En tikkende bombe i rammen?

Det rene skjære kaos brøt ut på Mûr-de-Bretagne da kontrollører fra UCI begynte å beslaglegge sykler etter målgang. Ryktene om motoriserte rammer har sett det internasjonale forbundet trappe opp innsatsen mot mekanisk doping. Er dette legitim ressursbruk eller hodeløs hønseflaksing?


 

Han kom inn lenge etter vinneren. Michael Rogers var nemlig langt ifra å være en av hovedaktørene, da Tour de France-feltet forserte den stupbratte stigningen opp til Mûr-de-Bretagne. Etter å ha kriget om en god posisjon for Alberto Contador trygt fremme i feltet på de smale og raske veiene inn mot klatringen, kunne den australske veteranen hos Tinkoff-Saxo sykle sitt eget behagelige tempo opp til mål. Når 35-åringen omsider klikker ut av pedalen på toppen av «Bretagnes Alpe d’Huez», har hele fem minutter passert siden etappevinner Alexis Vuillermoz fra Ag2r-La Mondiale krysset målstreken. Men Rogers har også grunn til å smile. Lagkamerat Peter Sagan er blitt nummer fire og har overtatt den grønne poengtrøyen. Contador kom også trygt i mål, uten å tape tid til Chris Froome. «Mission accomplished» for hjelperytter Rogers.

Mens Sagan fraktes mot podiet med en euforisk Oleg Tinkov i helene, tenker Rogers bare på å komme seg ned fra bakketoppen. Med morgendagens viktige lagtempo i tankene vil han starte restitusjonen så snart så mulig. Rogers blir heldigvis raskt funnet i mengden av lagets soigneur, som sørget for kald drikke og litt mat. Men dagens etappe er langt ifra over for Tinkoff-Saxos respekterte road captain. Rogers sin sykkel skal nemlig kontrolleres for uregelmessige komponenter. I dagens klima vil det si innebygde motorer. Midt i kaoset bak målseilet ble australieren derfor stående alene – uten sykkel og uten mulighet til å komme seg ned bakken til der hvor lagets buss står parkert.

– Jeg måtte bare komme meg ned til fots, sa Rogers helt enkelt. Heldigvis fikk han byttet til joggesko før den 2 km lange fotturen.

Skyss med feiebilen
Dagen etterpå fikk Team Sky samme behandling. Dette skjedde på toppen av Côte de Cadoudal, etter at lagtempoen var over. Først ble syklene deres beslaglagt av UCIs kontrollører. Deretter ble Sky-rytterne (minus Chris Froome) bedt om å kjøre ned bakken i voiture-balai den såkalte feiebilen. En litt uverdig kjøretøy for laget med sammenlagtlederen, vil mange si.

Helt sikkert en ydmykende og ubehagelig kjøretur. Slik fikk Sky-rytterne virkelig føle på kroppen at UCI tar ryktene om innebygde motorer på alvor. Rykteflommen begynte i 2010 med Fabian Cancellaras mektige seier Ronde van Vlaanderen. «Sparatcus» rykket fra Tom Boonen på de sleipe brosteinene ved Geraardsbergen – uten å reise seg fra setet. Spekulasjonene fortsatte en uke senere da sveitseren drog ifra som en scooter over Mons-en-Pévèle og inn til seier i Paris-Roubaix. Inne på velodromen ble TV-team nektet å filme mekanikerstasjonen til CSC-laget. En nysgjerrig ekspert-kommentator hos Eurosport, eks-rytter Jacky Durand, så seg nødt til å etterforske. Etter hans mening gjorde Cancellara et uprovosert og mistenksomt sykkelbytte like før angrepet. Ingen punktering eller mekanisk feil, bare et sykkelbytte. Durand stusset over TV-bildene som viste CSC-lagets mekaniker løpe over jordet med en ny sykkel over skulderen. Hvor kom han fra?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sjekk: Sykler sjekkes under Tour de France.
Sjekk: Sykler sjekkes under Tour de France.

Rykter om mekanisk doping
Siden den gang har det falt mange små mistenksomme drypp i konspirasjonsdammen, med flere ubekreftete rapporter om mekanisk doping. I mai 2010 hevdet ekspertkommentator for Rai, Davide Cassani, at den dopete sykkelrammen har eksistert siden 2004. Ifølge Cassanis kilder var motoren fullstendig lydløs og allerede tatt i bruk av flere proffer. Den etter hvert så velkjente YouTube-videoen, der Cassani demonstrerer sykkelens funksjonalitet, er nå sett fire millioner ganger. Chris Boardmann var like oppgitt over det han trodde var motoriserte rammer. Briten ble kalt inn til UCI som rådgiver.

– Jeg snakket om et nytt produkt fra Formel 1 i stand til å produsere watt med et enkelt seks volts batteri, fortalte eks-proffen da.

Destillasjonen fortsatte med Alberto Contador som dukket opp med egne hjul til Tour-tempoen i Monaco i 2009. Ikke uvanlig for den utstyrsbesatte spanjolen å være, men på tempoen i Annecy to uker senere ble han også assistert av en følgebil uten offisiell akkreditering. Ifølge L’Equipes Philippe Brunel ble Contador hysterisk da UCIs representanter ville inspisere temposykkelen hans i Chorge i 2013. Vi husker også velten til Ryder Hesjedal i Vuelta a España året etterpå, da sykkelen hans fortsatte å snurre i en frenetisk koreografi. Hesjedal avviste spekulasjonene som «latterlig».

Bølgen av mistenksomhet vokste seg høyere med den UCI-bestilte CIRC-rapporten, der revisjonens forfattere nedsatte et alarmerende varsku:

– Kommisjonen ble fortalt om varierende forsøk på å bedra de tekniske reglene, inkludert bruken av motor i rammer. Dette tas på alvorlig hos topprytterne og regnes ikke som isolerte tilfeller, heter det i den omfattende rapporten.

Før årets Tour kunne vi lese i spaltene til engelske The Telegraph om hvordan Harry Gibbings ble oppsøkt av en aktør fra sykkelsporten. Gibbings leder et Monaco-basert pilotprosjekt om motoriserte sykler kalt Typhoon.

– Jeg ble tilnærmet av en manager nylig, som lurte på om dette kunne settes i sykkelen til en av klientene hans. Jeg vil ikke bli spurt igjen. Neste gang går jeg kanskje ut med hvem det er, sa Gibbings ifølge den engelske avisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mekanisk doping-3

Razzia
Sjekking av sykler og leting etter motorer er ikke noe nytt, og har funnet sted i Tour de France med en viss regelmessighet siden 2010. Men siden CIRC-rapporten ble publisert i begynnelsen av mars, virker det som at UCI har høynet innsatsen. Etter målgang i Milano-Sanremo så vi noe som lignet en fullblods razzia, der UCIs kontrollører allierte seg med lokale politimyndigheter. I Italia kan svindel innenfor sport bestraffes med fengsling. Hele 34 sykler ble sjekket – inkludert de som tilhørte de tre første rytterne over målstreken, samt alle brukt av rytterne til Katjusja, Trek og Etixx-QuickStep. Tinkoff-Saxo ble også gjenstand for denne omfattende blitzaksjonen. Politiet og UCI ble imidlertid nektet adgang til lagets utstyrstrailer.

Noen uker senere sto innebygde motorer høyt på agendaen i Giro d’Italia, der sykkelskanning ble utført regelmessig gjennom hele rittet. Contador ble tvunget til å forsvare sine gjentatte sykkelbytter før avgjørende stigninger. Spanjolen hevdet byttene dreide seg om høydeprofilen på hjulene. I fjellene likte han lettere hjul.

I årets Tour de France ble sykkelsjekkene utført sporadisk. En vassekte skanner blir ikke brukt ofte. Den koster 60.000 euro å leie over tre uker og veier for mye. Kontrollørene nøyer seg derfor med et endoskopisk kamera montert på en tupe som føres inn i rammen etter at kranken er tatt av. Hjulene blir også nøye undersøkt. Syklene sjekkes for overflødige eller ukjente komponenter. Magneter er kontrollørene spesielt på jakt etter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nærgående: Tilskuere kommer alltid tett på både sykler og ryttere før start.
Nærgående: Tilskuere kommer alltid tett på både sykler og ryttere før start.

Få ble sjekket
Likevel liknet det et forsvarlig tiltak fra UCI sin side da sykkelen til Chris Froome ble konfiskert etter etappen til Alpe d’Huez. Her ble britens sammenlagtseier sikret dagen før Paris. Dog var dette bare den femte sjekken totalt i årets Tour. Ifølge kommisærjuryens daglige communiqué ble bare 30 ryttere undersøkt i løpet av rittets tre uker. Det vil også si at 16 av 21 etapper ble avviklet uten målrettete sjekker. Kontrollørene hadde for eksempel fri på den tøffe fjelletappen til La Pierre-Saint-Martin i Pyreneene. Det var heller ingen sjekker etter 19. etappe til La Toussuire, som mange regnet som den aller tøffeste dagen i årets Tour.

– Jeg mener dette er blitt brukt i ritt på toppnivå. Dette er noe UCI må ta mer på alvor, sa tidligere Tour-vinner Greg LeMond – som nå er ekspertkommentator for Eurosport.

Motoriserte sykkelrammer er et tema som polariserer sykkelsportens meningsbærere. På den ene siden finner vi de som allerede har sett nok. De som virker kyniske og emosjonelt avstumpet nå som dopingtåken har lettet etter avmystifiseringen av Lance Armstrong. I denne kohorten finner vi journalist Marco Bonarrigo hos den velrennomerte italienske avisen Corriere delle Serra.

– Jeg tror både hjelpere og kapteiner bruker dem. UCI har gjort tester, men det gjør ikke en god nok jobb. Dagen vi får en «motor-positiv», blir en av de viktigste dagene i sykkelsporten.

Bonarrigo kategoriske dommedagsprofeti står i kontrast til flere stemmer på innsiden av sporten – inkludert årets Tour-vinner. Froome tror først og fremst det er ryktene, og ikke selve teknologien, som har sivet inn i sykkelsporten.

– Jeg tror mistanken er størst på sosiale medier og internett, men de kommer vel ikke ut fra intet heller. Vi vet at teknologien eksisterer. Ja, min sykkel ble sjekket. Jeg er glad for at de utfører slike sjekker. Det er sikkert nødvendig med tanke på ryktene der ute, sa Froome på pressekonferansen i Saint-Jean-du-Maurienne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mekanisk doping-1

Tviler på eksistens
En mekaniker Sykkelmagasinet snakket med etter en av årets etapper, har vanskelig for å tro mekanisk doping eksiterer på stor skala i feltet i dag. En slik operasjon forutsetter et sofistikert, vertikalt samarbeid mellom mekaniker, rytter, sportsdirektør og agnet.

– Det tror jeg ikke mye på. Det krever medvirkning fra mange parter, og det kan være veldig vanskelig å få til, sa mekanikeren.

UCI erkjenner at det foreligger ingen håndfaste beviser for at motoriserte rammer eller hjul tas i bruk i sportens profesjonelle rekker. Sportens styrende organ vil imidlertid ikke utelukke mekanisk doping så lenge teknologien forsetter å bre seg utover markedet.

– Så langt har vi ikke avdekket at noen har brukt slik teknologi ulovlig. Eller at det har skjedd tidligere. Men vi tar dette veldig alvorlig og vil fortsette med sjekker i fremtiden, sa UCI-representanten.

Ny lovgivning er innført med sikte på å straffe dem som prøver seg. Ryttere som blir tatt med motorer skal suspenderes og kan botlegges med opp til 200.000 sveitserfranc (omtrent 1.7 millioner kroner). Lag risikerer bot på om lag 8.5 millioner kroner. Om regelverket virker preventivt? Det gjenstår å se.

Denne artikkelen ble først publisert i Sykkelmagasinets utgave 6 i 2015.

Blogg: Fra snøstorm til sandstorm

Mens snøen laver ned på hjemlige trakter og sportsinteresserte flest for tiden er mest opptatt vinteridrett, noe som selvsagt er heeeelt etter kalenderen her i det høye nord, er det kanskje få som har fått med seg at sesongen allerede har startet på landeveien.


Av: Cecilie Gotaas Johnsen, Team Hitec Products

Vi har så vidt tippet over i 2016, og sparket januar i gang, og vips, så ruller sykkelsirkuset igjen, i jakten på nye triumfer, podieplasseringer og store sykkelprestasjoner. 2016 blir et spennende år, for første gang får vi kvinnelige syklister en liten smak av oppmerksomheten som WorldTour-gutta har vært en del av i mange år, nå som Women’s WorldTour finnes på UCI-kalenderen. Dette i tillegg til en sesong med både sommer-OL i Rio og VM i Qatar på agendaen.

Mer oppmerksomhet? Med WorldTour også for jentene, blir det trolig mer oppmerksomhet rundt kvinnesykling. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
Mer oppmerksomhet? Med WorldTour også for jentene, blir det trolig mer oppmerksomhet rundt kvinnesykling. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

Med Women’s WorldTour har i alle fall UCI gjort ord til handling, og satt internasjonal kvinnesykling i fokus og på agendaen. Og sikkert er det, at Team Hitec Products vil være en del av dette.

 

Så hva er Team Hitec Products? Her er en aldri så liten intro; Team Hitec Products – er Nordens beste sykkellag – uansett kjønn. Totalt er vi 13 jenter, derav åtte norske ryttere. I tillegg består laget av ryttere fra Australia, Danmark, Italia, Nederland og Tyskland, og med verdensmestre fra både landevei og bane. Ja, vi snakker kvinnelige profiler på linje med de beste gutta. Pr. i dag er Team Hitec Products rangert som nummer syv på UCI-rankingen, men ambisjonene er større. Målet for 2016 er å krype to hakk oppover på UCI-rankingen. I tillegg har Team Hitec Products også en ambisjon for Norge som nasjon, noe som betyr at vi norske utøvere må levere prestasjoner i verdensklasse, som samtidig vil bringe viktige plasser til Norge i både OL og VM.

nett-1
Team Hitec Products: Det norske laget under VM-tempoen i Richmond. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

Men, nok fakta på bordet – la oss gå tilbake til starten.

For flere av oss norske, for så vidt gutter som jenter, som bor i et vinterland og forbereder oss til en ny sesong på rulle, snøføre, slaps og pigg, er kontrastene store nå som vi skal ut å konkurrere. Sesongen startet allerede i begynnelsen av januar med Tour Down Under og våre jenter har allerede inntatt podiet, ja standarden er satt, altså: no pressure girls.

 

For min egen del sesongdebuterer jeg allerede 2. februar med Ladies Tour of Qatar, og ironisk nok, fra trening i snøstorm til konkurranse i sandstorm. Men ikke nok med det, ryktene vil ha det til at første etappe av Ladies Tour of Qatar er og blir en smak av VM. Temmelig eksotisk på mange måter.

Uansett, ambisjonene er høye når vi nå reiser ned. På startstreken står Kirsten Wild, Charlotte Becker, Julie Leth, Lauren Kitchen, Emilie Moberg og undertegnede Cecilie Gotaas Johnsen.

Så hva er planen?

Vinne selvsagt! Spøk til side, men det er en ambisjon. Taktikken er enkel: Det er et ritt som passer Kirsten perfekt. Hun har vist fra tidligere år at hun absolutt behersker disse forholdene. Det hører med til fakta at Kirsten Wild har en lang liste av seire der nede, og vant sammenlagt tilbake i 2009, 2010, 2013 og 2014. Men historie er historie, man vinner ikke på hevd. Det skal presteres først, så får vi ta resultatene i etterkant.

Vi starter med seks motiverte ryttere, alle med ulike sesongforberedelser. Vi møtes for å jakte på heder, ære og podier. Mens noen har holdt hjulene i gang siden VM med banesesong, kommer andre fra nasjonale mesterskap og sommer Down Under, mens både Emilie og meg selv må børste litt av snøen som rakk å dekke oss siden vi returnerte fra Spania. Litt rusten etter lite konkurranse de siste månedene, så ”made for speed” er vi sannsynligvis ikke akkurat nå, men treningsjobben er gjort. Nå gjelder det å slå på hodet og vekke konkurranseinstinktet, vi har alle en jobb å gjøre, enten som hjelperytter, eller faktisk levere når spurten går. Til tross for at rittene i Qatar ikke teller mange høydemetre, er det ingen tvil om at etappene er krevende, med sidevindskjøring og en kamp om å komme i best mulig posisjon til enhver tid og løse oppgavene. Det er lett å bli utspilt om man ikke følger med i timen der nede. Det gjelder å være skjerpet.

Det blir fantastisk å komme i gang igjen. En ting er sikkert: Det har sine positive sider å komme fra en kald vintersesong her hjemme – det vekker både lyst og motivasjon til å prestere. Vi får håpe det vil hjelpe oss med å levere på de ambisjonene som er satt for 2016.

En skikkelig god klem til alle sykkelentusiaster!

Mvh C

Blogg: Derfor gikk jeg fra Ringerike til Joker

Ole Forfang forteller om veien til nytt lag og den første tiden i Team Joker.


 

Av: Ole Forfang

Etter en lang og tøff sesong i Team Ringeriks-Kraft hadde jeg i oktober satt av noen uker til hvile slik at kroppen kunne hente seg inn igjen og være klar til å ta fatt på den lange vintertreningen. Jeg hadde hatt en fin sesong, og særlig siste halvdel var jeg godt fornøyd med. Jeg var tilfreds med tingenes tilstand etter sesongslutt og var klar for en ny sesong hos Ringerike. Slik jeg så det var det kun ett lag i Norge jeg var villig til å forlate Ringerike til fordel for: Team Joker. Men etter sesongen var jokerlaget fullt, det virket som at den muligheten var utenfor rekkevidde. Så noen uker inn i off-season fikk jeg en telefon fra Gino Van Oudenhove som er sportsdirektør i Team Joker, det viste seg at Sindre Lunke i siste liten hadde blitt tilbudt kontrakt fra Giant-Alpecin. Gino ønsket at jeg skulle fylle den plassen som åpnet seg. Jeg var aldri i tvil.

Etter noen dager var kontrakten signert og jeg var offisielt en del av Team Joker i 2016. Jeg var spent på å møte resten av laget, og det skulle jeg få muligheten til i november når hele laget var samlet for å besøke sponsorer i Oslo.

 

Etter et spennende foredrag fra vår hovedsponsor JOKER, reiste vi videre til Ostøya i Oslofjorden for å møte flere sponsorer, ha en samtale om sesongen 2015 og ikke minst bli kjent med hverandre. Etter en lang felles samtale forsto jeg at dette var en godt sammensveiset gjeng som virkelig brant for sykling og ikke minst for laget sitt. Det er utrolig viktig at alle utøverne er opptatt av at laget skal fungere på best mulig måte og det var tydelig at det var tilfellet her. Dagen etter startet med en veldig morsom runde paintball.

Veldig gøy og en god måte å bli kjent med hverandre på. Etterpå fikk vi besøk på øya av to sponsorer, Kalas som er vår klessponsor, og Polar som utstyrer oss med sportsklokker, sykkelcomputere og wattmålere. Personlig synes jeg det er veldig moro med nytt utstyr så det var kult at vi fikk utdelt både toppklokke (V800), toppcomputer(V650) og wattmåler. Etter å ha laget felles middag var kvelden satt av til sosialt samvær. Etter å ha vært tre dager med hele laget satt jeg igjen med en veldig god følelse, jeg fikk en fin velkomst fra gutta og alle var veldig åpne for å ta imot lagets nye ryttere.

Nye farger: En stolt og fornøyd Ole Forfang poserer i ny drakt. Foto: Team Joker
Nye farger: En stolt og fornøyd Ole Forfang poserer i ny drakt. Foto: Team Joker

I desember var vår første samling, den på Mallorca. Joker bor på et flott hotell like ved strandpromenaden sør for Palma. Hotellet har en sterk sykkelprofil med verksted og alt annet man kunne ha behov for på en treningssamling. På treningssamlinger går dagene utrolig fort og før man vet ordet av det sitter man på flyet hjem til kalde Norge. Mange tror kanskje at halve tiden på treningssamling går med til å sole seg på stranden, men det kunne ikke vært lenger fra sannheten. Vi står som regel opp klokken 07:30 for å trene core/stabilitet før frokost. Etter det reiser vi ut på sykkelen kl 10. Vi trener vanligvis 5-6 timer og når treningen er ferdig, er det å dusje og spise før man legger seg på massasjebenken.

Det er vel også det som skiller Team Joker mest ut fra de andre kontinentallagene i Norge. Det er stort fokus på de små detaljene i hverdagen som gjør at vi presterer på best mulig måte. I tillegg til massør har vi med Rune Lexberg som er Osteopat og som kan hjelpe om vi skulle ha noen problemer et sted på kroppen. Det er utrolig viktig, og laget er utrolig heldige som har denne muligheten. På slutten av samlingen hadde alle utøvere en samtale med sjefene hvor vi fikk vite rittprogram for våren slik at vi kan legge opp treningen på best mulig måte. Jeg synes det er deilig å vite så lang tid i forveien hvilke ritt jeg skal sykle slik at jeg kan ha noe å tenke på når jeg sitter på rulla eller sykler ute i minusgrader hjemme i Norge.

Etter en jul med god trening reiste vi tilbake til Mallorca for januarsamling. Det går i mye av det samme på denne samlingen, lange treningsdager er hovedfokus. Det «eneste» som har forandret seg er at støtteapparatet har økt betraktelig siden desember. Jeg må innrømme at jeg fikk bakoversveis når jeg hørte hvor stort støtteapparatet skulle være på denne samlingen. Vi teller: 2 mekanikere, 2 massører, 1 osteopat, 1 Retül sykkeltilpasser og 1 lege. Det er helt utrolig å ha et slikt støtteapparat her kun for at vi skal ha det best mulig i de ukene vi er her. Det er ingen tvil om at Team Joker knapt står tilbake for flere prokontinentallag. Med så stort støtteapparat kan man til tider få det travelt for å rekke innom alle. Det er helt utrolig. Snakk om luksusproblem!

Jeg sitter nå i leiligheten på hotellet etter første bolk. I morgen er det hviledag, det er dagen hvor man kan gjøre litt som man vil, det viktigste er at man får restituert før en ny treningsbolk. Det trenger man, det er ingen tvil om at det er slitsomt å være idrettsutøver.

Jeg skriver dette blogginnlegget med en veldig god følelse. Jeg vet at jeg ikke kunne hatt det bedre enn det jeg har nå på alle sett og vis. 2016 kommer til å bli et herlig og minnerikt år, det er jeg helt overbevist om.

Dere kan også følge meg på sosiale medier som Instagram og Twitter ved å følge @oforfang

Vi sees på landeveien i 2016!

Blogg: Livet som toppidrettsutøver og student

For omtrent to og et halvt år siden var jeg ferdig med videregående og sto overfor ett av mange valg man møter i løpet av livet. Jeg var ikke lei av skolen og så for meg at det kom til å bli ganske tungt å starte på en utdannelse hvis jeg satte den helt på vent i fire-fem år.


Av: Trond Håkon Trondsen, Team Sparebanken Sør

Derfor gjorde jeg som Ole Brumm og valgte begge deler – både toppidrett og høyere utdannelse.

Sykkel krever veldig mange treningstimer over mange år for å bli god. Planen var å studere ganske mye i starten som senior, for så å trappe ned etter hvert. Jeg valgte industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim, et studium som kombinerer den tradisjonelle sivilingeniørutdanningen med økonomi og ledelse.

I løpet av et døgn går mange timer med til å optimalisere trening, hvile og kosthold. Likevel blir det alltid noen timer igjen, der det kan være sunt å tenke på noe annet enn idrett. Denne tiden kan man bruke på mye forskjellig, og for meg går en del av denne tiden til å ta utdannelse. For hvert semester jeg fullfører får jeg en form for mestringsfølelse, og jeg går derfor heller ikke lei i de periodene der fokus kun ligger på sykkel.

U23-NM-Trond Håkon
U23-NM: Trond Håkon gjorde en meget god figur under U23 fellesstart i NM i Oppland. Mindre enn tre måneder etter at han igjen var i trening, tok han en 13. plass. Foto: Tore Sæther / Team Sparebanken Sør

Kyssesyke ødela vårsesongen
I februar 2015 fikk jeg beskjed om at jeg hadde kyssesyken og visste at det ville ta lang tid før jeg fikk trene igjen. Stort sett hele vårsesongen gikk i vasken.

De aller fleste vil på ett eller annet tidspunkt i sin karriere møte motgang. Det å være toppidrettsutøver handler om å takle disse motgangsperiodene på best mulig måte. For meg ble motgangen lettere å takle gjennom studiet, både fordi jeg hadde noe annet å fokusere på og fordi jeg visste at jeg har flere ben å stå på.

Utfordringen med å studere ved siden av satsing på sykkel er å balansere belastningen. Selv om skolearbeid er en form for avkobling, blir det raskt en belastning hvis det blir for mye. Det første året hadde jeg tilnærmet 100 prosent studieprogresjon, mens jeg nå har gått ned til rundt 50 prosent.

Man har dessverre ikke ubegrenset med tid, og på ett eller annet tidspunkt vil noe lide under at man tar på seg for mye. Spesielt i vårsemesteret, når jeg reiser mye rundt på samlinger og konkurranser, kan det være vanskelig å finne tid til studiene. Jeg har alltid satt meg høye mål i det jeg driver med. Det fungerer som drivkraft, men kan også være en utfordring dersom målene blir for mange.

NC-velt: Nesten som en mumie. Et stygt velt under norgescupritt i Stjørdal 1. august endte med skrubbsår over store deler av kroppen og behov for metervis med bandasjer. Foto: Privat
NC-velt: Nesten som en mumie. Et stygt velt under norgescupritt i Stjørdal 1. august endte med skrubbsår over store deler av kroppen og behov for metervis med bandasjer.
Foto: Privat

Overføringsverdier studier – toppidrett
Alle er forskjellige, og det finnes ingen fasit på hva som er optimalt å drive med den tiden man ikke holder på med idrett. For meg føles det riktig å ha noe å falle tilbake på dersom det ikke går som jeg håper med idretten, samt å ha noe helt annet å drive med den dagen jeg legger opp. Dessuten ser jeg stor overføringsverdi av en rekke momenter mellom toppidrett og utdanning.

Når jeg nå går inn i mitt andre år for Team Sparebanken Sør er det syklingen som motiverer meg mest. Kyssesyken slapp jeg relativt billig unna. Det ble to måneder uten trening, men de påfølgende ni månedene har gått uten avbrekk.

Tilbake: Kyssesyke ødela hele forsesongen i fjor; først i april var Trondsen tilbake i trening. Foto: Tore Sæther/Team Sparebanken Sør
Tilbake: Kyssesyke ødela hele forsesongen i fjor; først i april var Trondsen tilbake i trening. Foto: Tore Sæther/Team Sparebanken Sør

“Sultne ulver jager best”
Tester viser at jeg er bedre enn noen gang. Selv om jeg måtte tenke langsiktig i 2015, er jeg desto mer motivert for sesongen 2016. Som vi sier i laget; sultne ulver jager best!

Og om du lurer på hvor lang tid jeg har tenkt å bruke på å bli ferdig med utdannelsen? Jeg har ikke noe svar på det akkurat nå, men jeg håper det tar riktig lang tid.

Slik blir Arctic Race 2016

For første gang går rittet sør for polarsirkelen .


Sammen med Thor Hushovd og ASO-general manager Jean-Etienne Amaury, offentliggjorde Knut-Eirik Dybdal 2016-løypa for det nordnorske rittet fra Oslo Plaza onsdag. UCI 2.HC-rittet arrangeres fra 11. til 14. august.

– Vi tror vi har funnet noe veldig spennende. Vi skal inn i et nytt område og den sportslige utfordringen blir bra. Jeg er ikke enig med Thor som sier en klatrer vinner sammenlagt. Hvis du ikke taper så mye på siste bakke på etappe tre, vil vi har flere med i sammendraget enn det vi tror, sier Dybdal til Sykkelmagasinet.

For det er et mer klatrepreget race enn tidligere. Første etappe har start på Fauske i Nordland fylke, og går i mål i samfylkingen Rognan. Deler av første etappe fra debutåret 2013 tas i bruk, blant annet stigningen Ljøsenhammeren. I år skal imidlertid bakken klatres fra motsatt side, og fra toppen og til mål er det bare 20 kilometer. Totalt er etappen 176 kilometer.

ARN16_MAP_ET1
Kjente trakter: Første etappe skal også innom Bodø hvor det hele startet i 2013. Også Saltstraumen skal passeres. Foto: ASO

OMAN15_PROFIL ETAPE 1-CHARTE

På etappe to har ARoN-feltet for første gang beveget seg sør for polarsirkelen da det hele starter i Mo i Rana. Rytterne får tidlig smake på Korgfjellet etter 44 kilometer, men resten av etappen inn til målbyen Sandnessjøen er flat. Etappen er 198 kilometer.

– Her blir det nok garantet samlet spurt til mål. Etappen kommer til å bli kontrollert av laget som leder sammenlagt, analyserer Thor Hushovd overfor Sykkelmagasinet.

ARN16_MAP_ET2
Avsluttende runder: Sandnessjøen besøkes for første gang i rittets historie hvor det hele skal avsluttes med runder i sentrum av byen. Foto: ASO

Skjermbilde 2016-01-06 kl. 12.59.53

Tredje etappe er utvilsomt rittets dronningetappe med avsluttende stigning opp Korgfjellet, en ni kilometer lang stigning på 6,5 prosent i snitt. Det hele starter på Nesna hvor etappen er totalt 160 kilometer.

– Han som bærer sammenlagttrøya etter denne etappen, blir vinneren av rittet, mener Hushovd som altså er uenig med Dybdal.

– Men hver etappe har et fjell den skal over, så det blir spenning hele veien og en utfordring hver dag, legger Hushovd til.

ARN16_MAP_ET3
Tilbake til Rana. Rittet legger en rundtur innom Mo igjen, før løypen slynger seg ut mot Nesna. Foto: ASO

Skjermbilde 2016-01-06 kl. 13.05.59

Arctic Race 2016 avsluttes hvor det hele begynte for fire år siden: I Bodø sentrum. Etappen starter på spektakulært vis på polarsirkelen, ved selve Polarsirkelsenteret. Fra Saltfjellet og gjennom Junkerdalen skal rittet igjen over Ljøsenhammeren (samme som på første etappe), denne gang samme vei som i 2013. Klatringen Kvikstadheia suger mer krefter enn profilen tilsier, og via Saltstraumen skal rytterne inn til Bodø hvor feltet avslutter i trolig samme rundløype som NM 2016, rundløypen skal sykles tre ganger. Etappen er totalt 193 kilometer.

– Jeg gleder meg stort til å komme tilbake til Bodø allerede på første etappe. Det skal i tillegg skje mye i byen der med blant annet Heros of Tomorrow-rittet på søndagen, i tillegg til lagpresentasjon på onsdagen, stråler Dybdal.

ARN16_MAP_ET4_ARCTIC CIRCLE
Likt som i 2013: Fra Rognan går rittet i samme løype som i 2013 inn mot Bodø sentrum hvor det avsluttes i en rundløype. Foto: ASO

OMAN15_PROFIL ETAPE 1-CHARTE