april 2022 – Sykkel

Russisk rulett i Giro d’Italia

Idet jernteppet sto for fall og sykkelsportens egen perestrojka åpnet slusene for ryttere fra øst, dukket sovjeterne for første gang opp i Giro d’Italia. Alfa Lum hadde begrenset suksess i starten, men banet likevel vei for mange kruttsterke talent.

Continue reading «Russisk rulett i Giro d’Italia»

Rasch om ny Ineos-generasjon: – Har overrasket meg

(Sykkelmagasinet): – Den har vært helt knall. Kjempebra! sier Gabriel Rasch om perioden med de ettertraktede vårklassikerne på programmet.

The Ineos Grenadiers har tidligere gått all in for suksess i Grand Tours, men har denne sesongen overgått alt av forventninger i klassikerne.

Podcast: Hvilke ryttere har imponert Gruppo Compatto så langt denne sesongen?

I spissen for utviklingen har det også vært gledelig å se at blant andre Ben Turner (22) og Magnus Sheffield (20) har blomstret rundt fenomenet Tom Pidcock (22).

– På en måte har laget dratt nytte av at Pidcock selv ikke har prestert helt på topp. Brosteinsklassikerne er blitt mer åpne. Det handler mer om å sitte igjen med ryttere i finalen og skape overtall, sier Gabriel Rasch til Sykkelmagasinet.

Unggutter har levert

Pidcock pådro seg magetrøbbel under Strade Bianche, og klarte ikke å utløse formtoppen i etterkant av det. Yorkshire-gutten ble likevel verdensmester i cyclocross i starten av året og tok OL-gull i terrenget i fjor sommer.

SI HEI TIL DEN NYE INEOS-GENERASJONEN: Ben Turner, Tom Pidcock og Magnus Sheffield kommer til å bli svært toneangivende i klassikerne de neste årene. FOTO: The Ineos Grenadiers.

Det som uansett har vært gledelig, er at andre ryttere har stått fram og tatt ansvar i hans, i hvert fall formmessige, fravær.

– Jeg må si at jeg er positivt overrasket over den yngre gjengen. Ben Turner har kanskje stått i spissen, i tillegg har både Magnus Sheffield og Kim Hejduk bidratt til å gi oss et løft. Det er artig å få inn ryttere som er uredde. Det kan også bidra til ’sette ræva mer i gir’ på noen av de mer rutinerte rytterne, påpeker Rasch.

Nevnte Turner ble hentet fra lille Trinity Racing som styres av sykkelagent Andrew McQuaid. Rasch forteller at det var tips fra tidligere toppsyklist Ian Stannard som ga den temposterke rytteren med kallenavnet ”The Clock” muligheten på øverste nivå.

– Han anbefalte oss å signere Turner selv om han ikke hadde det store resultatene som U23-rytter. Han fortalte oss at han kom til å gjøre det bra som proff. Det er en litt annen kjørestil i proffeltet, med hardkjør over lengre tid. Det er morsomt å følge en rytter som tar nivået på måten han har gjort.

Vekket sterke følelser hos Knaven

Den norske sportsdirektøren vil denne sommeren gjøre unna Tour de France i tospann med Steve Cummings. Som et ledd i disse forberedelsene hadde han blant annet ansvar for laget i Baskerland rundt, før han i forrige uke styrte Ineos-troppene gjennom La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège.

Holeværingen er derfor rask til å skyve fokus over på Servais Knaven, når det gjelder delen av klassikerne som kumulerte med triumfer under De Brabantse Pijl, Amstel Gold Race og selveste Paris-Roubaix.

– Det var emosjonelt å se det på TV hjemme også, men du så kanskje den videoen fra Ineos-bilen underveis. Da får du et godt bilde av hva dette betyr. Servais har vel hatt ansvar for vårklassikerne i snart ti år nå, påpeker ’Gabba’.

IMPONERT: Gabriel Rasch hadde ikke ventet at nykommerne i The Ineos Grenadiers skulle slå ut i full blomst alt denne sesongen. Hole-mannen har så langt vært med laget gjennom Baskerland og via Ardennene. Senere venter Tour de France. FOTO: The Ineos Grenadiers.

Knaven vant selv Paris-Roubaix i 2001, men måtte legge fra seg internkommunikasjonen underveis fordi følelsene tok overhånd. Da var 29 år gamle Dylan van Baarle godt i gang med i kopiere triumfen hans 21 år tilbake i tid.

Nødt til å henge på konkurrentene

Det er framfor alt kollektiv at det britiske storlaget sto fram i andre halvdel av vårklassikerne. De begynte med at Wout van Aert pådro seg COVID-19 i forkant av Flandern rundt, og det hjalp også at Quick Step-Alpha Vinyl ikke var like sterke som de pleier.

For Ineos er det uansett en fjær i hatten at de oppnådde slike resultater med en oppstilling som fremdeles er relativt ung.

Rasch avslører at laget nå har begynt med en litt annen strategi på overgangsmarkedet, etter at flere av de største talentene har forsvunnet videre til Quick Step, Jumbo-Visma og UAE-Team Emirates.

– Vi har nok hevet oss et par hakk når det gjelder scouting av talentene. De andre lagene er så sinnssykt tidlig på. Det ser du for eksempel på et talent som Per Strand Hagenes. Han er nå signert av Jumbo-Visma ut 2026-sesongen. Det gir ham forutsigbarhet, men samtidig blir han satt inn i alvoret veldig tidlig, påpeker Rasch.

Fra Grand Tours til klassikerne

Ineos gjorde et liknende trekk med Magnus Sheffield. Han mistrivdes innenfor rekkene hos Rally Cycling (nå United Healthcare) og sa opp kontrakten i august i fjor. I stedet skrev han under en treårskontrakt for britene.

– Jeg tror Magnus satt med en hel del muligheter, men han valgte å skrive under med oss.

– Går det an å peke på noen årsaker til at så mange ryttere hos dere har vist solid form så langt denne sesongen?

– Det har klaffet både når det gjelder treningsopplegg og løpsprogram, i tillegg har de yngste signeringene vært veldig bra. Jeg føler også vi har hatt en litt mer åpen innstilling til rittene vi sykler. Vi har vært mer aggressive når vi trenger det, og vi ser etter muligheter til å vinne flere steder og ikke bare gå etter sammendraget.

PS: Under Baskerland rundt syklet Carlos Rodriguez (21) inn til seier på den 5.-etappen. I framtida knytter deg seg også forventninger til 20 år gamle Ben Tulett som ble andremann sammenlagt i Settimana Coppi e Bartali, og som blant annet kommer til sin rett i Ardennene. I mai er han aktuell for debut under Giro d’Italia.

– Fryktet at jeg måtte legge opp

(Sykkelmagasinet): Etter å ha avsluttet Tour of Norway på hjemmebane i Stavanger, bar det rett videre til hospitering i russiske Gazprom-RusVelo for 22 år gamle Eirik Lunder.

Han gjorde sine saker såpass godt under debuten i Deutschland Tour og deretter i etapperitt både i Tsjekkia og Slovakia at det ikke tok altfor lang tid før en proffkontrakt lå på bordet.

Stavanger-mannen så seg ikke tilbake, og tok fatt på proffkarrieren i tyrkiske Tour of Antalya. Paradoksalt nok fikk også Renat Khamidulins mannskap en strålende start på året da Mathias Vacek vant den 6.-etappen av UAE Tour.

Dagen i forveien hadde dog verdensbildet endret seg diamentralt. Vladimir Putins styrker startet invasjonen av nabolandet Ukraina. Den internasjonale fordømmelsen var enorm. Med den russiske Gazprom som hovedsponsor bak satsingen var det uunngåelig at den ikke ville rammes av sanksjoner.

20 ryttere på bak bakke

Hvor ille det kom til å bli var det ikke enkelt å ta innover seg for de 20 rytterne i satsingen som blant annet inneholdt spanske José Manuel Diaz, tsjekkerne Vacek og Michael Kukrle, costaricaneren Kevin Rivera, syv italienske ryttere og resten russiske utøvere.

Fra 1. mars besluttet UCI å inndra profflisensen. I slutten av måneden ble det klart at alle rytterne ble løst fra kontrakten med det russiske laget.

Rytterne sto på bar bakke, og det var ikke bare enkelt å ta den nye virkeligheten innover seg.

– Det var mye usikkerhet, og vanskelig å finne motivasjonen for å legge ut på trening med tre grader, snø og regn mens alle andre var i full gang med egen oppkjøring eller allerede var aktive under ritt. Det ble nesten seks uker på egenhånd og da dukker det jo opp vurderinger om jeg skulle avslutte karrieren, sier Eirik Lunder til Sykkelmagasinet.

– Du vurderte rett og slett å legge sykkelen på hylla?

– Jeg fryktet lenge at det kom til å bli utfallet. Via agent Joona Laukka hadde vi snakket med en hel del lag, og de fortalte enten at de alt var fulle eller ikke hadde økonomien til å signere meg. Det var jo heller ikke så rart, i midten av mars måned.

– Det blir kanskje vanskelig for deg å vurdere som part i saken, men i hvilken grad har du forståelse for sanksjonene Gazprom-laget ble gitt?

– Personlig forstår jeg godt hvorfor fordømmelsen og boikotten kommer. Jeg forstår også godt at det blir feil at vi sykler videre med russisk sponsor i laget. Det har vært mye fram og tilbake i denne saken, og det er ikke alt jeg henger med på. Jeg skjønner at UCI valgte å ta affære, men så blir det litt dårlig kommunikasjon rundt mulige løsninger for rytterne. Det hadde vært bra om man kjempet litt slik at flere ryttere kunne ha forlenget karrieren, sier Lunder som vet om to ryttere som har kommet seg videre – i tillegg har italienerne i laget fått stille som landslag i rittene Gazprom-RusVelo egentlig hadde fått tildelt i Italia.

Takknemlig for Coop-mulighet

Lunder og Laukka tok først runden på det prokontinentale nivået, og begynte deretter med kontinentallagene.

Som en forholdsvis ung mann i starten av 20-årene, var det enklere for ham å ta steget ned igjen. Det på tross av at ny leilighet ble kjøpt på Storhaug utenfor Stavanger i januar.

– Til slutt var det Coop som greide å skaffe en plass til meg. Det er jeg veldig takknemlig for. Hva som står i den kontrakten, er en sak mellom meg og laget – men det viktigste for meg var å få muligheten til å sykle ritt og konkurrere igjen.

BLE TATT VARE PÅ: Sykkelmiljøet i Stavanger har tatt godt vare på Eirik Lunder etter at han ble løst fra kontrakten med russiske Gazprom-RusVelo.

Det Stavanger-baserte laget får ikke mest oppmerksomhet i toppen av norsk sykkelsport, men har like fullt åpnet sesongen forrykende.

André Drege vant International Rhodes Grand Prix, men Louis Bendixen sørget for to etappeseirer og hentet hjem sammenlagtseieren under Tour of Rhodes. I Frankrike vant Andreas Stokbro den 2.-etappen av Loir et Cher.

– Guttene i Coop har syklet forbilledlig så langt i år, så jeg frykter allerede at de kan forbedre kanonsesongen vi hadde i fjor, sier Lunder med et smil.

Får prøve seg mot Trek og Human Healthcare

Han har nå sluttet seg til Team Coop Sykkel foran 2.1-rittet International Tour of Hellas som starter onsdag og avsluttes søndag.

Her er Trek-Segafredo med blant andre Markus Hoelgaard med i oppstillingen på plass. Det er også fem prokontinentale mannskap, blant annet Human Powered Health med Kristian Aasvold og August Jensen med på laget.

Det norske kontinentallag ankommer også med ambisjoner og har Håkon Aalrust, André Drege, Louis Bendixen, Olav Hjemsæter, Embret Svestad-Bårdseng og Andreas Stokbro i lagoppstillingen – i tillegg til Lunder selv.

– Hvilke ambisjoner har dere for Tour of Hellas?

– Det er høyt nivå her med både lag fra WorldTour og ProConti, så jeg tror ikke vi skal gå høyt ut og si at vi skal dominere på noe vis. Solid deltakelse er egentlig bare bra. Det er slike ritt man vil kjøre. Jeg tror vi har en god blanding av ryttere på laget. Jeg, Louie, Andreas og Olav sitter med en del erfaring fra før, og så har vi med en veldig sulten Embret som jeg tror kan overraske mange. Vi har planer om å vise oss fram på en god måte og kjempe om resultater på flere etapper. Tradisjonelt er ikke Coop kjent for å være det beste laget i fjellene, men vi får se. Jeg tror vi kommer til å gjøre en god figur.

– Skal bli proff i 2023

Lunder forteller at han tidligere i sesongen var ganske langt nede. Ikke bare på grunn av usikkerheten rundt profflaget han syklet for, men også fordi han slet med både Covid 19 og influensa i løpet av februar måned.

På tross av at han mistet en del trening – og spesielt konkurranser – tror han ikke den generelle formen er altfor gal.

– Når jeg ser på treningsdata’en, er jeg akkurat der jeg skal være. Det jeg nok mangler er litt fartsfølelse fra ritt. Jeg har trent rundt 20-30 timer de siste seks ukene, så grunnlaget skal være bra. Jeg har fått god hjelp av både Morten Hegreberg og Stein Ørn i treningshverdagen, i tillegg har miljøet i Stavanger anført av Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøm tatt litt vare på meg både på og utenfor sykkelen. Jeg har opplevd at jeg har hatt veldig god støtte, sier han.

Etter comebacket for Team Coop og foran rittene som venter, er det ingen tvil om hvor ambisjonene til 22-åringen ligger:

– Akkurat nå har jeg det veldig fint. Jeg tenker bare at ”det som har skjedd, det har skjedd”. Målet mitt er å bli proff igjen, og det er bare én måte å gjøre det på: Gjennom å levere resultater. Det er det jeg fokuserer på – å kjøre mest mulig resultater. Målet mitt er å bli proff igjen i 2023. Jeg har fått noen smakebiter på nivået, og tror det er mulig å bli signert én gang til.

– Jeg er enda mer sulten nå enn jeg var tidligere på å komme meg opp dit igjen, varsler Lunder.

Vekker oppsikt i Europa

(Sykkelmagasinet): Sverre Dyngeland Vik sendte sine gutter ut på tokt i Spania i slutten av februar og kom tilbake med seiere til henholdsvis Martin Tjøtta og Øyvind Brekke Fløtten.

Selv om ikke motstanden var det helt store å skryte av, har klubbrytterne fra Ringerike SK fortsatt med å levere varene når lista har blitt lagt høyere.

I Cirucit de Saone et Loire møtte de mostand fra gode franske lag i Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme, A.V.C Aix-en-Provence og A.C. Bisontine. Fremdeles franske amatørlag, men også lag der rytterne mottar betaling fra klubbene sine.

I forkant var egentlig etappen mellom Cluny og Matour hovedfokus for ringerikingene, og målet var å sette opp Sebastian Kirkedam Larsen for seieren.

– Hele laget var enige om at vi kunne vinne den, og at det da var Sebastian som skulle gjøre det. Alle kjørte derfor for at han skulle klare det. Det var egentlig målet vi hadde der nede, og som kom egentlig det andre som en bonus, sier Sverre Dyngeland Vik til Sykkelmagasinet.

Flere har vist seg fram

Det endte nemlig med at Martin Tjøtta fikk 16 sekunder på Charlie Paige (Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme) på den tredje etappen, og at laget forsvarte ledertrøya på den avsluttende dag fire.

Prestasjonen var såpass bra at Tjøtta ble kontaktet av franske agenter i etterkant, med mål om å få ham inn på et av de nasjonale klubblagene.

– Vi har både Øyvind Brekke Fløtten og Martin Tjøtta som går godt oppover. Fløtten har kjørestyrke på tempo som sin fremste egenskap, mens Tjøtta også har toppfart til å henge med i massespurter, påpeker Vik.

– Hva kan du si om interessen rundt Tjøtta?

– I det hele tatt synes jeg det er hyggelig at folk har lagt merke til oss som lag. Vi har fått flere spennende invitasjoner til ritt, og det er lag fra fransk 1. divisjon som spør om rytterne våre kan tenke seg å sykle ritt for dem eller hospitere i utenlandske lag. Når det gjelder Tjøtta har jo han utmerket seg veldig den siste tiden. Det stemmer at det er franske agenter som har lyst til å opprette dialog med ham.

INTERNASJONAL SUKSESS: Martin Tjøtta har vunnet ritt i Spania, Frankrike og Belgia så langt denne sesongen. FOTO: Ringerike SK

Rytterne hos Ringerike SK er alle elever ved NTG i Bærum, der Lars Holm er sportssjef. Skolen har tradisjonelt et godt forhold til Uno-X Pro Cycling og Dare Development Team, men det er likevel ikke skrevet i stein at alle ryttere går den veien:

– Uno-X er et kjempegodt alternativ, men det finnes også andre veier ut i den internasjonale sykkelsporten, påpeker Vik.

I vinter fikk for øvrig Kirkedam Larsen og Magnus Sørbø muligheten til å reise på samling med Uno-X Pro Cycling i Spania.

Trekker fram hjelperytter

I forrige uke syklet Tjøtta & Co. Arden Challenge i Belgia. Her vant 21-åringen åpningsetappen, mens det ble andreplass bak lagkompis Brekke Fløtten på dag to.

Også denne gangen lyktes det å beholde ledertrøya hele veien inn.

– Vi er en kompisgjeng som er på tur, der alle er villige til å ofre seg for hverandre. Det har vært nøkkelen for vår del. Vi har hatt med oss Magnus Wæhre denne uka, som kanskje er den aller beste hjelperytteren vi har. Han er alltid klar for å ofre seg og gjøre den jobben som trengs. Uten ham hadde vi ikke reist hjem med de trøyene vi gjorde noe. Hele laget er nødt til å trekkes fram, selv om det ender med at Tjøtta får oppmerksomheten på podiet, legger Dyngeland Vik til.

Det norske laget har fått oppslag både i belgiske aviser og hos det franske nettstedet directvelo.com de siste ukene.

TJØTTA TIL TOPPS: Martin Tjøtta og Ringerike SK maktet å forsvare ledertrøya hele veien inn under Arden Challenge. FOTO: Ringerike SK

Dermed er det rimelig å tro at de inntar helga 7.-8.-mai med habil selvtillit da den norske UCI-åpningen med Sundvolden GP og Ringerike Grand Prix arrangeres på deres egen hjemmebane.

– Dette er kanskje den aller viktigste helen for oss når det gjelder å vise oss fram, påpeker Dyngeland Vik.

– Vi har lagt lista høyt, men vi ser ikke på oss som favoritter i møtet med norske og danske kontinentallag. Når vi sykler ritt, ønsker vi å oss vise oss fram. I fjor syklet vi noen store ritt under Flanders Tomorrow Tour og Paris-Roubaix U23, da var målet å kjøre offensivt underveis. Under helga på Ringerike ønsker vi også å være aktive i brudd, og være med og kjempe om en seier, avslutter han.

Podcast: Hvem får skryt for vårsesongen?

(Sykkelmagasinet): Vår sykkelkyndige duo i Gruppo Compatto er tilbake med episode #09 – Våre vårfavoritter. Hvem av rytterne i WorldTour har tatt nye steg, gått litt under radaren eller rett og slett hatt en liten vårforløsning så langt i 2022-sesongen?

Denne gangen tenker vi faktisk ikke på Mathieu van der Poel, Tadej Pogacar og Wout van Aert som har hatt lift off for lengst – og bare fortsetter å bygge på et allerede skyhøyt nivå.

Vil du abonnere på Sykkelmagasinet? Les her!

Team Jumbo-Visma startet klassikerperioden som en sort og gul virvelvind. Da monumentene tiltok i styrke, våknet Mathieu van der Poel fra dvalen – mens Team Ineos vokste fram som det kanskje aller sterkeste kollektivet, og blåste konkurrentene av banen fra De Brabantse Pijl, via Amstel Gold Race og ut i selveste Paris-Roubaix:

– Jeg synes at etter Flandern rundt, er det Ineos-dominansen som har vært det store, påpeker Jarle Fredagsvik i podcasten.

– Under Paris-Roubaix tok de det før de kom til brosteinen. Det tok det i sidevinden. De tok de under de få kilometerne hvor van Aert og van der Poel faktisk tar det piano, og hvor selvtilliten nesten bikker over i naivitet. Du har det kollektivet. Og det som er så imponerende der er at de går rundt med alle mann. Det er ikke én kaptein som trekkes fram. De går inn og så kjører de hele laget fram og går på rulle med hele laget i to-tre mil før de begynner å spare noen litt, istemmer Jonas Lindstrøm.

Du finner hele episoden her:

Så da blir vel egentlig spørsmålet: Hvor mange Ineos-ryttere er det egentlig plass på lista over vårfavorittene?

Har det blitt plass til noen nordmenn, eller har Uno-X kollektivt vist fram litt for lite under det som er selve krona på verket av hektisk sesong med brosteinsklassikerne?

Lytt til Gruppo Compatto – og følg gjerne podcasten vår via Twitter – og du vil få svar.

PS: Vi hadde også en konkurranse gående i forbindelse med episode #09. Her var det Tor-Øyvind Teigen som stakk av med trøya Per Strand Hagenes brukte under fotoshoot med Sykkelmagasinet.

 

Blir proff hos Jumbo-Visma

(Sykkelmagasinet): Med verdensmestertittel fra juniorklassen i fjor høst, ville forventningene rundt Per Strand Hagenes bli vanskelig å tone ned. Inngangen til 2022-sesongen har likevel ikke helt gått slik Sandnes-gutten hadde sett for seg.

Sesongåpningen i Kroatia gikk fløyten på grunn av COVID-19. Først under U23-utgaven av Bredene Koksijde var tilbake med startnummer på ryggen. Derfra har det da også egentlig bare gått én vei.

Han tok den siste etappen under Le Triptyque des Monts et Châteaux i Belgia, og fulgte opp med en tur opp på podiet under Giro del Belvedere tidligere denne uka. Det ble tredjeplass for nordmannen, mens stjerneskuddet Romain Gregoire fortsatte sin seiersrekke for utviklingslaget til Groupama FDJ.

NB! Per Strand Hagenes pryder utgaven av Sykkelmagsinet 01/22 – abonnér hos oss her, og få bladet tilsendt i posten!

COVER: Per Strand Hagenes kan du lese mye om i vår nyeste utgave av Sykkelmagasinet. Her får du blant annet også møte Jonas Iversby Hvideberg, en fantastisk reise på historisk grunn i Flandern og mye annet!

Ledelsen i Jumbo-Visma har allerede sett nok, og har kommet til enighet med 18-åringen om en kontrakt som binder ham til WorldTour-laget ut 2026.

– Per er en spesiell og talentfull syklist. Med de langsiktige planene vi har for ham, utviser vi troen vi har på ham. Sammen med Per skal vi sette sammen et optimalt utviklingsprogram for å få ham til å nå sitt fulle potensial. Vi ønsker å gjøre ham kjent med profflivet i faser, og starter den jobben i 2024, sier utviklingssjef Robbert de Groot.

Strategi, sjakk og sykling

Følger samme spor som Staune-Mittet

Den internasjonale sykkelsporten har et regelverk som gjør at ryttere fra utviklingsavdelingen kan hospitere hos profflagene i enkeltritt. Slik har ryttere som Mick van Dijke, Gijs Leemreize og Johannes Staune-Mittet alt fått prøve seg på nivået over.

Gruppo Compatto – Sykkelmagasinets egen podcast – hadde med Strand Hagenes under sending i fjor høst. Lytt her:

Staune-Mittet har skrevet under en gjeldende avtale, som gjør ham til Jumbo-Visma-proff fra 2024 og to år framover. Det er den samme muligheten Strand Hagenes nå får.

– I år og neste år er han fremdeles en del av utviklingslaget. Via «Young Team Jumbo-Visma»-programmet får talentfulle ryttere som Per en forsmak på profflivet, takket være integreringen som skjer via utviklingslaget, påpeker De Groot.

Hard kamp om talentene

Internasjonalt er det nå en trend i å oppdage ryttere tidlig, og signere dem på lengre sikt. Etter inntredenen til Uno-X på det skandinaviske markedet, har større profflag følerne ute tidlig.

I forrige uke ble det klart at Stian Fredheim hadde skrevet under en proffavtale hos Uno-X, og selv om Jumbo-Visma ikke snakker åpent om det selv, kan den norskdanske satsingen være en av grunnene til at både Staune-Mittet og nå Strand Hagenes sitter på langekontrakter.

I fjor opplevde den nederlandske talentfabrikken at Finn Fischer-Black forsvant videre til UAE-Team Emirates.

For Strand Hagenes sin del, spiller det liten rolle. Det viktigste er at 18-åringen ser ut til å ha funnet seg kjapt til rette hos sin nye arbeidsgiver.

– Denne langtidskontrakten gir meg muligheten til å utvikle meg i det samme miljøet over lang tid. Det er bra for utviklingen min og gir meg selvtillit. Forhåpentligvis kan jeg fortsette og vokse slik at jeg er klar for proff-feltet i 2024. Å ta steget fra utviklingslaget til profflag hos Jumbo-Visma er et flott perspektiv. Etter at jeg kom hit, har jeg funnet ut av laget passer meg veldig godt. Min erfaring hittil i dette systemet er helt strålende, og det er den perfekte plassen for min videre utvikling, mener han.

Liège-favoritten som aldri skulle bli syklist

Fremtiden ser lys ut for Michael Woods i 2005. Den 18 år gamle kanadieren har nettopp satt en ny nasjonal rekord på 1600 meter på under fire minutter. I løping vel å merke! Han vinner gullmedaljen på 1500 meter i det Pan Amerikanske Juniormesterskapet og får tilbud om stipend på Universitetet i Michigan. «Rusty» Woods kommer til å bli Canadas beste løper noensinne.

Dette er det ingen tvil om. Men så setter gjentatte tretthetsbrudd i venstrefoten en brå stopper for drømmene til det unge løpetalentet, som plutselig ser seg nødt til å trene alternativt. Woods begynner å sykle uten å vite at han er i ferd med å starte sin egentlige idrettskarriere.

I mindre ritt kjører kanadieren inn det ene toppresultatet etter det andre og blir i 2015 proffsyklist i det amerikanske Cannondale-laget til Jonathan Vaughters. Siden har Woods tatt store steg for hvert år og regnes nå å være blant de beste ryttere i verden på enukersritt og kuperte klassikere. Så langt i karrieren kan Woods skilte med blant annet to etappeseiere i Vuelta a España, en andre plass i Liège-Bastogne-Liège og en bronsemedalje i VM.

Kanadieren anser ikke det som en ulempe at han hadde en annen inngang til proffsykling enn ryttere flest.

Tvert imot.

«Det at jeg startet sent med sykling har egentlig bare vært en stor fordel,» sier Woods til Sykkelmagasinet.

«Sykling er en fysisk enormt krevende sport, men den allsidige tilnærmingen jeg har hatt til idrett, enten det er løping, alpint eller ishockey, har hjulpet meg til å takle overgangen til syklingen mye raskere. Jeg er 35 år gammel nå, men opplever at jeg fremdeles utvikler meg som syklist både fysisk og mentalt,» påpeker Woods.

Etter at Chris Froome i fjor strevet med å komme tilbake fra omfattende skader han hadde pådratt seg i en velt i 2019, har kanadieren Michael Woods blitt utpekt til å lede an Israel–Premier Tech i årets sesong. Både stresset og forventningene som følger i kjølvannet av kapteinsrollen ser Woods tilsynelatende ikke ut til å ha problemer med.

«Jeg er klar for å være leder i laget. Jeg har sagt at jeg vil vinne store ritt, at jeg vil vinne et monument, og når du sier noe slikt, så må du stå inne for det og være villig til å utsette deg for presset og forventningene som følger av det. Jeg er ikke lenger den ukjente eller nye rytteren på laget vårt, men jeg sitter med en del erfaring som gjør at de andre rytterne henvender seg til meg for å få råd. De vil at jeg bokstavelig talt viser veien. Jeg må ærlig innrømme at jeg liker det, fordi jeg føler at jeg har gjort meg fortjent denne rollen. Jeg liker tanken om å vokse mer og mer inn i en lederrolle og formidle kunnskap og inspirere noen av de andre rytterne til å bli bedre,» sier han.

Selv om Woods retter hovedfokuset på å vinne en klassiker i løpet av sesongen, benekter ikke kanadieren at også årets Tour de France vil være en viktig milepæl for ham. Men istedenfor nok en gang å prøve å kjøre for sammendraget, vil Woods i årets utgave heller konsentrere seg om utvalgte etapper.

Nizzolo, Fuglsang og Michael Woods. Foto: Noa Toledo Arnon.

«Slik jeg ser det, imøtekommer ikke løypeprofilen til årets Tour de France meg i særlig grad. Så mitt mål er ikke å vinne Tour de France sammenlagt, men jeg er der for å vinne etapper,» understreker han.

Woods er tydelig på at han etter erfaringene fra Touren i 2021, der han måtte skrinlegge sammenlagtambisjonene etter en tidlig velt, ikke har forutsetningene til å kunne hevde seg blant de beste sammenlagtrytterne i verden. Han ser seg heller i rekken av kanadiske ryttere, enten det måtte være Steve Bauer, Ryder Hesjedal eller Svein Tuft, som gjennom årene har utviklet sykkelsporten i hjemlandet.

«Laget vårt har vært et kanadisk sykkelprosjekt ganske lenge allerede. Selv om prosjektet har «Israel» i navnet, så har Sylvan Adams skapt et rom for kanadiske syklister også. Jeg har sagt det før, men belgiere eller italienere er ikke nødvendigvis bedre syklister, de har bare infrastrukturen rundt, som gjør at de lykkes som sykkelnasjoner. Nå med Premier Tech som ny sponsor, og Sylvan som støtter opp under utviklingen, så mener jeg at vi begynner å få på plass en infrastruktur som gjør at vi kanadiske syklister kan vinne på øverste nivå, vi også. Jeg ser meg ikke som en kandidat til å vinne Tour de France, men kanskje jeg kan inspirere barn i Canada for å trene hardt nok til en dag å kunne vinne rittet sammenlagt,» sier Woods.

Kristoffs sjef mener Roubaix er lagets største sjanse

(Sykkelmagasinet): Alt onsdag ettermiddag satte Alexander Kristoff seg på flyet ned til Amsterdam og første del av reisen ned til brosteinsslitet i Roubaix.

Denne gangen uten hans vante reisepartner, Sven Erik Bystrøm – som blir igjen i Stavanger for å trene seg opp igjen etter sykdom.

– Det er hyggeligere å reise sammen med noen, men det blir greit å sette på en film når jeg først kommer meg inn på flyet, sier Kristoff til Sykkelmagasinet.

For et lag basert i Binche, foregår selve brosteinsdronningen i deres egen bakgård. Det er ikke mer enn 100 kilometer mellom hovedkontoret til Wanty-gruppen og Roubaix. Laget overlater heller ikke noe til tilfeldighetene i inngang til klassikeren som avslutter vårsesongen for nordmannens del. 

– I morgen blir det en skikkelig langtur. Vi skal teste partiene underveis og sykle de siste 140 kilometerne av løypa. Det blir jo så å si alle de viktigste partiene, kommenterer han.

Rittet starter som vanlig i Compiègne, men det første av totalt 30 brosteinspartier dukker ikke opp før det gjenstår 161,4 kilometer av rittet.

– Har noe uoppgjort med Roubaix

Kristoff mener selv han ikke har gjort noe utenom det vanlige for å erobre rittet der 9.-plassen fra 2013 fremdeles peker seg ut som karrierebest. I nordmannens omgivelser er det likevel et sterkt ønske om at spøkelset nå skal røykes ut:

– Paris-Roubaix var fra starten av en del av diskusjonene vi hadde både rundt Alexander Kristoff og for oss som lag. Det er et ritt som aldri har vært det helt store for oss, selv om det praktisk talt går gjennom lagets satsingsområde, sier performance manager i Wanty-laget, Aike Visbeek til Sykkelmagasinet, og fortsetter:

– Derfor føler vi at vi har noe uoppgjort med nettopp dette rittet. Paris-Roubaix har sammen med Gent-Wevelgem og Flandern rundt vært de tre største målene våre. Min personlige følelse har vært at Roubaix er vår aller største sjanse. Når det er sagt, kan jeg ikke gi et godt svar på hvorfor Alexander aldri har klart å ta steget opp på podiet.

Søndag ankommer et syvmannslag fullt av selvtillit starten ved Château de Compiègne. For Intermarché-Wanty Gobert er klassikerperioden en suksess allerede, etter seirer under både Gent-Wevelgem og GP Scheldeprijs.

– Vi har ikke lenger et stort press, og kan se på Roubaix som en mulighet. Dette er viktig fordi dersom rytterne er for nervøse, er det et skikkelig tøft ritt. Det er en veldig god kjemi blant ryttere og vi har skapt et veldig godt miljø, sier Visbeek.

Kristoff: – Bedre enn forventet

Kristoff mener selv han var i godt slag alt under Milano-Sanremo, men 26.-plassen skjuler det faktum at verdiene hans over ryggen av Cipressa var hans beste noensinne. Seierskampen foregikk uansett utenfor hans rekkevidde.

Han gir seg selv godkjent pluss etter noen uker som kulminerte med at han spilte ut alle under den ærverdige spurtsklassikeren GP Scheldeprijs:

– Det gir meg en trygghet at jeg har noe i bagasjen fra klassikerne. Jeg fikk et godt resultat i Wevelgem. Vi vant rittet og kjørte bra. Jeg hadde også en god følelse etter Flandern rundt, samt seier i Scheldeprijs og én fra tidligere i sesongen (Clásica de Almería, vår anm.). Det var i hvert fall vesentlig bedre enn i fjor, selv om det ikke har vært på høyde med den beste sesongen min. Det har vært godkjent pluss, og sånn sett bedre enn jeg hadde forventet.

Rent fysiologisk er det ikke noe godt svar på hvorfor han kommer bedre til sin rett i Flandern rundt enn nettopp Paris-Roubaix. Ettersom det ene konseptet inneholder en rekke korte, steile bakker – burde flate bondeveier med ugrei brostein egentlig passet ham langt bedre.

– Føler meg bedre på brostein

Det som har stått mellom nordmannen og suksess i Roubaix har vært tekniske problemer, punkteringer og velt. Slike faktorer er vanskelig å utradere, fordi hele rittsituasjonen endrer seg i løpet av ett sekund.

Kristoff er i tillegg ærlig på at rekognosering i løyper han alt har kjørt igjennom flere titalls ganger tidligere ikke er det aller morsomste han bruker tida si på. Det finnes likevel nok av ryttere som vil hevde at det er den beste måten å forberede seg på til rittperioden i Belgia og Nord-Frankrike.

KOPIERER VINNEROPPSKRIFT: Da Sonny Colbrelli vant Paris-Roubaix i fjor, syklet han på 32 millimeter brede dekk. FOTO: Pauline Ballet, ASO

Når det kommer til utstyrsbiten, er imidlertid 34-åringen mer på glid. Han var selv ikke fornøyd med Colnago-sykkelen som ble stilt til rådighet av UAE-Team Emirates, og stilte klare krav fra start av da han skulle over på CUBE hos Intermarché-Wanty Gobert.

– I vinter satte vi oss ned og snakket om utstyret og dekkene vi hadde. Du kunne se på Alex at han nå føler at han er det rette utstyret og oppsettet som gjør ham konkurransedyktig, sier Visbeek.

Det kan også Flandern rundt-vinneren fra 2015 bekrefte selv:

– Jeg føler meg bedre på brostein denne sesongen. Inntrykket mitt er at sykkelen ruller bedre på flat brostein enn det har gjort før, sier han.

Kopierer Colbrelli-løsning

En av tingene Wanty-laget skal sjekke ut denne uka, er helt nye NewMen-dekk.

– Vi skal bruke 32 millimeter brede dekk. Det er tilsvarende bredde som Sonny Colbrelli vant med i fjor. Da syklet jeg på 28 millimeter, som jeg også har brukt i de belgiske rittene. I Scheldeprijs syklet jeg på 25 millimeter, som er helt normale dekk. Det er litt annerledes i Roubaix, men dette er jo nesten cyclocross-dekk, kommenterer han.

Nye, bredere dekk gir ingen garanti for noe som helst, men håpet er at nordmannen skal komme seg helskinnet igjennom Arenberg-skogen og partiene som følger deretter.

De to årene han ikke har blitt hjemsøkt av uhell, har han blitt nummer ni og nummer ti. I fjor gikk det også ganske greit, med unntak av at han syklet de siste partiene inn mot Arenbergskogen uten bremser, og byttet sykkel rett før den fryktede sektor nummer 19. Da gikk han for øvrig ned én størrelse, til 25 millimeter brede dekk på reservesykkelen.

– Hva tenker du selv om muligheten til å vinne Paris-Roubaix? Det går jo ikke om du ikke har troen på det selv?

– Jeg har mer tro på det om jeg henger med uten velt underveis. Det er ingen bakker å dette av i, så sånn sett bør det passe meg bedre. Det er vanlig å ryke på grunn av beina, men i Roubaix ryker man gjerne av på grunn av utstyr eller krasj. Jeg følte at jeg hadde bra trøkk i Scheldeprijs, men tidligere har det vært slik at om ender opp i problemer – sliter jeg med å komme meg tilbake. Jeg er god nok til å henge med uten velt eller punkteringer, men sliter når jeg havner bakpå. Jeg har ikke hatt kapasiteten til å kjøre inn de beste igjen. Det er lettere sagt enn gjort, men under begge topp 10-plasseringene mine, slapp jeg unna uhell underveis.

PS: Intermarché-Wanty Gobert gjør noen endringer foran søndagens Paris-Roubaix. Inn kommer brosteinsspesialistene Baptiste Planckaert og Taco Van der Hoorn. I tillegg har nordmannen med seg Adrien Petit og Andrea Paqualon.

Folkefesten på Koppenberg via Sykkelmagasinets linse

(Sykkelmagasinet): Øl, tradisjon og høytid. Sykkelritt i Belgia oppleves best ute i løypene.

Fra næringsparken i utkanten av Oudenaarde ble folket kjørt ut til egne fan zone’s på Oude Kwaremont, Paterberg og Koppenberg.

De smarteste var nok de som tok egne sykler i bruk, eller de som kjenner det lokale veinettet godt nok til å hoppe bukk over stengte avkjøringer og bestemte funksjonærer. Folkelivet under Flandern rundt, Belgias aller største folkefest, må helt enkelt oppleves.

Hva er vel noen timers venting i godt lag, med godt drikke – og så eksploderer plutselig det hele med en armada av motorsykler og de aller råeste syklistene i verden?

Sykkelmagasinet sendte fotograf Sjur Martin Kleppan ut i løypene, og dette er historiene han kom hjem med:

FOLKEFEST? Dette bildet er fra Dwars door Vlaanderen i forkant av De Ronde. VIP’en var tilbake!

 

STRATEGISK: Denne camperen var klar for Dwars door Vlaanderen, og hadde selvsagt rigget seg med TV-sending til partiene som ikke gikk rett forbi her. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

GAMLEVEIEN OPP: Her skulle Tadej Pogacar sette konkurrentene skikkelig på plass. Dette er tatt et par dager før det hele braket løs. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

WELCOME TO HELL: I hvert fall for en kort stund. Koppenberg er bare 550 meter lang, men byr på stigningprosent på 22 før den flater ut over toppen. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

 

RETT ØL TIL RETT ANLEDNING: På Kwaremont er det selvsagt bare Kwaremont som duger! FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

LANG REKKE: Og lang ventetid for å se proffene. Man er nødt til å være ute i god tid for å få plassen man drømmer om langs løypa. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

FLAMSKE LØVER: Å flagge litt for Flandern som område og det flamske folket er obligatorisk! FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

POLKADOTT: Det trenger man ikke være for å nå toppen av Koppenberg, men Tadej Pogacar viste fram hva gode klatrebein kunne gjøre med feltet. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

HJELPENDE HENDER: Lokale kids skal også opp til toppen. Inspirasjonen av å se proffene erobre bakken er enorm! FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

ØL OG SÅNT: Belgierne er stolte av sitt øl. Det er en naturlig del av deres kultur. Flandern rundt oppleves best langs løypa, med flamske flagg og en kald øl i hånda. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

INTERNASJONALT: Det var både nordmenn og dansker som tok del i den store sykkelfesten på Koppenberg. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

DEN GAMLE MESTER: Alexander Kristoff etter Flandern rundt. Sånn mellomfornøyd med 10.-plass. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

TILLER-TIME? Det ble ikke det denne gangen, men Ringebu-mannen kommer sterkere tilbake. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

SKAARSETH TIL PUMPENE: Navet i Uno-X-laget holder kontroll i rekkene og er i tillegg en solid rytter selv. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

 

HERJET: Tadej Pogacar satte opp et voldsomt tempo på Koppenberg, og da ble det vanskelig for Alexander Kristoff & Co. å henge på. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

GRAVER DYPT: Alexander Kristoff imponerte over toppen av Koppenberg. Noen dager senere skulle det vise seg at formen var veldig god, da han vant GP Scheldeprjs. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

LOKALE RUNDER: Hovedfeltet var innom Oudenaarde ved et par anledninger, og der er dette bildet tatt. Eddy The Boss! FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

Soloseier for Kristoff under brutalt Scheldeprijs

(Sykkelmagasinet): Den tradisjonelle spurtklassikeren i Schoten, GP Scheldeprijs, har blitt mer interessant de siste årene etter at starten ble flyttet til forblåste Terneuzen.

Onsdag var sidevinden konstant, og Alexander Kristoff plasserte seg like greit i første rittet da hovedfeltet ble smadret i sidevinden alt etter 30 kilometer.

– Jeg følte meg bra hele dagen, og følte meg frisk fra starten av etappen, uttalte Kristoff i et intervju vist på Discovery etterpå.

Nordmannen ble etter hvert sittende i en gruppe på 14 mann, men satt i undertall. Team DSM og Alpecin Fenix hadde med to ryttere hver. BORA-hansgrohe hadde med hele fire, inkludert toppspurter Sam Bennett.

Fikk smake egen medisin

Iren hadde imidlertid en dårlig dag på sykkelen. På den siste runden av rittet, begynte rytterne på de andre lagene å støte annenhver gang, og Kristoff var blant rytterne som måtte tette.

På slutten av brosteinspartiet på Broekstraat, bestemte Wanty-rytteren å ta saken i egne hender. Han angrep med 7,4 kilometer igjen av det snaue 200 kilometer lange rittet:

– Det var et hardt ritt. Bora og Alpecin angrep annenhver gang mot slutten. Jeg slet med å dekke alle angrepene fordi jeg var alene. Mot slutten av brosteinen ville jeg gi det et forsøk og se om jeg kom meg av gårde, og om noen klarte å hente meg.

34-åringen dro til på tunge gir og fikk straks en diger luke. Bak klarte ikke de andre lagene å samkjøre jakten, og det tok ikke lang tid før han var utenfor rekkevidde. Under flamme rouge – altså én kilometer igjen – hadde han 25 sekunders ledelse, og kjørte solo inn til seier:

– Det er en av veldig få ritt jeg har klart å vinne solo, så jeg er veldig fornøyd med det, sa Kristoff som tidligere i år vant Clásica de Almería – da i en massespurt.

– Biniam Grimay vant i Gent-Wevelgem og du vinner her. Dere har hatt en fantastisk sesong i Wanty så langt. Hvordan forklarer du det?

– Vi har hatt en bra klassikersesong og generelt så langt denne sesongen, uansett hva som skjer resten av året kan vi være fornøyde.

– Mest brutale måten å sykle på

I kommentatorboksen til Discovery var en tidligere svensk toppsyklist mektig imponert av det han nettopp hadde fått servert:

– Den mest brutale måten å kjøre sykkelritt på er i sidevind, spesielt hvis den en konstant hele veien, kommenterte Magnus Bäkstedt i sendingen til Discovery.

Svensken vet godt hva han snakker om – som vinner av Paris-Roubaix i 2004.

Nettopp brosteinsdronningen venter om halvannen ukes tid. Generalprøven gikk i hvert fall strålende for 34-åringen fra Stavanger. I helga ble han nummer 10 i Flandern rundt. Også der var han tidvis imponerende, blant annet over stupbratte Koppenberg.

PS: Også Søren Wærenskjold (Uno-X Pro Cycling) kom seg med i første vifte i sidevinden. Men etter kalde og vanskelige forhold hele dagen, ble mandalitten nødt til å slippe teten med rundt fem mil igjen til mål. Onsdag ble Danny Van Poppel nummer to og Sam Welsford nummer tre.