Jørgen Nordhagen Archives - Sykkel

Derfor vraket han Uno-X til fordel for Jumbo-Visma

(Sykkelmagasinet): Mandag kom nyheten om at Jørgen Nordhagen sykler for Team Jumbo-Visma ut 2027-sesongen, men hovedpersonen selv var et stykke unna begivenhetenes sentrum både geografisk og rent fokusmessig.

17-åringen som til daglig studerer ved NTG Lillehammer, hadde nemlig reist på snøsamling til svenske Idre Fjäll med langrennsgjengen i klassen.

– I går gikk det en del tid på å komme seg hit, men vi fikk halvannen times skigåing. Det, kombinert med litt løping, blir gode forberedelser inn mot langrennssesongen. Jeg hadde en god sesong i fjor selv om det også var litt å gå på. Jeg har satt meg noen nye mål og er veldig klar for en ny sesong, sier Nordhagen til Sykkelmagasinet.

Gjennom hele prosessen med å finne sitt første profflag har han vært fast bestemt på å fortsette langrennssatsingen på vinterstid. Heller ikke overgangen til Jumbo-Visma fra 1. januar 2024 – endrer vesentlig på det:

– Planen nå er at jeg skal fullt på ski så lenge jeg vil denne sesongen, og egentlig den neste sesongen også. I den siste delen av sesongen er jeg inne på utviklingslaget til Jumbo-Visma. Der får jeg også gå på ski som jeg ønsker og satse på det. Det blir nok litt andre krav når jeg kommer opp på WorldTour-laget. Det vil fortsatt være mulig å trene og konkurrere på ski, men det er andre krav for å delta på treningssamlinger, klargjør han.

Så legger han til:

– De ønsker å legge til rett for at jeg skal holde på med begge idrettene lenge. Nå vet jeg at det er hos dem jeg kommer til å oppholde meg de neste fire-fem årene, og så får jeg heller ta en mer endelig valg når jeg kommer dit om hva jeg har lyst til å gjøre videre.

Ny sykkel får vente – nå er det ski

I hans hode er det nå et renn i Bardufoss som også vil fungere som VM-uttak for juniorene som har første prioritet, og deretter venter blant annet norgescup på Lillehammer i januar og ski-NM i Alta måneden etter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FOKUS MOT TO IDRETTER: Jørgen opplever også stor framgang i skisporet der han er blant eliten i junoirklassen. FOTO: Unn Hege Nordhagen

Før han reiste til Sverige, ble det dog tid til besøk hos det splitter nye service course-anlegget til Jumbo-Visma i s’Hertogenbosch, at på til med prøving av litt nytt utstyr, medisinsk test og sykkeltilpasning, i tillegg til møter med blant andre Robbert de Groot og Merijn Zeeman i Jumbo-Visma-systemet.

– Alt er ikke landet ennå, men sånn det ser ut nå bytter jeg det meste av utstyret. I hvert fall både landeveis- og temposykkel. Jeg er jo ikke offisielt del av laget ennå, men noe utstyr har jeg fått med meg allerede. Hva som skjer med sko, hjelm og hansker er ikke helt avklart. Det virker som jeg blir tilbudt det beste av det beste, så får jeg se hva jeg velger å ta ut etter hvert.

– Så nå sitter du iført langrennsdressen og tripper ikke i det hele tatt over tanken på at det er nye sykler rett rundt hjørnet som andre ryttere kan ta i bruk alt nå?

– Jeg har fått noe allerede via service course, blant annet noen hjelmer jeg skal teste. Det går jo an å prøve ut noe av det på rulla. Men det er ikke noe hastverk for min del. Nå handler det om å gå så fort som mulig på ski og gjøre det bra der, sier han.

VM-debuten kronet sterk sesong

Etter at han ble del av Kai Lexbergs uttak til Fredsrittet i mai, har det egentlig bare gått én vei for Nordhagen: Utviklingspila har stupt bratt oppover.

Da de fleste nordmenn lå og sov natt til 23. september, herjet 17-åringen med verdenseliten på vei oppover den småkuperte rundløypa med Mount Pleasant som den mest hissige kickeren.

Sluttresultatet etter at råsterke Antonio Morgado stakk av mot slutten og fikk kamp av Emil Herzog i kampen om gullet, var egentlig uinteressant da Nordhagen og franske Thibaut Gruel ble hentet inn i kampen om bronsen. En spurt i mindre gruppe er ikke akkurat styrken hans.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Profflagene kniver om norsk supertalent

Underveis hadde han bidratt sterkt til å prege rittutviklingen, og viste – slik han også har gjort under flere Nations Cup-ritt, at han var den desidert sterkeste førsteårsjunioren. På det tidspunktet hadde også kampen om signaturen hans pågått en god stund. Flere av de aller største proffsatsingene i verden hadde alt slengt seg på, etter at han begynte å dokumentere evnene sine på den internasjonale scenen.

– Hvordan synes du prosessen rundt å finne din nye arbeidsgiver har vært denne sesongen?

– Det har egentlig vært veldig greit. Jeg har hatt mange gode folk rundt meg som har deltatt og latt meg lufte hva jeg tenker, så har også de kommet med innspill tilbake. Det har blant annet vært faren min (tidligere norgesmester på landeveien, Finn-Vegard Nordhagen, vår anm.), treneren min Even (Røed) og onkelen min som har hjulpet til å håndtere møter og samtaler med forskjellige lag og management. Etter hvert fant jeg ut at om jeg hadde kunne velge fritt hvilke lag jeg anså som de mest interessante, så hadde de fleste av dem alt kommet på banen med tilbud. Da følte jeg meg også klar for å ta et valg.

Sykkelmagasinet har tidligere skrevet at Team Jumbo-Visma og Uno-X Pro Cycling Team var to av alternativene som skilte seg ut fra mengden. Blant de interesserte lagene befant også Team DSM, UAE-Team Emirates, BORA-hansgrohe og Quick Step-Alpha Vinyl seg.

– Selvfølgelig har Uno-X vist interesse og det har også vært et veldig godt alternativ. Det er ikke lenge siden det endelige valget ble tatt, og da lå magefølelsen på Jumbo-Visma, forteller han.

– Er det rett å si at Jumbo-Visma og Uno-X var de to alternativene som sto igjen helt til slutt?

– Det var en prosess og det var flere alternativer å gå for før jeg bestemt meg. Jumbo-Visma og Uno-X var kanskje de to lagene som var mest aktuelle, og sånn sett ble de to siste, men jeg var innstilt på å høre hva alle lag som viste interesse hadde å tilby meg, svarer han.

Rådførte seg med Staune-Mittet

Da Sykkelmagasinet snakket med akademisjef Robbert de Groot i det nederlandske WorldTour-laget, bekreftet han at Nordhagen hadde vært innom lagets treningsleir på Sjusjøen for litt over et år siden, og at de hadde holdt kontakten siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ALT KLARE FOR TJV: Jørgen Nordhagen blir lagkamerat med Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes i utviklingslaget til Jumbo-Visma. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Den norske klatreren har blant annet rådført seg med at norske Jumbo-Visma-rytterene i prosessen, og at Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes har tatt solide steg som del av utviklingslaget deres, har vært en faktor som har spilt inn i lagvalget.

– Det er kanskje Johannes, som er den jeg kjenner best fra før, og det han har fortalt meg om laget og utviklingen han har opplevd, som har fristet meg. Både Per og Tobias virker også veldig fornøyd. Det er et trygt miljø og det er jo opplagt at de gjør en hel del ting rett. De greier å ta vare på rytterne sine og utvikle dem på en god måte. Det gjenspeiler jo også resultatene på toppen i det som kanskje er verdens beste sykkellag, sier han.

Ronde l’Isard-vinner Staune-Mittet bekrefter at lovordene sitter løst hos ham når det dreier seg om hans nåværende arbeidsgiver.

– Personlig kunne nok ikke jeg ha gjort et bedre valg med tanke på egen utvikling, og derfor har jeg kun lovord å komme med. Utover dette, regner jeg egentlig med at lagets resultater og utvikling de siste årene, snakker for seg selv. Det er veldig få som kan matche dette, så det tyder jo på at det er store mengder kompetanse samlet på ett sted.

– Vil heie på Uno-X utover

Selv om Uno-X ikke nådde helt opp denne gangen, er Nordhagen imponert over hva det norske laget har bygget opp etter det som startet med en fusjon mellom Ringerike SK, Lillehammer CK og Team Ringeriks-Kraft foran 2017-sesongen.

Som Lillehammer CK-rytter har unggutten snakket med trener Arne Gunnar Ensrud om det norske proffkonseptet, samtidig som sykkelmiljøet har et samarbeid til Jumbo-Visma på grunn av bakgrunnen til både Staune-Mittet og Tobias Foss.

– Uno-X var absolutt veldig interessant. Jeg har opplevd god backing derfra gjennom AG som bor på Lillehammer. Jeg har vært med på noen økter og de har vist både interesse for meg og fulgt meg opp. Til slutt var det noen faktorer som gjorde at det føltes rett å gå til Jumbo-Visma. Det er kult at brodern (Truls Nordhagen, vår anm.) får en mulighet til å utvikle seg videre som syklist der (sykler for Uno-X Dare Development Team neste år, vår anm.) og for norsk sykkelsport som helhet at de har bygget et slikt prosjekt. Det er absolutt noe jeg vil heie på framover.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BLIR Å SE I UNO-X: Storebror Truls Nordhagen sykler for utviklingslaget til Uno-X neste sesong. FOTO: Jarle Fredagsvik

Nordhagen forteller at han ikke så på verken mangel på WorldTour-lisens eller avhengighet av invitasjoner til det største WT-rittene som noe stort problem for hans videre karriereutvikling, men avslører én ting til som gjorde at det nederlandske storlaget ble for fristende:

– Det ene er utviklingen og de gode mulighetene for rytterne innenfor satsingen, og så er det også den delen av konseptet som ligger på absolutt toppnivå i sykkelsporten. Min motivasjon for å trene sammen med de aller beste syklistene i verden, er en viktig del av det for meg. Derfor ga det mening å komme seg inn i systemet og kjenne litt på nivået som allerede er der. Om noen år ønsker jeg også å strekke meg mot de aller beste.

NM-gull står høyt på ønskelista

I avtalen med Jumbo-Visma er det lagt opp til at han skal ta steget opp til profflaget alt i 2025. Grensene mellom de forskjellige lagene er likevel litt flytende, noe han også ser på som en god ting.

– Det står 2025 i forslaget som kom fra Jumbo-Visma, og jeg er enig i den vurderingen. Det virker fornuftig. Det vil også være muligheter til å ta et steg opp eller ned underveis, og jeg tror det er viktig å kjøre en blanding av ritt på høyere og litt lavere nivå. Det samme gjelder litt med løyper. At man prøver seg fram med tøffe profiler, men også kjører en hel del flatt for utviklingslaget for å utvikle seg videre. De har lagt fram noen planer framover som virker veldig bra. Det virker veldig gjennomtenkt hvordan de har lyst til å matche meg utover.

Men først skal altså vinteren og langrennssesongen til pers, i tillegg skal han avslutte juniorkarrieren for Lillehammer CK. Selv om han vanligvis henger litt etter klassekameratene på NTG i langrennssporet i starten av sesongen, er det et par ting han håper å være i posisjon til den kommende vinteren.

– Da vi snakket samme sist gang, snakket du om en NM-tittel du var sulten på?

– Hehe, ja. Det er et stykke dit ennå, så jeg får se an hvordan nivået blir denne sesongen. Men det er riktig at jeg tryna i skøytedelen under NM. Jeg skal ikke si at seieren glapp akkurat der, men det ble i hvert fall sølv til slutt, svarer langrennsløperen Jørgen Nordhagen.

Norsk supertalent til Jumbo-Visma

(Sykkelmagasinet): Selv om han sykler som junior også neste sesong, ønsket stortalentet Jørgen Nordhagen å få avklart framtida si allerede nå.

Det etter en sesong der han har syklet imponerende under blant annet Fredsrittet, EM i Portugal, NM, GP de Rüebliland og VM i Australia – har flere og flere lag kastet seg inn i kampen om unggutten. Deriblant norske Uno-X Pro Cycling.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Profflagene kniver om norsk supertalent

Mandag formiddag ble han likevel presentert som ny rytter hos talentfabrikken Team Jumbo-Visma. Akademisjef Robbert de Groot mener det var av en viss betydning at de kom tidlig på banen i kampen om å signere den norske 17-åringen.

– Det er en rytter jeg har fulgt en periode, sier Robbert de Groot som avslører at de var blitt tipset om ham allerede da de signerte Johannes Staune-Mittet for over to over siden.

– Jeg har holdt kontakt med Jørgen siden, og sørget for å være 100 prosent sikker på at jeg var den første som møtte ham og startet opp prosessen med å gjøre ham til en mulig rytter hos oss. Han var innom og hilste på oss under treningsleiren vi hadde på Sjusjøen i desember i fjor. Den første delen av 2022 holdt han seg stort sett i gang på langrennsski, og tiltrakk seg ikke mye oppmerksomhet. Utover våren begynte andre lag og agenter å ta kontakt med Jørgen og onkelen hans som har holdt i ”agent-delen”. Jeg visste at vi var oppe mot noen sterke konkurrenter, deriblant Uno-X. Det var store lag som var ute etter ham, men jeg tror vi til slutt landet det på grunn av vår rolige tilnærming og langsiktige plan, sier De Groot til Sykkelmagasinet.

Bytter ut sykkelen fra 2012 neste år

Et moment for den yngste Nordhagen-broren, har vært å få på plass en utstyrsavtale. Han blir ikke formelt del av Jumbo Visma Academy (U23-satsingen) før 1. januar, 2024 – men vil allerede neste år kunne nyttiggjøre seg av utstyr fra satsingen, og da blant annet en Cervélo-sykkel.

Da han herjet sammen med blant andre Antonio Morgado og Emil Herzog under VM-fellesstarten i Wollongong, skjedde det på en godt brukt Scott Plasma 3 av 2012-årgang.

Det blir det altså en slutt på nå.

Les mer om brødrene Nordhagen i utgave #04/22 av Sykkelmagasinet som er i salg nå!

TEAM NORDHAGEN: Les mer om brødrene Truls og Jørgen Nordhagen i siste utgave av Sykkelmagasinet.

I tillegg følger han Tobias Foss, Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes inn i verdens kanskje aller råeste proffsatsing akkurat nå. Tour de France-vinner Jonas Vingegaard og Wout van Aert kan jo også nevnes i den sammenhengen.

– Hva er det med Jumbo-Visma og nordmenn?

– Vi har flere ting vi fokuserer på når det kommer til å bygge et sykkellag, og en av dem er kulturen. Jeg føler vi står godt til Norge både når det gjelder treningskultur og hva slags personlighet vi har. Etter hvert har vi fått et velfungerende samarbeid med NTG Lillehammer, på grunn av bakgrunnen til Tobias og Johannes. Per stammer fra en litt annet miljø, men han har også det til felles at han har kombinert ski om vinteren med sykling om sommeren. Jeg ser på Norge som et av de «heteste markedene» akkurat nå, talentmessig, og vi har lagt ned både tålmodig og arbeidskrevende innsats for å finne fram til noen av de uslepne diamantene. Jeg mener det ligger et høyt potensial i norsk sykkelsport, og for oss har det alltid vært en viktig faktor å finne fram til de rette typene for oss, sier De Groot.

ALT KLARE FOR TJV: Jørgen Nordhagen blir lagkamerat med Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes i utviklingslaget til Jumbo-Visma. FOTO: Sjur Martin Kleppan

– Hvilke egenskaper gjorde at dere fattet såpass sterk interesse for nettopp Jørgen?

– Vi finner ham interessant fordi han har bakgrunn fra to forskjellige idretter på toppnivået. Dessuten har han fysiske forutsetninger som er veldig spennende. Etter at vi har blitt bedre kjent med ham, har vi også sett at han er en smart fyr som har tenkt grundig igjennom hvordan han skal få en god karriere: «Hvilket miljø trenger jeg å være en del av for å utvikle meg selv beste som utøver?» Det er slike ting vi i Jumbo-Visma også har fokus på. At en 17-åring har så klare formeninger om egen karriereutvikling, har imponert meg.

Satser videre på langrenn

Nå er altså den endelige avgjørelsen tatt, noe som gjør at Nordhagen kan senke skuldrene og fokusere mot sitt siste år som junior.

De Groot lover at det også vil være tid for ham til å spenne på seg langrennsskiene.

– Jeg tror faktisk det betyr litt for ham at framtida hans nå er avklart. Nå kan han rette fokus mot å bli en enda bedre utøver, både på ski om vinteren og på sykkelen utover våren. Han kan jobbe videre sammen med treneren sin på NTG (Even Røed, vår anm.) og slipper unna mas fra agenter og andre som ønsker å snakke med ham og overbevise ham om signere for deres satsing.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HAR SIGNERT: Jørgen Nordhagen blir del av Team-Jumbo Visma i 2024, og kan ta steget opp til profflaget alt året etter. Her sammen med Merijn Zeeman og Robbert De Groot. FOTO: Team Jumbo-Visma.

Jørgen Nordhagen blir formelt del av Jumbo-Visma Academy i 2024. Han har skrevet en avtale som strekker seg ut 2027-sesongen. Det ligger implisitt i kontrakten at han skal opp på WorldTour-laget, men det er fremdeles opp til satsingen å bestemme når han eventuelt er klar for å ta det steget.

– I Jumbo-Visma er de grensene litt flytende. Vi prøver ikke å være så veldig opptatt av om det står en D eller W bak rytterens navn (D for Development, W for WorldTour), men gir heller utøveren muligheten på et høyere nivå, hvis vi føler de er klare for det, avslutter De Groot.

sin egen hjemmeside skriver Jumbo-Visma for øvrig at skiftet opp til profflaget kan skje så tidlig som i 2025.

– Jørgen har vært den store inspirasjonen for meg

(Sykkelmagasinet): En grytidlig lørdag i august. Unn Hege og Finn Vegard Nordhagen sto opp før de lengste nachspielene i Drammen rakk å fisle ut, og satte seg i stedet inn i bilen for å reise ut på sykkelritt. Etter avkjøring fra E6 ved Kløfta, hang tåka tett over åkerkammen. Men dette skulle utvikle seg til å bli en nydelig sensommerdag.

Dessuten skulle de gjøre det de trives med aller mest: Se sønnene Truls og Jørgen i aksjon for Lillehammer CK under norgescupen.

På parkeringsplassen utenfor Slobrua gjestegård på Skarnes var det den 17 år gamle lillebroren som først skulle i aksjon. Oppvarmingen gikk på ren rutine, mens Finn Vegard observerte og agerte som en ren servicemann for guttene.

I bakgrunnen sto Unn Hege og smilte.

– Hvordan fungerer Team Nordhagen i praksis?

– Vi er en familie som reiser rundt sammen og koser oss når vi er på tur. Vi synes det er veldig gøy, både vi voksne og guttene. Det har egentlig aldri føltes som noe slit. Begge vi to (voksne) har drevet med idrett selv og er vant til at foreldrene stiller opp, sier hun til Sykkelmagasinet.

Arbeidsoppgavene er fordelt litt stereotypisk, men det har også sin logiske forklaring. Mens Unn Hege er hovedansvarlig for logistikk som innebærer smøring av matpakker og vasking av treningstøy, har Finn Vegard ansvar for at sykler og utstyr fungerer som det skal. I tillegg er han en viktig sparringspartner i treningshverdagen.

Ettersom begge brødrene nå studerer ved NTG Lillehammer, flyttet de nylig inn på hybel sammen. Det gjør selvsagt underverker for selvstendigheten, men fremdeles dukker det opp situasjoner som best løses av Finn Vegard.

«Pappaaa, hjelp, nå funker det ikke», illustrerer Unn Hege.

I SIN EGEN VERDEN: Det er bare én ting som står i hodet på Jørgen Nordhagen underveis på en tempo. Komme raskest mulig over målstreken.

Norgesmesteren

Pappa Finn Vegard var selv aktiv syklist på 80-tallet. I 1986 ble han juniornorgesmester i tempo. Tre år senere vant han NM-fellesstarten i eliteklassen. Stedet var Jessheim, der han også hadde vokst opp selv.

I spurt fra en mindre gruppe nedenfor den videregående skolen, henviste han Espen Brouwer og Pål Hisdal til sølv og bronse, i et ritt der førsteårssenioren Bjørn Stenersen egentlig var den store forhåndsfavoritten.

Under årets NM opplevde begge guttene hans å ta steget opp på podiet. De forteller at de er mest opptatt av forhistorien til faren, og spør eller søker opp hvordan han presterte i det og det rittet. Av og til har også NM-medaljen blitt plukket fram fra garasjen.

– Det er ikke så mye å skryte av, bedyrer Finn Vegard selv, opptatt av at han ikke skal ta fokus fra guttene.

Han syklet rundt på det man i dag hadde kalt kontinentallag i både Spania og Frankrike i noen år.

– Det var i gamle dager, hvor alt var i svarthvitt. Så det er noen år tilbake, sier han.

Nordhagen senior var aktiv ut 1993-sesongen. Deretter la han opp som toppsyklist i en alder av bare 25 år.

– 80- og 90-tallet var ikke akkurat kjent som antidopingarbeidets høytid i Sykkel-Europa, var det en side av idretten du ble eksponert for?

– Det var nok litt av grunnen til at jeg ga meg. Selv om det nok ble enda verre i perioden som fulgte. Jeg syklet VM i Oslo i ’93, og så trappet jeg ned. Da gikk jo allerede ryktene ganske hardt rundt hva som skjedde i feltet. Da ble det et valg for meg. Skal jeg få meg en utdannelse, eller skal jeg gå all in? Og da ble valget utdannelse, sier Finn Vegard som i dag er autorisert regnskapsfører.

På brødrene virker det som de setter pris på oppfølgingen hjemmefra.

– Det er hyggelig. Det viser at de bryr seg. De vil jo bare det beste for oss begge. Det setter jeg veldig stor pris på. At de tar seg tid til å være med, sier Truls Nordhagen.

– Hadde det vært stor forskjell tror du om faren din ikke hadde bakgrunn fra sykkelsporten selv?

– Jeg merker jo det i hverdagen. Jeg snakker jo mye med ham om trening og slike ting. Sånn sett er det veldig fint å ha ham å sparre med i og med at han kan såpass mye. Han kjenner meg jo veldig godt.

KONKURRERTE OM ALT: ”Førstemann til bilen” og ”førstemann opp trappa” var to favoritter i oppveksten. Nå konkurrerer de to brødrene på sykkelsetet.

Gjennombrudd

2022 er i grunnen året det virkelig har løsnet for Nordhagen-brødrene. Jørgen har i sin første sesong som junior vært en dominerende faktor under både Fredsrittet og Grand Prix Rüebliland. Det relativt spinkle klatretalentet har også vist seg vanskelig å ha å gjøre med både under Norgescupen, NM (gull på tempo) og EM (sølv i fellesstarten).

Under eliteklassen av Birken benyttet han Elgåsen til sin fordel og åpnet ei luke de aldri klarte å tette igjen. Han var også selvskreven på landslaget som reiste til VM i Australia. Der ble han nummer ni på tempoen, og dominerte fellesstarten kraftig. Til slutt endte det opp med sisteplass i gruppa under spurten om bronsemedaljen, og en beskjeden 13.-plass.

Storebror Truls har kanskje ikke vært like øyenfallende, men også han har tatt store steg. Det ble åpenbart på den norske sykkelscenen under NM i Levanger. Først via en solid jobb rundt Johannes Staune- Mittet på U23-fellesstarten, og deretter da han sto på podiet med Tobias Foss og Søren Wærenskjold etter elitetempoen. En meget solid prestasjon av en gutt født sent på året i 2002. Den ble ikke mindre av at de to andre ble verdensmestere i samme disiplin noen måneder senere.

– Det var en stor opptur, ja. Og det har jo åpnet mange dører nå. Jeg har kjørt de tallene på trening, så jeg har visst at det lå der. Det å få det ut i konkurranse er kjempegøy. Spesielt under NM som alle i Sykkel-Norge følger med på, sier han.

Døråpningen han nevnte materialiserte seg i plass i utviklingsstallen til Uno-X neste år. I skrivende stund er det fortsatt uavklart hvor lillebroren starter sin U23-karriere. Alt før han tok steget inn i juniorklassen, begynte utenlandske agenter og talentspeidere å ta kontakt for å høre om framtidsutsiktene hans.

– Det har egentlig vært litt sånn i oppveksten og. At Jørgen har fått mye oppmerksomhet. Truls har vært god, men han har aldri vært den beste, sier Unn Hege.

Fysisk er det mange likheter mellom de to guttene. Storebror er naturlig nok den mest robuste av de to per nå, noe som også definerer dem litt som typer på sykkelsetet.

– Jørgen er vel hakket raskere, nesten. Jeg er vel (blir avbrutt).

– Enn så lenge så har nok jeg mer rødsone- kjøring. Under fem minutter, skyter Jørgen inn.

– Så du er hakket bedre under fem? Med en gang det går over fem, så jevner det seg mer ut. Og så blir jeg hakket bedre, sier Truls.

– Det har vært sånn. Hvis det er ordentlig bratt, så er det fordel meg. Det liker vi. På tempo har Truls egentlig alltid vært litt bedre. Kanskje også på grunn av alder, men mellom oss to nå, så har han meg der, medgir Jørgen.

BLIR LAGT MERKE TIL: Jørgen Nordhagen har gode resultater på temposykkelen, men er aller best som klatrer. Her sammen med en lagkompis fra Lillehammer CK.

Sommer som vinter

Som brødre flest, konkurrerer de om det meste. To allsidige gutter. Innfallsporten var egentlig terrengsykling om sommeren, og skiskyting vinterstid. Det ble mange turer opp til Finnemarka, og standplassen ved Eggevollen i Lier.

At lillebror kom trekkende etter med børse på ryggen, var ikke annet enn man kunne forvente. Fra Jørgen lærte å gå, brukte han beina til å fotfølge broren. Da han ble større begynte både standhaftighet og treningsiver å betale seg. Som 11-12 åring begynte han å prestere jevnbyrdig med den nesten tre år eldre broren.

– Vi har alltid konkurrert om ting hjemme. Det var mye «førstemann til bilen», «førstemann opp trappa», og slike ting, sier Truls.

– Han har alltid vært litt mer konkurransedrevet enn jeg. I hvert fall før. Det er en stor inspirasjon nå, når jeg ser hvor god Jørgen har blitt. Det er jo om å gjøre ikke å bli slått av lillebror. Det er jo litt gøy, sier han og titter over på broren.

På Tranby i Lier var det direktesendt idrett som hadde førsteprioritet i stua. Det dreide seg nesten alltid om sykling, men også vintersport når forholdene tilsa det.

– TV-sport har hatt førsteretten hjemme i stua. Det er ikke noe diskusjonstema, det. Jeg har ikke prøvd å diskutere det, heller, sier Unn Hege som selv har vokst opp med en far som var mer enn snittet interessert i å se sportssendingene på NRK.

– Jørgen har alltid vært den som har vært mest ivrig i å se på sykkel med faren sin. De sitter og diskuterer underveis, og han har nok lært mye om taktikk og hvordan man sykler, av det.

Dagen før vi møtte brødrene Nordhagen hadde de vært igjennom en etappe av Tour de l’Avenir, vueltaen og EM i München i løpet av ettermiddagen

– Hvis det er tre ritt på GCN (The Global Cycling Network), så får vi med oss dem, proklamerer Jørgen.

STANDPLASS: Det var skiskyting som ble inngangen til vinteridretten
for Truls og Jørgen. Her fra skytetrening ved Eggevollen
i Lier. FOTO: Unn Hege Nordhagen

El Pistolero

Det kommer en spørsmål om det er noe de husker spesielt godt fra TV-skjermen i oppveksten, og Truls kommer på at Jørgen som liten, var helt gal etter Alberto Contador. – Det er kanskje det jeg husker aller best, at du var så sykt opptatt av Contador.

Jeg var ikke så interessert på den tida, men jeg husker at vi var ute og syklet i gata og trente i skogen. Og deg som lidenskapelig Contador-fan.

– Jeg var innmari glad i å se på Tour de France, istemmer Jørgen.

– Contador var det store forbildet da. Kanskje ikke like mye nå, når man har skjønt litt andre ting, men det var først og fremst på grunn av kjørestilen. Jeg husker noen av angrepene hans og måten han kjørte på som det virkelig store. Noen av de rykkene kan jeg fortsatt se for meg, og på den tida var jeg kanskje ikke mer enn fem år, sier han.

Den ene har altså praktisk talt blitt født inn i en idrettsverden med forkjærlighet for sykling, et velutviklet konkurranseinstinkt og et nærmest umettelig behov for trening. Den andre har holdt seg litt mer i bakgrunnen, latt seg inspirere av broren – men også han har i dag landet på at han trives best med mye aktivitet i hverdagen.

I 2016 stilte det seg litt annerledes. Det var året før eldstemann startet på NTG Lillehammer, og familien reiste på ferie til USA. Etterpå fikk mamma Unn Hege beskjed om at det var siste gang de dro på en slik tur. Uten sykler.

– Det var vel egentlig det siste året vi kunne ta oss tid til ikke å trene så mye. Det har ikke blitt så mye av den type ferier etter det. Det ble jo nesten én måned i USA, uten noe særlig trening for min del. Jørgen hadde jo derimot styrketrening og løp hver dag, mens jeg lå på senga og spiste godteri, sier Truls.

– Din treningsiver, er det noe som kom mer naturlig da du ble eldre?

– Jeg var ikke den første som sto i døra for å gå på ski. Jeg ble mer tvunget ut på trening. Men det har kommet seg veldig nå. Nå er det beste jeg vet å trene. Jeg har blitt dratt med av Jørgen en hel del. Da jeg var yngre, og så hvor god han var og hvor mye han sto på, så har det vært den store inspirasjonen når det gjelder trening.

BLANT DE BESTE: Jørgen opplever også stor framgang i skisporet der han er blant eliten i junoirklassen. FOTO: Unn Hege Nordhagen

Må holdes igjen

Lillebroren er nemlig satt sammen på en litt annen måte. Han er dedikert, strukturert og måtte i stedet holdes igjen, da han selv var mer enn klar nok for å øke treningsdosene.

Pappa Finn Vegard forteller at han oppdaget tidlig at yngstegutten hadde noe helt spesielt.

– Det var så tidlig som i 6-7 årsalderen. Jørgen hadde et ekstremt fokus i forhold til andre utøvere jeg har vært borti, sier han.

– På hvilken måte da?

– Det går på at han er ganske påskrudd når det gjelder å gjennomføre trening og fullføre konkurranser. Dette blir jo litt subjektiv fra meg som pappa, og det baserer seg på inntrykk jeg har fått av andre utøvere i den sammen alderen. Mitt inntrykk er at Jørgen alltid står i det. Han vil alltid fullføre og vil alltid gjøre litt mer. Han har en indre motivasjon som har kommet til syne fra han var en liten gutt. Og den indre motivasjonen er ganske sterk, sier han.

I stedet for å trigge treningsiveren eller å spore ham inn på én bestemt idrett, har han heller prøvd å holde litt igjen.

– Han har aldri fått lov til å trene så mye som han selv vil. For han vil jo bare mer, og mer og mer. Han vil bare videre. Barn er forskjellige og har forskjellig behov. Jørgen har en sterk drivkraft for å mestre. Resultatet er et mål for mestring. Men vinner du hver gang, blir det ikke like gøy. Vi prøver å lære guttene at de bør ha fokus på å bli bedre. Å vinne i seg selv bør ikke være drivkraften, men å utvikle deg selv og bli bedre. Jeg har egentlig aldri prøvd å gjøre Jørgen til en barnestjerne. Det er viktigere at han føler glede i det han gjør. Faren er jo at han skal gå lei fordi det blir for mye trening.

– Hvor høyt nivå tror du han vil ende opp på til slutt?

– Det vet jeg ikke. Jeg prøver å være litt realist. Hvis du ser på hvor god han er nå i forhold til verden, så setter noen verdi på en X, og det er framgangen videre. Hans utvikling videre vet vi ingenting om nå. Er han ferdig utviklet, eller ikke? Hvis han får et pubertetsløft i tillegg til treningsløft, så vil det kunne bli veldig bra. Men det kan også være et eller annet som gjør at det stopper, og da blir han så god som han er nå. Vi har bare sett en liten bit av livet til Jørgen ennå. Det han gjør nå er bra til å være 17, men det er ikke bra til å være 21 eller 23 år. Noen får ikke noe særlig løft etter fylte 18 år, mens andre er best fra de er 25. Det er fortsatt noen år å bygge på, så vi får se hvordan de går og om han får det løftet som mange kanskje tror da, ut ifra at han er litt etterspurt for tida.

FORSKJELLIG TEMPO: Truls og Jørgen Nordhagen har opplevd litt forskjellig utviklingskurve så langt i karrieren, men tar begge gode steg framover.

Avventer valget

En ting som nok får bransjefolkene i sykkelverdenen til å klø seg litt i hodet, er at han fremdeles ikke har tatt et endelig valg på hvilken idrett han ønsker å holde på med.

I tillegg til å være en svært lovende syklist, er nemlig Jørgen Nordhagen også god i langrennssporet. I vinter vant han blant annet et løp i Norgescupen i Meråker. Han ble også andremann på 10 kilometer skøyting under junior-NM, kun slått av Lars Heggen med 12 sekunder. Heggen er for øvrig også han elev ved NTG Lillehammer, men da på linja for de spesialiserte langrennsløperne.

– Jeg føler egentlig at jeg er veldig heldig som kan drive med både langrenn og sykkel på NTG, sier Jørgen, og fortsetter:

– Lars og meg er kompiser og trener en del sammen om vinteren. Han er kanskje den aller beste junioren i 05-kullet. Det er høyt nivå i norsk langrenn. Det blir litt sånn at om man er best i Norge, så er man omtrent best i hele verden. Så det er jo litt annerledes, sier han og tenker på den mer globaliserte sykkelsporten.

– Er det riktig at du ikke har tatt det endelige valget ennå? Kan det fortsatt hende at du blir langrennsløper?

– Ja, det er 50-50 fremdeles, svarer han kontant.

– Det ender jo alltid med at etter Course (de la Paix, Fredsrittet vår anm.) og sånne ting, så er jeg mer syklist i hodet fordi det har gått bra. Men bare to måneder i forkant, skulle jeg egentlig bli langrennsløper fordi jeg manglet en NM-tittel. Og var veldig irritert over det. Da hadde jeg egentlig bare mest lyst til å gå på rulleski og satse på det for å bli best mulig.

I dialog med proffsatsinger på to hjul har han informert beilerne om at han kommer til å satse med ski på beina i to år til: Kommende vinter, og i innkjøringen til det som etter alle solemerker blir sykkelsesongen i 2024.

– Som senior skjønner jeg at man er nødt til å ta et valg. Det er ikke vits i å drive med begge idrettene, for da gir du ikke alt for å bli best i én av dem. Men enn så lenge er jeg junior og skal gå på ski i hvert fall to år til, så da tenker jeg at det er avgjørende at de (eventuelle profflag) har lyst til å være med på et slikt opplegg. Jeg tror ikke at hadde syklet noe fortere av ikke å gå på ski.

STØTTER OPP: Pappa Finn Vegard og mamma Unn Hege er aldri langt unna når de to sønnene konkurrerer. Her sammen med Truls før start.

Sceneskifte

Dermed gjør han et brått skifte rett etter VM i Wollongong. Det gjelder naturligvis også for de andre medlemmene av støtteapparatet i Team Nordhagen.

– Så fort sykkelsesongen er ferdig, så begynner skisesongen, ja. Truls holdt jo også på med skiskyting tidligere, men i det siste har det bare vært sykling. Jørgen satser på langrenn, men valgte bort skiskyting fordi det ble litt i overkant å terpe skyting i tillegg. Han begynner med rulleski på høsten og så er det rett over på ski etter det, sier Unn Hege.

Heller ikke Finn Vegard later til å ha noen problemer med å bytte ut styretape med flytende glider.

– Det blir en livsstil etter hvert. Det vi gjør er en familiegreie. Vi er alle fire på tur, og det er jo det som er morsomt ved det. At vi gjør noe sammen. Det har vi gjort fra de var veldig små og vi hadde hytte i Eggedal. Vi dro dit for å gå på ski eller gå på tur i fjellet. Nå er det mer stoppeklokke-spurter og litt mer alvor i det. Fellesskapet har vært en greie hele tiden. Det blir mer til at jeg og kona følger etter med dem på tur, og de er litt mer for seg selv. De begynner å bli større og ønsker å være mer selvstendige. Det er helt greit.

– Er du god til å smøre ski?

– Jeg begynner å bli OK på glid. Jeg er drit dårlig på feste. Det har gått utover Jørgen mange ganger. Jeg tror jeg har under 50 prosent treff på feste, sier han.

– Hvor viktig vil du si langrennsbiten og vinteridretten er for dere?

– Jeg tror mangfoldet er veldig viktig. Blir det for intenst med én ting, kan du fort gå lei. Jeg tror det å bytte litt miljø er lurt, jeg. På vinteren er han på samling, treninger og går på rulleski for å klargjøre seg til konkurransene i Norgescupen. Han går i klasse med syklistene, men trener veldig mye langrenn. Det er en god balanse, mener han.

I vår ble Jørgen tatt ut til sitt første landslagsoppdrag som syklist under Fredsrittet. Noen måneder senere ble Truls tatt ut til etapperittet Tour de l’Avenir, men ble nødt til å melde forfall på grunn av etterdønningene av korona-viruset.

Det har vært en sesong der de to Lillehammer CK-rytterne har satt Nordhagennavnet ettertrykkelig på kartet i norsk sykkelsport.

– Truls bygger stein for stein. Det går sakte framover, men han har løftene hele tiden. Ganske gode løft i år, faktisk. Han fikk korona i etterkant av EM, men det har løsnet litt utover høsten, sier Finn Vegard.

FOKUS: Pappa Finn Vegard har merket seg en særskilt drive hos den sistefødte siden han var en liten gutt. Han søker hele veien utvikling og gode prestasjoner på sykkelen.

Best i motbakkene

Jørgen tar jafsene i enda større tempo. Det tok ikke mange etappene av Fredsrittet før han hadde etablert seg som en av feltets aller hvasseste klatrere. Før han reiste ned dit hadde han så vidt hørt navnene Emil Herzog, António Morgado og Mathieu Kockelmann.

– Jeg kjørte med en innstilling om ikke å bry seg om hvem de var, mer å kjøre som om man var en av dem. Jeg visste de var gode, og jeg visste at måtte kjøre fra i bakkene fordi de var mye større enn meg. Jeg visste at jeg måtte dra til der jeg kan. Det var forholdet jeg hadde til dem. Jeg visste ikke hvordan de så ut, hvem de var eller noe.

På kongeetappen fra Teplice mot Olbernau fikk han i hvert fall vist seg fram fra sin beste side. Han gikk etter Herzog i bunnen av den siste bakken og sammen tok de inn 40 sekunder på bruddet der Morgado og Menno Huising hadde plassert seg. Herzog måtte slippe på vei oppover, men verken portugiseren eller nederlenderen var villige til å delta for å holde avstanden opp. Så da munnet det ut i spurt mellom de fire, og en nokså sur fjerdeplass for nordmannen.

– Hvordan er det egentlig med den spurten, din?

– Det er ikke så mye å skryte av, altså. (Truls flirer). Det er under 1000 watt, sier han.

– Det er veldig få jeg kan spurte mot. Det er kanskje broder’n (haha), men jeg tror ikke det funker heller.

På lang sikt bærer de to brødrene en drøm om en dag å konkurrere mot hverandre, eller aller helst sykle på samme lag under Tour de France. Rittet de så på TV hjemme om sommeren fra de var små.

Før vi kommer så langt, er det også et annet mål de har diskutert en del rundt hjemme i hybelen på Lillehammer.

– Det hadde vært innmari gøy å kjøre l’Avenir med Truls. Vi er akkurat i starten og enden av U23-kategorien. Så hvis jeg får kjøre førsteårs og han sisteårs, så får vi det akkurat til. Da er det for landslaget og i et klatreritt, så det er kanskje på kort sikt det største målet i hvert fall, sier han – før han skyter inn:

– Og at han skal være hjelperytter.

Han gløtter over bordet og får smilet han søkte etter:

– Det er det du liker å tro, ja, smeller det fra den andre siden.

PEPTALK: Foreldrene i samtale med Truls retter etter konkurranse.

Nordhagen lagde kaos opp Mount Pleasant

(Sykkelmagasinet): Alt på den første av åtte runder av juniorenes fellesstart (totalt 135,6 kilometer) ble det dramatisk på vei ned fra Mount Pleasant. Fire ryttere gikk ned på det glatte underlaget, og blant dem var både tempoverdensmester Josh Tarling og nederlandske Max van der Meulen.

Begge var i favorittsjiktet foran VM-fellestarten. Briten var synlig preget og skrapet opp på både ben og armer, men var i stand til å fortsette. Ut på den andre runden fikk begge kontakt med feltet igjen, men Tarling ble siden tvunget til å stå av.

For Norge markerte Jørgen Nordhagen seg tidlig ved å ligge godt plassert langt framme i feltet. Jesper Stiansen fikk en tung start da han punkterte tidlig, og siden ble nødt til å kjøre Johannes Kulset opp etter velt.

Estlender overrasket

Romet Pajur har dominert flere av de største brosteinsrittene i år, og ble andremann i juniorens Paris-Roubaix og gikk til topps i Flandern rundt i samme årsklasse.

En fryktet spurter, og derfor var det overraskende at den 17 år gamle estlenderen gikk i bruddet sammen med Pavel Novak tidlig.

Bak der var Benjamin Eckerstorfer, Hamish McKenzie, Zachary Walker Viggo Moore og landsmann Artem Shmidt i ferd med å kjøre seg opp. McKenzie hadde også veltet, men overraskelsesmannen fra tempoen gikk likevel offensivt til verks. Det forsøkte også seiersmaskinen Antonio Morgado ut på fjerderunden, men de seks foran satte opp et tempo som gjorde veien opp for den kommende Hagens Berman Axeon-rytteren avskrekkende lang.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+)

Profflagene kniver om norsk supertalent

Morgado ga seg imidlertid ikke med det. Portugiseren støtet på nytt i bunnen av Ramah Avenue (Mount Pleasant) og da reagerte først Menno Huising, før også Nordhagen kjørte seg opp til duoen. Det munnet ikke ut i det helt store, men feltet tok inn 25 sekunder på vei opp til toppen.

Offensiv Nordhagen

På femterunden var feltet mer eller mindre smadret. Nordhagen satt isolert igjen av de norske foran, mens Mikael Uglehus og Johannes Kulset lå i grupper lengre bak.

Morgado slet seg løs i nok en gruppe. Den valgte Nordhagen å kjøre seg opp til over Dumfries Avenue. Derfra fortsatte 17-åringen fra Tranby i Lier hardkjøret fra tet, og klarte å slite seg løs sammen med portugiseren over toppen av Mount Pleasant. Bak hadde kraftfulle Emil Herzog sin fulle hyre med å henge seg på, men i den ventende utforkjøringen samlet det seg på nytt. Morgado, Nordhagen, Herzog, Paul Magnier (Frankrike), Frank Ragilo (Estland) og Milan Kadlec (Tsjekkia).

Helt der framme ble seks mann til fem, da østerrikeren Benjamin Eckerstorfer opplagt hadde mer å gi på flatene enn i motbakkene. Den eneste østerrikeren på startstreken skulle likevel bite seg fast i feltet.

Morgado-show

På den sjette runden var det igjen Nordhagen som fortsatte hardkjøret fra front. Over Mount Pleasant ble bruddet med Pajur og de andre kjørt inn. Nær toppen angrep Frankrike ved Thibaut Gruel. I motsetning til nordmannen hadde andremann fra årets LVM Saarland Trofeo flere lagkamerater rundt seg.

I de flatere delene av løypa lot Nordhagen andre lag stå for mesteparten av jobben. Som for tyske Herzog satt han isolert blant favorittene i en gruppe på 17 mann ut på nest siste runde.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NORSK STJERNESKUDD: Jørgen Nordhagen. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Forholdene begynte virkelig å tære på rytterne, men tungt, vått vær over Wollongong natt til fredag. Britene hadde sin skjerv av uhell. Tarling veltet ut og Jed Smithson klikket ut venstrefoten med full krampe!

Morgado klinket til nærme toppen igjen, og fikk med seg Herzog, Nordhagen og de to franskmennene Paul Magnier og Thibaut Gruel. Bak lyktes de å få den estiske duoen Pajet og Ragilo på defensiven. Inn mot målpassering klarte også Jan Christen (Sveits), Menno Huising (Nederland) og Vlad van Mechelen (Belgia) å få kontakt.

Morgado først over toppen

Mannen med barten ventet selvsagt ikke på noen. Morgado angrep på nytt inn mot målområdet foran den aller siste av åtte runder. Det var opplagt elementer i gruppa som ikke følte seg trygge med Nordhagen intakt i gruppa.

Tendensen var at Nordhagen begynte å henge litt med hodet på de siste to rundene, men det skulle da altså bære over både Mount Ousley og Mount Pleasant en aller siste gang.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+)

Slik ble WorldTour-proffene utspilt av Uno-X

Med 11 kilometer igjen hadde Morgado opparbeidet seg et snaut halvminuttet bakover. At det begynte å komme ryttere opp til gruppa bak var heller ikke noe godt tegn i kampen om gullet.

Portugiseren var også helt på stålet da han inntok Mount Pleasant med cirka 20 sekunder bakover.

Tyskportugisisk stjernduell

Der Nordhagen kanskje fadet litt mot slutten, våknet eminente Emil Herzog mer til live. Morgado passerte toppen først, men nå hadde tyskeren fått los på konkurrenten.

Bak så det ut til at Nordhagen og Thibaut Gruel skulle kjempe om bronsen. Men så kom en større gruppe opp bakfra og gjorde medaljekampen til en langt mer åpen affære.

Morgado ble kjørt inn av Herzog med 2,5 kilometer til mål.

Derfra og inn ble det en fantastisk duell som den tyske kraftpakka til slutt gikk seirende ut av. Da gruppa bak ankom målområdet tok Vlad van Mechelen bronsen for Belgia. En sluttkjørt Nordhagen hadde ikke mye å stille opp med i en samlet spurt. Som førsteårsjunior leverte han likevel en strålende fellesstart og ble nummer 13.

– Jeg ga alt jeg hadde, så jeg er fornøyd. Litt surt var det at han Emil (som vant) hang et par meter bak over toppen. Han er en tyngre rytter og får det litt tøffere oppover, men han får betalt i utforbakkene. Han har godt utstyr og har alt på plass, så da er han ikke enkel å hente, uttalte Jørgen Nordhagen til TV 2 etterpå.

Profflagene kniver om norsk supertalent

(Sykkelmagasinet): Til tross for at han er alle best som klatrer, har Jørgen Nordhagen også i mer småkuperte løyper bygd seg opp et forrykende renommé internasjonalt denne sesongen. Først og fremst via en rekke topp 10-plasseringer i Nations Cup – selv om det har vist seg vanskelig å vinne rittene sammenlagt.

Det er da heller ikke så uvanlig for en førsteårs i juniorklassen.

Her hjemme har han kanskje blitt mest lagt merke til fordi han ble suveren tempomester under Junior-NM i Levanger, og da han vant eliteklassen i Birken. Fremdeles i en alder av bare 17 år.

Det er kombinasjonen av trøkk i beina og eminente klatreferdigheter som gjør ham ettertraktet blant profflagene. I tillegg påpeker folk som kjenner ham godt at det sitter et velfungerende sykkel-hode på toppen av kroppen.

En trend i internasjonal sykkelsport er at talentene plukkes opp i stadig yngre alder. For Nordhagens del startet det alt før han nådde juniorklassen.

– Det er veldig rart, synes jeg. Vi merket det alt før sesongen at han fikk økt oppmerksomhet fra utlandet. Vi tenkte vel han var mer anonym som 16-åring ettersom han bare hadde syklet ritt i Norge. At det sitter folk der ute og følger med på prestasjoner i nasjonale ritt så langt ned i aldersklassene, det er litt overraskende, sier pappa Finn Erik Nordhagen til Sykkelmagasinet.

Får hjelp på agentmarkedet av onkel

Denne sesongen har familien som har sitt utspring fra Tranby ved Lier valgt å sette bort alle henvendelsene til mamma Unn Heges bror. Utover å være en språkmektig kar, har han også jussutdannelse og har blant annet jobbet ved det norske konsulatet i New York.

For å ta av for litt av presset for den 17 år gamle lillebroren, har han også vært stedfortredende på noen av presentasjonene fra de forskjellige internasjonale konseptene.

– Det er et stort agentmarked der ute som er ganske på. Det er litt på godt og ondt. De hjelper til å legge til rette for, og kanskje også guider familien gjennom hvordan poden best skal gjøre valget. Men du skal stå litt i det selv også. For å finne ut av hva som er rett å gjøre. Alle opptrer etterrettelig og fint. Det er ingen som har gjort noe dem ikke skulle, men det er mange som er på, sier pappa Finn Vegard.

VET HVA DET DREIER SEG OM: Finn Vegard Nordhagen er tidligere NM-vinner i fellesstart. FOTO: Jarle Fredagsvik

De har enn så lenge stått imot fristelsen med å signere en avtale med en agent. Ofte er det de forskjellige agentstallene som presenterer ryttere for aktuelle lag, og som samtidig sikrer seg en årlig prosentandel av lønna.

– Det som er viktig for Jørgen nå, er å finne ut av hva han vil. Som jeg sier: Det er hverdager det er flest av. Hvordan du har det der, er det du må tenke på. At du har gode forhold rundt deg i treningshverdagen. Det er det viktigste, sammen med et godt, sportslig opplegg, sier Finn Vegard – som selv har syklet for kontinentallag i Spania og Frankrike.

Avklaring presser seg på

Tirsdag morgen debuterte unggutten under VM i Wollongong med 9.-plass på tempoen. Det er kanskje litt større forventninger til det norske laget foran tempostarten, men de to beste kortene, Jørgen Nordhagen og Johannes Kulset, er begge best som klatrere.

Sånn sett hadde de nok ønsket seg en enda tøffere løypeprofil.

Valget om hvilket lag han sykler for de neste årene er skjøvet til i etterkant av mesterskapet, men et valg kan også tvinge seg fram rett i etterkant av Australia-oppholdet.

– Når tenker du at du skal ta en avgjørelse da? Du trenger vel egentlig ikke gjøre det i år med ett år igjen innenfor juniorklassen?

– Nei, jeg gjør ikke det. Men egentlig har jeg tatt noen valg allerede, uttalte Jørgen Nordhagen til Sykkelmagasinet i forkant av avreisen til Australia.

– Mer hvem du ikke skal til?

– Ja, det er litt mer sånn at man har funnet ut hva man ikke har lyst til, og så mangler det vel mer på hva man skal gjøre. Når jeg skal gjøre det, er når det passer, slår han fast.

Uno-X og Jumbo-Visma

Ifølge pappa har «de fleste, store lagene» meldt inn sin interesse allerede. Det vil neppe overraske noen av Team Jumbo Visma og Uno-X Pro Cycling Team er blant konseptene som ligger langt framme i kobbelet av interessenter.

Nederlandske Jumbo-Visma har tidligere vunnet kampen om signaturen til Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes. Sykkelmagasinet er kjent med at de har fulgt nordmannen tett over tid.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

«Den hardeste uka i mitt liv»

De er også et prosjekt står med en fot på skøyteisen og den andre på landeveien. De leter etter anvendelige utøvere som gjerne har bakgrunnen fra annen utholdenhetsidrett enn sykling. Jørgen Nordhagen bor og trener på Lillehammer, der han fremdeles satser fullt på langrenn om vinteren, og kombinerer det med sykling resten av sesongen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BANER VEI: Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes er to som har falt ned på landeveissykling tross gode resultater som langrennsløpere i Norge. De sykler nå begge for Team Jumbo-Visma Academy. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

Med bakgrunn i TJVs fokus, hvordan de utvikler ryttere og med tanke på at de alt har hentet Tobias Foss, Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes – som alle har bakgrunn fra vinteridrett, ba vi Jørgen Nordhagen om hans generelle tanker rundt Jumbo-Visma som konsept.

Dette er hva han svarte:

– Det virker veldig bra. De er et solid lag om man bare ser det fra utsiden og. Når du vet hvordan toppnivået med Wout og Vingegaard er, så går det ikke an å ikke se på de som kanskje det beste laget, og at man sånn sett ser alt de gjør som riktig. De greier å utvikle en veldig stor prosentdel av rytterne de får inn. Jumbo-Visma virker absolutt som et veldig bra lag, sier 17-åringen.

Har alt signert broren

I samtaler med de forskjellige profflagene har han understreket at han ønsker å satse fullt i langrennssporet også vinteren som kommer – og én sesong til.

Den samme beskjeden har Uno-X Pro Cycling fått. Laget har alt signert storebror Truls Nordhagen (til utviklingslaget Dare), men ifølge lillebror vil ikke det påvirke valget hans.

– Truls sin avtale den veien er ikke påvirket av meg, og jeg bryr meg ikke om hva han har gjort.

Sykkelmagasinet kjenner til at det har vært flere møter mellom Jørgen Nordhagen og personer fra Uno-X-ledelsen allerede. Det ser heller ikke teamsjef Jens Haugland noen grunn til å hemmeligholde.

– Jeg har et veldig godt inntrykk av hvordan situasjonen håndteres av dem (Nordhagen-familien, vår anm.). Svært mange vil ha en bit av Jørgen. Han har i alle fall latt oss både presentere og dele det vi tenker vi kan tilby gutten på det stadiet han er i karrieren, og det setter vi selvsagt stor pris på. Uno-X ønsker jo Jørgen veldig sterkt og vi mener vi er et riktig sted for han, sier Haugland til Sykkelmagasinet, og legger til:

– Det er vel ikke et WorldTour-lag som ikke ser etter Jørgen og har sett hva han har gjort. Og når de vet at han ikke engang er sisteårsjunior, så er hyperaktuell for nær sagt alle. Men jeg tror og han har veldig kloke foreldre og en far som kjenner sykkelsporten godt (pappa Finn Erik er tidligere NM-vinner og toppsyklist, vår anm.) og mitt inntrykk er at de er veldig gjennomtenkt i det dem gjør og vil ikke forhaste ting. Samtidig som det på et eller annen tidspunkt nok er greit å få litt ro rundt en situasjon med mye press og mange spørsmål.

VM-debuterte på 10 år gammel sykkel

Flere av konkurrentene han møter i VM, har allerede avklart framtiden. En del av dem også lang vei fram i tid.

Den andre av de to Uno-X-toppene heter Vegar Kulset, og da var det nok enklere for sønnen Johannes å forplikte framtida si ut 2027. Det er også klart av Joshua Tarling (tempoverdensmester) sykler for Ineos Grenadiers ut 2025, Jan Christen er på avtale med UAE-Team Emirates ut 2027 og tyske Emil Herzog er på vei inn i BORA-Hansgrohe-pyramiden og har denne sesongen syklet for juniorsatsingen Team Auto-Eder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GAMMEL OG GOD: Jørgen Nordhagen VM-debuterte på en Scott Plasma 3 fra 2012. – Den er helt sikkert ikke mye dårligere enn det andre, men det har sikkert skjedd noe de siste ti årene og, kommenterer pappa Finn Vegard om sykkelen. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

En annen faktor med å avklare framtiden, går faktisk på det rent utstyrstekniske. Under tempoen i Wollongong syklet Herzog på Specialized, Tarling på Pinarello og Christen på Colnago-oppsettet til UAE-laget (selv om han slet med girveksleren underveis).

Nordhagen syklet på en godt brukt Scott Plasma 3 fra 2012. Den ble kjøpt inn brukt til Truls Nordhagen for en del år tilbake, og har siden gått videre i arv.

– Hvis vi hadde ment at sykkelen var en stor ulempe, hadde vi byttet den ut. Noen marginer er det sikkert å hente på en nyere modell, påpeker Finn Vegard Nordhagen.

Samtidig bekrefter han at utstyrsbiten – samt at det begynner å bli slitsomt å forholde seg til alle de forskjellige agentene – gjør at en avgjørelse om guttungens framtid begynner å nærme seg.

Har brukt tid

Foran avreisen til Wollongong bekreftet også Jørgen Nordhagen at det skal bli godt å avklare framtida én gang for alle.

– Det er litt sånn at man ønsker å slippe det maset etter hvert. Så blir det også på et visst punkt slik at man kanskje ser at det ikke er noen flere som kan komme på banen, på en måte. Da blir det litt sånn: Hvorfor vente hvis man kan være inne i miljøet allerede? Det er litt sånn man kan vurdere etter hvert.

– Hva tenker du om at du som 17-åring blir nødt til å gjøre et slikt valg, er det bare slike gamet er – eller begynner presset litt vel tidlig?

– Presset bryr jeg meg ikke om. Hvis jeg føler det så er det en oppmerksomhet som er hyggelig å få til tider, og noen ganger litt slitsomt. Om de forventer noe og har sagt til meg at jeg kanskje kan komme på pallen der eller der; det bryr jeg meg ikke så mye om.

– Hvordan har du håndtert all interessen rundt deg denne sesongen?

– Det har vært litt. Jeg har prøvd å finne ut hva de ønsker på en måte. I starten var alt veldig interessant, og alt virket så bra, da. Så skjønner man etter hvert at mange vil mye av det samme. Du må finne noen valg du vil ta og prøve å bruke minst mulig energi på det. Jeg har hatt mye bra rundt meg med familie og Even (Røed), som trener, som jeg kan snakke med og som kan hjelpe meg å svare. Det gjør det litt lettere å sile og ta riktige valg, eller å vente.

– Skal ikke angre på gamlehjemmet

I den pågående prosessen får han naturlig nok solid støtte og oppbacking fra pappa Finn Vegard og mamma Unn Hege.

– Selv om han er 17 år, og det er mange som er på, så er det lov å vente likevel og si at jeg ikke er klar for å ta noen avgjørelse. Det er ikke fordi vi sier at vi ikke vil det dere, men det er fordi vi ikke vet hva vi vil.

Mamma Unn Hege mener utøverne blir kontaktet tidlig, men tror også sønnen er klar for å ta et potensielt karriereavgjørende valg allerede nå:

– Jeg skjønner godt at han synes det er overveldende, men han er også ganske reflektert rundt hva han vil. Han har drømt om og sett for seg dette lenge. Jeg hadde vært mer engstelig for en gutt var mindre moden. Det avgjørende valget er det hans som har. Som Finn Vegard også sier: Jørgen skal ikke sitte på gamlehjemmet og fortelle at pappa gjorde et dårlig valg for ham som 17-åring, sier Unn Hege Nordhagen til Sykkelmagasinet.

PS: Sykkelmagasinet har vært i kontakt med Jumbo Visma Academy. De ønsker ikke å uttale seg om saken i forkant av VM i Wollongong. Jørgen Nordhagen skal for øvrig i aksjon på nytt under fellesstarten i juniorklassen natt til fredag, norsk tid.

Solid VM-debut av Nordhagen

(Sykkelmagasinet): Fra tidlig startnummer sjokkerte 18 år gamle Hamish McKenzie ved å sykle den 28,8 kilometer lange tempotraseen med snitthastighet på 48,941. Sluttiden var såpass sterk at det hadde holdt til en plass blant de ti beste under U23-tempoen dagen i forveien.

Juniorene la ut på sin tempo alt 05:10 natt til tirsdag, så da ble det noen timer i hot seat for australieren. Den høyest rankete startpuljen skulle ikke starte før tre timer senere.

Blant disse var Jørgen Nordhagen fra Lier. 17-åringen er førsteårs junior, og en god temporytter – men var likevel ikke regnet blant de aller største favorittene i forkant. Basert på Norges uttelling på tempo så langt i mesterskapet, kunne man likevel ikke utelukke noe.

For å forlenge den norske flytsonen ble det også valgt at Arne Gunnar Ensrud skulle veilede Nordhagen fra følgebilen underveis, en jobb det vanligvis er landslagssjef Kai Ivan Lexberg som utfører.

McKenzie holdt stand lenge

Det ble tidlig klart at tiden til McKenzie sto seg veldig godt. Sterke Jan Christen var i nærheten, men slet med girskifteren og ble sittende på altfor lett utveksling over flata på toppen. Han var 17 sekunder bak, men tok samtidig inn ti sekunder fram til neste passering.

Nordhagen passerte ti sekunder bak australieren. Tyske Emil Herzog meldte seg også på, før forhåndsfavoritten Joshua Tarling fra siste startnummer satte ny bestetid.

Det var imidlertid lite trøst å hente for konkurrentene for Hamish McKenzie hadde levert et nær sagt perfekt disponert ritt. Han åpnet på 46 kilometer i snitt, og holdt deretter over 48 hele veien inn.

Tarling, som er hentet til Ineos Grenadiers foran neste år, hadde heller ingen problemer med det. Han økte ledelsen og var 19 sekunder foran McKenzie ved andre passeringstid.

Suverent gull til Tarling

Det lå dermed an til gull for briten, mens McKenzie kjempet om sølv eller bronse mot Jan Christen og Emil Herzog.

Christen opplevde nye mekaniske problemer på sin Colnago-sykkel og tross god gjennomføring, måtte han se langt etter medalje.

Herzog avsluttet strålende, og tok bronsen bak McKenzie. Britiske Tarling var det ingenting som kunne gjøre noe med. Han var 13 sekunder raskere enn hjemmehåpet i mål.

Jørgen Nordhagen avsluttet til slutt nummer 9 – 1 minutt og 16 sekunder bak vinneren. Med den sluttiden var nordmannen kun ett sekund unna å bli beste førsteårs i juniorklassen. Fra tidlig startnummer overrasket nemlig også belgiske Duarte Marivoet (17) positivt, og knep 8.-plassen.

– Jeg er egentlig fornøyd. Jeg ga alt jeg hadde i dag, men jeg hadde egentlig ikke mer å kjøre med. Det var bra, men jeg hadde ikke trøkket i beina. Jeg kjente tidlig at jeg ikke var helt på topp, og da har jeg ikke muligheten til å kjempe mot de aller beste, summerte Nordhagen opp for TV 2 etterpå.

PS: Tidligere denne uka har både Søren Wærenskjold og Tobias Foss blitt tempoverdensmestere i Wollongong. Natt til tirsdag var det Storbritannias store dag med seier til Zoe Backstedt i jentenes juniorklasse, før altså Tarling fulgte opp favorittstempelet sitt blant guttene.

Slik blir VM-kvotene

(Sykkelmagasinet): Søndag kunngjorde Norges Cykleforbund at Jørgen Nordhagen, Johannes Kulset, Kasper Haugland, Mikal Grimstad Uglehus og Jesper Stiansen skal til VM i Australia for å sykle fellesstart den 23. september.

Nordhagen skal for øvrig også i aksjon på tempo tre dager i forveien.

Det har også kommet fram at det ikke blir sendt noen juniorer fra jenteklassen, da forbundet ikke mener sportslige kriterier er oppfylt. Dette reagerte blant andre Camilla Rånes Bye på.

(Les saken her – krever abonnement)

Smadret seniorfeltet i spurten – deretter luftet hun VM-skuffelse

Kvotene til eliteklassene klare

I eliteklassene er det plasseringen på den internasjonale rankingen som bestemmer antall plasser. Kvinner elite har ligget og vippet litt rundt de 20 beste lagene.

Da UCI satte sluttstrek for rankingen den 16. august, lå de norske jentene på 19.-plass. Det betyr en kvote på fem jenter til fellesstarten den 24. september.

Nederland, Italia, Frankrike, USA og Sveits har fått full kvote med sju plasser.

I herreklassen har de norske guttene holdt seg utenfor topp 10. Her skiller det lite fra fjoråret, for det er faktisk de samme nasjonene i år – som i fjor – som har kvalifisert inn 8 ryttere. Belgia, Slovenia, Frankrike (9 hvis Julian Alaphilippe blir med), Nederland, Spania, Storbritannia, Italia, vertsnasjonen Australia og Colombia.

På 12.-plass får Alexander Kristoff med seg fem hjelpere til Wollongong.

Kvoten til junior herre er ikke 100 prosent klar, men forbundet har alt tatt ut fem utøvere. Det er det maksimale antallet man kan ha med. I u23-klassen har Norge fått tildelt fem plasser.

I tempo kan alle nasjoner som ønsker stille med to utøvere hver. Det er foreløpig ikke avklart om Norge benytter seg av disse kvotene. Det er også en «mixed stafett» på tempo, der Norge ikke stiller lag.

Småkupert løype venter

I Australia er det en småkupert løype som venter. Menn elite skal bryne seg på hele 266,9 kilometer med en sløyfe inn fra Helensburg først, og en rundtur over blant annet Mount Keira (8,7 kilometer á 5 prosent). Deretter ankommer de rundløypa i Wollongong som de skal gjennom hele 12 ganger. Totalt dreier det seg om 3945 høydemeter.

Løypa for jentene har samme oppsett, men kvinner elite slipper unna med seks runder i Wollongong og totalt 164,3 kilometer.

På de siste rundene skal feltet over Mount Ousley og Mount Pleasant. Den siste av dem er mest krevende med 7,7 prosent i snitt over 1,1 kilometer. I korte deler skyter stigningsgraden opp i 14 prosent.

U23 og junior skal kun i aksjon i rundløypa. Junior jenter har fire runder og 67,2 kilometer, junior gutter har åtte runder og 135 kilometer – mens U23-klassen skal igjennom 10 runder og totalt 169,8 kilometer.

VM i Wollongong starter 18. september og konkluderes med herrenes fellesstart den 25. september.

– Drømmer om at Uno-X skal vinne Tour de France

(Sykkelmagasinet): I tur og orden har Kristian, Sindre, Magnus og nå Johannes Kulset tatt turen innom Uno-X Pro Cycling og Uno-X Dare DT.

Sistemann inn portene, og sannsynligvis den beste av dem, 18 år gamle Johannes har nylig signert en avtale som binder ham til satsingen ut 2027-sesongen.

Ringerike SK-junioren har den siste tida stått på podiet under Trophée Morbihan og Pays du Vaud etter imponerende klatreprestasjoner.

Siden Jens Haugland og pappa Vegar Kulset høsten 2016 la fram planene om et samarbeid mellom Lillehammer CK og Ringerike SK, har strukturen vi i dag kjenner som Uno-X Pro Cycling Team tatt voldsomme steg. I det samme miljøet har yngstemann Kulset vanket:

– Jeg har på en måte vokst opp med dette laget. Jeg kjenner det godt, og har holdningene og verdiene i ryggmargen. Jeg vet at de eldre på laget tar var på de yngre, og kjenner nesten alle som sykler på utviklingslaget. Jeg gleder meg til å sykle med kompiser neste år og være med gutta ut på tur, sier Johannes Kulset til Sykkelmagasinet.

– Vil endre sykkelsporten

I avtalen er det tatt høyde for én sesong i Dare-stallen, før han etter planen tar steget opp til profflaget fra 2024 og ut 2027.

Unggutten føyer seg dermed inn i rekken av ungt talent som blir kontraktsfestet langt fram i tid. En trend som også har involvert ryttere som Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes (begge Team Jumbo-Visma), Tobias og Anders Halland Johannessen (Uno-X) og for så vidt også etablerte verdensstjerner som Tadej Pogacar, Primoz Roglic og Joao Almeida. Det siste punktet er jo ikke akkurat overraskende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I AKSJON FOR LANDSLAGET: Johannes Kulset har syklet meget godt for juniorlandslaget i Morbihan og Tour de Pays du Vaud den siste måneden.

Leder i Uno-X Norge, Jens Haugland, mener utviklingen vil presse fram endringer i sykkelsporten på lengre sikt:

– De lange avtalene vil åpne opp for et marked med overgangssummer. Det er jeg ganske sikker på. Denne endringen beveger seg mer i retning av fotballen, og jeg er egentlig helt komfortabel med det. For vår del er et signal om langsiktighet overfor rytterne som går begge veier. Vi kan planlegge for mange år framover, og dersom noen vil bryte ut må det gjøres på en måte som gjør at laget sitter igjen med noe, sier Haugland.

– Er dette en sunn utvikling for utøvere som kommer rett fra junioralder?

– Du må huske på at en junior som kommer opp i dag ikke er det samme som for ti år siden. De har trent i mange år, tatt utdanning, syklet Nations Cup og har kommet en lang vei når det gjelder utstyr, treningslære og ernæring. Derfor er også en junior verdt mye mer i dag enn for tid å siden. Markedsverdien har skutt til himmels. I dag er det stort sett ryttere som kjører inn topp 10-plasseringer i Nations Cup som er interessant. Vi blir rent ned av agenter som tråler det norske markedet for ungt talent. Det der for noen år tilbake var et drawback å komme fra Norge eller Danmark, er det en helt annen verden nå. Det eksisterer ikke noe klasseskille, mener han.

Vokst opp i Uno-X

Med proffere rammer rundt utøverne og et vellykket NTG-system, gjør at talentproduksjonen er stor.

Det gir også et inntrykk av at veien mot toppen har blitt vesentlig kortere for disse utøverne.

Johannes Kulset forteller at da Uno-X-strukturen så dagens lys, hadde han ikke mer enn et par sykkelritt i beina. Som 15-16-åring var det først og fremst fotball og bandy han brukte fritiden sin på. Et par-tre år senere er han et navn internasjonale agenter, blant annet representanter for Tadej Pogacar, har merket seg:

– Jeg hadde ingen bakgrunn fra sykkelsporten før Uno-X startet opp. Det ble på en måte starten også på min karriere.

ALLTID NOEN Å TRENE MED: Johannes er yngst blant fire brødre i en søskenflokk på fem. Det har gitt ham mye god trening og mange gode stunder. FOTO: Privat

– Hvordan har det vært å vokse opp som minstemann i denne brødreflokken?

– Det har vært gøy. Vi har en lillesøster også, men hun er foreløpig mest glad i å danse, så det skal hun få fortsette med. For meg har det vært supert å ha tre storebrødre å se opp til og ha det gøy sammen med. Det er godt å ha noen å strekke seg etter når man er yngre, som alltid er litt bedre enn deg. Det har vært fint å sitte på hjul under langtur eller på være med på intervalløkter, sier han.

– Hva tenker du om utviklingen vi ser nå om å knytte til seg unge utøvere på lengre kontrakter, til tross for at Uno-X nok var et selvsagt valg for din del?

– Rent generelt kan det være risikabelt å hoppe på slike avtaler hvis man ikke har gjort en grundig forarbeid. Jeg velger å tro at de fleste sikrer seg litt. Hvis en type som Per Hagenes for eksempel ikke hadde trivdes i Jumbo-Visma, vil jeg tro han har et eller annet i kontrakten som gjør at han kan komme seg ut av dem. For min del har det vært en litt annen situasjon siden jeg alt har brødre i laget og kjenner Jens og Kurt (Asle Arvesen) godt fra før av. Jeg synes jo det også er litt rart at Uno-X som utviklingslag på kontinentalnivået fra 2017, ikke satt igjen med noe kompensasjon for jobben de gjorde med en rytter som Tobias Foss, påpeker han.

Klatrer godt – spurter mindre godt

I Norge har vi for lengst blitt bortskjemt med at det dukker opp nye generasjoner som tar for seg både i junior- og U23-klassen.

Etter en supergenerasjon med blant andre Strand Hagenes, Stian Fredheim, Ola Sylling, Trym Brennsæter og Sebastian Kirkedam Larsen, har også årets juniorlandslag slått godt ifra seg.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Vegar Kulset (@vegar.kulset)

Først og fremst hjulpet av to gode klatrere i Johannes Kulset og førsteårsjunioren Jørgen Nordhagen.

– Jeg synes vi har vært solide. Dette skjer etter fjoråret med et landslag som var helt ekstremt: Uten tvil tidens beste, norske juniorlandslag. Det har ført med seg forventninger, noe som kan være vanskelig å følge opp. Vi har ikke kjørt inn resultater i de samme rittene, men har likevel levert sterkt i Fredsrittet, Morbihan og Pays du Vaud. Jørgen var veldig sterk den helgen i Fredsrittet og fikk heldigvis med seg et godt resultat. Da vi kom inn mot de siste to rittene, følte jeg at jeg var skikkelig på gang.

– Du enten opp med en skikkelig sekundstrid om sammenlagtseieren i Sveits. Var det bittert å tape den på noen tideler?

– Jeg tror på en måte at andre nok tenkte jeg ble mer skuffet enn faktisk var tilfelle. Både jeg og Jørgen satt i gruppa på ti mann som jaget ham inn mot mål, men Jan Christen var kjempesterk den dagen, og da synes jeg det var helt greit å tape på den måten. Selv om man i utgangspunktet hadde ønsket å vinne selv.

– Det var – som du var inne på – litt andre typer som kjørte inn resultatene i fjor, gøy da at vi klarer å få opp to som er så gode til å klatre?

– Vi har ikke seirer ennå, men vi har fem eller seks etapper der vi har stått på podiet under enkeltetapper, og har i tillegg vært på GC-podiet ved flere anledninger. Ingen av oss er rå spurtere, så det gjør av vi sannsynligvis må kjøre ifra resten for å vinne. Da synes jeg at det er kult at vi klarer å kjøre inn resultater uten spurtegenskapene, sier han.

Gode, norske klatrere

Med Kulset som etternavn hadde Jens Haugland naturlig nok solide kort på hånden når det var snakk om å sikre seg 18-åringens underskrift på lang sikt.

Likevel er han litt letta over å få det hele over målstreken på et tidlig tidspunkt.

– Johannes er en stjernekar av en fyr. Først og fremst er han en av de mest ekstreme lagspillerne jeg har møtt. Han har i tillegg ferdigheter i bakkene veldig få er i besittelse av. I det sjiktet tilhører også Jørgen Nordhagen som heller ikke står noe tilbake for Andreas Leknessund, Tobias Foss, Tobias Halland Johannessen eller Johannes Staune-Mittet. De er alle del av en pool av norske ryttere som vil gå godt oppover de neste åra. Johannes har voldsom fysisk kapasitet og et hode som er på rett plass. Vi har fortsatt litt igjen å jobbe med når det gjelder tempoferdighetene, men han leverte faktisk en veldig god prestasjon under Pays du Vaud. Vi skal huske på at han fortsatt bare er 18 år gammel. Nå gleder vi oss til å få Johannes inn i Uno-X-systemet på en langtidsavtale, sier Haugland.

For framtida har unggutten store ambisjoner for seg selv og Uno-X.

– Jeg har en drøm om at Uno-X skal vinne Tour de France. Først og femst håper jeg at vi skal komme dit ved å vise at vi fortjener det. Om det er Tobias (Halland Johannesen), jeg, en annen eller Jørgen som vinner … Det vil være sinnssykt kult, uansett.

– Jørgen (Nordhagen) har vel ikke signert for laget ennå?

– Nei, men jeg håper jeg får med meg ham neste år. Jeg vil tror han får noen andre tilbud også, så får vi skje hva som skjer.