Kvinneløftets utfordring: – Mange opplever det som håpløst

Denne langhelgen er det for sjuende gang duket for et celebert startfelt når WorldTour-rittet Ladies Tour of Norway går av stabelen.

Team Jumbo-Visma, FDJ, Movistar og Trek-Segafredo er bare noen av stjernelagene som skal i aksjon over de fire etappene.

Til start er også 19-åringen hos Team Coop-Hitec Products, Anne Dorthe Ysland, som nylig imponerte med en femteplass i Tour de Feminin. Ladies Tour blir ungtalentets første etapperitt på WorldTour-nivå.

World Tour, Giro d’Italia Donne og Paris-Roubaix er kremen. Alle vil dit. Men det er ikke der det viktigste utviklingsarbeidet skjer. Det foregår via klubb, forbund og ved å flytte grenser i belgiske gateritt.

Talentene trenger ritt som passer nivået deres. Fremdeles preger fraværet av egen U23-klasse kvinnesykling, noe som gjør at en isolert sett svært uerfaren utøver som Dorthe Ysland, blir kastet rett ut i tvekamp mot verdenseliten under både Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt i sin første sesong på elitenivået.

Det er selvsagt både veldig kult og sabla skremmende:

– Jeg tror det er mange som opplever det som håpløst. Man skjønner ikke hvordan man skal klare å kjempe mot de beste. Hvis man ikke har troen på det, er det jo egentlig ingen vits i å prøve. Det er vanskelig å takle at nivåforskjellene er så store, sier Dorthe Ysland til Sykkelmagasinet.

19-åringen fra Korsvegen ved Melhus, som skal sykle for Uno-X sitt damelag neste sesong, har en svært allsidig idrettsbakgrunn fra blant annet fotball, håndball, langrenn, ishockey og sykling.

Etter at hun bestemte seg for å satse på landeveissykling og fokuserte inn mot en plass på juniorlandslaget, opplevde hun å vinne 14 av de 17 individuelle rittene hun stilte opp i for to år siden. Fra å oppleve det og til å sikte seg inn på de 50 beste i klassikerne, er forskjellen stor.

– Vi mangler fremdeles en egen U23-klasse, slik guttene har. Jeg tror alle kjenner på den sinnssyke overgangen fra junior til senior. For meg ble det ekstra krevende ettersom vi heller ikke syklet internasjonale ritt i den perioden.

 

– Det er en god boom rundt internasjonal kvinnesykling i øyeblikket; sånn sett er vel din karriere timet ganske så bra?

– Jeg føler jo at jeg er født i det perfekte årskullet. Vi er midt inne i tidenes utvikling på damesiden. Det er helt rått å tenke på.

– Det var vel ingen vanskelig avgjørelse da tilbudet fra Uno-X dukket opp?

– Det virker på meg som alt de gjør er så gjennomtenkt. De har et veldig bra opplegg og en god plan på det de gjør. De annonserte planene for å bygge opp et damelag, og så signerte de Lars Bak ett år i forkant, slik at han kan være med herrene og lære av dem. Det satses skikkelig og de har virkelig lyst til å gjøre det ordentlig. Jeg tror mange kommer til å få øynene opp for sporten vår når Uno-X utvikler et lag på damesiden også.

– Norske jenter kan ta den gjeve medaljen, men det handler om hvordan de veiledes

I en periode på ti år plukket norske kvinner to medaljer i VM og var en selvfølge i toppen av resultatlistene. Hvorfor er det ikke slik lenger?

Continue reading «– Norske jenter kan ta den gjeve medaljen, men det handler om hvordan de veiledes»

Portrett: Vita Heine

Det var aldri planen å bli syklist, men en barndom som stilte store krav og som tidvis var preget av rampestreker og håndgemeng med det motsatte kjønn, har ført Vita Heines kloke hode til suksess både på og utenfor sykkelarenaen.

Vita Heine har alltid hatt lyst til å lykkes med noe. Som barn var konkurranseinstinktet så stort at hun til tider kunne kaste fra seg både sjakkbrikker og kort da hun spilte sammen med moren. Skremt av datterens raseri, spilte heller Vitas største supporter litt dårligere for å la datteren vinne, noe som trigget det unge temperamentet ytterligere.

Om det ikke var syklist hun ville bli, skulle hvertfall Vita Heine (født Vita Petersone) gjøre det godt på ett eller annet område. Med mamma som lærer skjønte hun tidlig viktigheten av å lykkes på skolen, og med matematikken som favorittfag, strålte den unge latvieren fra skolebenken.

Karakterboken bar preg av en seriøs student som mestret sine oppgaver godt. Men selv om skolehverdagen tegnet et bilde av en ordentlig jente, hadde Vita sine utfordringer som ung. Mamma måtte flere ganger tilkalles av lærere for å prate om datteren rampete oppførelsen.

– Jeg var nesten litt hyperaktiv. Mor var flau, minnes Vita i dag.

For å vokse opp i en liten bygd i Latvia, byr ikke på særlig mange fritidsaktiviteter. Derfor brukte hun mye av tiden utenfor skolen på å leke sammen med sine venner, klatre i trær, løpe rundt og…knuse ting.

– Jeg var full av energi. Jeg sloss ofte med gutter, og vant, men så var jeg jente også, da, smiler 32-åringen.

Heine etter Flandern rundt 2017

Oppførselen prellet etter hvert av. Som tenåring begynte unge Vita å drømme om et opphold i utlandet, og på et tidspunkt sto valget mellom Norge og USA.

Valget falt på Vest-Agder og Kvås folkehøgskole. En kristen skole som ble nedlagt i 2006, men hvor hun rakk å forelske seg i både landet og en gutt.

Carl Fredrick Heine fant tonen med jenten fra Latvia. Og etter hvert som året var omme, bestemte Vita seg for å bli værende i Norge i stedet for å dra tilbake til Latvia hvor hun hadde universitetsplass.

Ferden gikk til Carl Fredricks hjemby, Bergen. Her begynte Vita sin utdanning som aktuar. Det vil si forsikringsmatematiker, som går ut på å analysere finansiell risiko for forsikringsselskaper. Heine skal med andre ord få god bruk for matematikk-kunnskapene.

Kulturforskjellene

Som sykkelrytter beskrives Vita Heine som en fighter av de sjeldne. Frem til 2017 ble hun trent av Knut Bøe, bergenseren som også styrte spakene i arbeidet rundt det eminente talentet, Bjørn Stenersen. Og Bøe trekker faktisk paralleller mellom de to ”bergenserne”.

Treningsviljen og disiplinen er noe veteranen kjenner igjen hos norgesmesteren fra 2016 og 2017. Også tidligere trener Marit Sælemyr, og nåværende Morten Mørland, mener Heine skiller seg ut med sin ekstreme råskap og seriøsitet i treningsarbeidet – ingen snarveier tas. Egenskaper Heine drar meg seg fra sin bakgrunn i Latvia.

For på samme måte som hun fikk kultursjokk da hun kom til Norge for første gang, har hun også lagt merke til kulturelle forskjeller innen treningen hvis hun sammenligner seg selv med enkelte norske utøvere.

– Når man er yngre, tror jeg man må jobbe hardere i Latvia enn i Norge. Bare det å jobbe hardt på skolen for eksempel. I tillegg er det flere i Latvia som må begynne å jobbe tidlig for å ha råd til å kjøpe seg PC og mobiltelefon.

På den måten tror hun dette kan vises igjen på sykkelsetet.

– Du ser jo blant noen av kontinentalguttene i Norge som er fulltidssyklister, at de gjerne ikke er superseriøse. Det er en grunn til at de ikke kommer seg videre. Når jeg er på treningsleir og skal ha en økt på fem timer, så sykler jeg fem timer. Andre skal kanskje ha en 40 minutters kaffepause. Slike ting tror jeg betyr mye.

Samtidig understreker hun at ikke hele den norske kulturen er slik. Hun har mang en gang latt seg imponere over norske råtasser som prioriterer syklingen først – det med enkle, men effektive kår.

– Ta Kristoff for eksempel. Selv om han er en av verdens beste, sitter han i en mørk garasje på rulle han også. Det er ikke noe fancy greier, sier Heine.

Heine på toppen av podiet under NM 2017.

En krevende utøver å trene

Og det er med enkle kår Heine har kjempet seg til toppen også. Nå har riktignok Kristoff fått seg nytt hus med eget treningsrom – langt mer eksklusivt enn fra tidligere år. Men Heine kan foreløpig ikke sammenlignes med Kristoffs målestokk i internasjonal skala. Ikke ennå.

Hennes første møte med verdenseliten kom 2013 da hun for egen regning dro til VM i Toscana i 2013. På tidspunktet var hun fortsatt ikke norsk statsborger, men i hjemlandet satset man ikke særlig på kvinnesykling.

Den håpefulle ringte likevel til det latviske forbundet med et tilbud om å dra for egen regning, og fikk sitt ja. Bergen Cykleklubb var behjelpelige og stilte med støtteapparat, deriblant Sælemyr.

Resultatmessig var ikke verdensmesterskapet mye å rope hurra for, men en 39. plass på tempoen og et ikke fullført landeveisritt, ga likevel Heine et bilde på hvor lista lå.

I påfølgende år skal hun jobbe steinhardt for å nå toppen. Det gjerne på egenhånd. Hun er den soleklart beste kvinnelige syklisten i Bergen CK, og i rittene må hun klare seg helt på egenhånd.

Derfor ble det også ekstremt mange angrep, det beste og nesten eneste verktøyet for å tukte etablerte lag som CK Victoria og Team Hitec Products. Fra august 2014 får hun betalt for strevet og skriver kontrakt med sistnevnte etter å blant annet ha kjørt seg til en sterk sjetteplass sammenlagt i Tour de Bretagne Féminin samme sommer.

– Du ser jo blant noen av kontinentalguttene i Norge som er fulltidssyklister, at de gjerne ikke er superseriøse. Det er en grunn til at de ikke kommer seg videre. Når jeg er på treningsleir og skal ha en økt på fem timer, så sykler jeg fem timer. Andre skal kanskje ha en 40 minutters kaffepause. Slike ting tror jeg betyr mye.

Sesongenes løp vitner om en rytter i utvikling. Når vi skriver 2017 er Vita Heine regjerende norsk mester i både fellesstart og temposykling for andre året på rad, og i år tok hun det attpåtil med sykdom i kroppen. Ingen av hennes trenere så langt vil imidlertid karakterisere Heine som noen enkel utøver å trene.

– Hun er komplisert som person og spør gjerne mye i treningsarbeidet, forteller Knut Bøe.

Også Sælemyr og Mørland tegner et bilde av en rytter som er krevende å veilede – en utøver som graver mye og stiller kritiske spørsmål til hvorfor man velger å gjøre ting slik man gjør.

– Jeg tror nok det har med usikkerheten å gjøre, som følge av at hun begynte sent, sier Bøe, og får støtte fra Mørland.

– De fleste gode utøvere kjennetegnes av det: At de er nysgjerrige på hvordan de utvikler seg – de er sjefen i eget prosjekt. Det er de som skal bli gode på sykkel, ikke treneren. Så det er veldig bra med Vita, at hun er nysgjerrig både når det går bra og dårlig, forklarer Mørland.

Et veiskille

Oppskriften har gitt suksess. Beinhardt arbeid over tid, med en råskap i bunn, har ført Vita Heine til toppen av norsk sykkelsport.

Nå gjenstår det hardeste arbeidet for å nå drømmen, nemlig å bli best i verden. Personlige årsaker førte til at Bøe trakk seg ut av treningsarbeidet, men inn kom Mørland til 2017-sesongen.

Det første Heine spurte sin nye trener om var: ”Hva skal til for å vinne VM i Bergen?”

Til nå hadde hun bevist sin kapasitet, men ble frakjørt da bakkene ble for bratte og harde. Bergen-løypa bærer som kjent preg av denne type bakker, og det er nettopp dette som har vært fokusområdet i inneværende sesong. Styrketrening ble implementert i større skala, noe som foreløpig har gitt resultatene man håpet på.

Før NM fortalte Mørland til Sykkelmagasinet at mesterskapet i Stjørdal ville bli en foreløpig pekepinn på om de er i rute. Resultatene taler for seg selv.

Skulle Heine gå hen og vinne VM i Bergen, vil det likevel anses som en sensasjon. Hun har fortsatt kun syklet som proff i litt over tre år, og har fortsatt et stykke opp til heltidsutøverne som vinner de største rittene.

Heine i aksjon under OL i Rio.

Høsten 2017 blir på mange måter en viktig tid for bergenseren. Kvinnesykling er som kjent en lite lukrativ idrett, og som mange andre må Heine jobbe ved siden av.

For øyeblikket er hun ansatt i 50 prosent stilling i Tryg. De resterende 50 har hun permisjon fra jobben for å studere, og etter VM er permisjonen over. Det betyr at hun kan måtte finne seg i å gå tilbake til 100 prosentstillingen i Tryg, men det lar seg ifølge Heine ikke kombinere med all reisingen som syklingen fører med seg.

Derfor står hun nå ved et veiskille. Hun tviler på at hun legger sykkelen på hylla, men vil heller ikke kutte båndene til arbeidslivet. Det kommer strengt tatt en hverdag også etter sykkelkarrieren for 32-åringen (fyller 33 i november 2017).

– Det er vanskelig. Hadde jeg vært yngre kunne jeg gått all in, men det er et økonomisk spørsmål også her. Det går an å leve billigere, men da må også mannen min støtte meg mer økonomisk. På den andre siden er sykling en sårbar karriere. La oss si at jeg sier opp jobben og satser 100 prosent sykkel, men krasjer stygt og ødelegger alt jeg har satset?

Heine blir bekymret i blikket når hun spekulerer på hva høsten skal bringe.

Hun innrømmer at hun må bruke energi på å finne ut hva hun vil før VM går av stabelen. Skal ti års kamp for å nå toppen avbrytes når hun har vært nærmere enn aldri før, eller skal hun trosse det sikre og fortsette sin intense krig med de andre verdensstjernene?

Som hennes tidligere og nåværende trener sier: Vita er smart. Veldig smart. Aller først handler det om å få omsatt alt arbeidet til størst mulig suksess i Bergen.

Deretter skal kommer valget om hun skal være matematiker eller syklist.

Dette intervjuet sto på trykk i Sykkelmagasinets spesialutgave om VM i Bergen.

Trent for verdenstoppen

Susanne Andersen er det største talentet på kvinnesiden på flere tiår. Nå kommer sesongen hvor treningstalentet skal bli vinneren.

Continue reading «Trent for verdenstoppen»

Damesykling i utvikling

De siste årene har det skjedd etterlengtet mye.

Continue reading «Damesykling i utvikling»

Endelig kommer årets første utgave

Vi tar et dypdykk tilbake til den norske gullalderen.

Continue reading «Endelig kommer årets første utgave»

Nå vil hun til VM

Hun har overrasket seg selv, men i år har 17-åringen kommet som et skudd i norsk sykkelsport. Nå er hun klar for nye oppgaver.

Continue reading «Nå vil hun til VM»

Blogg: Fra snøstorm til sandstorm

Mens snøen laver ned på hjemlige trakter og sportsinteresserte flest for tiden er mest opptatt vinteridrett, noe som selvsagt er heeeelt etter kalenderen her i det høye nord, er det kanskje få som har fått med seg at sesongen allerede har startet på landeveien.


Av: Cecilie Gotaas Johnsen, Team Hitec Products

Vi har så vidt tippet over i 2016, og sparket januar i gang, og vips, så ruller sykkelsirkuset igjen, i jakten på nye triumfer, podieplasseringer og store sykkelprestasjoner. 2016 blir et spennende år, for første gang får vi kvinnelige syklister en liten smak av oppmerksomheten som WorldTour-gutta har vært en del av i mange år, nå som Women’s WorldTour finnes på UCI-kalenderen. Dette i tillegg til en sesong med både sommer-OL i Rio og VM i Qatar på agendaen.

Mer oppmerksomhet? Med WorldTour også for jentene, blir det trolig mer oppmerksomhet rundt kvinnesykling. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
Mer oppmerksomhet? Med WorldTour også for jentene, blir det trolig mer oppmerksomhet rundt kvinnesykling. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

Med Women’s WorldTour har i alle fall UCI gjort ord til handling, og satt internasjonal kvinnesykling i fokus og på agendaen. Og sikkert er det, at Team Hitec Products vil være en del av dette.

 

Så hva er Team Hitec Products? Her er en aldri så liten intro; Team Hitec Products – er Nordens beste sykkellag – uansett kjønn. Totalt er vi 13 jenter, derav åtte norske ryttere. I tillegg består laget av ryttere fra Australia, Danmark, Italia, Nederland og Tyskland, og med verdensmestre fra både landevei og bane. Ja, vi snakker kvinnelige profiler på linje med de beste gutta. Pr. i dag er Team Hitec Products rangert som nummer syv på UCI-rankingen, men ambisjonene er større. Målet for 2016 er å krype to hakk oppover på UCI-rankingen. I tillegg har Team Hitec Products også en ambisjon for Norge som nasjon, noe som betyr at vi norske utøvere må levere prestasjoner i verdensklasse, som samtidig vil bringe viktige plasser til Norge i både OL og VM.

nett-1
Team Hitec Products: Det norske laget under VM-tempoen i Richmond. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

Men, nok fakta på bordet – la oss gå tilbake til starten.

For flere av oss norske, for så vidt gutter som jenter, som bor i et vinterland og forbereder oss til en ny sesong på rulle, snøføre, slaps og pigg, er kontrastene store nå som vi skal ut å konkurrere. Sesongen startet allerede i begynnelsen av januar med Tour Down Under og våre jenter har allerede inntatt podiet, ja standarden er satt, altså: no pressure girls.

 

For min egen del sesongdebuterer jeg allerede 2. februar med Ladies Tour of Qatar, og ironisk nok, fra trening i snøstorm til konkurranse i sandstorm. Men ikke nok med det, ryktene vil ha det til at første etappe av Ladies Tour of Qatar er og blir en smak av VM. Temmelig eksotisk på mange måter.

Uansett, ambisjonene er høye når vi nå reiser ned. På startstreken står Kirsten Wild, Charlotte Becker, Julie Leth, Lauren Kitchen, Emilie Moberg og undertegnede Cecilie Gotaas Johnsen.

Så hva er planen?

Vinne selvsagt! Spøk til side, men det er en ambisjon. Taktikken er enkel: Det er et ritt som passer Kirsten perfekt. Hun har vist fra tidligere år at hun absolutt behersker disse forholdene. Det hører med til fakta at Kirsten Wild har en lang liste av seire der nede, og vant sammenlagt tilbake i 2009, 2010, 2013 og 2014. Men historie er historie, man vinner ikke på hevd. Det skal presteres først, så får vi ta resultatene i etterkant.

Vi starter med seks motiverte ryttere, alle med ulike sesongforberedelser. Vi møtes for å jakte på heder, ære og podier. Mens noen har holdt hjulene i gang siden VM med banesesong, kommer andre fra nasjonale mesterskap og sommer Down Under, mens både Emilie og meg selv må børste litt av snøen som rakk å dekke oss siden vi returnerte fra Spania. Litt rusten etter lite konkurranse de siste månedene, så ”made for speed” er vi sannsynligvis ikke akkurat nå, men treningsjobben er gjort. Nå gjelder det å slå på hodet og vekke konkurranseinstinktet, vi har alle en jobb å gjøre, enten som hjelperytter, eller faktisk levere når spurten går. Til tross for at rittene i Qatar ikke teller mange høydemetre, er det ingen tvil om at etappene er krevende, med sidevindskjøring og en kamp om å komme i best mulig posisjon til enhver tid og løse oppgavene. Det er lett å bli utspilt om man ikke følger med i timen der nede. Det gjelder å være skjerpet.

Det blir fantastisk å komme i gang igjen. En ting er sikkert: Det har sine positive sider å komme fra en kald vintersesong her hjemme – det vekker både lyst og motivasjon til å prestere. Vi får håpe det vil hjelpe oss med å levere på de ambisjonene som er satt for 2016.

En skikkelig god klem til alle sykkelentusiaster!

Mvh C

En seier for norsk kvinnesykling

Susanne Andersen (17) kunne trolig valgt og vraket blant en rekke profflag. Likevel forlover hun seg til Hitec Products i sitt første år som junior.


 

Norges største talent på kvinnesiden kunne trolig badet i profftilbud om hun hadde tatt et år til som junior og avventet med å signere proffkontrakt. Da vi møtte den blodseriøse Stavanger-jenta i Richmond i september pratet vi blant annet om valg av profflag, hvor Susanne var åpen om sine tanker.

– Jeg føler meg ikke tvunget til å velge Hitec, men det er et bra lag som frister, sa hun, og la til at hun håpet å ha flere profftilbud når tiden for å velge lag kom.

En tid hun ikke så for seg komme før om en god stund. Likevel er partene enige når kalenderen viser 22. oktober 2015, hvertfall et år før ungjenta måtte ha tatt et valg.

Så hvorfor velger hun Hitec allerede nå? Karl Lima har klart å skape noe unikt i det norske laget som lenge har kunnet flagge med tittelen som et av verdens beste kvinnelag. Det faktum at det faktisk er norsk hjelper også garantert, på samme måte som norske herreryttere synes det er interessant å sykle for Thor Hushovds blivende WorldTour-lag. Og tro ikke at Lima ikke har vært og fisket hos supertalentet. Susanne røpet selv overfor oss at de jevnlig har hatt kontakt.

Hva betyr så dette for Hitec? Mye! Susanne Andersen kan bli Norges nye sykkeldronning og har et potensial som gjør at regnbuestripene igjen kan slynge seg over landet en gang i fremtiden. Hun legger heller ikke skjul på at det er bra for Hitec å sikre seg hennes signatur ettersom hun er lokal. Selv har hun gjort research på egenhånd og visste hva de forskjellige lagene sto for og hvem som syklet der.

Andersens potensial ble bevist under VM i Richmond hvor hun leverer en sterk femteplass på fellesstarten og 19. på tempoen. Hun har samtidig herjet i andre konkurranser i år og vil garantert gjøre det neste år. Nå har ikke bare pappa Steen regien, Stein Ørn er inne, landslaget er inne og Hitec kommer inn.

Ber om forsiktighet, takk.