(Sykkelmagasinet Gruppetto): – Unge Dversnes, hva skjer med den mannen? spør vi.
– Jeg vet ikke om du kan kalle meg ung lenger, men. Nei, det er alltid kjekt å kunne glimte til litt. Jeg hadde en litt skuffende sesong i fjor, så det var deilig å vise litt nivå og litt av grunnen til at man holder på med dette. At det ikke er tilfeldig at man er her, sier den 26 år gamle egersunderen til Sykkelmagasinet Gruppetto.
Og for noen uker den sindige rogalendingen har hatt. Først kjørte han solo inn til seier under 1.1-rittet Route Adelié de Vitré, så vant han den småkuperte avslutningen på etapperittet Région Pays de la Loire Tour.
Tirsdag fortsatte det bare da Uno-X-rytteren igjen viste seg å være blant de sterkeste under sliterittet Paris-Camembert.
– Det er kult å sitte der med de store navnene, som for eksempel Valentin Madouas. Det var en god prestasjon som bygger selvtillit. Etter hvert kommer man inn i et tankespor der man forventer at de snart skal angripe og stramme til, og når det ikke skjer, blir man nesten litt overrasket selv. Jeg kjørte ifra Guillaume Martin opp den siste bakken. Selv om han sikkert ikke er i kjempeform akkurat nå, så synes jeg det er litt kult, sier han.
– Noe av galskapen har gitt resultater
Dvernes er et rivjern på sykkelen, noe han blant annet markerte under COVID-19-pandemien ved å legge ut på en langtur over 1000 kilometer i løpet av 38 timer.
Før han begynte å satse for fullt på landeveien livnærte han seg som tømrer i hovedstaden. 12 dagers skift og 12 timers arbeidsdager, hindret ham ikke fra å pendle mellom Oslo og Egersund. I tillegg rigget han seg til på rulla på kveldstid for å banke inn de nødvendige treningstimene.
– Det er litt gøy å vise fram at noe av den galskapen og den harde jobben som er lagt ned i så mange år, faktisk gir resultater. Jeg har ikke tatt den normale veien inn til sykkelsporten, og da er det ekstra kult. Jeg fikk mange spørsmål og noen rare blikk fra «den gjengen der», når jeg satt meg på rulla etter en dag og 12 timer med hammer og spiker, forteller han.
For en slik hardhaus virket også Paris-Camembert som en forlokkende manndomsprøve. 209 kilometer med ti kilometer masterstart først, og deretter mye motvind på veien mot Livarot-Pays-d’Auge.
– Jeg skal ikke si det var et like hardt ritt, for det gikk omtrent som en transportetappe de første åtte milene, men vi var jo faktisk lenger ute enn de som kom først inn under Paris-Roubaix, sier han.
Ganske riktig: Vinnertiden til Valentin Ferron var på 5:30, mens det tok Mathieu van der Poel to minutter kortere å ta seg de 256,6 kilometerne fra Compiègne til Roubaix under en rekordrask utgave av brosteinsklassikeren.
Får tillit i Ardennene
Det er da også fremdeles et godt stykke opp fra WorldTour til franske 1.1-ritt. Det ene momentet er selvsagt kvaliteten på både lag og ryttere. Det andre er at feltet er vesentlig større med 25 lag versus 15.
Det er selvfølgelig også Dversnes klar over, så når han nå melder seg til tjeneste for Uno-X under Ardenner-klassikerne, med startpunkt under søndagens Amstel Gold Race, så gjør han det som en ren hjelper.
– Jeg er satt opp til å kjøre Amstel Gold Race hvis jeg holder meg frisk fram til det. Deretter blir det La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège. Det blir kjekt å prøve seg, og det er ritt jeg ser fram til. Der går jeg inn i mer hjelperrolle for noen av de aller hvasseste klatrerne i laget. Samtidig håper jeg å utvikle meg videre og bli bedre. Distansen er ingen ulempe slik jeg ser. Jeg trives i lengre løp, forteller han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
En litt annen vei inn i sykkelsporten, har også gitt et litt annet erfaringsgrunnlag. Feltkjøring og posisjonering er dermed et område 26-åringen har slitt litt med. Derfor har han jobbet intensivt med blant annet trener Espen Aareskjold og mentaltrener Karina Andresen Aas rundt nettopp den biten.
– Jeg er heldig som et helt apparat bak meg i Uno-X. De har vært tålmodige og hatt troen på meg. Espen, som er treneren min, har vært tydelig fra dag én om at man fysisk sett er sterk nok. Det handler mer om å knekke noen koder for å vinne sykkelritt. Når du klarer det én gang, så får du mer selvtillit av det. Jeg har kjørt en del ritt nå som har passet meg greit, og jeg har fått kjøre for egne sjanser og dermed hatt hele laget i ryggen. Det er et kjempe lagarbeid som ligger bak dette. Det er veldig kjekt når du får gjort det beste ut av hver enkelt rytter. Nå har vi hatt suksess som lag både under endagsløp og etappeløp, sier han.
Lærte aldri feltkjøring
Å trene godt og ha det fysiske grunnlaget på plass er én ting, men Uno-X-rytteren har slitt med å få potensialet ut under rittet.
– Det er nok veldig mange faktorer som spiller inn, men posisjonering er noe vi har jobbet mye med, også med tanke på det mentale. Posisjonering har vært det vanskeligste for meg fordi jeg ikke lærte meg feltkjøring som ung. Det er alltid noe jeg har slitt med helt siden jeg startet. Så på en måte føler jeg at jeg har knekt den aller største koden. Jeg begynner å bli bedre i felt og på posisjoneringen og Espen skal ha en stor del av æren for det.
– Du nevnte også litt rundt den mentale biten?
– Ja, Karina har vært med og bistått i den prosessen. Det har jo også sportsdirektører som selv har mye erfaring med feltkjøring og håndteringen av det. Jeg er ikke helt i mål, men jeg har framgang. Det går nok også litt på at man bruker den fysiske styrken man har i større grad og tar til seg mer av hjelpen laget kan bidra med underveis, sier han.
Hyller lagkameraten
Noen seiersmaskin har han aldri vært, og det kommer han neppe til å bli, heller. Før mars 2023 var sammenlagtseieren på Rhodos for Team Coop i 2021, samt noen triumfer under den lokale SSK Cup’en og Norgescupen det eneste som sto på skrytelista til Dversnes.
Etter tre uker i Frankrike ser det hele straks bedre ut. Da Uno-X klarte å utnytte overtall i finalen av Route Adelié de Vitré så ingen gladere ut enn Tord Gudmestad – mannen som hadde spurtet i gruppa bak om det hadde holdt seg samlet hele veien inn til mål.
I stedet gikk Dversnes solo inn til sin første proffseier:
– Det er selvfølgelig veldig fortjent at det har løsnet for Fredrik nå, sier Gudmestad til Sykkelmagasinet Gruppetto.
– Han er ekstremt hardtarbeidende, så det er veldig godt å se han lykkes. Og så er det enormt imponerende å levere såpass sterkt i mange løp på rad, legger han til.
Et ritt han hadde sett seg ut
I Paris-Camembert lyktes det ham å berge en plass på podiet for Uno-X. Det til tross for at han pådro seg en sivepunktering underveis.
– Det var samlet gruppe med syv kilometer igjen til mål. Litt tidligere merket jeg at det var litt mindre trykk i det ene dekket, men det var heller ikke helt tomt. Vi kjører med tubeless, og det virket som det hadde stabilisert seg litt. På toppen av den siste bakken var det to ryttere som var et par sekunder foran Madouas og meg. Da merket jeg at det ikke var mye luft igjen, så da måtte jeg skade-begrense i hver sving nedover for ikke å tryne. Jeg slapp luker og måtte spurte ut av hver sving for å komme meg opp igjen. Da fikk jeg jo også litt frikort i gruppa der, og slapp å ta noe ansvar.
– Likevel vinner du spurten om tredjeplassen?
– Ja, jeg kom inn i tredjeposisjon og tenkte at jeg måtte prøve å slå de to jeg satt sammen med. Jeg vet ikke helt hva som skjedde med Madouas, men jeg hadde ikke store problemer med å gå forbi på siden selv om jeg kjente at jeg slo ned på felgen.
– Hva betyr det for deg å stå på podiet under Paris-Camembert?
– Det er fint med podiet, kanskje aller mest kollektivt. Det er en relativt tung jobb som blir lagt ned av hele laget i forkant. Det var ikke mye man selv trengte å løfte på rumpa i starten, så all honnør til guttene. Paris-Camembert er også et ritt det har vært snakket om i lang tid for min del. Det er langt og småkupert med noen punchy bakker underveis. Flere sportsdirektører sa ifra tidlig om at jeg kom til å få sjansen der, og at dette var noe jeg skulle ta ansvar for, sier Dversnes.
PS: Ardennerklassikerne starter søndag med Amstel Gold Race. Deretter sykles La Flèche Wallonne onsdag før Liège-Bastogne-Liège konkluderer vårklassikerne for denne gang.
