Den norske drømmen

Både den norske sykkelfansen, Alexander Kristoff, og kanskje spesielt Uno-X Pro Cycling Team går noen spennende uker i møte.

Det ble først meldt ut at Mads Pedersen kunne være rytteren prosjektet lå langflate etter, men Sykkelmagasinet kunne altså avsløre at Jens Haugland & Co. i stedet har vendt blikket mot Stavanger-mannen.

Les også: Uno-X har lagt inn Kristoff-bud

I en alder av 34 år er ikke årslønna like avskrekkende. Der selv Uno-X kunne brukket ryggen og ødelagt egen lønnsstruktur på å gå etter en rytter av Pedersens eller Kasper Asgreens kaliber, er Wanty-kapteinen relativt sett et rimeligere alternativ.

KRISTOFFs treningsiver, profesjonalitet og stadig gjeldende ord på seg om å være en rytter som leverer varene, gjør at overgangen gir mening på alle fronter. Det som dog er det mest spennende punktet: Gir overgangen mening for Kristoff selv?

Det er lett å falle ned i den nasjonalromantiske fella. Rasmus Tiller og Kristoff i tospann under Paris-Roubaix-søndagen, godt støttet av Erik Resell, Anders Skaarseth og Søren Wærenskjold? Selvsagt er det kult, og jeg tror alle som har fulgt norsk sykkelsport de siste 25 årene er enige om det.

For Kristoffs del blir dette den klassiske vurderingen: Hva har jeg nå, og hva er det eventuelt som venter på den andre siden.

I FJOR VÅR opplevde han å bli stadig mer tilsidesatt av Tadej Pogacars voldsomme framganger i UAE-drakten. Helt naturlig, selvsagt. Har du valget mellom å vinne Flandern rundt eller Tour de France sammenlagt, forsterker du for sistnevnte. I tillegg hadde Fernando Gaviria ankommet prosjektet, med høyere toppfart og mer støtte rundt seg.

Jeg kunne jo skrevet at nordmannen gamblet da han valgte å ta steget til Intermarché-Wanty Gobert, men han skrev rett og slett under for konseptet som viste mest interesse for ham.

Gjennom tidenes løp har det eksistert en tilbakevendende misforståelse om at 34-åringen har hatt så mange alternativer å velge blant. Det var nok tilfelle etter Flandern rundt-seieren i 2015, men historisk sett har ikke underdog’en fra Storhaug vært noe lett omsettelig vare.

Da belgierne tok kontakt dreide raskt samtalen over på utstyret. Det er nå et veletablert faktum at han ikke var fornøyd med ’spurtsykkelen’ til Colnago. Kristoff likte hva han hørte om Cube Lightening-rammen, og denne sesongen har han levert resultater på et høyere nivå. I fjor maktet han kun to etappeseirer under Deutschland Tour i august.

Et breaking point for hvorvidt han havner i rekkene til Uno-X Pro Cycling Team vil være hvordan han stiller seg til nok et skifte av miljø, lagkamerater og ny sykkel. Det Kristoff kan være rimelig trygg på er at hans ambisjoner blir ivaretatt. Det miljømessige skifte til en norskdansk satsing med kun kjente fjes rundt seg, kan heller ikke sies å være noen gambling.

KOMPATIBLE? Er det nok plass for Alexander Kristoff ved siden av Biniam Girmay de neste sesongene? Det er nok nordmannen må ta med inn i likningen når han skal underskrive det som kan bli karrierens aller siste proffkontrakt. (FOTO: Alessandro Volders / @cyclingmedia_agency).

EN ANNEN nøkkelfaktor vil være hvor han selv føler han plasserer seg i det interne hierarkiet i Wanty. Selv om Kristoff har en kapteinsrolle og har kunnet legge opp sesongen akkurat som han ønsker i år, vil stadig mer fokus vendes mot 26 år gamle Biniam Girmay i årene som kommer.

Eritreeren er nå signert ut 2026, noe som selvsagt binder opp en hel del midler i et av de mindre WorldTour-lagene. Kristoff sier selv at det han har etterspurt foran den kommende sesongen foreløpig ikke har blitt innfridd.

Hvor mye midler er Intermarché-laget egentlig interessert i å knytte opp rundt en mann som fyller 35 år den 5. juli?

Spørsmålet blir derfor hvor kompatible Girmay og Kristoff er. Å la de to sykle Flandern rundt sammen bør ikke være annet enn en styrke. Det er opplagt hvem som den beste i kupert terreng av de to, noe som også gjorde seg gjeldende under Milano-Sanremo.

FOR ET LAG som inn mot årets sesong ikke turte håpe på annet enn topp-10-plasseringer i de største endagsrittene, var det en drøm å sitte igjen med seieren fra både Gent-Wevelgem og GP Scheldeprijs. Jeg tror egentlig det er uproblematisk, men hva når Girmay skal luftes i Tour de France, etter at han tok med seg en etappeseier fra Giro d’Italia-debuten i våres? Sier han seg fornøyd med ni opptrederner i touren – de aller fleste med ham som spydspiss?

Det som peker i retning av Wanty-laget er selvsagt at de alt er trygt plassert i WorldTour. Både Kristoff, Girmay og en rekke andre ryttere har også bidratt til at den lisensen er trygg i perioden 2023-2025 på grunn av det sportslige løftet laget har hatt i inneværende år. Det har rett og slett vært en drømme-sesong for IWG-rytterne!

Laget har syklet klassikerne i en årrekke, og hvis man ser helt nøkternt på det: For hvem vil sjansen være aller størst til å være med og kjempe om seieren i Paris-Roubaix, er svaret nødt til å bikke over på belgisk side. 7 ganger har laget stilt til starten av den franske brosteinsdronningen siden 2013. Nordmennene debuterte på sin side i år.

For Uno-X var det utur at Tiller veltet tidlig og tok kragebeinet. 27.-plassen til Anders Skaarseth var en opptur, men Intermarché-laget sprudlet og hadde fire blant de 16 første!

UNO-X er et fantastisk konsept med vind seilene. Jeg tror ikke Alex har så mye å frykte hvis han skulle gå over til Dare Bikes neste sesong. Satsingen har alt vist at når det gjelder utvikling av egne ryttere, forberedelser til ritt, materiell, mental trening og ernæring står de ikke noe tilbake for lag i nedre sjikt av WorldTour.

Husk også at dette er ren business. Engergiselskapet er på sponsorjakt for å pumpe opp satsinga enda mer. Hva er da bedre enn å sveive inn en av de største fiskene i den norsk-danske sykkelpoolen?

HATTEN AV: Flandern rundt gikk ikke slik Uno-X hadde håpet denne sesongen, men at prosjektet har tatt store steg mot verdenseliten er det ingen tvil om. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet.

Der sykkellaget fremdeles har marginer å hente går på pur erfaring. Å sykle de samme rittene år etter år, og å sørge for at korpset av ryttere og sportsdirektører ikke står noe tilbake for det personer som er født og oppvokst i det samme området, med en helt annen sykkelkultur enn vår hjemlige, er i stand til å mønstre uke ut og uke inn, er en solid utfordring.

Det skal da også være utfordrende om du skal ta steget inn i verdenseliten i idrett på det aller øverste nivået.

I så måte hadde Kristoff vært selve drømmesigneringen, med sin mentalitet, vinnerhode, training know-how og posisjon i internasjonal sykkelsport. Å ankomme neste års Paris-Nice (avhenger av invitasjon) med Kristoff som toppspurter hadde vært en statement av de sjeldne. Et statement ASO heller ikke kunne ha lukket øynene for. Det gjør også Haugland & Co trenger Wanty-rytteren nå, også med tanke på alderen hans.

FOR KRISTOFF er dette en fin mulighet til å avslutte karrieren blant sine egne, og å hjelpe Uno-X inn i sykkelsportens elite. Kanskje også med Tour de France-invitasjon i beltet.

Det hadde vært en strålende gest av en rytter som har gitt oss så voldsomt med gode opplevelser, gode svar og solid underholdning siden gjennombruddet på toppnivået i 2014.

Det norske profflaget har utviklet seg i ekspressfart, men likevel ikke raskt nok for ryttere som Tobias Foss, Jonas Iversby Hvideberg, Markus Hoelgaard, Julius Johansen, Fredrik Rodenberg og Andreas Leknessund. De sykler alle nå i konsepter med garantier for å slippe inn i samtlige Grand Tours.

Når alt kommer til alt, tenker man aller mest på seg selv. Et utgangspunkt også Kristoff har etterlevd så langt i egen karriere. Worst case er den norske flørten et rent forhandlingsutspill for å presse opp betingelsene. Det er ingen ting som tilsier at han ikke er fornøyd med støtten hos sin nåværende arbeidsgiver, så kan noen sikkert håpe at Girmay-utfordringen vil vippe dette over på Jens Hauglands banehalvdel.

Det Kristoff skal sitte og vurdere akkurat nå, er: Hvordan får jeg de beste økonomiske rammene, tryggheten og de beste resultatene karrieren ut?

Da er det ikke sikkert valget faller på Uno-X.

Jarle Fredagsvik, nettredaktør Sykkelmagasinet.no.

PS: Husk også på at det ligger ukjente variabler her, og at dette ikke er et ’two horse-race’. Det er ikke bare Uno-X og Wanty som har vist interesse, men også to lag som foreløpig ikke er offentlig kjent.

Uno-X-talentet mister sesongens hovedmål

(Sykkelmagasinet): For tredje år på rad måtte arrangør Vélo Club de Roubaix Lille Métropole krype til korset og avlyse U23-utgaven av Paris-Roubaix.

Årsaken er veiarbeid som har blitt iverksatt tett opp mot selve rittet, i tillegg til at de har slitt med å få inn nok løypevakter. Avlysningen den 15. mai var en svært kjedelig nyhet for blant andre Stian Fredheim, som i fjor opplevde å vinne juniorutgaven av samme ritt.

– Det var sesongens store mål for min del. Paris-Roubaix er rittet jeg både har gledet og gruet meg til fordi jeg har så stor respekt for det, og synes det er så fett. Jeg har fokusert mye de siste ukene både på og utenom trening, kun for akkurat denne ene dagen. Men sånn får det være. Nå får jeg heller fokusere på andre ritt, og se framover, sier Fredheim til Sykkelmagasinet.

Kristiansanderen skal i aksjon under søndagens Ringerike Grand Prix for Uno-X Development Team.

Tidligere i våres har 19-åringen imponert med en rekke topplasseringer fra Olympia’s Tour i Nederland og Le Triptyque des Monts et Châteaux. Det har ført til at han er blitt signert av profflaget Uno-X Pro Cycling ut 2025.

– Personlig har jeg vært ganske fornøyd med sesongstarten. Jeg har fått med meg lærerik og god erfaring som seniorrytter. Jeg synes laget har gitt meg gode løp og god matching, der jeg har kunnet hevde meg og bygget selvtillit, samtidig som jeg får med meg god erfaring. Nå retter jeg blikket videre mot ritt jeg skal hjelpe lagkameratene mine, hvor det er hard for min del. Det er også en vitkig del av å pushe med selv foran neste år da jeg skal ta steget opp med proffene, sier Fredheim.

PS: De tre avlysningene betyr at det stadig vekk er Tom Pidcock som står oppført som regjerende U23-mester i Paris-Roubaix. Samme år ble for øvrig Jonas Iversby Hvideberg nummer 1o og Torjus Sleen 13.

Liège-favoritten som aldri skulle bli syklist

Fremtiden ser lys ut for Michael Woods i 2005. Den 18 år gamle kanadieren har nettopp satt en ny nasjonal rekord på 1600 meter på under fire minutter. I løping vel å merke! Han vinner gullmedaljen på 1500 meter i det Pan Amerikanske Juniormesterskapet og får tilbud om stipend på Universitetet i Michigan. «Rusty» Woods kommer til å bli Canadas beste løper noensinne.

Dette er det ingen tvil om. Men så setter gjentatte tretthetsbrudd i venstrefoten en brå stopper for drømmene til det unge løpetalentet, som plutselig ser seg nødt til å trene alternativt. Woods begynner å sykle uten å vite at han er i ferd med å starte sin egentlige idrettskarriere.

I mindre ritt kjører kanadieren inn det ene toppresultatet etter det andre og blir i 2015 proffsyklist i det amerikanske Cannondale-laget til Jonathan Vaughters. Siden har Woods tatt store steg for hvert år og regnes nå å være blant de beste ryttere i verden på enukersritt og kuperte klassikere. Så langt i karrieren kan Woods skilte med blant annet to etappeseiere i Vuelta a España, en andre plass i Liège-Bastogne-Liège og en bronsemedalje i VM.

Kanadieren anser ikke det som en ulempe at han hadde en annen inngang til proffsykling enn ryttere flest.

Tvert imot.

«Det at jeg startet sent med sykling har egentlig bare vært en stor fordel,» sier Woods til Sykkelmagasinet.

«Sykling er en fysisk enormt krevende sport, men den allsidige tilnærmingen jeg har hatt til idrett, enten det er løping, alpint eller ishockey, har hjulpet meg til å takle overgangen til syklingen mye raskere. Jeg er 35 år gammel nå, men opplever at jeg fremdeles utvikler meg som syklist både fysisk og mentalt,» påpeker Woods.

Etter at Chris Froome i fjor strevet med å komme tilbake fra omfattende skader han hadde pådratt seg i en velt i 2019, har kanadieren Michael Woods blitt utpekt til å lede an Israel–Premier Tech i årets sesong. Både stresset og forventningene som følger i kjølvannet av kapteinsrollen ser Woods tilsynelatende ikke ut til å ha problemer med.

«Jeg er klar for å være leder i laget. Jeg har sagt at jeg vil vinne store ritt, at jeg vil vinne et monument, og når du sier noe slikt, så må du stå inne for det og være villig til å utsette deg for presset og forventningene som følger av det. Jeg er ikke lenger den ukjente eller nye rytteren på laget vårt, men jeg sitter med en del erfaring som gjør at de andre rytterne henvender seg til meg for å få råd. De vil at jeg bokstavelig talt viser veien. Jeg må ærlig innrømme at jeg liker det, fordi jeg føler at jeg har gjort meg fortjent denne rollen. Jeg liker tanken om å vokse mer og mer inn i en lederrolle og formidle kunnskap og inspirere noen av de andre rytterne til å bli bedre,» sier han.

Selv om Woods retter hovedfokuset på å vinne en klassiker i løpet av sesongen, benekter ikke kanadieren at også årets Tour de France vil være en viktig milepæl for ham. Men istedenfor nok en gang å prøve å kjøre for sammendraget, vil Woods i årets utgave heller konsentrere seg om utvalgte etapper.

Nizzolo, Fuglsang og Michael Woods. Foto: Noa Toledo Arnon.

«Slik jeg ser det, imøtekommer ikke løypeprofilen til årets Tour de France meg i særlig grad. Så mitt mål er ikke å vinne Tour de France sammenlagt, men jeg er der for å vinne etapper,» understreker han.

Woods er tydelig på at han etter erfaringene fra Touren i 2021, der han måtte skrinlegge sammenlagtambisjonene etter en tidlig velt, ikke har forutsetningene til å kunne hevde seg blant de beste sammenlagtrytterne i verden. Han ser seg heller i rekken av kanadiske ryttere, enten det måtte være Steve Bauer, Ryder Hesjedal eller Svein Tuft, som gjennom årene har utviklet sykkelsporten i hjemlandet.

«Laget vårt har vært et kanadisk sykkelprosjekt ganske lenge allerede. Selv om prosjektet har «Israel» i navnet, så har Sylvan Adams skapt et rom for kanadiske syklister også. Jeg har sagt det før, men belgiere eller italienere er ikke nødvendigvis bedre syklister, de har bare infrastrukturen rundt, som gjør at de lykkes som sykkelnasjoner. Nå med Premier Tech som ny sponsor, og Sylvan som støtter opp under utviklingen, så mener jeg at vi begynner å få på plass en infrastruktur som gjør at vi kanadiske syklister kan vinne på øverste nivå, vi også. Jeg ser meg ikke som en kandidat til å vinne Tour de France, men kanskje jeg kan inspirere barn i Canada for å trene hardt nok til en dag å kunne vinne rittet sammenlagt,» sier Woods.

Soloseier for Kristoff under brutalt Scheldeprijs

(Sykkelmagasinet): Den tradisjonelle spurtklassikeren i Schoten, GP Scheldeprijs, har blitt mer interessant de siste årene etter at starten ble flyttet til forblåste Terneuzen.

Onsdag var sidevinden konstant, og Alexander Kristoff plasserte seg like greit i første rittet da hovedfeltet ble smadret i sidevinden alt etter 30 kilometer.

– Jeg følte meg bra hele dagen, og følte meg frisk fra starten av etappen, uttalte Kristoff i et intervju vist på Discovery etterpå.

Nordmannen ble etter hvert sittende i en gruppe på 14 mann, men satt i undertall. Team DSM og Alpecin Fenix hadde med to ryttere hver. BORA-hansgrohe hadde med hele fire, inkludert toppspurter Sam Bennett.

Fikk smake egen medisin

Iren hadde imidlertid en dårlig dag på sykkelen. På den siste runden av rittet, begynte rytterne på de andre lagene å støte annenhver gang, og Kristoff var blant rytterne som måtte tette.

På slutten av brosteinspartiet på Broekstraat, bestemte Wanty-rytteren å ta saken i egne hender. Han angrep med 7,4 kilometer igjen av det snaue 200 kilometer lange rittet:

– Det var et hardt ritt. Bora og Alpecin angrep annenhver gang mot slutten. Jeg slet med å dekke alle angrepene fordi jeg var alene. Mot slutten av brosteinen ville jeg gi det et forsøk og se om jeg kom meg av gårde, og om noen klarte å hente meg.

34-åringen dro til på tunge gir og fikk straks en diger luke. Bak klarte ikke de andre lagene å samkjøre jakten, og det tok ikke lang tid før han var utenfor rekkevidde. Under flamme rouge – altså én kilometer igjen – hadde han 25 sekunders ledelse, og kjørte solo inn til seier:

– Det er en av veldig få ritt jeg har klart å vinne solo, så jeg er veldig fornøyd med det, sa Kristoff som tidligere i år vant Clásica de Almería – da i en massespurt.

– Biniam Grimay vant i Gent-Wevelgem og du vinner her. Dere har hatt en fantastisk sesong i Wanty så langt. Hvordan forklarer du det?

– Vi har hatt en bra klassikersesong og generelt så langt denne sesongen, uansett hva som skjer resten av året kan vi være fornøyde.

– Mest brutale måten å sykle på

I kommentatorboksen til Discovery var en tidligere svensk toppsyklist mektig imponert av det han nettopp hadde fått servert:

– Den mest brutale måten å kjøre sykkelritt på er i sidevind, spesielt hvis den en konstant hele veien, kommenterte Magnus Bäkstedt i sendingen til Discovery.

Svensken vet godt hva han snakker om – som vinner av Paris-Roubaix i 2004.

Nettopp brosteinsdronningen venter om halvannen ukes tid. Generalprøven gikk i hvert fall strålende for 34-åringen fra Stavanger. I helga ble han nummer 10 i Flandern rundt. Også der var han tidvis imponerende, blant annet over stupbratte Koppenberg.

PS: Også Søren Wærenskjold (Uno-X Pro Cycling) kom seg med i første vifte i sidevinden. Men etter kalde og vanskelige forhold hele dagen, ble mandalitten nødt til å slippe teten med rundt fem mil igjen til mål. Onsdag ble Danny Van Poppel nummer to og Sam Welsford nummer tre.

– Vi skal bygge et av verdens beste klassikerlag

PATERBERG (Sykkelmagasinet): Susanne Andersen tok fronten opp den sagnomsuste stigningen i Kluisbergen. Et stykke lengre ned i en brosteinsbelagte bakken, og langt utenfor komfortsonen slet Jens Haugland seg hele veien over toppen.

Det ligger en kjærlighet for sykkelsporten i bunn av det meste av det Uno-X-laget foretar seg. Det er derfor en selvfølge at også lederne har sykler klare til disposisjon foran det som fort blir et av årets absolutte høydepunkter.

En velfortjent hvil på toppen åpnet også opp sjansen for en liten prat med Sykkelmagasinet:

– Det er mulig jeg er subjektiv, men i mine øyne er det en av de største endagsfestene i internasjonal sykkelsport. Det er litt VM-stemning her, sier Haugland og tenkte med det på fjorårets store fest i Leuven.

Store, langsiktige planer

Noen dager i forkant var fotografene mest opptatt av å vente inn SD Worx og Lotte Kopecky på toppen av Paterberg. Da de røde og gule draktene dukket opp ble det nikket det anerkjennende. Sykkelfansen kjenner godt til Uno-X Pro Cycling og hva slags sykling laget står for.

Haugland lover at de er et konsept som har kommet for å bli.

– Vi har ambisjoner om å bygge en av verdens beste klassiker-systemer. Jeg tror det passer profilen til laget og rytterne våre ekstremt bra. Vi kommer ikke til å være et lag der vi har syv stykker i en massespurt til enhver tid, men hvis vi klarer å stable på plass en sterk etappe- og klassiker-stall er vi der vi ønsker å være, sier han.

Foran søndagens 106. utgave av De Ronde er Rasmus Tiller spydspiss hos Uno-X. 25-åringen står med 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 11.-plass fra E3 Saxo Bank Classic.

– En av de ti beste klassiker-rytterne i verden, skyter Haugland inn – opplagt stolt over at de har videreutviklet Tiller etter at Markus Hoelgaard ble sent videre til Trek-Segafredo i fjor.

Avkledd i midtuka

Selv om framtidsvisjonene er store, er det heller ikke langt ned til skuffelse. Det fikk teamet erfare tidligere i denne uka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NED PÅ JORDA: Onsdagens Dwars door Vlaanderen ble en tung opplevelse for Anders Skaarseth & Co. Her er han på vei over toppen av Côte de Trieux etter å ha hatt problemer med kjedet i bunnen av bakken. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Anført av ryttere som Mathieu van der Poel, Victor Campenaerts og Tiesj Benoot ble rittet sprengt i fillebiter over Berg Ten Houte og Knokteberg-Trieu under Dwars door Vlaanderen. Tiller fikk hvile, mens Anders Skaarseth pådro seg mekanisk inn mot Côte de Trieu – og da var det hele over.

– Livet består av både opp- og nedturer. Vi er 79 og 80 på Dwars door Vlaanderen på onsdag. Men har også har 6 og 11.-plass i Omloop og E3 Saxo Bank Classic. Hvis du ikke aksepterer det svingningene som oppstår under ritt og blir utålmodig, så blir du fort spist opp. Hvis rytterne tror at du er der på lang sikt og vi bygger støtteapparat rundt dem, så blir dem gode.

Van Oudenhove: – Jeg er stolt

Ved et lite gjestehus i Meldenstraat, ikke mer enn en kort spurt unna foten av mektige Koppenberg, har Uno-X-laget innkvartert seg de siste ukene. Fredag våknet de opp til lett snøfall.

Nå har de syklet så mye på veiene rundt her, at hele laget forflyttes til Beveren i utkanten av Antwerpen inn mot helga.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LOGISTIKK OG FORBEREDELSER: Gino Van Oudenhove er en viktig brikke i strukturen rundt Uno-X Pro Cycling. I tillegg er han flamsk, stolt og elsker disse sykkelrittene. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Gino Van Oudenhove er inne som sportsdirektør i satsingen denne sesongen, og holder også i mye av den logistiske biten. Innimellom all planleggingen tar han seg tid til intervju og bildeseansen. Hans følelser for Flandern rundt er viden kjent. Å ankomme rittet med en sykkelsatsing som er forankret i Norge, er likevel litt ekstra spesielt:

– Jeg er stolt av å være en av lederne på det laget her, sier han.

– Kommer du til å nyte søndagen?

– For oss blir det ikke den samme måten å nyte de på, som for alle de andre som er her. Går det dårlig, er det ikke noe nytelse i det hele tatt. Flandern rundt har helt klart en spesiell betydning for meg, samtidig som jeg har gjort alle disse klassikerne før, og også flere ganger.

Sykdom i forberedelsene

Det har ikke Uno-X Pro Cycling Team gjort. Som for første gang er sluppet inn i hele perleraden av WorldTour-klassikere:

– At vi får være med på hele festen, og ikke bare vorspielet, er fantastisk, sier Haugland.

Inn mot søndag gjenstår nå en viktig ting. Skjerme rytterne og forberede dem på hva som venter.

Som i flere andre lag, har også Uno-X blitt rammet av sykdom i forberedelsene. Tobias Halland Johannessen er på bedringens vei etter sykdom, men spørsmålet er hvor mye han er satt tilbake. Kan ikke han stille, blir enten Martin Bugge Urianstad eller Tord Gudmestad hans erstatter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FOLKET ER TILBAKE: Her fra VIP-serveringen ved d’Oude Hove under Dwars door Vlaanderen. I dagevis har digre VIP-telt blitt rigget i området for en enda større folkefest: Flandern rundt. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Folkefesten kan bli dempet noe av at også forhåndsfavoritt Wout van Aert sliter med sykdom. Det blir uansett galskap langs løypene, og det må også det norskdanske konseptet planlegge etter:

– Folkemengdene gjør at vi må tilpasse oss litt. Rent praktisk blir det litt farligere for oss å kjøre, og vi må i tillegg plukke ut noen punkter hvor vi kan snakke med rytterne på radioen. Det er ingen vits å komme med beskjeder over Kwaremont, Paterberg og Koppenberg for dere hører de ingen ting. Alt livet er dritkult også for rytterne. Vi fikk litt smaken på det i løpene som har vært. Jeg sier likevel til rytterne at det blir noe helt annet på søndag. Det blir det også. Det er sinnsykt. Vi har vært på Kwaremont før med publikum til stede, så det blir ikke noe annerledes. Men det blir veldig gøy!

PS: Uno-X Pro Cycling til herrenes utgave: Rasmus Tiller, Søren Wærenskjold, William Blume, Erik Resell, Anders Skaarseth, Kristoffer Halvorsen og Tobias Halland Johannessen (hvis frisk). Kvinnenes utgave: Susanne Andersen, Hannah Barnes, Amalie Lutro, Julie Leth, Mie Bjønrdal Ottestad og Anniina Ahtosalo.

Beskjeden etter Tirreno snudde alt

(Sykkelmagasinet): Samme dag som han hadde gjennomført Tirreno-Adriatico, fikk Sven Erik Bystrøm beskjeden som snudde livet på hodet.

Hjemme i Haugesund hadde nemlig pappa Leif Erik Bystrøm brått og uventet blitt revet bort.

– Det var på kvelden etter siste etappe av Tirreno jeg fikk en kjedelig telefon hjemmefra. Min far hadde gått bort. Det var selvfølgelig en tøff tid. Den opprinnelige planen var at jeg skulle sykle Milano-Torino, men jeg kom meg heller med et fly hjemover, slik at jeg fikk være sammen med familien, forteller Sven Erik Bystrøm til Sykkelmagasinet.

Pappa Leif Erik pådro seg et hjerteinfarkt og ble ikke mer enn 64 år gammel. Han var godt oppdatert på sykling og en god støttespiller i haugesunderens karriere.

Sorg og sykdom

I forbindelse med begravelsen fikk Intermarché-Wanty-rytteren et lengre opphold hjemme enn først planlagt. Midt i sorgen har han også blitt satt tilbake av sykdom.

Faktisk har han ikke kunnet trene skikkelig siden han avsluttet det italienske etapperittet for snart to uker siden.

– Det har vært ganske mye forskjellig den siste tiden. Jeg kjente meg litt pjusk mot slutten av Tirreno, men sykdommen holdt seg i kroppen i 10-12 dager etterpå. Jeg tror kanskje det hele ble litt ekstra forsterket av en vanskelig periode generelt sett. Det slapp aldri helt taket, og da jeg forsøkte å trene hadde jeg ingen krefter. I løpet av helga har vi hatt omgangssyke i huset, så det har vært rimelig ’heavy’ for å si det sånn. Det har blitt lite trening.

– Tar Flandern som trening

Etter Biniam Girmays flotte seier under Gent-Wevelgem søndag, tok haugesunderen en prat med laget for å stake ut kursen videre.

Alt før sesongstart ble det diskutert å hoppe bukk over Paris-Roubaix, og heller vende fokus mot Amstel Gold Race, De Brabantse Pijl og Liège-Bastogne-Liège. Den planen har de nå bestemt seg for å følge.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ikke del av Kristoffs spurt-entourage

Laget ønsker i tillegg Bystrøm til start under søndagens Flandern rundt, men med fokus på den første delen av monumentet.

– Planen er å dra ned til Belgia på onsdag for å være der med laget. Det er litt mannefall foran Flandern, så de har spurt meg om å stille. Jeg har i utgangspunktet en hjelperytter-rolle de første 15-16 milene, eller i hvert fall så lenge jeg klarer. Deretter blir jeg igjen i Ardennene og trener i områdene rundt Amstel-løypa, forteller han.

– Hva tenker du om en slik rolle i Flandern?

– For å være ærlig hadde jeg egentlig sett for meg at jeg ikke skulle kjøre der. At jeg heller skulle trene meg opp her hjemme. Laget sa det kunne være bra for meg å komme ned til Belgia, være sammen med dem og få god oppfølging av støtteapparatet. Det blir mer å ta det som trening. Når det ikke forventes noe mer av meg, er det OK. I utgangspunktet liker jeg ikke å start et sånt ritt uten å være helt forberedt, sier han.

Bystrøms reserve vant

Nevnte Girmay har allerede reddet klassikersesongen for det belgiske laget, men har alt begynt hjemreisen til Eritrea. 21-åringen blir altså ikke å se på startstreken søndag.

– Han var egentlig reserve for meg, humrer Bystrøm og sikter til seieren i Wevelgem.

– Planen var egentlig at han skulle være med til og med De Panne, og så reise hjem til Eritrea. Han har vært i Europa i en lengre periode nå. Han kommer fra høyden der nede, så det blir en kombinasjon med familietid og høydetrening inn mot Giro d’Italia for ham.

– Hvilke egenskaper er det han besitter som gjør at han kan vinne Gent-Wevelgem som debutant?

– Det er ganske unikt det han gjør. Vi har visst at han er helt rå i posisjoneringskampen og den biten der. Det beviste han også i de første rittene og på Mallorca – der han vant. Det er jo egentlig det det handler om: Posisjon. Og så hjelper det jo med den spurten han har.

– Er det andre fysiske egenskaper som hjelper ham?

– Jeg har ikke tenkt så mye over det, egentlig – men hvis du sammenlikner den fysiske delen med løping, så kommer det veldig mange gode løpere fra Eritrea og Kenya. Mange av dem kommer fra høyden. Det viser seg gang på gang at de har en fysiologisk fordel. Det er jo litt det samme med ryttere fra for eksempel Colombia. Høyden har defintivt en effekt. Når det gjelder Girmay så er han såpass rå på den tekniske biten i tillegg, og det er imponerende. Han har ikke den samme bakgrunnen som oss. Jeg syklet jo for eksempel ritt i Belgia fra jeg var 16 for å lære meg dette, og fikk det inn tidlig. Sånn sett er det ganske imponerende, selv om han har vært innom Delko og laget i regi av UCI (World Cycling Centre i Aigle, vår anm.) tidligere, avslutter Bystrøm.

Anbefalt lesestoff: Milano-Sanremo

Som årets første monument signaliserer Milano-Sanremo at sykkelsesongen er i gang for fullt alvor. Den italienske klassikeren med sine nesten 300 km kommer bardus på noen, mens for andre er det sesongens høydepunkt. For den som vinner, har sesongen allerede blitt en ubetinget sukess.

Mot et vakkert bakteppe langs den italienske rivieraen er rittet langt, raskt og fysisk krevende, for ikke å si taktisk komplisert og ofte uforutsigbart. Det kan bli massespurt, bruddseier eller en tapper soloartist som lykkes. Ingen vet på forhånd, og det er magien ved La Classicissima!

Poggio

Poggio di Sanremo – tortur og rulett

Continue reading «Anbefalt lesestoff: Milano-Sanremo»

Grøndahl Jansen mister starten av klassikerne

(Sykkelmagasinet): Klassikeråpningen Omloop Het Nieuwsblad er kun seks dager unna på kalenderen, og fremdeles har ikke Amund Grøndahl Jansen vært i aksjon for Team BikeExchange-Jayco.

Det betyr at den tradisjonsrike åpningshelga også blir hoppet bukk over av 28-åringen fra Haga. Etter overgangen til det australske laget har utur og problemer dessverre blitt kjenningsmelodien for nordmannen.

2021-sesongen ble i stor grad spolert av helseproblemer: Influensa inn mot klassikerne, magesjau under Sveits rundt og velt med påfølgende ryggsmerter under Tour de France. Etter å ha avsluttet sesongen tidlig, og holdt fokus mot å starte årets sesong flyvende – endte så romerikingen opp med COVID-19-smitte i romjula.

I og for seg ikke noen krise i seg selv, men det plagsomme viruset har gitt BikeExchange-rytteren mer trøbbel enn han kunne forvente:

– Det er COVID-19-viruset som har plaget ham, men det har sittet i mye lengre enn hos noen andre jeg kjenner til, bekrefter sportsdirektør Matthew White i Team BikeExchange-Jayco overfor Sykkelmagasinet.

Tilbake på sykkelsetet

Helseproblemene utsetter sesongstarten i langt større grad enn han hadde sett for seg. Da Sykkelmagasinet var i kontakt med Grøndahl Jansen i midten av forrige måned innså han at Saudi Tour (1.-5. februar) nok kom for brått på.

I stedet håpet han på en retur under Ruta del Sol før klassikeråpningen helga etter.

Nordmannen er heldigvis tilbake på sykkelen nå, men er nødt til å sikre seg nok mengde på treningssykkelen før han kan kaste seg ut i konkurranse igjen.

– Jeg slet litt med Covid’en og utsetter sesongåpningen til etter åpningshelga i alle fall. Jeg trenger none gode treningsuker, forteller han Sykkelmagasinet på vei ut til trening mandag.

Bygges opp til andre halvdel av klassikerne

I tillegg til sykdommen har ryggproblemene fra fjorårets Tour de France gjort at han har mistet en del trening. BikeExchange ønsker derfor å bygge ham rolig opp igjen, noe som betyr at etapperittene Paris-Nice og Tirreno-Adriatico i midten av neste måned også er utenfor rekkevidde.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– MYE UFLAKS: Forberedelsene på Teide foran 2020-sesongen ble slukt av koronaen. Nå har viruset også spent bein på Amund Grøndahl Jansen inn mot årets sesong. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet.

– Han er helt frisk nå, og planen vår er å få ham tilbake i konkurranse i Italia i midten av mars. En trolig debut kan bli under Milano-Torino (15. mars). Det er synd, men slik er situasjonen akkurat nå, sier White.

Derfra er det ikke mer enn et par uker igjen til Flandern rundt, og i tillegg – kanskje litt oppmuntrende for nordmannen nå – ytterligere 14 dager til brosteinsdronningen Paris-Roubaix. Konkurransebolken kan også ende med å bli forlenget til og med La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège.

Det aller viktigste nå – for rytteren som hadde sitt aller beste år på sykkelen høsten, 2019 – er å finne fram til godt gammel slag. Den jobben gjøres på treningssykkelen i skrivende stund.

– Amund har ikke hatt flyten hos oss fram til nå. Det har vært veldig mye uflaks og tilbakeslag. Men han er en utøver av høy kvalitet, og jeg er helt sikker på at han vil returnere på sitt beste, sier White.

Leksikon om legende & lidelse

I godt over 100 år har Paris-Roubaix vekket frykt og lidenskap blant ryttere, samt entusiasme og begeistring hos fansen. Som et av de mest unike rittene på kalenderen, fortjener ”Helvete i Nord” sin helt egen leksikon.

Continue reading «Leksikon om legende & lidelse»

Anbefalt lesestoff: Klassikerne

5 historier om brostein, klosterøl og fanatiske sykkelfans.

Kwaremont, Koppenberg og Duvel

Vil du vinne Flandern rundt, bør du ikke vinne dette rittet

«Tomboonistan»

Flandern: Klassikernes vugge

Gino – med hjertet i Flandern