Tidligere sykkelpresident risikerer å miste verv på livstid

Tidligere sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen er anmeldt for fem brudd på idrettens regelverk som følge av det økonomiske rotet etter VM i 2017.

Det melder  VG. Anmeldelsen, som er levert av region sør i Norges Cykleforbund, ble sendt til domsutvalget i Norges Idrettsforbund tidligere denne uka.

– Vi mener dette er en viktig prinsippsak. Idretten har et lovverk som ikke er til for pynt, men for å følges, sier Terje Johnsen i region sør til avisen.

I februar anmodet styret i regionen at sykkelforbundet skulle anmelde den tidligere sykkelpresident inn for NIFs domsutvalg, men forbundet avslo anmodningen. Nå har regionen selv levert en anmeldelse.

NTB og VG har gjort gjentatte forsøk på å få tak i Tiedemann Hansen uten å lykkes. I februar forholdt 62-åringen seg rolig til regionens anmodningsvedtak.

– Dette tar jeg med knusende ro. Jeg er ikke engstelig for det. Men utover det ser jeg ingen grunn til å kommentere det, sa den tidligere sykkelpresidenten.

Sakens kjerne er det økonomiske rotet som oppsto etter sykkel-VM i Bergen i 2017. Da var Tiedemann Hansen sykkelpresident, styreleder i arrangørselskapet og styremedlem i det internasjonale sykkelforbundet.

Arrangørselskapet Bergen 2017 AS ble begjært konkurs i februar 2018. Måneden etter ble Jan-Oddvar Sørnes valgt som ny president. I desember meldte  Bergens Tidende at selskapet skyldte 108 millioner kroner til 107 ulike kreditorer.

Mulige sanksjoner etter idrettsforbundets reglement er deriblant bøtelegging, irettesettelse og tap av tillitsverv, samt retten til å ha tillitsverv.

Disse vant under Norgescup-åpningen

Elise Marie Olsen, Erlend Litlere, Stine Borgli og Kristian Aasvold tok seieren i årets første landevei Norgescup i strålende solskinn melder Norges Cykleforbund.

Continue reading «Disse vant under Norgescup-åpningen»

På landslagsnivå er likestilling faktisk ikke godt nok

TEKST: Vita Heine (Hitec Products) FOTO: Norges Cykleforbund

 

Foto: Kjetil R. Anda.

Det har vært en del støy rundt NCF, styret og Sykkel-VM de siste månedene. Jeg har lest noen artikler i media og en del innlegg i sosiale media, men jeg har ikke satt meg inn i sakene godt nok for å kunne bedømme noen. I likhet med mange andre utøvere bruker jeg mesteparten av min energi på å bli best på sykkelen.

Men jeg vil likevel fremme noen forventninger og innspill foran forbundstinget (10-11. mars) der ny ledelse i Norges Cykleforbund skal velges.

For noen år siden satt jeg faktisk i styret i Bergen CK. Jeg var til og med økonomiansvarlig i en periode. Jeg engasjerte meg, fordi jeg savnet satsing på kvinner i klubben. Siden den gang har klubben utviklet seg mye. Jeg har kommet meg videre til et profflag, men mitt inntrykk er at det nå er likestilling mellom kvinner og menn i klubben når det gjelder støtte til sportslige aktiviteter.

På landslagsnivå er likestilling faktisk ikke godt nok. Her har kvinner et større behov for støtte for å kunne hevde seg internasjonalt. Dette fordi det er veldig stor forskjell på inntekter på herrene og damene som er proffe. Til og med kontinentallagsryttere i Norge tjener opp mot 10 ganger mer i snitt enn damene som er proffe.

En undersøkelse av Cyclist Alliance viser at mer enn halvparten av internasjonale proffdamer tjener mindre enn 10.000 euro i året (96.500 nok). Mer enn halvparten har en jobb ved siden av. Dette gjelder også for 11 av oss som er på landslagssamling i Alicante nå. Pengepremiene er også betydelig mindre, også der hvor kvinnene sykler samme ritt på samme dag som herrene, f.eks. Flandern rundt.

Da Alexander Kristoff vant Flandern rundt i 2014 fikk han 20.000 euro i premiepenger. I damerittet vant Elisa Longo Borghini og tok med seg drøye 1.200 euro med hjem. Ca 17 ganger mindre.

Man finner en sterk korrelasjon mellom mesterskapsmedaljer og statlig satsing på kvinnesiden.

Kvinner må ofte dekke en god del utgifter som menn ikke trenger å dekke – reiseutgifter, utstyr, samlinger, mat, etc. For eksempel det å delta i NM har kostet meg ca. 10.000 kroner hvert år – flyreise, flere netter på hotell, påmeldingsavgifter, leiebil for å komme ut til start til tempoen.

Foto: Madeleine Kihlstedt.

Derfor er vi veldig glad for at landslaget arrangerer en samling for damene i Alicante nå i vinter, samt at det er andre typer aktiviteter som testing og kortere samlinger hos Olympiatoppen i Oslo.

Som sagt – likestilling er ikke nok, fordi betingelsene fra lagene er ulike. På laget vårt Team Hitec Products-Birk Sport (som for øvrig betyr veldig mye for norsk damesykling) har vi også ryttere fra Nederland, Danmark, Tyskland og Italia. I Nederland får kvinnene lønn fra sykkelforbundet når de er på landslaget til VM eller OL. I Tyskland og Italia er flere av landslagsjentene ansatt i politiet og får lønn mens de satser fulltid på idrett.

Man finner en sterk korrelasjon mellom mesterskapsmedaljer og statlig satsing på kvinnesiden. Et godt eksempel er også verdensmesteren fra 2015 Lizzie Armitstead (nå Deignan), som fikk være med på British Cycling’s Olympic Talent Team program fra hun var 15 år.

Så min forventning til det kommende styret i NCF er at de tar et godt tak i kvinnesatsingen og setter i gang noen tiltak som muliggjør kvinner å satse på det øverste nivå internasjonalt uten å ha foreldre som største sponsor, og uten å måtte jobbe ved siden av, men ha muligheten til å satse 100 prosent på idretten.

De 5 mest spennende historiene å følge i 2018

TEKST: Knut Andreas Lone


Champagnesprut og fyrverkeri har for lengst falmet, og vi er godt inne i 20…18. Årskiftet betyr også at det er like før den nye sykkelsesongen virkelig tråkkes i gang. I Australia har de allerede startet å varme opp med det australske mesterskapet, før man tar fatt på den internasjonale kalenderen med Santos Women’s Tour (som startet i dag, torsdag) og Tour Down Under fra 16. januar.

De kommende ti månedene har vi naturligvis svært mye spennende sykling og gode ritt å se frem til. Mange av historielinjene er allerede trukket opp og her får du de kanskje mest spennende. God lesning!

1. Sagaen rundt Chris Froome

Kanskje den største saken fra 2017 og den vil neppe bli noe mindre i 2018. De fleste er nok kjent med detaljene nå, men den 13. desember 2017 ble det altså kjent at Chris Froome hadde levert en urinprøve under Vuelta a España, som viste det dobbelte av den tillate dosen salbutamol. At Froome lider av astma og benytter seg at medisin i konkurranser har vært kjent lenge, og det var derfor kanskje overraskende at han gav en prøve som hadde 2000 ng/ml av salbutamol, godt over grensen på 1000 ng/ml.

I tråd med UCI og WADAs regler er ikke Froome suspendert. Det kommer som følge av at salbutamol er et «særskilt stoff», og langt mindre alvorlig enn et «forbudt stoff», som er anabole steroider, EPO og bloddoping. Dermed står Team Sky selv fritt til å suspendere Froome eller ikke. De har så langt gitt sin kaptein uforbeholden støtte og sier at han ikke har gjort noe galt. Det vil være opp til Froome og apparatet rundt ham, å bevise at han ikke har brutt noen regler.

Ettersom det er et særskilt stoff er det ingen gitt frist for når han må presentere sitt forsvar for sykkelmyndighetene. Det gir han rom til å konkurrere og saken kan drøye i lang tid (les mer om regelverket bak i denne Twitter-tråden). Team Sky er allerede i gang med å forberede et forsvar og gjøre undersøkelser som kan bevise Froomes uskyld. Forsvaret vil trolig basere seg på hvordan metabolismen kan reagere forskjellig fra person til person, ved faktorer som for eksempel dehydrering, som kan gi et avvik i utslaget i urinprøven.

Det at Team Sky har valgt å ikke midlertidig suspendere Froome gir oss noen interessante aspekter. Først og fremst signalet det sender til omverden. Lagets retorikk, at ingenting galt har blitt gjort – i stedet for «vi vil undersøke om et regelbrudd har forekommet» – er uheldig, og opprører nok enkelte. Likefullt handler det nok også om å vise støtte til sin utøver, og kanskje man føler en viss grad av innrømmelse om man skulle fulgt eksempelet. Likevel, om Froome ikke frikjennes, hvordan vil da responsen fra Team Sky bli? Har man fremdeles ikke gjort noe galt? Laget har allerede håndtert saken omkring Bradley Wiggins dårlig, gjort uopprettelig skade og bør trå svært varsomt fremover.

I SØKELYSET: Chris Froome må nok leve med mye støy rundt seg den kommende sesongen: FOTO: AFP PHOTO / JAIME REINA

En midlertidig suspensjon ville også gitt Froome en tilbakedatering av dommen, om han skulle bli dømt. Det vil imidlertid legge press på Sky, som vil kunne risikere å ikke rekke og gjøre tilfredsstillende undersøkelser før de viktige rittene kommer, og muligens sette hans Grand Tour-dobbel i jeopardy, om man ikke skulle komme til en konklusjon før det.

Med tanke på at det ikke er noen tidsbegrensning for Froome og kompani, kan vi få en anspent og ubehagelig situasjon utover sesongen – for fans, rittarrangører, konkurrenter og UCI. Først og fremst skaper dog den uteblivende suspensjonen et ubehag med tanke på ritt. At Froome kan fortsette å konkurrere fritt vil altså si at han kan vinne en rekke ritt, deriblant Giro d’Italia og Tour de France, for så å motta en dom, som gjør at han vil bli strøket fra resultatlistene – noe som vil være svært ødeleggende for konkurransene og de øvrige utøverne.

Hvor lenge vil de nevnte partene akseptere at saken trekker ut i tid? Brian Cooksons periode som UCI-president beskrives som tafatt. Den nye presidenten, franske David Lappartient, har allerede vært ute og lovet langt større handlekraft – blant annet i kampen mot doping. Hvor lenge kan han akseptere situasjonen, før han begynner å legge offentlig press på Sky og Froome? Vi kan fort ende opp med en høylytt drakamp, som går som en farse gjennom hele sesongen.

2. Arven etter sykkel-VM

Allerede i forkant av mesterskapet i Bergen var Norges Cykleforbund på ballen, med å bruke VM som en slynge for videre utvikling. Ungdomsprosjektet med nettopp navnet «Arven etter sykkel-VM», var en mulighet for fire unge fra hver av regionene, i alderen 16 til 25, til å få «lederutdanning i forkant og praktisk erfaring som frivillig» de siste fire dagene av mesterskapet. Målet var å bygge opp kompetansen og ikke minst entusiasmen til fremtidens trenere, ledere og kommissærer.

Det skal Cykleforbundet ha skryt for.

Verdensmesterskapet var en unik mulighet til å øke interessen for sykkelsporten i Norge, og ikke minst viktig for rekrutteringen. Bergen-VM ble hyllet verden over, som et fantastisk mesterskap, men hvordan blir egentlig arven etter VM?

Bergen 2017 AS ligger an til å gå med et stort underskudd og det kan nå ligge an til at Cykleforbundet må ta en del av støyten og ende opp med negativ egenkapital. For et særforbund med allerede relativt mager økonomi er det kritisk. Senere denne måneden avholdes det ekstraordinært forbundsting, hvor det foreligger forslag om å kaste sittende styre. Harald Tiedemann Hansen har allerede annonsert at han ikke stiller til gjenvalg som sykkelpresident, under det ordinære forbundstinget i mars.

Kaos er en god beskrivelse.

Ringvirkningene kan vedvare i lang tid fremover. Da man gikk på den samme blemmen under VM i Oslo i 1993 hjemsøkte det forbundet til 2000-tallet, og det er først det siste tiåret (under Harald Tiedemann Hansens ledelse) at man virkelig har fått orden på økonomien igjen. Sykkelsporten har blomstret for fullt i Norge. Den videre utviklingen kan imidlertid bli skadelidende av mesterskapets kjølvann.

(innlegget fortsetter under bildet)

FOLKEFEST: VM i Bergen var en ukes lang fest, men ettermælet er dystert. FOTO: Sykkelmagasinet/HC Prigge

Man planlegger en velodrom i Asker, men i motsetning til velodromen på Sola – som er finansiert av andre instanser og hvor byggingen starter denne måneden – er det sykkelsporten selv som må stå for finansieringen på østlandet. Ser vi til store sykkelnasjoner som Storbritannia og Australia for eksempel, har viktigheten av velodromer vært enorm, og ryttere som Bradley Wiggins og Mark Cavendish startet begge karrieren på banen.

I verste fall må man ta opp lån for å finansiere den negative egenkapitalen og gjelden etter sykkel-VM, og hva skjer da med velodromplanene?

Samtidig er det mer og mer krevende å arrangere sykkelritt i Norge. Det har foran denne sesongen kommet nye vaktforskrifter, som krever kursing av løypevakter. For å være en stasjonær vakt, som kan regulere trafikk, kreves et kurs på ti timer, mens for løypevakter kreves det to timer. Det vanskeliggjør å være frivillig. Samtidig koster det skjorta å arrangere sykkelritt i Norge. Det er i utgangspunktet vanskelig å få frivillige som løypevakter, som gjør at man ofte må leie inn vakter. Sponsormidler er vanskelig å få tak i og skal man ha hjelp fra politiet er det svindyrt. Med den økonomiske situasjonen til Cykleforbundet er det også vanskelig å se for seg at man kan få noen tilskudd derfra. Dette er noen av faktorene som gjør at vi per dags dato står med tre åpne plasser i Norgescup-kalenderen.

Norsk sykkelsport går en svært interessant tid i vente.

3. Duellen mellom Froome og Dumoulin

Gitt at Chris Froome ikke utestenges for sin overtredelse, kan vi trolig få den kanskje mest spennende Grand Tour-duellen på mange år i den kommende sesongen.

Man fikk liksom aldri den elleville duellen mellom Alberto Contador og Chris Froome som man håpet på. I hvert fall ikke i Tour de France. Nå har Contador lagt opp og nå ser man til Tom Dumoulin, som Froomes store utfordrer.

Den karismatiske nederlenderen har slått igjennom som sammenlagtrytter de siste årene, etter å ha brutt ut av puppen i Vuelta a España i 2015. Den definitive bekreftelsen kom da han vant en historisk jevn utgave av Giro d’Italia i fjor. Dumoulin virker å være den som har repetoaret til å slå Froome, som har vunnet fire av de fem siste utgavene av touren.

(innlegget fortsetter under bildet)

UTFORDRER: Tom Dumoulin, her på tempoen under VM i Bergen, er kanskje Chris Froomes største konkurrent denne sesongen. FOTO: Sykkelmagasinet/HC Prigge

Da han vant sin første Tour i 2013, hadde han en langt mer aggressiv kjørestil enn han har hatt de seneste utgavene, hvor han har hatt en mer konservativ tilnærming. Fjorårets ritt vant han uten å ta en eneste etappeseier, og lente seg hovedsakelig på sine tempoferdigheter, mens han forsvarte seg i fjellene.

Mot Tom Dumoulin har han ikke den fordelen.

Nederlenderen ble verdensmester på tempo i Bergen og er trolig Froomes ferdigheter overlegen. Han klatret også med eminente klatrere som Quintana og Nibali i giroen, uten å tape for mye tid. Det skaper et scenario som gjør at Froome trolig må endre sin tilnærming, hvor han ikke lenger kan støtte seg på tempoetappene. Forhåpentligvis betyr det en friere brite i fjellene.

Den store duellen finner sted i mai, under Giro d’Italia, som er Dumoulins hovedmål, og en del av Froomes dobbelforsøk på giroen og touren.

4. Hulken fra Storhaug

Deltakelsen i kvinneklassene på nasjonalt nivå har lenge vært begredelig, stort sett med under ti startende i de fleste Norgescupene på juniorsiden.

Redningen kan på mange måter være Susanne Andersen.

Foran VM i Bergen var det ingen som snakket om henne. Stavangerjenta har lenge vært et stort talent, som i juniorklassen var blant de mest fremtredende internasjonalt og dominerte nasjonalt.

Vokst opp på Storhaug bare noen minutter unna Alexander Kristoff er hun også fostret opp på den samme filosofien som Storhaug-ekspressen, også hun med Stein Ørn som støttespiller – sammen med far Steen Nielsen.

Den uredde Hitec Products-rytteren hadde allerede smakt på suksess i VM, da hun i 2016 tok bronsemedalje på juniorens fellesstart i Doha, Qatar. I likhet med Kristoff har hun også en svært hvass avslutning, også etter mange kilometer på sykkelen.

(innlegget fortsetter under bildet)

STORTALENT: Susanne Andersen er kanskje den mest lovende sykkelrytteren Norge har. FOTO: Sykkelmagasinet

Under kvinnenes fellesstart i Bergen var hun aktiv tidlig i rittet og støtet, og ingen forventet at hun skulle sitte igjen i finalen – men det gjorde hun og spurtet inn til en nærmest sensasjonell syvendeplass.

Den kommende sesongen handler det om å ta det neste steget og bli en vinner – også på seniorsiden. Kvinnesykling vokser internasjonalt, med mer TV-tid, mediedekning og større investeringer fra sponsorer. I takt med dette kan Andersen bli katalysatoren for økt interesse og rekruttering til kvinnesyklingen. Med et svært godt støtteapparat rundt seg, samt et stort og uforløst potensial, har hun det som skal til for å bli en av verdens beste syklister og en vinner – slik hun tidligere har vist i juniorklassen.

Susanne Andersen blir en av de mest spennende rytterne å følge med på i sesongen som kommer.

5. Rivaleriet mellom Sagan og Van Avermaet

De to foregående sesongen har gladiatorene Tom Boonen og Fabian Cancellara begge takket for seg og parkert sykkelen i garasjen. Hullet etter duoen er imidlertid blitt fylt ganske raskt, med et nytt rivaleri.

Siden 2006 handlet det stort sett hvert år om duellen mellom belgieren og sveitseren. Ved karriereslutt stod de syv monumentseire hver. Boonen med fire i Paris-Roubaix og tre i Flandern rundt, mens Cancellara hadde tre i hver av dem, pluss seieren i Milano-Sanremo i 2006. Selv om brosteinsklassikerne var synonymt med de to, har vi allerede fått et herlig rivaleri mellom Greg Van Avermaet og Peter Sagan.

Vi har allerede fått flere minneverdige dueller mellom de to, og flere skal det bli. Begge to var lenge «den evige toer», men har funnet veien til toppen av pallen. Sagan er som kjent historisk med tre VM-seire på rad og vant Flandern rundt i 2016. Van Avermaet hadde en enorm sesong i fjor, med en utrolig rekke av resultater, som kulminerte med seieren hans i Paris-Roubaix.

Begge to har vokst av seg sine dårlige, taktiske disposisjoner, og kjører langt mer konservativt og klokt nå. Van Avermaet gjorde så godt som alt riktig på våren i fjor, og Sagan var usynlig i VM i Bergen, til det gjenstod 500 meter og han kom som troll fra eske.

De to er trolig de to sterkeste også når brosteinsklassikerne starter med Omloop Het Nieuwsblad den 24. februar, som de to siste utgavene har vært scenen for en underholdende duell mellom de to nye gladiatorene. Det er bare å glede seg!

Mener velodromsaken er uheldig for NCFs image

Styremedlem mener forbundet får urettferdig kritikk.


Engasjementet har vært stort etter at Sykkelmagasinet mandag skrev om at styret i Norges Cykleforbund trenger råd fra sykkeltinget om prioritering rundt to velodromprosjekter. Stein Ørn tok blant annet til ordet og sa at man måtte gå inn for å støtte Sola Arena foran planene i Asker da Rogaland-velodromens planer og finansiering var kommet mye lengre.

Tirsdag innrømmer styremedlem Øystein Lægreid at saken har vært uheldig for styrets image og troverdighet.

– Ja, fordi det blir presentert ting i media og spesielt i sosiale medier som jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Der finnes det en masse utsagn om at NCF prioriterer det ene foran det andre. Det er feil, vi holder på med begge prosjektene og det ene utelukke ikke det andre. Vi fatter ikke hvordan folk kan si at vi ikke støtter begge, sier Lægreid, som presiserer at han ikke sitter i anleggsutvalget, til Sykkelmagasinet.

Han får støtte fra sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen.

– Jeg føler at man prøver å sette anleggene opp mot hverandre, men det har aldri vært et tema for oss.

– Hvorfor trenger man da råd fra sykkeltinget?

– Fordi det har skjedd ting etter styremøtet vårt 18. januar hvor vi på det tidspunktet så at vi måtte søke om statlige midler, altså via statsbudsjettet. Dette ville ta mye lengre tid og vi måtte ta et valg om hvilken velodrom vi skulle gå for først. Men så har det skjedd ting nå i etterkant som gjør at vi ser lysere på Sola.

– Hva slags ting, da?

– Tom Tvedt har kommet på banen enda mer og gitt innspill som gjør at vi føler oss mer optimistiske.

– Hva slags innspill?

– Det går på mulige former for finansiering. Han kjenner disse kanalene bedre enn oss (…) men vi mangler 75 millioner til Sola Arena og Tvedt har hjulpet oss med løsninger her.

– Hva slag løsninger?

– Det kan være flere ulike elementer. Det er litt her og litt der man kan søke. Vi føler vi er et stykke videre nå.

– Hvor kan man søke da?

– Det er i offentlige midler, med mange ulike segmenter. Vi vet at Rogaland har utfordringer knyttet til oljevirksomhet og vi kan blant annet søke om midler for å bygge anlegg for å holde ting i gang. På slike områder er det interessant.

Ikke enig med Lægreid
Tiedemann Hansen understreker at forbundet alltid har hatt et mål om å realisere tre velodromer (Sola, Asker og Levanger), og kan ikke skjønne hvorfor det ikke skal gå.

Han vil ikke være med på at NCFs image er svekket.

– Nei, nei, nei. Det kan jeg ikke se. Når vi får landet disse to anleggene så skal du se at kritikerne fort snur.

Foreløpig finnes det ingen midler som skal finansiere prosjektet i Asker, som etter planen skal være et nasjonalt kompetansesenter for sykling med tilhørende treningsvelodrom på 200 meter. Ifølge Budstikka er det NCF selv som skal stå for finansieringen av dette prosjektet.

– Velodromen der er en liten del av en større utbygging. Men det er klart NCF har ikke midler til å stå for 100 prosent av finansieringen. Det vil knekke økonomien totalt og bli en katastrofe om noe går galt, sier Lægreid.

– Jeg må ærlig innrømme at dette er så kompleks, at jeg ikke forstår det helt selv, sier Lægreid.

Fornøyd med utfallet
En av to styrerepresentanter fra Rogaland, Vidar Bringeland Sørensen sier til Sykkelmagasinet at han er fornøyd med konklusjonen om å la tinget gi sine råd overfor styret.

– Vi har fått jevnlig tilbakemelding fra 1. visepresident Hans Petter Gulbrandsen som har jobbet med saken. Vi har fått statusrapport på styremøtene, sier han.

– Har diskusjonen om saken innad i styret vært krevende?

– Både og. Vi har som regel landet på beina. Det er klart det er for og i mot på begge alternativene. Den oppsummeringen vi landet på med å spørre om råd, syns jeg var veldig grei.

– Syns du det er forsvarlig av et forbund med tunge økonomiske ansvar å ta på seg finansering og drift av en velodrom?

– Det har jeg ingen kommentar til. Vi får lytte til forbundstinget.

NB: Sykkelmagasinet ønsket tirsdag å komme i kontakt med hvert styremedlem i NCF for å stille et sett like spørsmål til alle representantene. Øystein Lægreid og Vidar Bringeland Sørensen besvarte våre henvendelser, men resterende ønsket enten ikke å avgi kommentar eller var ikke tilgjengelige på tidspunktet mellom 08:30 og 12:00. Under samme periode ble vi oppringt av Harald Tiedemann Hansen som gjorde det klart at alle spørsmål tilknyttet velodromene, skulle rettes til han eller 1. visepresident, Hans Petter Gulbrandsen.