Annemiek Van Vleuten Archives - Sykkel

– Sånn jeg går rundt nå, kan jeg ikke leve på lengre sikt

(Sykkelmagasinet): Slutten av februar markerer starten av UAE Tour på den internasjonale sykkelkalenderen, samtidig som stadig flere øyne vendes mot klassikeråpningen i Gent og kommende helgs Omloop Het Nieuwsblad.

Det samme kan ikke sies å være gjeldende for Amund Grøndahl Jansen, som i stedet er fullt opptatt med å underholde to år gamle sønnen Nils på besøk hos ’svigers’ i Spania.

– Jeg har blitt hjemmeværende småbarnspappa. Det hadde jeg ikke forventa. Akkurat nå er jeg vel blant dem som har aller mest hjemmetid av fedrene i proffsirkuset, men det er jo også veldig hyggelig, sier Grøndal Jansen mens det kommer barnlige utrop og lekelyder i bakgrunnen.

Sykkelformen hans kan han nemlig se langt etter på den andre siden av et halvår uten normale treningsdoser for en toppidrettsutøver. Romerikingen varsler at skjermen neppe vil vise belgiske klassikere når det drar seg mot ’het openingsweekend”.

– Det er ikke så veldig oppbyggende å se på noe sånt for min del, så jeg følger ikke så mye med og heller tar litt avstand fra det. Jeg havnet tilfeldigvis over noen highlights fra Tour Down Under på en av kanalene her i forrige måned, og ble sittende og se litt på det. Jeg tror ikke jeg kommer til å se så mye nå. Om noen måneder kan jeg kanskje se noen ritt igjen, forteller han.

Problemer med blodkar rundt lysken

Han er ikke nedstemt tross at han nylig fikk dårlige nyheter under sitt andre sykehusopphold i Eindhoven på hver side av julehøytiden.

I fjor høst ble det nemlig slått fast at Grøndahl Jansen er del av en stadig voksende klubb av spesielt syklister og skøyteløpere og trialeter, i noen tilfeller også vintersportsutøvere og løpere. Det er i utgangspunktet unge, topptrente utøvere som likevel sliter med det man på folkemunne kunne kalt ”røykebein”. Det er verken høyt blodtrykk, kolesterol eller sigarettrøyking som setter sitt avtrykk i arteriene som frakter blodet rundt i kroppen over tid, men snarere arbeidsstillingen.

Å sitte framoverbøyd med rygg og hofte, og holde på med høyintensiv trening som pumper blodet i ekspressfart gjennom disse arteriene, har vist seg å kunne være en dårlig kombinasjon. I hvert fall når treningsdosene overskrider 10 000 kilometer årlig.

– Hvis du ikke driver på og velter for ofte, er det sjelden det går veldig galt med oss syklister. Mens en alpinist omtrent vil være ødelagt for livet på grunn av slitasje på knær og andre kroppsdeler, fortoner sykkelsporten seg som relativt skånsom sammenliknet med det. Men så viser det seg altså at så mange som én av fem sykkelryttere kan få problemer med pulsårer og blodkar rundt lysken.

Mange toppsyklister rammet

Steven Kruijswijk, Antwan Tolhoek, Sam Oomen, Marianne Vos, Annemiek Van Vleuten, Bert Grabsch, Amanda Spratt, Joe Dombrowski, Bjørn Selander, Pauline Ferrand-Prevot, Tony Gallopin, Theo Bos, Stuart O’Grady, Fabio Aru og Travis Meyer: Lista over ryttere som har fortalt om helseplagene med arterier som er i ferd med å tette seg igjen, og dermed gir smerter i beina og dels kraftig nedsatt yteevne, er i ferd med å bli lang.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LANG LISTE: Marianne Vos (helt til høyre) har blitt operert i arteriene rundt lysken tidligere, og skal under kniven nok en gang i inneværende måned. Her er hun fotografert i forbindelse med Tour of Scandinavia. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Vos gjennomgikk et inngrep foran 2020-sesongen, og skal under kniven på nytt i innværende måned.

To nylige tilfeller i herrenes WorldTour involverer Jonas Rickaert (Alpecin-Deceuninck) og Bob Jungels (Ag2r-La Mondiale). Rickaert ble tatt ut av konkurranse i etterkant av Paris-Nice i fjor, og gjennomgikk en operasjon i juni – og var tilbake på sykkelen nesten tre måneder senere. Det viste seg dessverre at problemet ikke var løst, men en ny operasjon i Eindhoven i desember skal ha vært vellykket. Alpecin-Deceuninck-rytteren håper å være tilbake i konkurranse i månedsskiftet mars/april.

Jungels fikk påvist endofibrosis i begge beina etter å ha kriget seg igjennom Tour de Suisse, sommeren 2021. Å legge seg på operasjonsbordet gjorde at bolken med det nasjonale mesterskapet, Tour de France og OL i Tokyo gikk fløyten. Han uttalte i etterkant at det kjentes ut som han hadde beina til ’en junior’ igjen – og tok en følelsesladd seier i Châtel les Portes du Soleil på 9. etappe av Tour de France året etter.

Rytterne som rammes klager over små kramper, tap av kraft, fatigue eller kjemper mot store smerter i beina. En måte å diagnostisere problemene på, er å måle blodtrykket i begge anklene i forbindelse med fysisk aktivitet.

– At det langsomt tærer på blodkar rundt lysken, er noe som skjer med overraskende mange syklister. Du kan kanskje sammenlikne det litt med ”røykebein” og arrvev som danner seg inne i blodkarene og som gjør at de ikke klarer å utvide seg. Samtidig er det vanskelig å fange det opp, og det er en litt ugrei diagnose. Det er bare kirurgi som hjelper og det kan altså ikke reverseres eller behandles på noe annen måte, forteller han.

Velt og sykdom kompliserte bildet

Når det er en såpass utbredt lidelse blant utøvere på toppnivå, kan man undre seg hvorfor problemene nordmannen opplevde på sykkelen ikke ble avdekket tidligere.

Han veltet hardt under åpningsetappen av Tour de France i 2021 og skadet albuen. Deretter pådro han seg prolaps, og trodde det dreide seg om dårlig sittestilling og andre deler av kroppen som kompenserte.

2022-sesongen åpnet så med lengre komplikasjoner etter COVID-19. Han var ikke tilbake i konkurranse før under Milano-Torino i midten av mars. Det var nesten litt «mot alle odds» da ble han tatt ut i touren etter å ha kommet seg greit igjennom Critérium du Dauphiné – men heller ikke den gangen opplevde han å ha en kropp som spilte på lag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HAR SLITT MED ARTERIENE: Antwan Tolhoek som i dag sykler for Trek-Segafredo. FOTO: Trek-Segafredo

Det var til slutt en lege i Team Jayco AlUla som satte ham i kontakt med en spesialist på området i Nederland.

– Tidligere hadde tre ryttere fra damelaget blitt utredet der, og to av dem endte opp med å bli operert.

Skjønte noe var alvorlig galt

Grøndal Jansen forteller om noen veldig dårlige dager under Tour de France i fjor sommer. Da skjønte han at noe var alvorlig galt.

– I ettertid er det lettere å nøste opp i at det ikke var ryggsmertene i seg selv som var grunnen til at jeg underpresterte. Det var et bein som ikke fungerte, og når man kompenser for det tar man i bruk andre muskler som kanskje heller ikke får nok oksygen. Da blir det mye rar belastning.

– Så problemet skriver seg tilbake i tid for din del?

– Det er noe jeg egentlig har merket langsomt over mange år. I starten var jeg jo ikke klar over det, men i ettertid kan jeg se tilbake på symptomer siden 2019. I 2020-sesongen var egentlig symptomene veldig tydelig, og da tror jeg at en lege som hadde hatt det som sitt spesialfelt hadde plukket det opp. Men det er jo litt typisk at når man først er på sykehuset, så er det kanskje i forbindelse med en velt. Og selv om det vonde foten kan komme av den velten, så har man vært i tilsvarende velt tidligere uten at det gjorde så vondt.

– Lei av å måtte forholde deg til å ha helseproblemer, eller godt å få et svar?

– Det er egentlig godt å få en diagnose som stemmer overens med problemene jeg har hatt på et bredt plan, og som forklarer symptomene: Vondt i ryggen, vond muskulatur, dårligere prestasjoner og en litt skremmende oppdagelse av at man begynte å miste litt muskelmasse på den ene siden av kroppen. Det var fint å få en bekreftelse på at man ikke hadde blitt lat eller svak i hodet. Hvis man ikke får nok blod ut i hele beinet, er det ikke lett å prestere godt.

Kan ikke sykle bakker eller gå tur i fjellet

Mens han pusler på hjemmebane med lille Nils, er Grøndahl Jansen egentlig veldig langt unna hardkjøret som pleier å drive ham gjennom overgangen fra vinter til vår i Belgia, Frankrike og Italia.

På det verste surnet høyrefoten bare han løftet beinet opp en trapp, og bare kunne glemme å gå en tur i fjellene i nærheten av leiligheten hjemme i Andorra. Sykle noen av motbakkene i området, er helt utelukket.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KOS PÅ HJEMMEBANE: Amund har med sønnen Nils på fjelltur i fjor høst. Etter det første inngrepet i Eindhoven har han ikke klart å opprettholde det samme aktivitetsnivået. I juli blir får den lille familien i Andorra selskap av nok et familiemedlem. FOTO: Privat

Akkurat nå er det usikkert når han kommer seg tilbake på landeveissykkelen igjen. I verste fall er det ikke sikkert han kommer tilbake på det øverste nivået i det hele tatt.

– Per dags dato er det vanskelig å si når jeg er tilbake på sykkelen. De har ikke hatt den komplikasjonen jeg har nå tidligere, sier han og forklarer:

– Under inngrepet tar de ut en bit av arterien og legger inn en vene fra beinet i stedet. Vener har ett lag og arterien har tre. Det innerste av dem kan løsne, og det hadde de ikke sett før. Da jeg kom tilbake og tok en scan, så de at det var en blodpropp under det ene laget noe som gjorde at det var cirka 50 prosent nedsatt framkommelighet i den arterien.

– Hva skjer videre nå?

– De prøvde å ordne opp i det, men det var mye arrvev der og de ble nok tatt litt på senga av det. Det var mye blodtap, og de endte opp med å gi seg så det ikke skulle være farlig for liv og helse. De sydde opp igjen uten å få bort problemet, så nå må jeg vente til det stabiliserer seg igjen. De ser på muligheten for å gjøre noe med ballongkateter i løpet av april.

 Jeg tror sønnen min gir beng i om jeg sykler eller ikke

Hvis den andre operasjonen blir vellykket, kan han være tilbake i lett trening fra månedsskiftet april/mai. Med over et halvt års tapt treningsinnsats, ser han det ikke på som veldig sannsynlig at han vil være tilbake i akseptabelt slag før inn mot klassikerne i 2024.

– Det er vanskelig å si om det er verken karriere eller kontrakt igjen med et slikt tidsperspektiv, men man håper jo i det lengste at det skal gå seg til.

Han legger også til at han får full støtte av arbeidsgiveren sin, og i utgangspunktet sitter med kontrakt ut 2024.

– Sønnen min gir beng i om jeg sykler eller ikke

Usikkerheten er han som familieforsørger nødt til å ta innover seg. Derfor har han så smått begynt med noe han aldri har sett behov for å gjøre tidligere.

– Jeg har et dokument oppe hvor jeg skriver CV for første gang i livet. Det har jo med å gjøre at jeg har begynt å tenke litt på hvilke muligheter som finnes utenfor idretten, innrømmer han.

Av alle svar han kunne ha fått fra leger og spesialister, er nemlig ikke endofibrosis noe å spøke med. Alvoret understrekes av at han har to lengre opphold i Eindhoven bak seg, rett og slett fordi det er knapt med tid om noe skulle gå galt med kroppens pulsårer. I den perioden fungerte hans lillesøster som ’au pair’ hjemme, mens han selv var stasjonert i Nederland.

– Hvis det kommer inn en ung mann i 20-åra med magesmerter, så er det ikke sikkert det første man gjør er å åpne buken for å sjekke om du blør ut, sier han alvorlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DEN STØRSTE SCENEN: Amund Grøndahl Jansen har blitt tatt ut til Tour de France hvert år siden 2018, men i øyeblikket er han langt unna matchform. Avhengig av hvordan det går med neste operasjon, vender han fokus mot brosteinsklassikerne i 2024. FOTO: Charly Lopez/ASO

Potensielt havner man raskt i en avgjørelse der toppidretten må veies opp mot et langt, aktivt liv. Det er et ubehagelig dilemma å bli stilt i når livet fram til nå i stor grad har kretset rundt «livet på landeveien».

– Hvordan takler du det den nye situasjonen din?

– Jeg tror jeg takler det ganske bra. Jeg er glad for at jeg har en liten familie i en slik situasjon, med en toåring som holder meg våken til nesten alle døgnets tider. Jeg tror han gir beng i om jeg sykler eller ikke. Sånn sett er det greit nok. Jeg tror det hadde vært surere ikke å drive med det jeg vil uten familien. Det er OK å være hjemme med guttungen. Jeg kan gå med ham til barnehagen, så får jeg meg en spasertur hver dag og kan ta meg en svømmetur i bassenget.

Vurderte å avslutte karrieren

Da han ble stilt overfor valget om å legge seg under kniven i fjor høst, innrømmer han at å legge opp var et av alternativene han vurderte.

 Man er nødt til å reise inn til sjekk resten av livet, og hvis det ryker har man kort tid på å komme seg til sykehus før man stryker med

– Om jeg kommer meg tilbake på sykkelen avhenger ikke bare av meg. De siste månedene har jeg visst at jeg ikke kan gjøre mer enn å stole på at legene får orden på det. Nå vet jeg at den andre operasjonen ikke gikk slik den skulle. Det er ikke noe man kan ta lett på fordi det er farlig å tukle med store pulsårer. Jeg tenkte på om jeg skulle legge opp i fjor høst, i stedet for å operere. Man er nødt til å reise inn til sjekk resten av livet, og hvis det ryker har man kort tid på å komme seg til sykehus før man stryker med. Kirurger og leger sier at deres fremste anbefaling er å slutte med sykling på grunn av risikoen det innebærer. Det er kanskje litt annerledes når du skal forsørge familien med den samme aktiviteten. For min del har jeg syklet så mye med det og det har gått såpass langt, men jeg har kommet til den konklusjonen at det var rett å gjennomføre det inngrepet, likevel.

I 2019 valgte portugiseren Nuno Bicu og italienske Eugenio Alfaci å avslutte sine karrieren med tilsvarende helseplager. Alfaci hadde da vært igjennom fem operasjoner uten å bli kvitt problemet.

Aktivt liv og familieforøkelse

I et lengre perspektiv – og det tror han sønnen Nils har hjulpet ham med å se, er det den generelle livskvaliteten som kommer til å veie tyngst.

– For å kunne ha et aktivt liv, hadde jeg måttet ta den operasjonen uansett. Jeg vil gjerne gå på ski og sykle, og være aktiv med ungene også etter karrieren.

– Hvis dette ender med at sykkelkarrieren stanser, hva ønsker du holde på med da?

– Jeg er åpen for det meste. Jeg har ikke lyst til å bli en sportsdirektør, selv om det sikkert er det jeg er best egnet for. I dag sliter jeg med å svømme i én time, så tror jeg nok også jeg vil slite med å sitte fem-seks timer bak i følgebilen. Det er sikkert mange som synes det der er artig, men jeg synes det artig så lenge man sykler selv. Jeg har lyst til å studere, og det er egentlig mange ting jeg kunne ha jobbet med. Går det dithen at jeg må finne noe annet, er det bare å fyre ut noen åpne jobbsøknader og se om det blir noe napp.

PÅ SKI MED SØNNEN: Familien trives godt i Andorra, der Amund Grøndahl Jansen for første gang har begynt å forfatte en CV med tanke på en potensiell karriere uten landeveissykkel som sitt viktigste arbeidsredskap. FOTO: Privat

– Det er viktigere å kunne fungere aktivt i hverdagen livet ut, og ikke bare nødvendigvis de årene du har igjen som toppidrettsutøver?

– Ja, det er litt der vi er nå. Det finnes forskjellige løsninger på problemet, men som kanskje ikke lar seg kombinere med en toppidrettskarriere. Det går for eksempel an å blåse opp blodkaret med en ballong og presse blodproppen ut. Hvis man da setter inn et metall-stent, betyr det slutten på syklinga for den vil ikke holde seg i ro med all den aktiviteten. Der vi er nå ser vi fremdeles etter løsninger som gjør at jeg kan fortsette å sykle, men det kan munne ut i et valg mellom helse og idrett – og da vil jeg veie det å være funksjonell høyere enn å drive med profesjonell sykling. Jeg kan ikke reise rundt og risikere liv og lemmer, men sånn jeg går rundt nå, kan man heller ikke leve på lengre sikt. Det var ikke slik jeg hadde sett for meg å avslutte 20-årene, sier han med snev av galgenhumor.

På privaten ser det heldigvis alt mer rosenrødt ut for 29 år gamle Grøndahl Jansen. I fjor giftet han seg med Berta som til daglig jobber som fysioterapeut.

Paret stortrives i Andorra, og vil ikke flytte på seg snarlig med mindre det dreier seg om store endringer i arbeidslivet. Det som alt er klart, er at juli måned for første gang siden 2018 ikke blir reservert for Tour de France. 

Kona har nemlig termin mot slutten av måneden, og paret venter sitt barn nummer to.

«Hvis jeg skulle bli god, måtte jeg ha gode jenter rundt meg»

Katrine Aalerud tar fram mobilen, går inn på Google Maps og viser fram: ”Her er Gorraiz. Her bor jeg (peker). Og her borte ligger Pamplona. Jeg er veldig glad for at jeg ikke bor midt i byen. Med tanke på å sykle, er det litt enklere. Her er Pyreneene. Jeg sykler ofte opp der. To-timers bakker. De er sååå bratte.”

I mars 2020 var det ikke like hyggelig i den lille byen hun omtaler som ”et rolig og grønt sted”. COVID-19-viruset herjet i Spania. Baskisk politi håndhevet regelverket med hard hånd. Patruljeringen i gatene var intens.

Etter nesten to måneder i omtrent full isolasjon, fikk man igjen trekke frisk luft og ta en liten spasertur. I helgene var det fremdeles restriksjoner. Blant annet om å holde seg innenfor nabolaget sitt. Noe som gjorde at man syklet én kilometer vekk fra hjemmet i den ene eller andre retningen.

Aalerud brukte også perioden til noe positivt. Hun studerte spansk. Den nyvunne kunnskapen kom også til sin rett da samfunnet gradvis ble åpnet opp igjen. På mobilen dukket det nemlig opp en fristende tilbud for en sosialt anlagt jente fra Vestby:

”Nå har du vært her nede alene i to måneder. Det hadde vært hyggelig om du kom over på middag.”

Det var Eusebio Unzue, gudfaren i Movistar-systemet, som inviterte. Hun og kona synes så synd på den nye, norske syklisten som hadde levd isolert i et nytt land i over to måneder.

”Det var en stor og fin leilighet i sentrum av Pamplona. Kona hans laget middag til oss. Eusebio bryr seg veldig mye om rytterne sine,” forteller Aalerud til Sykkelmagasinet.

Movistar har blitt en institusjon i sykkelfeltet. Det samme har señor Unzue. I 2018 bestemte laget seg også for å sette opp en struktur for jentene. Movistar-familien var på mange måter komplett.

Hatet å sykle

Continue reading ««Hvis jeg skulle bli god, måtte jeg ha gode jenter rundt meg»»

Van Vleuten om Katrine Aalerud: – Hun overrasket meg

VM-gull, OL-gull, Flandern rundt, Strade Bianche, Liège-Bastogne-Liége, Giro d’Italia Donne. 11 individuelle etappeseirer i det aller største etapperittet på kvinnesiden.

38 år gamle Annemiek van Vleuten har vunnet det aller meste. Spør du henne er alder kun et tall. Det er ingen vits i å spørre når hun kommer til å legge opp. Hun kommer til å holde på så lenge hun synes det er gøy.

Foran dronningetappen under Ladies Tour of Norway, var det henne alt ble bygget opp imot. Iført den rosa trøye som markerer at hun har plukket mest poeng i WorldTour denne sesongen, inntok hun podiet med lagvenninnene helt sist i køen.

Da speaker Kjell-Erik Kristiansen fikk problemer med mikrofonfestet foran intervjuet, marsjerte hun rett av podiet. Litt senere holdt hun en advarende hånd mot fotografene, og sa:

– Slutt å ta bilder av meg mens jeg spiser!

Van Vleuten under Liege-Bastogne-Liege.

Lagvenninne og mentor

Gallionsfigur og sjef. Proff til fingerspissene. Og sannsynligvis tent foran avslutningen opp til Norefjell der Movistar-rytteren var den aller største favoritten.

På grunn av dårlig form i juli måned valgte Katrine Aalerud å stå over rittet. Hadde hun vært på Bragernes Torg i Drammen denne dagen, hadde det bare vært å ta fram notisboka og lære av de aller beste. 

De to er lagkamerater til vanlig. Men også noe mer. Slik Aalerud omtaler lagvenninnen kunne man bli fristet til å tenke at dette var hennes mentor og manager.

– Hører hun alltid på rådene du gir henne?

– Noen ganger. Andre ganger ikke. Men jeg tror det er en bra egenskap at hun plukker med seg ting hun har nytte av fra det jeg forteller og bruker det til sitt eget beste, sier Van Vleuten til Sykkelmagasinet.

”A happy cyclist peforms better”

Når en superstjerne ankommer en satsing, rister det gjerne opp i det interne hierarkiet. Aalerud så det hele veien som en mulighet. Ingen trussel.

En mulighet til å lære av de aller beste.

Mellom de to klaffet det også med en gang under høydeleiren på Tenerife. Nå prøver Van Vleuten etter beste evne å få med seg sin norske lagvenninne på tur når det er tid for å bunkre røde blodceller.

– Kan du fortelle litt om hvordan du prøver å hjelpe henne videre i karrieren?

– Det viktigste budskapet jeg har til henne er å vise at man kan ha det morsomt sammen samtidig som man trener hardt. En glad syklist presterer bedre. Man skal ikke være overfokusert, men hemmeligheten min er at man fremdeles skal nyte det harde arbeidet.

Under de tøffe øktene er det gjerne 8 x 4 minutters intervaller som gjelder. Det er såkalt ’all out’, men det er fremdeles visse regler som gjelder.

– Du er nødt til å kontrollere farten og du skal i tillegg kjenne etter. Det er ikke sånn at du setter deg et bestemt mål for tid eller watt. I stedet lytter man til kroppen. Ved 8×4 skal det siste draget være like hardt som det første. Så hvis du går all out på det første, så klarer du ikke å holde det oppe.

I høyden ender de to jentene opp med stadig å pushe hverandres grenser.

– Katrine overrasket meg. Hun kjenner kroppen sin godt. Hun var i stand til å grave dypt på den første, men også på den siste så prøvde hun å kjøre forbi meg. Kanskje sparte hun litt på sitte på hjul, men det er morsomt å trene sammen. Da hun kom opp siden av meg, ville jeg gi litt ekstra. Og slik fortsatte det. Etterpå pleier vi å ta en god lunsj sammen på en café. Det er en belønning for den gode innsatsen, forteller Van Vleuten.

Van Vleuten på podiet i Liege-Bastogne-Liege, med Demi Vollering og Elisa Longo Borghini.

– Kan også vinne etapperitt

Mens Van Vleuten har vunnet det meste som vinnes kan, er det fremdeles mulig å teller Aaleruds seiersrekke på én hånd.

Nederlenderen har utfordret 26-åringen til å sette seg noen hårete mål, men først var hun tilbakeholden med å si det høyt. Overfor Sykkelmagasinet innrømmet hun så at seier i Liège-Bastogne-Liège er noe hun har drømt om lenge.

Konfrontert med dette svarer Van Vleuten følgende:

– Jeg tror det starter med dine egne ambisjoner. Hvis du tør å si det høyt, er du allerede i gang. Jeg tror hun er i stand til å vinne i Liège. Hun er en rytter som startet å sykle litt senere, så hun har fremdeles områder hun kan forbedre seg på. Hun ønsker å forbedre seg, og det er en nøkkelfaktor. Hun har også egenskapene hun trenger. Så, ja: Hvorfor ikke? Jeg tror hun også kan vinne et større etapperitt, for hun er også en god temposyklist.

– Kan det være et problem for henne hvis hun blir syklende rundt som superdomestique for lenge? Trenger hun også å være en kaptein som forteller andre hva de skal gjøre?

– Jeg tror ved å sykle sammen med meg i ritt, så lærer hun av hvordan jeg styrer laget. Og så gjøre det samme selv.

Deretter syklet Van Vleuten videre og tok oppstilling helt bakerst i hovedfeltet foran kraftanstrengelsen mot Norefjell. En etappe hun selvsagt endte opp med å vinne.

Sykkelmagasinet spår: Strade Bianche

Den moderne klassikeren står for tur. Strade Bianche er italiensk for hvite veier. Navnet kommer fra grusveiene i Toscana-regionen hvor dette storslagne skuespillet utartet seg lørdag 6. mars.

Den første utgaven fant sted i 2007 – godt over hundre år etter syklingens eldste klassiker, Liège-Bastogne-Liège, så dagens lys – men likevel er Strade Bianche sportens uoffisielle monument.

Med mange kilometer grus, steile bakker med tosifret stigningsprosent og en storslått finale på torget i Siena, fremstår Strade Bianche som en gammel klassikeren i en moderne kappe.

I penvær sendes rytterne gjennom kneblende støvtunneler som gjør det ekstra vanskelig å puste. I regnvær blir gruspartiene et gjørmete mare som tapper beina for energi. Som en klassiker i ordets rette forstand, er dette derfor et ritt forbeholdt de aller sterkeste.

Herrenes Strade Bianche
Damenes Strade Bianche.

Både damenes og herrenes ritt starter i Siena og har målgang på byens historiske torg, Piazza del Campo.

Damene skal forsere 30 kilometer med grus over 136 kilometer totalt. På herrene venter 63 kilometer med støvete veier før de går i mål etter 184 kilometer.

Ingen store klatringer står for tur, men ruten byr like vel på drøyt 3000 meter med akkumulerte høydemetre. Så dette er ikke et ritt for spurterne.

Startliste herrer

Startliste damer

Så hvem tror vi går til topps? Her er vinnertipsene fra våre eksperter:

Jarle Fredagsvik – skribent Sykkelmagasinet og Betssone

Herrer:  Årets Strade Bianche kunne blitt omdøpt til «VM i Cyclocross», men siden det alt er blitt avholdt får vi holde oss til rittets vante navn. Julian Alaphilippe, Mathieu Van der Poel eller Wout van Aert? Jeg har vansker for å se for meg sistnevnte bli kjørt av over enten Colle Pinzuto eller Le Tolfe, der han avgjorde fjorårets utgave. Jeg tror han vinner igjen.

Damer: I damenes versjon er det umiddelbart Anna van der Breggen som peker seg ut etter seier under Omloop Het Nieuwsblad. Verdensmesteren kan lene seg på Vollering, Majerus, Moolman-Pasio i Team SD Worx, og jeg tror det blir avgjørende. Holder Marianne Vos som en liten joker ved eventuelt samlet spurt.

Endre Myhrene – skribent Sykkelmagasinet

Herrer: Må bare gå for lokalgutten som erobret Flandern, Alberto Bettiol. Han satt med i finalen i fjor, var tapper som tok opp jakten på Van Aert og endte opp med den sure fjerdeplassen. En taktisk slu rytter som kanskje kan overraske og ta rotta på de andre.

Damer: Annemiek van Vleuten kan ikke sove i timen slik hun gjorde i Omloop dersom hun skal forsvare tittelen sin på lørdag. For Anna van der Breggen viste sin vante storform med seieren i Belgia. Så dette blir en duell mellom disse to.

Theis Magelssen – sykkelkommentator Eurosport

Herrer: Tre ryttere som alle har verdensmester-titler i cyclocross og én som «bare» har sølv (han har heldigvis gull på landeveien). Wout van Aert, Mathieu van der Poel, Thomas Pidcock, og Julian Alaphilippe. Jeg tror det blir en av de fire, men har aller mest tro på Mathieu van der Poel. Om regnet blir en faktor, så vipper det mer og mer i favør Wout van Aert.

Damer: Romvesenet mot røkla. Annemiek van Vleuten bommet med posisjoneringen i Omloop Het Nieuwsblad og er nok revansjelysten. Sikter seg inn på den tredje soloseieren på rad. SD Worx, med en formsterk Anna van der Breggen i spissen, er nok det laget som kanskje kan klare å gjøre noe med Movistar-kapteinen. Men holder det mot Van Vleuten om hun er i bra slag? Jeg tviler.

Magnus Drivenes – tidligere syklist

Herrer: Det er «de tre store» alle kommer til å se på lørdag. Mathieu van der Poel, Wout Van Aert og Julian Alaphilippe er de store favorittene. Van Aert kommer rett fra høydeopphold og sesongdebuterer i rittet. Av disse tre har jeg mest tro på Alaphilippe. Verdensmesteren har det beste laget, og avslutningen er skreddersydd for ham. Dersom disse tre ser på hverandre, er det flust av ryttere som står klare til å angripe. Se opp for Jakob Fuglsang, Tadej Pogacar og Bauke Mollema, tre ryttere som vil gjøre rittet hardt.

Damer: Til tross for en trå start i Omloop Het Nieuwsblad, har jeg mest tro på Annemiek Van Vleuten som vinner. Selv om det også på de italienske grusveier er krevende underlag og smale veier, vil kapasiteten være mer avgjørende i dette rittet. Europamesteren vil være revansjelysten og ønsker en god start for sitt nye lag. Hun vil få hard kamp av den regjerende verdensmesteren Anna van der Breggen. Hun vant Omloop på en svært overbevisende måte og er åpenbart i god form.

Espen J. Lee – redaktør

Herrer: Virker å være mye fokus på «van»-gutta, Mathieu og Wout, og det med rette. Og så har du den franske gjøgleren Julian A og hans belgiske armada i blått, i kombinasjon en formidabel kraft. Men når fokuset på favorittene blir så intenst, hender det ofte at en outsider stikker av med gullet: Tim Wellens startet alltid sesongen godt, har allerede vunnet Etoile de Besseges.

Damer: Alle sier nok enten Annemiek van Vleuten og Anna van der Breggen. Det er liksom Johaug mot Bjørgen i damesyklingen om dagen. Men det hadde jo etter alle solemerker vært usannsynlig mye kulere med en «hjemme-seier» til Elisa Longo Borghini, iført den nydelige italienske mestertrøyen. Det er vaksinen Italia trenger nå.

Vinnerodds hos Betsson

4.50
4.50
5.50
13.00
17.00
Bauke Mollema 20.00
23.00
23.00
35.00
35.00
35.00
40.00
40.00
40.00
50.00
65.00
100.00
100.00
100.00
100.00

Sjekk ut Betssons oddspill på sykkel her!

Ny utgave: Sondre Holst Engers nye liv