Stor oversikt: Disse sykler OL for Norge

Allerede i morgen lørdag er de første norske OL-deltakerne i aksjon.

LANDEVEI

Norge har fire herrer med på fellestarten, som alle er debutanter i OL-sammenheng.

Tobias Foss er 24 år og fra Vingrom i Innlandet. Foss kjører for Lillehammer CK og WordlTour-laget Team Jumbo-Visma.

Proffen har hatt en strålende sesong så langt med 9. plass sammenlagt i Giro d’Italia. Han ble også Norgesmester både på tempo og fellesstart i juni. Han vil være kapteinen på laget og den det skal kjøres for. Foss skal også stille på tempoen onsdag 28. juli.

Andreas Leknessund er 22 år og bor i Oslo. Han er opprinnelig fra Tromsø og har aner fra Stokmarknes, og kjører nå for Ringerike SK og profflaget Team DMC. Nordlendingen har utpreget seg spesielt på tempo, og ble både Norgesmester og Europamester i denne øvelsen sesongen 2020.

Markus Hoelgaard er 26 år og fra Ålgård i Rogaland. Han kjører for Sandnes SK og er tidligere lagkamerat med Leknessund på Uno-X laget. Han har hatt mange gode resultater de siste årene og har gode klatreben.

Tobias H. Johannessen er yngstemann på laget med sine 21 år, og kom inn for Sven Erik Bystrøm som ble skadet.

Johannessen er fra Drøbak og kjører for Drøbak-Frogn IL Sykkel og er på utviklingslaget til Uno-X (Uno-X Dare Development) i år, men går over til profflaget fra neste sesong. Han ble andremann i U23-utgaven av Giro d’Italia i år og viser at han er i form denne sesongen, etter at fjoråret ble ødelagt av kyssesyke og kneproblemer.

Våre to damer skal i ilden søndag 25. juli, og heller ikke disse har deltatt i OL tidligere. De skal sykle 137 km og slipper de tyngste stigningene som er i herrenes ritt.

Katrine Aalerud er 26 år og fra Vestby. Hun kjører for Vestby SK og Movistar Team Women. Hun har stor fysisk kapasitet og får hun ut dette i Tokyo, kan det bli et spennende ritt. Hun skal også kjøre tempoen.

Stine Borgli er 31 år og fra Sandnes. Hun sykler for Sandnes SK og FDJ Nouvelle Acquitaine Fururoscope. Borgli fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2019 i Vuelta a Burgos hvor hun vant sammenlagt for landslaget. Hun har vært med en stund, men hadde en pause fra syklingen mellom 2011 og 2015 for å jobbe i Nordsjøen.

TERRENG

Vi har en utøver i terreng rundbane mandag 26. juli. Det er 24 år gamle Erik Hægstad fra Lillehammer.

Hægstad har i likhet med landeveisrytterne forberedt seg godt med tanke på OL, og benyttet klimarom for å bedre kunne takle den høye varmen og luftfuktigheten i Tokyo.

Lillehammer-gutten har ikke fått kjørt mye de siste sesongene pga. pandemien, men er vår klart beste terrengsyklist og har prestert rimelig godt så langt i år. Det er over 20 år siden vi hadde en utøver på herresiden i OL på terreng, da med Rune Høydahl og Tom Larsen.

BMX

Tore Navrestad er 25 år og kjører for Sviland BMX i Rogaland. Han er den eneste av de norske syklistene i Tokyo, som også var med i OL i Rio 2016. Han skal i ilden fredag 30. juli.

BANE

Anita Yvonne Stenberg er 29 år og kommer fra Drammen. Hun kjører for Osloklubben IK Hero. Anita har bodd i Danmark de siste 8 årene for å kunne satse på banesykling. Som kjent har vi ikke hatt noen velodrom i Norge, men nå står velodromen på Sola klar, og velodromen i Asker følger etter i 2022/23. Anita har forberedt seg på Mallorca de 10 siste månedene. Hun tok bronse i VM i poengløp i 2020. Det er første gang på 25 år at vi har en banesyklist i OL, sist gang i 1996 med May Britt Våland. Anita kjører sine løp (Omnium) på OL’s siste dag 8. august.

PARALYMPICS

Norges har med Suzanna Tangen til Paralympics i Tokyo. Hun er 32 år og bor i Canada, men kjører for Grenland SK. Tangen har kjørt gode ritt denne sesongen og er klar for OL med håndsykkel i klasse WH4. Hun kjører tempo tirsdag 31. august og fellesstart 1. september.

SENDESKJEMA (TV Norge og Eurosport)

Lørdag 24. juli kl. 04.00 – Landevei fellesstart menn
Søndag 25. juli kl. 06.00 – Landevei fellesstart kvinner
Mandag 26. juli kl. 09.00 – Terrengsykling
Onsdag 28. juli kl. 05.30 – Landevei Tempo kvinner
Onsdag 28. juli kl. 07.00 – Landevei Tempo menn
Fredag 30. juli kl. 03.00 – BMX Racing
Søndag 8. august kl. 03.00 – Bane Omnium
Tirsdag 31. august – Paralympics, parasykling tempo
Onsdag 1. september – Paralympics, parasykling fellesstart

Norges håp er alle OL-debutanter: – Vi er ikke her bare for å lære

De norske OL-syklistene på landevei vil ikke spille seg selv for mye opp tross gode sesonger for sine lag. Lagleder Hans Falk sier at de har gode sjanser.

Den norske troppen til landeveissyklingen i OL består av Katrine Aalerud (26), Stine Borgli (31), Tobias Foss (24), Markus Hoelgaard (26), Andreas Leknessund (22) og Tobias Halland Johannessen (21).

Ingen av dem har tidligere erfaring fra OL. Det bekymrer ikke teamleder Hans Falk.

– Det er et tegn på at vi har mange unge med god kapasitet. OL-erfaringen kan de ta med seg videre, men vi er ikke her bare for å lære. De har prestert bra og er blitt tatt ut på Grand Tour-lag. Det er ikke bare fordi de er unge, sier Falk på et pressemøte foran OL-rittene i helgen.

Uno-X-kaptein Markus Hoelgaard er på samme linje som laglederen.

– Vi er alle på forholdsvis samme alder, og vi kjenner hverandre godt. Det blir litt avslappet stemning, og vi kjører med avslappede skuldre, sier Hoelgaard til NTB.

Han er klar på at de er motiverte til å kjøre bra, men at det er godt å kunne kjøre uten altfor mye press.

– Vi er i utfordrerposisjon. Vi er motiverte for å kjøre bra, men samtidig uten press. Alle er litt på samme linje, fortsetter han.

Leknessund: ”Rytteren jeg ønsker å bli”

Kapteinsrollen

I landeveisrittet stiller Norge med Tobias Foss som mannen de skal kjøre for. Han selv vil imidlertid ikke spille kapteinsrollen så altfor mye opp.

– Jeg føler at det er naturlig. Vi er ikke her for å forsvare en plassering, og jeg håper at jeg kan få styrt gutta greit, og at de også får gått for sine egne muligheter, sier Foss.

Det er tempoen han selv tror blir høydepunktet. Foss tok en imponerende 9.-plass sammenlagt i Giro d’Italia tidligere i år, der han ble nummer tre på åpningsetappen i tempo. Han tråkket dessuten inn til 4.-plass på tempoen i Baskerland rundt og ble norsk mester i øvelsen i juni.

– Jeg kan strekke meg så langt som å si at topp fem er mulig. Løypa passer meg bra, sier han om tempomulighetene.

Debutanter

Tobias Halland Johannesen, som kom inn for en skadd Sven Erik Bystrøm, gleder seg til OL, men er påpasselig med at han ikke skal vise storkanonene for mye respekt. Han peker spesielt mot Tadej Pogacar, som nylig vant Tour de France.

– I frokosthallen spiser man jo frokost med Pogacar. Men når man kommer i feltet så må man ikke vise for mye respekt, sier han og legger til:

– Dette blir vel mitt tredje eller fjerde landeveisritt på seniornivå.

Den eldste utøveren i den norske sykkeltroppen, Stine Borgli (31), vil ikke nødvendigvis peke på seg selv som noen mentor for de unge rytterne.

– Jeg er ikke nødvendigvis den med mest erfaring. Det virker som at alle har sine egne rutiner, sier hun til NTB.

Herrenes fellesstart går av stabelen natt til lørdag norsk tid, mens kvinnenes løp starter tidlig søndag morgen. Begge lags tempoløp går tidlig onsdag morgen, men der er det bare Tobias Foss som skal delta for herrene. Aalerud deltar for kvinnene.

Sendeskjema TV Norge/Eurosport

Lørdag 24. juli kl. 04.00 – Landevei fellesstart menn
Søndag 25. juli kl. 06.00 – Landevei fellesstart kvinner
Mandag 26. juli kl. 09.00 – Terrengsykling
Onsdag 28. juli kl. 05.30 – Landevei Tempo kvinner
Onsdag 28. juli kl. 07.00 – Landevei Tempo menn
Fredag 30. juli kl. 03.00 – BMX Racing
Søndag 8. august kl. 03.00 – Bane Omnium
Tirsdag 31. august – Paralympics, parasykling tempo
Onsdag 1. september – Paralympics, parasykling fellesstart

Stake Laengen: Pogacar nødt til å leve med Armstrong-sammenlikning

Vegard Stake Laengen med viktige bidrag rundt Tour de France-lederen.

Continue reading «Stake Laengen: Pogacar nødt til å leve med Armstrong-sammenlikning»

Lachlan Morton syklet Tour de France alene, samlet inn millionbeløp

EF Education-Nippo rytteren samlet inn 4,3 millioner til World Bicycle Relief med ultra-løp rundt Frankrike.

Continue reading «Lachlan Morton syklet Tour de France alene, samlet inn millionbeløp»

Leknessund: ”Rytteren jeg ønsker å bli”

Grand Tour-håp, etapperitt-spesialist, vordende Tour de France-vinner. Stortalentet Andreas Leknessund har måttet leve med mange forventningsbyggende merkelapper fra utenforstående. Men hva sier han selv om ambisjoner og karrierens retning? Sykkelmagasinet har spurt 21-åringen.

Continue reading «Leknessund: ”Rytteren jeg ønsker å bli”»

TdF-analyse: Faller avgjørelsen på Luz Ardiden?

Det er i motbakke det går oppover, sies det. Det er når terrenget blir bratt at ferdigheter spisses og vilje styrkes. Men i de franske fjellene til Tour de France, i juli hvert år, skjer det langt mer enn bare det.

Det er her helter blir født, mens tapere lider sine største nederlag. Det er her store tragedier og utrolige kuriositeter utspiller seg. Det er i fjellene til Tour de France at historie skrives og som gjør at fjellene i seg selv blir til mytiske steder.

Når Touren i år oppsøker sagnomsuste fjell som Mont Ventoux, Peyresourde, Tourmalet eller Luz Ardiden er scenen klar til nye helter, nye historier og uforglemmelige øyeblikk.

Men hvor skal slagene om den prestisjefulle gule trøya finne sted og hva har egentlig skjedd i de franske fjellene før? Finn ut mer i Sykkelmagasinets store fjelletappeguide. Del 2 tar for seg Pyreneene.

Etappe 15 – Céret – Andorre-la-Vieille

11 juli

Tour-karavanen er fremme i Pyreneene og for en dag vi har i vente! Med fire solide fjell på den 191 kilometer lange etappen fra Céret til Andorre-la-Vieille ligger alt an til en episk batalje mellom verdens beste klatrere.

Kampen om å komme seg med i dagens brudd vil være nådeløst og de første drøye seks milene til den innlagte spurten i Olette vil bare smelte hen som fransk Camembert i middagssola.

Senest i stigningen opp til Montée de Mont-Louis vil dog klinten skille seg fra hveten. Mens spurterne i feltet antageligvis allerede her vil slite, kommer klatregeitene bare til å vispe opp de 8,4 kilometer til toppen.

Men rolig nå. Etappen har bare så vidt startet. Etter en kort utforkjøring skal det klatres igjen. Denne gangen til fjellovergangen Col de Puymorens på 1900 meters høyde. Av de seks gangene Tour de France har lagt løypa innom, har spanske ryttere krysset fjellpasset først hele fire ganger. Godt mulig at spanjolene dikterer løpsutviklingen på etappen i år også.

Spansk, eller bedre sagt katalansk, blir det uansett. Senest når rytterne på sin vei opp til Port d’Envalira krysser grensen til fyrstedømmet Andorra. Fjelltoppen på 2400 meter over havet er den høyeste i årets Tour og førstemann her vil med rett bli belønnet med en ekstra pengepremie på 5.000 Euro til minne for den tidligere syklisten og første Tour-direktøren Henri Desgrange.

Det gjelder likevel å holde tunga rett i munnen, for på den krevende utforkjøringen ned til Encamp er det fort gjort å miste kontrollen over sykkelen og verdifull tid på konkurrentene. Ethvert sekund kan være avgjørende når rytterne skal brekke seg opp dagens siste stigning Col de Beixalis. Forvent et realt bikkjeslagsmål i den 6,4 kilometer lange og 8,5% bratte bakken. Ikke bare venter det bonussekunder på toppen for de første tre rytterne, men dagen derpå kommer også Tourens andre hviledag. Det er med andre ord ikke noe vits å spare på kruttet.

Etappens klatringer:

  1. Montée de Mont-Louis – 8,4 km à 5,7% (1. kat.)
  2. Col de Puymorens – 5,8 km à 4,7% (2. kat.)
  3. Port d’Envalira – 10,7 km à 5,9% (1. kat.) – Souvenir Henri Desgrange
  4. Col de Beixalis – 6,4 km à 8,5% (1. kat.)

Etappe 16 – Pas de la Case – Saint-Gaudens

13 juli

Med totalt 3250 høydemetre på etappen fra Pas de la Case til Saint-Gaudens ligger det an til nok en tøff dag på jobben. Selv om feltet har fått hvilt seg i Andorra, vil det være mange slitne bein på etappen som ringer inn denne tredje uken i Touren. Ryttere som har spart krefter og er fortsatt frisk, vil definitivt våge å gå i brudd – tett etterfulgt av de som fortsatt mangler en seier å vise frem til for sponsorene.

Før feltet forlater Andorra skal de først over Col de Port, som så tidlig som i 1910 var med i Tour de France. Denne gangen var det den 23 år gamle franskmannen Octave Lapize som vant både etappen og Touren. I dag huskes Lapize derimot mest for hans raserianfall opp til Col du Tourmalet, da han, pinet av intens smerte, kalte de offisielle for «drapsmenn». Tilsvarende injurier trenger Tour-sjefen Christian Prudhomme ikke å frykte i år, i og med at stigningen opp til toppen av Col de Port er kortere og et hakk mer moderat.

Hovedutfordringen venter først når rytterne etter drøye åtte mil er tilbake på fransk territoriet og skal klatre opp til Col de la Core. Med en lengde på 13 kilometer og en gjennomsnittlig stigning på 6,6% vil fjellet kunne føre til en første seleksjon i bruddet. Det er likevel ikke før dagens siste fjell Col de Portet-d’Aspet er krysset at mulige kandidater for etappeseieren vil vise seg frem. Men det gjelder å være forsiktig i utforkjøringen. Det var i den bratte nedoverbakken fra Col de Portet-d’Aspet at italieneren Fabio Casartelli i 1995 veltet og mistet livet sitt. Langs veien minner et lite monument om det tragiske dødsfallet til den olympiske mesteren fra 1992.

Etappens klatringer:

  1. Col de Port – 11,4 km à 5,1% (2. kat.)
  2. Col de la Core – 13,1 km à 6,6% (1. kat.)
  3. Col de Portet-d’Aspet – 5,4 km à 7,1% (2. kat.)
  4. Côte d’Aspret-Sarrat – 800 m à 8,4% (4. kat.)

Etappe 17 – Muret – Saint-Lary-Soulan

14 juli

Du verden for en etappe A.S.O. har lagt opp til på den franske nasjonaldagen! Etter drøye 100 flate kilometere skal rytterne klatre tre mektige fjell som kommer tett som hagl på den andre halvdelen av den 178 kilometer lange etappen fra Muret til Saint-Lary-Soulan i Pyreneene.

Først ut er ikoniske Col de Peyresourde, et fjellpass som er fast inventar i Tour de France. Mange heltehistorier har blitt skapt på vei opp de 13 kilometer til toppen på 1500 meters høyde, men minst like mange drømmer har blitt knust i den bratte fjellsiden. Riktignok har det ikke bare vært dramatikk oppover, også ned fra Col de Peyresourde har det vært skrekk og gru. Som i 2001, da Jan Ullrich prøvde å komme seg løs fra sin amerikanske erkerival Lance Armstrong i utforkjøringen, men feilbedømte en sving og havnet i grøfta.

Rytterne må altså følge godt med på vei ned fra Col de Peyresourde og rekker knapt å få tilbake pusten, før de igjen skal klatre. Denne gangen opp til Col de Val Louron-Azet. Fjellpasset er et ungt tilskudd i Touren, gitt at løypa ble lagt hit først i 1997, men lista over klatrekonger opp til Col de Val Louron-Azet vitner om at fjellet er en verdig representant for en første kategori stigning. Fra Marco Pantani til Laurent Jalabert og Julian Alaphilippe – ryttere som viser seg frem her, er sanne mestere av sitt fag.

Men Touren hadde ikke vært Touren uten målgang på toppen av nok et fjell. Den store finalen finner nemlig sted i de ubarmhjertige rampene og stupbratte hårnålsvingene til Col du Portet. Det er ikke usannsynlig at det vil utspille seg to kamper i sluttstigningen – én om etappeseieren og én om den gule trøya. Forrige gang Touren var innom Col du Portet i 2018, var det ingen ringere enn den colombianske klatregeita Nairo Quintana som triumferte på toppen av det 16 kilometer lange monsterfjellet. Uansett hvilken rytter som måtte storme opp fjellet først denne gangen er én ting klart allerede nå. Han vil bli hyllet på samme måte som de franske nasjonalheltene som stormet «Bastille» 14. juli 1789. Vive la France! Vive le Tour!

Etappens klatringer:

  1. Col de Peyresourde – 13,2 km à 7% (1. kat.)
  2. Col de Val Louron-Azet – 7,4 km à 8,3% (1. kat.)
  3. Col du Portet – 16 km à 8,7% (HC kat.)

Etappe 18 – Pau – Luz Ardiden

15 juli

Tour-arrangøren A.S.O. har spart det beste til slutt. På kongeetappen i årets Tour de France skal rytterne pine seg opp to av de mest beryktede fjell i rittets historie noensinne. Col du Tourmalet og Luz Ardiden. De to fjellene av utenfor-kategorien markerer samtidig rittets siste anledning til å samle viktige poeng for klatretrøya eller utkjempe de siste slag i sammendraget før søndagens avsluttende etappe i Paris.

Med bare 130 kilometer ligger alt an til at lagene til sammenlagtfavorittene setter høy fart allerede fra starten på etappen. Gjennom Lourdes, der Thor Hushovd i 2011 vant en episk fjelletappe i verdensmestertrøye, vil feltet nærme seg Tourmalet fra øst. Selv om det stiger jevnt og trutt, er det ikke før den lille landsbyen Sainte-Marie-de-Campan at den kategoriserte delen av fjellet starter. Det var for øvrig her at franske Eugène Christophe i 1913 stod og smidde seg en ny gaffel etter at den opprinnelige på sykkelen sin hadde knekt. Hjelp var det ikke lov å motta på denne tiden.

Den 17 kilometer lange og i snitt 7,3% bratte stigningen til Tourmalet leder rytterne opp til 2100 meters høyde. Veien over toppen er den høyeste i Pyreneene som er asfaltert, noe som ikke alltid har vært tilfellet. Tre år før Christophe skulle oppsøke en smie i Campan, syklet rytterne over Tourmalet for første gang. På denne tiden var veien en grussti og etter sigende fantes det flere bjørner i området enn tilskuere langs løypa. Tourmalet var også scenen der Eddy Merckx flere tiår senere skulle bli erklært som «kannibal». Istedenfor å forsvare den komfortable ledelsen i sammendraget, angrep Merckx i de bratte hengene til Tourmalet og demonstrerte sin overlegenhet. I dag deles det ut en pengepremie til første mann over toppen til minne for sportsjournalisten og tidligere Tour-direktøren Jacques Goddet.

Men så var det altså Luz Ardiden som gjenstår. Kan klatringen til skistedet i Pyreneene bli som et sist lite mintblad for Mr. Creosote i Monty Python’s «Meningen med livet»? Kan fjellet få rytterne til å sprekke? Definitivt! Med 13 kilometer og avsnitt på 12% er fjellet både lang og bratt nok til å skape trøbbel for ryttere som er på stålet. For trøbbel har det blitt før i Luz Ardiden. Bare husk 2003, da Lance Armstrong hekta i en langepose og dro ned Iban Mayo i velten, mens Jan Ullrich ventet på motstanderne. Langt hyggeligere minner om klatringen har derimot Dag Otto Lauritzen, som i 1987 vant Tourens kongeetappe opp til Luz Ardiden i ensom majestet. Lauritzens etappeseier, den første norske i Tour-historien noensinne, er bevis nok for at tro kan flytte fjell.

Etappens klatringer:

  1. Côte de Notre-Dame de Piétat – 2,6 km à 5,6% (4. kat.)
  2. Côte de Loucrup – 2 km à 7% (4. kat.)
  3. Col du Tourmalet – 17,1 km à 7,3% (HC kat.) – Souvenir Jacques Goddet
  4. Luz Ardiden – 13,3 km à 7,4% (HC kat.)

Blitzkrieg: Ocaña vs Merckx

I en av de mest dramatiske Tour de France-utgavene noen gang, gikk den store Eddy Merckx skulder til skulder med en av de få rytterne som virkelig satte ham på prøve.  Dog endte det hele i tragedie for den djerve spanjolen Luis Ocaña.

Continue reading «Blitzkrieg: Ocaña vs Merckx»

Historisk Cavendish tangerte Eddy Merckx

Det ble massespurt på den 13. etappen av Tour de France fredag. Der viste Mark Cavendish muskler og vant. Det var hans 34. etappeseier i rittet.

Dermed har han like mange etappeseiere som belgiske Eddy Merckx i det tradisjonsrike rittet.

– Vi skapte historie, brølte den 36 år gamle sprintveteranen etter den historiske seieren.

Cavendish kom som en kule på oppløpet og var sterkest på den 219 kilometer lange etappen fra Nimes til Carcassonne. Nå har briten 34 etappeseireri Tour de France, soleklart flest av aktive syklister og like mange som Merckx, som mellom 1969 og 1975 vant 34 ganger.

– Det er slitsomt. Jeg kan ikke tenke på det engang. Jeg er så død. 220 kilometer i den varmen og vinden, den finalen … Jeg gravde dypt. Guttene var utrolige. Jeg kan ikke tro det, sa Cavendish.

Mark Cavendish vant ikke en eneste seier i løpet av 2019- eller 2020-sesongen, og mange hadde avskrevet spurtkanonen fra Isle of Man. Etter dagens seier står Cavendish nå med hele fire etappeseire i årets Tour de France, og har gjort de kritiske røstene til skamme.

– Det er bare nok en seier i Tour de France. Det er som den første. Jeg har vunnet en etappe i Tour de France. Det var det jeg drømte om som liten. Det er det jeg drømmer om nå. Jeg har jobbet så hardt for det, sa Cavendish.

Continue reading «Historisk Cavendish tangerte Eddy Merckx»

«Jeg var glad for å få EPO, at jeg var verdig nok»

Jörg Jaksche ble feiret som kronprins i tysk sykling, helt til han i 2006 ble avslørt som kunde hos den spanske legen Eufemiano Fuentes. Mange år etter en av de største dopingskandalene i internasjonal sykling forteller tyskeren sin historie og tar et oppgjør med sykkelsporten.

Continue reading ««Jeg var glad for å få EPO, at jeg var verdig nok»»

Cavendish, kun én bak Merckx-rekorden

Mark Cavendish sparte seg i den innlagte spurten underveis og vant den 10. etappen av Tour de France. Han er dermed en seier nærmere å bli historiens mestvinnende i gigantrittet.

Cavendish, som har vært i verdenstoppen så lenge at han har kjempet spurtdueller mot Thor Hushovd, er i fyr og flamme for tiden. Tirsdagens seier er hans tredje i årets ritt.

36-åringen er nå kun én etappeseier unna å tangere legenden Eddy Merckx’ rekord på 34 seire. I spurten tirsdag var Cavendish suveren. Wout Van Aert og Jasper Philipsen ga ham kamp, men ble slått på overbevisende vis.

Opptrekkstoget til Cavendish gjorde jobben perfekt.

– Det var et klassisk opptrekk som tatt ut av sykkelboka. Vi kjente godt til avslutningen og var selvsikre, sa Cavendish.

– Men jeg er bare ydmyk, altså. Det er så sterke syklister som gir alt for meg, da må jeg fullføre. I dag gjorde jeg ikke noe før det var igjen 150 meter. Det er laget jeg kan takke, sa briten.

Vil ikke snakke om rekorden

Cavendish har sagt at han helst ikke vil bli spurt om rekorden til Merckx, og takket for at han slapp det i tirsdagens seiersintervju. Men det er det alle snakker om.

Det gjenstår tre spurtetapper der Cavendish har gode muligheter, så han kan bli historisk allerede i år. Tirsdag sparte han seg i den innlagte spurten, et tegn på at det er etappeseirene som betyr noe for ham.

Briten har etappeseire i alle de tre Grand Tour-rittene, men det er i Tour de France han virkelig har herjet og er i ferd med å skrive seg inn i historiebøkene.

Han tok sin første etappeseier i verdens største sykkelritt i Châteauroux i 2008. Da kom Hushovd på fjerdeplass.

Rolig etappe

Edvald Boasson Hagen leverte en sterk innsats i sidevinden på vei mot mål og gjorde jobben som hjelperytter for Anthony Turgis. Først med 2 kilometer igjen ga nordmannen seg etter flere kilometer med hardkjør. Turgis ble nummer ni i spurten.

Tirsdagens flate etappe fra OL-byen Albertville til Valence bød ikke på noen problemer for sammenlagtrytterne. Hugo Houle og Tosh Van der Sande gikk i brudd, men de ble hentet med 30 kilometer igjen. De to bruddkameratene hadde aldri noe håp om noe annet enn en dag med mye TV-tid, og delte de innlagte spurtseirene broderlig mellom seg.

Onsdag venter en fjelletappe der det kan skje mer underveis, med 198,9 kilometer fra Sorgues til Malaucène. Tadej Pogacar i den gule ledertrøya starter dagen med 2.01 minutt til gode på toer Ben O’Connor.

Continue reading «Cavendish, kun én bak Merckx-rekorden»