Fikk med seg Holst Enger i comebacket

(Sykkelmagasinet): Exit’en til Kristoffer Skjerping fra norsk sykkelsport ble brå, tårevåt og ufrivillig, slik det noen ganger blir. Fram til dags dato er han en av ytterst få ryttere innenfor Uno-X Pro Cycling som har fått beskjed om at han ikke var en del av framtidsplanene.

Det norske profflaget har aldri har sett seg tilbake,  og durer videre mot nye opplevelser og målsettinger i ritt som Flandern rundt, Paris-Roubaix, Liège-Bastogne-Liège og Katalonia rundt.

Skjerping endte på sin side opp på det lokale NAV-kontoret, og livnærer seg i dag som tømrerlærling for et byggefirma i Rælingen.

– Jeg skulle gjerne ha syklet fortsatt. Hadde jeg fått velge selv, så hadde jeg fortsatt vært syklist. Uten tvil. Du kan sitte med følelsen av at du har mer inne. Det er vanskelig å forklare. Du føler fortsatt at de beste årene som syklist burde ha vært nå.

– Hvilke tanker gjør du deg om Uno-X-prosjektet i dag?

– Det er kult at det gjør det bra, men jeg skulle jo helst ha vært med videre selv. At jeg ikke fikk det, er sårt. Det er sinnssykt sårt. Men du kan ikke går rundt å være bitter heller. Jeg synes det er veldig urettferdig at jeg ikke fikk kontrakt videre på Uno-X. Det er godt mulig jeg ikke presterte slik de ville, men jeg kunne ha fått en sjanse til eller ett år til på bevise at jeg var bra nok, sier Skjerping til Sykkelmagasinet.

Regjerende mester på Ringerike

Det som gjør denne historien så spesiell, er at den tidligere proffen i Cannondale-Garmin våren 2019 opplevde en av de aller beste dagene på sykkelen under nettopp Ringerike Grand Prix.

Han var 1 minutt og 22 sekunder foran Jeppe Aaskov og Sindre Lunke i mål. Feltet kom hele 2 minutter og 39 sekunder bak. Det var total utklassing.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VINNEREN: Kristoffer Skjerping sto øverst på podiet forrige gang Ringerike Grand Prix ble arrangert. I dag er han tømrerlærling og har helt andre ambisjoner for sykkelkarrieren sin. FOTO: Jarle Fredagsvik

Det hører også med til historien at Skjerping – i forkant av – Uno-X Development Weekend i september, fikk beskjed fra lagledelsen om at han ikke var ønsket med videre. For vestlendingen kom den avgjørelsen som lyn fra klar himmel. Han mannet seg likevel opp og gikk seirende ut av Gylne Gutuer også. På rent sinne.

– Skal jeg være helt ærlig, så må jeg si at det jeg fikk beskjeden, så satt jeg med ned på sofaen og grein. Uten at du klarer å kontrollere det. Det er ting du har jobbet for siden du var elleve år gammel og startet med syklingen, og så skal drømmen bli knust. Det er ikke kjekt, uttalte Skjerping til procycling.no i etterkant av triumfen i Stange.

Det ble hans siste opptreden i Uno-X-drakta.

UCI-debut for Team Kjekkas

Det er fredag kveld, og Kristoffer Skjerping slapper av etter den siste finpussen på sykkelen foran den tradisjonsrike, norske UCI-åpningen på Ringerike.

Denne gangen reiser han dit med klubblaget Kjekkas IF. Det gjør at både inngangen og innstillingen til rittene er litt annerledes enn de har vært ved tidligere anledninger.

– Det er mest på gøy denne gangen. Det er jo det. Samtidig blir det litt sånn at man har lyst til å gjøre det bra, når man først stiller. Jeg vet at jeg ikke er på nivået jeg en gang var, så det blir litt motsetninger der. Du vil fortsatt være på sykkelen og nyte det, samtidig som ikke reiser dit for å få juling, sier han.

– Vi kjenner deg jo best som toppidrettsutøver. Hva slags nivå vil du si at du befinner deg på nå?

– Jeg trener det jeg får tid til. Sånn sett har jeg kanskje ikke valgt den smarteste jobben. Det er fysisk slitsom å være tømrer. Noen dager er du sliten etter jobb, og orker ikke veldig mye. Hvis jeg får til 10 timer i uka nå, er det bra. Før hadde det kanskje vært den uka man var sjuk eller følte deg dårlig.

– Jeg skulle gjerne ha syklet fortsatt. Hadde jeg fått velge selv, så hadde jeg fortsatt vært syklist

Som toppidrettsutøver holdt han seg rundt 1000 treningstimer i året, eller rundt 20-25 timer i uka. Da var det også det eneste han trengte å ’bekymre seg for’.

Tidligere denne måneden var han med sine nye lagkamerater og syklet «3 dager i Nord» i Danmark. Der merket han etter hvert at både kropp og konkurranseinstinkt ble vekket til live igjen.

– Det blir jo litt at man flyter litt på det gamle. Alt man har gjort de siste åra ligger jo programmert i kroppen en plass, så man er på en måte lettrent. Samtidig er man realistisk og fullt klart over at jobben du legger ned ikke er bra nok til å vinne sykkelritt i Norge.

Comeback i Norgescupen

At han endte opp i Team Kjekkas bar litt preg av tilfeldigheter. Det var noen gamle kompiser som fikk ham inn i miljøet. Først innenfor rekkene sendte han en tekstmelding til Sondre Holst Enger, og lurte på om det ikke var på tide at også han tok opp igjen sykkelhobbyen.

Kort tid senere var intet mindre enn to tidligere VM-medaljører fra U23-klassen inventar på klubblaget, i tillegg til blant andre Sindre Bjerkestrand Haugsvær og Joachim Strindin som begge er kjente travere fra norsk sykkelsport.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TILBAKE PÅ LANDEVEIEN: Team Kjekkas syklet nylig «3 dager i Nord» i Danmark, og der tok det ikke lang tid før konkurranseinstinktet ble vekket hos Kristoffer Skjerping. FOTO: Via Facebooksiden til Team Kjekkas

– Jeg er del av elitelaget sammen med ni andre ryttere. Vi har også en gruppe som deltar i flere av de store turrittene. Den siste tiden har vi faktisk fått inn en del sponsorer som gjør at vi kan få dekket utgiftene til å sykle Norgescup og NM, forteller Skjerping.

– Så du for deg på noe punkt at du skulle vende tilbake til Ringerike Grand Prix, og ritt på dette nivået igjen?

– Jeg trodde aldri jeg skulle sykle Ringerike Grand Prix igjen. Det gjorde jeg ikke, nei. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle sykle Norgescup eller NM, heller, sier Skjerping som gjorde comeback i Norgescupen i fjor.

– Det er et bra miljø og det er en fin gjeng å reise på tur med. Det er jo det det dreier seg om nå. Ting er litt annerledes når du ikke har presset på deg. Hvis du kommer hjem fra jobb og det regner ute, ja, da trenger du faktisk ikke å ta den treningsturen. Det var ikke slik før.

Foreldrene har kjørt over fjellet

Søndag er Skjerping tilbake på Søndre Torv i Hønefoss foran starten av Ringerike Grand Prix. At på til stiller mannen fra Sotra utenfor Bergen med startnummer 1 på ryggen – ettersom han vant rittet forrige gang det ble arrangert, tilbake i 2019.

– Det er jo Sondre og jeg som har mest resultater, men akkurat nå er det vel oss to som trener minst

For anledningen har mamma og pappa kjørt over fra Vestlandet for å heie på gromgutten sin langs løypa.

– Det blir rart på søndag. Å starte med startnummer 1; det blir veldig rart. Jeg skulle ha ønsket at jeg var enda bedre, slik at jeg hadde kunnet forsvare den førsteplassen. Jeg har ikke sett for meg så veldig mye resultatmessig, men jeg har tullet litt med at det hadde vært gøy å kjøre inn UCI-poeng. Hvis alt klaffer, og jeg skulle klare å bli blant de ti beste, så hadde det vært sjukt om Team Kjekkas kunne ha fått med seg UCI-poeng fra rittet, sier han.

– Du må fortelle litt om opplevelsen du hadde her for snart fire år tilbake. Det må ha vært en ekstremt god dag på sykkelen for din del?

– Det var en sinnssykt bra dag. Sesongen fram til det punktet hadde ikke gått slik jeg håpet, men den dagen der … Du har gjerne én dag i løpet av året hvor du føler deg helt rå. For meg var det denne dagen. Jeg kom av gårde i et større brudd, og alt klaffet. Jeg kom inn til Hønefoss sentrum med en god luke tilbake til feltet, og hadde ingen tekniske problemer. Du føler ikke at du får syre i beina engang. Enkeltdager på sykkelen kan være sånn. Du føler at du bare kan sykle og sykle. Det var en sånn dag på Ringerike, husker han.

– Du vet aldri med Sondre

Under Sundvolden GP og Ringerike Grand Prix får Team Kjekkas helt sikkert både nye fans og mye oppmerksomhet.

Med på laget er nemlig også en blid kar Skjerping gikk på NTG sammen med for en del år tilbake, nemlig Sondre Holst Enger.

– Det er jo Sondre og jeg som har mest resultater, men akkurat nå er det vel oss to som trener minst, sier han og ler.

– Hvis jeg er lettrent, så må Sondre vært Nord-Europas mest lettrente. Han har vel tatt av fem kilo nå, og er på bedringens vei. Når du er så lav som ham, så blir du fort straffet hvis du blir for tung.

– Hva kan han få til helgen?

– Sondre? Det vet man aldri. Det er umulig å vite med den fyren der. Det kan se helt håpløs ut. Han kommer på ritt, og så er det DNF, DNF, DNF. Helt til han plutselig glimter til. Jeg har sagt det til de andre på laget: Bare vent til vi kommer til NM, plutselig vinner han noe. Folk glemmer litt at han har stått på podiet i Tour de France. Han har noe helt spesielt. Han er ikke den som trener mest, men når han først er ute – da gjør han det skikkelig.

– Hva tenker du om situasjonen dere to er i nå?

– Vi snakket litt om det da vi var i Danmark nylig. Det nytter ikke bare å gå rundt og være bitter. Man får heller snu litt på det: Hvor mange i Norge er det egentlig som har vært utenlandsproff? Det er ikke så sinnssykt mange. Hvor man har egentlig tatt medalje fra VM? Det er ikke så sinnssykt mange. Du får heller vært fornøyd med at du faktisk har hatt en kjempefin sykkelkarriere, og heller sykle nå og ha det gøy, sier Skjerping.

– Urealistisk at vi skal dominere Flandern rundt

OUDENAARDE (Sykkelmagasinet): Over mektige Kwaremont vaiet Uno-X-vimplene for det skandinaviske energiselskapets kontingent, men alt ved andre gangs passering av brosteinsstrekket forsvant de røde og oransje trøyene fra fronten.

Tobias Halland Johannessen gikk ned i velt, mens Rasmus Tiller var igjennom både velt og sykkelbytte. For å få kapteinen opp i front igjen, ble Søren Wærenskjold og William Blume svidd av.

Til slutt var Anders Skaarseth lagets beste kort i finalen. Lillehamringen ble til slutt nummer 28.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FATTET: Gino Van Oudenhove har styrt lag under Flandern rundt før, og vet hva det handler om. Han tror rytterne hans kun vil vokse på erfaringen de fikk under søndagens blodslit. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet.

På dette nivået har kun Tiller og sportsdirektør Gino Van Oudenhove erfaring fra tidligere. Belgieren ville ikke bruke velt og andre uhell som unnskyldning for en resultatmessig blek team performance i de flamske Ardennene.

– Vi hadde nok gjerne sett at det hadde gått litt annerledes enn det vi opplevde i dag. I slike ritt får du en del uhell. Kanskje er ikke alle rytterne våre på nivå for å overleve de uhellene. Det så OK ut en stund med Tobias, Rasmus og Anders opp andre gang mot Kwaremont, men da hadde vi allerede brukt mye krefter.

– Vi visste at det kom til å bli avgjørende. Rasmus hadde veltet like før, men klarte å komme seg opp igjen. Hvis vi skal bruke mye krefter før det egentlig starter, så betaler vi ganske dyrt for det, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet.

– Nå vet de også hva vi går til

Uno-X-laget har de siste to årene fått både Markus Hoelgaard og Tiller til å levere gode prestasjoner i klassikerne. Invitasjonen til De Ronde var imidlertid den første.

Hit kommer de beste rytterne i verden. Denne gangen også den doble Tour de France-vinneren Tadej Pogacar. Og de ankommer i solid form.

– Jeg visste hva vi gikk til, nå vet de det og. Nå er det bare å bygge videre på det. Det er et veldig stort hakk opp for oss. Det er ikke Nokere, det er ikke Handzame Classic og det er ikke Dwars door Vlaanderen. Vi kommer oss dit. Det er en hard skole, så vi må bare fortsette og jobbe, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet.

Lite fungerte for Tiller

Tiller har blant annet 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 11.-plass fra E3 Saxo Bank Classic, etter at han syklet to år som hjelperytter i Dimension Data/NTT Pro Cycling med nettopp Van Oudenhove som sportsdirektør.

Da Sykkelmagasinet møtte Tiller utenfor Uno-X-bussen i Oudenaarde, var det liten tvil om at 25-åringen var en skuffet og slagen mann.

– Jeg hadde en ganske tung dag, erkjenner han.

– Det hjalp heller ikke på med uhell. På en god dag hadde jeg kommet meg opp igjen uten problemer. Jeg har ikke mer å si enn det, egentlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HAVNET BAKPÅ: Velt og sykkelbytte hjalp ikke Rasmus Tiller, som heller ikke følte seg helt på topp under Flandern rundt. Her er han på vei over Koppenberg. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet.

– Hvordan fungerte laget i dag, når du havnet i trøbbel før Kwaremont?

– Det var veldig bra. Det var kun meg det sto på. Jeg kjente tidlig at det ikke gikk. Jeg prøvde å hjelpe Anders (Skaarseth) så godt som mulig. Jeg hadde håpet å gjøre det bedre, men det kommer nye muligheter, sier Tiller.

Store oppgaver i kø

De mulighetene er blant annet GP Scheldeprijs (6. april), De Brabantse Pijl (13. april), Paris-Roubaix (17. april), La Flèche Wallonne (20. april) og Liège-Bastogne-Liège (24. april).

Invitasjonene er i seg selv bevis på hvor langt satsingen har kommet. Å være med å prege de samme rittene, er noe helt annet. Det kommer med erfaring og ved stadig å utvikle ryttere, utstyr og strukturen rundt laget.

– Tror du Paris-Roubaix som ritt passer denne gjengen enda bedre enn Flandern rundt?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror det er litt det samme. Dette er helt nytt for alle ryttere unntatt Rasmus. Det er akkurat samme som her: Det blir velt og sykkelbytter. Vi må ta det steget opp. Når du ser hvor laget kommer fra, er det ganske urealistisk at vi skal dominere Flandern rundt, sier Van Oudenhove.

PS: Susanne Andersen ble nummer 34 under kvinnenes utgave av Flandern rundt. Det var til slutt Lotte Kopecky som vant etter en duell mot Annemiek Van Vleuten og Chantal Van den Broek-Blaak på oppløpet.

– Vi skal bygge et av verdens beste klassikerlag

PATERBERG (Sykkelmagasinet): Susanne Andersen tok fronten opp den sagnomsuste stigningen i Kluisbergen. Et stykke lengre ned i en brosteinsbelagte bakken, og langt utenfor komfortsonen slet Jens Haugland seg hele veien over toppen.

Det ligger en kjærlighet for sykkelsporten i bunn av det meste av det Uno-X-laget foretar seg. Det er derfor en selvfølge at også lederne har sykler klare til disposisjon foran det som fort blir et av årets absolutte høydepunkter.

En velfortjent hvil på toppen åpnet også opp sjansen for en liten prat med Sykkelmagasinet:

– Det er mulig jeg er subjektiv, men i mine øyne er det en av de største endagsfestene i internasjonal sykkelsport. Det er litt VM-stemning her, sier Haugland og tenkte med det på fjorårets store fest i Leuven.

Store, langsiktige planer

Noen dager i forkant var fotografene mest opptatt av å vente inn SD Worx og Lotte Kopecky på toppen av Paterberg. Da de røde og gule draktene dukket opp ble det nikket det anerkjennende. Sykkelfansen kjenner godt til Uno-X Pro Cycling og hva slags sykling laget står for.

Haugland lover at de er et konsept som har kommet for å bli.

– Vi har ambisjoner om å bygge en av verdens beste klassiker-systemer. Jeg tror det passer profilen til laget og rytterne våre ekstremt bra. Vi kommer ikke til å være et lag der vi har syv stykker i en massespurt til enhver tid, men hvis vi klarer å stable på plass en sterk etappe- og klassiker-stall er vi der vi ønsker å være, sier han.

Foran søndagens 106. utgave av De Ronde er Rasmus Tiller spydspiss hos Uno-X. 25-åringen står med 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 11.-plass fra E3 Saxo Bank Classic.

– En av de ti beste klassiker-rytterne i verden, skyter Haugland inn – opplagt stolt over at de har videreutviklet Tiller etter at Markus Hoelgaard ble sent videre til Trek-Segafredo i fjor.

Avkledd i midtuka

Selv om framtidsvisjonene er store, er det heller ikke langt ned til skuffelse. Det fikk teamet erfare tidligere i denne uka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NED PÅ JORDA: Onsdagens Dwars door Vlaanderen ble en tung opplevelse for Anders Skaarseth & Co. Her er han på vei over toppen av Côte de Trieux etter å ha hatt problemer med kjedet i bunnen av bakken. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Anført av ryttere som Mathieu van der Poel, Victor Campenaerts og Tiesj Benoot ble rittet sprengt i fillebiter over Berg Ten Houte og Knokteberg-Trieu under Dwars door Vlaanderen. Tiller fikk hvile, mens Anders Skaarseth pådro seg mekanisk inn mot Côte de Trieu – og da var det hele over.

– Livet består av både opp- og nedturer. Vi er 79 og 80 på Dwars door Vlaanderen på onsdag. Men har også har 6 og 11.-plass i Omloop og E3 Saxo Bank Classic. Hvis du ikke aksepterer det svingningene som oppstår under ritt og blir utålmodig, så blir du fort spist opp. Hvis rytterne tror at du er der på lang sikt og vi bygger støtteapparat rundt dem, så blir dem gode.

Van Oudenhove: – Jeg er stolt

Ved et lite gjestehus i Meldenstraat, ikke mer enn en kort spurt unna foten av mektige Koppenberg, har Uno-X-laget innkvartert seg de siste ukene. Fredag våknet de opp til lett snøfall.

Nå har de syklet så mye på veiene rundt her, at hele laget forflyttes til Beveren i utkanten av Antwerpen inn mot helga.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LOGISTIKK OG FORBEREDELSER: Gino Van Oudenhove er en viktig brikke i strukturen rundt Uno-X Pro Cycling. I tillegg er han flamsk, stolt og elsker disse sykkelrittene. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Gino Van Oudenhove er inne som sportsdirektør i satsingen denne sesongen, og holder også i mye av den logistiske biten. Innimellom all planleggingen tar han seg tid til intervju og bildeseansen. Hans følelser for Flandern rundt er viden kjent. Å ankomme rittet med en sykkelsatsing som er forankret i Norge, er likevel litt ekstra spesielt:

– Jeg er stolt av å være en av lederne på det laget her, sier han.

– Kommer du til å nyte søndagen?

– For oss blir det ikke den samme måten å nyte de på, som for alle de andre som er her. Går det dårlig, er det ikke noe nytelse i det hele tatt. Flandern rundt har helt klart en spesiell betydning for meg, samtidig som jeg har gjort alle disse klassikerne før, og også flere ganger.

Sykdom i forberedelsene

Det har ikke Uno-X Pro Cycling Team gjort. Som for første gang er sluppet inn i hele perleraden av WorldTour-klassikere:

– At vi får være med på hele festen, og ikke bare vorspielet, er fantastisk, sier Haugland.

Inn mot søndag gjenstår nå en viktig ting. Skjerme rytterne og forberede dem på hva som venter.

Som i flere andre lag, har også Uno-X blitt rammet av sykdom i forberedelsene. Tobias Halland Johannessen er på bedringens vei etter sykdom, men spørsmålet er hvor mye han er satt tilbake. Kan ikke han stille, blir enten Martin Bugge Urianstad eller Tord Gudmestad hans erstatter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FOLKET ER TILBAKE: Her fra VIP-serveringen ved d’Oude Hove under Dwars door Vlaanderen. I dagevis har digre VIP-telt blitt rigget i området for en enda større folkefest: Flandern rundt. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Folkefesten kan bli dempet noe av at også forhåndsfavoritt Wout van Aert sliter med sykdom. Det blir uansett galskap langs løypene, og det må også det norskdanske konseptet planlegge etter:

– Folkemengdene gjør at vi må tilpasse oss litt. Rent praktisk blir det litt farligere for oss å kjøre, og vi må i tillegg plukke ut noen punkter hvor vi kan snakke med rytterne på radioen. Det er ingen vits å komme med beskjeder over Kwaremont, Paterberg og Koppenberg for dere hører de ingen ting. Alt livet er dritkult også for rytterne. Vi fikk litt smaken på det i løpene som har vært. Jeg sier likevel til rytterne at det blir noe helt annet på søndag. Det blir det også. Det er sinnsykt. Vi har vært på Kwaremont før med publikum til stede, så det blir ikke noe annerledes. Men det blir veldig gøy!

PS: Uno-X Pro Cycling til herrenes utgave: Rasmus Tiller, Søren Wærenskjold, William Blume, Erik Resell, Anders Skaarseth, Kristoffer Halvorsen og Tobias Halland Johannessen (hvis frisk). Kvinnenes utgave: Susanne Andersen, Hannah Barnes, Amalie Lutro, Julie Leth, Mie Bjønrdal Ottestad og Anniina Ahtosalo.

– Rasmus er kortet vårt. Det er han det dreier seg om

(Sykkelmagasinet): I utgangspunktet var det Kuurne-Brussel-Kuurne og Gent-Wevelgem Kristoffer Halvorsen hadde satt to stjerner ved i sesongplanen sin.

Et stort Covid-19-utbrudd under etapperittet Etoile de Bessèges har bidratt til å endre de planene noe.

Sørlendingen kjemper nå en kamp mot klokka for å ankomme brosteinsklassikerne i godt slag. På veien dit er han villig til å ofre egne sjanser for høytflygende Rasmus Tiller.

– Jeg kjenner at formen begynner å nærme seg litt i hvert fall. Jeg får egentlig bare ta det som det kommer. Det ser ut til at det er noen andre på laget som er i bra slag i hvert fall, sier Kristoffer Halvorsen til Sykkelmagasinet.

– Du tenker på Rasmus Tiller?

– Ja, jeg legger heller presset over på ham. Han har trent bra stort sett gjennom hele vinteren. Jeg kjørte sammen med ham i det første rittet mitt i år, og der var han kjempesterk.

– Ingen vits å reise ned til Belgia

Det var nettopp under det franske 2.1-rittet, der Tobias Halland Johannessen kjørte inn etappeseier på dag fire, at smitten eksploderte.

Også Halland Johannesen ble syk, men etterdønningene var ikke verre enn at han startet Omloop Het Nieuwsblad den siste helga i februar.

PÅ VEI TILBAKE: Kristoffer Halvorsen gikk glipp av brosteinsåpningen, men estimerer at han nå har omtrent én uke med god trening bak seg hjemme i Kristiansand. FOTO: Morgane Bezannier

For Halvorsen har energinivået stupt, og han har hatt perioder der han har holdt seg langt unna treningssykkelen.

– Det tok litt lengre tid å komme seg igjen etter Covid-19 enn jeg hadde sett for meg. Jeg brukte i stedet tiden og droppet den belgiske sesongåpningen for å komme i bra slag til bolken som kommer om litt over en uke: Nokere Koerse og Bredene Classic. Sykdommen satte seg litt i bihulene, og det er ingen grunn til å reise ned til Belgia og sykle om man ikke er 100 prosent frisk, sier han.

De to belgiske 1.1-rittene har han gode minner fra etter at han ble andremann i Nokere så tidlig som i 2016, og vant i Koksijde året etter.

Stortrives i norsk-dansk konsept

Med Tillers 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 9.-plass i Le Samyn er det likevel ingen tvil om hvem Uno-X Pro Cycling kommer til å sykle for i de neste rittene.

Halvorsen mener lagsammensetningen gjør at de flyter litt mer sømløst enn en del andre konsepter.

– Vi består jo kun av nordmenn og dansker. Det er godt samhold i laget og vi kjenner hverandre godt.

– Hvordan er det å være del av et lag med såpass offensivt DNA som Uno-X?

– Det er kjempemorsomt. Jeg tror mange av de største lagene har fått ganske bra med respekt for oss, og kanskje spesielt i vårklassikerne. Rasmus har syklet veldig bra i år, og jeg synes det var gøy å sykle i Frankrike med Tobias i front. Målet nå må være å holde nivået vi viste fram i Omloop oppe. Hvis vi klarer å få til det, spesielt i noen av de store WorldTour-rittene vi skal sykle – så tror jeg hele laget er veldig fornøyde med det. Rasmus klarte å henge med gruppa bak Wout Van Aert inn i Omloop og hadde egentlig litt uflaks med resultatet til slutt. I Le Samyn kunne han fort ha tatt steget opp på podiet. Jeg tror at om han hadde greid det, om det var i Omloop eller et av de andre rittene, så kunne vi sett på hele vårsesongen som en suksess.

De største rittene gjenstår

Åpningshelga foregikk uten Halvorsen, men fremdeles gjenstår Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og Paris-Roubaix for det norske ProTeamet.

Navnene i seg selv er nok til å at hårene på kroppen reiser seg.

– Vi kan vel stort sett ikke be om så mye mer rundt de tidene der, sier han og tenker på invitasjonene.

MAN OF THE MOMENT: Rasmus Tiller har åpnet sesongen strålende under Etoile de Bessèges, Omloop Het Nieuwsblad og Le Samyn. Foran WorldTour-klassikerne er det han Uno-X Pro Cycling kommer til å samle seg rundt. FOTO: Anouk Flesch, Uno-X Pro Cycling.

– Dere har også noen nye navn i klassikeroppstillingen. Hvor godt har de funnet plassene sine?

– Vi er en del som har kjørt mye ritt sammen, og så er det Lasse (Normann Hansen) og (William) Blue som har gitt oss et litt bredere spekter. Det er Rasmus som er kortet vårt, så det er han det handler om. Om halve laget er ferdig med jobben sin når det er fem eller ti mil igjen, så skal i hvert fall den jobben gjøres, påpeker han.

I etterkant av klassikerne ser det ut til at det blir en ny tur til høyden for sørlendingen. Også i fjor la han inn en høydebolk sammen med blant andre Markus Hoelgaard på vårparten. Det ga en formmessig opptur i etterkant.

– Det var jo før jeg syklet Boucles de Mayenne, Dwars door het Hageland og NM, så jeg synes absolutt det fungerte bra. Jeg var i veldig bra i de rittene, og også under NM. Selv om det ikke gikk så bra der.

Diktatur, tortur og andre kameler

Bildene tikket inn over både Twitter, Instagram og Snapchat. Den ene sykkelstjernen etter den andre ble portrettert gjennom smartphonen: Fenomenet Fernando Gaviria, tidligere verdensmester Rui Costa, lynhurtige Dylan Groenewegen, den lille raketten Caleb Ewan. Bildene på sosiale media viste også nordmennene i Uno-X Pro Cycling, smilende og spente på sin første store utflukt i 2022-sesongen.

Åpningsseremonien var spektakulær. Med raketter i full fanfare over en storslagen scene. Den andre utgaven av Saudi Tour, «offisielt støttet av den kongelige høyhet, kronprinsen», var klar til å vise frem Saudi-Arabia fra sin beste side. Fem etapper på kryss og tvers av kongeriket, direktesendt til det sykkelsultne folk over hele verden. Arrangøren matet også sykkelfansen på sosiale medier. Ewan, Gaviria og Groenewegen poserer med kameler, historiske ruiner og viktige kortel-kledde menn fra høyt oppe i systemet. Bildene som bombarderte både Twitter og Instagram malte vitterlig et glansbilde av smilende idrettsstjerner under en gjestmild sol.

Men så var det baksiden av denne medaljen. Rittet i Saudi-Arabia falt nesten på ettårsdagen for dommen mot bistandsarbeideren Abdulrahman al-Sadhan. Våren 2021 ble al-Sadhan nemlig dømt til 20 års fengsel og påfølgende 20-års reiseforbud, for angivelig bruk av en satirisk Twitter-konto som delte hånfullt innhold om den saudiske regjeringen.

Regimet yter streng kontroll over internett. Rundt samme tid som dommen falt mot al-Sadhan, så man en koordinert kampanje med Saudi-baserte Twitter-kontoer som brukte falske profilbilder, repeterende formuleringer og andre taktikker, i forsøk på å minimere rollen til kronprins Mohammed bin Salmans i drapet på den saudiske journalisten Jamal Khashoggi. I januar 2021, ble en 26 år gammel saudi-kvinne drept av sine egne brødre; for å ha opprettet en Snapchat-konto.

Livet på sosiale medier i Saudi-Arabia er ikke for alle. Innholdet man deler blir strengt overvåket. Helst skal bilder og video stille land, regjering og kongefamilie i et godt lys. Og derfor er arrangement som Saudi Tour nyttige for regimet.

I 2021 ble vi godt kjent med sportsvasking. Gjennom året økte fokuset, såpass mye at det norske språkrådet kåret sportsvaske til årets ord for 2021. Ordet brukes i dag for å beskrive at myndigheter eller aktører i autoritære land bruker store sportsarrangement for å sette seg selv i bedre lys eller å oppnå dette ved å kjøpe opp eller sponse populære sportslag. Ifølge Amnesty International skjer sportsvasking når stater arrangerer eller sponser store idrettsarrangementer, klubber eller organisasjoner for å avlede oppmerksomheten vekk fra menneskerettighetsbrudd som staten kritiseres for. Sportsvasking er et nytt begrep, men praksisen er trolig like gammel som den moderne idrettsbevegelsen. Klassiske eksempler er hvordan Nazi-Tyskland brukte OL i 1936 til å markere sin tyske overmakt vis-a-vis andre nasjoner, eller hvordan de olympiske lekene ble en psudo-slagmark i den ideologiske kampen mellom USA og Sovjet under den kalde krigen. Åpningsseremonien i 1980 var stappmett på kommunistiske symboler.

Utfordringene oppstår når stater bruker arrangementene systematisk for å dekke over problematiske sider ved seg selv. Toppidretten blir således brukt til å renvaske et skittent rykte.

Med en slik definisjon til grunn, synes fenomenet sportsvasking å bre godt om seg i den profesjonelle sportsverdenen, ikke bare i sykkelsporten. Den Qatar-eide fotballklubben PSG kan skimte med tidenes angrepsrekke, og oljestatens posisjon og omdømme styrkes hver gang man hører nettsus fra enten Neymar, Lionel Messi eller Kylian Mbappé. Manchester City, Barcelona, Arsenal og senest Newcastle United er alle eksempler på store fotballklubber der land fra Midtøsten, eller aktører derifra, er tungt inne på eiersiden. På tampen av fjoråret hadde man trolig historiens mest spennende finale i Formel-1; med avslutningsrunder i Qatar, Saudi-Arabia og Abu Dhabi – alle sammen med regelmessige menneskerettighetsbrudd på samvittigheten. I senere år har Russland og dets diktator Vladimir Putin invitert til både OL og fotball-VM. Nestemann i køen er Qatar, der opp mot syv tusen migrantarbeidere fra India, Pakistan, Nepal, Bangladesh og Sri Lanka har dødd under byggingen av fotballstadioner. Den engelske avisen The Guardian, som først rapporterte om den skyhøye dødsraten, mener det er store mørketall. Til sammenligning døde 2977 døde under 11. september. Men la oss heller ikke glemme Kina som skal arrangere OL allerede i vinter. I det hele tatt er tendensen krystall klar: stadig flere store arrangementer og investeringer skjer i land med i beste fall tvilsomme demokratiske rulleblad.

Lave tanker om demokrati, gir ikke bare store sportsarrangement, men også høye bygninger. I den hellige byen Mekka i Saudi-Arabia ligger verdens tredje høyeste skyskraper. Det gylne spiret på Abraj Al-Bait Towers med en halvmåne øverst, er alene nesten like høyt som Oslo Plaza, og vil nesten kaste en skygge over Uno-X Pro Cycling når de deltar i Saudi Tour i begynnelsen av februar. Med sin deltakelse i ørkenstaten høstet det norske prokonti-laget kritikk fra Amnesty, som via TV 2 mente de bidro til sportsvasking. Amnesty håper laget og dets utøvere vil benytte anledningen til å rette oppmerksomhet mot det autoritære regimets forbrytelser.

Martin Urianstad for Uno-X Pro Cycling i brudd på 1. etappe av Saudi Tour 2022. Foto: Alex Broadway.

«Vi tror bestemt at utvikling av sykkelsporten må skje gjennom godt og ærlig samarbeid særlig med UCI og ledende rittarrangører,» sier Uno-X-sjef Jens Haugland til Sykkelmagasinet «Våre utøvere har naturligvis full ytringsfrihet for personlige meninger, men de har ingen plikt verken til å ha eller dele personlige syn.»

Om det blir noen politiske markeringer, gjenstår altså å se. Men rytterne til Uno-X er uansett langt i fra de første nordmennene til å sykle profesjonelt i Midtøsten. Sykkelsportens første bølge med sportsvasking i moderne tid, kan nemlig spores tilbake til 2002, med opprettelsen av Tour of Qatar. Frem til avviklingen i 2016 var ørkenrittet – med sine flate, vindeksponerte veier – en fast oppkjøringsarena i rytternes viktige forberedelser til vårklassikerne. Arrangøren gikk riktignok ad undas etter å ha stelt i stand VM i 2016, men Qatar var altså den første til å sportsvaske seg i sykkelhavet.

Den neste lille bølgen kom i 2007. I kjølvannet av dopingskandalen Operación Puerto kollapset det spanske laget Liberty Seguros-Würth. Inn for å overta lisensen kom et kasakhstansk konsortium. Team Astana ble bygget opp rundt den nasjonale helten Aleksandr Vinokurov som nettopp hadde vunnet Vuelta a España. Demokrati-indeksen til det internasjonalt anerkjente Freedom House, gir Kazakhstan i 2021 en score på 33 av 100, og oppsummerer situasjonen i den tidligere sovjetiske republikken med å betegne ytringsfriheten som svært begrenset, frihet til forsamling som fraværende og korrupsjonen som endemisk. Oppkalt etter landets hovedstad ble Astana-laget likevel en nasjonal merkevare med ikke ubetydelig suksess gjennom ryttere som Alberto Contador, Vincenzo Nibali, Fabio Aru, Maxim Iglinsky og Jakob Fuglsang. Til og med Lance Armstrong hadde en opptreden i den lyseblå trøya.

Nibali og Prins Nasser bin-Hamad av Bahrain hilser under Giro d’Italia.

Historien skulle senere gjenta seg med italienske Lampre, som etter flere tøffe økonomiske år i 2017 ble transformert til UAE Team Emirates. Likeledes måtte sveitsiske Team IAM bane vei for Bahrain-Merida. Sistnevnte nøt stor suksess flere av Nibalis triumfer i Il Lombardia og Milano-Sanremo, mens UAE soler seg i glansen av sykkelsportens nye superstjerne og Tour de France-vinner, Tadej Pogacar.

Bahrain-lagets de facto eier, prins Nasser bin Hamed al-Khalifa, er kanskje verdt å merke seg. Ifølge Bahrain Center for Human Rights har prins Nasser personlig deltatt i nedslåingen av protestene som oppsto i februar 2011. «Den arabiske våren» i Bahrain var kort, og vinteren som kom mer brutal enn noen gang. Khalifa-dynastiet, i likhet med mange andre monarkier i den arabiske verdenen, kneblet et håp om frihet med grusomme virkemidler. I funksjon av å være president for Bahrains olympiske komité og øverste råd for ungdom og sport, opprettet prins Nasser en etterforskningsenhet med mandat til å forfølge idrettsutøvere som hadde deltatt i opprøret i 2011. Om lag 120 utøvere på tvers av mange idretter ble suspendert. 22 skal ha blitt vilkårlig arrestert og flere torturert. Det internasjonale sykkelforbundet UCI omfavnet likevel prinsen med åpne armen da WorldTour-lisensen ble godkjent. Reaksjonene var selvsagt sterke.

«Det er utrolig synd at UCI tilnærmet seg dette så rutinemessig. Jeg er sikker på at det kommer til å være politiske og juridiske konsekvenser for UCI på grunn av dette,» sa Sayed Ahmed Alwadaei, direktør ved Bahrain Institute for Rights and Democracy.

Isreal Start Up Nation under Tour de France i 2021.

Astana, UAE og Bahrain har alle en temmelig lik struktur. Mens den daglige driften og det sportslige ansvaret ligger hos rutinerte eks-ryttere, står en sammenslutning av statseide selskap for finansieringen.

Israel Start-Up Nation er det seneste eksempelet. Laget gjorde sitt inntog i sykkelsporten på prokontinentalnivå i 2014. Angivelig uten store økonomiske overføringer fra staten Israel, fikk lagets eier og svært aktive pådriver, israelsk-kanadiske Sylvan Adam, huket inn tre etapper av Giro d’Italia til Israel i 2018. At det store italienske rittet kastet glans over ”hellig jord”, gikk selvsagt ikke uproblematisk for seg. Giro-starten gikk av stabelen bare to uker etter at israelske styrker, ifølge Amnesty International, brutalt slo ned palestinske demonstrasjoner på Gaza-stripen. Under hashtagen #ShameOnGiro ble det også bemerket at en av etappene passerte landsbyen Al Araqib, en beduinsk-palestinsk bosetning som israelerne hadde jevnet med jorden hele 120 ganger.

Kritikken til tross, laget vokste seg større og kjøpte i 2020 WorldTour-lisensen til Katusha. Samtidig sikret man seg signaturen til den firdobbelte Tour-mesteren Chris Froome, dette i tillegg til andre stjerne som André Greipel, Dan Martin, Mike Woods og Giacomo Nizzolo.

Laget avviser sterke koblinger til israelske myndigheter. Dette bildet av uavhengighet ble imidlertid vesentlig svekket da Chris Froome, i forbindelse med en publisitetsopptreden i oppkjøringen til den kommende sesongen, ble avbildet syklende på Golanhøydene. Området har vært okkupert av Israel siden 1967, og annektert av samme land siden 1981, noe som ikke er anerkjent av det internasjonale samfunnet. Syria anser området som syrisk. Froome var nå en politisk brikke i en internasjonal storkonflikt.

INEOS Grenadiers som vanlig i søkelyset under Tour de France. Foto Pauline Ballet.

Men sportsvasking er ikke bare forbeholdt statsmakter. Kommersielle aktører utnytter mulighetene til markedsføring, noen ganger på problematisk vis. Olje- gass og petrokjemi-giganten INEOS er hovedsponsor for det britiske storlaget tidligere kjent som Team Sky. Sykling er kjent som en miljøvennlig aktivitet, men produksjonen til INEOS er trolig alt annet enn. I 2020 produserte selskapet nesten 23 milliarder tonn petrokjemikalier. Innen 2025 har INEOS planer om at 325,000 tonn av denne totalen, altså skarve 1,5 prosent, skal fremstilles med resirkulert materialer. På ingen måte en ambisiøs målsetning fra INEOS, hvis sponsorat av sykkellaget i bestefall må stemples som grønnvasking. Ironisk nok heter laget nå INEOS Grenadiers, oppkalt etter en typisk bensinslukende, firehjulsdrevet offroader som syklister hater å møte på.

Russiske Gazprom, franske Total og norske Uno-X, alle sammen dynket i forurensende olje og gass, er vel heller ikke uproblematiske sponsorer i så måte. Eller hva med kreditt- og forbrukslån-haiene i Cofidis? Og hva med Orica? Sprengstoff- og tennmiddel-produsenten hadde trolig flere bøter for miljøvernsbrudd, enn de hadde triumfer med sykkellaget de sponset i perioden 2012 til 2017. Og mens psudo-farmasøyt OmegaPharma solgte alle helseproduktene du egentlig ikke trengte, har Lotto og FDJ holdt spilleglade belgiere og franskmenn i stramt grep i tiår etter tiår.

De moralske dilemmaene er altså mange. Så å si alle sponsorene i sykkelsporten kan problematiseres på en eller annen måte, avhengig av hvilket perspektiv man legger til grunn. Spørsmålet er hvor man legger lista for ”etisk idrett”, hvis et slikt fenomen i det hele tatt eksisterer.

Grega Bola i Bahrain sine farger under Tour of Oman 2017.

Tvilsomme eiere, korrupte selskaper og diktatoriske stater. Hvor bærer det egentlig hen? Frykten er at sykkelsporten – i kraft av sin svært så sårbare finansielle modell og tette befatning med doping – fremstår ekstra suspekt for å pådra seg flere lugubre aktører. Torturanklagene mot Prins Nasser benektes regelmessig av myndighetene i Bahrain, som verken fortviler eller nøler med å promotere sitt kongelige våpenskjold via «sportslig diplomati» og sykkellaget Bahrain-Victorious. Likevel er det få tegn til solidaritet med de arabiske folkene å finne i Vesten. At det internasjonale sykkelforbundet UCI, sesong etter sesong, innvilger en WorldTour-søknad fra prinsens eget lag, tyder på akkurat det.

Et avslag hadde nok ytterligere svekket UCI sitt eget skjøre produkt, WorldTouren, et økonomisk sort hull for de fleste medlemslagene. Et avslag hadde dessuten vært overraskende fra et moralsk standpunkt, fra en organisasjon som tidligere har tildelt store mesterskap til nasjoner som Qatar, Turkmenistan, Aserbajdsjan og Hviterussland – land der menneskerettighetssituasjonen er avskyelig.

«Internasjonale særforbund er nødt til å holdes ansvarlige for menneskerettighetsbrudd under eller i forbindelse med sine arrangement, herunder den generelle situasjonen i valgte vertskapsland,» sier Mary Harvey, leder for Internasjonalt senter for sport og menneskerettigheter.

«Først når forbundene inkorporerer menneskerettigheter i sine egne særlover, og ikke minst iverksetter lovene med aktiv hånd, først da vil man se endring. Det handler om ansvarliggjøring av arrangører og sentrale aktører. Dette gjelder media, organisasjoner, nasjonale forbund, men også aktørene innenfor sporten som lag og utøvere. Men det vi opplever, er at man trenger en skikkelige krise, før man virkelig ser endring.»

Vinokurov avbildet i Astana-drakt i 2011.

Flere vil imidlertid hevde at en sport med såpass frynsete rykte som sykkelsporten (Festina, Puerto og Armstrong et al.), ikke kan påkoste seg å være moralens høye vokter i den geopolitiske sammenheng. Lag som IAM, HTC Highroad, Lampre, Euskaltel-Euskadi, Liquigas, Rabobank, RadioShack – alle har det til felles at de ha lagt ned bedriften de siste årene. Alle har de oppgitt samme hovedgrunn: ”For mye doping, for få sponsorer”.

Men hvis dette så er det generelle bildet, hva i så fall skal sykkelsportens høye herrer gjøre? Søke investering der den finnes? Må UCI bare fortsette å svelge kamel etter kamel? Rik sjeik etter rik sjeik? Diktatur etter diktatur?

I høst ble VM i landevei 2025 tildelt Rwanda. UCI-president David Lappartient synes å ha tette forbindelser til landets president, Paul Kagame, som med sitt parti Rwandan Patriotic Front (RPF) har hersket Rwanda siden 1994, og fortsetter å ha streng kontroll over landets politiske system. Kagame-regjeringen, et militærstøttet autokrati, skyr ikke banen for å likvidere sine motstandere.

I 2016 deltok IAM og Sondre Holst Enger i Tour de France. Sesonger etter, var laget borte. Foto: ASO

I ettertankes kalde lys, ble trolig januar 2017 en skjebnesvanger tid. Etter mange sesonger sa Lampre farvel til sykkelsporten. Helt siden 1991 hadde det italienske stålselskapet Lampre vært hovedsponsor for Giuseppe Saronnis mannskap. Men ikke nå lenger. For aller første gang sto Italia, et av syklingens kjerneområder, uten et lag i toppdivisjonen.

Som et brudd med den europeiske sekundærnæringen, historisk sett den viktigste kilden til sykkelsportens «extra-sportif»-sponsorer, ble bruddet med Lampre og den lojale Galbusera-familien et viktig tegn i tiden. Ingen kan benekte at den doping-befengte sykkelsporten måtte i enda større grad, søke nye sponsorer utenfor sine kjerneområder.

Sammen med Lampre, forsvant også IAM Cycling på samme tid. Eier av det sveitsiske WorldTour-laget, Michel Thétaz, sa han grunnet syklingens lange dopinghistorikk ble møtt skepsis og motbør i jakten på nye sponsorer.

Men hvis manglende troverdighet er et av flere kvelende belter i sykkelsportens økonomiske tvangstrøye, så kan umulig en faustisk pakt med en torturanklaget prins eller ymse oljerike diktatur være løsningen. I så fall er UCI på randen av eksistensiell krise.

Forvent derfor flere tilfeller av sportsvasking fremover.

Uno-X-sjefen etter Het Nieuwsblad-invitasjon: – Positiv overraskelse

(Sykkelmagasinet): Tirsdag offentliggjorde mektige Flanders Classics at Uno-X Pro Cycling Team er blant de 25 utvalgte til å sykle Omloop Het Nieuwsblad i slutten av februar.

Det var nok en fjær i hatten for konseptet som styres av herrene Vegar Kulset og Jens Haugland.

Tidligere er det klart at laget også blir å se på startstreken av Katalonia rundt, Paris-Roubaix, La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège. Alle fire ritt er del av sykkelsportens lukrative WorldTour. De neste ukene vil det også bli klart om E3 Saxo Bank-Classic, Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt, De Brabantse Pijl og Amstel Gold Race kan legges til lista.

Uno-X imponerte da de fikk sjansen i både E3, De Brabantse Pijl og Amstel Gold Race i fjor, noe som gir berettiget håp.

Sykkelmagasinet tok en prat med Jens Haugland for å høre om hvordan dialogen med rittarrangørene har vært hittil, og hva han forventer i nær framtid, når også de siste invitasjonene til Tour de France og Giro d’Italia ligger i potten:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MEDVIND: Invitasjonene renner inn for Uno-X Pro Cycling Team etter positive vibrasjoner langs landeveien i fjor. Teamsjef Jens Haugland vurderer nå å legge Kwaremont’en på kjølen, etter at Flanders Classics tirsdag offentliggjorde at de gule og røde blir invitert til deres ritt om drøyt én måned. FOTO: Word Up-Projects/Uno-X

– Er det krevende å sikre optimale forberedelser inn mot sesongen, når dere ikke vet med sikkerhet hva slags ritt dere får lov til kjøre før nå i månedsskiftet januar/februar?

– Ja, det er jo en utfordring. Vi er betinget av å motta invitasjoner. Systemet fungerer slik at du kan motta positive signaler, men vi visste ikke at de ville offentliggjøre vår deltakelse i Omloop Het Nieuwsblad akkurat i dag, selv om det kom et forhåndsvarsel (om at de var inne, vår anm.) for noen dager siden. Det er ikke slik at vi bestandig får beskjeden god tid i forkant, og det er en utfordring. Jeg tror ikke vi hadde gjort så veldig mye annet i de fysiske forberedelsene, men det tar også tid å gjøre unna rekognosering og andre ting, booke hotell og all annen logistikk rundt det.

– Er det stor forskjell i måten arrangørene har møtt dere på foran årets sesong, kontra responsen dere fikk i fjor?

– Det er veldig stor forskjell. Det har vært noe av det morsomste i høst, den tilbakemeldingen vi har fått fra arrangørene. Det er mange om beinet, men vi får høre at vi skiller oss ut sportslig sett, og at de liker at vi er skandinaver med en tydelig måte både å sykle og være på. Så kan det også komme spørsmål om hva slags ryttere vi har tenkt å stille med. Johannesen er et navn man lærer seg veldig fort etter å ha vunnet Tour de l’Avenir. De husker ryttere som har tatt steget opp på podiet i belgiske cupritt, og vet godt at vi har Rasmus Tiller. Vi var ikke i nærheten av de samme invitasjonene i fjor, men vi opplever at arrangørene er veldig opptatt av at vi har langsiktige planer rundt laget. De ønsker ikke å dele ut døgnflue-invitasjoner, og er opptatt av at vi skal ha et godt forankret syn på hva slags type lag vi ønsker å bli, sier Haugland.

Det kan være lurt å i det minste å sette en flaske Kwaremont på kjølen

– Jens Haugland, Uno-X Pro Cycling

– Hvis jeg trekker fram noen av høydepunktene fra våren i fjor, kan jeg nevne Kuurne, Le Samyn, De Panne, E3, Brabantse Pijl, Scheldeprijs og Amstel, noe som var et ganske bra program. Men sesongen sett under ett, er du skuffet over hva rittarrangørene endte opp med å kaste i retning av dere?

– På ingen måte. Vi fikk som fortjent i fjor. Vi hadde ikke vunnet noe stort og vi må forstå at det er et nasjonalistisk oppbygd hierarki vi er på vei inn i. Vi startet med Jonas (Iversby Hvideberg) i brudd sammen med Mathieu (van der Poel), Erik (Resell) topp ti og med Markus (Hoelgaard) på 14.-plass i Kuurne. Uka etter holdt (Rasmus) Tiller på å ta det i Le Samyn, men ble passert av Tim Merlier på de siste 30 meterne. Da hadde vi på en måte satt momentum allerede. Så var det litt av en prestasjon av Markus (Hoelgaard) i E3. 8.-plassen der gjorde at det allerede var en suksess, uansett hvordan vi måtte gjøre i resten av det som ventet. Vi har med rette fått bedre invitasjoner, men det krever også at vi hever lista rent sportslig. Så er det også sånn, at hvis vi var gode nok i fjor – kommer vi til å være enda bedre i år. Samtidig vet vi at sykkel er en idrett med små marginer. En punktering på feil sted, eller et kjede som lugger inn på et viktig brosteinsparti – og det hele kan være over. Det er derfor man må vurdere resultatene over tid og vurdere utvikling på lag og ryttere ut ifra det.

– I år er det alt klart at det blir Omloop, Kuurne, Le Samyn, Katalonia, Paris-Roubaix, Fléche Wallonne og Liège. Det er minst et par hakk opp?

– Vi har fått et program vi bare kunne drømme om. Vi knytter stor spenning til de neste ukene når det skal deles ut invitasjoner til Flanders Classics på løpende bånd. Hvis vi matcher invitasjonene der, med det vi allerede har fått, har vi det råeste programmet skandinavisk sykling har sett med unntak av Tinkoff-Saxo. Dersom vi blir stående med det vi har nå, kan vi også si oss fornøyde med det.

– Kan vi nå forvente oss et ras av invitasjoner til flamske klassikerne i tida som kommer?

– Det er et godt spørsmål. Jeg ble spurt av en journalist om hva en manglende Paris-Nice-invitasjon gjorde for Tour de France-sjansene våre, og da svarte jeg at det kanskje var det første litt negative vi hadde opplevd med tanke på sesongen som venter. Da må jeg også si at Omloop Het Nieuwsblad var en positiv overraskelse med tanke på å sykle flere ritt i regi av Flanders Classics. Det er et ritt i deres regi og det er et WorldTour-ritt. Det er ikke langt unna Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og De Brabantse Pijl i prestisje. Det kan være lurt å i det minste å sette en flaske Kwaremont på kjølen.

– Dere reiste ned til Belgia og presenterte konseptet for Flanders Classics i fjor høst. Har det hatt noe å si her?

– Det er fremdeles slik i både 2021 og 2022 at å møte folk ansikt til ansikt er en god måte å bygge relasjoner på. Selv om det ikke er mer enn «Hei, jeg heter Jens. Og han heter Gino», så føler jeg at det er verdt det. Jeg tror ikke man skal undervurdere virkningen av å bruke tid på å bli bedre kjent med hverandre, og jeg er glad for at verden fremdeles fungerer sånn. Hvis ikke kunne vi ha sittet og gjemt oss bak Excel-ark og Twitter-kontoer hele gjengen.

– Helt til slutt, Haugland. Er du styrket i troen på at dere også mottar en invitasjon til Tour de France?

– Jeg har fremdeles et realistisk syn på det. Jeg håper vi får en invitasjon og jeg synes vi har fortjent det. Jeg forstår likevel at ASO som fransk arrangør føler et ekstra ansvar for å ta vare på franske lag, og skal ikke gjøre noe mer ut av den diskusjonen. Dersom vi ikke får Tour de France, kan vi få en side-pott med Critérium du Dauphiné. Det kan være like topp for oss det, som å kjøre en full Grand Tour der vi er som lag i dag.

PS: Bekrefte ritt for Uno-X Pro Cycling Team i 2022:

1. januar: Grand Prix Cycliste la Marseillaise (1.1)
1.-5 februar: Saudi Tour (2.1)
2.-6 februar: Étoile de Bessèges (2.1)
26. februar: Faun-Ardèche Classic (1.Pro)
26. februar: Omloop Het Nieuwsblad (1.UWT)
27. februar: Kuurne-Brussel-Kuurne (1.Pro)
27. februar: Royal Bernard Drôme Classic (1.Pro)
1. mars: Le Samyn (1.1)
21.-27. mars: Volta Ciclista a Catalunya (2.UWT)
17. april: Paris-Roubaix (1.UWT)
20. april: La Flèche Wallonne (1.UWT)
24. april: Liège-Bastogne-Liège (1.UWT)

Arvesen: – Jonas er en framtidig road captain

«Mamma har stått på servicelinja i 30 år. Først med storebroren min (Anders), og så rett over på meg og Filip,» sier Jonas Iversby Hvideberg med et smil. Guttungen fra Rolvsøy har blitt stor. I høst flyttet han inn i leilighet med kjæresten i Kværnerbyen, på østkanten av Oslo.

Neste år venter proffeventyret med Team DSM.

Men fremdeles hender det at han setter kursen mot hjemtraktene i Fredrikstad, og de samme omgivelsene han nettopp har forlatt.

«Når man sier at man kommer fra Rolvsøy, og ikke Fredrikstad, så tenker folk at man bor langt utenfor byen. Det er type fire kilometer til sentrum av sentrum fra der jeg vokste opp. Og det er tettbygd hele veien inn. Samtidig hadde vi skogen omtrent rett ut fra hagen, og nydelige landeveier,» forklarer han.

«Landlig, men sentralt. Jeg trivdes utrolig godt med å vokse opp der.»

Er det en av grunnene til at han bosatte seg på østkanten av Oslo også?

«Ja, det er fint å bo her,» sier han ser utover Oslo-gryta fra Ekebergrestauranten.

Nedenfor summer biltrafikken videre ut av sentrum via Mosseveien. Morgendisen har begynt å slippe taket i den kalde, klare dagen.

«Jeg er ikke så fan av å sykle vestover. Du må først igjennom sentrum, og så må du langt ut til Asker før det blir bra. På denne siden, når du passerer Ski, så er det nesten ikke biler der.»

Derfra er det også strake veien hjem til Østfold.

Sykkelfamilie.

For litt over tre år siden satt jeg og leste startlistene foran Sundvolden GP, og fant et helt lag som omtrent bare besto av Iversby Hvidebergs. Instinktivt tenkte jeg: Her ligger det en sak!

Det var Jonas og tvillingbroren Filip. Storebror Anders, på det tidspunktet alfahannen i Iversby Hvideberg-klanen med norgesmestertittel fra U23-klassen fra 2006, og pappa Arnfinn som trener og mamma Bjørg som alt-mulig-kvinne.

Storebroren fikk en sesong hos italienske Clazaturieri Montegranaro, en hos belgiske Team NHT – før han avsluttet i Team Trek Adecco. I dag driver han sykkelbutikken ”Sykkelstasjonen” i plankebyen.

Iversby Hvideberg-familien har vist seg å være handlekraftige. På St. Hans-aften i 2019 munnet U23-fellesstarten på Ås i Akershus ut i et trafikalt kaos, som på tredje forsøk ikke ga sjefskommissæren annet valg enn å blåse det hele av. Oslofjord-tunnelen var stengt, og trafikkbelastningen generelt altfor stor på veinettet i nærheten. Bilistene ga blaffen i funksjonærene, og satte dermed rytternes liv og helse på spill. I Askim et par dager i forkant hadde Jonas Iversby Hvideberg vunnet NM-gateritt i juniorklassen.

Med uforrettet sak var det derfor et skuffet brødrepar som brukte energien på landeveissykkelen til å sykle hjem til Rolvsøy den dagen. Langs fylkesvei 115, gjennom Skiptvet, fikk guttene et innfall om at fellesstarten heller skulle blitt arrangert der. Etter hjemkomsten litt over fire timer senere, tok det ikke mange dagene før mamma Bjørg tok en telefon til lederen i Skiptvet Ski og Sykkel, og samtidig tilbød seg å dele arrangørbyrden med Fredrikstad SK.

Slik la sykkelfamilien Iversby Hvideberg grunnlaget for at Idar Andersen (Uno-X Pro Cycling Team) kunne bli kåret som norgesmester på landeveien i U23-klassen, søndag 1. september.

Som Andersen, var Jonas også del av den gylne ’99-generasjonen. Begge hadde to år tidligere, sammen med Andreas Leknessund, blitt hentet til Uno-X, da de gjorde alvor av tanken om å legge fundamentet for Norges råeste U23-satsing.

Stri og bestemt.

Pre junioralder var det lite som tydet på at Jonas hadde noen stor karriere som sykkelrytter foran seg. Sportssjefen ved toppidrettsgymnaset i Bærum, Lars Holm, kan derimot bekrefte at østfoldingen kapret den siste av de åtte ledige plassene, da han kom inn på sykkellinja høsten 2015.

«Filip var mye bedre da de to begynte hos oss. Han var raskere og litt smalere. Hadde du spurt meg når de var 16-17-åringer, hadde jeg sagt at Filip hadde blitt den beste. Forskjellen mellom de to, ligger nok i staheten og det mentale,» sier Holm til Sykkelmagasinet.

NTG-sjefen har i dag jobbet seks år sammen med Jonas. Tre år på toppidrettsgymnaset, og tre år som coach i Uno-X-systemet. Tidligere i høst hadde de en avsluttende middag som markering for at samarbeidet nå var over. Den nå 21 år gamle gutten er klar for et nytt liv: En tilværelse som utenlandsproff.

***

Det er ekstremt fascinerende at det var den kortvokste, utadvendte og skoleflinke Jonas som endte opp som spydspissen i tvillingparet. Filip ble aldri plukket opp av noe kontinentallag, og har i dag skiftet fokus mot høyere utdanning i stedet.

Fra Ekebergsåsens gourmet-messige toppunkt spør jeg Jonas om han har reflektert noe rundt at han sitter her nå med sykkeltøy fra topp til tå, med DSM-kontrakt i baklomma, og ikke Filip?

«Jeg tror det er en god blanding av tilfeldigheter, men også veldig mye hardt arbeid og dedikasjon,» sier han.

Han peker på det faktum at man tidlig i tenårene ikke var ferdig utviklet, og at både vekst og prestasjoner kan komme i ujevne byks i den alderen:

«Jeg var litt seint ute. Da jeg først kom inn på NTG, tok jeg kjempesteg med en gang, da skjøt min vekst skikkelig fart. Andre som hadde det et år tidligere, kom kanskje inn på NTG fordi de alt hadde hatt den veksten. De var gode, men så stagnerte de litt. Det skjedde med meg også, men jeg fikk det litt senere. Jeg føler jeg alltid har jobbet veldig dedikert og hardt, men da jeg var yngre hadde jeg ikke resultatene,» innrømmer han.

Opptaket hos NTG i Bærum var altså preget av tilfeldigheter. På Jonas virket det som at ”siden Filip alt skulle inn, så var det kjekt å ta inn broren også”. Ønsket om å komme inn i Bærum hadde ligget der lenge. Det var der storebror Anders også gikk tidlig på 90-tallet.

Jonas forteller at det tok litt tid å vende seg til Holm som trener, da han oppfattet ham som litt streng i starten. Disiplinen var det imidlertid en god grunn til. I forkant hadde sportssjefen fått beskjed om at gutten måtte tas litt hardt – av mamma Bjørg:

«He-he, det stemmer faktisk det. Da Jonas skulle begynne hos meg, ringte mora meg for å advare. Han er så stri og bestemt, at jeg måtte være litt hard i klypa med ham, for å få ham til å fungere godt. Det gjorde jeg, også. Jeg var beinhard med ham,» sier Holm.

Korona og formutløsning.

Det var i 2020, den beryktede korona-sesongen, at brikkene virkelig begynte å falle på plass for Jonas. Den siste måneden av oppkjøringen foran EM i Plouay, tilbrakte han i leiligheten til treningsmakkeren Andreas Leknessund i Uno-X-landslaget. «Jeg pleier å stå opp tidlig, så lager jeg og spiser frokost mens han fremdeles sover,» forklarte han til TV 2.

De viktigste oppdagelsene ble gjort på landeveissykkelen.

«Jeg var i kjempeform, men mot internasjonal motstand visste jeg ikke helt hvor jeg lå an. Det gikk bra da vi startet opp igjen, og jeg klinket til i NM.»

«Uka etter var det EM. Jeg visste at jeg var i god form, og vi gikk for å vinne. Samtidig var det halvannet år siden vi konkurrerte i U23-klassen forrige gang. Selv om man vet man har muligheten til å vinne, virker det likevel fjernt og utenkelig. Jeg er aldri sånn at jeg sier: ”I dag skal jeg vinne. Uansett!”. Jeg er mer der at om det klaffer, så kommer det til å gå bra i dag. Om det blir første- eller femteplass, synes jeg er vanskelig å si. Jeg synes det er så mange tilfeldigheter innenfor sykling,» sier han.

På tross av at Iversby Hvideberg grep sjansen sin da kaptein Markus Hoelgaard hadde en ”off-dag” i NM-løypene på Røyse, så er det fremdeles langt igjen til en proffkontrakt med et tapt NM-gull i en millimeterduell mot Sven Erik Bystrøm.

Et par dager før EM-fellesstarten i franske Plouay, hadde Kurt Asle Arvesen likevel vært freidig nok til at han sendte en tekstmelding til agentkompis Manuel Quinziato: «Du kommer til å få en ny rytter på blokka her nå,» skrev Arvesen og trakk fram Iversby Hvideberg.

«Og så vant, han! Jeg var litt heldig med den,» innrømmer Arvesen overfor Sykkelmagasinet. På de avsluttende rundene i Frankrike byttet Leknessund og Iversby Hvideberg på å angripe annenhver gang.

«Det er mange som tror at når du vinner et mesterskap, så var du den aller beste. Du har nok gjort mye rett og jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg løste rittet. Samtidig vet jeg at det var 50 prosent sjanse for at jeg skulle vinne der, og 50 prosent sjanse for at Andreas gikk der. Vi gikk på annethvert støt. Det kunne like gjerne ha vært ham. Jeg kunne ha gjort alt riktig i det rittet uten å vinne. Jeg tror mange glemmer hvor sinnssykt mange tilfeldigheter det dreier seg om – spesielt i slike åpne ritt,» forteller Hvideberg.

Et øyeblikks genialitet.

Det er dog en liten detalj i den avslutningen der, som også viser fram noe av 21-åringens storhet som idrettsutøver: Evnen til å tenke klart i avgjørende situasjoner.

På vei mot mål sammen med Anthon Charmig fra Danmark og Vojtěch Řepa fra Tsjekkia, så valgte han å plassere seg bakerst på rekka. Tross i at feltet ikke var langt unna.

«Jeg vil tørre å påstå at hodet mitt er den største styrken min i et sykkelritt,» sier han. «Når jeg kommer i en situasjon hvor det koker i finalen, så klarer jeg å tenke klart og ta avgjørelsen jeg mener er best i det øyeblikket. I EM føler jeg egentlig at jeg får det litt billig, men jeg tør også å sette meg på hjul, selv om feltet bare er fem meter bak med to kilometer igjen. Den eneste måten jeg kan vinne på, er om de drar meg ut på oppløpet. Hvis ikke er det ingen vits. Du må tørre å ta den avgjørelsen, og vite at det er det beste valget der og da,» sier han etter å ha spilt på at Søren Wærenskjold og et par andre lagkamerater fremdeles hang med i gruppa bak.

Det ble EM-trøye, den dagen. Er det én ting signeringskåte profflag merker seg, så er det store internasjonale seirer.

2020-sesongen skilte seg ut fra alle andre, og kanskje hjalp det til at det ikke ble avholdt noe verdensmesterskap i U23-klassen det året. Skulle du ut og slå deg på brystet og signere en rytter med en særegen trøye, så hadde Leknessund alt blitt enig med DSM året i forveien. Nå var det også interesse for å hente lagkompisen dit.

Det er mange tilfeldigheter som slår inn i løpet av et sykkelritt, en sykkelkarriere og i løpet av et langt liv. Som perfeksjonist kunne nok Iversby Hvideberg ideelt sett tenkt seg å utradere flesteparten av dem. Det er likevel noe magisk over at det var nettopp Andreas og ham som satt med hver sin EM-trøye (Leknessund vant nemlig U23-tempoen i EM), og i tillegg var på vei mot samme profflag.

Nå var det imidlertid ikke på grunn av broren, eller Andreas for den sakens skyld, at han glapp inn gjennom nåløyet. Denne åpningen hadde han laget selv.

«Andreas er en bra fyr. Det gjorde det lettere for meg å velge DSM. Jeg skal ikke legge skjul på at han spilte en rolle i den avgjørelsen. Jeg liker både å trene og sykle med ham. Vi har klart det bra tidligere, så jeg tror vi har god nytte av hverandre i samarbeidet vårt.»

Må slippe kontrollen.

«Han gjør alt riktig. Han gjør alt perfekt. Han legger seg tidligst og gjør ting etter boka. Det betaler seg i form av prestasjoner. Når han sykler, gjør han mye rett der også. Han avgjør rittene til sin fordel og det er ikke nødvendigvis bare fordi han er den sterkeste. Da han vant Paris-Tours, så han en mulighet underveis. Det er litt typisk, han. Han forstår hva som er det riktige valget underveis,» sier Andreas Leknessund om treningskompisen.

INGEN BENKESLITER: Jonas Iversby Hvideberg har vært en garantist for gode prestasjoner de siste årene for Norge og Uno-X Pro Cycling Team. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

 

Etter at Iversby Hvideberg også meldte sin ankomst til hovedstaden, har den kommende DSM-duoen fått til noen fellesøkter den siste måneden.

Andreas i rollen som den impulsive og angrepsvillige gjøgleren, mens Jonas heller mer mot det trauste og analytiske.

«Jeg kan være veldig strukturert og systematisk. Jeg gjør ting etter boka. Andreas befinner seg helt i andre enden. Han gjør veldig mye bra, men er også mer ustrukturert og tar ting mer på sparket. Det er nok et område jeg også må bli bedre på. Slippe litt opp på kontrollen. Andreas trenger kanskje litt mer kontroll. Når vi møtes, er vi nødt til å finne en gyllen middelvei,» sier Iversby Hvideberg.

Neste år blir de trolig å se sammen under brosteinsklassikerne. Der vil også de forskjellige personlighetene deres skinne igjennom i rollefordelingen. Det er Andreas sin styrke å angripe fra langt hold og presse konkurrentene over på defensiven i forkant av spurten. Jonas kommer trolig til å bruke sitt kloke hode og gode beslutningstaking i en mer tilbaketrukken rolle. På sikt krysser han av de fleste boksene til det som kan bli en solid road captain.

Under Tour de l’Avenir 2021 var det østfoldingen som styrte de norske troppene – både før og under det franske etapperittet.

På hans initiativ ble det nemlig trommet sammen til høydecamp i Bormio med noen av lagkameratene i Uno-X-leiren. På landeveien var han road captain for Norge da Tobias Halland Johannessen vant sammenlagt i l’Avenir. Deretter misset Iversby Hvideberg både EM og VM denne sesongen, etter en velt underveis i Brussels Classic.

«Han tok kragebeinet og gjorde unna forberedelsene på rulla til de siste rittene. Så slår han tilbake med seier under Paris-Tours. Det sier litt om hvor dedikert han er,» poengterer Kurt Asle Arvesen overfor Sykkelmagasinet.

Eresfjordingen utviklet seg også til en hardhaus av en klassikerrytter, og dels en slags løytnant rundt Fabian Cancellara i CSC-laget. Han tror 22-åringen vil gå en tilsvarende vei utenfor Uno-X-prosjektet: «Han er absolutt god nok til å sykle i WorldTouren,» påpeker Arvesen.

«Jonas har vært blant de dominerende rytterne i U23-klassen. Han har tatt store steg de siste åra, og det er helt naturlig at han ønsker å prøve seg på det høyeste nivået. Han er en proff i alt han foretar seg som person. Det er sykling som er hovedfokus. Han er en drømmerytter å ha i stallen. En som er behjelpelig på alle områder, enten det skulle dreie seg om lagkompiser eller oss i lagledelsen.»

Liker slitet i Roubaix.

Så langt i karrieren har U23-utgaven av Paris-Tours stått fram som noe som minner om drømmerittet. Seier i år, et ambisiøst forsøk på seier i fjor da Rune Herregodts holdt solo unna – og tredjeplass bak Alexys Brunel og Joel Suter i 2019.

«Det er nok kanskje favoritten min, ja,» sier han med et lurt smil. «Det er 180 kilometer, noe som er langt for å være et ritt i U23-klassen. Det er nok en fordel for meg. Det er vanligvis sidevind etter fire-fem mil og gruspartier de siste 60 (kilometerne), så da skjer det nesten noe hele tiden. Det er sinnssykt hardt og krevende. Du har på en måte alle elementer for å skape et offensivt ritt med trange veier, utforkjøringer og grus mot slutten,» sier han.

Også brosteinsritt er noe som passer ham godt. Som sylfersk junior i 2017 tok han med seg en femteplass fra Paris-Roubaix.

«Det kom helt ut av det blå. Jeg datt av på de fire, første sektorene. Jeg hadde så lite erfaring med å sykle på det nivået. Jeg klarte aldri å sitte i posisjon til å være del av gruppa ut av partiene. Så da ble det til at jeg kjørte meg opp igjen når det roet seg ned mellom dem. Jeg hadde egentlig en jævlig bra dag på sykkelen.»

Husker han hvem som vant?

«Jeg tror det var Tom Pidcock. Han vant for øvrig også da jeg syklet U23-utgaven i 2019.»

Hva tenker han om Paris-Roubaix blant proffene?

«Jeg tror det er et ritt jeg kommer til å like veldig godt. Det er så mye slit underveis. Det er jo det jeg trives aller best med.»

Lansert som road captain.

Arvesen har for lengst lansert Iversby Hvideberg som en framtidig road captain i klassikerne. Da er man rytteren som ’calls the shots’ underveis, og passer på kapteinene sitter riktig plassert foran kritiske elementer i løypa.

«Du har Luke Rowe, for eksempel. Hvis du ikke kjenner sykling, så: Hvem faen er Luke Rowe? Når du kommer inn i gamet, så ser du hvor sinnssykt viktig han er for Egan Bernal og Geraint Thomas. Hvis det er én de skal ha med seg til Tour de France, så er det Rowe. Han setter dem av i teten hver eneste dag. Er det sidevind, så sitter de i den første vifta. Er det hektisk i en finale, så er de foran splitten.»

«Du tenker ikke at det kan være vanskelig å motivere seg for en slik rolle på lang sikt?»

«Nei. Anerkjennelsen i miljøet er mer enn nok for meg. Jeg har aldri syklet for å komme på førstesiden av avisa. Jeg har syklet fordi jeg synes det er gøy. Jeg har sett en type nisje som passer meg veldig bra. Å være en person som tar avgjørelser, og hvis man skulle bli med på et lag som vinner Tour de France et år: Selv om ikke det er jeg som står øverst på podiet, så kommer jeg til å leve godt med vissheten om at jeg tok en avgjørelse som hjalp en lagkamerat til å ta den seieren og hvor høyt det verdsettes i miljøet.»

På vei inn i DSMs treningsregime er det ikke nødvendig med en advarende telefon fra mamma. Et detaljfokusert regime bør passe han nokså bra. Sammen med treneren har det blitt presisert at dette er en rytter med behov for medbestemmelsesrett i treningshverdagen.

Iversby Hvideberg er for øvrig kjent som en type som notorisk lesser på litt ekstra i treningshverdagen, dersom han føler for det:

«Jeg har sagt ifra at jeg liker å trene mye. Ser du på treninga jeg har gjort, er noe jeg har veldig trua på. Det er det som har fått meg hit, så noe må jeg ha gjort rett.»

«Det føler jeg de har forståelse for. Jeg har hørt at de kan være litt strenge, men for meg virker det som de er litt på vei bort fra det og hører mer på utøveren. Jeg tror de har innsett at det må et lite skifte til. Sesongen deres i år (2021) har ikke vært god nok ut ifra hva de sikter mot. Det handler om å finne ut hvordan de skal bli bedre. Det holder de på med nå.»

Skulle det begynne å butte litt i den nye treningshverdagen eller etter harde ritt på sykkelsetet, er det godt å vite at veien hjem til Rolvsøy er kort.

«Andreas har snakket noe om snickers-kake, er det noe du lokker ham med for å få ham med ut på langtur?»

«Den er ganske farlig, ja. Det er en av mammas spesialiteter. Hun er over snittet glad i bake søtsaker. Marsipan er en annen klassiker i førjulstider. Jeg tror nok også Andreas gleder seg til jul og håper å sikre seg litt marsipan. Lars Holm er nok en annen som nok bare sitter og venter. Jeg gleder meg jeg, og,» sier Iversby Hvideberg.

La oss håpe det er rom for søtsaker også innenfor DSM-systemet.

Ny Podkast: Hva er veien videre for Uno-X Pro Cycling?

«Gruppo Compatto» er Sykkelmagasinets helt nye podcast. Programledere er de svært så sykkelkyndige Jonas Lindstrøm og Jarle Fredagsvik. Første episode handler om Uno-X Pro Cycling, Norges første profflag.

Uno-X tøffet inn på den norske sykkelscenen i 2017, og har siden tak steget fra lillebror i Norge til å jakte «verdensherredømme».

Episode 1 snakker om veien deres dit, hva de får til i dag og ikke minst hva som mangler før de kan være et slagkraftig World Tour-lag.

– De har gjemt seg bak Halland Johannessen-brødrenes herjinger i aldersbestemt klasse, sier blant annet Fredagsvik og  Lindstrøm om klatrestyrken i laget.

Hva tror programlederne om veien videre for det norske sykkellokomotivet?

Uno-X Pro Cycling: Kvinneløftet

Herrene var så vidt ute av nøytral sone i Bourg-en-Bresse, da Jens Haugland ble gitt ordet av programleder Marius Skjelbæk i TV 2s studio på Aker brygge. I et kronglete 2020 viste Tour de France motstandsdyktighet, selv om kalenderen viste midten av september. Départ-flagget hadde vaiet for den 19.-etappen av rittet.

Uno-X-sjef Haugland rettet seg opp i sofaen og fant de riktige ordene. Rett i forkant hadde han avsluttet den årlige sykkeluka med de andre beslutningstakerne innenfor energiselskapet. De var samstemte i at timingen nå var god for å starte byggingen av et kvinnelag på det aller øverste nivået.

”Vi lar 2021 passere som et slags hvileår, men også en periode der vi kan bygge opp strukturen og finne de rette menneskene til de forskjellige posisjonene i satsingen vår. Så, i 2022, tar vi sats og lanserer et damelag i WorldTouren,” uttalte han.

Personen som fikk hovedansvaret for å bygge opp strukturen i det nye prosjektet, var nå 41 år gamle Lars Ytting Bak. En kapasitet Haugland i utgangspunktet trodde de ville slite med å få om bord i prosjektet.

20 Grand Tours. Året i forveien avsluttet dansken sin aktive sykkelkarriere under Paris-Tours. Hele 18 sesonger på landveien ble tilbakelagt. 20 deltakelser i Grand Tours og en karriere som først og fremst vil bli husket for oppofrende jobbing for hans lagkamerater, blant annet via fem sesonger i Team CSC og sju i rekkene hos Marc Sergeant i Lotto Soudal.

7.-plassen i Paris-Tours ble kjørt inn med Dimension Data-logo på brystet. I samme tidsrom hadde en annen solid hjelperytter og tidligere lagkamerat fra åra i CSC, Kurt Asle Arvesen, begynt å spørre ham hva slags planer han hadde lagt etter karriereslutt.

Det kunne han ikke gi et godt svar på. Der og da var han usikker på om steget fra hjelperytter og inn i den kommanderende sportsdirektørbilen var noe som passet ham for ham. Løsningen ble etter hvert å jobbe i halv stilling for dansk TV 2, og samtidig fungere i en rolle som mentor og assisterende sportsdirektør for Douglas Ryder og Bjarne Riis i NTT Pro Cycling.

Den første henvendelsen mellom Haugland og Bak fant sted i løpet av september samme år. Over telefon fikk dansken høre om planene som forelå i higen etter å ta ’det neste steget’.

”Det skal jeg lige tenke litt på,” lød svaret fra dansken.

Han påpekte også at han nok ikke var den som satt med størst know how der ute om internasjonal kvinnesykling.

”Du kjenner jo så mange der ute som kan hjelpe deg med å bygge opp laget,” messet Haugland.

Litt tid ble tilbrakt i tenkeboksen, før Bak falt ned på at dette var en utfordring det ville være dumt å la passere.

”Det var jo egentlig en masse ting som tiltalte meg ved det,” sier Bak til Sykkelmagasinet. ”Det er et helhetlig prosjekt som inneholder både menn, kvinner og U23-ryttere. Jeg kjente til Kurt og Gummi* (sportsdirektør Christian Andersen) fra før av. Jeg kjente en del av mekanikerne i laget og de snakket veldig positiv om dette prosjektet. De fortalte meg at: ”Du kommer til å like Jens. Han er en skikkelig god sjef”. Kurt er en god venn av meg, og jeg visste at han hadde bygget opp en skikkelig bra miljø rundt herrelaget. Så ja, jeg så på det som et stort, omfattende og spennende prosjekt.”

Katrine Aalerud blir i Movistar

Spansk finte. 2021 ble satt av til oppbygging. Likevel var man nødt til å agere med en viss hurtighet. Spanske Movistar var blant lagene som fikk snusen i planene, og nølte ikke lenge med å tegne opp en ny kontrakt til Katrine Aalerud ut 2023.

For Ytting Bak startet jobben med å finkjemme rankinglistene, få oversikt over hvilke ryttere som ville være ledig på markedet året etter. Man forsto tidlig at Cecilie Uttrup, Emma Norsgaard, Aalerud og Stine Borgli ikke var mulig å hente i første runde. Kanskje heller ikke den neste.

I tillegg var det et mål å se så mye kvinnesykling som mulig. Dersom han ble med herrelaget ut i feltet, var det hensiktsmessig å planlegge det slik at det også gikk an å få med seg et ritt i kvinneklassen i samme slengen. Blant annet under den belgiske brosteinsåpningen der jentene har syklet Omloop Het Nieuwsblad helt tilbake til 2006-sesongen. Anna van der Breggen gikk til topps, foran nettopp danske Norsgaard.

Han gjorde også som Haugland sa, og begynte å ringe rundt til stort og smått blant hans kontakter i det internasjonale sykkelmiljøet for å tilegne seg ny kunnskap. Etter hvert begynte flere også å ta kontakt med ham. Det gode avtrykket herrelaget etterlot seg på sin ferd, smittet også over på den feminine delen av satsingen.

”Byggingen av prosjektet har gått veldig bra,” sier Haugland. ”Det har vært utrolig artig, faktisk. Noe av det morsomste jeg har vært med på i sykkelsatsingen vår. Det er noe med den følelsen av å bygge opp noe helt nytt fra starten av. Det kan dreie seg om sykler, hjelmer, trøyer, biler, busser og å sette organisasjonen. Mye av dette har vi gjort for guttene, og nå skal jentene få de samme mulighetene. Og så synes jeg det har vært veldig artig å se hvordan Lars blomstrer i rollen og å følge med i prosessen for hvilke ryttere vi skal ha med i 2022.”

Lars Bak.

Styrer fra Luxembourg. Det er en mandag i august når Sykkelmagasinet får Lars Bak i tale. I sommer har han igjen vært med som ekspert under touren, og blant annet laget AftenTouren med kollega Rasmus Staghøj. Det danske banelandslaget er i gang med kvalifiseringen under OL i Tokyo, idet jeg har fått beskjed om å ringe dansken. I så måte er det noe som skurrer rundt tidspunktet.

Men den danske familiefaren er trygt installert i sin BMW. Nettopp denne dagen ble nemlig valgt for å kjøre fra huset i utkanten av Luxembourg by, og hele veien hjem til øvrig slekt i ”bilbyen” Silkeborg. Tidspunktet er valgt i håp om at den verste trafikken har rukket å roe seg, og at han skal klare seg med i underkant av ti timer med et fåtall stopp underveis.

Som sykkelboss er det ikke dumt å ha base i et land som grenser til Belgia, Tyskland og Frankrike. Et par år fram i tid er det likevel realistisk at barna hans tas ut av Europa-skolen, og blir en integrert del av det danske skolesystemet.

En kort kjøretur over grensa til Belgia er Geo Van Oudenhove, bror til Gino, i full gang med å bygge opp lagets nye service course i Geraardsbergen. Geo har erfaring fra blant annet BMC Racing, Lotto Soudal og Quick Step. Blant lager-alternativene den dyktige mekanikeren listet opp, falt ledelsen i Uno-X ned på den største og dyreste blant dem: En bygning på rundt 700 kvadrat. Her skal alt av utstyr oppbevares, i tillegg til lagets kjøretøy.

”Det er nesten for stort som et service course,” humrer Bak. ”Jeg mener. Hvis du tenker på at det skal sykle 12 jenter på dette laget neste år, så er det stort. Samtidig: Det stedet herrelaget har, begynner å bli for lite. De snakker alt om å utvide det for å få plass til alle kjøretøyene innenfor portene. Men jeg tenker da også at det vil være synergier mellom lagene. Hvis de trenger å lagre en buss hos oss, er det selvsagt intet problem.”

En annen viktig faktor var beliggenheten. Lagerbygningen ligger bare litt over fire kilometer unna huset til sjefsmekaniker Van Oudenhove. Innenfor en radius på noen få kilometer har også massøren Lotta og en annen av mekanikerne tilhold.

”Stedet ligger tett på der de bor. Det gjør at man kan spare mye energi. Å kjøre rundt i bil i Belgia er et helvete. Det stedet der, det blir en god base,” kommenterer Bak.

Likestilt med guttene. Uno-X har gjort poeng ut av at kvinnesatsingen ikke skal mangle noe sammenliknet med herrene i laget. Det gjelder også ytelser som lønn, forsikring og pensjon. Det er store ord, og det skal litt til å følge det opp i praksis.

Allerede er det nemlig 25 ryttere innenfor herrelaget. Ytterligere ti er under kontrakt med utviklingslaget Dare. Det har i det hele tatt begynt å bli en stor operasjon. WorldTour-budsjettet for guttene vil i 2023 kretse rundt 15 millioner euro. For jentenes del vil det trolig dreie seg om rundt halvparten.

Med 35 mann på den ene siden av kjønnskløften, og kun tolv kvinner på den andre, skal det godt gjøres at alt blir 50/50 i oppstartsåret. Men den mest romslige service coursen – den får i hvert fall jentene. Utgangspunktet er at alt utstyr, støtteapparat og materiell skal være tilgjengelig i de respektive lagene. Det betyr tre lag, tre busser og det samme oppsettet på de samme syklene. Fra starten er det satt av tolv plasser i kvinnelaget og et løp av gangen. Hos herrene er det rom for å sykle både dobbelt, og noen ganger trippelt program.

Susanne Andersen

Susanne Andersen hjem igjen. Det internasjonale forbundet ønsker selvsagt å utvikle sporten sin og har som mål å øke antall WorldTour-lag fra 9 til 15 neste år. Uno-X, Cofidis, Rally Cycling og Jumbo-Visma er blant lagene som søker.

Rekrutteringen til Uno-X sin kvinnesatsing startet med signaturen til 18 år gamle Anniina Ahtosalo fra Team Rygter. Hun er et multitalent som kan vise til gode resultater både fra cross, landevei, terreng og bane. Deretter ble den norske trioen Mie Bjørndal Ottestad, Anne Dorthe Ysland og Amalie Lutro presentert. Bak & Co. har også sikret seg den unge temposyklisten Hannah Ludwig og et kapteinsemne i den mer erfarne spurteren, Hannah Barnes (begge fra Canyon SRAM). Det er også andre norske og danske navn på vei inn i satsingen, inkludert Susanne Andersen.

”Hun har kanskje ikke fått vist det fram de siste årene, men hun er en meget god spurter. Hvis du ser på hvordan Kristoffer Halvorsen og Rasmus Tiller har prestert etter at de kom inn i laget vårt, så håper vi på litt den samme effekten,” sier Bak.

Haugland sier han ønsker seg ’en miks av unge ryttere som alt har prestert tidlig i karrieren’ i ’kombinasjon med noen voksne damer med erfaring fra feltet’. Utover det gjelder det samme offensive tankesettet som har preget herrelaget underveis i rittene. Man ser muligheter underveis, og griper dem.

Så er også skalaen mindre blant jentene. Se bare på hva som skjedde med Movistar Team etter at de flyttet blikket utenfor landegrensene, og signerte Annemiek van Vleuten og Emma Norsgaard. Omtrent over natta var det blant de aller beste lagene i verden.

”Har du en rytter som Norsgaard eller Lotte Kopecky, så har du egentlig laget ditt. Du kan bygge opp det hele rundt dem. Men vi synes jo også det er morsomt å skape profilene selv. På den ene siden synes vi det er gøy å være underdog, på den andre vil vi ikke bare være fornøyd med å bli innvilget WorldTour-lisens. Vi er også nødt til å levere varene,” presiserer Bak.

Rivende utvikling. I 2022 vil Le Tour de France Femmes avec Zwift innta landeveien uka etter at moderrittet er avsluttet. Det betyr åtte etapper mellom 24-31. juli. De fleste arrangører med respekt for seg selv, har allerede lansert planer for konsepter som også involverer jentene. Flere av WorldTour-lagene følger etter i samme spor.

Alt vel og bra, og gode indikasjoner på at kvinnesykling er inne i en rivende utvikling. Det som opptar mange er likevel det faktum at denne delen av idretten skal vokse i takt med omgivelsene. UCI åpner opp for at maksantallet heves fra 16 til 20 ryttere neste år. De store toppnavnene dominerer idretten, og strømmen av ungt talent er tilfredsstillende.

Likevel er det et punkt man fremdeles sliter med: Bredden.

”Slik jeg vurderer situasjonen, er det fremdeles de eldre rytterne som ’sitter på flesket’. De sykler for gode lag og har gode lønninger. Mange av de yngre rytterne sliter med å komme seg inn i idretten. De er kanskje avhengig av å jobbe ved siden av eller gjøre ferdig studier,” sier Bak.

World Tour, Giro d’Italia Donne og Paris-Roubaix er kremen. Alle vil dit. Men det er ikke der det viktigste rekrutteringsarbeidet skjer. Det foregår via klubb, forbund og ved å flytte grenser i belgiske gateritt.

Talentene trenger ritt som passer nivået deres. Fremdeles preger fraværet av egen U23-klasse kvinnesykling, noe som gjør at en isolert sett svært uerfaren utøver som Anne Dorthe Ysland, blir kastet rett ut i tvekamp mot verdenseliten under både Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt i sin første sesong på elitenivået.

Det er selvsagt både veldig kult og sabla skremmende:

”Jeg tror det er mange som opplever det som håpløst,” sier Anne Dorthe Ysland til Sykkelmagasinet. ”Man skjønner ikke hvordan man skal klare å kjempe mot de beste. Hvis man ikke har troen på det, er det jo egentlig ingen vits i å prøve. Det er vanskelig å takle at nivåforskjellene er så store.”

19-åringen fra Korsvegen ved Melhus har en svært allsidig idrettsbakgrunn fra blant annet fotball, håndball, langrenn, ishockey og sykling. Etter at hun bestemte seg for å satse på landeveissykling og fokuserte inn mot en plass på juniorlandslaget, opplevde hun å vinne 14 av de 17 individuelle rittene hun stilte opp i for to år siden. Fra å oppleve det og til å sikte seg inn på de 50 beste i klassikerne, er forskjellen stor.

”Vi mangler fremdeles en egen U23-klasse, slik guttene har. Jeg tror alle kjenner på den sinnssyke overgangen fra junior til senior. For meg ble det ekstra krevende ettersom vi heller ikke syklet internasjonale ritt i den perioden.”

”Det er en god boom rundt internasjonal kvinnesykling i øyeblikket; sånn sett er vel din karriere timet ganske så bra?”

Jeg føler jo at jeg er født i det perfekte årskullet. Vi er midt inne i tidenes utvikling på damesiden. Det er helt rått å tenke på.”

”Det var vel ingen vanskelig avgjørelse da tilbudet fra Uno-X dukket opp?”

”Det virker på meg som alt de gjør er så gjennomtenkt. De har et veldig bra opplegg og en god plan på det de gjør. De annonserte planene for å bygge opp et damelag, og så signerte de Lars Bak ett år i forkant, slik at han kan være med herrene og lære av dem. Det satses skikkelig og de har virkelig lyst til å gjøre det ordentlig. Jeg tror mange kommer til å få øynene opp for sporten vår når Uno-X utvikler et lag på damesiden også.”

Forsterker organisasjonen. Uno-X gjør slik de har gjort på herresiden. De forsøker å bygge opp en bred organisasjon rundt rytterne sine. James Moran ble rekruttert fra British Cycling for å sørge for at guttene fikk i seg næringen de trenger både på og av sykkelen.

For jentene er det Hannah Mayho som skal styre næringsinntaket. I motsetning til sin sleggekastende søster, Jess, valgte Hannah å forlate friidretten til fordel for sykling i junioralder. En påkjørsel under trening i Belgia gjorde at hun pådro seg brudd i venstre ben, høyre arm og håndledd. Noe senere begynte hun i stedet å studere ernæring og kosthold ved universitetet i Chester. Etter blant annet å ha jobbet for akademiet og kvinnelaget til Manchester City, har hun nå meldt overgang til norske Uno-X.

Når det gjelder sportsdirektører og trenere, er også nye navn på vei inn her. Lars Bak ville ikke fortelle for mye, men ettersom utvalget i Norge er begrenset, kunne han avsløre at han vil samarbeide mye med en kvinnelig, britisk sportsdirektør i første del av sesongen neste år.

Dansken er godt klar over at det kan komme til å bli spørsmål ved hans kompetanse til å lede en kvinnesatsing etter et langt liv på ’den andre siden’.

”Det kunne jo være at noen hadde lyst til å spørre om jeg var den rette til jobben med tanke på min bakgrunn. Hvis noen hadde bedt meg nevne navnet på den som vant Flandern rundt for kvinner for åtte år tilbake, så er det ikke sikkert jeg hadde klart å svare på det. Samtidig som jeg godt kunne ha visst det på herresiden. Det viktigste for meg har vært å ta del i denne prosessen fra starten av og være med og utforme laget. Det er en prosess jeg har lært veldig mye av allerede,” sier han.

I tillegg til å være sjefen for det hele, skal han også i aksjon som sportsdirektør. I så måte synes han det er fint å ha en god sparringspartner i bilen underveis.

”Jeg sier ikke at jeg ikke kunne ha lagt opp taktikken selv, men jeg tror det er lurt å lære av noen som har enda mer innsikt til kvinnesykling enn jeg sitter meg per nå. En som har kunnskapen man trenger. I starten skal vi sitte mye i følgebilen sammen slik at jeg kan lære av henne.”

Forarbeidet er gjort. Lista er lagt. Høsten skal brukes til å stille bankgaranti, liste opp rytterne og søke lisens hos UCI. Det planlegges allerede for felles treningsleir for de tre lagene som et ledd i sesongforberedelsene.

I 2022 skal verden få se Uno-X rulle ut porteføljen for en hel verden.

Historisk norsk uke i Tour de l’Avenir

– Jeg kan ikke tro det. Jeg var så sliten opp den siste stigningen. Det var så viktig at broren min tok oss igjen og kunne hjelpe meg i starten. Jeg har aldri vært så sliten før, sa Drøbak-gutten.

Tobias Halland Johannessen gikk i de store stjernenes fotspor da han søndag tok sammenlagtseieren i sykkelrittet Tour de l’Avenir etter et ellevilt sekunddrama.

Spanjolen Carlos Rodriguez (20) stakk i brudd på den siste etappen og hadde på et tidspunkt spist opp hele sammenlagtledelsen til Halland Johannessen på 2.18 minutter, men nordmannen kjempet seg i mål til seier likevel.

Han hadde sju sekunder til gode i sammendraget på den spanske klatreren etter målgang. I målområdet var Halland Johannessen utmattet. 4.-plassen på etappen var gull verdt.

Mot slutten røynet det kraftig på.

Ådne Holter og Søren Wærenskjold på etappe 1 etter sistnevntes prologseier dagen før.

– Jeg bestemte meg for å gi alt jeg kunne og håpet at det ville holde. Jeg er så glad det gjorde det, sa 21-åringen.

Deretter takket han laget.

– Jeg vant ingenting i dag. Det var hjelpen fra laget som avgjorde. Uten hjelpen fra broren min hadde jeg ikke vært her. Dette er en lagseier, sa Drøbak-gutten og takket også støtteapparatet.

Et jublende norsk lag på podiet.

Drama

Continue reading «Historisk norsk uke i Tour de l’Avenir»