(Sykkelmagasinet): Mandag kom nyheten om at Jørgen Nordhagen sykler for Team Jumbo-Visma ut 2027-sesongen, men hovedpersonen selv var et stykke unna begivenhetenes sentrum både geografisk og rent fokusmessig.
17-åringen som til daglig studerer ved NTG Lillehammer, hadde nemlig reist på snøsamling til svenske Idre Fjäll med langrennsgjengen i klassen.
– I går gikk det en del tid på å komme seg hit, men vi fikk halvannen times skigåing. Det, kombinert med litt løping, blir gode forberedelser inn mot langrennssesongen. Jeg hadde en god sesong i fjor selv om det også var litt å gå på. Jeg har satt meg noen nye mål og er veldig klar for en ny sesong, sier Nordhagen til Sykkelmagasinet.
Gjennom hele prosessen med å finne sitt første profflag har han vært fast bestemt på å fortsette langrennssatsingen på vinterstid. Heller ikke overgangen til Jumbo-Visma fra 1. januar 2024 – endrer vesentlig på det:
– Planen nå er at jeg skal fullt på ski så lenge jeg vil denne sesongen, og egentlig den neste sesongen også. I den siste delen av sesongen er jeg inne på utviklingslaget til Jumbo-Visma. Der får jeg også gå på ski som jeg ønsker og satse på det. Det blir nok litt andre krav når jeg kommer opp på WorldTour-laget. Det vil fortsatt være mulig å trene og konkurrere på ski, men det er andre krav for å delta på treningssamlinger, klargjør han.
Så legger han til:
– De ønsker å legge til rett for at jeg skal holde på med begge idrettene lenge. Nå vet jeg at det er hos dem jeg kommer til å oppholde meg de neste fire-fem årene, og så får jeg heller ta en mer endelig valg når jeg kommer dit om hva jeg har lyst til å gjøre videre.
Ny sykkel får vente – nå er det ski
I hans hode er det nå et renn i Bardufoss som også vil fungere som VM-uttak for juniorene som har første prioritet, og deretter venter blant annet norgescup på Lillehammer i januar og ski-NM i Alta måneden etter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FOKUS MOT TO IDRETTER: Jørgen opplever også stor framgang i skisporet der han er blant eliten i junoirklassen. FOTO: Unn Hege Nordhagen
Før han reiste til Sverige, ble det dog tid til besøk hos det splitter nye service course-anlegget til Jumbo-Visma i s’Hertogenbosch, at på til med prøving av litt nytt utstyr, medisinsk test og sykkeltilpasning, i tillegg til møter med blant andre Robbert de Groot og Merijn Zeeman i Jumbo-Visma-systemet.
– Alt er ikke landet ennå, men sånn det ser ut nå bytter jeg det meste av utstyret. I hvert fall både landeveis- og temposykkel. Jeg er jo ikke offisielt del av laget ennå, men noe utstyr har jeg fått med meg allerede. Hva som skjer med sko, hjelm og hansker er ikke helt avklart. Det virker som jeg blir tilbudt det beste av det beste, så får jeg se hva jeg velger å ta ut etter hvert.
– Så nå sitter du iført langrennsdressen og tripper ikke i det hele tatt over tanken på at det er nye sykler rett rundt hjørnet som andre ryttere kan ta i bruk alt nå?
– Jeg har fått noe allerede via service course, blant annet noen hjelmer jeg skal teste. Det går jo an å prøve ut noe av det på rulla. Men det er ikke noe hastverk for min del. Nå handler det om å gå så fort som mulig på ski og gjøre det bra der, sier han.
VM-debuten kronet sterk sesong
Etter at han ble del av Kai Lexbergs uttak til Fredsrittet i mai, har det egentlig bare gått én vei for Nordhagen: Utviklingspila har stupt bratt oppover.
Da de fleste nordmenn lå og sov natt til 23. september, herjet 17-åringen med verdenseliten på vei oppover den småkuperte rundløypa med Mount Pleasant som den mest hissige kickeren.
Sluttresultatet etter at råsterke Antonio Morgado stakk av mot slutten og fikk kamp av Emil Herzog i kampen om gullet, var egentlig uinteressant da Nordhagen og franske Thibaut Gruel ble hentet inn i kampen om bronsen. En spurt i mindre gruppe er ikke akkurat styrken hans.
Underveis hadde han bidratt sterkt til å prege rittutviklingen, og viste – slik han også har gjort under flere Nations Cup-ritt, at han var den desidert sterkeste førsteårsjunioren. På det tidspunktet hadde også kampen om signaturen hans pågått en god stund. Flere av de aller største proffsatsingene i verden hadde alt slengt seg på, etter at han begynte å dokumentere evnene sine på den internasjonale scenen.
– Hvordan synes du prosessen rundt å finne din nye arbeidsgiver har vært denne sesongen?
– Det har egentlig vært veldig greit. Jeg har hatt mange gode folk rundt meg som har deltatt og latt meg lufte hva jeg tenker, så har også de kommet med innspill tilbake. Det har blant annet vært faren min (tidligere norgesmester på landeveien, Finn-Vegard Nordhagen, vår anm.), treneren min Even (Røed) og onkelen min som har hjulpet til å håndtere møter og samtaler med forskjellige lag og management. Etter hvert fant jeg ut at om jeg hadde kunne velge fritt hvilke lag jeg anså som de mest interessante, så hadde de fleste av dem alt kommet på banen med tilbud. Da følte jeg meg også klar for å ta et valg.
Sykkelmagasinet har tidligere skrevet at Team Jumbo-Visma og Uno-X Pro Cycling Team var to av alternativene som skilte seg ut fra mengden. Blant de interesserte lagene befant også Team DSM, UAE-Team Emirates, BORA-hansgrohe og Quick Step-Alpha Vinyl seg.
– Selvfølgelig har Uno-X vist interesse og det har også vært et veldig godt alternativ. Det er ikke lenge siden det endelige valget ble tatt, og da lå magefølelsen på Jumbo-Visma, forteller han.
– Er det rett å si at Jumbo-Visma og Uno-X var de to alternativene som sto igjen helt til slutt?
– Det var en prosess og det var flere alternativer å gå for før jeg bestemt meg. Jumbo-Visma og Uno-X var kanskje de to lagene som var mest aktuelle, og sånn sett ble de to siste, men jeg var innstilt på å høre hva alle lag som viste interesse hadde å tilby meg, svarer han.
Rådførte seg med Staune-Mittet
Da Sykkelmagasinet snakket med akademisjef Robbert de Groot i det nederlandske WorldTour-laget, bekreftet han at Nordhagen hadde vært innom lagets treningsleir på Sjusjøen for litt over et år siden, og at de hadde holdt kontakten siden.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ALT KLARE FOR TJV: Jørgen Nordhagen blir lagkamerat med Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes i utviklingslaget til Jumbo-Visma. FOTO: Sjur Martin Kleppan
Den norske klatreren har blant annet rådført seg med at norske Jumbo-Visma-rytterene i prosessen, og at Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes har tatt solide steg som del av utviklingslaget deres, har vært en faktor som har spilt inn i lagvalget.
– Det er kanskje Johannes, som er den jeg kjenner best fra før, og det han har fortalt meg om laget og utviklingen han har opplevd, som har fristet meg. Både Per og Tobias virker også veldig fornøyd. Det er et trygt miljø og det er jo opplagt at de gjør en hel del ting rett. De greier å ta vare på rytterne sine og utvikle dem på en god måte. Det gjenspeiler jo også resultatene på toppen i det som kanskje er verdens beste sykkellag, sier han.
Ronde l’Isard-vinner Staune-Mittet bekrefter at lovordene sitter løst hos ham når det dreier seg om hans nåværende arbeidsgiver.
– Personlig kunne nok ikke jeg ha gjort et bedre valg med tanke på egen utvikling, og derfor har jeg kun lovord å komme med. Utover dette, regner jeg egentlig med at lagets resultater og utvikling de siste årene, snakker for seg selv. Det er veldig få som kan matche dette, så det tyder jo på at det er store mengder kompetanse samlet på ett sted.
– Vil heie på Uno-X utover
Selv om Uno-X ikke nådde helt opp denne gangen, er Nordhagen imponert over hva det norske laget har bygget opp etter det som startet med en fusjon mellom Ringerike SK, Lillehammer CK og Team Ringeriks-Kraft foran 2017-sesongen.
Som Lillehammer CK-rytter har unggutten snakket med trener Arne Gunnar Ensrud om det norske proffkonseptet, samtidig som sykkelmiljøet har et samarbeid til Jumbo-Visma på grunn av bakgrunnen til både Staune-Mittet og Tobias Foss.
– Uno-X var absolutt veldig interessant. Jeg har opplevd god backing derfra gjennom AG som bor på Lillehammer. Jeg har vært med på noen økter og de har vist både interesse for meg og fulgt meg opp. Til slutt var det noen faktorer som gjorde at det føltes rett å gå til Jumbo-Visma. Det er kult at brodern (Truls Nordhagen, vår anm.) får en mulighet til å utvikle seg videre som syklist der (sykler for Uno-X Dare Development Team neste år, vår anm.) og for norsk sykkelsport som helhet at de har bygget et slikt prosjekt. Det er absolutt noe jeg vil heie på framover.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BLIR Å SE I UNO-X: Storebror Truls Nordhagen sykler for utviklingslaget til Uno-X neste sesong. FOTO: Jarle Fredagsvik
Nordhagen forteller at han ikke så på verken mangel på WorldTour-lisens eller avhengighet av invitasjoner til det største WT-rittene som noe stort problem for hans videre karriereutvikling, men avslører én ting til som gjorde at det nederlandske storlaget ble for fristende:
– Det ene er utviklingen og de gode mulighetene for rytterne innenfor satsingen, og så er det også den delen av konseptet som ligger på absolutt toppnivå i sykkelsporten. Min motivasjon for å trene sammen med de aller beste syklistene i verden, er en viktig del av det for meg. Derfor ga det mening å komme seg inn i systemet og kjenne litt på nivået som allerede er der. Om noen år ønsker jeg også å strekke meg mot de aller beste.
NM-gull står høyt på ønskelista
I avtalen med Jumbo-Visma er det lagt opp til at han skal ta steget opp til profflaget alt i 2025. Grensene mellom de forskjellige lagene er likevel litt flytende, noe han også ser på som en god ting.
– Det står 2025 i forslaget som kom fra Jumbo-Visma, og jeg er enig i den vurderingen. Det virker fornuftig. Det vil også være muligheter til å ta et steg opp eller ned underveis, og jeg tror det er viktig å kjøre en blanding av ritt på høyere og litt lavere nivå. Det samme gjelder litt med løyper. At man prøver seg fram med tøffe profiler, men også kjører en hel del flatt for utviklingslaget for å utvikle seg videre. De har lagt fram noen planer framover som virker veldig bra. Det virker veldig gjennomtenkt hvordan de har lyst til å matche meg utover.
Men først skal altså vinteren og langrennssesongen til pers, i tillegg skal han avslutte juniorkarrieren for Lillehammer CK. Selv om han vanligvis henger litt etter klassekameratene på NTG i langrennssporet i starten av sesongen, er det et par ting han håper å være i posisjon til den kommende vinteren.
– Da vi snakket samme sist gang, snakket du om en NM-tittel du var sulten på?
– Hehe, ja. Det er et stykke dit ennå, så jeg får se an hvordan nivået blir denne sesongen. Men det er riktig at jeg tryna i skøytedelen under NM. Jeg skal ikke si at seieren glapp akkurat der, men det ble i hvert fall sølv til slutt, svarer langrennsløperen Jørgen Nordhagen.
(Sykkelmagasinet.no): Petter Theodorsen har lett litt rundt hos forhandlere på nett. Dette er tingene han ønsker seg foran neste sykkelsesong (men aller helst NÅ):
Garmin Edge 830
Sykkelcomputeren som gir deg alt det du ønsker og mer til. Garmin edge 830 kommer med 2,6 tommer fargeskjerm med touch og veier ikke mer enn 79 gram. Brukervennlig og praktisk treningsverktøy med dynamisk treningsveileder som logger treningsstatus for å hjelpe deg i bedre form.
Sensor fra Specialized til montering på hjelmen. Denne potensielt livreddende dingsen oppdager om du skulle være uheldig og krasje ute på tur. Skulle uhellet være ute sender sensoren et nødsignal til selvvalgte nødkontakter med siste kjente GPS-posisjon. Du kan selv avbryte signalet via Specialized sin Ride app om det kun har vært et lite uhell og alt står bra til. Kan monteres på en rekke kompatible hjelmer, eventuelt med en adapter for å passe de aller fleste hjelmer på markedet.
Kamera, radar og baklys som monteres på setepinnen. Kameraet tar opp kontinuerlig mens du sykler og gir beskjed til Garmin-enheten din når det nærmer seg noen bakfra. Gir opptil fem timers batteritid med baklykt, opptak og radar. Ett ekstra sett med øyne bakover mens du selv har kontroll på veien fremover.
En diskret drakasett montert på barnesykkelen gjøre det mulig å dra med de minste om kreftene skulle ta slutt. Trenger man litt ekstra hjelp på turen er det bare å dra ut snoren og holde i håndtaket mens barnet blir sittende på sykkelen sin. Fungerer like godt på veien til hverdagsaktivitet som til tilrettelagte sykkeltraseer rundt om i landet. Drakasetten festes enkelt på ramma med en medfølgende stropp og snora er på 1,9 meter. Krever dog at barnet har relativt god kontroll på egen sykkel og at man har et lite blikk bakover.
En bar bag har blitt et populært tilbehør på sykkelturer der man ønsker å ha med seg et ekstra plagg for usikkert vær eller utstyr for enkle reparasjoner underveis. Rapha har kommet med en bar bag på 2 liter som er laget i regntett materiale så du trygt kan legge telefon og andre eiendeler uten å være redd for vannskader. Bagen monteres enkelt med klips både på styret og styrerør og kan enkelt monteres under overrøret om det skulle være ønskelig. Kommer også med en ekstra stropp som gjør at du kan bruke den som en skulderbag.
FLANDERN, 2022. Uno-X Pro Cycling hadde invitert til sykkelfest. Anledningen var profflagets debut i Flandern rundt, kronjuvelen i den belgiske klassikerpyramiden.
– Let’ get this show started. Supporters from Scandinavia – book your tickets, messet teamsjef Jens Haugland via egen blogg i forkant.
Selskapet hadde investert tungt i VIPområdet vis-a-vis selveste Kwaremont. Uno- X-bannere var heist langs løypa på den falske flaten Tadej Pogacar noen timer senere skulle benytte til å kjøre konkurrentene av bakhjulet. Det skummet i glassene og summet langs løypa. Folket var tilbake, og med den festen – etter to år med oppfordringer om å syklistene være i fred.
Ambisjonene var selvsagt høye, tross nybegynnerstempel og vissheten om at det 272,5 kilometer lange rittet er blant de mest brutale endagsrittene på moder jord. Kun vlaanderens moiiste overlever her. Sportslig sett ble det også en liten punktering.
Tobias Halland Johannessen ankom rittet rett fra sykesenga etter et ublidt møte med peloton flu under Volta a Catalunya. Rasmus Tiller var uvanlig kraftløs, og ga i stedet road captain Anders Skaarseth mandat til å kjøre for egen sjanse. Alexander Kristoff virket solid over Koppenberg for sitt Intermarché-lag, og syklet til slutt med selvfølge som feltet beste nordmann på 10.- plass. Skaarseth var det norske Pro Teamets beste på 28.
TETT PÅ: Innkvarteringen var bokstavelig talt kun et steinkast unna Koppenberg, da Uno-X Pro Cycling inntok Flandern.
Ned på bakken
Isolert sett var det ikke det helt store å juble for. I et større perspektiv var det dog et vitnesbyrd på hvor langt dette prosjektet egentlig har kommet.
Skuffelse over stang-ut i Flandern rundt. Tenk at vi i det hele tatt skulle få en satsing med røtter fra norsk jordsmonn inn i det aller mest celebre selskapet i sykkelsporten? I 2017 hadde Joker-Icopal svingt fanen for norsk sykkelsport, men forsøket ebbet egentlig ut med en enslig De Panne-deltakelse samme år.
I spiss for den konstellasjonen hadde belgieren Gino van Oudenhove fungert som strateg og brobygger. Vear-mannen har en know how som overgår de fleste i norsk sykkelsport. Etter VM i Bergen 2017, hadde han sågar fungert som sportsdirektør i vannfilmen rundt Doug Ryder og hans WorldTourmannskap, Dimension Data
Alt i fjor høst hadde Van Oudenhove reist ned til Belgia sammen med Jens Haugland og lagt fram planene for prosjektet for rittarrangøren Flanders Classics. Det hjalp tydeligvis, for den påfølgende vinteren trillet invitasjonene inn fra den kanten: Omloop Het Nieuwsblad, Gent- Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og Scheldeprijs.
På utsiden ser det kanskje ut som Uno-X Pro Cycling vokser i rykk og napp, men det handler først og fremst om å holde seg i vekst i et tempo omgivelsene tillater:
– I år endret programmet seg inn mot åpningshelgen og klassikerne. Skal du være med der, skal du helst ha en del ritt i beina på høyere nivå enn vi har hatt tidligere. Den store endringen var at vi stilte til start i Etoile de Bessèges og Oman i februar, i en periode det ikke var noen løp for laget året i forveien. Da startet vi først med Kuurne. I år er det utvidet til både Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne og Le Samyn. I fjor var målet Nokere, Denain og Handzame, før det plutselig dukket opp en invitasjon til De Panne og Harelbeke. I år har vi fått alle, så det er en helt annen situasjon, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet.
Fokus mot aso
Den neste oppgaven blir å holde på invitasjonene. Det gjøres selvsagt best ved å leve opp til forventningene når man først er sluppet inn i det gode selskap. 6.-plasser til Rasmus Tiller i Het Nieuwsblad og Nokere, 9.-plass i Le Samyn. 7.-plass til Søren Wærenskjold i Bredene Koksijde. Tobias Halland Johannesen ble nummer 7 sammenlagt i Volta a Cataluyna. Alle gode bidrag i resultatregnskapet.
En annen mektig rittarrangør som må blidgjøres, er franske ASO. Tidlig på året ble TotalEnergies og B&B Hotels foretrukket foran det norske laget under Paris-Nice. Et forvarsel om en historie som gjentok seg til sommeren da de samme lagene mottok invitasjon til Tour de France.
Jentefraksjonen fikk dog sin første smak av Le Grand Boucle. Organisasjonen, anført av Haugland i spissen, dro til på storeskiva. På fransk jord ble nye kontakter i ASO-systemet knyttet, og selv om det singlet i champagne-glass under feiringen var innslippet i Tour de France Femmes noen skritt i retning både for jentene og prosjektet som helhet.
På herresiden skulle da også invitasjoner til Flèche Wallonne, Liège-Bastogne-Liège og Critérium du Dauphiné falle deres vei. Med en viss realisme i vekstplanene og kanskje også med fasit i hånd, var det et ganske ideelt oppsett i utviklingen av en ung, uerfaren ryttergruppe.
Det er kanskje ikke alltid så lett å se seg selv utenfra, men lagets belgiske anker var ikke blant dem som satt med blikket stivt fokusert kun Tour de France.
– Når man først får sjansen til å vise seg fram under ritt som Tour of Catalunya og Critérium du Dauphiné, er det viktig å få fram at vi har ryttere som kan være med å prege løpet. Det er basisen for invitasjonene neste sesong som legges nå, påpeker han.
– Det virker ikke som at du på død og liv var så opptatt av at dere skulle få innpass i Tour de France denne sommeren?
– Å kjøre ukelange ritt i WorldTour passer veldig fint i utviklingsløpet vårt. Det hadde selvsagt vært stas å starte sommerens Tour de France. Det er ikke sånn at det hadde ødelagt for oss, men det er et nyt steg opp. Akkurat som Flandern rundt er et steg opp fra Nokere og Handzame. Kanskje også fra et ritt som Harelbeke. Både sportslig og som organisasjon er vi ikke helt klar for det, mener Van Oudenhove.
– Hva mener du mangler?
– Erfaringen og kjørestyrken. Det er også forskjell på å kjøre etappeløp over én og tre uker. Vi har mange i støtteapparatet og folk som har vært der selv, men det er nok godt for oss at vi tar det steg for steg. Det mest ideelle for oss hadde vært å kunne velge om vi skulle ha deltatt i en Grand Tour, og da hadde valget falt på La Vuelta.
– Hvorfor?
– Det hadde vært bedre for oss fordi vi da allerede hadde kjørt de andre store rittene. Plasseringen mot slutten av sesongen hadde også gitt oss en base inn mot neste år.
SYKLING I HORISONTEN: Hovedfeltet ligger strukket ut på én lang linje under innledningen av Dwars door Vlaanderen.
Voksesmerter
På lengre sikt vil behovene presse seg fram. Også for Uno-X Pro Cycling Team. På noen områder har konseptet har kanskje vokst mer enn det tålte selv de siste sesongene. Likevel, man skal ikke langt tilbake i tid for å finne norske og danske toppnavn som har forlatt satsingen. Tobias Foss flagget banebrytende ut til Jumbo-Visma, Andreas Leknessund skrev tidlig under for Team DSM. Jonas Iversby Hvideberg forsvant samme vei, Markus Hoelgaard til Trek- Segafredo. Danskene Julius Johannessen og Fredrik Rodenberg var også innom, men også for dem ble ledige plasser i WorldTour for fristende å kassere inn.
Høsten 2022 er det heller ingenting som tilsier at Uno-X skal slå kloa i 1 av de 18 WorldTour-lisensene som skal deles ut fram til 2026. Det er likevel et konsept som har kommet for å bli. Som skal fortsette å ta nye steg, pushe på og flytte våre tanker om hvilke begrensninger en skandinavisk bataljon kan møte ute i det store Sykkel-Europa.
Van Oudenhove er ikke den som stresser mest i søken etter å plassere laget på den øverste hylla internasjonalt. Det han imidlertid brenner for er å videreutvikle utøverne, og her vil også behov for enda større belastninger presse seg fram.
– Etter hvert vil vi komme til et punkt der vi trenger å kjøre Grand Tours. Vi vet det gjør rytterne sterkere. Hvis man tar Rasmus Tiller som et eksempel. Det kan være den lille biten han mangler og som Tiesj Benoot hadde, som gjorde at han ikke helt orket å følge de beste over Steenbekdries eller Kwaremont. Kanskje kunne det hullet ha blitt lukket om han hadde kjørt Paris-Nice eller Tirreno-Adriatico i forkant? Vi er ikke hundre prosent sikre, men det kan være en årsak. Det skal også sies at Rasmus har kjørt en Grand Tour tidligere i karrieren (La Vuelta i 2019, vår anm.) og det ser vi veldig godt på nivået hans.
NESTE RITT: Etter et skuffende ritt for hans del, er fokus alt flyttet to uker lengre fram i tid, mot Paris-Roubaix, for Rasmus Tiller.
Hjemkomst
”En av de beste, norske syklistene gjennom tidende kommer hjem. En virkelig profesjonell rollemodell”, annonserte Uno-X selv via Twitter den 1. august. På selve åpningsdagen av det internasjonale overgangsvinduet.
– Heller ti for én enn én for ti, har vært et mantra teamsjef Haugland har brukt flittig om ressursbruken på overgangsmarkedet.
Van Oudenhove uttalte selv underveis i klassikerne at ”vi vil ha veldig stort fokus mot å utvikle våre egne ryttere, i stedet for å hente en rytter som kanskje koster 1,5 millioner euro, og som kanskje kan kjøre inn resultater for oss”.
Da det i løpet av vårparten likevel gikk fram av samtalene med 35-åringens agent at en overgang kunne materialisere seg, fantes det ikke mange innenfor satsingen som ikke tente på idéen.
Å få inn vinneren av ritt som Flandern rundt og Milano-Sanremo, en ener i treningsarbeidet og en champion som tross alderen leverte bedre for Intermarché- Wanty Gobert i innværende år, enn han hadde gjort på flere av hans foregående sesonger, var rett og slett en no-brainer. Økonomisk kostet det flesk, og det måtte nok både telefoner og møter med Reitangruppen for å få avtalen over målstreken.
Selv med Kristoffs navn som gallionsfigur på 2023-rosteren, endrer det for så vidt ikke framtidsvyene seg all verden:
– For meg er det litt todelt, men også noe som henger sammen. Vi vil helt klart at Alexander skal kjøre inn resultater for oss, samtidig som jeg har tro på at det kan ta mange av rytterne våre opp til det neste steget. Med den potensielle oppsiden, føler jeg at det er verdt det, sier Van Oudenhove.
STOLT BELGIER: Gino van Oudenhove legger sin personlige stolthet i Uno-X-prosjektet. Spesielt når det dreier seg om framgang i brosteinsklassikerne.
Nærhet til løypene
Belgieren er klassikermann av hele sitt hjerte. Da laget debuterte i Flandern rundt, holdt de base ved et koselig bed & breakfast hotell et steinkast unna den mektige Koppenberg.
På den måten ville rytterne være ute i det intrikate, flamske nettverket av små bakker og trange bondeveier, med en gang de klikket inn i pedalene på vei ut av gårdsrommet.
Der inne sto bilene og lastebilen, drapert i merkevarens gule og røde, linet opp ved siden av hverandre. Å få innpass i klassikerne er én ting. Å knekke de mange kodene som skal til for å være en dominerende faktor i dem, er en livsoppgave.
Det vet sykkelglade Gino bedre enn noen. Og ambisjonene er skyhøye:
– Vi må jobbe hardt med andre- og tredjeoppstillingen. Rytterne vi har der skal takle disse rittene godt og skal hjelpe kapteinene våre på best mulig måte. Der kommer #development (emneknaggen sykkellaget gjerne klistrer på sine meldinger på Twitter, vår anm.) inn. Det handler ikke bare om å utvikle ryttere, det handler om å utvikle oss som lag. Det er mange ting som skjer rundt oss og. Alt av logistikk, vi har flere folk og flere biler. Vi er i denne prosessen til den dagen kommer at vi kjører til Kemmelberg, og at det sitter tre mann fra oss foran i det dragracet som pågår ved siden av Ineos, Trek og Quick Step. Det er det vi må jobbe med, sier han.
Allerede har han latt seg imponere av kunnskapen rytterne har sugd til seg. Under taktikkmøtene foran rittene trenger man ikke alltid lenger å zoome seg inn via Google Street View for å vise den lille løypestubben som har blitt snudd grunnet veiarbeid, og som gjør at du inntar neste hellingen sørfra i stedet for nordfra, slik tilfellet var året i forveien.
– Jeg merker helt klart at de begynner å huske disse bakkene, og sånn er denne prosessen. Det er en bit av å komme til et fullverdig klassikerlag.
TROFASTE FANS: Den flamske løven er heist og bobilen plassert tidlig for å få mest mulig ut av øyeblikket da rytterne passerer.
Kom i retur
Kristoffs inntreden er på mange måter en game changer. Det er kanskje litt for enkelt hele tiden å peke mot rytterne som valgte å bytte ut Uno-X mot et ’lykkeligere liv’ i WorldTour.
At Alexander Kristoff faktisk velger å gå motsatt vei, bør være et tydelig signal for samtlige norske sykkelproffer.
Blant den neste generasjonen som alt er innenfor satsingen finnes alt enn mann ved navn Søren Wærenskjold. I fjor våres ble han forsøkt hentet til Wanty-laget blant annet fordi han skulle lære av Stavanger-mannens forberedelser inn mot ritt. Mandalitten avslo tilbudet og viste prosjektet lojalitet. Ett år senere kan han som U23-verdensmester i tempo motta de samme rådene og fremdeles sykle for et norsk lag. Et viktig signal om at hjemlige ryttere ikke lenger må ut for enhver pris.
Van Oudenhove tror signeringen vil gi ryttergruppa et kollektivt løft:
– For min del er jeg overbevist om, og det har også historien vist tidligere, at et lag som kjører på vårt nivå og som utvikler ryttere som trenger det siste, lille løftet – vil få en positiv effekt av en slik signering. Du har på det ene siden den biten med erfaring og alt annet en slik ressurs tar med seg inn i satsingen. Så har du også momenter som respekt fra rytterne i laget, respekt fra rytterne i andre lag, respekt fra rittarrangører. Du må ikke misforstå meg, det er ikke slik at vi vil at våre egne ryttere skal skjerpe seg, men det handler om å få de siste prosentene når det gjelder selvtillit, det fysiske, det mentale og erfaring. Disse bitene kan vi begynne å utforske videre nå, ved å ha med en ressurs som Alex på laget.
TROFASTE FANS: Den flamske løven er heist og bobilen plassert tidlig for å få mest mulig ut av øyeblikket da rytterne passerer.
Veien videre
Avstanden fram til Grand Tours virker enda kortere med Norges mest meritterte syklist gjennom tidende på laget, men det trenger heller ikke å være en garanti for noe som helst.
I Frankrike har nemlig også Jérôme Pineau blitt nyrik med ny sponsorkontrakt med dagligvarekjeden Carrefour på kroken. Ikke lenge etter begynte rykter om at det var prominente proffsyklister på vei inn i satsingen å svirre.
For Uno-Xs del er nok fremdeles poengsporet den sikreste veien inn mot Grand Tours. Kristoff har på egenhånd omtrent hentet inn like mye poeng som Uno-X Pro Cycling har skrapet inn totalt sett. Med en enda bedre poengfangst neste år, kan man fort klatre et par plasser til på Europa Tour-rankingen som igjen kan utløse både invitasjoner til Grand Tours og de største klassikerne.
I Van Oudenhoves hode er stegene laget hans tar kollektivt sett det aller viktigste. Da vil andre goder komme som en direkte følge av det.
Å bli invitert til de største rittene er nemlig én ting. Noe helt annet er å faktisk prestere med fokus først er rettet mot deg:
– Jeg tror vi fort snakker neste år, og så enda et år til. Vi har fremdeles litt smårusk å rydde opp i, sier Van Oudenhove om når han ser for seg at de blir konkurransedyktige i ritt som Flandern rundt og Paris-Roubaix.
– I 2025 er vi nødt til være klare. Da er det noen av rytterne vi alt nå hadde med oss til Flandern som skal stå ved siden av Kristoff og Rasmus Tiller, sier han og tenker på William Blume, Wærenskjold, Stian Fredheim og Tord Gudmestad.
Neste år vil den norske klassikerkongen sykle i gul og rødt, med arveprinsen ved hans side. Tiller tok store steg i år ved å gå etter ryttere som Matej Mohoric, Wout van Aert, Christophe Laporte og Kasper Asgreen i de avgjørende partiene av Omloop Het Nieuwsblad og Gent-Wevelgem.
Det neste punktet blir å få plassert ham enda bedre inn i partiene, kanskje og med lagkamerater rundt ham i finalen og nok krefter igjen til å måle seg mot dem spurten.
– Det snakkes mye om hvem som skal bli den første, norske Tour de France-vinneren og slike ting. Jeg tror den neste som vinner en stor klassiker, blir Rasmus Tiller, sier van Oudenhove.
(Sykkelmagasinet): Selv om han sykler som junior også neste sesong, ønsket stortalentet Jørgen Nordhagen å få avklart framtida si allerede nå.
Det etter en sesong der han har syklet imponerende under blant annet Fredsrittet, EM i Portugal, NM, GP de Rüebliland og VM i Australia – har flere og flere lag kastet seg inn i kampen om unggutten. Deriblant norske Uno-X Pro Cycling.
Mandag formiddag ble han likevel presentert som ny rytter hos talentfabrikken Team Jumbo-Visma. Akademisjef Robbert de Groot mener det var av en viss betydning at de kom tidlig på banen i kampen om å signere den norske 17-åringen.
– Det er en rytter jeg har fulgt en periode, sier Robbert de Groot som avslører at de var blitt tipset om ham allerede da de signerte Johannes Staune-Mittet for over to over siden.
– Jeg har holdt kontakt med Jørgen siden, og sørget for å være 100 prosent sikker på at jeg var den første som møtte ham og startet opp prosessen med å gjøre ham til en mulig rytter hos oss. Han var innom og hilste på oss under treningsleiren vi hadde på Sjusjøen i desember i fjor. Den første delen av 2022 holdt han seg stort sett i gang på langrennsski, og tiltrakk seg ikke mye oppmerksomhet. Utover våren begynte andre lag og agenter å ta kontakt med Jørgen og onkelen hans som har holdt i ”agent-delen”. Jeg visste at vi var oppe mot noen sterke konkurrenter, deriblant Uno-X. Det var store lag som var ute etter ham, men jeg tror vi til slutt landet det på grunn av vår rolige tilnærming og langsiktige plan, sier De Groot til Sykkelmagasinet.
Bytter ut sykkelen fra 2012 neste år
Et moment for den yngste Nordhagen-broren, har vært å få på plass en utstyrsavtale. Han blir ikke formelt del av Jumbo Visma Academy (U23-satsingen) før 1. januar, 2024 – men vil allerede neste år kunne nyttiggjøre seg av utstyr fra satsingen, og da blant annet en Cervélo-sykkel.
Da han herjet sammen med blant andre Antonio Morgado og Emil Herzog under VM-fellesstarten i Wollongong, skjedde det på en godt brukt Scott Plasma 3 av 2012-årgang.
Det blir det altså en slutt på nå.
Les mer om brødrene Nordhagen i utgave #04/22 av Sykkelmagasinet som er i salg nå!
TEAM NORDHAGEN: Les mer om brødrene Truls og Jørgen Nordhagen i siste utgave av Sykkelmagasinet.
I tillegg følger han Tobias Foss, Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes inn i verdens kanskje aller råeste proffsatsing akkurat nå. Tour de France-vinner Jonas Vingegaard og Wout van Aert kan jo også nevnes i den sammenhengen.
– Hva er det med Jumbo-Visma og nordmenn?
– Vi har flere ting vi fokuserer på når det kommer til å bygge et sykkellag, og en av dem er kulturen. Jeg føler vi står godt til Norge både når det gjelder treningskultur og hva slags personlighet vi har. Etter hvert har vi fått et velfungerende samarbeid med NTG Lillehammer, på grunn av bakgrunnen til Tobias og Johannes. Per stammer fra en litt annet miljø, men han har også det til felles at han har kombinert ski om vinteren med sykling om sommeren. Jeg ser på Norge som et av de «heteste markedene» akkurat nå, talentmessig, og vi har lagt ned både tålmodig og arbeidskrevende innsats for å finne fram til noen av de uslepne diamantene. Jeg mener det ligger et høyt potensial i norsk sykkelsport, og for oss har det alltid vært en viktig faktor å finne fram til de rette typene for oss, sier De Groot.
ALT KLARE FOR TJV: Jørgen Nordhagen blir lagkamerat med Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes i utviklingslaget til Jumbo-Visma. FOTO: Sjur Martin Kleppan
– Hvilke egenskaper gjorde at dere fattet såpass sterk interesse for nettopp Jørgen?
– Vi finner ham interessant fordi han har bakgrunn fra to forskjellige idretter på toppnivået. Dessuten har han fysiske forutsetninger som er veldig spennende. Etter at vi har blitt bedre kjent med ham, har vi også sett at han er en smart fyr som har tenkt grundig igjennom hvordan han skal få en god karriere: «Hvilket miljø trenger jeg å være en del av for å utvikle meg selv beste som utøver?» Det er slike ting vi i Jumbo-Visma også har fokus på. At en 17-åring har så klare formeninger om egen karriereutvikling, har imponert meg.
Satser videre på langrenn
Nå er altså den endelige avgjørelsen tatt, noe som gjør at Nordhagen kan senke skuldrene og fokusere mot sitt siste år som junior.
De Groot lover at det også vil være tid for ham til å spenne på seg langrennsskiene.
– Jeg tror faktisk det betyr litt for ham at framtida hans nå er avklart. Nå kan han rette fokus mot å bli en enda bedre utøver, både på ski om vinteren og på sykkelen utover våren. Han kan jobbe videre sammen med treneren sin på NTG (Even Røed, vår anm.) og slipper unna mas fra agenter og andre som ønsker å snakke med ham og overbevise ham om signere for deres satsing.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HAR SIGNERT: Jørgen Nordhagen blir del av Team-Jumbo Visma i 2024, og kan ta steget opp til profflaget alt året etter. Her sammen med Merijn Zeeman og Robbert De Groot. FOTO: Team Jumbo-Visma.
Jørgen Nordhagen blir formelt del av Jumbo-Visma Academy i 2024. Han har skrevet en avtale som strekker seg ut 2027-sesongen. Det ligger implisitt i kontrakten at han skal opp på WorldTour-laget, men det er fremdeles opp til satsingen å bestemme når han eventuelt er klar for å ta det steget.
– I Jumbo-Visma er de grensene litt flytende. Vi prøver ikke å være så veldig opptatt av om det står en D eller W bak rytterens navn (D for Development, W for WorldTour), men gir heller utøveren muligheten på et høyere nivå, hvis vi føler de er klare for det, avslutter De Groot.
På sin egen hjemmeside skriver Jumbo-Visma for øvrig at skiftet opp til profflaget kan skje så tidlig som i 2025.
ENTEN MAN ER UTE og sykler, løper eller går på rulleski foretrekker de fleste av oss å ikle oss et par med briller. Ikke nødvendigvis bare for å se rask ut, men også for å beskytte øynene mot UV-stråling fra sola, insekter og andre gjenstander. For å være funksjonelle bør brillene sitte godt på hodet og bli sittende selv om aktiviteten innebærer risting og vibrasjoner.
Når man ferdes i trafikken som myk trafikant kan det være kjekt å følge med på det som skjer bak en. Skal man snu seg med jevne mellomrom eller kan Northug ha kommet med løsningen?
For veldig mange har Oakley i en årrekke satt gullstandarden når det kommer til sportsbriller, men når Northug prøver å utfordre denne standarden med TriEye-brillen, gjør han mye riktig. Brillene er designet av Bård Eker som blant annet har designet biler for Koenigsegg og motorsykler for Ducati for å nevne noe.
God passform
Brillene kommer levert med to linser der den ene har dette karakteristiske speilet og den andre er en REVO-linse for mer klarhet og kontrast, ikke helt ulikt Oakley sine prizm-linser. Begge linsene er UV-400 og CE merket noe som betyr at de stenger ute minst 99 prosent av all skadelig UV-stråling og skal i tillegg være uknuselig.
Førsteinntrykket er godt og brillene virker å være av god kvalitet. Passformen på selve brillene passer hodet mitt godt og den justerbare neseklypa gjør at jeg får tilpasset for en enda mer optimal passform. Det er enkelt å bytte mellom linsene med en enkel lås på hver side av glasset også flytter man bare over neseklypen.
Brillene er testet gjennom sommeren både på rulleski og landevei med begge linser, og på terrengsykkel og løping med REVO-linsen.
SMART LØSNING: TriEye-brillene fra Northug kommer med et innbygd speil som gir deg bedre oversikt over kjøretøyer bak deg. Foto: Northug.com
Forventninger
Jeg var spent på Northugs nye produkt, og må si jeg hadde forventninger til et produkt de tilsynelatende er eneste tilbyder av. Brillen er markedsført som en sykkelbrille som skal utvide synsfeltet og samtidig øke sikkerheten for syklister.
De første turene med speil-linsen var litt underlige. Det tar litt tid å få stilt inn selve speilet, men også finne følelsen av hvor mye man skal vri på hodet for å få festet blikket dit man vil. På grunn av speilets størrelse er det også sensitivt for store bevegelser og det skal ikke mye til før man flytter refleksjonsvinkelen bort fra der man ønsker. Samtidig hadde det ikke vært ønskelig med et større speil da det hadde gjort brilleglasset mer klumpete.
Det tar ikke lang tid før man oppdager det utvidede synsfeltet. Dette er noe man merker spesielt når man passeres av andre kjøretøy, og gjør at man får en liten advarsel før man passeres fremfor å bli overrasket i det bilen er ved siden av deg. Denne advarselen er spesielt fin for de som ferdes i trafikken med musikk på ørene og ikke hører biler som nærmer seg.
SLIK FUNGERER DEN: ”Sladrespeilet” gir det mulighet til å vurdere trafikken bak deg mens du er ute og sykler. Det kan hindre ubehagelige overraskelser. Foto: Northug.com
Ekstra trygghet
Det er tydelig at man trenger noen turer før man blir ordentlig kjent med dette lille speilet, men det er absolutt potensiale der.
Etter å ha fått brukt brillene på litt flere turer merker man at det løsner litt og det blir lettere å få oversikt bakover. De turene jeg har hatt langs veien med REVO-linsen tar jeg meg selv i å savne det utvidede synsfeltet speilet gir mer. Det gir meg en ekstra trygghet og følelse av kontroll over det som foregår bak meg.
Det er lettere å svinge innom en busslomme eller vinke frem en bil når man vet at den er der. Brillene har gått fra å være et nytt og spennende produkt til et tilbehør som gir meg mer oversikt ute i trafikken.
Det at Northug har lagt seg på en pris et stykke under en del konkurrenter gjør at man får mye briller for pengene. Ikke bare er brillene funksjonelle, men de ser også kule ut og sitter godt på hodet. Jeg ser ikke for meg at de blir mye brukt i konkurranse, men undertegnede kommer til å foretrekke speil-linsen spesielt ute på tur i trafikken på tidspunkter det er mye trafikk.
FAKTA Northug TriEye
2i1 solbrille: REVO-linse + UV-linse med integrert speil
(Sykkelmagasinet): En grytidlig lørdag i august. Unn Hege og Finn Vegard Nordhagen sto opp før de lengste nachspielene i Drammen rakk å fisle ut, og satte seg i stedet inn i bilen for å reise ut på sykkelritt. Etter avkjøring fra E6 ved Kløfta, hang tåka tett over åkerkammen. Men dette skulle utvikle seg til å bli en nydelig sensommerdag.
Dessuten skulle de gjøre det de trives med aller mest: Se sønnene Truls og Jørgen i aksjon for Lillehammer CK under norgescupen.
På parkeringsplassen utenfor Slobrua gjestegård på Skarnes var det den 17 år gamle lillebroren som først skulle i aksjon. Oppvarmingen gikk på ren rutine, mens Finn Vegard observerte og agerte som en ren servicemann for guttene.
I bakgrunnen sto Unn Hege og smilte.
– Hvordan fungerer Team Nordhagen i praksis?
– Vi er en familie som reiser rundt sammen og koser oss når vi er på tur. Vi synes det er veldig gøy, både vi voksne og guttene. Det har egentlig aldri føltes som noe slit. Begge vi to (voksne) har drevet med idrett selv og er vant til at foreldrene stiller opp, sier hun til Sykkelmagasinet.
Arbeidsoppgavene er fordelt litt stereotypisk, men det har også sin logiske forklaring. Mens Unn Hege er hovedansvarlig for logistikk som innebærer smøring av matpakker og vasking av treningstøy, har Finn Vegard ansvar for at sykler og utstyr fungerer som det skal. I tillegg er han en viktig sparringspartner i treningshverdagen.
Ettersom begge brødrene nå studerer ved NTG Lillehammer, flyttet de nylig inn på hybel sammen. Det gjør selvsagt underverker for selvstendigheten, men fremdeles dukker det opp situasjoner som best løses av Finn Vegard.
«Pappaaa, hjelp, nå funker det ikke», illustrerer Unn Hege.
I SIN EGEN VERDEN: Det er bare én ting som står i hodet på Jørgen Nordhagen underveis på en tempo. Komme raskest mulig over målstreken.
Norgesmesteren
Pappa Finn Vegard var selv aktiv syklist på 80-tallet. I 1986 ble han juniornorgesmester i tempo. Tre år senere vant han NM-fellesstarten i eliteklassen. Stedet var Jessheim, der han også hadde vokst opp selv.
I spurt fra en mindre gruppe nedenfor den videregående skolen, henviste han Espen Brouwer og Pål Hisdal til sølv og bronse, i et ritt der førsteårssenioren Bjørn Stenersen egentlig var den store forhåndsfavoritten.
Under årets NM opplevde begge guttene hans å ta steget opp på podiet. De forteller at de er mest opptatt av forhistorien til faren, og spør eller søker opp hvordan han presterte i det og det rittet. Av og til har også NM-medaljen blitt plukket fram fra garasjen.
– Det er ikke så mye å skryte av, bedyrer Finn Vegard selv, opptatt av at han ikke skal ta fokus fra guttene.
Han syklet rundt på det man i dag hadde kalt kontinentallag i både Spania og Frankrike i noen år.
– Det var i gamle dager, hvor alt var i svarthvitt. Så det er noen år tilbake, sier han.
Nordhagen senior var aktiv ut 1993-sesongen. Deretter la han opp som toppsyklist i en alder av bare 25 år.
– 80- og 90-tallet var ikke akkurat kjent som antidopingarbeidets høytid i Sykkel-Europa, var det en side av idretten du ble eksponert for?
– Det var nok litt av grunnen til at jeg ga meg. Selv om det nok ble enda verre i perioden som fulgte. Jeg syklet VM i Oslo i ’93, og så trappet jeg ned. Da gikk jo allerede ryktene ganske hardt rundt hva som skjedde i feltet. Da ble det et valg for meg. Skal jeg få meg en utdannelse, eller skal jeg gå all in? Og da ble valget utdannelse, sier Finn Vegard som i dag er autorisert regnskapsfører.
På brødrene virker det som de setter pris på oppfølgingen hjemmefra.
– Det er hyggelig. Det viser at de bryr seg. De vil jo bare det beste for oss begge. Det setter jeg veldig stor pris på. At de tar seg tid til å være med, sier Truls Nordhagen.
– Hadde det vært stor forskjell tror du om faren din ikke hadde bakgrunn fra sykkelsporten selv?
– Jeg merker jo det i hverdagen. Jeg snakker jo mye med ham om trening og slike ting. Sånn sett er det veldig fint å ha ham å sparre med i og med at han kan såpass mye. Han kjenner meg jo veldig godt.
KONKURRERTE OM ALT: ”Førstemann til bilen” og ”førstemann opp trappa” var to favoritter i oppveksten. Nå konkurrerer de to brødrene på sykkelsetet.
Gjennombrudd
2022 er i grunnen året det virkelig har løsnet for Nordhagen-brødrene. Jørgen har i sin første sesong som junior vært en dominerende faktor under både Fredsrittet og Grand Prix Rüebliland. Det relativt spinkle klatretalentet har også vist seg vanskelig å ha å gjøre med både under Norgescupen, NM (gull på tempo) og EM (sølv i fellesstarten).
Under eliteklassen av Birken benyttet han Elgåsen til sin fordel og åpnet ei luke de aldri klarte å tette igjen. Han var også selvskreven på landslaget som reiste til VM i Australia. Der ble han nummer ni på tempoen, og dominerte fellesstarten kraftig. Til slutt endte det opp med sisteplass i gruppa under spurten om bronsemedaljen, og en beskjeden 13.-plass.
Storebror Truls har kanskje ikke vært like øyenfallende, men også han har tatt store steg. Det ble åpenbart på den norske sykkelscenen under NM i Levanger. Først via en solid jobb rundt Johannes Staune- Mittet på U23-fellesstarten, og deretter da han sto på podiet med Tobias Foss og Søren Wærenskjold etter elitetempoen. En meget solid prestasjon av en gutt født sent på året i 2002. Den ble ikke mindre av at de to andre ble verdensmestere i samme disiplin noen måneder senere.
– Det var en stor opptur, ja. Og det har jo åpnet mange dører nå. Jeg har kjørt de tallene på trening, så jeg har visst at det lå der. Det å få det ut i konkurranse er kjempegøy. Spesielt under NM som alle i Sykkel-Norge følger med på, sier han.
Døråpningen han nevnte materialiserte seg i plass i utviklingsstallen til Uno-X neste år. I skrivende stund er det fortsatt uavklart hvor lillebroren starter sin U23-karriere. Alt før han tok steget inn i juniorklassen, begynte utenlandske agenter og talentspeidere å ta kontakt for å høre om framtidsutsiktene hans.
– Det har egentlig vært litt sånn i oppveksten og. At Jørgen har fått mye oppmerksomhet. Truls har vært god, men han har aldri vært den beste, sier Unn Hege.
Fysisk er det mange likheter mellom de to guttene. Storebror er naturlig nok den mest robuste av de to per nå, noe som også definerer dem litt som typer på sykkelsetet.
– Jørgen er vel hakket raskere, nesten. Jeg er vel (blir avbrutt).
– Enn så lenge så har nok jeg mer rødsone- kjøring. Under fem minutter, skyter Jørgen inn.
– Så du er hakket bedre under fem? Med en gang det går over fem, så jevner det seg mer ut. Og så blir jeg hakket bedre, sier Truls.
– Det har vært sånn. Hvis det er ordentlig bratt, så er det fordel meg. Det liker vi. På tempo har Truls egentlig alltid vært litt bedre. Kanskje også på grunn av alder, men mellom oss to nå, så har han meg der, medgir Jørgen.
BLIR LAGT MERKE TIL: Jørgen Nordhagen har gode resultater på temposykkelen, men er aller best som klatrer. Her sammen med en lagkompis fra Lillehammer CK.
Sommer som vinter
Som brødre flest, konkurrerer de om det meste. To allsidige gutter. Innfallsporten var egentlig terrengsykling om sommeren, og skiskyting vinterstid. Det ble mange turer opp til Finnemarka, og standplassen ved Eggevollen i Lier.
At lillebror kom trekkende etter med børse på ryggen, var ikke annet enn man kunne forvente. Fra Jørgen lærte å gå, brukte han beina til å fotfølge broren. Da han ble større begynte både standhaftighet og treningsiver å betale seg. Som 11-12 åring begynte han å prestere jevnbyrdig med den nesten tre år eldre broren.
– Vi har alltid konkurrert om ting hjemme. Det var mye «førstemann til bilen», «førstemann opp trappa», og slike ting, sier Truls.
– Han har alltid vært litt mer konkurransedrevet enn jeg. I hvert fall før. Det er en stor inspirasjon nå, når jeg ser hvor god Jørgen har blitt. Det er jo om å gjøre ikke å bli slått av lillebror. Det er jo litt gøy, sier han og titter over på broren.
På Tranby i Lier var det direktesendt idrett som hadde førsteprioritet i stua. Det dreide seg nesten alltid om sykling, men også vintersport når forholdene tilsa det.
– TV-sport har hatt førsteretten hjemme i stua. Det er ikke noe diskusjonstema, det. Jeg har ikke prøvd å diskutere det, heller, sier Unn Hege som selv har vokst opp med en far som var mer enn snittet interessert i å se sportssendingene på NRK.
– Jørgen har alltid vært den som har vært mest ivrig i å se på sykkel med faren sin. De sitter og diskuterer underveis, og han har nok lært mye om taktikk og hvordan man sykler, av det.
Dagen før vi møtte brødrene Nordhagen hadde de vært igjennom en etappe av Tour de l’Avenir, vueltaen og EM i München i løpet av ettermiddagen
– Hvis det er tre ritt på GCN (The Global Cycling Network), så får vi med oss dem, proklamerer Jørgen.
STANDPLASS: Det var skiskyting som ble inngangen til vinteridretten for Truls og Jørgen. Her fra skytetrening ved Eggevollen i Lier. FOTO: Unn Hege Nordhagen
El Pistolero
Det kommer en spørsmål om det er noe de husker spesielt godt fra TV-skjermen i oppveksten, og Truls kommer på at Jørgen som liten, var helt gal etter Alberto Contador. – Det er kanskje det jeg husker aller best, at du var så sykt opptatt av Contador.
Jeg var ikke så interessert på den tida, men jeg husker at vi var ute og syklet i gata og trente i skogen. Og deg som lidenskapelig Contador-fan.
– Jeg var innmari glad i å se på Tour de France, istemmer Jørgen.
– Contador var det store forbildet da. Kanskje ikke like mye nå, når man har skjønt litt andre ting, men det var først og fremst på grunn av kjørestilen. Jeg husker noen av angrepene hans og måten han kjørte på som det virkelig store. Noen av de rykkene kan jeg fortsatt se for meg, og på den tida var jeg kanskje ikke mer enn fem år, sier han.
Den ene har altså praktisk talt blitt født inn i en idrettsverden med forkjærlighet for sykling, et velutviklet konkurranseinstinkt og et nærmest umettelig behov for trening. Den andre har holdt seg litt mer i bakgrunnen, latt seg inspirere av broren – men også han har i dag landet på at han trives best med mye aktivitet i hverdagen.
I 2016 stilte det seg litt annerledes. Det var året før eldstemann startet på NTG Lillehammer, og familien reiste på ferie til USA. Etterpå fikk mamma Unn Hege beskjed om at det var siste gang de dro på en slik tur. Uten sykler.
– Det var vel egentlig det siste året vi kunne ta oss tid til ikke å trene så mye. Det har ikke blitt så mye av den type ferier etter det. Det ble jo nesten én måned i USA, uten noe særlig trening for min del. Jørgen hadde jo derimot styrketrening og løp hver dag, mens jeg lå på senga og spiste godteri, sier Truls.
– Din treningsiver, er det noe som kom mer naturlig da du ble eldre?
– Jeg var ikke den første som sto i døra for å gå på ski. Jeg ble mer tvunget ut på trening. Men det har kommet seg veldig nå. Nå er det beste jeg vet å trene. Jeg har blitt dratt med av Jørgen en hel del. Da jeg var yngre, og så hvor god han var og hvor mye han sto på, så har det vært den store inspirasjonen når det gjelder trening.
BLANT DE BESTE: Jørgen opplever også stor framgang i skisporet der han er blant eliten i junoirklassen. FOTO: Unn Hege Nordhagen
Må holdes igjen
Lillebroren er nemlig satt sammen på en litt annen måte. Han er dedikert, strukturert og måtte i stedet holdes igjen, da han selv var mer enn klar nok for å øke treningsdosene.
Pappa Finn Vegard forteller at han oppdaget tidlig at yngstegutten hadde noe helt spesielt.
– Det var så tidlig som i 6-7 årsalderen. Jørgen hadde et ekstremt fokus i forhold til andre utøvere jeg har vært borti, sier han.
– På hvilken måte da?
– Det går på at han er ganske påskrudd når det gjelder å gjennomføre trening og fullføre konkurranser. Dette blir jo litt subjektiv fra meg som pappa, og det baserer seg på inntrykk jeg har fått av andre utøvere i den sammen alderen. Mitt inntrykk er at Jørgen alltid står i det. Han vil alltid fullføre og vil alltid gjøre litt mer. Han har en indre motivasjon som har kommet til syne fra han var en liten gutt. Og den indre motivasjonen er ganske sterk, sier han.
I stedet for å trigge treningsiveren eller å spore ham inn på én bestemt idrett, har han heller prøvd å holde litt igjen.
– Han har aldri fått lov til å trene så mye som han selv vil. For han vil jo bare mer, og mer og mer. Han vil bare videre. Barn er forskjellige og har forskjellig behov. Jørgen har en sterk drivkraft for å mestre. Resultatet er et mål for mestring. Men vinner du hver gang, blir det ikke like gøy. Vi prøver å lære guttene at de bør ha fokus på å bli bedre. Å vinne i seg selv bør ikke være drivkraften, men å utvikle deg selv og bli bedre. Jeg har egentlig aldri prøvd å gjøre Jørgen til en barnestjerne. Det er viktigere at han føler glede i det han gjør. Faren er jo at han skal gå lei fordi det blir for mye trening.
– Hvor høyt nivå tror du han vil ende opp på til slutt?
– Det vet jeg ikke. Jeg prøver å være litt realist. Hvis du ser på hvor god han er nå i forhold til verden, så setter noen verdi på en X, og det er framgangen videre. Hans utvikling videre vet vi ingenting om nå. Er han ferdig utviklet, eller ikke? Hvis han får et pubertetsløft i tillegg til treningsløft, så vil det kunne bli veldig bra. Men det kan også være et eller annet som gjør at det stopper, og da blir han så god som han er nå. Vi har bare sett en liten bit av livet til Jørgen ennå. Det han gjør nå er bra til å være 17, men det er ikke bra til å være 21 eller 23 år. Noen får ikke noe særlig løft etter fylte 18 år, mens andre er best fra de er 25. Det er fortsatt noen år å bygge på, så vi får se hvordan de går og om han får det løftet som mange kanskje tror da, ut ifra at han er litt etterspurt for tida.
FORSKJELLIG TEMPO: Truls og Jørgen Nordhagen har opplevd litt forskjellig utviklingskurve så langt i karrieren, men tar begge gode steg framover.
Avventer valget
En ting som nok får bransjefolkene i sykkelverdenen til å klø seg litt i hodet, er at han fremdeles ikke har tatt et endelig valg på hvilken idrett han ønsker å holde på med.
I tillegg til å være en svært lovende syklist, er nemlig Jørgen Nordhagen også god i langrennssporet. I vinter vant han blant annet et løp i Norgescupen i Meråker. Han ble også andremann på 10 kilometer skøyting under junior-NM, kun slått av Lars Heggen med 12 sekunder. Heggen er for øvrig også han elev ved NTG Lillehammer, men da på linja for de spesialiserte langrennsløperne.
– Jeg føler egentlig at jeg er veldig heldig som kan drive med både langrenn og sykkel på NTG, sier Jørgen, og fortsetter:
– Lars og meg er kompiser og trener en del sammen om vinteren. Han er kanskje den aller beste junioren i 05-kullet. Det er høyt nivå i norsk langrenn. Det blir litt sånn at om man er best i Norge, så er man omtrent best i hele verden. Så det er jo litt annerledes, sier han og tenker på den mer globaliserte sykkelsporten.
– Er det riktig at du ikke har tatt det endelige valget ennå? Kan det fortsatt hende at du blir langrennsløper?
– Ja, det er 50-50 fremdeles, svarer han kontant.
– Det ender jo alltid med at etter Course (de la Paix, Fredsrittet vår anm.) og sånne ting, så er jeg mer syklist i hodet fordi det har gått bra. Men bare to måneder i forkant, skulle jeg egentlig bli langrennsløper fordi jeg manglet en NM-tittel. Og var veldig irritert over det. Da hadde jeg egentlig bare mest lyst til å gå på rulleski og satse på det for å bli best mulig.
I dialog med proffsatsinger på to hjul har han informert beilerne om at han kommer til å satse med ski på beina i to år til: Kommende vinter, og i innkjøringen til det som etter alle solemerker blir sykkelsesongen i 2024.
– Som senior skjønner jeg at man er nødt til å ta et valg. Det er ikke vits i å drive med begge idrettene, for da gir du ikke alt for å bli best i én av dem. Men enn så lenge er jeg junior og skal gå på ski i hvert fall to år til, så da tenker jeg at det er avgjørende at de (eventuelle profflag) har lyst til å være med på et slikt opplegg. Jeg tror ikke at hadde syklet noe fortere av ikke å gå på ski.
STØTTER OPP: Pappa Finn Vegard og mamma Unn Hege er aldri langt unna når de to sønnene konkurrerer. Her sammen med Truls før start.
Sceneskifte
Dermed gjør han et brått skifte rett etter VM i Wollongong. Det gjelder naturligvis også for de andre medlemmene av støtteapparatet i Team Nordhagen.
– Så fort sykkelsesongen er ferdig, så begynner skisesongen, ja. Truls holdt jo også på med skiskyting tidligere, men i det siste har det bare vært sykling. Jørgen satser på langrenn, men valgte bort skiskyting fordi det ble litt i overkant å terpe skyting i tillegg. Han begynner med rulleski på høsten og så er det rett over på ski etter det, sier Unn Hege.
Heller ikke Finn Vegard later til å ha noen problemer med å bytte ut styretape med flytende glider.
– Det blir en livsstil etter hvert. Det vi gjør er en familiegreie. Vi er alle fire på tur, og det er jo det som er morsomt ved det. At vi gjør noe sammen. Det har vi gjort fra de var veldig små og vi hadde hytte i Eggedal. Vi dro dit for å gå på ski eller gå på tur i fjellet. Nå er det mer stoppeklokke-spurter og litt mer alvor i det. Fellesskapet har vært en greie hele tiden. Det blir mer til at jeg og kona følger etter med dem på tur, og de er litt mer for seg selv. De begynner å bli større og ønsker å være mer selvstendige. Det er helt greit.
– Er du god til å smøre ski?
– Jeg begynner å bli OK på glid. Jeg er drit dårlig på feste. Det har gått utover Jørgen mange ganger. Jeg tror jeg har under 50 prosent treff på feste, sier han.
– Hvor viktig vil du si langrennsbiten og vinteridretten er for dere?
– Jeg tror mangfoldet er veldig viktig. Blir det for intenst med én ting, kan du fort gå lei. Jeg tror det å bytte litt miljø er lurt, jeg. På vinteren er han på samling, treninger og går på rulleski for å klargjøre seg til konkurransene i Norgescupen. Han går i klasse med syklistene, men trener veldig mye langrenn. Det er en god balanse, mener han.
I vår ble Jørgen tatt ut til sitt første landslagsoppdrag som syklist under Fredsrittet. Noen måneder senere ble Truls tatt ut til etapperittet Tour de l’Avenir, men ble nødt til å melde forfall på grunn av etterdønningene av korona-viruset.
Det har vært en sesong der de to Lillehammer CK-rytterne har satt Nordhagennavnet ettertrykkelig på kartet i norsk sykkelsport.
– Truls bygger stein for stein. Det går sakte framover, men han har løftene hele tiden. Ganske gode løft i år, faktisk. Han fikk korona i etterkant av EM, men det har løsnet litt utover høsten, sier Finn Vegard.
FOKUS: Pappa Finn Vegard har merket seg en særskilt drive hos den sistefødte siden han var en liten gutt. Han søker hele veien utvikling og gode prestasjoner på sykkelen.
Best i motbakkene
Jørgen tar jafsene i enda større tempo. Det tok ikke mange etappene av Fredsrittet før han hadde etablert seg som en av feltets aller hvasseste klatrere. Før han reiste ned dit hadde han så vidt hørt navnene Emil Herzog, António Morgado og Mathieu Kockelmann.
– Jeg kjørte med en innstilling om ikke å bry seg om hvem de var, mer å kjøre som om man var en av dem. Jeg visste de var gode, og jeg visste at måtte kjøre fra i bakkene fordi de var mye større enn meg. Jeg visste at jeg måtte dra til der jeg kan. Det var forholdet jeg hadde til dem. Jeg visste ikke hvordan de så ut, hvem de var eller noe.
På kongeetappen fra Teplice mot Olbernau fikk han i hvert fall vist seg fram fra sin beste side. Han gikk etter Herzog i bunnen av den siste bakken og sammen tok de inn 40 sekunder på bruddet der Morgado og Menno Huising hadde plassert seg. Herzog måtte slippe på vei oppover, men verken portugiseren eller nederlenderen var villige til å delta for å holde avstanden opp. Så da munnet det ut i spurt mellom de fire, og en nokså sur fjerdeplass for nordmannen.
– Hvordan er det egentlig med den spurten, din?
– Det er ikke så mye å skryte av, altså. (Truls flirer). Det er under 1000 watt, sier han.
– Det er veldig få jeg kan spurte mot. Det er kanskje broder’n (haha), men jeg tror ikke det funker heller.
På lang sikt bærer de to brødrene en drøm om en dag å konkurrere mot hverandre, eller aller helst sykle på samme lag under Tour de France. Rittet de så på TV hjemme om sommeren fra de var små.
Før vi kommer så langt, er det også et annet mål de har diskutert en del rundt hjemme i hybelen på Lillehammer.
– Det hadde vært innmari gøy å kjøre l’Avenir med Truls. Vi er akkurat i starten og enden av U23-kategorien. Så hvis jeg får kjøre førsteårs og han sisteårs, så får vi det akkurat til. Da er det for landslaget og i et klatreritt, så det er kanskje på kort sikt det største målet i hvert fall, sier han – før han skyter inn:
– Og at han skal være hjelperytter.
Han gløtter over bordet og får smilet han søkte etter:
– Det er det du liker å tro, ja, smeller det fra den andre siden.
PEPTALK: Foreldrene i samtale med Truls retter etter konkurranse.
(Sykkelmagasinet): I sitt første forsøk – og faktisk i et av hans aller første grusritt – så endte ikke bare Per Strand Hagenes opp i finalen, men faktisk også med å «vinna heile driden».
– Det er veldig gøy. Det er et U23-ritt, men det var også bra nivå på feltet som startet. Det er det beste resultatet jeg har i år i hvert fall. Jeg vil påstå det et nokså stort ritt, selv om det selvsagt ligger høyere å vinne det ”på ordentlig” (eliterittet, vår anm.). Og så var det jo litt gøy å følge opp etter at Jonas Iversby Hvideberg vant det i fjor, sier Per Strand Hagenes til Sykkelmagasinet.
Der Rolvsrud-mannen vant på vei ut av U23-klassen, er 19-åringen fra Sandnes fremdeles førsteårs innafor det samme alderstrinnet. Noe som selvfølgelig gjør det hele enda mer imponerende.
– Det er et løp hvor alt kan skje, og et par forsøk gjør deg gjerne tryggere på posisjoneringen og når man velger å angripe. Så det at han klarer det i første forsøk er imponerende. Jeg er ikke helt oppdatert på hvordan løpet gikk i U23-klassen (Iversby Hvideberg syklet selv eliteutgaven for Team DSM), men det ser ut til at han kjørte vekk fra slutten. Det er også veldig sterkt med et stort felt jagende de siste ti kilometerne, gjennom Tours, sier Iversby Hvideberg – som selv ble tredjemann i sitt første forsøk, bak Joel Suter og vinner Alexys Brunel tilbake i 2019.
«Strand Hagenes-rykket» avgjorde
Strand Hagenes forklarer selv at laget var beredt på å sende et mindre brudd av gårde i starten. Det gikk først fem mann, og deretter støtet ytterligere tre mann seg opp til dem.
Darren van Bekkum satte seg deretter fram og kjørte inn mot finalen for å minske avstanden opp til bruddet. Han holdt det gående inn til det nærmet seg det første gruspartiet for dagen, og så holdt Strand Hagenes, Rick Pluijmers og Jesse Kramer plassert blant de 20-30 første rytterne inn på de viktigste sektorene.
– Jeg er ikke helt sikker på langt det var igjen da jeg angrep, men jeg tror det var én grussektor igjen og litt før det gikk det opp en bakke. Jeg hadde en Lotto Soudal-rytter bak meg som slapp en like på noen meter ut i svingen. Da tenkte jeg at jeg bare kunne gå for det. Det var ingen bak som gadd å følge meg, sier Strand Hagenes.
– Det høres ut som et klassisk Strand Hagenes-rykk?
– Haha, ja, det er den eneste måten jeg klarer å vinne ritt på, så det er vel nærliggende det, sier mannen som har vunnet både seirer i norgescup, NM og junior-VM på samme måte.
Feiring: Seks timer i bil
Jobben var imidlertid ikke over med det, for det var fremdeles ryttere igjen å hente. Han tok igjen to ryttere først, og hentet sistemann med halvannen kilometer igjen av det 178,4 kilometer lange rittet.
– Jeg angrep «over the top» og klarte å komme solo inn til mål. Vi hadde også Rick Pluijmers i gruppa som spurtet om tredjeplassen. Han punkterte etter siste grussektor, men før det hadde han sittet og blokkert litt og gjort det vanskelig for de andre å samarbeide bak der. Det hjalp selvsagt også, sier Strand Hagenes som til slutt hadde syv sekunders margin tilbake til Mathis Le Berre (Côtes d’Armour-Mari Morin U).
– Hvordan feirer man en slik triumf? Er det champagne-spretting og middag med taler?
– Etter en slik seier kjører man seks timer i bil til Brüssel for å fly hjem i morgen, lyder det kontante svaret.
– Hva slags erfaring har du egentlig fra grusritt tidligere?
– Tour te Fjells. Det var det en grusetappe, men det var på fin grus og ikke det som vi møtte i dag.
– Hvorfor tror du at du er i stand til å vinne et slikt ritt, likevel?
– Jeg har syklet på grus om vinteren med terrengsykkel. Det er nokså teknisk, men det er også mye rett fram. Så lenge man klarer å unngå punkteringer i finalen, så har man en sjanse, sier han.
Stort å sykle med Valverde og Nibali
Strand Hagenes reiser nå hjem til Norge og har avsluttet sitt første år for utviklingslaget til Team Jumbo-Visma. Han skal også sykle for U23-satsingen neste år, før han flyttes opp på profflaget i 2024.
Det er jo et nokså tydelig signal om at ledelsen er fornøyd med hva han har vist fram på sykkelen fram til nå.
– Hvordan vil du selv oppsummere årets sesong. Var du fornøyd også før du fikk denne seieren?
– Det gikk nok litt trått helt i starten. Jeg fikk en seier i Tryptique, men det tok litt tid å venne seg til hvordan man sykler i U23-klassen og også blant proffene. Fra sommeren og ut har jeg egentlig vært fornøyd på generell basis.
19-åringen virket veldig solid i U23-fellesstarten i VM, og har fått teste seg mot proff-feltet i blant annet i Tre Valli Varesine og Giro dell’Emilia denne høsten. Det var ganske stort for en enkel sjel fra Vestlandet:
– Jeg har egentlig sittet med en ganske god følelse de siste rittene. VM var bra, selv om man kanskje gjorde en liten feil innenfor de siste fem kilometerne. Det var litt seigt, men sånn er det å sykle ritt. Proffrittene jeg syklet var morsomme opplevelser. Det er litt over mitt nivå, spesielt når det dreier seg om slike ritt. Jeg er jo sykkelfan og, så jeg synes jo det var litt gøy å sitte i samme felt som Alejandro Valverde, Vincenzo Nibali og Tadej Pogacar, også.
– Da jeg intervjuet deg før jul i fjor snakket vi litt om veien din videre som rytter i Jumbo-Visma-systemet. Hvordan skal vi tolke at du nå går fram og vinner et grusritt for din videre utvikling?
– Jeg tror fortsatt at det er ritt som de belgiske klassikerne, utenom Liège-Bastogne-Liège, som kommer til å passe meg best. Litt Flandern, småbakker og punchy greier, er nok det som passer best. Det må fortsatt tas en del steg før jeg kommer opp på WorldTour-nivået, men jeg ser fram til å fortsette for utviklingslaget neste år og klargjøre meg enda mer for det som skal komme i 2024, avslutter Strand Hagenes.
PS: Eliteutgaven ble vunnet av Arnaud Démare. Her satt Jonas Abrahamsen (Uno-X Pro Cycling Team) i bruddet, og var den siste av dem som ble hentet inn like før kilometersmerket.
(Sykkelmagasinet): For litt over én uke siden, mottok Erlend Blikra beskjeden han håpet å unngå. Han ville ikke bli tilbudt forlengelse av avtalen med Uno-X Pro Cycling Team.
– Det begynte med at jeg fikk en telefon i sommer der jeg fikk beskjed om å holde meg frisk og skadefri, og at det forhåpentligvis ville gi meg noen gode resultater. Å holde meg frisk og skadefri har jeg klart. Så levde jeg i håpet om at jeg skulle få til noen gode resultater i siste halvdel. Det har jeg ikke klart, selv om kroppen har spilt på lag, oppsummerer den sympatiske 25-åringen overfor Sykkelmagasinet.
Stavanger-mannen ble tidlig i karrieren sett på som et skikkelig supertalent. Blant annet etter at han gikk til topps under Ungdoms-OL som 16-åring.
Han har også slitt med en skade i lysken og mer nylig i nakken.
– Jeg har slitt med nakken helt siden jeg var junior, men med god hjelp fra diverse kiropraktorer hjemme har jeg fått såpass god kontroll at det ikke lenger er noe stress, sier han.
Tøff motstand
I høst har han altså fått en hel del muligheter til å overbevise som spurter. Han kan blant annet skimte med 7.-plass på Post Danmark-rundt-etappen i Skive, og har to topp 15-plasseringer fra belgiske 1.1- og 1.pro-ritt.
Det holdt ikke for å få ny avtale med Pro Teamet.
– Beskjeden var at jeg ikke hadde levert opp til forventningene. Det kan jeg forstå. Det er et lag som har utviklet seg veldig de siste tre årene siden jeg signerte med dem, og de het Uno-X Norwegian Development Team. De har utviklet seg voldsomt de tre årene og fortere enn jeg har klart selv, selv om også jeg har utviklet meg. Basert på det forstår jeg likevel begrunnelsen, sier han.
Å stå uten proffkontrakt i oktober måneder er ikke enkelt. Det pågår stadig et race for å holde seg inne blant de 18 WorldTour-lagene neste sesong, og akkurat nå ser det ut til Israel Premier Tech og Lotto Soudal tar et steg ned.
Blikra mener også poengjakten har gitt ham vanskeligere arbeidsforhold i massespurtene.
– Min opplevelse av situasjonen, og i hvert fall under den siste halvdelen av sesongen, er at spurtfeltene i rittene jeg kjørt har hatt unaturlig høyt nivå hvis man sammenlikner det med fjoråret. Både under ritt i kategori 1.1 og 1.Pro har det vært økt tilstedeværelse av WorldTour-lag, og stor forskjell på hva slags spurtere de stiller med. Hvis du tar et ritt som Lichtervelde, så var det to WorldTour-lag der i fjor, mot 11 i år. Det har gjort det vanskeligere å prestere, sier Blikra.
Får hjelp av dansk agent
Mens Stavanger-mannen ble nummer 10 i fjor, men bare nummer 92 denne sesongen. På topp 10-lista finner man Jasper Philipsen, Arnaud De Lie, Dylan Groenewegen, John Degenkolb, Dries van Gestel, Jordi Meeus, Bryan Coquard, Lorenzo Manzin, Gerben Thijssen og Max Kanter.
Kampen om WorldTour-plassene gjør også at noen lag sitter på gjerdet og avventer det endelige utfallet. Samtidig er det mange konsepter som alt er fulle.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TAKKNEMLIG: Erlend Blikra ser tilbake på et fint opphold hos Uno-X Pro Cycling Team de siste åra. FOTO: WordUp Projects
I håp om å sikre seg en ledig plass på neste øverste nivå, har Blikra blant annet vært i kontakt med den danske agenten Michael Skelde.
– Jeg har prøvd å få kontakt med andre ProTeams. Det er jo i utgangspunktet nivået jeg føler jeg hører hjemme på. Tilbakemeldingene så langt er at lagene har fullt opp. Uten noe særlig resultater å vise til denne sesongen, er det jo vanskelig. Jeg har fortsatt lyst til å satse videre. Utviklingen rent fysisk i år har vært veldig bra, så jeg har lyst til å bygge videre på det, sier Blikra som så sent som for et par dager siden fikk tommel ned fra et belgisk konsept.
– Team Coop jobber fremdeles med å stable en satsing på beina neste år, kan det være interessant?
– Jeg har snakket med Roy Hegreberg. De er ikke helt i mål, men han sier det ser lovende ut. Om det skulle ende opp med en sjanse på kontinentalnivået, skal jeg finne en måte å få det til å gå rundt, sier han.
Takknemlig
Blikra vokter seg vel for å si noe galt om sin nåværende arbeidsgiver, mens han forbereder seg til årets to siste oppdrag: Paris-Bourges og Tour de Langkawi.
– Skulle du ønske at du fikk en slik beskjed litt tidligere på året?
– Jeg skulle heller ønsket at jeg klarte å få til så gode resultater denne høsten at det hadde ordnet seg.
– Hvordan vil du oppsummere perioden du nå har hatt i Uno-X-laget?
– Jeg er veldig takknemlig for de tre årene jeg har hatt der. Det har vært et kjempelag å sykle på, og jeg skal ta med meg alt jeg har lært der videre.
(Sykkelmagasinet): Etter tre år som Pro Team, er Uno-X-laget fremdeles i vekst. Og har nå stilt inn siktet mot Grand Tour-debut og framtidig oppgradering til WorldTour.
Også i kulissene rustes det opp mot det som forhåpentligvis skal komme. Ambisjonen er blant annet å få innpass i enda større sykkelritt og veien dit går trolig gjennom å hente enda mer poeng fra UCI-ritt.
Sykkelmagasinet avslørte i sommer at Iver Skaarseth, Lars Saugstad, Morten Hulgaard, Kristian Kulset og Torjus Sleen ikke ville få forlenget sine avtaler innenfor konseptet. Blant rytterne som fremdeles var under vurdering, befant navn som Jonas Abrahamsen og Erlend Blikra seg. Abrahamsen fikk forlenget sin avtale, og kvitterte siden ut tilliten ved å gå i brudd på dag to av Polen rundt og kjøre seg inn i ledertrøya under WorldTour-rittet.
Også Blikra har kjørt med kniven på strupen, og nå fått beskjed om at hans dager innafor konseptet er talte.
Som ledende sportsdirektør i Uno-X Pro Cycling Team falt det på Kurt Asle Arvesen å informere 25 år gamle Blikra som den endelige avgjørelsen fra sportslig utvalg.
– Han sier han fikk beskjed om å holde seg frisk og rask og forhåpentligvis kjøre inn noen resultater i siste halvdel av sesongen, kjenner du deg igjen i det?
– Han fikk tilbakemelding om at vi måtte se en mer stabil siste del av sesongen fra ham. Skader kommer aldri beleilig, men det er ikke noe man rår over selv. Han har vist til tider at han har noe spesielt. Det har likevel ikke samsvart med forventningene vi har hatt over en treårsperiode. Vi hadde sett for oss litt mer.
– Kjøper du en forklaring om at det har vært en tøff høst sportslig sett når det gjelder å kjøre inn de resultatene, eller er det bare sånn det er på toppen?
– Sånn er det jo. Det vil ikke endre seg stort neste år, tror jeg. Det vil alltid være hard konkurranse, sier Arvesen.
Han påpeker at Uno-X Pro Team er inne i nok en fase med vekst rundt prosjektet, og at man derfor ikke kommer utenom å gjøre unna noen tøffe, sportslige vurderinger.
– Det er litt sammensatt hvordan vi skal drive dette prosjektet. Det er egentlig den første sesongen vi tar det tøffe oppgjøret med ikke å forlenge med alle rytterne. Det kan være hardt og brutalt. Det er ikke hyggelige telefoner å ta, men det er også en del av toppidretten og det å drive et idrettslag.
– Et moment i disse sportslige vurderingene, er at det er tungt å finne et nytt alternativ når man blir fristilt så sent som i oktober. Hvilke tanker gjør du deg om det markedet Blikra nå blir sendt ut på?
– Jeg må bare oppfordre alle ryttere på utgående kontrakt om å ha en Plan B. Da jeg var rytter selv sørget jeg alltid for å ha det når min kontrakt var på vei ut. Da hadde jeg heller ingen agent som jobbet for meg, slik de fleste rytterne har i dag. Det argumentet kjøper jeg egentlig ikke, men det er mulig jeg er litt kynisk akkurat der. Det er leit å ringe rytterne og å ta de samtalene. Likevel har de selv skrevet under på papirene der det står når kontrakten går ut, og det er ingenting som varer evig, sier han.
Totalt skal Uno-X ha 12 ryttere i utviklingslaget og 28 ryttere i proffstallen foran neste sesong.
– Vi kommer ikke til å signere noen de neste ukene. Det kan komme flere signeringer, men det trenger ikke å gjøre det. Vi er fornøyd med å ha 40 gutter under kontrakt neste år, sier Arvesen.
Uno-X Pro Cycling Team i 2023:
Jonas Abrahamsen, Idar Andersen, Louis Bendixen, William Blume, Anthon Charmig, Fredrik Dversnes, Niklas Eg, Stian Fredheim, Jonas Greegaard, Tord Gudmestad, Kristoffer Halvorsen, Jacob Hindsgaul, Ådne Holter, Anders Halland Johannessen, Tobias Halland Johannessen, Alexander Kristoff, Magnus Kulset, Sindre Kulset, Niklas Larsen, Lasse Norman, Erik Resell, Markus Sander, Anders Skaarseth, Rasmus Tiller, Torstein Træen, Martin Urianstad, Søren Wærenskjold og Syver Wærsted.
Dare Development Team:
Alfred Grenaae, Martin Solhaug Hansen, Johannes Kulset, Mads Landbo, Sebastian Kirkedam Larsen, Erik Madsen, Truls Nordhagen, Simon Dalby, Sakarias Løland, Ola Sylling, Carl Fredrik Bevort og Magnus Brynsrud.
(Sykkelmagasinet): Han tok steget av sin Pinarello Dogma etter å ha fullført Paris-Roubaix for sjette gang i karrieren, satte holeværingen Gabriel Rasch seg i stedet inn i følgebilen til Team Sky. Siden har han aldri sett seg tilbake.
– Det blir en ny utfordring. Jeg trengte noe nytt på en måte. Etter åtte år på samme sted, så blir man litt satt, sier 46-åringen til Sykkelmagasinet.
– Var sjefene dine i Ineos Grenadiers forberedt på dette, eller dukket avgjørelsen opp som troll av eske?
– De var nok litt forberedt på det, ja. I hvert fall ikke overrasket. Jeg har hatt kjempefin dialog med både Rod (Ellingworth) og Dave (Brailsford). Jeg er veldig fornøyd med det, og at jeg nå kan reise videre og vi fremdeles er venner. De forstår godt avgjørelsen min. Det var litt sånn de startet selv, også, sier ”Gabba”.
Steg i Ineos-gradene
Team Sky dukket opp, heller ikke det som troll av eske, men med fynd og klem, og en dash britisk eleganse og arroganse. Det var foran 2010-sesongen og både Bradley Wiggins og Ben Swift ble kjøpt ut av sine eksisterende avtaler.
Rasch ankom først i 2013 og i god Brailsford-ånd ble han huket inn i sportslig ledelse etter litt over ett år innenfor konseptet. Slik hadde han også gjort det med Marcus Ljungqvist, Kurt Asle Arvesen, Nicolas Portal og flere andre etter dem.
Siden har nordmannen blitt vist stor tillit spesielt under brosteinsklassikerne, men i løpet av de siste sesongene har han også tatt rollen som head sports director under Tour de France og La Vuelta.
– Da du startet opp som helt uerfaren innenfor Team Sky utpå vårparten i 2014, var det med det mål for øyet at du skulle styre laget gjennom Tour de France en vakker dag?
– Jeg så ikke for meg det, altså. Da jeg startet i Sky var jeg helt uten erfaring, og jeg kjente ikke Dave Brailsford så godt. Men du får noen læremestre i løpet av livet. Birger Hungerholdt er en stor del av det, og jeg vil også nevne Dave og Rod, som begge er en stor del av livet mitt. Den vinner- og lederkulturen de står for, og tenkemåten man tar med seg videre fra en slik jobb. Det er en del av å vokse opp, selv om man alt har rukket å bli 46 år. Man utvikler seg videre når man blir utfordret hele tiden. Det er ikke lett å jobbe med noen av dem, for de er veldig kravstore. De setter deg ut på planken nesten daglig, i hvert fall under Tour de France, sier han.
Hardt presset av UAE og Jumbo
De tre siste årene har han ledet Ineos-stjernene underveis i Tour de France. Først i 2020-utgaven der Egan Bernal trakk seg med ryggsmerter underveis, men også da Michal Kwiatkowski og Richard Carapaz syklet hånd i hånd over mål i La Roche-sur-Foron.
Så i 2021 da Carapaz tok steget opp på podiet, men likevel måtte se Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar på trinnene over seg – og sist denne sommeren, der Geraint Thomas syklet en nærmest plettfri Grand Tour, og de to antatt beste klatrerne i verden igjen utkjempet bataljen om Le Grand Boucle.
Den foreløpig siste Tour de France-triumfen til Ineos Grenadiers kom ved Egan Bernal i 2019. Siden har det britiske storlaget blitt tvunget til å gi fra seg hegemoniet etter massivt trykk fra Jumbo-Visma og UAE-Team Emirates.
– Hvor mye har det faktum at dere har falt ned fra tronen preget dere internt i laget?
– Jeg vil si det har vært både negativt og positivt. Vi har måttet se litt mer offensivt på det, og har åpnet øynene for en litt annen måte å tilnærme oss det på. Det er forholdsvis enkelt når du har den beste rytteren på start og det beste laget rundt ham. Med Chris Froome var det for eksempel ikke så vanskelig da han leverte en knock out på den første fjellavslutningen, og så visste du i tillegg at han var den beste temporytteren i feltet. Da dreier det seg mer om å forsvare den ledelsen. Med Richard Carapaz vet vi for ekesempel at han kommer til å tape tid på tempoen, så da må man kjøre litt mer offensivt underveis også. Det er litt sånn i sykling at man må vente til muligheten åpner seg.
For Ineos-laget var det selvsagt et slag da Bernal hadde en nær-karrieretruende-ulykke under trening hjemme i Bogota. Men Rasch har fremdeles ikke gitt opp håpet for 2019-vinneren som fremdeles bare er 25 år.
– Det blir spennende å se hva Egan kan få til, og om han kommer tilbake på 2018-2019-nivået. Sånn det ser ut nå, er han den eneste som kan hamle opp med Remco Evenepoel, Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard i fjellene.
– Tre lag dikterer Tour de France
Selv om samlingen av gule trøyer har stanset litt opp i Ineos-leiren, har Gabba pådratt seg livserfaring fra en annen verden.
Med Ellingworth og Brailsford på hver sin skulder underveis, er det også et slag for Ineos at både han og co-pilot Servais Knaven nå er på vei ut av konseptet.
– Det er litt tilfeldig egentlig. Jeg tok min avgjørelse før jeg visste at han også skulle videre. Men det lå litt i kortene for ham og da kona hans styrer et damelag (AG Insurance-NXTG) og han selv har flere døtre som sykler på de aldersbestemte lagene.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HAR STEGET I GRADENE: De siste årene har Gabriel Rasch hatt hovedansvaret som DS for Ineos-rytterne under Tour de France. FOTO: Ineos Grenadiers
– Kan du si litt om erfaringene du selv har fått oppleve som ledende sportsdirektør under Grand Tours?
– Jeg vil påstå at det er veldig annerledes å lede under en Grand Tour, enn det er å være andre- eller tredje sportsdirektør. Det er natt og dag, egentlig. I et lag som Ineos er det også veldig annerledes å være førstedirektør enn i et lag som EF Education.
– Fordi det er så mye større forhold?
– Du reiser ned til ritt og så er man ett av tre lag som bestemmer hvordan løpet skal utvikle seg. Egentlig hva som skal skje underveis i rittet, mens de andre lagene mer er følgere. Det er sånn det, er. Ineos, Jumbo og UAE dikterer hele løpet. Da må man også tenke seg litt mer om. Du kan jo ta NM som et eksempel da. Hvis man har det beste laget på starten der og vet at man kan vinne hvis man bruker hodet, da må man tenke litt mer igjennom hvordan man skal gjøre det enn om man bare skal gamble på at om jeg følger den og den rytteren, så har man en sjanse. Eller om man bare skal vente til spurten, om man har en god spurt, forklarer han.
Fordi kravene er såpass høye og fordi graden av forberedelser omtrent aldri tar slutt, så bestemte han og Knaven seg for å kjøre igjennom løypene foran den første Tour de France-uka i 2021 med bil for å se utfordringene med egne øyne.
– Mer enn 50 prosents Grand Tour-sjanse
Det er altså en såpass dedikert type Uno-X Pro Cycling Team får inn portene foran klassikersesongen i 2023.
Rasch forteller at han har snakket mye med Arvesen underveis om det stadig voksende, norskdanske sykkelkonseptet. Under Tour of Norway fantes det også tid og rom for samtaler med Jens Haugland i forbindelse med etappen mot Stavanger.
– Det er en avgjørelse jeg har tenkt mye på. Jeg har hatt det kjempebra i Ineos. Jeg har vært der lenge og har lært veldig mye, så jeg er utrolig takknemlig for den tida der. På den andre siden synes jeg det var for fristende og for spennende å jobbe med Uno-X. Jeg får nok litt mer påvirkningskraft og litt mer mulighet til å gjøre ting jeg mener er smart. I Ineos er det et veldig stort apparat med mange involverte, mens hierarkiet er litt mer flatt i Uno-X. Jeg kjenner jo Kurt og alle de andre veldig godt. Det er et veldig kult prosjekt.
Ute på mange sykkelløp har han også opparbeidet seg et godt overblikk over hva de gule og røde presterer på landeveien rundt omkring. Det har også imponert 46-åringen.
– Cro Race i Kroatia ble mitt siste ritt som sportsdirektør for Ineos. Der var det jo Ineos som kjørte på den ene siden av veien og Uno-X på den andre. Begge to lagene holdt kanten av veien og hjalp hverandre. Det er jo noe også alle andre legger merke til, at Uno-X har kommet langt når det gjelder å opptre som et lag.
– Det snakkes høyt i ledelsen om å få innpass i Grand Tour, hva tenker du om det?
– Jeg ser vel for at det er mer enn 50 prosents sjanse for at det kan skje neste år. Jeg blir i hvert fall ikke overrasket om det skjer nå. Noen mener sikkert det er litt tidlig, samtidig som det er den aller største arenaen innenfor sykkelsporten. De beste på dette laget er gode nok til å sykle Tour de France, og i tillegg vil det hjelpe laget til å bli enda mer attraktivt, spår han.
Uno-X: – Rått konsept
Han er også imponert over resultatene et lag som er bygd opp av kun skandinaviske ryttere leverer.
– Det er jo noe jeg synes er rått med laget: At norske og danske ryttere presterer så bra der. De får være i trygge omgivelser, og hadde jeg vært et ungt talent i Norge eller Danmark, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha gjort. Jeg hadde ikke gått til at WorldTour-lag og druknet i mengden, hatt det ubehagelig og blitt fort voksen: Jeg hadde heller dratt til Uno-X og utviklet meg med frie tøyler og fortsatt å være ung.
En ting han lar seg engasjere seg litt av, er nemlig trenden i WorldTour-lagene om å hente rytterne så tidlig som overhodet mulig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
VANT SOM 22-ÅRING: Egan Bernal og Geraint Thomas har vært to viktige brikker, selv om Ineos Grenadiers nå ikke har vunnet Tour de France siden 2019-sesongen. FOTO: Alex Broadway, ASO
Et eksempel han trekker fram er Egan Bernal.
– Jeg tror ikke folk helt tenker over at dette gutter på 18, 19, 20 år. Så fort de gjør noen resultater, så forventer alle rundt dem – inkludert mediene – at man plutselig er voksen og kan svare for seg på en god måte, eller ikke finner på noe sprell på fritida. Så dukker også presset opp om at de skal gjenskape de prestasjonene. Jeg har sett det på unge ryttere før som er sinnssykt gode. Ta Bernal da, som vant Tour de France som 22-åring. Så reiser han hjem til Colombia, og så dukker det opp 150 000 som forventer at han skal holde en tale og si noe fornuftig. Jeg sier ikke at han ikke er det, men ta en hvilken som helst annen 21-åring som studerer i Oslo og som er ute og fester hver helg, og la ham eller hun holde en tale foran 150 000 mennesker, sier han.
– Kristoff har blitt rævkjørt …
Foran 2023-sesongen dukker det også opp et annet velkjent fjes rundt Gabbas sfære i vårklassikerne. Han er ikke purung, men Hole-mannen er likevel svært imponert over hva 35 år gamle Alexander Kristoff fremdeles presterer fra sykkelsetet.
– Det er en stor signering som er litt sånn … Du skal ha litt baller og for å signere ham i den alderen på en treårig kontrakt. Slik jeg kjenner Alex, har han uansett en arbeidsmoral ut av en annen verden. Det er nesten ingen andre jeg vært borti, annet enn kanskje Geraint Thomas og Bradley Wiggins.
– Hva slags innvirkning tror du han får i ryttergruppa?
– Det er veldig betryggende å få inn en kapasitet som kan vise resten veien videre. Han er sinnssykt tøff i hodet og har all erfaring man kan tenk seg. En lederskikkelse som kan lære de yngre mye rundt opptrekk og klassikerne. Han har et sinnssykt renommé i klassikerne og VM. Med det programmet hans i år, så har han blitt litt rævkjørt for å si det mildt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SIGNERING MED BALLER: Gabriel Rasch synes det er et statement å gi Alexander Kristoff (35) en treårig avtale hos Uno-X. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet
– Forbedringspotensial der, altså?
– Han har kjørt vanvittig mye løp, så det er helt sikkert mulig å finne et mye bedre løpsprogram. Heller spisse det litt, og gi ham det lille ekstra tilbake i perioder han trenger det. Det han har gjort i år er imponerende egentlig, når jeg leser og hører hvor mange ritt han har kjørt. Men samtidig kan jeg skjønne at det er vanskelig å ankomme Tour de France med mål om å prestere.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
