Vestby til Sykkelmagasinet.

Som WorldTour-rytter skal nå også Gåskjenn kunne fråtse i rittene på det øverste nivået, men det betyr samtidig at det blir hard kamp om beinet hele veien når hun inntar landeveien neste sesong.

Hun har etter hvert opparbeidet seg ry som en meget anvendelig allrounder. Det tok litt tid før hun oppdaget det selv, men hun besitter gode klatreegenskaper og en god avslutning, noe som gjør henne til et verdifullt innslag i mangt et sykkelkonsept.

Når hun blir spurt om hun kommer på noen aha-opplevelser fra egen karriere så langt, svarer hun følgende:

– Jeg husker et år jeg var med i U23-EM i Tsjekkia. Jeg tror det var i 2018. Der hang jeg med i en litt mindre gruppe underveis. Jeg husker jeg snakket med treneren min i forkant, og da sa jeg: ”Hva skal jeg gjøre dersom jeg sitter i en mindre gruppe mot slutten? Jeg kan jo ikke spurte!” Jeg var så spent på det der. Og så endte jeg selvsagt opp i en mindre gruppe mot slutten og prøvde å støte meg vekk fra de andre. I dag føler jeg jo at en av mine sterke sider er nettopp spurt fra mindre grupper, sier hun og ler.

– Så tendensene i fjor

Den ledende sportsdirektøren i hennes nye arbeidsgiver er norsk. Når Vestby blir spurt om hvilken retning han tror karrieren hennes vil ta på litt lengre sikt, svarer han følgende:

– Ingvild har klatret ganske bra i år. Det er et interessant område for laget vårt, selv om det også tar litt tid å utvikle de egenskapene. Jeg ser for meg at hun kan trives godt i litt mer kupert klassikerterreng. Ikke nødvendigvis i brosteinsklassikerne, men ritt i Ardennene eller en del av de spanske rittene vi sykling. Jeg opplever også Ingvild som en rytter som er litt på søken etter hva slags type rytter hun er. For ryttere i en slik situasjon mener vi det er viktig at de får prøve seg i mange forskjellige typer konkurranser, også kjøre ritt som i utgangspunktet ikke passer så godt.

Vestby er blant annet ansvarlig for rekrutteringen inn i laget, og forteller at han fulgt med på Gåskjenn over tid. Det var først i år han følte hun begynte å etablere seg på høyt nivå.

– Vi så tendenser i fjor også, men det er kanskje først i år at prestasjonene i litt større ritt begynte å bli synlig. Det var kanskje spesielt kjøringen i Sveits rundt som utmerket seg. I tillegg gjorde hun det godt i Women’s Tour. Jeg synes egentlig Ingvild har hatt en fin sesong i år og bevist at hun hører hjemme på et høyere nivå. Det begynner å bli mange gode topp 10-prestasjoner etter hvert, sier Vestby.

God posisjonering er nøkkelen

Som Coop-Hitec-rytter har hun blitt sittende en hel del alene når rittene skal avgjøres. Da er det jo heller ikke alltid like lett å reise hjem med et godt resultat, men egentlig har det vært en veldig god skole.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VISTE SEG FRAM: Alexandra Manly var den første som klarte å bryte Marianne Vos-dominansen under Tour of Scandinavia. Neste år blir Ingvild Gåskjenn hennes lagvenninne i Team BikeExchange. FOTO: Kenneth Asbjørnsen / Eventfotografene

Resultatet har nemlig blitt at Gåskjenn har blitt helt rå til å posisjonere seg. Med det har det også blitt noen fine plasseringer blant de ti beste, blant annet under Women’s Tour, Kreiz Breihz Elites Dames og Ladies Tour.

– Jeg har gjort det bra i en del tekniske avslutninger fordi jeg har vært i gode posisjoner. Jeg er ikke treg, men jeg er ingen ren spurter heller. I flere ritt har jeg gjort mye av jobben selv, i hvert fall i finalen. Men jeg synes også det har gått ganske bra. Jeg føler jeg har blitt ganske god til å posisjonere meg i feltet. Det handler mye om hvor du plasserer deg idet spurten åpner. Jeg har opplevd at jeg ikke tar så mange plasseringer underveis, men at om jeg er rask nok til å holde posisjonen, kan det likevel bli et godt resultat.

Hitec-boss Lima mener BikeExchange nå har sikret seg en svært nyttig brikke:

– Ingvild er en allrounder som er en av de beste rytterne i verden når det gjelder å manøvrere seg i felt, mener han og fortsetter:

– Hun kan klatre med de beste når hun har dagen og besitter også en giftig spurt, spesielt i liten gruppe. Kanskje kan BikeExchange gi henne utstyr som gjør at hun blir enda litt bedre på tempo. Hun har et uforløst potensial der. Ellers mener jeg hun har vist fram at hun både takler motbakker og flate avslutninger.

– Økonomisk er det natt og dag

Utover bedre kvalitet på sesongplanen og enda råere utstyr, bærer det også mot en ny, økonomisk hverdag for hortenseren.

– Hvis du sammenlikner med hva jeg hadde for fem år siden, er det som dag og natt. Generelt vil jeg også si at damesykling har endre seg mye de siste fem årene. Jeg har hatt det fint hos Coop-Hitec. De har betalt alle mine utlegg når det gjelder reising og utstyr. Når jeg nå likevel signerer for Team BikeExchange, betyr det at jeg leve av syklingen på en helt annen måte. Før har jeg vært nødt til å bo hjemme for å ha råd til å holde på med det jeg gjør. Nå blir det jobben min, sier hun.

– Hva tror du at du hadde jobbet med nå om du ikke hadde blitt syklist?

– Vet du hva? Det aner jeg faktisk ikke. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle begynne å studere etter mine år hos WANG Toppidrett heller, sier hun og ler.

Base i Spania

Foran den nye sesongen kommer hun i perioder til å bytte ut Horten med spanske Girona.

– Det er jo veldig praktisk i og med at de australske jentene på Team BikeExchange bruker Girona som base når de oppholder seg i Europa. Det er jo også mange norske syklister som har bosatt seg i det området fra før, påpeker hun.

– Hvordan ser du på framtida til Coop-Hitec uten deg på laget?

– Jeg har troen, jeg. Vi har hatt et veldig bra år i år. Vi har kjørt inn resultater med flere forskjellige ryttere og har kjørt bra sammen. Jeg har troen på at den trenden fortsetter neste år, sier Gåskjenn.

Coop-Hitec-jentene har i skrivende stund innkassert hele 1186 UCI-poeng. Brorparten har Nicole Steigenga (482), Mari Hole Mohr (209), Gåskjenn (189) og Nora Tveit (105) stått for.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FLERE HAR LEVERT: Ingvild Gåskjenn har vært solid for Team Coop-Hitec Products denne sesongen, men også flere av hennes lagvenninner har vist god utvikling. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

– Karl Lima, hva mister dere når Ingvild forlater dere?

– Hun har vært en veldig kjekk person å ha i laget. Det er veldig mye humor rundt henne. Hun lager veldig god stemning, for å si det sånn. En veldig hyggelig jente vi kommer til å savne.

– Hvordan skal dere erstatte henne?

– Det blir vanskelig å erstatte alt Ingvild har bidratt med hos oss. Vi får bare fortsette med å gjøre gull ut av gråstein, og lage noen «nye Ingvild’er». Jeg tror vi kommer til å klare oss greit også uten henne.

– Ser du noe risiko forbundet til steget hun tar nå?

– Det første som slår meg er at Team BikeExchange er et lag med godt miljø internt. Sett utenfra virker det ikke som det er mye bråk og støy der. Det tror jeg er betryggende for Ingvild. Et godt miljø er viktig for henne. Når det gjelder risikoen kan jo det dreie seg om hun får ting så godt tilrettelagt rundt henne, som hun har hatt det hos oss. Her har hun vært en stor fisk og vi har virkelig tatt hensyn til hennes ønsker. I BikeExchange blir hun en mindre fisk i en større dam. Før eller siden er hun uansett nødt til å ta den risikoen, og jeg tror Ingvild kommer til å fikse dette greit, avslutter Lima.

PS: Neste ritt for Ingvild Gåskjenn bli EM-fellesstarten i München søndag.

– Et ritt jeg har ambisjoner om å vinne

(Sykkelmagasinet): Tour de l’Avenir – den ungdommelige styrkeprøven som avslører framtidige hovedrolleinnehavere i ritt som Tour de France.

Utrolig nok har norsk sykkelsport produsert to av dem på de siste tre årene: Tobias Foss og Tobias Halland Johannessen.

Basert på ren logikk og sannsynlighetsberegning, skal det svært mye til for at vi igjen klarer å skvise oss igjennom det trange nåløyet. Med ryttere som Thomas Gloag (Storbritannia), Cian Uijtdebroeks (Belgia), Leo Hayter (Storbritannia), Lenny Martinez (Frankrike) og Lennart van Eetvelt (Belgia) på startstreken skal det da også godt gjøres. De tre sistnevnte utgjorde for øvrig sluttpodiet under Baby Giroen i midten av juni.

Likevel er det intet mindre enn gledelig at Norge også har en rytter det går an å samle ressursene rundt, 20 år gamle Johannes Staune-Mittet fra Lillehammer.

Forberedelser i regi av Jumbo-Visma

Tidligere år har Uno-X Pro Cycling Team hatt stram regi også på inngangen til Tour de l’Avenir. Det gjorde blant annet at det ble gjort unna høydeleir i forkant i regi av Stig Kristiansen & Co. både inn mot sammenlagtseieren til Foss i 2019 og foran Tobias Johannessens nervepirrende duell mot Carlos Rodriguez og Filippo Zana i fjor. Nå er det igjen forbundet som holder i regien rundt landslagsaktiviteten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TIL TOPPS I FJOR: Tobias Halland Johanessen.

Staune-Mittet har plassert Tour de l’Avenir som hovedmålet sitt denne sesongen. Forberedelsene har han gjort unna i regi av Team Jumbo-Visma, og har blant annet inkludert en høydesamling i Tignes i løpet av tre uker i juli måned.

– Jeg har fått forberede meg i det samme området der de siste tre etappene foregår. Jeg hadde en uke hjemme før Sazka Tour og en uke hjemme nå foran l’Avenir. Egentlig har jeg brukt de siste par månedene til å tune alt inn mot dette rittet, men jeg har jo foreløpig ikke noe svar på hva det holder til, sier Staune-Mittet til Sykkelmagasinet.

Han fikk sin debut i fjor, og vil etter årets utgave ha to muligheter igjen til å vinne det prestisjetunge rittet sammenlagt. Uijtdebroeks og Martinez er begge førsteårs U23-ryttere, mens Van Eetvelt og Hayter begge er 2001-årganger, og altså ett år eldre enn Staune-Mittet igjen.

Ambisjoner om å vinne

Det er derfor stor variasjon både i alder, fysisk utvikling og erfaring i dette alderssegmentet. På sikt har nordmannen likevel en klar formening om hva målsettingen her.

– Skjer det ikke denne gangen, har jeg fortsatt to år igjen å gjøre det på. Tour de l’Avenir er et ritt jeg har ambisjoner om å vinne før jeg går ut av U23-klassen, sier han.

Han er fortsatt del av utviklingslaget til Jumbo-Visma og har én sesong igjen der, før han tar det definitive steget opp til profflaget.

Alt nå er overgangen likevel litt glidende. I år har han blitt nummer seks i U23-utgaven av Liège-Bastogne-Liège og stått på podiet i et endagsritt for samme alderstrinn i Italia. Samtidig har han fått bryne seg på et høyere nivå i proffritt i Algarve, Settimana Coppi e Bartali og nå nylig i Sazka Tour.

– Jeg synes den balansen har fungert veldig bra. Jeg har kjørt etapperitt der profflag har vært til stede, i tillegg til opplag for U23-laget. Jeg har prøvd å plukke opp så mye læring som mulig. I andre ritt har jeg fått prøve meg mer for mine egne sjanser. Jeg tenker jo egentlig at om du ikke lærer å vinne sykkelritt før du blir proff, så lærer du det sannsynligvis aldri.

Viktig ritt på U23-kalenderen

I franske Tignes hadde han selskap fra Loe Van Belle i tillegg til noen proffryttere i Sam Oomen, Koen Baumann, Eduardo Affini og Mike Teunissen. Det var litt samkjøring for ryttere som var aktuelle for enten Tour de l’Avenir eller La Vuelta som starter i Utrecht den 19. august.

– Totalt var vi rundt ti ryttere. Jeg synes det var en veldig fin gjeng å komme inn. Jeg hadde i hvert fall lavere skuldre enn om det var Tour de France-oppstillingen som skulle på treningsleir.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SOLID GJENNOMKJØRING: Tim Van Dijke vant klatrekonkurransen mens Johannes Staune-Mittet var beste ungdomsrytter under Sazka Tour i Tsjekkia. Etterpå ergret nordmannen seg over at han ikke kjørte enda mer offensivt. FOTO: SazkaTour/Jumbo-Visma Academy

Tour de l’Avenir har røtter helt tilbake til 60-tallet. I starten var også proffene involvert. I 1992 ble den øvre aldersgrensen satt til 25 år, og i 2007 vant rittet dagens posisjon i U23-klassen.

Prolog og ni etapper, deriblant med lagtempo på dag seks. Det er nok likevel de siste tre dagene Staune-Mittet ser mest fram til, da blant annet Col de la Madeleine, La Toussuire og Col de l’Iseran står på menyen.

– Det blir gøy å med prologen og jeg gleder meg til å sykle lagtempo. Forhåpentligvis spiller vi med bra lag der nede. I starten handler nok mer om ikke å tape tid, før det hele skal avgjøres på fjelletappene. Jeg pleier å vokse litt inn i rittene og håper å ha gode bein mot slutten. Jeg fikk prøve meg i l’Avenir i fjor og har gode minner derfra. Jeg har en avtale med treneren min om at vi ikke snakker om hvor godt det kan gå, men at vi skal gjøre så godt vi kan, sier han.

Staune-Mittet: – Rom for forbedring

Først og fremst er et utviklingen som er viktig der 20-åringen befinner seg akkurat nå. Han er åpen om at det punkt han jobber med er å vinne flere sykkelløp, eller i hvert fall posisjonere seg slik at seieren er innenfor rekkevidde.

– Jeg føler at jeg har kjørt veldig stabilt i år. Jeg mangler noen innertiere, men har mange godkjente sykkelritt. Jeg håper at en av de innertierne kommer snart. Det er ikke ofte jeg vinner sykkelritt, men jeg håper jo det kan endre seg i løpet av neste uke.

– Hvordan skal du vinne flere sykkelritt?

– Jeg tror det handler om å sette seg selv i situasjoner der man kan hente seieren. Jeg dukker opp i flere og flere situasjoner, men merker kanskje også at jeg ikke har noe å gjøre i proffritt hver gang. Jeg nailer det ikke foreløpig. Det var en god opplevelse jeg fikk i Sazka Tour. Vi var to ryttere (Archie Ryan) som prøvde å krype så høyt opp på sammenlagtlistene som mulig, og vi ble nummer fem og seks. Det er ikke ofte jeg er i en situasjon der jeg kan vinne proffritt. På den tredje etappen var det en bakke-finish på 12 kilometer. I ettertid ser jeg kanskje at jeg burde hatt baller nok til å ta en sjanse og gå for det tidligere der. Jeg ble nummer tre på etappen og holdt på å ta spurten i gruppa, men hadde jeg tatt en sjanse og gått for det litt før, så kunne jeg kanskje eksplodert, men det kunne også vært at jeg kunne ha vunnet rittet sammenlagt. Det er slike avgjørelser og situasjoner jeg er nødt til å bli bedre på, sier Staune-Mittet.

Nye sjanser venter fra torsdag da den 58. utgaven av Tour de l’Avenir starter.

PS: Norges Cykleforbund offentliggjør først uttaket i morgen, men trolig får Johannes Staune-Mittet med seg Søren Wærenskjold, Per Strand Hagenes, Martin Tjøtta, Embret Svestad-Bårdseng til Nations Cup-rittet i Frankrike. Opprinnelig skulle også Truls Nordhagen ha startet, men han er foreløpig usikker på grunn av sykdom.

Leknessund med soloraid i Arctic Race

(Sykkelmagasinet:) Andreas Leknessund fra Team DSM leverte en vanvittig prestasjon, da han på siste dagen av Arctic Race of Norway først stakk fra hovedfeltet og så fra bruddkameratene sine for å kjøre inn til både etappe- og sammenlagtseieren i rittet. I mål trodde 23-åringen nesten ikke selv på hva han hadde fått til.

– Jeg følte meg ganske dårlig i går, så i dag var planen egentlig å kjenne litt på beina og spare meg til de avsluttende rundene. Men så kom det angrep på angrep, som vi i laget måtte svare på. Etter en stund kjentes beina bedre og jeg kom meg i et brudd med to andre ryttere. Jeg bare tenkte at dette er et klassisk TV-brudd, som aldri vil klare å holde hele veien inn til mål, sa Leknessund til rittarrangøren rett etter målgang.

Selv når Tromsøværingen allerede hadde kommet inn på den lokale runden i Trondheim turte han ikke å tenke på en mulig etappeseier, for ikke å snakke om en sammenlagttriumf i Arctic Race of Norway.

USIKKER: Andreas Leknessund hadde lave forventninger til egen prestasjon foran dagens etappe i Arctic Race of Norway, men ble positivt overrasket. FOTO: Marcus Liebold.

– Alt jeg ville var å få en runde for meg selv for å nyte publikummet og atmosfæren. Men så ga jeg alt jeg hadde, selv om jeg var ganske sikker på at jeg ville bli hentet på sisterunden eller til og med på den siste kilometeren. Jeg var så sliten og innstilt på at de andre rytterne ville ta meg igjen, ikke minst i finalebakken, som var mye brattere og hardere enn hva jeg hadde sett for meg. Men så ble jeg motivert av lagkameratene mine, som pratet til meg via radioen, og som fortalte at alle bak meg var slitne, de også, fortalte Leknessund.

23-åringen fra Team DSM bare fortsatte å kjøre, tok innlagte bonussekunder og holdt forfølgerne på god avstand. At luken imidlertid var så stor at han også var i ferd med å vinne Arctic Race of Norway sammenlagt, ante han ingenting om før langt etter målgang.

– Det er helt uvirkelig at jeg har vunnet rittet sammenlagt. Det er på mange måter hjemmerittet mitt, løpet som jeg satt og så på som guttunge, og dét rittet som kanskje også er en av grunnene til at jeg satset på sykkel, sa Tromsøværingen følelesladet.

BESTEMT: Andreas Leknessund kjemper seg opp Tyholt-bakken i Trondheim. FOTO: Marcus Liebold.

Slik utviklet seg rittet

Den fjerde og siste etappen i Arctic Race of Norway på 159,1 kilometere gikk i småkupert terreng i Trondheim og omegn. Etter utallige angrep på de første to milene, etablerte det seg en utbrytergruppe på tolv mann, som fikk noen sekunder ned til hovedfeltet. Tidsavstanden ble dog fort spist opp igjen av feltet, etter at rittet midlertidig måtte nøytraliseres på grunn av demonstranter som hadde sperret veien.

Etter tvangspausen dannet det seg en ny bruddgruppe på ni ryttere, men heller ikke denne gangen klarte utbryterne å slite seg løs. I bruddet satte nemlig ingen ringere enn Andreas Leknessund, som på dette tidspunktet hadde 36 sekunder opp til den gule ledertrøya til Victor Lafay fra Cofidis. Men Tromsøværingen bare fortsatte å angripe. Sammen med Fabien Grellier fra TotalEnergies og Allesandro Verre fra Team Arkéa Samsic klarte Leknessund til slutt å komme ifra. Bruddet rundt den senere rittvinneren etablerte seg på drøye to minutter.

OVERLEGENT: Andreas Leknessund gjort rent bord på dagens etappe i Arctic Race of Norway og vant både sammendraget og ungdomskonkurransen. FOTO: Marcus Liebold.

Anarki på de lokale rundene i Trondheim

Da rytterne med 32 kilometer kjørte inn på de fire lokale rundene i Trondheim, hadde bruddets forsprang smeltet til ett og et halvt minutt. Under tilskuernes frenetiske jubel angrep Leknessund så opp Tyholtstårnet, og la ut på sitt soloraid. Bak ham prøvde Uno-X-rytteren, Martin Urianstad, Embret Svestad-Bårdseng fra Team Coop og Thomas Gloag fra Trinity Racing å komme seg opp til mannen i front.

Forfølgerne ble dog hentet inn igjen av hovedfeltet på de etterfølgende klatringene opp Tyholtstårnet. Nå attakkerte italieneren Nicola Conci fra Alpecin-Deceuninck, som raskt fikk følge av kanadieren Hugo Houle fra Israel – Premier Tech og Axel Zingle fra Cofidis, som hadde vunnet åpningsetappen til Arctic Race of Norway på Mo i Rana på torsdag.

Med få kilometer igjen til mål hadde forspranget til Leknessund sunket på under halvminuttet, men nordmannen forsvarte seg hederlig, tok innlagte bonussekunder og begynte å øke tidsavstanden igjen. Mye takket være hans tempoferdigheter. Tromsøværingen krysset til slutt mållinjen i Trondheims hovedgate i ensom majestet og ble hyllet av publikum. Så begynte både han og forfølgerne å regne i flere minutter på hvem som hadde vunnet rittet og hvem som hadde kommet på pallen.

SPENT: Etter målgang ble det regnet i flere minutter før det kunne fastslås at Andreas Leknessund hadde vunnet den 9. utgaven av Arctic Race of Norway. FOTO: Marcus Liebold.

– Mitt beste etapperesultat i Arctic Race noen gang

(Sykkelmagasinet:) Carl Fredrik Hagen leverte en solid prestasjon og ble nummer fem på gårsdagens etappe i Arctic Race of Norway med målgang på Skallstuggu. Klatreren fra Israel – Premier Tech krysset mållinjen kun tre sekunder bak vinneren Victor Lafay og ligger nå på en sjuende plass i sammendraget foran dagens fjerde og siste etappe i Arctic Race.

At Hagen i det hele tatt kom i posisjon til å kjempe om etappeseieren skyldtes mye innsatsen til sine lagkamerater i Israel – Premier Tech, som med fem kilometer igjen til mål sørget for at de to gjenværende rytterne fra utbrytergruppen ble hentet inn igjen.

– Hele laget jobbet kjempebra i dag. Det var vanvittig bra disponert i forhold til styrker og svakheter i laget. Gutta gjorde en fantastisk jobb. Vi skal være fornøyd med hvordan vi kjørte, roste Hagen prestasjonen til sine lagkompiser etter målgang.

DUO: Hugo Houle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech krysser mållinjen på Skallstuggu. FOTO: Marcus Liebold.

I bunn av finalebakken opp Skallstuggu startet etappefavorittene til å angripe hverandre. Andreas Leknessund fra Team DSM satte inn støtet med 3,5 kilometer igjen til mål, som dog fort ble fulgt opp av den senere etappevinneren Victor Lafay. Så var det også på tide for Carl Fredrik Hagen å ta på seg arbeidshanskene.

– Jeg følte at jeg fikk ut det jeg var god for i gruppen bak Lafay. Hadde bakken hatt et lengre avsnitt med 10% stigning, så tror jeg at jeg i hvert fall kunne ha blitt nummer to på etappen. Men det ble litt luring på slutten i gruppen min, siden alle var så slitne. Jeg ville heller ikke taue på fire-fem mann og så tape spurten og bli nummer åtte. Jeg prøvde å kjøre offensivt, men samtidig måtte jeg være litt kynisk. Men det er jo det beste etapperesultatet jeg noen gang har fått i Arctic Race, så det er vanskelig å være misfornøyd, sa Hagen.

Rytteren fra Israel – Premier Tech ligger nå tretten sekunder bak Victor Lafay i sammendraget til Arctic Race of Norway, men tror at forspranget til franskmannen ikke er stor nok til at han ikke kan bli fratatt ledertrøya igjen på siste etappen i rittet.

– Det er en tøff avsluttende etappe i Trondheim. Etappen er mye hardere enn hvordan den fremstår på papiret. Det kommer til å bli ordentlig tøft, så vi skal fighte vi, påpekte en seierslysten Carl Fredrik Hagen.

DEBRIEF: Carl Fredrik Hagen og sportsdirektør Nicki Sørensen (t.h.) oppsummerer innsatsen etter gårsdagens etappe i Arctic Race of Norway. FOTO: Marcus Liebold.

Sportsdirektøren i Israel – Premier Tech, Nicki Sørensen, deler Hagens vurdering.

– Jeg er veldig fornøyd med innsatsen til både Carl Fredrik og hele laget. Plasseringen i sammendraget gir oss mange muligheter. Jeg tror nemlig at rittets egentlige kongeetappe er den i Trondheim. Det er en etappe som vil bli enda hardere, så jeg er optimistisk på at vi kan få til en endring i sammendraget igjen. Runden vi skal kjøre i Trondheim kommer til å bli svært hardt å kontrollere og dersom vi kjører like offensivt som opp Skallstuggu, så har vi gode sjanser til å vinne rittet sammenlagt, sa Sørensen.

I kampen om en nesteårs WorldTour-lisens ville en seier i Arctic Race of Norway utvilsomt kommet godt med, men den danske sportsdirektøren påpeker at det fremdeles er mange poeng å kjempe om i årets siste Grand Tour, Vuelta a España som starter om under en uke. Og her skal norske Carl Fredrik Hagen igjen spille en sentral rolle.

– Carl Fredrik er på den rette veien med tanke på Spania rundt. Formen hans er på vei opp og så er han jo god i de lange stigninger som det finnes mange av i Vueltaen. Så det kan bli artig, avsluttet Sørensen.

Seier til Lafay på kongeetappen i Arctic Race

(Sykkelmagasinet:) Cofidis-rytteren Victor Lafay stormet til seier på kongeetappen av Arctic Race of Norway og overtok ledertrøya i rittet fra sin lagkamerat Axel Zingle. Dagens etappeseier var allerede den andre triumfen til det franske WorldTour-laget i rittet etter at Axel Zingle vant åpningsetappen på Mo i Rana på torsdag. Lafay, som i fjor ble tredjemann i sammendraget til Arctic Race of Norway, ga alt han hadde i finalebakken opp Skallstuggu.

– Det føles godt å vinne. Ikke så bra for beina, men det føles godt. Jeg visste at hvis jeg skulle vinne, måtte jeg angripe i den hardeste delen av bakken. Det ble svært hardt og langt mot slutten, men nå føles det bra, sa Lafay til rittarrangøren etter målgang.

Bakkefinishen førte ikke bare til et bytte av ledertrøya innad i Cofidis, også på plassene bak ble det endringer. Andre mann på etappen, franskmannen Kévin Vauquelin fra Team Arkéa Samsic, ligger nå også på en andre plass i sammendraget, mens Tour de France-etappevinneren Hugo Houle fra Israel – Premier Tech følger på tredje plassen.

BRUDDKAMERAT: Norske Håkon Aalrust kjørte aktivt på dagens 3. etappe i Arctic Race of Norway og sikret seg seks klatrepoeng. FOTO: Arctic Race of Norway.

Folkefest langs løypa

Den tredje etappen i Arctic Race of Norway førte feltet for første gang i rittets historie inn i Trøndelag og det ble ikke en hvilken som helst etappe. Kongeetappen i årets utgave av rittet ble en sykkelfest både langs og på veien. Mange tusentalls tilskuere hadde møtt opp for å heie frem rytterne på den 177,7 kilometer lange etappen fra Namsos til Skallstuggu og ble belønnet med spennende kjøring.

Etter en rekke angrep på de to første milene, som ble tilbakelagt i rekordfart, formet det seg til slutt dagens brudd som bestod av Maurice Ballerstedt fra Alpecin-Deceuninck, de to nederlenderne Tom Wirtgen fra Bingoal Pauwels Sauces WB og Taco van der Hoorn fra Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux samt norske Håkon Aalrust fra Team Coop. Nordmannen ble nummer to på den innlagte spurten i Namdalseid etter tre mil, der han kun ble slått av tyske Ballerstedt.

Spenning opp Skallstuggu

I front av hovedfeltet kjørte Cofidis og kontrollerte tidsavstanden til bruddet, som på det meste hadde et forsprang på snaue seks minutt. Luken ble imidlertid først mindre da etter hvert også andre lag som TotalEnergies og Israel – Premier Tech begynte å ta sin del av jobben. Coop-rytteren Håkon Aalrust tok maksimalt antall poeng på to av de innlagte bakkespurtene på Skrugstad og Reinslia, mens Maurice Ballerstedt og Taco van der Hoorn delte på spurtpoengene i Levanger og Hojem.

I foten av finalebakken opp Skallstuggu ble tyskeren og nederlenderen slukt av feltet og umiddelbart startet angrepene. Nordmannen Andreas Leknessund var først ut, før Nicola Conci fra Alpecin-Deceuninck og Victor Lafay prøvde seg. Med to kilometer igjen til mål akselererte Lafay ytterligere en gang og åpnet en stor luke ned mot forfølgerne, som ble anført av Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech. Franskmannen Lafay begynte å bli mer og mer sliten, men reddet et lite forsprang inn i mål. Tre sekunder bak etappevinneren spurtet nordmennene Sven Erik Bystrøm ntermarché – Wanty – Gobert Matériaux og Carl Fredrik Hagen inn til en henholdsvis fjerde og femte plass på etappen.

DUO: Hugo Houle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech krysser mållinjen på Skallstuggu. FOTO: Marcus Liebold.

Spurtseier til Groenewegen i Arctic Race

(Sykkelmagasinet:) Alt var duket for spurtoppgjør på dagens andre etappe i Arctic Race of Norway og herrene med de raske muskelfibrene var ikke vonde å be. Forhåndsfavoritten Dylan Groenewegen fra Team BikeExchange – Jayco var klart raskest i finalen i Brønnøysund og sikret seg med dette sin syvende triumf for sesongen. Den 29 år gamle nederlenderen var både fornøyd og lettet over seieren, i og med at det nesten hadde gått gærent på oppløpet.

– Jeg holdt på å gå ned i en velt cirka 2 kilometer fra mål, men kom meg så vidt unna. Lagkameratene mine kjørte meg i en bra posisjon igjen, noe som jeg er veldig takknemlig for. Nå har vi en etappeseier og ligger godt an i sammendraget også. Beina mine kjennes bra og jeg er fortsatt i god form etter Tour de France. Jeg gleder meg til de neste to dagene, sa Groenewegen til rittarrangøren rett etter målgang.

PASSIAR: Mathieu Burgaudeau (t.v.) i samtale med sammenlagtleder i Arctic Race of Norway Axel Zingle (t.h.). FOTO: Arctic Race of Norway.

MINDRE STRESS

Etter mye regn i går ble det noe lettere vær på dagens 154,3 kilometer lange etappe i Arctic Race of Norway mellom Mosjøen og Brønnøysund. Selv om det til tider var småregn i lufta, var veiene stort sett tørre, noe som betydde mindre stress og lavere skuldre for rytterne i feltet. Fordi stress og tidstap hadde det blitt på åpningsetappen. Flere rittfavoritter, deriblant Simon Clarke fra Israel – Premier Tech og Tobias Halland Johannessen fra Uno-X Pro Cycling Team hadde tapt både to og ni minutter på den meget ukomfortable åpningsetappen i Arctic Race of Norway og er dermed ute av kampen om sammendraget allerede.

Akkurat som på gårsdagens etappe var det fem ryttere som tidlig stakk fra hovedfeltet og igjen var Aaron Van Poucke og Stephen Bassett med i utbrytergruppen. Belgieren og amerikaneren utkjempet en innbitt kamp om de innlagte klatrepoengene. Van Poucke, som åpenbart var godt restituert etter gårsdagens kraftanstrengelse, var hissig og vant alle bakkespurter på Laksforsen, Tosen og Lande, mens Bassett alltid satte rett på bakhjulet til belgieren og dermed forsvarte ledelsen i klatrekonkurransen.

I BRUDD: Fem ryttere stakk i brudd på dagens 2. etappe i Arctic Race of Norway. FOTO: Arctic Race of Norway.

STØT OG VELT

WorldTour-lagene Cofidis og Team BikeExchange – Jayco tok ansvar bak i hovedfeltet og kontrollerte avstanden opp til utbryterne til å ligge på rundt 2-3 minutter underveis på hele etappen. Mens Cofidis var mest opptatt av å forsvare sammenlagtledelsen til Axel Zingle, ville Team BikeExchange – Jayco naturlignok tvinge frem en massespurt for Dylan Groenewegen på finalen i Brønnøysund.

Senest da bruddrytteren Liam Johnston fra kontinentallaget Trinity Racing tok tre bonussekunder på den innlagte spurten i Hommelstø og dermed minsket tidsavstanden sin til sammenlagtleder Zingle på bare elleve sekunder, økte hovedfeltet tempoet ytterligere.

Med 13 kilometer igjen til mål angrep plutselig Andreas Leknessund fra Team DSM og dro med seg Svein Erik Bystrøm. Rytteren fra Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux sikret seg tre verdifulle sekunder på den innlagte spurten i Torghatten, men bak var sammenlagtleder Axel Zingle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech årvåkne og lot Bystrøm ikke slippe av gårde.

Inne på oppløpet ble det dramatisk, da Kristian Sbaragli fra Alpecin-Deceuninck etter en dytt mistet balansen og kjørte i grøfta. Italieneren dro nesten med seg Dylan Groenwegen, men nederlenderen svingte ut i gresset og unngikk velt. Et godt opptrekk til sine lagkamerater sikret Groenewegen seieren, mens Edvald Boasson Hagen spurtet inn til en sterk tredje plass på etappen. Axel Zingle fra Cofidis forsvarte ledelsen i sammendraget.

LANG REKKE: Feltet i Arctic Race of Norway på vei til mål i Brønnøysund. FOTO: Arctic Race of Norway.