Se, enda et norsk velodromprosjekt

Ambisiøse sørlendinger vil ha kombinert sykkel- og skihall.

Continue reading «Se, enda et norsk velodromprosjekt»

Ukens profil: Kristoffer Halvorsen

Han sperret øynene til en hel sykkelverden opp med andreplass i Nokere Koerse.

Continue reading «Ukens profil: Kristoffer Halvorsen»

Blogg: Livet som fersk kontinentalrytter

Slik har Coop ØsterHus-rytteren opplevd de første rittene i år.


 

Av: Andreas Sandnes Olsen

2016 blir min første fulle sesong for Coop-Østerhus. Spenningen er stor nå som de første rittene braker løs. Heldig som jeg er ligger forholdene nå 100 prosent til rette for å prestere optimalt på sykkelsetet. Fokuset er fullstendig rettet mot å sykle fortest mulig. Treningssamlinger i sydlige strøk, det beste sykkelutstyret, og muligheten til å sykle flere store ritt sammen med helt råe lagkamerater gjør meg mer motivert enn noen gang. Sjansen jeg har fått i Coop-Østerhus skal gripes helhjertet. Forskjellen er stor sammenliknet med fjoråret. Da syklet for TVK og gjennom vinteren jobbet 100 prosent på Sportshuset i Bodø. I høst forandret tilstanden seg med flytting på hybel i Trondheim og studieliv, samtidig som jeg fikk sjansen til å sykle høstsesongen som stagiare for Coop Østerhus.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TVK-talent: Andreas Sandnes Olsen viste seg tidlig frem i TVK-drakten. Tidlig 2015 gikk han ut og "lovet" kontrakt med et kontinentallag. Slik ble det. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
TVK-talent: Andreas Sandnes Olsen viste seg raskt frem i TVK-drakten. Tidlig 2015 gikk han ut og «lovet» kontrakt med et kontinentallag. Slik ble det. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

Grunnen til at jeg valgte Trondheim var mest av alt for å steppe opp sykkelsatsningen et hakk, samtidig som jeg skulle komme i gang med studier. Etter mange timer alene langs landeveiene i Bodø var jeg rimelig klar for et litt større treningsmiljø. Å ha muligheten til å trene med andre kontiryttere, og ikke minst gutta fra TVK er en herlig forandring fra tiden i Bodø da jeg stort sett alltid dro rundt alene på et begrenset antall veier.

Med tanke på studiene visste jeg også at NTNU er veldig ivrige på å tilpasse studieløpet for idrettsutøvere. Jeg studerer nå 50 prosent medievitenskap, men har vært et sjeldent syn i forelesningssalene, da jeg har tilbragt det meste av høsten og nyåret i henholdsvis Belgia og Benidorm.

Fordelaktig er det også at jeg har treneren min – TVK-ildsjel Terje Tho en trilletur unna. Slik kan vi jobbe sammen enda tettere enn tidligere. Nye tiltak for å bli en bedre syklist har vi gjort – nye elementer som styrketråkk og beinstyrke er nå innført i treningen, kombinert med generelt større mengder enn tidligere. Nå som jeg ikke lenger trenger å stå oppreist på sportsbutikk hele kvelden etter trening, har jeg muligheten til å kjøre på med enda mer mengder. Å ta det helt kult på hybelen etter trening funker mye bedre. Går som oftest i kaffeslabberas med samboer og kompis André Navjord, som jeg tidligere konkurrerte langrenn med. Går som regel i sport, serier eller tullprat om alle mulige uviktige tema.

I skrivende stund har vi i Coop-Østerhus kommet i gang med rittsesongen. Forrige helg braket det løs med sesongstart i Nederland og Frankrike; Ster Van Zwolle og GP Lillers. Reiseprosedyren ganske som vanlig; stå opp grytidlig for så å subbe halvt levende bort til flybussen for å rekke sjuflyet fra Værnes sammen med pendlerne. Etter en transfer i Oslo møter jeg resten av laget på Joe & The Juice på Kastrup. Herlige «ravevibes» og en usedvanlig gira betjening sørger som vanlig for god stemning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kvelden før kvelden: God stemning rundt matkassen kvelden før Volta Ao Alentejo braker løs.
Kvelden før kvelden: God stemning rundt matkassen kvelden før Volta Ao Alentejo braker løs.

Utpå ettermiddagen er vi vel fremme i Zwolle i Nederland for å sykle årets første ritt. Her får vi endelig teste årets rittsykkel – Ridley Fenix SL med Mavic Cosmic karbonhjul. Raskeste sykkelen jeg noen gang har sittet på! Romkamerat denne helga ble «legenden» Magnus Børresen. NASA-oppskytninger og livestreams fra ymse hundeløp verden over er kost man bare må innfinne seg med.

Sesongåpningen gikk til slutt sånn passe for laget. Lite vind i Zwolle sørget for å holde feltet samlet, og tross et heroisk bruddforsøk fra Håvard Blikra endte det i samlet spurt, der til slutt nesten hele laget ble hindret i massevelt,. Dagen etter, i GP Lillers ble det også bare nesten; Håvard endte på en flott syvendeplass etter en hel dag i brudd, der han ble hentet av en større gruppe mot slutten, men klarte å bite seg fast og ta spurten i gruppa.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frisk sesongstart: August Jensen gikk helt til topps i det første av to ritt Coop ØsterHus kjører i Portugal i mars.
Frisk sesongstart: August Jensen gikk helt til topps i det første av to ritt Coop ØsterHus kjører i Portugal i mars.

I skrivende stund befinner vi oss i Portugal. Vi har allerede unnagjort et ritt; GP Liberty Seguros. Her løsnet det endelig med etappeseier GP til August Jensen, og til slutt en solid sammenlagtseier. Jeg klarte også å karre meg inn til en sjetteplass første etappe. I dag braker det løs med nytt etapperitt, Volta Ao Alentejo. Et femdagers etapperitt som vi håper å være 100 prosent klar til etter to dager på spa-hotellet Monte Filipe. Satser på at eukalyptusbadstua gir en sinnssyk effekt. Det ryktes brudd på undertegnede i dag.

Ukens profil: Sedrik Ullebø

Tidligere denne uken ble det klart at Sedrik Ullebø er på juniorlandslaget som sykler Gent-Wevelgem.


SM: Hvem er Sedrik Ullebø?
SU: Ung syklist fra Sogn som har som mål å bli proff. Jeg startet med sykling da jeg var åtte år etter at far min tok meg med på turer. Siden det har det bare ballet på seg.

SM: Du har satset både på ski og sykkel og gikk parallelt på ski- og sykkellinje ved NTG. Fortell om det.
SU: Ja, det stemmer at jeg første året på NTG gikk på to linjer. Nå har jeg etter hvert tatt et valg og går kun på sykkel. Kombinasjonen gikk helt fint, jeg var den eneste hittil som har fått den muligheten.

SM: Hva lå bak muligheten og valget om å få gå på to linjer?
SU: Det var vanskelig å bestemme seg for hva jeg ville satse på, men gode resultater gjorde at jeg fikk muligheten og da var det vanskelig å takke nei.

SM: Har du funnet ut hva du vil satse på nå?
SU: Så langt i år har jeg bare syklet, så da blir det vel sykkel, da? Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men jeg var mye syk i fjor og gikk ikke så bra på si. En kjedelig sesong sånn sett.

SM: Savner du noen ganger ski?
SU: Jo, jeg gjør det. Jeg får se neste år hvor mye ski det blir, litt regner jeg med å gå uansett i og med at det er bra for variasjonen.

SM: Du skulle egentlig fått din VM-debut i Richmond i fjor, men ble syk. Hvordan var det?
SU: Kjipt, overhodet ikke noe jeg ønsket. 2015 var ikke helt året for meg – det var mye motgang. Jeg fikk streptokokker, men er helt fit for fight nå.

SM: Hva slags ryttertype er du nå, og hva ønsker du etter hvert å bli?
SU: Jeg er en alt-mulig-mann. Lange og bratte bakker blir for tungt, så jeg ser for meg å bli en klassikerrytter. Slik som Peter Sagan.

SM: Hva sier du til deg selv når du er på stålet under et ritt?
SU: Ingenting. Jeg bare trør til det ikke går mer.

SM: Hva er ditt beste minne fra idrettsverden?
SU: Det må være da jeg vant gaterittet i NM i 2015.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Farlig trio: Sedrik Ullebø, Iver Knotten og Lars Saugstad. Foto: Erlend Rinden
Farlig trio: Sedrik Ullebø, Iver Knotten og Lars Saugstad. Foto: Erlend Rinden

SM: Hvem er ditt/dine største idol(er)?
SU: Fabian Cancellara

SM: Hva kan bli bedre med norsk sykkelsport?
SU: Si det? For øyeblikket er alt ganske bra.

Fakta:
Navn: Sedrik Engebø Ullebø
Fødselsdato: 21. april 1998
Føde/hjemsted: Førde/Høyanger
Ryttertype: Klassiker
Klubb: Sogn CK
Favorittmat: Pasta carbonara
Favorittsegment på Strava: Ble medlem for to uker siden
Livsmotto: Ingen
Sesongmål: Kjempe i toppen på alle utenlandske ritt

Slik skal de realisere to velodromer

Cykleforbundet holder fast ved at både Sola og Asker får sine velodromer.


Den ene skal koste 257 millioner (Sola), den andre 145 (Asker). Overfor Sykkelmagasinet forteller nå 1. visepresident Hans Petter Gulbrandsen hvor NCF legger opp til at midlene skal komme fra.

Sola – halvparten mangler fortsatt
I vestlandsvelodromen utenfor Stavanger Lufthavn Sola er det som kjent et interkommunalt vedtak på at halve finansieringen kommer fra samarbeidskommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

Den øvrige finansieringsplanen ser slik ut:

  • Spillemidler
  • Ekstrabevilling fra Kulturdepartementet (KUD)
  • Interkommunale midler fra KUD
  • Midler knyttet til pressområde fra KUD
  • Programsatsingsmidler for kostnadskrevende anlegg fra KUD
  • Gaver/sponsorer
  • Midler fra fylkeskommunen
  • Sysselsettingsmidler fra staten
  • Lån
  • Tomt dekkes av kommunene

* For beskrivelse av hva de ulike punktene betyr, se nederst.

– Finansieringsplanene er i prosess, spesielt når det gjelder størrelsen på statlig støtte fra KUD, og sysselsettingsmidler. Det vil bli feil å angi beløp på nåværende tidspunkt da dialogen med KUD ikke er fullført, sier Gulbrandsen.

Asker – NCFs fremtidige kompetansesenter
Østlandsvelodromen skiller seg fra sin «søster» i vest ved at denne skal være en 200-metersbane og i så måte kun kan arrangere mindre internasjonale konkurranser og NM, og primært være en treningsbane. Samtidig skal bygget huse NCFs nye kontorer og kompetansesenter. President Harald Tiedeman Hansen har tidligere vært klar på at det ikke er aktuelt å ha dette kompetansesenteret på Sola ettersom blant annet 60 prosent av Norges aktive syklister holder til på Østlandet.

Asker-prosjektet bruker samme finansieringsplan som Sola med unntak av tre punkter:

  • Interkommunale midler fra KUD
  • Midler knyttet til pressområde fra KUD
  • Sysselsettingsmidler fra staten

I tillegg er NCF i samtaler med Asker kommune/Akershus fylkeskommune om forskudd på andel av et årlig driftstilskudd.

– Størrelse på lån, spesielt for Asker vil være avhengig av størrelse på statlig støtte og ikke minst det faktum at statistikk indikerer inntil ti prosent reduksjon i byggekostnader siden investeringsbudsjettet ble utarbeidet, sier Gulbrandsen.

Flere svar før sommeren
Visepresidenten gjør det klart at det ikke er hensikt i å spekulere i hvor mye midler man kan få fra de ulike punktene. Som idrettspresident Tom Tvedt har vært inne på overfor Sykkelmagasinet tidligere, skal 20 millioner fordeles i programmidlene. Dette er midler NCF er i konkurranse med andre forbund om å få.

– Vi søker midler både til Sola og Asker. NIF innstiller på fordeling av disse midlene overfor KUD i styremøte 14. april. Deretter er det KUD som beslutter.

Parallelt jobber NCF sammen NIF om ekstrabevilling for begge anlegg.

– Når det gjelder sysselsettingsmidler er det de respektive byggherrer som jobber med det. Stortingsbehandlingen for dette er i mai.

Tiedeman Hansen har tidligere vært helt klar på at man jobber for begge prosjektene. Også Gulbrandsen er klar på at optimismen er stor for å realisere både i øst og vest.

– Dette baserer vi blant annet på det enstemmige vedtaket på sykkeltinget, tydelig støtteerklæring fra Tom Tvedt og godt samarbeid med NIF for å støtte arbeidet med statlig tildeling av økonomiske midler.

* Hva betyr så de ulike punktene?

– Spillemidler – alle typer anlegg/arenaer har satser for spillemidler.

– Ekstrabevilling fra KUD handler om at KUD i særlige tilfeller kan gi ytterligere tilskudd i tillegg til «spillemiddel sats».

Interkommunale midler fra KUD kan gis når eier av anlegget er flere kommuner. Da kan det gis ytterligere spillemidler. Sola er en del av et interkommunalt samarbeid gjennom Folkehallene IKS (Sola, Stavanger, Randaberg og Stavanger). Det er ikke Asker.

– Midler knyttet til pressområde fra KUD – Dette er støtte til kommuner som av departementet er definert som pressområde. Sola er det, ikke Asker.

Sysselsettingsmidler fra staten – Dette er midler som er avsatt i statsbudsjettet for å gi arbeidsplasser, eks i anleggssektoren. Som kjent er Rogaland nå et område med stor arbeidsledighet.

Blogg: Veien tilbake fra helvete

Litt klisje, men motgang gjør faktisk sterkere.


Av: Miriam Bjørnsrud

Sykling er en brutal og tøff idrett. Alt kan skje, og det er veldig små marginer som skiller himmel og helvete.
Vi legger ned så mye tid og energi i å prestere, så når prestasjonene ikke stiller til forventningene så blir vi skuffa. Skikkelig skuffa.
For min del har det vært to ting som har satt meg ut av trening og gjort at jeg må jobbe med psyken. Det ene er sykdom og det andre er velt. To av det syklister, eller generelt idrettsutøvere, frykter mest.

Sykdom er egentlig det enkleste. Jo eldre man blir, jo bedre lærer man seg å kjenne kroppen sin slik at man kan holde seg frisk stort sett hele året. Med mindre man blir smitta av noe skikkelig smittsomt, eller blir langvarig sjuk. Det første man tenker når en sykdom slår inn er hvordan i helsikken kunne det skje? Hvorfor passer det alltid så dårlig? Kan jeg trene, eller burde jeg holde senga..? Definitivt det viktigste er bare å finne roa, om du stresser blir du ikke fortere frisk, du gjør det bare verre for deg selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tilbake: Pallplassen i fjor ble et høydepunkt for Bjørnsrud. Foto: Team Hitec Products
Tilbake: Pallplassen i fjor ble et høydepunkt for Bjørnsrud. Foto: Team Hitec Products

Dramatikken i Ponferrada
Men hva når de litt større tinga inntreffer? Kyssesyke, utbrenthet, eller en kraftig velt. Det er da man virkelig får kjenne på hvor man står, og hvor man vil, og ikke minst hvem man er. 2014 var et år ting gikk ganske bra. Etter å ha vært igjennom «normal» motgang som man kan kalle det, syntes jeg egentlig ting funka fint. Ny trener, nye økter, og masse motivasjon. Jeg var super klar for VM i Ponferrada. En løype jeg likte godt, og som jeg så klart var utrolig stolt av å få kjøre.

Det var ikke langt inn i løpet jeg skulle få være med, før jeg gikk ned for telling. Vi lå i 80km/t, og et lite touch mellom et forhjul og bakhjul skulle vise deg å sette strek for det som var av store drømmer og håp. Jeg sklei i det som føltes som en evighet, og når jeg først stoppa var det eneste jeg tenke på å komme meg ut av veien, for jeg visste det kom flere syklister. Men det var med tanken. Kroppen be truffet av harde slag gjentatte ganger, følelsen av sykler som kjører i deg og lyden av bremser som hyler og dekk som skrenser sitter fortsatt godt i hodet. Jeg ble liggende på bakken å vente. Prøvde bare å puste, og tenke at det sikkert gikk fint. Da jeg først fikk satt meg opp, så jeg hvor ille det var. Folk lå stødd. Det så ut som en slagmark.

Det er mye jeg kan dra frem av følelser og minner av akkurat det jeg opplevde der og da. Men det er vanskelig å sette ord på. Det var bare en utrolig sår og vond følelse som jeg håper jeg aldri får oppleve igjen.

Himmelsk morfin
Hjelpen kom fort, og helten min denne dagen var uten tvil, Ottar Ackenhausen Renholt. For de som har vært involvert i landslaget de siste ti årene tipper jeg dere kjenner til Ottar. For en mann. Han tok vare på meg hele tiden, og sa ting som jeg vet pappa ville sagt, ord som fikk meg til å holde roen. Jeg ble lagt på båre og inn i en sykebil, også blir egentlig det meste veldig skurrete.. godt mulig det var morfinen..

Den største frykten min var at det skulle være brudd i skulder/skulderblader. Det var noen så sinnssyke smerter, at jeg faktisk hadde psyka meg opp på at det kunne være det legen kom for å fortelle meg. Heldigvis slapp jeg unna brudd, bare en meget forslått kropp. Haha, kjenner nå når jeg skriver at timene og døgnet på sykehuset faktisk er skikkelig blurry. Ikke det at jeg skal oppfordre til noe som helst, men når kroppen er så mørbanka som den var da, er følelsen av å få morfin ubeskrivelig! Det var som om alle smerter ble borte og at ingen verdens ting hadde skjedd. Det er det som er positivt med å skade seg i Spania. Det som ikke er så positivt med spanske sykehus er rett og slett at de ofte er dårlige. Er ikke bare på Mercadona ting er mañana. De skjønner ikke så mye engelsk, og de vil helst ikke rense sårene dine med mindre du ber på dine knær (jeg måtte be i fem timer, og endte med å måtte rense alt igjen dagen etterpå).

Gråt i telefonen
Siste jeg husker av sykehusoppholdet var når Kristoffer Skjerping, kjæresten min kom, og når jeg endelig kunne ringe hjem. Mamma og pappa skulle på den faste VM-festen hos min trofaste mekk, Thomas Didriksen, med en haug andre sykkelfanatikere. De hadde sett hva som skjedde, og visste ingenting om hvordan det gikk. Jeg får fortsatt en vond klump i halsen når jeg tenker tilbake. Jeg tok opp telefonen og hørte pappa. Det var ikke mange ord som ble sagt, vi gråt begge to, og det var forferdelig vondt å høre hvor redde og bekymra de var, der de sto i Norge helt hjelpeløse. Vi roet hverandre ned med å si at alt gikk fint og hvor stor englevakt jeg hadde hatt.

Nå ble det her fort veldig mye mer enn det jeg tenkte å skrive om akkurat denne episoden. Selv om jeg kom ut av det uten bruddskader, så var det forjævlig vondt. Skrubbsår over hele kroppen som gjorde det umulig å få sove og i det heletatt bevege seg, og verst av alt: minnene om det som hadde skjedd. Jeg vet at mange har vært gjennom store og mye mer omfattende ulykker enn det jeg opplevde.

Veien tilbake
Men, da er vi tilbake til at når noe sånt skjer med en toppidrettsutøver så raser verden litt sammen. Når man står midt i det så er det ikke lett å se noe forbaska lys i tunellen. Innimellom kan man oppleve en ekstra motivasjonsboost av å gå gjennom noe tøft, men denne episoden tullet opp ting i hodet mitt. Jeg ble kvalm og uvel av tanken på å sitte på en sykkel igjen. Jeg hadde ikke lyst til å utsette meg selv for den type fare, og ikke minst så ville jeg ikke at mamma og pappa noen gang skulle få kjenne på den frykten de kjente da. Jeg skjønte at det var tanker, lukter og lyder som utløste en type redsel jeg ikke klarte å takle selv, så jeg var utrolig heldig og fikk hjelp av Leif Ottesen, rett og slett for å komme tilbake til der ønsket å være.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tilbake: Ett år etter skrekkvelten i Ponferrada, syklet Miriam Bjørnsrud igjen VM, denne gang i Richmond. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
Tilbake: Ett år etter skrekkvelten i Ponferrada, syklet Miriam Bjørnsrud igjen VM sammen med Emilie Moberg, denne gang i Richmond. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

I sykling tar ting tid, og man må være utrolig tålmodig. Det tok tid å komme seg ut av denne situasjonen også, og om jeg noen gang blir akkurat slik jeg var før, så er svaret nei. Men jeg har lært mye av det, og det er så viktig at man får hjelp, og at man finner seg små delmål, større hovedmål, og noen skikkelig hårete mål. Da har man noe å jobbe med når det kommer tøffe dager, for tro meg, de vil komme. For meg har det vært avgjørende å ha et skikkelig drømmemål som gir meg gåsehud, og litt skrekkblandet frydfølelse. Da kommer jeg på hvor jeg vil, og hvorfor jeg egentlig driver med dette, og hvorfor det er så godt å ha det vondt.

Etter jeg begynte å få tilbake godfølelsen på sykkelen igjen var all type smerte piece of cake. Etter et par måneder inn i 2015 sesongen tok jeg min første pallplass i et UCI-ritt noen gang. Jeg fikk tredjeplass i Cholet i Frankrike. Noe som gjorde utrolig godt for selvfølelsen og videre lyst på å sykle.

Uansett hva slags motgang man har, så gjelder de samme tingene. Vi må finne ut av hvorfor vi fra starten ønsket å begynne, og hva det er som gjør at du vil gi alt? Og når man først kjenner at man sakte men sikkert er på vei i riktig retning igjen, og man når det først målet, det er da det smaker ekstra godt! Nettopp fordi sykling er så brutal og tøft.

Ønsker alle en super sesong , enten du går for gull i OL, eller jobber med dørstokkmila!

Hilsen Miriam

Hilser grusen velkommen til WorldTouren

Rasch og Skjerping uenig med sykkellegende.


Under mandagens etappe av Paris-Nice, benyttet Eurosport-kommentator og legenden Sean Kelly muligheten til å kritisere ASOs implementering av gruspartier i etapperittet.

– Det kan være krise for en sammenlagtrytter å få tekniske problemer som følge av grus så tidlig i rittet. Sammenlagthåpet kan være ødelagt allerede da. Det er helt greit med gruspartier i endagersritt som Strade-Bianche, men ikke etapperitt, lød den kritiske meldingen fra iren.

  • LES OGSÅ: Les stor sak om Sean Kelly i Sykkelmagasinet. Abonner eller løp til Narvesen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Paris-Nice 2016 - 07/03/2016 - Etape 1 - Conde-sur-Vesgre - Vendome (198 Km) - les coureurs dans la cote du chemin du Tertre de la Motte
Ruskevær: Det er klassikertendenser når Michael Matthews i ledertrøya kriger seg gjennom gruspartiene på etappe 1 av Paris-Nice. Foto: ASO

Mer spenning
Tirsdag tar imidlertid både Gabriel Rasch og Kristoffer Skjerping til motmæle og hyller arrangørens initiativ.

– Det gir en ekstra spenning i rittet og mer action. Det er kjipt for en sammenlagtkanon om det går til helsike, men det er en del av gamet, sier Sykkelmagasinets faste blogger, Skjerping.

Rasch sitter selv i sportsdirektørbilen under «Rittet mot solen», og sier selv at heller ikke han har noe problemer med møkkete og støvete grusveier.

– Jeg syns etappen mandag var fin, den. Det kommer naturligvis litt an på hvor lange og hvor mange partier det er, men det var helt greit, forteller Gabba.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hjulforbruk: Det er ikke til å legge skjul på at punkteringsfaren er større på grusen. Foto: ASO
Hjulforbruk: Det er ikke til å legge skjul på at punkteringsfaren er større på grusen. Foto: ASO

Sliter på utstyret
Skjerping mener det i Norge er en underbygget forståelse om at landeveissykler ikke hører hjemme på grus. Det er bare tull ifølge Cannondale-proffen.

– Jeg sykler selv litt på grus når jeg trener. Det gir en mulighet til å utforske nye veier og skaper en fin variasjon sånn sett.

Likevel legger han ikke skjul på at man må ta visse hensyn til sykkel og dekk.

– Det sliter mye mer på dekkene med grus. Jeg bruker kanskje opp ett par på en måned dersom jeg sykler mye grus, men det er verdt det. Det går an å kjøpe treningsdekk som skal tåle den slags og som varer ganske lenge. I Norge er det mange fine grusveier å sykle på.

Rasch kan på sin side fortelle at Team Sky ikke gjorde noen endringer på dekkene foran mandagens grusetappe i Paris-Nice.

– Det er ikke nødvendig når det var så lite grus som i går. Jeg vet at Etixx kjørte på FMB-dekk, men vi hadde helt vanlige.

Begge gjør det klart at man bør ta hensyn til lufttrykk i dekkene.

– Det gjelder å finne en balanse. Med lavere trykk suger det noe sinnssykt på asfalten, men med høyt trykk humper det voldsomt på grus og brostein, sier Skjerping.

Han ønsker gjerne mer grus i ritt han både sykler og ser på TV.

– Sitter du og ser en helt flat etappe i Tour de France, blir det kjedelig. Med grus eller brostein derimot skjer det enda mer, forteller han.

Strilen kjørte selv Strade Bianche i fjor og deltar gjerne på flere grusritt.

[nemus_slider id=»2585″]

Alle foto: ASO og ANSA

Ukens profil: Ingvild Gåskjenn

Hun er regjerende norgesmester for junior og vil gjøre seg bemerket i etapperitt i fremtiden. Vi blir bedre kjent med Horten-jenta.


SM: Hvem er Ingvild Gåskjenn?
IG: Jeg er en 17 år gammel jente som satser for fullt på sykling. Er målrettet, ambisiøs og ganske sta. Har en travel hverdag, men trives veldig godt med kombinasjonen av skolegang på Wang og en hard treningshverdag.

SM: Hva fikk deg til å begynne med sykling og etter hvert satse såpass hardt?
IG: Jeg var med ei venninne på terrengsykkeltrening da jeg var ni år og syntes det var kjempegøy. Etter hvert deltok jeg på flere og flere ritt, og prøvde også landevei. Jeg likte landevei enda bedre enn terreng og satsingen ble bare mer og mer seriøs over årene. Vil vel si at grunnen til at jeg satser så hardt er at jeg syns sykling er gøy, og at det er dette jeg ønsker å drive med.

SM: Du er på ingen måte alene ved å satse på sykkel kombinert med skolegang. Hva er det unike med deg og hva er som gjør at nettopp du skal slå gjennom?
IG: Jeg er strukturert med skole og trening, og har alltid fullt fokus på det jeg gjør. Er flink til skille mellom fritid og trening så jeg får hvilt nok mellom øktene og alltid er klar for å gjennomføre neste økt på best mulig måte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Profil: Ingvild Gåskjenn i intervju ved Sykkelmagasinet under VM i Richmond. Foto: NCF
Profil: Ingvild Gåskjenn i intervju ved Sykkelmagasinet under VM i Richmond. Foto: NCF

 

SM: Hva slags ryttertype er du nå og ønsker etter hvert å bli?
IG: Jeg er allrounder med styrke i bakkene, og som det er nå ønsker jeg også etterhvert å fortsette med å være det.

SM: Så da kan vi etter hvert regne med å se deg kjempe om sammenlagtplasseringer i etapperitt?
IG: Det er målet, ja.

SM: Hva sier du til deg selv når du er på stålet under et ritt?
IG: Jeg tenker at de andre er nok like slitne, og sier til meg selv at det er bare å kjøre på fordi det snart er over. Blir også ekstra bevisst på inntak av næring.

SM: Hva er ditt beste minne fra sykkelsetet?
IG: Det beste minnet må være da jeg vant NM-fellesstarten på Lillehammer i fjor. Må også si at VM i Richmond og seieren i Morgendagens helter-rittet i Tromsø var fine opplevelser.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Beste minne: VM i RIchmond trekkes frem. Der ble det en 32. plass på tempo og 20. plass på fellesstarten. Foto: Sykkelmagasinet
Beste minne: VM i RIchmond trekkes frem. Der ble det en 32. plass på tempo og 20. plass på fellesstarten. Foto: Sykkelmagasinet

 

SM: Hvem er ditt/dine største idol(er)?
IG: Synes jo Peter Sagan er rå da, men ser egentlig opp til alle de andre store stjernene også, både på herre- og damesiden.

SM: Hva kan bli bedre med norsk sykkelsport?
IG: Kanskje litt mer fokus på kvinnesykling for å rekruttere flere jenter til sykkelsporten. Å få en velodrom eller to til Norge hadde også vært veldig bra for norsk sykkelsport.

SM: Hvilket klipp på nett ler du mest av?
IG: Mye bra på Facebook om dagen, men om jeg skal si navnet på en, må det være kattedama Nano.

https://www.youtube.com/watch?v=YWeBunPiIzo

 

Fakta:

Navn: Ingvild Gåskjenn

Fødselsdato: 1.7.1998

Føde/hjemsted: Tønsberg/Horten

Ryttertype: Allrounder

Klubb: Horten og Omegn Cykleklubb

Favorittmat: Blir fort taco, det

Favorittsegment på Strava: Jeg bruker egentlig ikke Strava, jeg

Livsmotto: Vet ikke

Tvedt nekter å ta parti

Idrettspresidenten vil ikke velge side i velodrom-saken.


Sykkelmagasinet/procycling.no: Den fortsatt ferske presidenten har høstet mange lovord fra sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen under velodromdebatten. Hansen mener Tvedts innvolveringer og innspill har gitt et helt nytt håp til realisering av både velodromen i Asker og Sola.

Tvedt forteller nå at han er fornøyd med måten NCF har vurdert saken på.

– Realiseringen av planene vil først og fremst være avhengig av økonomien i dem, og da tror jeg det er feil å konkludere annerledes enn at de to planene fortsatt er mulige før finansieringslaternativene er helt klare.

Under sykkeltinget kom det fram at det ikke vil bli gjort en prioritering, men at det fortsatt skal jobbes for tre velodromer i Norge. Fra NCF har man vært tydelige på at begge prosjektene mangler vesentlig finansiering, samtidig som uttalelsene tilsier at den ene ikke har noen fordel over den andre. Dette til tross for at det i Rogaland er et politisk vedtak på 100 prosent av driftskostnadene tilknyttet Sola Arena, samt finansiering av halvparten av total byggesum. I Asker kommune foreligger det foreløpig ikke politiske vedtak på velodrom.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

President: Tom Tvedt fra Idrettsforbundet. Foto: NIF
President: Tom Tvedt fra Idrettsforbundet. Foto: NIF

Tvedt: – Kjenner ikke prosjektene godt nok
Idrettspresidenten vil imidlertid ikke uttale seg om Asker-prosjektet muligens fremstår som litt svevende på dette tidspunktet.

– Det verken kan eller skal jeg ha noen mening om.

– Hvorfor ikke?

– Jeg har 54 særforbund og kolossalt med anlegg å forholde meg til. Jeg klarer ikke sette meg inn i disse statusene for anleggene. Jeg forholder meg til sykkelforbundet.

– Hvordan kan du ha gitt råd og vært en aktiv medspiller som Tiedemann illustrerer, når du ikke kjenner prosjektene godt nok?

– Det er som jeg gjør til mine særeforbund i forhold til prioriteringer innenfor NIF. Jeg har 54 særforbund som jobber med sine anlegg enten det er alpint i Hafjell, eller regionalt anlegg på Hitra. Jeg har da både erfaring, kunnskap og tilretteleggingsrolle på overordnet nivå, svarer Tvedt.

– Hvorfor legger både du og NCF opp til at prosjektene har kommet like langt når det ikke foreligger ett politisk vedtak i Asker?

– Som sagt, jeg forholder meg til sykkelforbundet. Det er det NIF gjør.

Samtidig dysser han ned faren for at treg saksgang kan velte Sola-prosjektet.

– Denne saksgangen må ta den tiden det trenger. Jeg tror ikke dette blir noe skjebnedag for om det blir noe av Sola Arena eller ei. Jeg kjenner folkene på Sola og i Rogaland såpass godt at jeg vet at de ikke gir seg med det første. De kommer til å kjempe hardt for dette anlegget.

Bekymret Sola-ordfører
15. april skal NIF-styret behandle søknader om innstilling på totalt 20 millioner kroner innenfor anleggspolitisk program til alle særforbund. I Sola har man uttalt at det mangler over 100 millioner kroner på nåværende tidspunkt.

– Summen til sykling vil avhenge av hvor mange prosjekter sykling kommer med og hvor mange andre (særfobund) kommer med – i tillegg til kvaliteten på søknadene, sier Tvedt.

Sola-ordfører Ole Ueland innrømmer nå at han er bekymret for hvor de resterende midlene skal komme fra.

– Men vi viser til skissen som ble presentert på sykkeltinget av NCF der det ble sagt at det er mulig å få mer penger til begge anlegg, sier han.

Tvedt støtter opp under sykkelforbundet som sier at begge planene er realiserbare. Om begge kommer samtidig eller om noen må stille seg i kø, avhenger helt av hva slags finansiering de to anleggene kan få.

– Disse anleggene vil uansett måtte være spleiselag med mange forskjellige bidragsytere. Det er viktig å finne finansiering også utover spillemidler og tilhørende kommunal finansiering. Jeg tror også det er viktig at myndighetene ser mulighet for sysselsetting gjennom å igangsette denne type prosjekter, sier Tvedt.

Ingen tidsfrist på kommunal støtte
Allerede i 2011 vedtok de fire kommuene Sola, Stavanger, Sandnes og Randaberg å bidra med halvparten av kostnaden tilknyttet bygging av Sola Arena, i tillegg til 100 prosent av driftskostnader. Dette er ikke midler som forsvinner med det første, men som i flere andre kommuner er det en rekke andre tiltak som krever økonomisk støtte.

– Det er ikke satt noe tidsfrist fra vår side på når pengene skal brukes, men grunnen til at det nå haster med Sola Arena, er det behovet kommunen har for hallflater til flere idretter, forteller daglig leder i Folkehallene, Karton Nilsen til Sykkelmagasinet.

Samtidig skal det etter det Sykkelmagasinet kjenner til, være liten tålmodighet i Sola etter flere års arbeid med å realisere prosjektet.

Det er Folkehallene som står bak utbyggingen av identiske finansieringsprosjekter i de nevnte Rogalands-kommunene. Nilsen innrømmer at han gjerne skulle sett et annet utfall etter sykkeltinget.

– Jeg hadde håpet på en tydeligere prioritering fra sykkefelforbunet ettersom vi har kommet langt med dette, men det var tinget som måtte velge og dersom de mener dette er den beste veien å gå, så har de gjort et valg på det.

– Jeg har ingen grunn til å ikke ta sykkelforbundet på ordet når de sier at det er mulig å realisere både Sola Arena og velodromen i Asker.

Blogg: På startstreken av sesongen

Team Joker sesongdebuterer til helgen og det meldes om høye skuldre.


Av: Amund Grøndahl Jansen

Den mest utfordrende delen av ethvert gjøremål, er å sette i gang. Både hva gjelder trening, studier eller å skrive sitt første blogginnlegg. Kanskje spesielt dersom man skriver sitt første blogginnlegg. For hva vil egentlig en leser vite når vedkommende leser en bloggpost fra en syklist på Team Joker?

Jeg antar at sykling er et emne som burde treffe spikeren på hodet.

For oss på Team Joker er det lite som surrer rundt i hodet akkurat nå foruten sykling. Det er nesten pussig hvor målrettet og alvorstynget sykkelryttere er like før sesongstart, i kontrast mot hvordan vi tenker om et halvt års tid. Nå er skuldrene hevet til sitt høyest mulige punkt, og forventningene er store. Når vi snart står på startstreken med to hundre likesinnede med omlag like høy skulderføring, får vi se hvor vi står etter vinterens trening. Etter litt prøving og feiling, og prøving og forhåpentligvis suksess kan skuldrene falle tilbake til normal høyde, og etterhvert vil roen senke seg over hovedfeltet.

De tidligste rittene på våren bærer alltid det samme preget; Ivrige ryttere og offensiv kjøring. Det veltes oftere, og skjellsordene sitter løsere blant rytterne enn den resterende delen av sesongen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

20160225_141952_resized

I skrivende stund befinner Team Joker seg på Mallorca og gjør treningsarbeid som forhåpentligvis gjør oss godt rustet til sesongstart. Det er en del laktat i treningsarbeidet, og vi jobber med å utvikle anaerobe egenskaper sammen med VO2 maks. Det er evnen til å tåle slike trøkker gjentatte ganger som oftest skiller klinten fra hveten i Belgia og Nord-Frankrike på våren. Det er tøff trening for hodet, og derfor også tungt å gjennomføre slik trening alene. Å gjøre det med hele laget tilstede forenkler jobben med å takle maksimale belastninger fra ett til seks minutter betraktelig.

I tillegg til den høye intensiteten, vedlikeholdes en viss mengde. Under de lengre turene gjelder det å finne frem til et godt samtaleemne, så gjenstående timer på sykkelen ikke virker avskrekkende.

Alle gutta virker å være godt forberedt på det som venter, og jeg håper og tror vi vil levere fra start.