(Sykkelmagasinet): Ufyselige forhold ventet rytterne på den 6. etappen mellom Bilbao og Ascensión al Pico Jano. Med 45 kilometer igjen å sykle for bruddet gikk Dario Cataldo ned så det sang i en våt, såpeglatt høyresving.
Et par minutter senere kom feltet halsende etter i høy hastighet anført av Ineos-Grenadiers. De var på vei inn mot Collada de Brenes (6,3 kilometer á 8,6 prosent) og en frenetisk avslutning.
Også bak i feltet fikk flere ryttere problemer med underlaget. Blant dem Carl Fredrik Hagen (Israel Premier Tech), Rémy Rochas (Cofidis) og Gregor Mühlberger (BORA-hansgrohe).
Av de tre var det dessverre nordmannen som fikk hardest medfart. Han ble liggende en kort stund på siden og skrek ut av smerte.
Heldigvis meldte laget hans, Israel Premier-Tech, via Twitter at Oppegård-mannen hadde kommet seg opp på sykkelen igjen. Han fortsatte etappen, dog et stykke bak feltet.
Unfortunately, @CFHagen crashed in a slippery corner heading into the penultimate climb. Carl is back on his bike again but behind the peloton. Ánimo Carl!
— Israel – Premier Tech / Israel Cycling Academy (@IsraelPremTech) August 25, 2022
Hagens lag er involvert i nedrykksstriden i WorldTour og på desperat poengjakt. Michael Woods har alt veltet ut av rittet, og skulle nordmannen lide samme skjebne, hadde det vært svært uheldig.
Vi husker også alle skaden Oppegård-mannen pådro seg i nettopp den ene skulderen under en treningstur i hjemtraktene i mars i fjor. Foreløpig er omfanget av torsdagens velt uavklart.
(Sykkelmagasinet:) Carl Fredrik Hagen leverte en solid prestasjon og ble nummer fem på gårsdagens etappe i Arctic Race of Norway med målgang på Skallstuggu. Klatreren fra Israel – Premier Tech krysset mållinjen kun tre sekunder bak vinneren Victor Lafay og ligger nå på en sjuende plass i sammendraget foran dagens fjerde og siste etappe i Arctic Race.
At Hagen i det hele tatt kom i posisjon til å kjempe om etappeseieren skyldtes mye innsatsen til sine lagkamerater i Israel – Premier Tech, som med fem kilometer igjen til mål sørget for at de to gjenværende rytterne fra utbrytergruppen ble hentet inn igjen.
– Hele laget jobbet kjempebra i dag. Det var vanvittig bra disponert i forhold til styrker og svakheter i laget. Gutta gjorde en fantastisk jobb. Vi skal være fornøyd med hvordan vi kjørte, roste Hagen prestasjonen til sine lagkompiser etter målgang.
DUO: Hugo Houle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech krysser mållinjen på Skallstuggu. FOTO: Marcus Liebold.
I bunn av finalebakken opp Skallstuggu startet etappefavorittene til å angripe hverandre. Andreas Leknessund fra Team DSM satte inn støtet med 3,5 kilometer igjen til mål, som dog fort ble fulgt opp av den senere etappevinneren Victor Lafay. Så var det også på tide for Carl Fredrik Hagen å ta på seg arbeidshanskene.
– Jeg følte at jeg fikk ut det jeg var god for i gruppen bak Lafay. Hadde bakken hatt et lengre avsnitt med 10% stigning, så tror jeg at jeg i hvert fall kunne ha blitt nummer to på etappen. Men det ble litt luring på slutten i gruppen min, siden alle var så slitne. Jeg ville heller ikke taue på fire-fem mann og så tape spurten og bli nummer åtte. Jeg prøvde å kjøre offensivt, men samtidig måtte jeg være litt kynisk. Men det er jo det beste etapperesultatet jeg noen gang har fått i Arctic Race, så det er vanskelig å være misfornøyd, sa Hagen.
Rytteren fra Israel – Premier Tech ligger nå tretten sekunder bak Victor Lafay i sammendraget til Arctic Race of Norway, men tror at forspranget til franskmannen ikke er stor nok til at han ikke kan bli fratatt ledertrøya igjen på siste etappen i rittet.
– Det er en tøff avsluttende etappe i Trondheim. Etappen er mye hardere enn hvordan den fremstår på papiret. Det kommer til å bli ordentlig tøft, så vi skal fighte vi, påpekte en seierslysten Carl Fredrik Hagen.
DEBRIEF: Carl Fredrik Hagen og sportsdirektør Nicki Sørensen (t.h.) oppsummerer innsatsen etter gårsdagens etappe i Arctic Race of Norway. FOTO: Marcus Liebold.
Sportsdirektøren i Israel – Premier Tech, Nicki Sørensen, deler Hagens vurdering.
– Jeg er veldig fornøyd med innsatsen til både Carl Fredrik og hele laget. Plasseringen i sammendraget gir oss mange muligheter. Jeg tror nemlig at rittets egentlige kongeetappe er den i Trondheim. Det er en etappe som vil bli enda hardere, så jeg er optimistisk på at vi kan få til en endring i sammendraget igjen. Runden vi skal kjøre i Trondheim kommer til å bli svært hardt å kontrollere og dersom vi kjører like offensivt som opp Skallstuggu, så har vi gode sjanser til å vinne rittet sammenlagt, sa Sørensen.
I kampen om en nesteårs WorldTour-lisens ville en seier i Arctic Race of Norway utvilsomt kommet godt med, men den danske sportsdirektøren påpeker at det fremdeles er mange poeng å kjempe om i årets siste Grand Tour, Vuelta a España som starter om under en uke. Og her skal norske Carl Fredrik Hagen igjen spille en sentral rolle.
– Carl Fredrik er på den rette veien med tanke på Spania rundt. Formen hans er på vei opp og så er han jo god i de lange stigninger som det finnes mange av i Vueltaen. Så det kan bli artig, avsluttet Sørensen.
(Sykkelmagasinet:) Cofidis-rytteren Victor Lafay stormet til seier på kongeetappen av Arctic Race of Norway og overtok ledertrøya i rittet fra sin lagkamerat Axel Zingle. Dagens etappeseier var allerede den andre triumfen til det franske WorldTour-laget i rittet etter at Axel Zingle vant åpningsetappen på Mo i Rana på torsdag. Lafay, som i fjor ble tredjemann i sammendraget til Arctic Race of Norway, ga alt han hadde i finalebakken opp Skallstuggu.
– Det føles godt å vinne. Ikke så bra for beina, men det føles godt. Jeg visste at hvis jeg skulle vinne, måtte jeg angripe i den hardeste delen av bakken. Det ble svært hardt og langt mot slutten, men nå føles det bra, sa Lafay til rittarrangøren etter målgang.
Bakkefinishen førte ikke bare til et bytte av ledertrøya innad i Cofidis, også på plassene bak ble det endringer. Andre mann på etappen, franskmannen Kévin Vauquelin fra Team Arkéa Samsic, ligger nå også på en andre plass i sammendraget, mens Tour de France-etappevinneren Hugo Houle fra Israel – Premier Tech følger på tredje plassen.
BRUDDKAMERAT: Norske Håkon Aalrust kjørte aktivt på dagens 3. etappe i Arctic Race of Norway og sikret seg seks klatrepoeng. FOTO: Arctic Race of Norway.
Folkefest langs løypa
Den tredje etappen i Arctic Race of Norway førte feltet for første gang i rittets historie inn i Trøndelag og det ble ikke en hvilken som helst etappe. Kongeetappen i årets utgave av rittet ble en sykkelfest både langs og på veien. Mange tusentalls tilskuere hadde møtt opp for å heie frem rytterne på den 177,7 kilometer lange etappen fra Namsos til Skallstuggu og ble belønnet med spennende kjøring.
Etter en rekke angrep på de to første milene, som ble tilbakelagt i rekordfart, formet det seg til slutt dagens brudd som bestod av Maurice Ballerstedt fra Alpecin-Deceuninck, de to nederlenderne Tom Wirtgen fra Bingoal Pauwels Sauces WB og Taco van der Hoorn fra Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux samt norske Håkon Aalrust fra Team Coop. Nordmannen ble nummer to på den innlagte spurten i Namdalseid etter tre mil, der han kun ble slått av tyske Ballerstedt.
Spenning opp Skallstuggu
I front av hovedfeltet kjørte Cofidis og kontrollerte tidsavstanden til bruddet, som på det meste hadde et forsprang på snaue seks minutt. Luken ble imidlertid først mindre da etter hvert også andre lag som TotalEnergies og Israel – Premier Tech begynte å ta sin del av jobben. Coop-rytteren Håkon Aalrust tok maksimalt antall poeng på to av de innlagte bakkespurtene på Skrugstad og Reinslia, mens Maurice Ballerstedt og Taco van der Hoorn delte på spurtpoengene i Levanger og Hojem.
I foten av finalebakken opp Skallstuggu ble tyskeren og nederlenderen slukt av feltet og umiddelbart startet angrepene. Nordmannen Andreas Leknessund var først ut, før Nicola Conci fra Alpecin-Deceuninck og Victor Lafay prøvde seg. Med to kilometer igjen til mål akselererte Lafay ytterligere en gang og åpnet en stor luke ned mot forfølgerne, som ble anført av Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech. Franskmannen Lafay begynte å bli mer og mer sliten, men reddet et lite forsprang inn i mål. Tre sekunder bak etappevinneren spurtet nordmennene Sven Erik Bystrøm ntermarché – Wanty – Gobert Matériaux og Carl Fredrik Hagen inn til en henholdsvis fjerde og femte plass på etappen.
DUO: Hugo Houle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech krysser mållinjen på Skallstuggu. FOTO: Marcus Liebold.
(Sykkelmagasinet:) Alt var duket for spurtoppgjør på dagens andre etappe i Arctic Race of Norway og herrene med de raske muskelfibrene var ikke vonde å be. Forhåndsfavoritten Dylan Groenewegen fra Team BikeExchange – Jayco var klart raskest i finalen i Brønnøysund og sikret seg med dette sin syvende triumf for sesongen. Den 29 år gamle nederlenderen var både fornøyd og lettet over seieren, i og med at det nesten hadde gått gærent på oppløpet.
– Jeg holdt på å gå ned i en velt cirka 2 kilometer fra mål, men kom meg så vidt unna. Lagkameratene mine kjørte meg i en bra posisjon igjen, noe som jeg er veldig takknemlig for. Nå har vi en etappeseier og ligger godt an i sammendraget også. Beina mine kjennes bra og jeg er fortsatt i god form etter Tour de France. Jeg gleder meg til de neste to dagene, sa Groenewegen til rittarrangøren rett etter målgang.
PASSIAR: Mathieu Burgaudeau (t.v.) i samtale med sammenlagtleder i Arctic Race of Norway Axel Zingle (t.h.). FOTO: Arctic Race of Norway.
MINDRE STRESS
Etter mye regn i går ble det noe lettere vær på dagens 154,3 kilometer lange etappe i Arctic Race of Norway mellom Mosjøen og Brønnøysund. Selv om det til tider var småregn i lufta, var veiene stort sett tørre, noe som betydde mindre stress og lavere skuldre for rytterne i feltet. Fordi stress og tidstap hadde det blitt på åpningsetappen. Flere rittfavoritter, deriblant Simon Clarke fra Israel – Premier Tech og Tobias Halland Johannessen fra Uno-X Pro Cycling Team hadde tapt både to og ni minutter på den meget ukomfortable åpningsetappen i Arctic Race of Norway og er dermed ute av kampen om sammendraget allerede.
Akkurat som på gårsdagens etappe var det fem ryttere som tidlig stakk fra hovedfeltet og igjen var Aaron Van Poucke og Stephen Bassett med i utbrytergruppen. Belgieren og amerikaneren utkjempet en innbitt kamp om de innlagte klatrepoengene. Van Poucke, som åpenbart var godt restituert etter gårsdagens kraftanstrengelse, var hissig og vant alle bakkespurter på Laksforsen, Tosen og Lande, mens Bassett alltid satte rett på bakhjulet til belgieren og dermed forsvarte ledelsen i klatrekonkurransen.
I BRUDD: Fem ryttere stakk i brudd på dagens 2. etappe i Arctic Race of Norway. FOTO: Arctic Race of Norway.
STØT OG VELT
WorldTour-lagene Cofidis og Team BikeExchange – Jayco tok ansvar bak i hovedfeltet og kontrollerte avstanden opp til utbryterne til å ligge på rundt 2-3 minutter underveis på hele etappen. Mens Cofidis var mest opptatt av å forsvare sammenlagtledelsen til Axel Zingle, ville Team BikeExchange – Jayco naturlignok tvinge frem en massespurt for Dylan Groenewegen på finalen i Brønnøysund.
Senest da bruddrytteren Liam Johnston fra kontinentallaget Trinity Racing tok tre bonussekunder på den innlagte spurten i Hommelstø og dermed minsket tidsavstanden sin til sammenlagtleder Zingle på bare elleve sekunder, økte hovedfeltet tempoet ytterligere.
Med 13 kilometer igjen til mål angrep plutselig Andreas Leknessund fra Team DSM og dro med seg Svein Erik Bystrøm. Rytteren fra Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux sikret seg tre verdifulle sekunder på den innlagte spurten i Torghatten, men bak var sammenlagtleder Axel Zingle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech årvåkne og lot Bystrøm ikke slippe av gårde.
Inne på oppløpet ble det dramatisk, da Kristian Sbaragli fra Alpecin-Deceuninck etter en dytt mistet balansen og kjørte i grøfta. Italieneren dro nesten med seg Dylan Groenwegen, men nederlenderen svingte ut i gresset og unngikk velt. Et godt opptrekk til sine lagkamerater sikret Groenewegen seieren, mens Edvald Boasson Hagen spurtet inn til en sterk tredje plass på etappen. Axel Zingle fra Cofidis forsvarte ledelsen i sammendraget.
LANG REKKE: Feltet i Arctic Race of Norway på vei til mål i Brønnøysund. FOTO: Arctic Race of Norway.
(Sykkelmagasinet): På en grå og regntung dag var det Axel Zingle fra Cofidis-laget som mestret både værforholdene og løypa best og som vant åpningsetappen av Arctic Race of Norway på Mo i Rana. Franskmannen akselererte såpass kraftig i finalebakken at han fikk en luke ned til sine motstandere og krysset mållinjen med flere sykkellengders forsprang. Med seieren på første etappen er 23 år gamle Zingle rittets nye sammenlagtleder, samtidig som han også leder ungdomskonkurransen.
Meteorologisk institutt hadde i forkant av etappen sendt ut gult farevarsel på både flom og jordskred på grunn av enorme nedbørsmengder som var ventet på Helgeland natt til torsdag, men rytterne i Arctic Race slapp heldigvis unna det verste regnet da starten av rittet gikk i formiddag. Likevel var det kraftig vind når feltet ble sendt av gårde på de 186,8 km på Mo i Rana og omegn i 11-tiden.
REGNTUNGT: Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech før starten av en regntung 1. etappe i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Arctic Race of Norway.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FEMMANNSBRUDD
Kort tid etter den offisielle starten på etappen var det fem ryttere som stakk fra feltet, deriblant norske Eirik Lunder. Den 23 år gamle Coop-rytteren var spesielt motivert for å vise seg frem for nye arbeidsgivere, siden det tirsdag ble kjent at hans nåværende lag står i fare for å måtte legge ned satsningen på slutten av sesongen. Bruddet rundt Lunder fikk raskt et forsprang på drøye fem minutter på hovedfeltet og var også først over rittets første kategoriserte stigning. På toppen av Korgfjellet var det amerikaneren Stephen Bassett fra kontinentallaget Human Powered Health som tok fem klatrepoeng.
Bak i hovedfeltet var det Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux, Uno-X Pro Cycling Team og Israel – Premier Tech som begynte å kjøre i front for å kontrollere tidsavstanden opp til bruddet. Takket være et godt samarbeid i utbrytergruppen klarte feltet imidlertid ikke å ta nevneverdig inn på forspranget, og det var derfor igjen rytterne i bruddet som var først over stigningene opp Elsfjord og Korgfjellet. Stephen Bassett sikret seg åtte nye poeng i begge stigninger og vil dermed sykle med klatretrøya i Arctic Race of Norway på morgendagens andre etappe.
UTBRYTERE: Norsk Eirik Lunder fra Coop var en del av et femmannsbrudd. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NORSK KJØRING I HOVEDFELTET
Over toppen og på vei ned fra Korgfjellet reduserte hovedfeltet avstand til bruddet til et drøyt minutt, før latviske Krists Neilands fra Israel – Premier Tech og belgiske Jens Reynders fra Sport Vlaanderen løftet på baken og prøvde å kjøre seg opp til utbryterne. Duoen klarte imidlertid aldri å tette luken til de fem rytterne i front, og ble fort hentet inn igjen av hovedfeltet, der de to nordmennene Erik Nordsæther Resell fra Uno-X Pro Cycling Team og Amund Grøndahl Jansen fra Team BikeExchange – Jayco trykket på gasspedalen for å tvinge frem en samlet sluttspurt.
Med 23 km igjen til mål ble utbryterne så kjørt inn igjen av hovedfeltet. Franskmannen Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies-laget til veteranen Edvald Boasson Hagen sikret seg tre bonussekunder på den innlagte spurten på målstreken, før Uno-X Pro Cycling Team prøvde å ta styringen i feltet på de to avsluttende rundene på Mo i Rana sentrum. Men værforholdene og en særs krevende løype gjorde det vanskelig å kontrollere angrep. Dét utnyttet norske Kristian Aasvold fra Human Powered Health som tok tre bonussekunder på den siste innlagte spurten med 10 km igjen til mål. Derfra og inn viste Team DSM og Andreas Leknessund seg i front, men snaue fem timer i kulde og regn hadde mørnet rytterne såpass mye at det til slutt ble en kamp mann mot mann, der altså franske Axel Zingle viste seg å være sterkest.
På plassene bak fulgte Gleb Syritsa fra Astana Qazaqstan Team og Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies.
SKYETE: Hovedfeltet i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.
Fremtiden ser lys ut for Michael Woods i 2005. Den 18 år gamle kanadieren har nettopp satt en ny nasjonal rekord på 1600 meter på under fire minutter. I løping vel å merke! Han vinner gullmedaljen på 1500 meter i det Pan Amerikanske Juniormesterskapet og får tilbud om stipend på Universitetet i Michigan. «Rusty» Woods kommer til å bli Canadas beste løper noensinne.
Dette er det ingen tvil om. Men så setter gjentatte tretthetsbrudd i venstrefoten en brå stopper for drømmene til det unge løpetalentet, som plutselig ser seg nødt til å trene alternativt. Woods begynner å sykle uten å vite at han er i ferd med å starte sin egentlige idrettskarriere.
I mindre ritt kjører kanadieren inn det ene toppresultatet etter det andre og blir i 2015 proffsyklist i det amerikanske Cannondale-laget til Jonathan Vaughters. Siden har Woods tatt store steg for hvert år og regnes nå å være blant de beste ryttere i verden på enukersritt og kuperte klassikere. Så langt i karrieren kan Woods skilte med blant annet to etappeseiere i Vuelta a España, en andre plass i Liège-Bastogne-Liège og en bronsemedalje i VM.
Kanadieren anser ikke det som en ulempe at han hadde en annen inngang til proffsykling enn ryttere flest.
Tvert imot.
«Det at jeg startet sent med sykling har egentlig bare vært en stor fordel,» sier Woods til Sykkelmagasinet.
«Sykling er en fysisk enormt krevende sport, men den allsidige tilnærmingen jeg har hatt til idrett, enten det er løping, alpint eller ishockey, har hjulpet meg til å takle overgangen til syklingen mye raskere. Jeg er 35 år gammel nå, men opplever at jeg fremdeles utvikler meg som syklist både fysisk og mentalt,» påpeker Woods.
Etter at Chris Froome i fjor strevet med å komme tilbake fra omfattende skader han hadde pådratt seg i en velt i 2019, har kanadieren Michael Woods blitt utpekt til å lede an Israel–Premier Tech i årets sesong. Både stresset og forventningene som følger i kjølvannet av kapteinsrollen ser Woods tilsynelatende ikke ut til å ha problemer med.
«Jeg er klar for å være leder i laget. Jeg har sagt at jeg vil vinne store ritt, at jeg vil vinne et monument, og når du sier noe slikt, så må du stå inne for det og være villig til å utsette deg for presset og forventningene som følger av det. Jeg er ikke lenger den ukjente eller nye rytteren på laget vårt, men jeg sitter med en del erfaring som gjør at de andre rytterne henvender seg til meg for å få råd. De vil at jeg bokstavelig talt viser veien. Jeg må ærlig innrømme at jeg liker det, fordi jeg føler at jeg har gjort meg fortjent denne rollen. Jeg liker tanken om å vokse mer og mer inn i en lederrolle og formidle kunnskap og inspirere noen av de andre rytterne til å bli bedre,» sier han.
Selv om Woods retter hovedfokuset på å vinne en klassiker i løpet av sesongen, benekter ikke kanadieren at også årets Tour de France vil være en viktig milepæl for ham. Men istedenfor nok en gang å prøve å kjøre for sammendraget, vil Woods i årets utgave heller konsentrere seg om utvalgte etapper.
Nizzolo, Fuglsang og Michael Woods. Foto: Noa Toledo Arnon.
«Slik jeg ser det, imøtekommer ikke løypeprofilen til årets Tour de France meg i særlig grad. Så mitt mål er ikke å vinne Tour de France sammenlagt, men jeg er der for å vinne etapper,» understreker han.
Woods er tydelig på at han etter erfaringene fra Touren i 2021, der han måtte skrinlegge sammenlagtambisjonene etter en tidlig velt, ikke har forutsetningene til å kunne hevde seg blant de beste sammenlagtrytterne i verden. Han ser seg heller i rekken av kanadiske ryttere, enten det måtte være Steve Bauer, Ryder Hesjedal eller Svein Tuft, som gjennom årene har utviklet sykkelsporten i hjemlandet.
«Laget vårt har vært et kanadisk sykkelprosjekt ganske lenge allerede. Selv om prosjektet har «Israel» i navnet, så har Sylvan Adams skapt et rom for kanadiske syklister også. Jeg har sagt det før, men belgiere eller italienere er ikke nødvendigvis bedre syklister, de har bare infrastrukturen rundt, som gjør at de lykkes som sykkelnasjoner. Nå med Premier Tech som ny sponsor, og Sylvan som støtter opp under utviklingen, så mener jeg at vi begynner å få på plass en infrastruktur som gjør at vi kanadiske syklister kan vinne på øverste nivå, vi også. Jeg ser meg ikke som en kandidat til å vinne Tour de France, men kanskje jeg kan inspirere barn i Canada for å trene hardt nok til en dag å kunne vinne rittet sammenlagt,» sier Woods.
Under en helt vanlig treningstur i mars i fjor, på vei rundt Gjersjøen i hjemkommunen Oppegård, hang plutselig eksistensen til Carl Fredrik Hagen i en tynn tråd.
I et intervju med NRK i etterkant gjorde Hagen det klart at han ikke bare fryktet for karrieren etter den voldsomme krasjen og påfølgende stup over autovernet, men:
– Det var mer at jeg var redd for mitt eget liv da jeg krasjet.
Intervjuet ble gitt før det ble klart at skulderskaden, i armen han først trodde var avrevet, krevde en omfattende operasjon. I dragsuget forsvant både Giro d’Italia og OL i Tokyo, to digre, personlige mål – fokus forsvant instinktivt over mot noe enda viktigere:
– Jeg har hele tiden prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen. Det har verken vært en dans på roser eller superenkelt å finne full motivasjon hver eneste dag – det skal jeg ærlig innrømme. Men jeg har også prøvd å tenke litt langsiktig. På den ene siden drømmer jeg om å komme tilbake på sykkelen og prestere. Ha det litt gøy og kjøre finaler igjen. Den andre delen av det er at jeg skal ha et liv etter sykkelkarrieren og. Da ønsker jeg å kunne gå på ski, klatre, kjøre randonee, løpe og være aktiv mange år i etterkant. For å få til alt dette, trenger jeg å ha en skulder som fungerer. Selv om jeg ikke har prøvd å klatre ennå, er det mye av dette jeg kan gjøre allerede, sier han til Sykkelmagasinet.
To tøffe sesonger
30-åringen fikk et solid gjennombrudd som førsteårsproff i Lotto Soudal med 8.-plass i La Vuelta i etterkant av nok en brutal virkelighetssjekk: Polen rundt der lagkamerat Björg Lambrecht måtte bøte med livet etter velt.
Gruppo Compatto Podcast: Hvem blir Norges første Grand Tour-vinner?
De to siste sesongene har vært kronglete. I 2020 torpederte den globale pandemien et gryteklart opplegg som opprinnelig skulle ta han til både Giro d’Italia og La Vuelta med støtte rundt seg.
Han syklet giroen det året, men hadde mye trøbbel med magen underveis. Pandemien flyttet også OL i Tokyo – et annet stort mål – ett år fram i tid.
2021 åpnet som vanlig med opptredener i Faun Ardèche og La Drôme Classic i slutten av februar, før treningsulykken holdt ham utenfor konkurranse helt fram til Tyskland rundt i august.
– Et viktig spørsmål er: All denne motgangen, hvor mye har det satt deg tilbake rent fysisk?
– Ser man på kapasiteten min og treningsdataene mine, selv om det kan være litt forskjell på hva man gjør på trening og i ritt, så kan man sammenlikne økter jeg har gjort i år, mot de i fjor, og se at jeg har betydelig høyere wattverdi nå. Jeg tror enkelte tenker at jeg har «tatt ferie» i denne perioden, men jeg hadde ikke en eneste ferieuke i 2021. Den som var satt opp som det, tilbrakte jeg på samling med Israel-Premier Tech. Jeg har trent hver eneste dag, hver eneste uke – for å få skulderen på rett kjøl. Kapasiteten min har blitt vedlikeholdt og forbedret, men jeg trenger litt ritt for å få fart på beina. Slik har det imidlertid alltid vært. Jeg har aldri vært noen vårstjerne. Jeg pleier å være på mitt beste i april-mai, både som rytter på kontinentalnivå og i Lotto Soudal, påpeker han.
To Grand Tours tilbake på planen
Det er heller ikke små planer han har lagt opp foran «comeback-sesongen» sin. På sesongopplegget er Giro d’Italia blinket ut som hovedmålet.
I mai ankommer han støvellandet med mål om levere en god sammenlagtprestasjon. Han stopper imidlertid ikke der.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
INGEN FERIETUR: Carl Fredrik Hagen har jobbet knallhardt for å komme seg tilbake på sykkelsetet. Her er han avbildet under lagsamling i Israel med nye lagkamerater i 2021-sesongen. FOTO: Israel-Premier Tech.
Som tilbake i 2019 er målet nemlig å fullføre to Grand Tours før sesongen er omme.
– Jeg vet at jeg takler to Grand Tours. Hvis jeg fortsetter i den retningen jeg har holdt gjennom hele vinteren, og slipper unna sykdom: Så er det null problem.
– Hvilke ritt er det snakk om, og hva slags rolle ser du for deg å få?
– I giroen blir det en fri rolle. Utgangspunktet er at jeg kjører for sammendraget. Jeg regner med Giacomo Nizzolo skal spurte og at det blir et opptrekkstog rundt ham. I tillegg vil det være et par ryttere rundt meg som går bra i bakker og kan hjelpe meg med posisjoneringen. Mest sannsynlig skal jeg ikke til Tour de France, men det er ikke 100 prosent bestemt. Jeg tror det er mest aktuelt at jeg er med i vueltaen, og en støtterolle rundt Michael Woods. Jeg håper at det åpner seg en mulighet for meg på enkeltetapper.
Wilmann best i TDF-sammenheng
Etter at Norge var en lilleputtnasjon i Grand Tour-sammenheng i flere tiår, har det begynt å løsne takket være Hagen, Tobias Foss, Odd Christian Eiking – og etter hvert kommer Andreas Leknessund og brødreparet Tobias og Anders Halland Johannessen.
Fremdeles står 14.-plassen til Jostein Wilmann fra Tour de France igjen som vår beste sammenlagtplassering.
At utøvere kombinerer to Grand Tours i løpet av samme sesong, er likevel ikke så uvanlig. I norsk sammenheng er det mer uvanlig at man benytter seg av treukersrittet for å kjempe om en plassering i sammendraget.
Man må likevel helt tilbake til slutten av 70-tallet for å finne rytteren som kanskje mest minner i kraft av ambisjoner og gjennomføringsevne for det Carl Fredrik Hagen skal prøve seg på nå.
Knut Knudsen prøvde seg på den vanskelige Giro d’Italia-Tour de France-kombinasjonen ved tre anledninger. Dog var det italienske rittet hovedfokus gjennom karrieren. Trønderen debuterte i Giro d’Italia i 1975 ved å kjøre seg inn i rosa ledertrøye etter angrep på de siste kilometerne. I 1976 startet han touren med mål om å fullføre.
Avsluttet Bianchi-eventyret med et smell
I 1979 var han med og kjempet om ledertrøya i giroen, men drømmen om rosa brast på etappe 16 av rittet – med overkommelig avstand opp til sammenlagtleder Giuseppe Saronni, ble han sendt i bakken av en følgebil på ville veier.
I Tour de France samme år var etappeseier det store målet. Da lagkaptein Johan De Muynck veltet ut av rittet, åpnet det seg likevel muligheter i sammendraget. Drømmen om etappeseier ble knust av Bernard Hinault og åtte sekunder på den individuelle tempoetappen i Brüssel, mens «Lokomotivet fra Levanger» til slutt endte på en respektabel 27.-plass etter fullført tour.
Giro d’Italia var opplagt rittet som fikk mest fokus. I karriens siste GrandTour-opptreden vant han tre etappeseirer i jakten på La Maglia Rosa. Bianchi-rytteren var ikke alene om å briljere. Lagkamerat Tommy Prim manglet 38 sekunder på å slå Giovanni Battaglin sammenlagt.
Dag Otto Lauritzen, Atle Kvålsvoll, Lars Kristian Johnsen, Jaanus Kuum, Gabriel Rasch, Edvald Boasson-Hagen og Vegard Stake Laengen er andre ryttere med to Grand Tours i beltet.
Det gjelder selvsagt også Kurt Asle Arvesen og Thor Hushovd som på midten av 2000-tallet tok med seg Giro d’Italia som ledd i Tour de France-forberedelsene. I 2007 sto Hushovd av den 12.-etappen, da giroen praktisk nok gjorde et krumspring inn til franske Briançon. Arvesen fullførte rittet som hjelper for Andy Schleck, og stakk av med etappeseier på den 8. dagen etter å ha spurtslått Paolo Bettini i Fiorano Modense. Målby var samme sted Knut Knudsen tok sin første etappeseier tilbake i 1975 – noe som gjorde at to blide nordmenn møttes på podiet den dagen.
Anvendelige Stake Laengen
En annen rytter som har testet ut å sykle to Grand Tours i sesongen, er Vegard Stake Laengen.
Som IAM Cycling-rytter i 2016 slo han til med tredjeplass på den individuelle tempoen i Chianti-distriktet under Giro d’Italia. I forkant gjorde han unna fullt brosteinsprogram med blant annet Omloop Het Nieuwsblad, Gent-Wevelgem og Flandern rundt, før turen gikk innom Ardenner-trippelen.
På høsten syklet han La Vuelta og ble femtemann på en småkupert etappe i Baskerland, etter at hans kommende lagkamerat Valerio Conti vant.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ANVENDELIG SOM FÅ: Her er Vegard Stake Laengen i brudd under Tour de France. FOTO: ASO, Pauline Ballet
To år senere var han tilbake i giroen, men da i en litt annen rolle. Stake Laengen ble dyrket som en hjelper i bratt terreng i entouraget rundt Fabio Aru. Det sendte ham blant annet til sesongoppkjøring ved Teide på Tenerife i månedsskiftet januar/februar.
Algarve, Katalonia og Tour of the Alps ble deretter veien inn til treukersrittet for den svært anvendelige nordmannen.
Den sesongen ble det nok en opptreden i La Vuelta, nok en gang som støtte for Aru i fjellene.
– Fikk fantastisk respons
For Carl Fredrik Hagens del klør det nå skikkelig i bein og lår for å komme i gang med den nye sesongen:
– Det jeg gleder meg til er å innta ritt med en offensiv innstilling. Jeg skal ta muligheten hvis den dukker opp, og jeg skal ikke være redd for å gå på en smell, sier han.
– Din egenmotivasjon for å gyve løs med to Grand Tours i comebacket, hvordan vil du beskrive den?
– Jeg vet jo at jeg kan kjøre én Grand Tour i løpet av sesongen, samtidig er det man som kjører to. Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre det mens jeg fremdeles er aktiv. Det er noe med å ha det på CV’en sin. Jeg har lyst til å finne ut hvordan kroppen responderer på det og hva som er mulig for meg å oppnå i Grand Tours. Hvis man sammenlikner det med belgiske endagsritt er Grand Tours som en helt annen verden, en annen idrett. Jeg har sansen for etapperitt, og du finner ikke noe mer ekstremt enn treukersrittene. Det er hard påkjenning over lang tid som gjelder. Man kan føle seg helt elendig i starten, og så begynner plutselig tingene å falle mer på plass. Jeg husker jeg fikk vanvittig god respons fra kroppen den siste uka av La Vuelta, og den følelsen har jeg lyst til å kopiere. Jeg kan ikke gjøre annet enn prøve det en gang til for å se hvordan det føles, avslutter han.
Andre nordmenn som har syklet mer enn én Grand Tour i løpet av en sesong:
Giro-Tour-dobbel: Knut Knutsen ’75, ’76 & ’79
Dag Otto Lauritzen ’88 & ’89
Atle Kvålsvoll ’91
Kurt Asle Arvesen ’07
Thor Hushovd ’07
Tour-Vuelta-dobbel: Jaanus Kuum ’89
Dag Otto Lauritzen ’93 & ’94
Thor Hushovd ’05, ’06 & ’10
Edvald Boasson-Hagen ’13 & ’19
Giro-vuelta-dobbel: Lars Kristian Johnsen ’96
Vegard Stake Laengen ’16 & ’18
Gabriel Rasch ’12
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
