Per Strand Hagenes Archives - Sykkel

Strand Hagenes-comeback bestemt

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Det virket relativt harmløst da Per Strand Hagenes mistet ledertrøya på dag to Olympia’s Tour til danske Emil Vinjebo den 23. mars i år.

Etter rapportene hadde nordmannen vært involvert i en velt underveis på etappen mot Essen. Han fullførte etappen i en større gruppe 39 sekunder bak teten. Så kom beskjeden om at han ikke kom til å starte etappen den påfølgende dagen.

Strand Hagenes hadde nemlig slått hodet i den krasjen, og fikk senere konstatert hjernerystelse. Følgelig ble han tatt ut av konkurranse umiddelbart.

– Egentlig er formen grei. Bare litt vondt i hodet etter den velten. Så jeg kjører ikke ritt med det. Satser på det snart er bra igjen, skrev Strand Hagenes til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Tålmodighetsprøve

Det skulle dog vise seg at rittpausen skulle bli lengre enn først antatt. Hodesmertene forsvant ikke, noe som gjorde at han måtte være ytterst forsiktig i treningshverdagen.

Én måned senere spurte vi når vi kom til å se ham tilbake i konkurranse igjen:

– Jeg sliter fortsatt litt med hjernerystelsen. Jeg har nesten begynt å trene som normalt nå, men kan fortsatt ikke belaste hodet som normalt. Jeg vet ikke når det er bra igjen, så jeg må bare vente, lød oppdateringen den 24. april.

– Hva var det egentlig som skjedde i den velten der?

– Folk velta foran meg, og så tryna jeg oppå de og fikk andre ryttere over meg igjen. Jeg slo hodet inni der på en eller annen måte. Jeg har hatt vondt i hodet siden. Det begynner å bli ganske bra, men det sitter litt igjen. Jeg hadde ikke vondt i hodet rett etterpå, men det startet noen timer etter rittet, forklarer han.

Mister Paris-Roubaix

Strand Hagenes åpnet årets sesong helt rått. Han tok karrierens første proffseier under Profronde van Drenthe den 12. mars, og fulgte også opp med ny seier da Olympia’s Tour åpnet to uker senere. Vanligvis hadde han også hatt en treningsperiode i andre halvdel av april, så han har ikke gått glipp av altfor mye tross utfordringene i etterkant av velten.

Et ritt som dog går fløyten er søndagens U23-utgave av Paris-Roubaix. Som junior sto han på podiet her sammen med Stian Fredheim for det norske juniorlandslaget.

Gjesdalbuen blir ikke med denne gangen, men er heldigvis tilbake i full trening.

Neste ritt på kalenderen hans blir 4 Jours de Dunkerque med oppstart den 16. mai. Og nå melder Jumbo-Visma-rytteren at alt står bra til igjen:

– Ja, all good nå, lyder bekreftelsen.

– Tour de France er et litt vanskelig tema

(Sykkelmagasinet): I etterkant av VM i Wollongong, har også Jonas Lindstrøm og Jarle Fredagsvik i podcasten Gruppo Compatto gått litt i vinterdvale.

Nå er imidlertid den Sykkelmagasinet-produserte podcasten tilbake, og det med storfint besøk underveis i sendingen.

I et samarbeid med det norske softwareselskapet Visma har vi nemlig mottatt opptak gjort med Tobias Foss, Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes i forbindelse med Jumbo-Vismas kickoff i s’Hertogenbosch i slutten av forrige måned.

Lytt til episode 15 av Gruppo Compatto her:

Naturlig nok fikk Foss stor oppmerksomhet der nede etter at han kuppet tempotronen under VM i midten av september.

– Det er ikke altfor mye annerledes. Tro det eller ei. Jeg så kanskje for meg at det skulle være litt mer trykk enn det har vært. Det som er forskjellen er at det er litt mer folk som vil ha tak i deg og mer PR-ting å stille opp på. Men utover det må jeg opp klokka 07:00 om morgenen jeg og, som alle andre. Utover det har ikke livet mitt endret seg nevneverdig, svarer Foss på spørsmål om endringene i hverdagen etter at han kjørte seg inn i den ikoniske regnbuetrøya.

Endrer strategi neste sesong

Vingrom-mannen hadde en sesong som ikke gikk etter planen, inntil han rullet ut av startrampa i Wollongong. Etter først å ha gått på en nesestyver i høyden under forberedelsene til Giro d’Italia, spilte kroppen heller ikke helt på lag da han forsøkte å kickstarte seg selv inn mot målene utover høsten.

– Det var en tøff, men også veldig lærerik periode, bekrefter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BLIDE KARER: Per Strand Hagenes og Johannes Staune-Mittet dukker også opp i Gruppo Compattos nyeste episode. FOTO: Team Jumbo-Visma.

På spørsmål om lengre opphold i høyden og få konkurranser er oppskriften han også ønsker å følge neste sesong, svarer han avkreftende:

– Nei, jeg ønsker å gå en litt annen vei. Jeg har ikke fått et rittprogram slått i stein ennå, men jeg ønsker uansett hvilken Grand Tour det blir å kjøre litt mer løp på våren. Og så ser jeg jo at jeg begynner å få en ganske giftig tempo etter hvert, så jeg ønsker å kjøre mer av korte etapperitt med tempo underveis. Å prøve og vinne eller å få en hederlig plassering i de rittene er en veldig fin vei å gå, føler jeg. Å utnytte de områdene mer. Det vil også være etappeløp og spesielt Grand Tours vil alltid være hoved-drømmen.

– Touren er litt vanskelig

Jumbo-Visma skal også sjonglere Sepp Kuss, Steven Kruijswjik, Primoz Roglic, Wout van Aert og Jonas Vingegaard i Grand Tour-oppstillingene sine, i tillegg vender Wilco Kelderman ”hjem” foran neste sesong.

Gruppo Compatto spør derfor Foss om han fremdeles ser på Tour de France-døra som litt stengt foran 2023-sesongen:

– Det med touren er et litt vanskelig tema. Jeg har veldig lyst til å få kjøre touren en gang. Men jeg er tross alt med på et lag og laget er til syvende og sist viktigst. Hvis laget trenger meg i giroen eller vueltaen, så går det kanskje dessverre over mine egne ambisjoner. Jeg er ganske trygg på at om jeg hadde signalisert at jeg skal kjøre touren. Det er ikke dermed sagt at jeg da blir tatt ut. Men hvis jeg sier at jeg vil gå for å bli tatt ut til touren og viser at jeg er sterk nok, vil jeg tro at en Tobias på 100 prosent er mer enn sterk nok til å komme seg inn på det laget, sier han.

Fersk rapport fra Sjusjøen

I episode #15 av Gruppo Compatto «Én verdensmester og to stortalenter» får du også høre mer fra Per Strand Hagenes og Johannes Staune-Mittet fra U23-satsingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SAMLING I NORGE: Jumbo-Vismas utviklingslag har hatt base på Sjusjøen i 12 dager i forbindelse med deres årlige langrennsleir. FOTO: Jarle Fredagsvik

I tillegg kommer rykende ferske rapporter fra lagets team camp på Sjusjøen den siste uka, der Fredagsvik har fulgt laget tett i bitende kulde.

Gruppo Compatto finnes for øvrig der du lytter til podcast. For eksempel hos Spotift, Apple Podcasts eller Google. Husk å abonnere på podcasten, slik at du ikke går glipp av nye episoder!

Det Strand Hagenes gjorde imponerte WorldTour-proffen

(Sykkelmagasinet): I sitt første forsøk – og faktisk i et av hans aller første grusritt – så endte ikke bare Per Strand Hagenes opp i finalen, men faktisk også med å «vinna heile driden».

– Det er veldig gøy. Det er et U23-ritt, men det var også bra nivå på feltet som startet. Det er det beste resultatet jeg har i år i hvert fall. Jeg vil påstå det et nokså stort ritt, selv om det selvsagt ligger høyere å vinne det ”på ordentlig” (eliterittet, vår anm.). Og så var det jo litt gøy å følge opp etter at Jonas Iversby Hvideberg vant det i fjor, sier Per Strand Hagenes til Sykkelmagasinet.

Der Rolvsrud-mannen vant på vei ut av U23-klassen, er 19-åringen fra Sandnes fremdeles førsteårs innafor det samme alderstrinnet. Noe som selvfølgelig gjør det hele enda mer imponerende.

– Det er et løp hvor alt kan skje, og et par forsøk gjør deg gjerne tryggere på posisjoneringen og når man velger å angripe. Så det at han klarer det i første forsøk er imponerende. Jeg er ikke helt oppdatert på hvordan løpet gikk i U23-klassen (Iversby Hvideberg syklet selv eliteutgaven for Team DSM), men det ser ut til at han kjørte vekk fra slutten. Det er også veldig sterkt med et stort felt jagende de siste ti kilometerne, gjennom Tours, sier Iversby Hvideberg – som selv ble tredjemann i sitt første forsøk, bak Joel Suter og vinner Alexys Brunel tilbake i 2019.

«Strand Hagenes-rykket» avgjorde

Strand Hagenes forklarer selv at laget var beredt på å sende et mindre brudd av gårde i starten. Det gikk først fem mann, og deretter støtet ytterligere tre mann seg opp til dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

IMPONERT: Jonas Iversby Hvideberg vant Paris-Tours i sitt siste år som U23-rytter. Han tok også en tredjeplass som førsteårs i den samme aldersklassen. Foto: Luis Angel Gomez/SCA/Cor Vos © 2022

Darren van Bekkum satte seg deretter fram og kjørte inn mot finalen for å minske avstanden opp til bruddet. Han holdt det gående inn til det nærmet seg det første gruspartiet for dagen, og så holdt Strand Hagenes, Rick Pluijmers og Jesse Kramer plassert blant de 20-30 første rytterne inn på de viktigste sektorene.

– Jeg er ikke helt sikker på langt det var igjen da jeg angrep, men jeg tror det var én grussektor igjen og litt før det gikk det opp en bakke. Jeg hadde en Lotto Soudal-rytter bak meg som slapp en like på noen meter ut i svingen. Da tenkte jeg at jeg bare kunne gå for det. Det var ingen bak som gadd å følge meg, sier Strand Hagenes.

– Det høres ut som et klassisk Strand Hagenes-rykk?

– Haha, ja, det er den eneste måten jeg klarer å vinne ritt på, så det er vel nærliggende det, sier mannen som har vunnet både seirer i norgescup, NM og junior-VM på samme måte.

Feiring: Seks timer i bil

Jobben var imidlertid ikke over med det, for det var fremdeles ryttere igjen å hente. Han tok igjen to ryttere først, og hentet sistemann med halvannen kilometer igjen av det 178,4 kilometer lange rittet.

– Jeg angrep «over the top» og klarte å komme solo inn til mål. Vi hadde også Rick Pluijmers i gruppa som spurtet om tredjeplassen. Han punkterte etter siste grussektor, men før det hadde han sittet og blokkert litt og gjort det vanskelig for de andre å samarbeide bak der. Det hjalp selvsagt også, sier Strand Hagenes som til slutt hadde syv sekunders margin tilbake til Mathis Le Berre (Côtes d’Armour-Mari Morin U).

– Hvordan feirer man en slik triumf? Er det champagne-spretting og middag med taler?

– Etter en slik seier kjører man seks timer i bil til Brüssel for å fly hjem i morgen, lyder det kontante svaret.

– Hva slags erfaring har du egentlig fra grusritt tidligere?

– Tour te Fjells. Det var det en grusetappe, men det var på fin grus og ikke det som vi møtte i dag.

– Hvorfor tror du at du er i stand til å vinne et slikt ritt, likevel?

– Jeg har syklet på grus om vinteren med terrengsykkel. Det er nokså teknisk, men det er også mye rett fram. Så lenge man klarer å unngå punkteringer i finalen, så har man en sjanse, sier han.

Stort å sykle med Valverde og Nibali

Strand Hagenes reiser nå hjem til Norge og har avsluttet sitt første år for utviklingslaget til Team Jumbo-Visma. Han skal også sykle for U23-satsingen neste år, før han flyttes opp på profflaget i 2024.

Det er jo et nokså tydelig signal om at ledelsen er fornøyd med hva han har vist fram på sykkelen fram til nå.

– Hvordan vil du selv oppsummere årets sesong. Var du fornøyd også før du fikk denne seieren?

– Det gikk nok litt trått helt i starten. Jeg fikk en seier i Tryptique, men det tok litt tid å venne seg til hvordan man sykler i U23-klassen og også blant proffene. Fra sommeren og ut har jeg egentlig vært fornøyd på generell basis.

19-åringen virket veldig solid i U23-fellesstarten i VM, og har fått teste seg mot proff-feltet i blant annet i Tre Valli Varesine og Giro dell’Emilia denne høsten. Det var ganske stort for en enkel sjel fra Vestlandet:

– Jeg har egentlig sittet med en ganske god følelse de siste rittene. VM var bra, selv om man kanskje gjorde en liten feil innenfor de siste fem kilometerne. Det var litt seigt, men sånn er det å sykle ritt. Proffrittene jeg syklet var morsomme opplevelser. Det er litt over mitt nivå, spesielt når det dreier seg om slike ritt. Jeg er jo sykkelfan og, så jeg synes jo det var litt gøy å sitte i samme felt som Alejandro Valverde, Vincenzo Nibali og Tadej Pogacar, også.

– Da jeg intervjuet deg før jul i fjor snakket vi litt om veien din videre som rytter i Jumbo-Visma-systemet. Hvordan skal vi tolke at du nå går fram og vinner et grusritt for din videre utvikling?

– Jeg tror fortsatt at det er ritt som de belgiske klassikerne, utenom Liège-Bastogne-Liège, som kommer til å passe meg best. Litt Flandern, småbakker og punchy greier, er nok det som passer best. Det må fortsatt tas en del steg før jeg kommer opp på WorldTour-nivået, men jeg ser fram til å fortsette for utviklingslaget neste år og klargjøre meg enda mer for det som skal komme i 2024, avslutter Strand Hagenes.

PS: Eliteutgaven ble vunnet av Arnaud Démare. Her satt Jonas Abrahamsen (Uno-X Pro Cycling Team) i bruddet, og var den siste av dem som ble hentet inn like før kilometersmerket.

Oppvask etter bronse: – Misforståelse mellom meg og Per

(Sykkelmagasinet): Med to nordmenn igjen i gruppa, at på til en duggfrisk Søren Wærenskjold, ble vi sittende i en drømmesituasjon mot slutten av U23-fellesstarten.

Gruppa talte ikke mer en 15-16 mann, og i tet hadde Mathias Vacek og Jevgenij Fedorov ikke mer enn cirka 10 sekunder ledelse på toppen av Mount Pleasant for siste gang.

På vei inn i bakken ble Wærenskjold og Per Strand Hagenes filmet mens de la den norske taktikken. Etterpå røpet mandalitten følgende på spørsmål fra TV 2:

– Jeg sa til ham at han måtte sitte langt framme inn i bakken. Han var den antatt sterkeste i bakken. Hvis jeg droppet og han satt foran kunne vi bruke hverandre, slik at jeg kunne skylde på ham bak og han kunne skylde på meg foran, så kunne vi spille på hverandre mot slutten. Vi endte opp i samme gruppe og da ble det litt omrokering på planen, sier Wærenskjold.

Skylder på misforståelse

På de siste kilometerne begynte avstanden til duoen i tet å øke, fordi det ikke var nok trøkk igjen på hjelperytterne i front av gruppa. Wærenskjold lå forholdsvis langt fremme, mens Strand Hagenes ble liggende på halen av feltet.

Det overrasket mange.

– Hvorfor går ikke han opp tidligere og hjelper til med å tette den luka? spurte TV 2s reporter.

– Vi hadde en liten prat der. Jeg hadde lyst til at han skulle fram og dra, men det ble en misforståelse. Han mente det var flere nasjoner der som hadde litt mer ansvar enn oss, og at han kunne spare seg til et opptrekk. Det var ikke noe egoistisk tanke fra ham der, og han gjorde et bra opptrekk for meg, så jeg kan ikke klandre ham for det. Vi får ta en prat, men jeg er ikke sur på ham i hvert fall.

– Jeg var litt forbannet

Foruten Norge hadde både Belgia og Frankrike to hjelpere igjen mot slutten. For franskmennene var det mest aktuelt å spurte for Paul Penhoet, mens Belgia egentlig ikke hadde noe fullgodt alternaivt.

Der satt nemlig også lynraske Olav Kooij (Nederland) og Madis Mikhels (Estland). De var dog begge isolert.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Profflagene kniver om norsk supertalent

Dermed ble nok kanskje Norge tillagt mer ansvar i den gruppa enn de selv innså. Strand Hagenes valgte å holde seg bak for å spare kreftene til et opptrekk. Da han først gikk fram like før slutt, var det allerede for sent. Wærenskjold sikret seg likevel bronsemedaljen tre sekunder bak gullvinner Fedorov.

– Akkurat i dag merket jeg at jeg var litt forbannet. Hele mesterskapet sett under ett kan jeg ikke klage. Det er en litt sånn typisk situasjon mot slutten der. Det er flere nasjoner som har hjelperyttere, men for å være helt ærlig så skjønte jeg ikke helt hva de tenkte med. Man følte seg som en tilskuer til at det ikke gikk helt mot slutten der, sier Wærenskjold til TV 2.

Han var imidlertid raskt ute med å gratulere Fedorov og Vacek.

– De to foran der var sterke uansett om man kanskje mener selv at man fortjente å vinne. De gjorde et bra trekk og kjørte bra foran. Må bare gratulere til de.

Landslagssjefen: – Skjønner hvordan de tenker

De to lagkameratene skværet opp etterpå, og alltid sindige Kai Ivan Lexberg var også varsom med å kappe hodet av noen etter Norges tredje medalje i mesterskapet.

– Det kunne like gjerne ha vært et gull med litt andre valg inn mot målgang her?

– Det er lett å si i etterkant. Søren ville vinne og vi ønsker jo gull, men bronse er bra. Vi skal være fornøyd med det.

– Hva tenker du valget Strand Hagenes tar ved ikke å gå fram og tette luka. Var det riktig eller galt?

– Det er ikke så lett for oss å si. De guttene gjør en vurdering underveis. Belgia sitter der med tre mann og de gambler på at de tar luka slik at han kan trekke opp for Søren. Jeg skjønner hvordan Per tenkte, absolutt. Han gjør et godt opptrekk som gjør at vi får en bronse. Det skal litt til å tette den luka. Den var oppe i 18 sekunder, så det skal litt jobb til å tette den og, konkluderte Lexeberg.

PS: I natt syklet Jørgen Nordhagen inn til 13.-plass i juniorenes fellesstart etter å ha sprudlet opp Mount Pleasant i første halvdel av rittet.

– Et ritt jeg har ambisjoner om å vinne

(Sykkelmagasinet): Tour de l’Avenir – den ungdommelige styrkeprøven som avslører framtidige hovedrolleinnehavere i ritt som Tour de France.

Utrolig nok har norsk sykkelsport produsert to av dem på de siste tre årene: Tobias Foss og Tobias Halland Johannessen.

Basert på ren logikk og sannsynlighetsberegning, skal det svært mye til for at vi igjen klarer å skvise oss igjennom det trange nåløyet. Med ryttere som Thomas Gloag (Storbritannia), Cian Uijtdebroeks (Belgia), Leo Hayter (Storbritannia), Lenny Martinez (Frankrike) og Lennart van Eetvelt (Belgia) på startstreken skal det da også godt gjøres. De tre sistnevnte utgjorde for øvrig sluttpodiet under Baby Giroen i midten av juni.

Likevel er det intet mindre enn gledelig at Norge også har en rytter det går an å samle ressursene rundt, 20 år gamle Johannes Staune-Mittet fra Lillehammer.

Forberedelser i regi av Jumbo-Visma

Tidligere år har Uno-X Pro Cycling Team hatt stram regi også på inngangen til Tour de l’Avenir. Det gjorde blant annet at det ble gjort unna høydeleir i forkant i regi av Stig Kristiansen & Co. både inn mot sammenlagtseieren til Foss i 2019 og foran Tobias Johannessens nervepirrende duell mot Carlos Rodriguez og Filippo Zana i fjor. Nå er det igjen forbundet som holder i regien rundt landslagsaktiviteten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TIL TOPPS I FJOR: Tobias Halland Johanessen.

Staune-Mittet har plassert Tour de l’Avenir som hovedmålet sitt denne sesongen. Forberedelsene har han gjort unna i regi av Team Jumbo-Visma, og har blant annet inkludert en høydesamling i Tignes i løpet av tre uker i juli måned.

– Jeg har fått forberede meg i det samme området der de siste tre etappene foregår. Jeg hadde en uke hjemme før Sazka Tour og en uke hjemme nå foran l’Avenir. Egentlig har jeg brukt de siste par månedene til å tune alt inn mot dette rittet, men jeg har jo foreløpig ikke noe svar på hva det holder til, sier Staune-Mittet til Sykkelmagasinet.

Han fikk sin debut i fjor, og vil etter årets utgave ha to muligheter igjen til å vinne det prestisjetunge rittet sammenlagt. Uijtdebroeks og Martinez er begge førsteårs U23-ryttere, mens Van Eetvelt og Hayter begge er 2001-årganger, og altså ett år eldre enn Staune-Mittet igjen.

Ambisjoner om å vinne

Det er derfor stor variasjon både i alder, fysisk utvikling og erfaring i dette alderssegmentet. På sikt har nordmannen likevel en klar formening om hva målsettingen her.

– Skjer det ikke denne gangen, har jeg fortsatt to år igjen å gjøre det på. Tour de l’Avenir er et ritt jeg har ambisjoner om å vinne før jeg går ut av U23-klassen, sier han.

Han er fortsatt del av utviklingslaget til Jumbo-Visma og har én sesong igjen der, før han tar det definitive steget opp til profflaget.

Alt nå er overgangen likevel litt glidende. I år har han blitt nummer seks i U23-utgaven av Liège-Bastogne-Liège og stått på podiet i et endagsritt for samme alderstrinn i Italia. Samtidig har han fått bryne seg på et høyere nivå i proffritt i Algarve, Settimana Coppi e Bartali og nå nylig i Sazka Tour.

– Jeg synes den balansen har fungert veldig bra. Jeg har kjørt etapperitt der profflag har vært til stede, i tillegg til opplag for U23-laget. Jeg har prøvd å plukke opp så mye læring som mulig. I andre ritt har jeg fått prøve meg mer for mine egne sjanser. Jeg tenker jo egentlig at om du ikke lærer å vinne sykkelritt før du blir proff, så lærer du det sannsynligvis aldri.

Viktig ritt på U23-kalenderen

I franske Tignes hadde han selskap fra Loe Van Belle i tillegg til noen proffryttere i Sam Oomen, Koen Baumann, Eduardo Affini og Mike Teunissen. Det var litt samkjøring for ryttere som var aktuelle for enten Tour de l’Avenir eller La Vuelta som starter i Utrecht den 19. august.

– Totalt var vi rundt ti ryttere. Jeg synes det var en veldig fin gjeng å komme inn. Jeg hadde i hvert fall lavere skuldre enn om det var Tour de France-oppstillingen som skulle på treningsleir.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SOLID GJENNOMKJØRING: Tim Van Dijke vant klatrekonkurransen mens Johannes Staune-Mittet var beste ungdomsrytter under Sazka Tour i Tsjekkia. Etterpå ergret nordmannen seg over at han ikke kjørte enda mer offensivt. FOTO: SazkaTour/Jumbo-Visma Academy

Tour de l’Avenir har røtter helt tilbake til 60-tallet. I starten var også proffene involvert. I 1992 ble den øvre aldersgrensen satt til 25 år, og i 2007 vant rittet dagens posisjon i U23-klassen.

Prolog og ni etapper, deriblant med lagtempo på dag seks. Det er nok likevel de siste tre dagene Staune-Mittet ser mest fram til, da blant annet Col de la Madeleine, La Toussuire og Col de l’Iseran står på menyen.

– Det blir gøy å med prologen og jeg gleder meg til å sykle lagtempo. Forhåpentligvis spiller vi med bra lag der nede. I starten handler nok mer om ikke å tape tid, før det hele skal avgjøres på fjelletappene. Jeg pleier å vokse litt inn i rittene og håper å ha gode bein mot slutten. Jeg fikk prøve meg i l’Avenir i fjor og har gode minner derfra. Jeg har en avtale med treneren min om at vi ikke snakker om hvor godt det kan gå, men at vi skal gjøre så godt vi kan, sier han.

Staune-Mittet: – Rom for forbedring

Først og fremst er et utviklingen som er viktig der 20-åringen befinner seg akkurat nå. Han er åpen om at det punkt han jobber med er å vinne flere sykkelløp, eller i hvert fall posisjonere seg slik at seieren er innenfor rekkevidde.

– Jeg føler at jeg har kjørt veldig stabilt i år. Jeg mangler noen innertiere, men har mange godkjente sykkelritt. Jeg håper at en av de innertierne kommer snart. Det er ikke ofte jeg vinner sykkelritt, men jeg håper jo det kan endre seg i løpet av neste uke.

– Hvordan skal du vinne flere sykkelritt?

– Jeg tror det handler om å sette seg selv i situasjoner der man kan hente seieren. Jeg dukker opp i flere og flere situasjoner, men merker kanskje også at jeg ikke har noe å gjøre i proffritt hver gang. Jeg nailer det ikke foreløpig. Det var en god opplevelse jeg fikk i Sazka Tour. Vi var to ryttere (Archie Ryan) som prøvde å krype så høyt opp på sammenlagtlistene som mulig, og vi ble nummer fem og seks. Det er ikke ofte jeg er i en situasjon der jeg kan vinne proffritt. På den tredje etappen var det en bakke-finish på 12 kilometer. I ettertid ser jeg kanskje at jeg burde hatt baller nok til å ta en sjanse og gå for det tidligere der. Jeg ble nummer tre på etappen og holdt på å ta spurten i gruppa, men hadde jeg tatt en sjanse og gått for det litt før, så kunne jeg kanskje eksplodert, men det kunne også vært at jeg kunne ha vunnet rittet sammenlagt. Det er slike avgjørelser og situasjoner jeg er nødt til å bli bedre på, sier Staune-Mittet.

Nye sjanser venter fra torsdag da den 58. utgaven av Tour de l’Avenir starter.

PS: Norges Cykleforbund offentliggjør først uttaket i morgen, men trolig får Johannes Staune-Mittet med seg Søren Wærenskjold, Per Strand Hagenes, Martin Tjøtta, Embret Svestad-Bårdseng til Nations Cup-rittet i Frankrike. Opprinnelig skulle også Truls Nordhagen ha startet, men han er foreløpig usikker på grunn av sykdom.

Blir proff hos Jumbo-Visma

(Sykkelmagasinet): Med verdensmestertittel fra juniorklassen i fjor høst, ville forventningene rundt Per Strand Hagenes bli vanskelig å tone ned. Inngangen til 2022-sesongen har likevel ikke helt gått slik Sandnes-gutten hadde sett for seg.

Sesongåpningen i Kroatia gikk fløyten på grunn av COVID-19. Først under U23-utgaven av Bredene Koksijde var tilbake med startnummer på ryggen. Derfra har det da også egentlig bare gått én vei.

Han tok den siste etappen under Le Triptyque des Monts et Châteaux i Belgia, og fulgte opp med en tur opp på podiet under Giro del Belvedere tidligere denne uka. Det ble tredjeplass for nordmannen, mens stjerneskuddet Romain Gregoire fortsatte sin seiersrekke for utviklingslaget til Groupama FDJ.

NB! Per Strand Hagenes pryder utgaven av Sykkelmagsinet 01/22 – abonnér hos oss her, og få bladet tilsendt i posten!

COVER: Per Strand Hagenes kan du lese mye om i vår nyeste utgave av Sykkelmagasinet. Her får du blant annet også møte Jonas Iversby Hvideberg, en fantastisk reise på historisk grunn i Flandern og mye annet!

Ledelsen i Jumbo-Visma har allerede sett nok, og har kommet til enighet med 18-åringen om en kontrakt som binder ham til WorldTour-laget ut 2026.

– Per er en spesiell og talentfull syklist. Med de langsiktige planene vi har for ham, utviser vi troen vi har på ham. Sammen med Per skal vi sette sammen et optimalt utviklingsprogram for å få ham til å nå sitt fulle potensial. Vi ønsker å gjøre ham kjent med profflivet i faser, og starter den jobben i 2024, sier utviklingssjef Robbert de Groot.

Strategi, sjakk og sykling

Følger samme spor som Staune-Mittet

Den internasjonale sykkelsporten har et regelverk som gjør at ryttere fra utviklingsavdelingen kan hospitere hos profflagene i enkeltritt. Slik har ryttere som Mick van Dijke, Gijs Leemreize og Johannes Staune-Mittet alt fått prøve seg på nivået over.

Gruppo Compatto – Sykkelmagasinets egen podcast – hadde med Strand Hagenes under sending i fjor høst. Lytt her:

Staune-Mittet har skrevet under en gjeldende avtale, som gjør ham til Jumbo-Visma-proff fra 2024 og to år framover. Det er den samme muligheten Strand Hagenes nå får.

– I år og neste år er han fremdeles en del av utviklingslaget. Via «Young Team Jumbo-Visma»-programmet får talentfulle ryttere som Per en forsmak på profflivet, takket være integreringen som skjer via utviklingslaget, påpeker De Groot.

Hard kamp om talentene

Internasjonalt er det nå en trend i å oppdage ryttere tidlig, og signere dem på lengre sikt. Etter inntredenen til Uno-X på det skandinaviske markedet, har større profflag følerne ute tidlig.

I forrige uke ble det klart at Stian Fredheim hadde skrevet under en proffavtale hos Uno-X, og selv om Jumbo-Visma ikke snakker åpent om det selv, kan den norskdanske satsingen være en av grunnene til at både Staune-Mittet og nå Strand Hagenes sitter på langekontrakter.

I fjor opplevde den nederlandske talentfabrikken at Finn Fischer-Black forsvant videre til UAE-Team Emirates.

For Strand Hagenes sin del, spiller det liten rolle. Det viktigste er at 18-åringen ser ut til å ha funnet seg kjapt til rette hos sin nye arbeidsgiver.

– Denne langtidskontrakten gir meg muligheten til å utvikle meg i det samme miljøet over lang tid. Det er bra for utviklingen min og gir meg selvtillit. Forhåpentligvis kan jeg fortsette og vokse slik at jeg er klar for proff-feltet i 2024. Å ta steget fra utviklingslaget til profflag hos Jumbo-Visma er et flott perspektiv. Etter at jeg kom hit, har jeg funnet ut av laget passer meg veldig godt. Min erfaring hittil i dette systemet er helt strålende, og det er den perfekte plassen for min videre utvikling, mener han.

Strategi, sjakk og sykling

«Jeg fant ut at jeg ikke gadd å bli skiløper. Jeg ville bli syklist.»

Valget ble tatt av Per Strand Hagenes selv, da han var 14 år gammel og god i to forskjellige idretter. Egentlig var det resultat av en erkjennelse: Han syntes rett og slett det var enklere å motivere seg for en par timers treningsøkt på sykkelen enn i skisporet.

Det gikk også litt på konkurranseformen. Fjortenåringene fikk stort sett slippe løs i enkeltstarter. Det skjedde mer med en gang han ble sluppet fri med pedaler under føttene.

«I sykkel kan du slå ryttere som er bedre enn deg fysisk, men også tape mot dem,» starter Per Strand Hagenes i intervju med Sykkelmagasinet. «Du må gjøre de riktige, taktiske valgene. Jeg har etter hvert funnet ut at jeg liker å konkurrere lenge. Jeg følte at jo lengre konkurransen var, jo bedre gjorde jeg det.»

For hans egen del begynte ting å falle på plass på sykkelsetet når han fant fram til våpenet han benytter for å få motstanderne over på defensiven: ”one minute power!” I klartekst ”all out” på sykkelen i korte perioder. Ideelt sett i småkupert terreng.

«Det er noe det går an å bruke ganske mange ganger mot slutten av et ritt. I VM var det om å gjøre å komme med så billig som mulig med tetgruppa fram til den ene bakken (Wijnpers, vår anm.). Da prøver man jo å få til det,» forteller 18-åringen.

Hagenes møtte Sykkelmagasinet på Sjusjøen i vinter.

33 sekunder tok det for øvrig opp til toppen. Sekundet mer enn Wout van Aert brukte under rekognosering noen dager før proffenes fellesstart i belgiske Leuven. Som det også skulle gjelde for Julian Alaphilippe to dager senere, var det ingen som klarte å få kontakt med nordmannens bakhjul igjen før han hadde passert målstreken. Norge hadde fått sin aller første juniorverdensmester i fellesstart.

En taktisk genistrek Continue reading «Strategi, sjakk og sykling»

– Som å lære sauer å fly

SJUSJØEN (Sykkelmagasinet.no): Det er midten av desember, og alpinsenteret er nettopp åpnet takket være kunstsnø og restlageret av ’snøen som falt i fjor”.

Ved langrenns-stadionet på Sjusjøen har et jevnt nedfall av snø den siste uka, gitt de mest ivrige langrennsløperne gode argumenter for å hente fram skiene.

Noen svarte- og gulkledde skiløpere skiller seg litt ut blant Norheim- og Bergans-mafiaen med norsk flagg på skulderen. På lua kan man lese ”Hema” og ”Jumbo Visma” nedover det ene låret. Det er 14 syklister fra utviklingslaget til Jumbo-Visma. De har innlosjert seg på Sjusøjen Ski Lodge og skal være her i 11 dager.

Den første treningsleiren de holdt her oppe, kom i stand i desember 2019. Da var for øvrig den lokale skiløperen Johannes Staune-Mittet innom for å bli bedre kjent med forholdene. Nå er de tilbake – med samme Staune-Mittet som fast inventar på laget.

– Men hva gjør de egentlig her?

– Det viktigste er at vi mener at langrenn som aktivitet er veldig effektivt å bruke som utholdenhetstrening og for å utvikle kapasiteten til utholdenhetsutøvere.

Det er Head of development Robbert de Groot som gir svaret. Han var tidligere syklist for Rabobank, men har også jobbet innenfor akademiene til fotballklubbene AZ Alkmaar og FC Groningen.

Team Jumbo-Visma Development har tilbrakt en uke på Sjusjøen, der de er på offseason samling. Der lærer de å gå på ski og blir de trent av selveste Devon Kershaw.

Henter inspirasjon fra spesialstyrkene

Continue reading «– Som å lære sauer å fly»

Tidenes beste sesong av et norsk landslag

Vi dypdykker ned i tidenes beste sesong av et norsk juniorlandslag sammen med verdensmester Per Strand Hagenes. I tillegg presenterer Jonas Lindstrøm en meget sterk liste av talenter!

Lytt til den nyeste episoden av Sykkelmagasinets podcast, Gruppo Compatto.

Per Strand Hagenes tok gull i junior-VM

Supertalentet Per Strand Hagenes fra Sandnes tok en overlegen seier på fellesstarten under junior-VM i Belgia.

Strand Hagenes avgjorde fellesstarten da det sto igjen seks kilometer. Dette er Norges første medalje under årets VM og også tidenes første norske VM-gull i juniorklassen på fellesstart.

– Jeg måtte tette luka til utbryterne. Så jeg måtte kjøre hardt i bakken før også. Jeg satt der med tre franskmenn, så jeg visste det ble vanskelig. Men jeg visste også at jeg skulle ta den svingen først og gå for det. Jeg hadde en franskmann på hjulet, men så så jeg bakover at jeg fikk meter på meter. Da var det bare å krumme nakken og kjøre så hardt jeg kunne til mål, sier Hagenes i et intervju på TV 2.

VM: En fest i sluhet og bedrag