Movistar Archives - Sykkel

«Hvis jeg skulle bli god, måtte jeg ha gode jenter rundt meg»

Katrine Aalerud tar fram mobilen, går inn på Google Maps og viser fram: ”Her er Gorraiz. Her bor jeg (peker). Og her borte ligger Pamplona. Jeg er veldig glad for at jeg ikke bor midt i byen. Med tanke på å sykle, er det litt enklere. Her er Pyreneene. Jeg sykler ofte opp der. To-timers bakker. De er sååå bratte.”

I mars 2020 var det ikke like hyggelig i den lille byen hun omtaler som ”et rolig og grønt sted”. COVID-19-viruset herjet i Spania. Baskisk politi håndhevet regelverket med hard hånd. Patruljeringen i gatene var intens.

Etter nesten to måneder i omtrent full isolasjon, fikk man igjen trekke frisk luft og ta en liten spasertur. I helgene var det fremdeles restriksjoner. Blant annet om å holde seg innenfor nabolaget sitt. Noe som gjorde at man syklet én kilometer vekk fra hjemmet i den ene eller andre retningen.

Aalerud brukte også perioden til noe positivt. Hun studerte spansk. Den nyvunne kunnskapen kom også til sin rett da samfunnet gradvis ble åpnet opp igjen. På mobilen dukket det nemlig opp en fristende tilbud for en sosialt anlagt jente fra Vestby:

”Nå har du vært her nede alene i to måneder. Det hadde vært hyggelig om du kom over på middag.”

Det var Eusebio Unzue, gudfaren i Movistar-systemet, som inviterte. Hun og kona synes så synd på den nye, norske syklisten som hadde levd isolert i et nytt land i over to måneder.

”Det var en stor og fin leilighet i sentrum av Pamplona. Kona hans laget middag til oss. Eusebio bryr seg veldig mye om rytterne sine,” forteller Aalerud til Sykkelmagasinet.

Movistar har blitt en institusjon i sykkelfeltet. Det samme har señor Unzue. I 2018 bestemte laget seg også for å sette opp en struktur for jentene. Movistar-familien var på mange måter komplett.

Hatet å sykle

Continue reading ««Hvis jeg skulle bli god, måtte jeg ha gode jenter rundt meg»»

Van Vleuten om Katrine Aalerud: – Hun overrasket meg

VM-gull, OL-gull, Flandern rundt, Strade Bianche, Liège-Bastogne-Liége, Giro d’Italia Donne. 11 individuelle etappeseirer i det aller største etapperittet på kvinnesiden.

38 år gamle Annemiek van Vleuten har vunnet det aller meste. Spør du henne er alder kun et tall. Det er ingen vits i å spørre når hun kommer til å legge opp. Hun kommer til å holde på så lenge hun synes det er gøy.

Foran dronningetappen under Ladies Tour of Norway, var det henne alt ble bygget opp imot. Iført den rosa trøye som markerer at hun har plukket mest poeng i WorldTour denne sesongen, inntok hun podiet med lagvenninnene helt sist i køen.

Da speaker Kjell-Erik Kristiansen fikk problemer med mikrofonfestet foran intervjuet, marsjerte hun rett av podiet. Litt senere holdt hun en advarende hånd mot fotografene, og sa:

– Slutt å ta bilder av meg mens jeg spiser!

Van Vleuten under Liege-Bastogne-Liege.

Lagvenninne og mentor

Gallionsfigur og sjef. Proff til fingerspissene. Og sannsynligvis tent foran avslutningen opp til Norefjell der Movistar-rytteren var den aller største favoritten.

På grunn av dårlig form i juli måned valgte Katrine Aalerud å stå over rittet. Hadde hun vært på Bragernes Torg i Drammen denne dagen, hadde det bare vært å ta fram notisboka og lære av de aller beste. 

De to er lagkamerater til vanlig. Men også noe mer. Slik Aalerud omtaler lagvenninnen kunne man bli fristet til å tenke at dette var hennes mentor og manager.

– Hører hun alltid på rådene du gir henne?

– Noen ganger. Andre ganger ikke. Men jeg tror det er en bra egenskap at hun plukker med seg ting hun har nytte av fra det jeg forteller og bruker det til sitt eget beste, sier Van Vleuten til Sykkelmagasinet.

”A happy cyclist peforms better”

Når en superstjerne ankommer en satsing, rister det gjerne opp i det interne hierarkiet. Aalerud så det hele veien som en mulighet. Ingen trussel.

En mulighet til å lære av de aller beste.

Mellom de to klaffet det også med en gang under høydeleiren på Tenerife. Nå prøver Van Vleuten etter beste evne å få med seg sin norske lagvenninne på tur når det er tid for å bunkre røde blodceller.

– Kan du fortelle litt om hvordan du prøver å hjelpe henne videre i karrieren?

– Det viktigste budskapet jeg har til henne er å vise at man kan ha det morsomt sammen samtidig som man trener hardt. En glad syklist presterer bedre. Man skal ikke være overfokusert, men hemmeligheten min er at man fremdeles skal nyte det harde arbeidet.

Under de tøffe øktene er det gjerne 8 x 4 minutters intervaller som gjelder. Det er såkalt ’all out’, men det er fremdeles visse regler som gjelder.

– Du er nødt til å kontrollere farten og du skal i tillegg kjenne etter. Det er ikke sånn at du setter deg et bestemt mål for tid eller watt. I stedet lytter man til kroppen. Ved 8×4 skal det siste draget være like hardt som det første. Så hvis du går all out på det første, så klarer du ikke å holde det oppe.

I høyden ender de to jentene opp med stadig å pushe hverandres grenser.

– Katrine overrasket meg. Hun kjenner kroppen sin godt. Hun var i stand til å grave dypt på den første, men også på den siste så prøvde hun å kjøre forbi meg. Kanskje sparte hun litt på sitte på hjul, men det er morsomt å trene sammen. Da hun kom opp siden av meg, ville jeg gi litt ekstra. Og slik fortsatte det. Etterpå pleier vi å ta en god lunsj sammen på en café. Det er en belønning for den gode innsatsen, forteller Van Vleuten.

Van Vleuten på podiet i Liege-Bastogne-Liege, med Demi Vollering og Elisa Longo Borghini.

– Kan også vinne etapperitt

Mens Van Vleuten har vunnet det meste som vinnes kan, er det fremdeles mulig å teller Aaleruds seiersrekke på én hånd.

Nederlenderen har utfordret 26-åringen til å sette seg noen hårete mål, men først var hun tilbakeholden med å si det høyt. Overfor Sykkelmagasinet innrømmet hun så at seier i Liège-Bastogne-Liège er noe hun har drømt om lenge.

Konfrontert med dette svarer Van Vleuten følgende:

– Jeg tror det starter med dine egne ambisjoner. Hvis du tør å si det høyt, er du allerede i gang. Jeg tror hun er i stand til å vinne i Liège. Hun er en rytter som startet å sykle litt senere, så hun har fremdeles områder hun kan forbedre seg på. Hun ønsker å forbedre seg, og det er en nøkkelfaktor. Hun har også egenskapene hun trenger. Så, ja: Hvorfor ikke? Jeg tror hun også kan vinne et større etapperitt, for hun er også en god temposyklist.

– Kan det være et problem for henne hvis hun blir syklende rundt som superdomestique for lenge? Trenger hun også å være en kaptein som forteller andre hva de skal gjøre?

– Jeg tror ved å sykle sammen med meg i ritt, så lærer hun av hvordan jeg styrer laget. Og så gjøre det samme selv.

Deretter syklet Van Vleuten videre og tok oppstilling helt bakerst i hovedfeltet foran kraftanstrengelsen mot Norefjell. En etappe hun selvsagt endte opp med å vinne.