Mads Leander Fredriksen Archives

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Historisk sett er det ingen stor nyhet at en del norske sykkelryttere, på forskjellige nivåer, tar steget ut av hjemlandet og velger å satse fra utlandet.

Men et moment som skiller seg ganske klart ut fra tidligere er at disse utøverne holder høyt nivå, blir stadig yngre og mottar forespørsler fra utlandet mens de stadig er yngre.

Les om de norske profilene i bunnen denne artikkelen! For våre abonnenter!

Trenden med å finne det «siste nye» og sende vedkommende så å si rett ut i WorldTour, har forsterket seg etter at vidunderbarna Egan Bernal, Tadej Pogacar og Remco Evenepoel slo igjennom.

Men det er flere årsaker som ligger bak.

Her hjemme har Uno-X Pro Cycling siden oppstartsåret 2017, bygget opp et gigantisk profflag på den norske og danske scenen. På den ene siden har framgangen til konseptet åpnet dører for flere nordmenn – også noen av de som nå tar steget ut.

Den andre siden er at det langt ifra er alle parametre i norsk sykkelsport som blinker i takt med Tour de France-klare Uno-X. Antall lisenser, antall påmeldte til turritt, antall påmeldte til norgescupen, startfeltene i NM og noen av årskullene på de respektive toppidrettslinjene, er på vei ned.

Norges Cykleforbund sliter fremdeles økonomisk, og det blir hvert år snakk om dugnad og intens jobbing for å hente inn arrangører til så vel NM og rittene i Norgescupen.

Unge og ambisøse

Et annet moment er at norsk sykkelsport hadde plass til langt flere kontinental-ryttere for ti år siden. Da kunne man velge blant ØsterHus-Ridley, Joker-Bianchi, Team Sparebanken Sør, Team fixit.no, Frøy-Bianchi og Team Ringeriks-Kraft.

I dag står kun Team Coop-Repsol igjen, sammen med U23-satsingen til Uno-X, kalt Dare Development Team. Totalt dreier det seg om 20 plasser for en sykkelnasjon som de siste årene har utviklet mer bredde på toppen.

Den nye generasjonen unge, ambisiøse ryttere forteller til Sykkelmagasinet Gruppetto åpent om viktigheten av å sikre seg et godt rittprogram og knytte internasjonale kontakter tidlig. De bærer alle den samme drømmen – å ta steget videre til profflagene.

– Så lenge du presterer og vinner ritt her nede i Frankrike, så blir du lagt merke til uansett. Verden er ikke så stor, påpeker Jon Rye-Johnsen som sykler for amatørsatsinga CC Etupes.

Flere ryttere Sykkelmagasinet Gruppetto har snakket med uttrykker bekymring for manglende ritt og for dårlig matching via den norske kalenderen. Norges Cykleforbund (NCF) uttaler følgende om trenden via arrangementsansvarlig Cato Karbøl:

– Norske ryttere har hatt en kultur for å tilbringe mye tid i utlandet på samling og ritt. Vi må anerkjenne at Norge befinner seg geografisk sett i utkanten av det sentrale Europa og deres høyborg for sykkelkultur. Men når vi ser på kvaliteten og antall proffer fra Norge på landevei og i terrenget, så ser man tydelig at man kan bli en god syklist også herfra. Å dra til utlandet kan være bra for læring og matching på nivået. Men vi ser at tryggheten i et norsk lag er viktig og at sikkerheten i norske ritt har et høyt nivå. Det er dermed viktig for NCF at vi har gode nok ryttere i norske klubber for å fronte dem og at det er nok deltakere til å skape gode, norske ritt.

– Virker litt desperate

Flere ryttere ut, betyr mindre fokus og prestisje i de hjemlige rittene. I forbindelse med Norgescupen har både utgifter til reise- og opphold, samt utgiftene til arrangørene økt. Blant annet på grunn av kursing av vakter og økte utgifter for politikostnadene.

Lokale arrangører vil ha garantier for forbund og klubber om at rittene de drar i gang skal prioriteres, i håp om å tiltrekke seg store nok felt med ryttere som holder høyt, sportslig nivå.

Ole Petter Vibekken har vært en sentral skikkelse i miljøet rundt NTG Kongsvinger, og er med og arrangerer Norgescup-rittene ved Skarnes i regi av Glåmdal SK. Han har også hjulpet ryttere som Trym Brennsæter, Embret Svestad-Bårdseng og Vegard Stokke til utlandet.

– Akkurat nå virker rytterne litt desperate fordi de vet det blir færre ritt å sykle i 2023. Samtidig opplever vi at rekrutteringen til landevei er inne i en negativ trend, sier han.

Sykkelmagasinet Gruppetto har snakket med mange av rytterne som har tatt steget til utlandet den siste tiden. Dette er historiene de forteller oss (artiklene legges ut fortløpende i dette manus og på vi forsiden de neste ukene). For å lese artiklene må du være abonnent hos oss.

Jon Rye-Johnsen, CC Etupes, publisert 3/3: «Veien videre er ikke lang om du presterer her»

Trym Westgaard Holther, GW-Sidermec, publisert 6/3: – Vi trenger strengt tatt litt flere sykkellag i Norge

Martin Tjøtta, Bourg-en-Bresse, publisert 7/3: Takket nei til Coop-Repsol – reiste utenlands

Simen Evertsen-Hegreberg, Tirol-KTM Cycling Team, publisert 8/3: – Vi så det begynte å bli ganske ritt her hjemme

Marius Innhaug Dahl, AG2R Citroën U19 Team: Publisert 10/3: Marius tok 20 seirer i 2022 – nå venter drømmesjansen

Mads Leander Fredriksen, Global 6 Pro Cycling, publsiert 14/3: La inn varmeøkter og snudde døgnet – så kom kontrabeskjeden

Tobias Nakken, Trinity Racing, publisert 17/3: Etter seier i Nederland ventet videomøte med McQuaid og Stannard

Torbjørn André Røed, ABC Cycling p/b Bike World: – Har fortsatt en liten drøm om å bli landeveisproff

Trym Brennsæter, Groupama-FDJ Conti: – Denne muligheten får du bare én gang!

Henrik Teslo Fjellheim, EF Education-NIPPO Pro Cycling: – Det vil lette hverdagen min enormt

Casper Rode, Cannibal-Victorius: Casper (17) er inne i juniorsatsingen til Bahrain-Victorious

Mads Leander Fredriksen

Alder: 20 år

Fra: Drammen

Ryttertype: Klatrer

Lag: Global 6 Pro Cycling Team

Lagets base: New Zealand

Satser fra: Drammen

Etter at han meldte overgang til Fana IL Sykkel, ble Mads Leander Fredriksen sendt på ritt i Ungarn med lagkameratene sine. Den sjansen benyttet 20-åringen fra Drammen godt.

Den målbevisste klatreren kom nemlig i snakk med opptil flere utenlandske kontinentallag, og – ettersom det ikke var noen større hindring enn å spasere rundt blant campere og følgebiler, passet han på å selge seg selv godt inn når han først hadde muligheten.

På vei ut av systemet hos NTG i Bærum, innså Fredriksen nemlig at Norge ikke var en blivende plass for en rytter med hans egenskaper.

– Da jeg var på et ritt i Ungarn kom jeg i kontakt med et annet lag fra New Zealand, Black Spoke. Jeg gikk bare bort og snakket med dem og holdt litt kontakt uten å gjøre noe stort ut av det. Jeg snakket også med noen andre lag. Da slutten av september/oktober kom, tok jeg kontakt med flere lag for å prøve å få en kontrakt på kontinentalnivået i år. Da sendte jeg en mail til blant andre Global 6 Cycling. Det er ikke noe de har fortalt meg, men jeg har en mistanke om kanskje Black Spoke og Global 6 har konferert litt sammen. Jeg tenker i hvert fall at det hjalp til med å få i stand kontrakten jeg har fått nå, sier han.

– Veldig internasjonalt lag

Han forteller at han jobbet mye opp mot nettverket sitt utover høsten. Det var dermed en svært lykkelig kar Sykkelmagasinet Gruppetto møtte i Drammen tidligere denne måneden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvorfor forlater så mange talenter norsk sykkelsport?

Den 7. februar kom nemlig meldingen om at han hadde underskrevet for Global 6 Pro Cycling, en satsing bygget opp av James Mitri som ønsker å forene ryttere fra de seks kontinentene Eurasia, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Antarktika og Australia.

– Global 6 er et veldig internasjonalt lag. De skal ha en rytter fra hvert av de seks kontinentene. Jeg er rytteren de ønsker å ha fra Norge. Det er et veldig ambisiøst lag med store fremtidsplaner med å komme seg opp i sykkelverden og bli et godt, internasjonalt lag.

Fredriksen får nå muligheten på lag med ryttere fra Brazil, Japan, Luxembourg, Frankrike, Sør-Afrika, New Zealand, Spania, Polen og Irland.

– Jo lengre og hardere, jo bedre

Norge har mye fjell og kuperte veier, men verken den norske rittkalenderen eller kalenderen de fleste lagene som også prøver seg i utlandet, ligger spesielt godt til rendyrkete klatrere. Det er også en av grunnene til Fredriksen ønsket å komme seg ut nå.

– Jeg er åpenbart en klatrer. Jo lengre og hardere det er, jo bedre føler jeg at jeg blir. Det er ofte sånn at på de lengste etappene og de hardeste rittene jeg føler at jeg har en større fordel enn mange har tidlig på etappene. Jeg er veldig utholdende og klarer å ligge på høy watt lenge uten å sprekke helt, men heller bli liggende å male.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GÅR EGNE VEIER: Mads Leander Fredriksen har fokus på de små detaljene for å få det meste ut av potensialet sitt. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

– Hvor vanskelig er det for en klatrer å vise seg fram i de norske rittene og i de rittene norske lag pleier å sykle? og hvor fornøyd er du da med at du klarte å lande en kontrakt omtrent på egenhånd?

– Det er jo litt derfor jeg har en kontrakt og det er litt av den store drivkraften til at jeg jobbet med det. Jeg følte at jeg ikke fikk vist fram potensialet jeg har i de lange klatringene i Norge. Du har selvsagt Tour te Fjells som er kjempebra, men utenom det følte jeg at jeg ikke fikk vist fram de beste egenskapene mine som rytter. Å komme på et lag der jeg kan kjøre de lengste bakkene og de skikkelig harde fjellene for min del er noe som er veldig bra. Ikke bare hvor bra jeg er nå, men også for å få fram potensialet mitt senere.

Hvordan blir nivået?

Sykkelmagasinet Gruppetto har den siste tiden satt fokus på den stadig økende rytterflukten fra norsk sykkelsport. Rytterne forteller selv at de ønsker seg bedre internasjonal matching, og mener den norske rittkalenderen blir for stusselig i et større perspektiv.

Men hvordan tenker de som kommer seg igjennom det internasjonale nåløyet. Kommer de selv til å gjøre retur til for eksempel norgescupen i løpet av sesongen?

– Foreløpig har ikke jeg noen klar plan om jeg skal det eller ikke. Dersom jeg og laget har en åpning for det, er jeg positivt til å gjøre det. Jeg tenker at det er viktig å bidra til den også slik at man opprettholder nivået også for rytterne som ikke er på kontinentallagene.

Bortkastet varmetrening og snudd døgnrytme

Fredriksen skulle for øvrig gjøre unna sesongdebuten i Malaysia, men så kom dukket det brått opp en kontrabeskjed:

– Det viste seg at arrangøren fikk litt problemer, og at rittet derfor ble flyttet til mai. Så akkurat nå vet jeg ikke helt hvor jeg sesongåpner, sier han.

I forkant hadde 20-åringen gått grundig til verks. Han hadde lagt inn varmetrening i forkant og snudd døgnet. Alt viste seg å være bortkastet da arrangøren valgte å fremskyve datoen.

Logg Inn