Rosa Merckx, den belgiske øl-mesteren

Hele 60 år før damenes Flandern rundt så dagens lys, tok Rosa Merckx sine første steg mot å bli Belgias første kvinnelige øl-mester i en totalt mannsdominert verden.

Continue reading «Rosa Merckx, den belgiske øl-mesteren»

Kristoffs sykkel knakk, måtte spasere over målstreken

Alexander Kristoff måtte gå over målstreken i fjerde etappe av UAE Tour da sykkelen ble ødelagt i en velt.

Continue reading «Kristoffs sykkel knakk, måtte spasere over målstreken»

Med kjærlighet til Paris-Roubaix

«Paris-Roubaix er syklingens siste vanvidd,» bemerket rittarrangør og journalist, Jacques Goddet. Hans kollega, Noël Couëdel, supplerte med at «mellom Compiègne og Roubaix, finnes så mange heltedåder som vi aldri får sett eller lest om i rittrapporten.»

Og begge har rett. Aldri får vi nok vite alt om galskapen som finner sted i Paris-Roubaix. Men lenge har man prøvd. Allerede i 1910 var de første filmskaperne på plass for å forsøke å udødeliggjørende denne fremtidige klassikernes dronning. Senere kom fjernsyn, direktesendt TV og transatlantiske overføringer til amerikanske seere. Sonderende kamerateam i stort antall fanget opp det store spetakkelet, med skjærende grimaser malt i sørpe, støv og smerte.

Likevel, mer enn et århundre etter sin fødsel, holder rittet fast ved sin mystikk.

«En vårdag i helvete»

Hvis brosteinsklassikerne skulle summeres opp med bare ett ritt, så måtte det være Paris-Roubaix. Da arrangøren gjorde besiktigelse av løypa like etter den første verdenskrig, var landskapet mellom den franske hovedstaden og den belgiske grensen så ødelagt av fire år med kamper, at 1919-utgaven fikk tilnavnet «Helvete i Nord».

Betegnelsen sto ved. Både på grunn av de mange apokalyptiske rittene vi har sett siden, men også takket være Jørgen Leths ikoniske film, «En forårsdag i helvede».

Dokumentaren om Paris-Roubaix som kom ut i 1976 er et tidløst mesterverk. I et stort intervju i denne utgaven, forteller Leth den fascinerende historien om hvordan filmen ble til. Verken før eller siden har noen evnet å formidle rittets kvintessens med samme følsomhet og øye for detaljer som den danske filmskaperen gjorde for 40 år siden.

Jeg har sett filmen et utall ganger, og etter hver visning sitter jeg igjen med samme kriblende følelse: «Nå må jeg ut å sykle».

De umulige vinnerne

Med jevne mellomrom dukker det opp en sjokkerende vinner i syklingens hardeste endagsritt. Mot alle odds trosser de brosteinens ubarmhjertige seleksjon og rykker ut av sin naturgitte anonymitet. På vår rekognosering av løypa til Paris-Roubaix dro vi tilbake i tid for å gjenoppleve historiens umulige vinnere.

Milano-Sanremo 2013

Passo del Turchino leder rytterne i Milano-Sanremo ned mot den vakre italienske riviera, en svært langtrukken og potensielt farefull reise som symboliserer vårens ankomst i det profesjonelle sykkelfeltet. I 2013 var stigningen kledd i en stor, hvit dyne – og ga således assosiasjoner til sin mektige storebror, Passo dello Stelvio. Bli med bak i kulissene til en av de tøffeste utgavene av «La Primavera». 

Flandern, brostein og øl

I ølbrikker finner man mye sannhet på disse trakter. I nasjonen der ordtak og poesi diktes innenfor bryggeriets staute vegger. Spesielt de ølbrikker med litt revne kanter, utslitt av tørste flamlendere som vet hvor viktig det er å holde seg godt hydrert under sykkelritt.

«Rundt oss er verden i stor endring, men hos Duvel tar vi oss fortsatt tid til å brygge», leses på en liten pappbrikke fra det velkjente bryggeriet utenfor Antwerpen. Lite, om noe som helst, bør eller skal endre seg. Her i Flandern «hvor Gud har knust klokken og glemt oss, står tiden helt stille», skrev den flamske poeten Willie Verhegge. En påstand vi på reise rundt områdets labyrintiske veinett, nå skal undersøke nærmere. Dette er vår berusede reise Flandern rundt.

 

Sykkeltvillingene

Vi er i Drøbak, på besøk hos brødrene Anders og Tobias Johannessen, to av de mest spennende syklistene i Norge om dagen. De har allerede lagt bak seg én sesong på seniornivå, og har flere gode resultater å vise til. Tvillingbrødrene Anders og Tobias Johannessen briljerer i flere sykkelgrener. Et tett og nært søskenforhold tror de er nøkkelen til suksess. 

Obskure berg og legendariske veier

Det finnes mange utrolige og heroiske historier om Flandern rundt. Men også mange prosaiske og finurlige.

Foruten den ene magiske søndagen i året når hele nasjonen samles til fest, ligger disse anekdotene spredt rundt i hele regionen – dog være det seg gjemt under et tykt lag av gjørme, svette og støv.

Oude Kwaremont

Eddy Merckx vant Flandern rundt «bare» to ganger, i 1969 og 1975. I sistnevnte tilfelle gjorde han det ved å angripe ved Oude Kwaremont, 104 km fra mål.

Frans Verbeeck var den eneste som klarte å følge, men med 6 km igjen måtte til og med han slippe. Merckx befant seg på et helt annet nivå enn resten av feltet, hvilket inspirerte Verbeeck til å lire fra seg et nå legendarisk sitat i intervju med den belgiske TV-reporteren Fred Debruyne:

– Fred, han syklet fem kilometer i timen raskere enn oss andre.

Ned fra Kwaremont

I 1951 gikk det gale med den regjerende verdensmesteren. Briek Schotte punktere på vei ned fra Kwaremont.

I tillegg var det så isende kaldt vær, at Schottes forfrosne fingre ikke klarte å skifte dekk.

– Jeg var riktig nok laget av stål og kunne håndtere det meste, men den dagen måtte jeg gi opp, sa Schotte senere.

I perioden 1940 til 1959 deltok «IJzeren Briek» (Jernmannen Briek) i 20 utgaver av Flandern rundt på rad. Han vant to ganger og sto ytterligere seks ganger på podiet. Han klagde om sine anstrengelser 0 ganger.

Paterberg

Paterberg er trolig den bratteste og nyeste bakken i Flandern rundt. 380 meter lang og med en gjennomsnittlig stigning på 13.7 %.

Brosteinen på denne smale veistripen ble lagt i 1983, men ser ut som den har vært der i all tid. Bare tre år etter at grusveien mellom markene ble lagt ned, var Paterberg tatt i bruk i Flandern rundt. Og siden har den alltid vært der.

Sagan leder an på Paterberg

Taaienberg

Blant ryttere og fans har Taaienberg tilegnet seg kallenavnet Boonenberg, etter den legendariske Tom Boonen. Den tredoble Flandern-rundt vinneren likte å teste beina sine her i Omloop Het Niuewsblad og E3 Harelbeke.

Gode bein her, betydde som regel gode bein i Flandern rundt. I 2012 prøvde Lars Boom å yppe seg, men konsekvensene ble brutale. Ved foten av Taaienberg velger Boom feil linje og havnet i grøfta da han prøvde seg skulder til skulder mot verdensmesteren fra 2005.

Noen uker senere tok Boonen sin tredje seier i Flandern rundt.

Foten av Berendries

Etter å ha blitt verdensmester i 1996 i Lugano, ønsket Johan Museeuw å vinne sin tredje tittel i Flandern rundt iført regnbuetrøya.

Med seier i Kurrne-Brussel-Kuurne og De Panne Tredagers, siste forberedelse før Flandern rundt, bar Museeuw alle solemerker av en troverdig vinner.

Men i bunn av Berendries skulle den flamske løven temmes på råttent vis. Den uvørne og nådeløse sveitseren, Bruno Boscardin, syklet Museeuw av veien og ut i grøften.

Her tapte Museeuw Flandern rundt det året, i en sesong ellers preget av sviktende form og svake resultater. Regnbuetrøyens forbannelse eksisterer kanskje likevel?

Rik Van Steenbergen og resten av feltet på Muur i 1942.

Berendries

Lance Armstrong deltok i Flandern rundt fem ganger i løpet av sin karriere, men hadde aldri stor suksess her.

Høydepunktet kom i 2005 da texaneren viste seg frem på Berendries og ledet hovedfeltet opp bakken. Dette var kanskje den eneste gangen Lance klarte å bli sett i front i Flandern rundt.

Dagen endte med 28.plass. Hans beste resultat noen gang i brosteinsmonumentet.

Kortendries

Kortendries har ikke altfor ofte figurert på Flandern rundt-kartet, men den semi-obskure veien spilte en avgjørende rolle i 1990.

Verdensmester Moreno Argentin så sitt snitt til å angripe rytterne i det sterke bruddet han satt i, mens resten så på hverandre og nølte. Fortsatt var det 35 km til mål.

Rudy Dhaenens var den eneste som ikke ventet og lå klistret på italienerens bakhjul. Men i spurten var Dhaenens ingen match til Argentin som tok seieren ganske enkelt.

Åtte år senere blir Dhaenens drept i en bilulykke samme dag som Flandern rundt. Belgieren var på vei mot Meerbeke der han skulle kommentere for Eurosport.

Paddestraat

Frank Vandenbroucke tok sikte på å vinne Flandern rundt i 1999. Men han ville ikke bare vinne. Han ønsket å levere en prestasjon av historiske proposisjoner.

Derfor var han innstilt på et tidlig angrep, i tospann med sin medsammensvorne i Cofidis-drakta, Philippe Gaumont.

Men Gaumont deiste i bakken og brakk håndleddet da de svingte inn på Paddestraat. Feltet klarte følgelig å innhente VDB som endte på andreplass, bak Peter Van Petegem.

Så svermet ryktene om at Gaumont hadde hatt en lang aften i forkant, ute på vift i Brugges kokende nattliv. Stikkord var champagne, kvinner, ymse sentralstimulerende. Pluss en ubetalt regning som VDB måtte ta hånd om.

Alt dette slo gnist i spekulasjonen rundt den virkelige årsaken til Gaumonts krasj.

Boonen og Cancellara i 2011

Molenberg

Molenberg var lenge det mest avgjørende punktet i Flandern rundt. Mye takket være brosteinens elendige befatning og flaskehalsen ved inngangen til bakken.

Dobbeltvinner Peter Van Petegem sa alltid:

– Er du ikke blant de ti første inn i Molenberg, tar det deg minst en halvtime å komme tilbake til fronten igjen.

Molenberg var også der Tom Boonen og Fabian Cancellara kom seg løs fra feltet i 2010. Cancellara gikk hen og vant Flandern rundt det året.

De Edelare

Denne bakken er riktignok dekket med asfalt i dag, men De Edelare var før en bred brosteinsvei og en av de mest berømte i Flandern rundt.

I sin første deltakelse i 1940, var den legendariske Briek Schotte den første til å nå toppen. En ikke ubetydelig bragd som tjente ham 500 francs – ca 150 NOK etter dagens beregninger.

En gjennomsnittlig timelønn var på den tiden bare 4 francs.

Sterkt Kristoff-opptrekk sørget for Gaviria-seier

UAE-duoen Alexander Kristoff og Fernando Gaviria vartet opp med en praktspurt på den 2. etappen av UAE Tour mandag, da nordmannen trakk opp colombianeren til seier i Abu Dhabi. Kristoffer Halvorsen (Team Sky) ble nummer fire.

Continue reading «Sterkt Kristoff-opptrekk sørget for Gaviria-seier»

Trans Tyrol Bike Rallye: Et eventyr i Dolomittene

De neste årene vil den Syd-Tyrolske byen Niederdorf være arrangørsted for TransTyrol BikeRallye.

Continue reading «Trans Tyrol Bike Rallye: Et eventyr i Dolomittene»

Boasson Hagen bryter Algarve

Edvald Boasson Hagen er blitt syk og bryter derfor etapperittet Volta ao Algarve i Portugal, melder procycling.no.

– Edvald er blitt syk. Det er usikkert om det er et magevirus eller om han har fått i seg noe mat han ikke tåler. Han blir undersøkt nærmere fredag. For ikke å sette klassikerstartene i fare har laget bestemt at han ikke skal starte fredag, sier sportsdirektør Gino Van Oudenhove i Dimension Data til nettstedet.

Boasson Hagen slet seg torsdag til mål som nest siste rytter på 2. etappe i rittet i Algarve, nesten 27 minutter etter etappevinner og sammenlagtleder Tadej Pogacar.

På forhånd var nordmannen ansett som en outsider i sammendraget etter at han nylig viste sterk tempoform med etappeseier i Volta a Comunitat Valenciana.

Nordmannens neste ritt er etter planen Omloop Het Nieuwsblad og Brussel-Kuurne-Brussel 2. og 3. mars.

Slik blir Tour de France-åpningen i Danmark

Onsdag ble det klart at starten i Tour de France i 2021 går i København. Nå er det bekreftet at ytterligere to etapper skal kjøres i Danmark.

– Det var en gang. Slik starter mange eventyr, og i dag skriver vi enda et dansk eventyr. Eller vi bekrefter i det minste at det ikke var en «fake news» i går. Det er en drøm som går i oppfyllelse, sier den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen under torsdagens pressekonferanse i rådhuset i København.

De tre etappene som er lagt til Danmark om to år skal gå 2., 3. og 4. juli.

Den første etappen er en tempo i København på 13 km. Deretter skal det kjøres en etappe på 190 kilometer fra Roskilde til Nyborg. Det vil si at Tour de France-feltet skal kjøre over Storebæltsbroenen. Den tredje etappen går fra Vejle til Sønderborg.

Etappene

Danmarks hovedstad har vært vert for Sykkel-VM fem ganger. Det er mer enn noen annen by. Og kanskje blir en ny rekord satt i denne tempoløypa i København? Den flate ruten gjennom den historiske delen av byen borger iallafall for raske tider i kongensby. Rytterne suser forbi ikoniske København-severdigheter som Tivoli og Den lille havfruen, og vil også krysse Dronningens bro, som er verdens mest travle sykkelsti.

For rytterne på første fellesstartetappe handler det om å være oppmerksomme på vinden. Sidevind kan slå til, særlig langs Storebæltsbroenen, strekning på ca. 18 km på E20 og forbinder øyene Fyn og Sjælland. Fra broen er det bare 3 km til mål i Nyborg, som er kjent for sitt middelalderslott. Det er flatt, men avgjørende sekunder eller minutter kan både vinnes og tapes på denne etappen.

Etappe 3 fra Velje til Sønderborg blir trolig en god mulighet for spurterne.

Ifølge Tour-direktør Christian Prudhomme var det åpenbart at Touren en gang var nødt til å komme til sykkelglade Danmark.

– Det er en stor ære for oss, og vi er stolte av at vi får Tour-starten i København. Jeg har under mine besøk i Danmark innsett hvor mye følelser dere har for Touren. Jeg ble også mektig imponert under sykkel-VM i 2011, sa Prudhomme.

Edvald hindret av velt – Kristoff brøt i Oman

Alexander Kristoff klarte ikke å ta seg til mål på avslutningsetappen i Tour of Oman etter å ha vært innblandet i en velt. Edvald Boasson Hagen var også innblandet i uhell i Volta ao Algarve

Continue reading «Edvald hindret av velt – Kristoff brøt i Oman»

Vertskap for Tour de France-starten 2021 avklart

Tour de France legger åpningsetappen i 2021 til Danmarks hovedstad København.

Det opplyser rittdirektør Christian Prudhomme i et intervju med franske Europe 1.

– Det blir København for første gang i 2021. Det er møtet mellom verdens største sykkelritt og verdens største sykkelby.

– Jeg er ekstraordinært imponert av antallet personer som sykler i København. Byen har flere sykler enn innbyggere, sier Prudhomme om byen som var VM-vert i 2011.

Det er første gang danskene får oppleve å arrangere en Tour de France-etappe. Det er blitt stadig vanligere at Tour-åpningen legges utenfor Frankrike.

I år skal den første etappen sykles i Belgias hovedstad Brussel. Fra før har også Nederland, Tyskland, Sveits, Luxembourg, Spania, Irland, Storbritannia og Monaco arrangert såkalte «Grands Departs» i verdens største sykkelritt.