Tobias Nakken Archives - Sykkel

Casper (17) er inne i juniorsatsingen til Bahrain Victorious

Casper Rode

Alder: 17 år

Fra: Nanset (Larvik)

Ryttertype: Klassiker-rytter/spurter

Lag: Cannibal B Victorious

Lagets base: Bertem, Belgia

Satser fra: Kongsvinger/NTG

Høsten 2021 la Cannibal Team ut en melding på Instagram om at de trengte ryttere foran den kommende sesongen. Unge Casper Rode fra Larvik tok sats, og sendte dem en mail.

– Hva skriver man der?

– Jeg presenterte meg selv, la ved noen tall og resultater. Så fikk jeg beskjed et par senere om at jeg var en av 50 ryttere de ville se nærmere på. Til slutt ble ti mann til fire, og dermed fikk jeg, Tobias Nakken og to andre sjansen til å sykle for laget i 2022, sier Casper Rode til Sykkelmagasinet.

Spurtraske Nakken meldte overgang til britiske Trinity Racing denne sesongen, mens Rode var blant få ryttere som fikk fornyet tillit. Her skal det også legges til at Cannibal Team i år heter Cannibal B Victorious. Det belgiske klubblaget skal nemlig være med å utvikle juniorer til WorldTour-laget Bahrain Victorious. Samme oppgave har for øvrig Cycling Team Friuli fått i U23-klassen.

– Bahrain og Friuli har nok hatt en finger med i spillet rundt hvem som skal sykle for laget. Jeg kjørte som hjelperytter under hele fjoråret og hjalp til der jeg fikk beskjed. Jeg har fått vist fram at jeg har potensial og fikk mye læring i løpet av fjoråret. I år håper jeg å vise fram at jeg også kan prestere selv, forteller han.

– Denne koblingen til Bahrain-laget, hvilken praktisk betydning har det for dere ryttere?

– Det gir oss mye bedre utstyr og støtteapparat rundt sastingen. I fjor ble vi styrt av en familie, så nå tror jeg alt blir mye lettere, både for rytterne og for de som står bak satsingen. Det gjør det også litt tryggere for framtiden, at man også har muligheten til å kunne sykle for Friuli om man gjør det bra nok. Det vil nok også gi gode kontakter videre inn i Bahrain-systemet.

Ble bygd rundt Vlan Van Mechelen

Familien Rode omtaler, er ingen ringere enn Francis Van Mechelen, faren til Vlad Van Mechelen, som var blant de beste juniorene i fjor, og som blant annet sikret seg VM-bronse bak Emil Herzog og Antonio Morgado.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SPURT OG KLASSIKERE: Casper Rode er her avbildet i forbindelse med debuten under Paris-Roubaix junior i fjor.

I år sykler Vlad for Team DSM Development, noe som banet vei for en litt annen struktur på toppen.

– I Cannibal Victorious er alle rytterne nye, utenom meg. Så det har vært veldig mye utskiftninger. Basically har DS’en (Francis) bygd laget rundt sønnen sin (Vlad), som trengte en klubb å kjøre for. Nå blir det mer et internasjonalt utviklingslag med mange sterke ryttere. Det har kommet inn flere klatrere, og blant annet en nederlender og en amerikaner som ser hvasse ut, sier Rode.

Han er opprinnelig fra Larvik, men har utdanningen sin fra NTG Kongsvinger. Miljøet har tidligere fått fram ryttere som Vegard Stokke, Stian Fredheim, Trym Brennsæter, Jon Rye-Jonhsen, Embret Svestad-Bårdseng, Henrik Fjellheim og Daniel Årnes.

– Det gjør det lettere å tro på systemet og det gir motivasjon i treningshverdagen, mener Rode.

– Jeg tenker litt sånn at når de beste rytterne har gjort det samme som meg tidligere, så må det bli bra for meg og. Jeg tror også det smitter litt over på de andre rytterne som er her. Det er positive til trening og ønsker å gjøre kulturen så bra som mulig. Opprettholde standarden, på en måte.

– Mye positivt i norsk sykkelsport

Som Sykkelmagasinet Gruppetto har fokusert på tidligere i vinter, er det veldig mange nordmenn som har valgt å fortsette satsingen i utlandet foran årets sesong. Blant grunnene de oppgir er dårlig sesongplan i Norge, og liten sjanse for å bli oppdaget utenfor de største satsingen.

Rode mener det er viktig også å få fram de positive sidene rundt norsk sykkelsport anno 2023:

– Jeg mener i hvert fall det er mye positivt. Det er for eksempel veldig godt mangfold i toppen. På den ene siden har du Jørgen Nordhagen som er en av de råeste klatrerne og så har du kanskje Tobias Nakken i den andre enden, som i hvert fall er en av råeste spurterne jeg har sett. Mellom der har vi også mye bra som hevde seg nasjonalt og internasjonalt, og det ser du også på rytterne som drar til utlandet for å sykle. Jeg tror det er veldig bra for dem, slik at de tidlig høster erfaring fra internasjonale lag. Det kan være at det tar bort litt av kvaliteten på rittene i Norge. Jeg tror nok nivået var høyere for fem år siden. Noen ganger vil de fleste være med, andre ganger vil de som sykler for utenlandske lag utebli. I sum blir nok nivået noe lavere for ryttere som kun konkurrerer i Norge, sier han.

– Hva var den største bonusen for deg under ditt første år i Cannibal Team?

– Det er nok erfaringen man får. Jeg fikk opp mot 20 starter i utlandet i fjor. Det var min første fulle sesong på landeveien etter at jeg tok steget over fra terrenget. For meg fungerte det veldig bra å samle erfaring og lære litt av Vlad Van Mechelen og de andre guttene på laget.

Sykkelsportens hovedsete

I fjor syklet han blant annet Nokere Koerse og Kuurne-Brussel-Kuurne med laget, og ble tatt ut til Paris-Roubaix med juniorlandslaget.

Denne sesongen har han alt vært i aksjon under Kuurne-Brussel-Kuurne og syklet etapperittet Guido Reybrouck Classic, der han måtte stå av den andre etappen. Han har også vært i aksjon under det franske Penn Ar Bed-Pays d’Iroise. Her ble han nummer ni på en av etappene, og ble til slutt nummer 7 sammenlagt. Lagkamerat Seth Dunwoody vant sammenlagt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BELGISK EVENYTR: Casper Rode (til høyre) sto på podiet med Tobias Skretting og Jørgen Nordhagen under NC-tempoen på Skarnes i fjor sommer. FOTO: Jarle Fredagsvik

Det meste av rittprogrammet blir nok lagt til Belgia framover, noe Rode ikke har noen ting imot:

– Man kan på mange måter si at Belgia er sykkelsportens hovedsete, selv om Frankrike kanskje er stedet der det virkelig når ut til massene. I Belgia vil selv et lite kermesse-ritt være fullstappet med folk. Her sperrer man av bykjernen hele helga. Det er noe helt annet enn man opplever i Norge og i Skandinavia, så det er kult å få syklet i Belgia. Det er mange gode ryttere her og mange man ikke har hørt om tidligere, som er sterke. Derfor får du matchet deg på en helt annen måte, selv om det kanskje i utgangspunktet er ganske små ritt, sier han.

Hvorfor forlater så mange talenter norsk sykkelsport?

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Historisk sett er det ingen stor nyhet at en del norske sykkelryttere, på forskjellige nivåer, tar steget ut av hjemlandet og velger å satse fra utlandet.

Men et moment som skiller seg ganske klart ut fra tidligere er at disse utøverne holder høyt nivå, blir stadig yngre og mottar forespørsler fra utlandet mens de stadig er yngre.

Les om de norske profilene i bunnen denne artikkelen! For våre abonnenter!

Trenden med å finne det «siste nye» og sende vedkommende så å si rett ut i WorldTour, har forsterket seg etter at vidunderbarna Egan Bernal, Tadej Pogacar og Remco Evenepoel slo igjennom.

Men det er flere årsaker som ligger bak.

Her hjemme har Uno-X Pro Cycling siden oppstartsåret 2017, bygget opp et  gigantisk profflag på den norske og danske scenen. På den ene siden har framgangen til konseptet åpnet dører for flere nordmenn – også noen av de som nå tar steget ut.

Den andre siden er at det langt ifra er alle parametre i norsk sykkelsport som blinker i takt med Tour de France-klare Uno-X. Antall lisenser, antall påmeldte til turritt, antall påmeldte til norgescupen, startfeltene i NM og noen av årskullene på de respektive toppidrettslinjene, er på vei ned.

Norges Cykleforbund sliter fremdeles økonomisk, og det blir hvert år snakk om dugnad og intens jobbing for å hente inn arrangører til så vel NM og rittene i Norgescupen.

Unge og ambisøse

Et annet moment er at norsk sykkelsport hadde plass til langt flere kontinental-ryttere for ti år siden. Da kunne man velge blant ØsterHus-Ridley, Joker-Bianchi, Team Sparebanken Sør, Team fixit.no, Frøy-Bianchi og Team Ringeriks-Kraft.

I dag står kun Team Coop-Repsol igjen, sammen med U23-satsingen til Uno-X, kalt Dare Development Team. Totalt dreier det seg om 20 plasser for en sykkelnasjon som de siste årene har utviklet mer bredde på toppen.

Den nye generasjonen unge, ambisiøse ryttere forteller til Sykkelmagasinet Gruppetto åpent om viktigheten av å sikre seg et godt rittprogram og knytte internasjonale kontakter tidlig. De bærer alle den samme drømmen – å ta steget videre til profflagene.

– Så lenge du presterer og vinner ritt her nede i Frankrike, så blir du lagt merke til uansett. Verden er ikke så stor, påpeker Jon Rye-Johnsen som sykler for amatørsatsinga CC Etupes.

Flere ryttere Sykkelmagasinet Gruppetto har snakket med  uttrykker bekymring for manglende ritt og for dårlig matching via den norske kalenderen. Norges Cykleforbund (NCF) uttaler følgende om trenden via arrangementsansvarlig Cato Karbøl:

– Norske ryttere har hatt en kultur for å tilbringe mye tid i utlandet på samling og ritt. Vi må anerkjenne at Norge befinner seg geografisk sett i utkanten av det sentrale Europa og deres høyborg for sykkelkultur. Men når vi ser på kvaliteten og antall proffer fra Norge på landevei og i terrenget, så ser man tydelig at man kan bli en god syklist også herfra. Å dra til utlandet kan være bra for læring og matching på nivået. Men vi ser at tryggheten i et norsk lag er viktig og at sikkerheten i norske ritt har et høyt nivå. Det er dermed viktig for NCF at vi har gode nok ryttere i norske klubber for å fronte dem og at det er nok deltakere til å skape gode, norske ritt.

– Virker litt desperate

Flere ryttere ut, betyr mindre fokus og prestisje i de hjemlige rittene. I forbindelse med Norgescupen har både utgifter til reise- og opphold, samt utgiftene til arrangørene økt. Blant annet på grunn av kursing av vakter og økte utgifter for politikostnadene.

Lokale arrangører vil ha garantier for forbund og klubber om at rittene de drar i gang skal prioriteres, i håp om å tiltrekke seg store nok felt med ryttere som holder høyt, sportslig nivå.

Ole Petter Vibekken har vært en sentral skikkelse i miljøet rundt NTG Kongsvinger, og er med og arrangerer Norgescup-rittene ved Skarnes i regi av Glåmdal SK. Han har også hjulpet ryttere som Trym Brennsæter, Embret Svestad-Bårdseng og Vegard Stokke til utlandet.

– Akkurat nå virker rytterne litt desperate fordi de vet det blir færre ritt å sykle i 2023. Samtidig opplever vi at rekrutteringen til landevei er inne i en negativ trend, sier han.

Sykkelmagasinet Gruppetto har snakket med mange av rytterne som har tatt steget til utlandet den siste tiden. Dette er historiene de forteller oss (artiklene legges ut fortløpende i dette manus og på vi forsiden de neste ukene). For å lese artiklene må du være abonnent hos oss.

Jon Rye-Johnsen, CC Etupes, publisert 3/3: «Veien videre er ikke lang om du presterer her»

Trym Westgaard Holther, GW-Sidermec, publisert 6/3: – Vi trenger strengt tatt litt flere sykkellag i Norge

Martin Tjøtta, Bourg-en-Bresse, publisert 7/3: Takket nei til Coop-Repsol – reiste utenlands

Simen Evertsen-Hegreberg, Tirol-KTM Cycling Team, publisert 8/3: – Vi så det begynte å bli ganske ritt her hjemme

Marius Innhaug Dahl, AG2R Citroën U19 Team: Publisert 10/3: Marius tok 20 seirer i 2022 – nå venter drømmesjansen

Mads Leander Fredriksen, Global 6 Pro Cycling, publsiert 14/3: La inn varmeøkter og snudde døgnet – så kom kontrabeskjeden

Tobias Nakken, Trinity Racing, publisert 17/3: Etter seier i Nederland ventet videomøte med McQuaid og Stannard

Torbjørn André Røed, ABC Cycling p/b Bike World: – Har fortsatt en liten drøm om å bli landeveisproff

Trym Brennsæter, Groupama-FDJ Conti: – Denne muligheten får du bare én gang!

Henrik Teslo Fjellheim, EF Education-NIPPO Pro Cycling: – Det vil lette hverdagen min enormt

Casper Rode, Cannibal-Victorius: Casper (17) er inne i juniorsatsingen til Bahrain-Victorious

Etter seier i Nederland ventet videomøte med Stannard og McQuaid

Tobias Nakken

Alder: 18 år

Fra: Molde

Ryttertype: Spurter

Lag: Trinity Racing

Lagets base: London

Satser fra: Bærum/NTG

Tobias Nakken er noe så etterlengtet som en norsk spurter, og da mer av den rendyrkete typen á la Kristoffer Halvorsen.

18-åringen kommer opprinnelig fra Molde, men tok som 16-åringen turen til NTG i Bærum for å gå på den sagnomsuste sykkelutdanningen der. I fjor kombinerte han satsing for Ringerike SK med belgiske Cannibal Team, sammen med blant andre Casper Rode. Det gjorde at han fikk enda mer internasjonal satsing på programmet sitt.

– Cannibal Team er et internasjonalt juniorlag som har innpass i de aller fleste UCI-rittene og noen ritt i Nations Cup. Det gir gode muligheter til å vise seg fram. Jeg opplevde at vi ikke hadde noen faste roller i laget og at alle egentlig fikk sjansen til å vise seg fram. Det var en fin mulighet for meg, sier Nakken til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Interessen fra Belgia, hvordan materialiserte den seg?

– Jeg hørte egentlig bare at de søkte etter nye ryttere og sendte over watt-verdiene mine. Det løste seg egentlig veldig greit med Ringerike, så det ble det litt sånn at jeg syklet i utlandet med både dem og de rittene NTG Bærum/Ringerike stilte til start i.

Banebrytende seier i Nederland

Nakken var frampå og viste fram avslutteregenskapene sine under Fara NC i juniorklassen. Han tok sin første norgescupseier foran snuta på Oliver Aukland og Halvor Utengen Sandstad.

Noen måneder senere ble han også norsk mester i juniorklassen, etter at Ringerike SK satte alle kluter til i jobben med å hente inn Jørgen Nordhagen (Lillehammer CK) mot slutten av fellesstarten. På oppløpet fikk han opptrekk av lagkameratene sine og vant duellen mot Aukland og Jesper Stiansen med god margin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DØRÅPNER: Tobias Nakken lot seg ikke be to ganger da han ble avlevert perfekt under åpningsetappen av Watersly Challenge i Nederland. FOTO: Watersly Challenge

Som også andre har fortalt til Sykkelmagasinet Gruppetto i serien om talentene som satser fra utlandet, så var det en triumf – nettopp utenfor Norges grenser – som virkelig banet vei for unge Nakken. I august syklet han nemlig Watersly Challenge i Nederland for et norsk landslag. På åpningsetappen spurtslo han Vlad van Mechelen – som han kjente til fra Cannibal-laget – på oppløpet, og fikk dermed sitt internasjonale gjennombrudd.

– Det var Andrew McQuaid som tok kontakt etter seieren i Watersly og det ble satt opp en videomøte senere den uka. De fortalte at de var interessert i å få meg med på laget neste år. De hadde også fått med seg at jeg var norsk mester i juniorklassen, forteller han.

– Hvem deltok på det møtet?

– Det var McQuaid og Ian Stannard (som nå har gått til Ineos Grenadiers), så det var jo litt stas for en liten gutt fra Molde, forteller han.

– Da jeg fikk tilbudet, var jeg ikke vond å be

Og slik gikk det altså til at vi fikk et norsk innslag i det London-baserte utviklingslaget Trinity Racing.

Laget har ord på seg for å være flinke med å utvikle ryttere. I fjor sendte de blant annet Thomas Gloag til Jumbo-Visma, Rudy Porter og Blake Quick til Team Jayco Alula og måtte slippe den talentfulle østerrikske duoen Alexander Hajek og Marco Schrettl til Tirol KTM Cycling Team.

– De har vist at de er blant de beste utviklingslagene. De har en fin rittkalender, det er gode folk rundt rytterne. Det er noe jeg setter høyt. Jeg ønsker å bli en gode rytter i framtida, og skal være best om 6-7-8 år.

Trinity Racing var også laget Thomas Pidcock konkurrerte for tidlig i hans cyclocross-karriere. I dag er det en bred satsing innafor disiplinene landevei, terreng, cyclocross, gravel og e-sykling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

REKOGNOSERING: Tobias Nakken er avbildet sammen med lagkameratene fra Cannibal Team under rekognosering i Roubaix. FOTO: Stephane Tillet

– Du er første års U23-rytter i år, og noen vil kanskje mene at det er tidlig å ta steget ut. Hvilke tanker har du gjort deg rundt det selv?

– Da det først dukket opp et tilbud, var jeg ikke vond å be. Jeg kunne ha fortsatt som U23-rytter i Ringerike, og det er gode muligheter til å utvikle seg der og. Det som kanskje avgjorde valget mitt er å få erfaring fra et miljø med ryttere fra forskjellige kulturer. Det gir meg muligheten til å knytte til meg kontakter som kan bli viktige senere i karrieren. Andy McQuaid er jo også agent og representerer allerede en del store navn, sier Nakken og tenker blant annet på Edvald Boasson-Hagen, Rohan Dennis og Sam Bennett.

Vil utvikle spurtegenskapene

Nakken har allerede gjort unna sesongdebuten for Trinity Racing, der han blant annet ble nummer 14 under åpningen av Tour of Taiwan.

Det er liten tvil om at avslutningsegenskapene hans er den store spissferdigheten, og at han er vond å møte i rene mann-mot-mann-dueller på oppløpet. I hvert fall har han vært det i juniorklassen.

– Jeg heller nok mest over mot en ren spurter, og det er kanskje litt sjeldent alt i junioralder. Mange ryttere ser nok på seg selv som allroundere og spesialiserer seg litt senere, men jeg har aller mest lyst til å fokusere på spurten. Samtidig er jeg selvsagt nødt til å jobbe med økt kapasitet og terskel. Jeg trenger også å bli mer komplett som rytter. Jeg trives godt med å spurte og synes det er gøy med litt adrenalin på oppløpet, sier han.

– Hva slags mål har du satt deg på litt kortere sikt?

– Først og fremst skal jeg bli en bedre og sterkere rytter. Det var litt mye stang ut i fjor, så jeg ønsker meg mer stabilitet og flere gode resultater. Jeg har en drøm om å sykle Arctic Race i år. Utover det er jeg glad i trøyer og synes det er stas å sykle mesterskap, sier han.

Nakken har underskrevet en ettårig avtale med Trinity Racing, og skal samtidig avslutte skolegangen med NTG denne våren.

– Det blir ikke noen stor forskjell i hverdagen min at jeg sykler for Trinity. Skolen er fleksibel. Så lenge vi er ansvarlige nok og møter opp til eksamen i mai, så kan man være så mye på reise man vil.

Blanding av spenning og behov

Nakken, Marius Uthaug Dahl, Simen Evertsen-Hegreberg og Casper Rode er blant rytterne som tilhører en voksende gruppe norske syklister som bestemmer seg for å prøve lykken i utlandet tidlig i karrieren.

Selv ser ikke Nakken noen spesielle negative sider ved en slik utvikling.

– Det er nok mange ryttere som trigges litt av spenningen ved å gå til utlandet. Uno-X er et veldig trygt alternativ med norsk miljø, kjente personer i støtteapparatet og mye bra folk, men det er ikke alle som blir tilbud plass der. Jeg tror jo de aller fleste, norske ryttere går med en drøm om en dag å sykle Tour de France for et norsk lag. Det er veldig kult for de som får til det. For oss andre så skulle vi ønske det var noen flere tilbud fra kontinentalnivået i Norge. Norgescupen er nede i en bølgedal, og det gjør at mange ryttere ønsker seg til utlandet for å kjøre ritt. Spesielt hvis det ikke dukker opp noen tilbud fra Norge på et visst nivå.

– Er det spesielle fallgruver man må være oppmerksom på når man velger en karriere utenfor Norges grenser?

– Det kan være utfordrende med språket, men for min del går nok det greit. Ellers vil jeg holde på de verdiene og holdningene jeg selv mener er viktig. Man har hørt noen historier fra Andreas Staune-Mittet og hva han opplevde i Italia. Jeg kommer til stå for mine egne verdier, og har så langt fått et godt inntrykk av miljøet i og rundt Trinity Racing, avslutter han.

Denne artikkelen er en del av Sykkelmagasinet Gruppetto pågående serie om talenter som satser fra utlandet. Her finner du samlesiden med alle de andre artiklene!