Mesterhotellet Malpertuus

Hotel Malpertuus ligger midt i hjerte av en av Belgias mange pulserende sykkelregioner. Hotellets rom nummer 11 – lykkebringeren i rytternes overtroiske mani – har dessuten sin egen merkelige rolle i sykkelhistorien.

Fra vår base i Genk har vi kjørt sørover på A13 og svingt inn på Tongersesteenweg. Flankert av brune murhus, industritomter og grønne marker fortsetter vi helt til den røde Katusha-bussen plutselig gløder opp vår høyre side. Ny sving.

Helt øst i Flanderns rurale idyll ligger Hotel Malpertuus. Det er dagen etter vårklassikeren Flèche Wallonne, og bare tre dager til den eldste av dem alle, det store monumentet i Ardennene, Liège-Bastogne-Liège. I den anledning har WorldTour-lag gjort grådig beslag på parkeringsplassene utenfor. Astanas turkise flåte har også kastet anker her.

Ikke noe spesielt ved første øyekast. Tilsynelatende et helt vanlig hotell på utkanten av Riemst. Legenden vil derimot ha det til at dette er plassen å bo dersom du skal vinne stort. Dette hotellet har nemlig flere klassikerseiere på samvittigheten. Pluss en VM-tittel.

Kobling til sykling går helt tilbake til hotellets første dager. Yvo Molenaers var selv en habil syklist på 50- og 60-tallet. Etter avsluttet karriere flyttet han hjem til Riemst, og fort oppdaget han tomten som skulle bli hans nye næringsvei. Et gammelt diskotek ble omvandlet til hotell, og vips var Malpertuus realitet.

En italienske «famiglia»

Men det var ikke før hans datter fant kjærligheten hos en proffsyklist, at legenden om «Rom nummer 11» oppsto.

– Jeg tror historien om rom nummer elleve begynte med Valerio. Det var da italienerne begynte å komme, sier Emile Molenaers, søsteren av Danielle som er gift med Valerio.

Valerio er Valerio Piva, tidligere proffrytter i Bianchi og Ariostea, og nåværende sportsdirektør med WorldTour-laget BMC. I 1988 giftet han seg med hotelldirektørens datter og profflagene begynte å strømme til.

Allerede året før, i 1987, bodde Moreno Argentin her da han vant Liège-Bastogne-Liège.

– Da vi faktisk sjekket opp i det, viste det seg at vinneren ofte bodde på rom nummer elleve. Dette skapte litt oppstandelse etter hvert, sier Emilie.

Ikke rart ordet spredte seg. For italieneren Argentin skulle vinne ytterligere tre Liège-utgaver, i tillegg til tre titler i Flèche Wallonne. Alt sammen mens han hvilte hode på dunputene til Malpertuus om natten.

Så kom Michele Bartoli på besøk. Toskanerens opphold resulterte i to Liège-titler, en i La Flèche og en i Amstel Gold Race. Det var også her Mario Cipollini bodde da han vant VM i Zolder i 2002. Siden den gang har den italienske la famiglia skygget banen for en spansk armada.

For mens vi småprater med hotelldirektørens datter, kommer en lett gjenkjennelig, småvokst skikkelse spankulerende forbi oss i lobbyen. I går tok han den forsmedelige fjerdeplassen i La Flèche. I dag virker han mer bekymringsløs, der han trasker ut døren med sykkelskoene i hånden og roper til Daniel Moreno at hanskene hans ligger igjen oppe på rommet.

Rommet er så klart rom nummer elleve, der Katusha-kapteinen Joaquim «Purito» Rodriguez har bodd under Ardennerklassikerne de fire siste sesongene. Utbytte ble en seier i La Flèche til både han selv og romkameraten Moreno.

– Jeg tror vi liker å sove på et rom som har en viktig plass i sykkelhistorien, smiler katalaneren – nå sittende ute på parkeringsplassen mans han venter på at mekanikeren klargjør sykkelen til dagens trening.

– Men det er også mye tåpelig som svever rundt i hodene til syklister. Vi er manisk opptatte av detaljer og jeg tror der er her denne historien passer inn.

«Purito» spøker det litt bort. Men det er også tydelig at Katusha tar overtroen på alvor. For da det sveitsiske laget IAM Cycling i vinter prøvde å booke sitt Ardenner-opphold til nummer elleve på Malpertuus, fikk de vite at Katusha allerede hadde sendt inn en reservasjon ­– flere uker tidligere.

Det var da Piva jobbet hos Katusha, at laget begynte å bo her. Nå jobber altså italieneren for BMC, men Rodriguez og hans venner har ikke latt seg jage bort av den grunn. Hva som nå skjer med «rom 11», ettersom katalaneren har lagt opp, er imidlertid usikkert. Riften om reservasjonen er sikkert stor.

Et belgisk Toscana

En liten Katusha-kvartett triller etter hvert ut på tur. En rolig, restitusjonsøkt post-La Flèche står på programmet. En varmende sol og behagelige temperaturer holder dem med selskap.

Valgene er mange. Bare 20 kilometer sørover finner man startbyen til Liège-Bastogne-Liège. Amstel Gold Race sin startby, Maastricht, er bare åtte kilometer østover. Mens Marche-en-Famenne, der La Flèche Wallonne begynner hvert år, ligger kun en snau time unna. Hotel Malpertuus er derfor en ideell base for profflagene i Ardenner-uken.

– Plasseringer er meget bra, sier Torstein Schmidt – sportsdirektøren hos Katusha, som har plassert seg inn i lagbilen, klar for å kjøre ut.

– Man kan velge de harde rutene nedover mot Liège, eller noen mindre tøffe ruter andre steder, når man trener mellom rittene. Det er perfekt for oss.

Ideelt er det også for aktive fans. De som vil oppleve Ardenner-klassikerne, suge til seg profflivets atmosfære om kvelden og teste ut veiene på egenhånd.

For Limburg er et paradis for alle syklister. Den østligste provinsen i Flandern kan by på mer enn 2000 kilometer med sykkelsti, alt fra pittoreske elvebredder til trappebratte åser. Landskapet er variert, vakkert og frodig. Og langt mindre industrialisert i forhold til vestlige deler av Flandern. En del av Limburg kalles faktisk Belgias eget Toscana.

Veinettet er også enkelt å følge, enten med eller uten GPS. Her finnes nemlig et system som kalles «Fietsroutesnetwerk», der hvert kryss har sin egen unike tallkode, eller «Knoopunt». Et rikholdig nettverk av skilter viser deg alltid veien til neste holdepunkt. Limburg var faktisk den første regionen til å ta i bruk et slikt system.

Så forestill deg et sted hvor du kan sykle i det uendelige, gjennom slående vakker natur, trygt og langt borte fra biler, over brede veier uten humper og jettegryter, og hvor folk hilser deg gemyttlig på veien. Kontrastene er nok store i forhold til din vante pendlerrute til jobben.

Svinger du ut på A-veien fra Hotel Malpertuus, enten til venstre eller høyre, havner du midt i paradis uansett hvor du peker nese. Om kvelden kan du menge deg med proffene, og om natten sove i samme seng som Cipollini gjorde natten før han ble verdensmester. En hemmelig drøm du kanskje ikke tør å innrømme før etter et par Leffe.

Og våkner du på rom nummer elleve, føler du deg garantert som en vinner.

Denne artikkelen ble først publisert i Sykkemagasinet 1-2016.

Endte Valverdes hegemoni i Flèche Wallonne

Alejandro Valverde (Movistar) hadde vunnet Flèche Wallonne fire år på rad. Onsdag fikk han stryk av franske Julian Alaphilippe (Quick-Step).

Continue reading «Endte Valverdes hegemoni i Flèche Wallonne»

– Jeg vet ikke når, men målet er å stå på toppen

Aldri har noen nordmann vunnet én av de tre Ardennerklassikerne. Katrine Aalerud vil gjerne endre på det.

TEKST: Simon Z. Nessler FOTO: T.Maheux, NTB Scanpix.

Continue reading «– Jeg vet ikke når, men målet er å stå på toppen»