Anbefalt lesestoff: Tour de France-profilene

Kort ned ventetiden til Le Tour med profiler, historier og portrettintervju fra arkivet.

Continue reading «Anbefalt lesestoff: Tour de France-profilene»

Uno-X-talentet mister sesongens hovedmål

(Sykkelmagasinet): For tredje år på rad måtte arrangør Vélo Club de Roubaix Lille Métropole krype til korset og avlyse U23-utgaven av Paris-Roubaix.

Årsaken er veiarbeid som har blitt iverksatt tett opp mot selve rittet, i tillegg til at de har slitt med å få inn nok løypevakter. Avlysningen den 15. mai var en svært kjedelig nyhet for blant andre Stian Fredheim, som i fjor opplevde å vinne juniorutgaven av samme ritt.

– Det var sesongens store mål for min del. Paris-Roubaix er rittet jeg både har gledet og gruet meg til fordi jeg har så stor respekt for det, og synes det er så fett. Jeg har fokusert mye de siste ukene både på og utenom trening, kun for akkurat denne ene dagen. Men sånn får det være. Nå får jeg heller fokusere på andre ritt, og se framover, sier Fredheim til Sykkelmagasinet.

Kristiansanderen skal i aksjon under søndagens Ringerike Grand Prix for Uno-X Development Team.

Tidligere i våres har 19-åringen imponert med en rekke topplasseringer fra Olympia’s Tour i Nederland og Le Triptyque des Monts et Châteaux. Det har ført til at han er blitt signert av profflaget Uno-X Pro Cycling ut 2025.

– Personlig har jeg vært ganske fornøyd med sesongstarten. Jeg har fått med meg lærerik og god erfaring som seniorrytter. Jeg synes laget har gitt meg gode løp og god matching, der jeg har kunnet hevde meg og bygget selvtillit, samtidig som jeg får med meg god erfaring. Nå retter jeg blikket videre mot ritt jeg skal hjelpe lagkameratene mine, hvor det er hard for min del. Det er også en vitkig del av å pushe med selv foran neste år da jeg skal ta steget opp med proffene, sier Fredheim.

PS: De tre avlysningene betyr at det stadig vekk er Tom Pidcock som står oppført som regjerende U23-mester i Paris-Roubaix. Samme år ble for øvrig Jonas Iversby Hvideberg nummer 1o og Torjus Sleen 13.

Rasch om ny Ineos-generasjon: – Har overrasket meg

(Sykkelmagasinet): – Den har vært helt knall. Kjempebra! sier Gabriel Rasch om perioden med de ettertraktede vårklassikerne på programmet.

The Ineos Grenadiers har tidligere gått all in for suksess i Grand Tours, men har denne sesongen overgått alt av forventninger i klassikerne.

Podcast: Hvilke ryttere har imponert Gruppo Compatto så langt denne sesongen?

I spissen for utviklingen har det også vært gledelig å se at blant andre Ben Turner (22) og Magnus Sheffield (20) har blomstret rundt fenomenet Tom Pidcock (22).

– På en måte har laget dratt nytte av at Pidcock selv ikke har prestert helt på topp. Brosteinsklassikerne er blitt mer åpne. Det handler mer om å sitte igjen med ryttere i finalen og skape overtall, sier Gabriel Rasch til Sykkelmagasinet.

Unggutter har levert

Pidcock pådro seg magetrøbbel under Strade Bianche, og klarte ikke å utløse formtoppen i etterkant av det. Yorkshire-gutten ble likevel verdensmester i cyclocross i starten av året og tok OL-gull i terrenget i fjor sommer.

SI HEI TIL DEN NYE INEOS-GENERASJONEN: Ben Turner, Tom Pidcock og Magnus Sheffield kommer til å bli svært toneangivende i klassikerne de neste årene. FOTO: The Ineos Grenadiers.

Det som uansett har vært gledelig, er at andre ryttere har stått fram og tatt ansvar i hans, i hvert fall formmessige, fravær.

– Jeg må si at jeg er positivt overrasket over den yngre gjengen. Ben Turner har kanskje stått i spissen, i tillegg har både Magnus Sheffield og Kim Hejduk bidratt til å gi oss et løft. Det er artig å få inn ryttere som er uredde. Det kan også bidra til ’sette ræva mer i gir’ på noen av de mer rutinerte rytterne, påpeker Rasch.

Nevnte Turner ble hentet fra lille Trinity Racing som styres av sykkelagent Andrew McQuaid. Rasch forteller at det var tips fra tidligere toppsyklist Ian Stannard som ga den temposterke rytteren med kallenavnet ”The Clock” muligheten på øverste nivå.

– Han anbefalte oss å signere Turner selv om han ikke hadde det store resultatene som U23-rytter. Han fortalte oss at han kom til å gjøre det bra som proff. Det er en litt annen kjørestil i proffeltet, med hardkjør over lengre tid. Det er morsomt å følge en rytter som tar nivået på måten han har gjort.

Vekket sterke følelser hos Knaven

Den norske sportsdirektøren vil denne sommeren gjøre unna Tour de France i tospann med Steve Cummings. Som et ledd i disse forberedelsene hadde han blant annet ansvar for laget i Baskerland rundt, før han i forrige uke styrte Ineos-troppene gjennom La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège.

Holeværingen er derfor rask til å skyve fokus over på Servais Knaven, når det gjelder delen av klassikerne som kumulerte med triumfer under De Brabantse Pijl, Amstel Gold Race og selveste Paris-Roubaix.

– Det var emosjonelt å se det på TV hjemme også, men du så kanskje den videoen fra Ineos-bilen underveis. Da får du et godt bilde av hva dette betyr. Servais har vel hatt ansvar for vårklassikerne i snart ti år nå, påpeker ’Gabba’.

IMPONERT: Gabriel Rasch hadde ikke ventet at nykommerne i The Ineos Grenadiers skulle slå ut i full blomst alt denne sesongen. Hole-mannen har så langt vært med laget gjennom Baskerland og via Ardennene. Senere venter Tour de France. FOTO: The Ineos Grenadiers.

Knaven vant selv Paris-Roubaix i 2001, men måtte legge fra seg internkommunikasjonen underveis fordi følelsene tok overhånd. Da var 29 år gamle Dylan van Baarle godt i gang med i kopiere triumfen hans 21 år tilbake i tid.

Nødt til å henge på konkurrentene

Det er framfor alt kollektiv at det britiske storlaget sto fram i andre halvdel av vårklassikerne. De begynte med at Wout van Aert pådro seg COVID-19 i forkant av Flandern rundt, og det hjalp også at Quick Step-Alpha Vinyl ikke var like sterke som de pleier.

For Ineos er det uansett en fjær i hatten at de oppnådde slike resultater med en oppstilling som fremdeles er relativt ung.

Rasch avslører at laget nå har begynt med en litt annen strategi på overgangsmarkedet, etter at flere av de største talentene har forsvunnet videre til Quick Step, Jumbo-Visma og UAE-Team Emirates.

– Vi har nok hevet oss et par hakk når det gjelder scouting av talentene. De andre lagene er så sinnssykt tidlig på. Det ser du for eksempel på et talent som Per Strand Hagenes. Han er nå signert av Jumbo-Visma ut 2026-sesongen. Det gir ham forutsigbarhet, men samtidig blir han satt inn i alvoret veldig tidlig, påpeker Rasch.

Fra Grand Tours til klassikerne

Ineos gjorde et liknende trekk med Magnus Sheffield. Han mistrivdes innenfor rekkene hos Rally Cycling (nå United Healthcare) og sa opp kontrakten i august i fjor. I stedet skrev han under en treårskontrakt for britene.

– Jeg tror Magnus satt med en hel del muligheter, men han valgte å skrive under med oss.

– Går det an å peke på noen årsaker til at så mange ryttere hos dere har vist solid form så langt denne sesongen?

– Det har klaffet både når det gjelder treningsopplegg og løpsprogram, i tillegg har de yngste signeringene vært veldig bra. Jeg føler også vi har hatt en litt mer åpen innstilling til rittene vi sykler. Vi har vært mer aggressive når vi trenger det, og vi ser etter muligheter til å vinne flere steder og ikke bare gå etter sammendraget.

PS: Under Baskerland rundt syklet Carlos Rodriguez (21) inn til seier på den 5.-etappen. I framtida knytter deg seg også forventninger til 20 år gamle Ben Tulett som ble andremann sammenlagt i Settimana Coppi e Bartali, og som blant annet kommer til sin rett i Ardennene. I mai er han aktuell for debut under Giro d’Italia.

Podcast: Hvem får skryt for vårsesongen?

(Sykkelmagasinet): Vår sykkelkyndige duo i Gruppo Compatto er tilbake med episode #09 – Våre vårfavoritter. Hvem av rytterne i WorldTour har tatt nye steg, gått litt under radaren eller rett og slett hatt en liten vårforløsning så langt i 2022-sesongen?

Denne gangen tenker vi faktisk ikke på Mathieu van der Poel, Tadej Pogacar og Wout van Aert som har hatt lift off for lengst – og bare fortsetter å bygge på et allerede skyhøyt nivå.

Vil du abonnere på Sykkelmagasinet? Les her!

Team Jumbo-Visma startet klassikerperioden som en sort og gul virvelvind. Da monumentene tiltok i styrke, våknet Mathieu van der Poel fra dvalen – mens Team Ineos vokste fram som det kanskje aller sterkeste kollektivet, og blåste konkurrentene av banen fra De Brabantse Pijl, via Amstel Gold Race og ut i selveste Paris-Roubaix:

– Jeg synes at etter Flandern rundt, er det Ineos-dominansen som har vært det store, påpeker Jarle Fredagsvik i podcasten.

– Under Paris-Roubaix tok de det før de kom til brosteinen. Det tok det i sidevinden. De tok de under de få kilometerne hvor van Aert og van der Poel faktisk tar det piano, og hvor selvtilliten nesten bikker over i naivitet. Du har det kollektivet. Og det som er så imponerende der er at de går rundt med alle mann. Det er ikke én kaptein som trekkes fram. De går inn og så kjører de hele laget fram og går på rulle med hele laget i to-tre mil før de begynner å spare noen litt, istemmer Jonas Lindstrøm.

Du finner hele episoden her:

Så da blir vel egentlig spørsmålet: Hvor mange Ineos-ryttere er det egentlig plass på lista over vårfavorittene?

Har det blitt plass til noen nordmenn, eller har Uno-X kollektivt vist fram litt for lite under det som er selve krona på verket av hektisk sesong med brosteinsklassikerne?

Lytt til Gruppo Compatto – og følg gjerne podcasten vår via Twitter – og du vil få svar.

PS: Vi hadde også en konkurranse gående i forbindelse med episode #09. Her var det Tor-Øyvind Teigen som stakk av med trøya Per Strand Hagenes brukte under fotoshoot med Sykkelmagasinet.

 

Folkefesten på Koppenberg via Sykkelmagasinets linse

(Sykkelmagasinet): Øl, tradisjon og høytid. Sykkelritt i Belgia oppleves best ute i løypene.

Fra næringsparken i utkanten av Oudenaarde ble folket kjørt ut til egne fan zone’s på Oude Kwaremont, Paterberg og Koppenberg.

De smarteste var nok de som tok egne sykler i bruk, eller de som kjenner det lokale veinettet godt nok til å hoppe bukk over stengte avkjøringer og bestemte funksjonærer. Folkelivet under Flandern rundt, Belgias aller største folkefest, må helt enkelt oppleves.

Hva er vel noen timers venting i godt lag, med godt drikke – og så eksploderer plutselig det hele med en armada av motorsykler og de aller råeste syklistene i verden?

Sykkelmagasinet sendte fotograf Sjur Martin Kleppan ut i løypene, og dette er historiene han kom hjem med:

FOLKEFEST? Dette bildet er fra Dwars door Vlaanderen i forkant av De Ronde. VIP’en var tilbake!

 

STRATEGISK: Denne camperen var klar for Dwars door Vlaanderen, og hadde selvsagt rigget seg med TV-sending til partiene som ikke gikk rett forbi her. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

GAMLEVEIEN OPP: Her skulle Tadej Pogacar sette konkurrentene skikkelig på plass. Dette er tatt et par dager før det hele braket løs. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

WELCOME TO HELL: I hvert fall for en kort stund. Koppenberg er bare 550 meter lang, men byr på stigningprosent på 22 før den flater ut over toppen. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

 

RETT ØL TIL RETT ANLEDNING: På Kwaremont er det selvsagt bare Kwaremont som duger! FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

LANG REKKE: Og lang ventetid for å se proffene. Man er nødt til å være ute i god tid for å få plassen man drømmer om langs løypa. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

FLAMSKE LØVER: Å flagge litt for Flandern som område og det flamske folket er obligatorisk! FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

POLKADOTT: Det trenger man ikke være for å nå toppen av Koppenberg, men Tadej Pogacar viste fram hva gode klatrebein kunne gjøre med feltet. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

HJELPENDE HENDER: Lokale kids skal også opp til toppen. Inspirasjonen av å se proffene erobre bakken er enorm! FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

ØL OG SÅNT: Belgierne er stolte av sitt øl. Det er en naturlig del av deres kultur. Flandern rundt oppleves best langs løypa, med flamske flagg og en kald øl i hånda. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

INTERNASJONALT: Det var både nordmenn og dansker som tok del i den store sykkelfesten på Koppenberg. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

DEN GAMLE MESTER: Alexander Kristoff etter Flandern rundt. Sånn mellomfornøyd med 10.-plass. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

TILLER-TIME? Det ble ikke det denne gangen, men Ringebu-mannen kommer sterkere tilbake. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

SKAARSETH TIL PUMPENE: Navet i Uno-X-laget holder kontroll i rekkene og er i tillegg en solid rytter selv. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

 

HERJET: Tadej Pogacar satte opp et voldsomt tempo på Koppenberg, og da ble det vanskelig for Alexander Kristoff & Co. å henge på. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

GRAVER DYPT: Alexander Kristoff imponerte over toppen av Koppenberg. Noen dager senere skulle det vise seg at formen var veldig god, da han vant GP Scheldeprjs. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

LOKALE RUNDER: Hovedfeltet var innom Oudenaarde ved et par anledninger, og der er dette bildet tatt. Eddy The Boss! FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

 

Podcast: Nedtelling til Flandern rundt

Gruppo Compatto lader opp til den helligste søndagen i året. Litt for å teste ut et japansk toalett, men mest for å trekke inn stemningen før den store dagen. Vi går gjennom favoritter, outsidere, før vi tipper vinneren. En gang med hjernen, en gang med hjertet.

– Rasmus er kortet vårt. Det er han det dreier seg om

(Sykkelmagasinet): I utgangspunktet var det Kuurne-Brussel-Kuurne og Gent-Wevelgem Kristoffer Halvorsen hadde satt to stjerner ved i sesongplanen sin.

Et stort Covid-19-utbrudd under etapperittet Etoile de Bessèges har bidratt til å endre de planene noe.

Sørlendingen kjemper nå en kamp mot klokka for å ankomme brosteinsklassikerne i godt slag. På veien dit er han villig til å ofre egne sjanser for høytflygende Rasmus Tiller.

– Jeg kjenner at formen begynner å nærme seg litt i hvert fall. Jeg får egentlig bare ta det som det kommer. Det ser ut til at det er noen andre på laget som er i bra slag i hvert fall, sier Kristoffer Halvorsen til Sykkelmagasinet.

– Du tenker på Rasmus Tiller?

– Ja, jeg legger heller presset over på ham. Han har trent bra stort sett gjennom hele vinteren. Jeg kjørte sammen med ham i det første rittet mitt i år, og der var han kjempesterk.

– Ingen vits å reise ned til Belgia

Det var nettopp under det franske 2.1-rittet, der Tobias Halland Johannessen kjørte inn etappeseier på dag fire, at smitten eksploderte.

Også Halland Johannesen ble syk, men etterdønningene var ikke verre enn at han startet Omloop Het Nieuwsblad den siste helga i februar.

PÅ VEI TILBAKE: Kristoffer Halvorsen gikk glipp av brosteinsåpningen, men estimerer at han nå har omtrent én uke med god trening bak seg hjemme i Kristiansand. FOTO: Morgane Bezannier

For Halvorsen har energinivået stupt, og han har hatt perioder der han har holdt seg langt unna treningssykkelen.

– Det tok litt lengre tid å komme seg igjen etter Covid-19 enn jeg hadde sett for meg. Jeg brukte i stedet tiden og droppet den belgiske sesongåpningen for å komme i bra slag til bolken som kommer om litt over en uke: Nokere Koerse og Bredene Classic. Sykdommen satte seg litt i bihulene, og det er ingen grunn til å reise ned til Belgia og sykle om man ikke er 100 prosent frisk, sier han.

De to belgiske 1.1-rittene har han gode minner fra etter at han ble andremann i Nokere så tidlig som i 2016, og vant i Koksijde året etter.

Stortrives i norsk-dansk konsept

Med Tillers 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 9.-plass i Le Samyn er det likevel ingen tvil om hvem Uno-X Pro Cycling kommer til å sykle for i de neste rittene.

Halvorsen mener lagsammensetningen gjør at de flyter litt mer sømløst enn en del andre konsepter.

– Vi består jo kun av nordmenn og dansker. Det er godt samhold i laget og vi kjenner hverandre godt.

– Hvordan er det å være del av et lag med såpass offensivt DNA som Uno-X?

– Det er kjempemorsomt. Jeg tror mange av de største lagene har fått ganske bra med respekt for oss, og kanskje spesielt i vårklassikerne. Rasmus har syklet veldig bra i år, og jeg synes det var gøy å sykle i Frankrike med Tobias i front. Målet nå må være å holde nivået vi viste fram i Omloop oppe. Hvis vi klarer å få til det, spesielt i noen av de store WorldTour-rittene vi skal sykle – så tror jeg hele laget er veldig fornøyde med det. Rasmus klarte å henge med gruppa bak Wout Van Aert inn i Omloop og hadde egentlig litt uflaks med resultatet til slutt. I Le Samyn kunne han fort ha tatt steget opp på podiet. Jeg tror at om han hadde greid det, om det var i Omloop eller et av de andre rittene, så kunne vi sett på hele vårsesongen som en suksess.

De største rittene gjenstår

Åpningshelga foregikk uten Halvorsen, men fremdeles gjenstår Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og Paris-Roubaix for det norske ProTeamet.

Navnene i seg selv er nok til å at hårene på kroppen reiser seg.

– Vi kan vel stort sett ikke be om så mye mer rundt de tidene der, sier han og tenker på invitasjonene.

MAN OF THE MOMENT: Rasmus Tiller har åpnet sesongen strålende under Etoile de Bessèges, Omloop Het Nieuwsblad og Le Samyn. Foran WorldTour-klassikerne er det han Uno-X Pro Cycling kommer til å samle seg rundt. FOTO: Anouk Flesch, Uno-X Pro Cycling.

– Dere har også noen nye navn i klassikeroppstillingen. Hvor godt har de funnet plassene sine?

– Vi er en del som har kjørt mye ritt sammen, og så er det Lasse (Normann Hansen) og (William) Blue som har gitt oss et litt bredere spekter. Det er Rasmus som er kortet vårt, så det er han det handler om. Om halve laget er ferdig med jobben sin når det er fem eller ti mil igjen, så skal i hvert fall den jobben gjøres, påpeker han.

I etterkant av klassikerne ser det ut til at det blir en ny tur til høyden for sørlendingen. Også i fjor la han inn en høydebolk sammen med blant andre Markus Hoelgaard på vårparten. Det ga en formmessig opptur i etterkant.

– Det var jo før jeg syklet Boucles de Mayenne, Dwars door het Hageland og NM, så jeg synes absolutt det fungerte bra. Jeg var i veldig bra i de rittene, og også under NM. Selv om det ikke gikk så bra der.

Anbefalt lesestoff: Klassikerne

5 historier om brostein, klosterøl og fanatiske sykkelfans.

Kwaremont, Koppenberg og Duvel

Vil du vinne Flandern rundt, bør du ikke vinne dette rittet

«Tomboonistan»

Flandern: Klassikernes vugge

Gino – med hjertet i Flandern

Våre venner i Paris-Roubaix

Klassikernes dronning er vår årlige garanti på fengslende sykkelunderholdning. Men ikke ta den for gitt. Det ligger mye arbeid bak.

Continue reading «Våre venner i Paris-Roubaix»

Da regnet sist falt over Paris-Roubaix

Med gledestårer trillende nedover sitt gjørmete ansikt, krysset Johan Museeuw målstreken som førstemann i den 100. utgave av Paris-Roubaix. På velodromen skulle den belgiske jernmannen bli tatt i mot av en glitrende ettermiddagssol og glødende glede fra entusiastiske fans, i skarp kontrast til de brutale forholdene underveis.

For denne regntunge gjørmefesten av en jubileumsutgave, skulle vise seg rittets sagnomsuste historie verdig, og ikke minst krone en suveren vinner i Museeuw, etter hans følelsesladde andreplass i Flandern rundt uken i forveien.

Dette var en seier tuftet på personlig revansje, mental råskap og en fandenivoldsk tilnærming til de grusomme omstendighetene som preget rittet. Og trolig potente forberedelser.

Noen år tidligere lå Museeuw flere dager i koma etter en alvorlig motorsykkelulykke. Men han kom tilbake, akkurat som han gjorde etter sin horrible velt i Arenberg-skogen noen år før det igjen. Museeuw forseglet sin tredje Roubaix-triumf med et utrolig 40 kilometer langt soloraid, og feiret med å strekke ut ti fingre, som tegn på hans tiende World Cup-seier.

– Jeg ville ha min revansje. Å komme tilbake for å ta mitt tredje Paris-Roubaix, er utrolig, sa den flamske løven etter målgang.

– Livet er fullt av overraskelser, sa Museeuw, som ikke ble stoppet av to velt og tre punkteringer underveis.

Tyskeren Stefan Wesemann (Telekom)karret seg fast på Museeuws bakhjul da farten gikk opp i Arenberg-skogen. En smart investering som 100 km senere skulle gi avkastning i from av en annenplass. Dog hele 3’04’’ etter den suverene Museeuw.

Men sensasjonen var 21-åringen Tom Boonen, US Postals neopro og debutant, som tok tredjeplass. Unge Boonen havnet i det tidlige bruddet, og ble bedt om å vente på George Hincapie. Men da den amerikanske kapteinen kjørte inn i en grøft, holdt Boonen koken gående og endte på podiet. Boonen visste hva han drev med og skulle klare seg fint i Paris-Roubaix ved senere anledninger også.

Det gikk bare et år etter denne ”utrolige” seieren, at Museeuw ble innblandet i en dopingsak. Senere skulle han innrømme sine synder. Derfor er det vel bare passende også, at vi lar den notoriske dopingdoktoren, Michele Ferrari, analysere belgierens prestasjon på denne uvirkelige dagen i «helvete i nord».

Det avgjørende angrepet kom 40 kilometer fra mål. Klokken tikket fort oppover i Museeuws favør. «8”, 12”, 17”, 24”… ». Ifølge Ferraris analyse, publisert på italienerens hjemmeside, økte Museeuw med 4-6 sekunder per kilometer, både på brosteinen og asfalt. Belgieren hoverte over den sylskarpe granitten, durte som en moped på de vanlige veiene.

I snitt tok Museeuw 4.6 sekund per km på de siste 40 kilometerne. Han syklet dermed omtrent 2.5 km/t fortere enn sine nærmeste konkurrenter. Ifølge Ferrari betyr dette at han tråkket minst 40-50 watt mer enn gruppen bak. Altså 10-12 % høyere snittwatt enn de sterkeste rytterne i den siste timen.

Ferrari bet seg også merke Museeuws tråkkfrekvens. Belgieren holdt 70-80 rpm, i motsetning til Hincapie og Boonen som lå på 90-95. Sett i lys av den vesentlige forskjellen i snittwatt, betyr ifølge Ferrari at Johan Museeuw hadde 35 % mer styrke i hver omdreining enn sine forfølgere.

På denne dag, den foreløpig siste våte utgaven av Paris-Roubaix, hadde nok den flamske løven vunnet med 10 velt og 10 punkteringer.