Trym Brennsæter Archives - Sykkel

Hvorfor forlater så mange talenter norsk sykkelsport?

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Historisk sett er det ingen stor nyhet at en del norske sykkelryttere, på forskjellige nivåer, tar steget ut av hjemlandet og velger å satse fra utlandet.

Men et moment som skiller seg ganske klart ut fra tidligere er at disse utøverne holder høyt nivå, blir stadig yngre og mottar forespørsler fra utlandet mens de stadig er yngre.

Les om de norske profilene i bunnen denne artikkelen! For våre abonnenter!

Trenden med å finne det «siste nye» og sende vedkommende så å si rett ut i WorldTour, har forsterket seg etter at vidunderbarna Egan Bernal, Tadej Pogacar og Remco Evenepoel slo igjennom.

Men det er flere årsaker som ligger bak.

Her hjemme har Uno-X Pro Cycling siden oppstartsåret 2017, bygget opp et  gigantisk profflag på den norske og danske scenen. På den ene siden har framgangen til konseptet åpnet dører for flere nordmenn – også noen av de som nå tar steget ut.

Den andre siden er at det langt ifra er alle parametre i norsk sykkelsport som blinker i takt med Tour de France-klare Uno-X. Antall lisenser, antall påmeldte til turritt, antall påmeldte til norgescupen, startfeltene i NM og noen av årskullene på de respektive toppidrettslinjene, er på vei ned.

Norges Cykleforbund sliter fremdeles økonomisk, og det blir hvert år snakk om dugnad og intens jobbing for å hente inn arrangører til så vel NM og rittene i Norgescupen.

Unge og ambisøse

Et annet moment er at norsk sykkelsport hadde plass til langt flere kontinental-ryttere for ti år siden. Da kunne man velge blant ØsterHus-Ridley, Joker-Bianchi, Team Sparebanken Sør, Team fixit.no, Frøy-Bianchi og Team Ringeriks-Kraft.

I dag står kun Team Coop-Repsol igjen, sammen med U23-satsingen til Uno-X, kalt Dare Development Team. Totalt dreier det seg om 20 plasser for en sykkelnasjon som de siste årene har utviklet mer bredde på toppen.

Den nye generasjonen unge, ambisiøse ryttere forteller til Sykkelmagasinet Gruppetto åpent om viktigheten av å sikre seg et godt rittprogram og knytte internasjonale kontakter tidlig. De bærer alle den samme drømmen – å ta steget videre til profflagene.

– Så lenge du presterer og vinner ritt her nede i Frankrike, så blir du lagt merke til uansett. Verden er ikke så stor, påpeker Jon Rye-Johnsen som sykler for amatørsatsinga CC Etupes.

Flere ryttere Sykkelmagasinet Gruppetto har snakket med  uttrykker bekymring for manglende ritt og for dårlig matching via den norske kalenderen. Norges Cykleforbund (NCF) uttaler følgende om trenden via arrangementsansvarlig Cato Karbøl:

– Norske ryttere har hatt en kultur for å tilbringe mye tid i utlandet på samling og ritt. Vi må anerkjenne at Norge befinner seg geografisk sett i utkanten av det sentrale Europa og deres høyborg for sykkelkultur. Men når vi ser på kvaliteten og antall proffer fra Norge på landevei og i terrenget, så ser man tydelig at man kan bli en god syklist også herfra. Å dra til utlandet kan være bra for læring og matching på nivået. Men vi ser at tryggheten i et norsk lag er viktig og at sikkerheten i norske ritt har et høyt nivå. Det er dermed viktig for NCF at vi har gode nok ryttere i norske klubber for å fronte dem og at det er nok deltakere til å skape gode, norske ritt.

– Virker litt desperate

Flere ryttere ut, betyr mindre fokus og prestisje i de hjemlige rittene. I forbindelse med Norgescupen har både utgifter til reise- og opphold, samt utgiftene til arrangørene økt. Blant annet på grunn av kursing av vakter og økte utgifter for politikostnadene.

Lokale arrangører vil ha garantier for forbund og klubber om at rittene de drar i gang skal prioriteres, i håp om å tiltrekke seg store nok felt med ryttere som holder høyt, sportslig nivå.

Ole Petter Vibekken har vært en sentral skikkelse i miljøet rundt NTG Kongsvinger, og er med og arrangerer Norgescup-rittene ved Skarnes i regi av Glåmdal SK. Han har også hjulpet ryttere som Trym Brennsæter, Embret Svestad-Bårdseng og Vegard Stokke til utlandet.

– Akkurat nå virker rytterne litt desperate fordi de vet det blir færre ritt å sykle i 2023. Samtidig opplever vi at rekrutteringen til landevei er inne i en negativ trend, sier han.

Sykkelmagasinet Gruppetto har snakket med mange av rytterne som har tatt steget til utlandet den siste tiden. Dette er historiene de forteller oss (artiklene legges ut fortløpende i dette manus og på vi forsiden de neste ukene). For å lese artiklene må du være abonnent hos oss.

Jon Rye-Johnsen, CC Etupes, publisert 3/3: «Veien videre er ikke lang om du presterer her»

Trym Westgaard Holther, GW-Sidermec, publisert 6/3: – Vi trenger strengt tatt litt flere sykkellag i Norge

Martin Tjøtta, Bourg-en-Bresse, publisert 7/3: Takket nei til Coop-Repsol – reiste utenlands

Simen Evertsen-Hegreberg, Tirol-KTM Cycling Team, publisert 8/3: – Vi så det begynte å bli ganske ritt her hjemme

Marius Innhaug Dahl, AG2R Citroën U19 Team: Publisert 10/3: Marius tok 20 seirer i 2022 – nå venter drømmesjansen

Mads Leander Fredriksen, Global 6 Pro Cycling, publsiert 14/3: La inn varmeøkter og snudde døgnet – så kom kontrabeskjeden

Tobias Nakken, Trinity Racing, publisert 17/3: Etter seier i Nederland ventet videomøte med McQuaid og Stannard

Torbjørn André Røed, ABC Cycling p/b Bike World: – Har fortsatt en liten drøm om å bli landeveisproff

Trym Brennsæter, Groupama-FDJ Conti: – Denne muligheten får du bare én gang!

Henrik Teslo Fjellheim, EF Education-NIPPO Pro Cycling: – Det vil lette hverdagen min enormt

Casper Rode, Cannibal-Victorius: Casper (17) er inne i juniorsatsingen til Bahrain-Victorious

– Det vil lette hverdagen min enormt

Henrik Teslo Fjellheim

Alder: 22 år

Fra: Brandbu

Rytterype: Klatrer

Lag: EF Education-NIPPO

Lagets base: Girona, Spania

Satser fra: Girona

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Han har vunnet Norgescupen sammenlagt de siste to sesongene, men likevel er det ikke sikkert du har lest mye om ham. Lokalavisa Hadeland er nok de som følger Henrik Teslo Fjellheim tettest, men det kan selvsagt endre seg når 22-åringen fra Brandbu nå har tatt steget ut til EF Education-NIPPO Development Team.

Da Sykkelmagasinet Gruppetto snakket med ham litt tidligere i vinter, gledet han seg både til sesongåpningen i Tyrkia og å sykle Tour of Rwanda med blant andre Chris Froome.

Fjellheim har sin styrke i motbakkene, og bokførte veldig god progresjon langs landeveien i løpet av 2022:

– I etterkant av Tour te Fjells og NM, begynte det å tikke inn litt interesse. EF var på ball, og etter Tour te Fjells følte jeg at jeg hadde ganske god kontroll på 2023. Jeg tenkte at jeg i hvert fall ikke skulle stå igjen uten lag, sier Teslo Fjellheim til Gruppetto Sykkelmagasinet.

– Vanskelig utenfor Uno-X

Slik ble han foran årets en av mange nordmenn som har valgt å legge sykkelkarrieren utenlands, i sitt siste år som U23-rytter:

– Det er vanskelig å komme seg fram i Norge nå, hvis man ikke kommer seg inn via Uno-X-leiren. Da blir det slik at man må se seg om etter utenlandsopphold i stedet. Det norske nivået er meget høyt, men det er fortsatt et trangt nåløye for å komme seg videre.

– Hva tenker du generelt om nivået til norsk sykkelsport?

– Vi har veldig mange gode ryttere i Norge, det er det ingen tvil om. Nivået i Norgescupen har også vært ekstremt høyt. Å vinne ritt er fremdeles vanskelig. Samtidig er det nå mange ryttere som har dratt ut. Det kan gi et slags tomrom. Det gjør også at Norgescupen ikke er det samme som det var. Det lå nok mer prestisje i å vinne Norgescupen tidligere. Nå opplever man at kontinentallagene omtrent ikke er med en gang. Det er klubb-Norge som sykler i Norgescupen. Det var ikke mange ryttere fra kontinentallagene på starten i Tour te Fjells, heller.

– Hva tenker du om EF Education-NIPPO-laget som et potensielt springbrett videre?

– Jeg synes dette er et veldig spennende valgt. Jeg tror det blir bra. Sesongopplegget og rittene vi har i EF, er veldig gode. Jeg er veldig glad for det. De sykler store U23-ritt og har 16 ryttere som gjør at de kan kjøre dobbelt program.

Trente seg selv – jobbet ved siden av

Etter skade under fjoråret ble faktisk danske Michael Valgren flyttet ned til utviklingslaget for å rydde ledig plass i WorldTour-laget. Utviklingsstallen for øvrig, er relativt internasjonal.

Med NIPPO som sponsor er det plass til hele seks japanere. Teslo Fjellheim er eneste nordmenn etter at Trym Brennsæter forsvant ut. I tillegg finnes ryttere fra Sør-Afrika, Sveits, Storbritannia, Tsjekkia og Etiopia.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DRØMMESJANSE: Henrik Teslo Fjellheim vant Norgescupen to år på rad, men hørte likevel ingenting fra norske kontinentallag. 2023-kontrakten løste seg likevel for rytteren som har ett år igjen i U23-klassen, da EF Education-NIPPO tok kontakt.

Før han skrev under var han i dialog med Brennsæter, men føler seg trygg på at både organiseringen rundt laget og utstyret de sykler på, skal være tipp-topp. En litt morsom ting med Fjellheim, er at han faktisk er vant til å ordne opp i det aller meste selv så langt i karrieren.

– For meg blir det en stor overgang å overlate alt det der til andre. Jeg er vant til å forholde meg til sjefsmekanikeren hos Sørensen Sykler på Helsfyr, og reise inn fra Hadeland på kveldstid om det er noe som må fikses på sykkelen. Nå slipper jeg å tenke på alt annet utenom, sier han.

Brandbu-gutten har også forsøkt seg helt på egenhånd i treningshverdagen, men det var også for å få ting til å gå opp i forbindelse med at han jobbet deltid både som lærer og brukerstyrt personlig assistent.

– I 2021 sto jeg helt alene. Da var jeg nettopp ferdig hos NTG i Kongsvinger, og valgte ikke å ha trener. Jeg prøvde mitt eget treningsopplegg. Da jobbet jeg som vikarlærer på barneskole for å holde satsinga igang. Etter at jeg fikk mer struktur i hverdagen og la det opp slik som jeg ønsket … Jeg kjørte ikke inn noen resultater som junior, men så begynte det å skje ting. Jeg gikk ned seks kilo i løpet av vinteren og fikk utvikling av det. FTP-verdiene gikk i været og overskuddet i hverdagen økte, forteller han.

Det året vant han også Norgescupen sammenlagt både for U23- og eliteklassen. Likevel var det ingen kontinentallag som opprettet kontakt med klatreren. Derfor ble det ett år til i IK Hero i stedet.

Da kom også Jon Anders Grøndahl inn og hjalp til med treningsopplegget.

Drømmer om å bli proff

Fjellheim vil denne sesongen – slik også veldig mange andre innenfor proffsatsingen i herre- og kvinnelaget til EF gjør – ha Girona som base i løpet av sesongen.

Sånn sett blir hverdagen han var vant til hjemme på Hadeland snudd fullstendig på hodet.

– Nå slipper jeg å jobbe ved siden av, så det vil lette hverdagen min enormt. Nå blir det bare sykling utover, klargjør han.

OFFENSIV TYPE: Henrik Teslo Fjellheim fra Brandbu.

– Treneren min, Jon Anders, sier at jeg må klare å glede meg litt mer og nyte ting litt mer underveis. Han mener jeg er for fokusert på trening og hvile, sier han og ler.

– Hvilke ambisjoner har du for karrieren videre?

– Jeg ønsker jo å komme meg videre. Ut i profflivet, altså. Det er en regel innenfor proffsatsingen at de skal la ryttere få sjansen til hospitere opp fra utviklingslaget. Jeg har et mål om å komme meg innom profflaget i løpet av sesongen og vise meg fram der.

– Er det spesielle ritt du har pekt deg ut for sesongen?

– Jeg har vel egentlig ikke tenkt så mye over det. I karrieren min hittil er jeg vant til å tenke veldig årsbasert. Men jeg har veldig lyst til å prøve meg for eksempel i Tour de l’Avenir eller i VM og gjøre det godt der. Utover det vil jeg jobbe for å ta min første UCI-seier. På litt lengre sikt håper jeg å bli proff. Det er derfor jeg driver med dette, ikke for å ende som kontinentalrytter, understreker han.

– Denne muligheten får du bare én gang

Trym Brennsæter

Alder: 19 år

Fra: Råholt

Ryttertype: Tempo/GC

Lag: Groupama-FDJ Conti

Lagets base: Besançon

Satser fra: Besançon

Trym Brennsæter klarte kunststykket å vinne to internasjonale etapperitt, på tross av at han som junior var av samme årgang som Per Strand Hagenes og Stian Fredheim. Han ble plukket opp av EF Education-NIPPO som godt kunne se for seg å ha en temposterk herremann i sine rekker.

Overfor Sykkelmagasinet Gruppetto avslører 19-åringen fra Råholt på Romerike, at det også hadde kommet inn andre interessante henvendelser:

– Jeg ble faktisk kontaktet av to trenere i utviklingslaget til Groupama-FDJ alt mot slutten av 2021-sesongen. Da hadde de allerede fylt opp 2022-stallen, men kom med et forslag om å signere for dem i 2023. Jeg var litt skeptisk til et slik tilbud, og takket pent nei for i stedet å se an hva 2022-sesongen ville bringe, sier Brennsæter.

Den nye sesongen kom, og det var liten tvil om at Groupama FDJ Conti åpnet året med et smell. Spesielt anført av Romain Gregoire kom seirene på løpebånd.

– Jeg så jo hvordan de presterte og opplevde at jeg selv ble halvt kjørt i senk, etappe etter etappe. Så havnet jeg faktisk i brudd på en av etappene i Bretagne, og da tok en tredje trener kontakt med meg. Jeg hadde en dialog med en agent i etterkant av det, og på vei ut av Tour d’Alsace (i slutten av juli, vår anm.) bestemte jeg meg. Det var egentlig bare å putte pennen på papiret. «Denne muligheten får du bare én gang», tenkte jeg.

«High risk & high reward»

Foran årets sesong tok hele åtte ryttere fra utviklingslaget steget opp til proffene. I tillegg sendte laget Jensen Plowright til Alpecin-Decuinick, mens Finlay Pickering og Joseph Pidcock forsvant videre til Trinity Racing.

Utviklingen rytterne har tatt innenfor systemet er betryggende nok i seg selv. Brennsæter er likevel enig i at kvaliteten på de forskjellige utviklingskonseptene varierer.

– Jeg har snakket litt med Andreas Leknessund om dette og han påpekte at det er noe som heter «high risk and high reward». Man er nødt til å ta noen sjanser og se hvor det ender. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var så fornøyd i 2022. Det levde ikke helt opp til forventningene, mens jeg føler nå at jeg tok en sjanse jeg kommer til å få mye igjen for. Å få innblikk i hvordan laget og alt rundt det fungerer, er nok noe man bør vurdere før man forplikter seg. Så mener jeg det også er litt opp til hver enkelt hvor godt man takler å være knyttet til et lag i utlandet, og ikke bare forholde seg til de norske mulighetene som finnes.

– Hva slags erfaringer gjorde du deg i løpet av året hos EF Education NIPPO?

– Jeg tror jeg har blitt bedre på å trives i utlandet, litt mer på egenhånd. Jeg var den eneste nordmannen i laget og jeg føler nå at jeg er litt bedre egnet til å løse hindringer og utfordringer som dukker opp. Det har gjort meg mer selvstendig og jeg føler meg mer herdet for det som venter framover. På mange måter tror jeg det kan være en fordel å være den ene nordmannen i et lag, for da er du nødt til å komme inn i en annen kultur og bli kjent med nye mennesker. Jeg tror det er vesentlig fordi du kan sikre deg en framtidig karriere ved å knytte til deg internasjonale kontakter. Plutselig kjenner du en rytter her og en sportsdirektør der, og da har du bidratt til å lage din egen, karrieremessige vei. Jeg synes også det er bra at man kan gå litt forskjellige veier.

– Spennende år

Etter at blant andre Laurence Pithie, Romain Gregoire, Lenny Martinez, Enzo Paleni og Sam Watson nå har tatt steget opp, har det plassert Brennsæter i en gunstig posisjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NYTT ÅR OG NYE FARGER: Trym Brennsæter har kommet seg inn i et lag som dominerte stort i U23-klassen i fjor. FOTO: Privat

Med ett år på baken fra EF Education Nippo, er han – inne i sitt andre år i U23-klassen – sett på blant de erfarne rytterne på laget.

– Jeg tror det kan gjøre dette til et veldig spennende år. Nå er vi fire andreårs i laget og resten er førsteårs. Da er det nok vi med litt ekstra erfaring fra tidligere som får ansvar med å dra det tyngste lasset. Jeg tror også det blir vi som skal få en del muligheter til å hospitere opp med proffene utover sesongen. Også for å ta med erfaringen tilbake til conti-laget.

– De nye som har kommet inn, hvor godt kjenner du til dem?

– Ikke så veldig godt, egentlig. Men jeg syklet mot noen av dem i fjor. Med så mange nye blir de første treningssamlingene viktige. Vi er nødt til å lage et lag med god stemning internt. Jeg fikk jo oppleve det selv da vi reiste rundt med juniorlandslaget. Når vi skal være seriøse, er vi selvsagt det – men det skal også være artig å være på tur. Jeg tror mange vil ha høye forventninger til oss også i 2023. Vi skal ikke være redde for å prestere selv og ønsker selvsagt å oppnå gode resultater, og ikke bare sykle rundt for å få erfaringen. Vi er der for å fighte og har ryttere med mange kvaliteter som gjør oss konkurransedyktige.

Takker råsterk juniorårgang

For å vekke interesse på det internasjonale markedet, bør man også helst vinne internasjonalt. I så måte var det ikke overraskende at utviklingslagene tok kontakt med Brennsæter etter sammenlagttriumfer under GP Ruebliland og Saarland Trofeo som junior.

– De to seierne i Sveits og Tyskland tror jeg var veldig viktig for at jeg står der jeg gjør i dag, og har fått sjansen hos FDJ. Jeg levde naturlig nok litt mer i skyggen av Stian og Per den sesongen, men det var også sånn at når vi bestemte oss for å kjøre for noen, så ga alle 100 prosent for han som skulle gå for resultatet den dagen. Stian ofret seg mye for meg, mens jeg kunne gi noe tilbake ved å trekke opp for ham under Fredsrittet. Selv må jeg bare takke Sebastian (Kirkedam Larsen) for jobben han la ned for meg i Tyskland. Jeg vurderte faktisk å droppe å ta turen ned til Saarland Troefo fordi jeg var litt redusert, men jeg er jo veldig glad for at jeg gjorde det i etterkant, sier han.

– For ryttere som kanskje ikke har de store resultatene å vise til; hva tenker du om deres vei videre ut i den internasjonale sykkelsporten?

– Jeg var jo faktisk litt redd for selv at jeg ikke skulle ha noe å gå til etter juniorklassen, og at jeg måtte ende opp med å sykle én sesong til for et norsk klubblag. Det er flere som klarer å komme seg videre ut derfra, men selv om det ikke er umulig kan det være en litt vanskeligere prosess. I klubblag kjører man vanligvis ikke de største rittene i utlandet. Jeg tror jo at hvis man først klarer å ta en internasjonal seier, så er det langt flere folk som får det seg. Det blir mer publisitet. Norgescupen er i ferd med å forsvinne litt. Det har blitt vanskeligere å arrangere dem, og jeg tror det er med å presse fram utviklingen om at flere ryttere søker seg ut.

Bytter ut Råholt med Besançon

I desember i fjor ble det oppdaget at Brennsæter hadde fått kyssesyken, noe som la en kraftig demper på sesongforberedelsene hans. Dermed kom han også litt skeivt ut på landeveien når han etter hvert ble klargjort til ritt for EF Education-NIPPO.

– Noen tar overgangen til U23-klassen bedre enn andre. Det var egentlig som forventet at det var et steg å ta. Jeg mistet mye trening om høsten på grunn av sykdom, og når jeg først var tilbake i trening tok jeg det rolig for å unngå å få en smell senere i sesongen. Jeg tror ikke jeg var tilbake i vanlig trening før i midten av februar. Så det utsatte våren litt, og jeg ventet litt ekstra for å få inn enda mer trening. Det ble likevel en hard start med 1.-1-ritt og franske klassikerne. Etter hvert skjønte jeg at sesongen min på gikk litt som den måtte. Jeg brukte tid på å hente meg inn igjen, og da blir du også hengende på etterskudd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KOM SEG UT TAKKET VÆRE GODE RESULTATER: Trym Brennsæter tror triumfene i GP Ruebliland og Saarland Trofeo var avgjørende for at internasjonale satsinger fikk øynene opp for ham. FOTO: Jarle Fredagsvik

– Du har gode tempoferdigheter og har vært i stand til å vinne ritt sammenlagt. Hva slags utvikling tror du at du kommer til å få som ryttertype på lengre sikt?

– Jeg er vel ikke den beste verken oppover eller i spurten, men jeg klarer å henge med som klatrer og bli med inn til spurten. Det har gjort at det er mulig for meg å dra inn sammenlagtresultater. Jeg tror det har litt å gjøre med at kombinasjonen med å klatre fort oppover og å kombinere det med en god tempo, er vanskelig å få til. Jeg merket i hvert fall i juniorklassen at det var mulig å henge på de beste oppover og heller kjøre fra dem på flata. I år har jeg lyst til å teste meg litt mer i engangsritt, og har for eksempel veldig lyst til å prøve meg i et ritt som Liège-Bastogne-Liège.

En annen ting han har gledet seg til – uten å si noe stygt om Råholt – er å flytte ned til Besançon.

– Du har ikke så lange oppoverbakker der jeg kommer fram. Det er for så vidt greit å sykle over Minneåsen (på Råholt, vår anm.), men det lengste strekket er kanskje over på ni minutter. I Besançon er det ikke noe problemer å finne bakker som holder deg gående i 20 minutter. Bare i noen av de første rittene jeg kjørte var det bakker på over ti minutter, så jeg gleder meg veldig til å flytte på meg og få bedre treningsforhold enn jeg har vært vant til hjemme i Norge, avslutter han.