ASO Archives - Sykkel

Podcast: Slakter årets Tour de France-løype

(Sykkelmagasinet): Gruppo Compatto er tilbake med et smell! Sykkelmagasinets podcast har tatt seg en kunstpause, men er nå tilbake med en lang episode som blant annet tar for seg årets Tour de France-løype, og deler jovialt ut tips til alle som spiller #tourmanager i det ganske land.

Etter en lang pause fra boksen, hadde spesielt Jonas Lindstrøm mye på hjertet når det gjaldt årets etappeprofiler.

Du finner podcasten via Spotify, Apple Podcast og Google:

Den første uka har fått merkelappen ‘godkjent’, men det er blant annet alle de mellomharde etappene før og etter Alpene som gjør Lindstrøm irritert.

– Det er lapskaus. Det er litt for alle, men samtidig ikke for noen, sier han.

Franske toppnavn mangler

Podcast-panelet mener fravær av franske toppspurtere og sammenlagtryttere kan være en av grunnene bak ASOs løypedesign.

– Det er brudd franskmenn kan vinne fra. Dermed har Romain Bardet, Thibaut Pinot, Benjamin Thomas som er i bra form for tiden mange etapper de kan boltre seg i.

En av etappene som får slakt er den 10. – opp til flyplassen i Megève. Deler av denne stigningen dukket også opp ved flere anledninger under Critérium du Dauphiné i 2020. Den avsluttende stigningen opp til mål er hele 19 kilometer lang og stiger 4,1 prosent i snitt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Man vet jo allerede nå at det ikke kommer til å skje noe der mellom Tadej Pogacar, Jonas Vingegaard og Aleksandr Vlasov, sier Lindstrøm.

– Det blir vel Dylan Groenewegen som vinner den, kommenterer Fredagsvik.

– Han er vel omtrent den eneste som ikke kan vinne den, kontrer Lindstrøm.

– Sisteuka mangler originalitet

Gruppo Compatto mener også at den siste uka svikter kapitalt ut fra forventningene som er skapt via en innovativ og kreativ åpningsuke i touren.

Et problem er at det med unntak av etappen som konkluderes på Alpe d’Huez, er veldig få etapper som byr på krevende stigninger innledningsvis. Lindstrøm mener det gjør det lettere å kontrollere første del av etappen, og at angrepsvillige ryttere og lag dermed blir skadelidende:

– Hva slags taktiske grep er det som ligger igjen i uke tre når du har fire-fem mil med flatt terreng i starten? Det betyr bare at den eneste taktikken utfordrerne har når det først kommer fjell, er å kjøre hardere og håpe at din kaptein har blitt noen prosent bedre enn han som leder, kontra motsatt. Det er sinnssykt å tro at vi skal få store utslag i sammendraget i uke tre når du ikke gi mulighet til å skape kaos tidlig på etappen og skape et taktisk spill utover å gjøre det så fysisk krevende det går an på fjelletappene som er.

Foruten en halvhard/bruddetappe i Pyreneene, samt to harde dager med blant annet Peyresourde og Hautacam, inneholder den siste uke en flat/bruddetappe på dag 19, en lang tempo og spurten oppover Champs-Élysées.

– Det er som om all kreativiteten fra åpningsuka har forduftet, konkluderes det i studio.

I episode #10 av «Gruppo Compatto – Tour de France preview» er vi også innom #tourmanager, norske vinnersjanser, sammenlagtvurdering og mer til.

Du finner alle våre podcaster her!

 

Den lange veien til Roubaix

Sykkelsportens kvinnelige elite måtte vente lenge på å slippe inn på brosteinen i Paris-Roubaix. Mens herrenes utgave så dagens lys i 1896, drøyde det altså helt frem til høsten 2021 før damene fikk prøve seg i den store klassikeren. Britiske Lizzie Deignan dro i land en imponerende triumf etter å ha først og fremst holdt unna for en desperat jaktende Marianne Vos over de svært så krevende 116 kilometerne. Det var hardt, utmattende, mange velt og særdeles spennende – akkurat slik et Paris-Roubaix skal være.

«Jeg er bare så utrolig stolt. Damesyklingen er ved et viktig veiskille, og dagen i dag er en del av den historien. Jeg er veldig stolt for å være med på dette,» sa Deignan direkte på den store sportskanelen Eurosport.

Etter et ytterst spesielt ritt — som grunnet koronasituasjonen var utsatt til oktober — ble det også et seiersintervju utenom det vanlige. Momenter som lojale lagvenninner, godt utstyr og grundige forberedelser måtte nemlig spille annenfiolin til et klart og tydelig politisk budskap.

«Alle fans som ser på, er også med og skriver historie i dag. Det er beviselig en appetitt for damesykling der ute, og utøverne som var med her i dag evner å gjøre dette til det hardeste rittet i verden. Å være den første vinneren, gjør meg derfor utrolig stolt,» slo Deignan fast.

Elisa Balsamo i trøbbel.

Paris-Roubaix er kanskje sykkelsportens største og mest sette endagsklassiker, og arrangøren ASO, er utvilsomt blant sykkelsportens mektigste aktører, kanskje den aller mektigste. At rittet attpåtil ble direktesendt på fjernsyn over hele Europa, så vel som hos våre transatlantiske venner i USA og Canada, ga anledningen alle solemerker av å være en svært vellykket dag for kvinnenes landeveissykling. Det ga også sportens høye herrer anledning til å gi seg selv et selvtilfreds, politisk korrekt klapp på skulderen.

Alt var likevel ikke rosenrødt. Det var nemlig etter tidenes første Paris-Roubaix Femmes at debatten om de påfallende forskjellene i premiepenger mellom kjønnene, slo gnist på nytt. For mens Lizzie Deignan mottok 1,500 euro, kunne vinneren av herrenes Paris-Roubaix, italieneren Sonny Colbrelli, innkassere 30,000 euro – altså 20 ganger mer enn sin kvinnelige kollega. Og selv om Deignans lag, Trek-Segafredo, i ånden til en slags moralsk kapitalisme, valgte å utligne forskjellen med penger fra egen lomme, er det ikke til å stikke under en stol at de mannlige utøverne har en langt mer innbringende hverdag enn de kvinnelige. Så mens støvet var i ferd med å legge seg over brosteinen, og landeveisesongen 2021 gikk mot slutten, begynte sykkelsportens forståsegpåere å undre seg følgende: Er økte premiepenger det viktigste grepet for å utvikle kvinnelige sykkelsport videre? Eller er dette lite konstruktiv symbolpolitikk?

Høna og egget Continue reading «Den lange veien til Roubaix»

Uno-X-sjefen etter Het Nieuwsblad-invitasjon: – Positiv overraskelse

(Sykkelmagasinet): Tirsdag offentliggjorde mektige Flanders Classics at Uno-X Pro Cycling Team er blant de 25 utvalgte til å sykle Omloop Het Nieuwsblad i slutten av februar.

Det var nok en fjær i hatten for konseptet som styres av herrene Vegar Kulset og Jens Haugland.

Tidligere er det klart at laget også blir å se på startstreken av Katalonia rundt, Paris-Roubaix, La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège. Alle fire ritt er del av sykkelsportens lukrative WorldTour. De neste ukene vil det også bli klart om E3 Saxo Bank-Classic, Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt, De Brabantse Pijl og Amstel Gold Race kan legges til lista.

Uno-X imponerte da de fikk sjansen i både E3, De Brabantse Pijl og Amstel Gold Race i fjor, noe som gir berettiget håp.

Sykkelmagasinet tok en prat med Jens Haugland for å høre om hvordan dialogen med rittarrangørene har vært hittil, og hva han forventer i nær framtid, når også de siste invitasjonene til Tour de France og Giro d’Italia ligger i potten:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MEDVIND: Invitasjonene renner inn for Uno-X Pro Cycling Team etter positive vibrasjoner langs landeveien i fjor. Teamsjef Jens Haugland vurderer nå å legge Kwaremont’en på kjølen, etter at Flanders Classics tirsdag offentliggjorde at de gule og røde blir invitert til deres ritt om drøyt én måned. FOTO: Word Up-Projects/Uno-X

– Er det krevende å sikre optimale forberedelser inn mot sesongen, når dere ikke vet med sikkerhet hva slags ritt dere får lov til kjøre før nå i månedsskiftet januar/februar?

– Ja, det er jo en utfordring. Vi er betinget av å motta invitasjoner. Systemet fungerer slik at du kan motta positive signaler, men vi visste ikke at de ville offentliggjøre vår deltakelse i Omloop Het Nieuwsblad akkurat i dag, selv om det kom et forhåndsvarsel (om at de var inne, vår anm.) for noen dager siden. Det er ikke slik at vi bestandig får beskjeden god tid i forkant, og det er en utfordring. Jeg tror ikke vi hadde gjort så veldig mye annet i de fysiske forberedelsene, men det tar også tid å gjøre unna rekognosering og andre ting, booke hotell og all annen logistikk rundt det.

– Er det stor forskjell i måten arrangørene har møtt dere på foran årets sesong, kontra responsen dere fikk i fjor?

– Det er veldig stor forskjell. Det har vært noe av det morsomste i høst, den tilbakemeldingen vi har fått fra arrangørene. Det er mange om beinet, men vi får høre at vi skiller oss ut sportslig sett, og at de liker at vi er skandinaver med en tydelig måte både å sykle og være på. Så kan det også komme spørsmål om hva slags ryttere vi har tenkt å stille med. Johannesen er et navn man lærer seg veldig fort etter å ha vunnet Tour de l’Avenir. De husker ryttere som har tatt steget opp på podiet i belgiske cupritt, og vet godt at vi har Rasmus Tiller. Vi var ikke i nærheten av de samme invitasjonene i fjor, men vi opplever at arrangørene er veldig opptatt av at vi har langsiktige planer rundt laget. De ønsker ikke å dele ut døgnflue-invitasjoner, og er opptatt av at vi skal ha et godt forankret syn på hva slags type lag vi ønsker å bli, sier Haugland.

Det kan være lurt å i det minste å sette en flaske Kwaremont på kjølen

– Jens Haugland, Uno-X Pro Cycling

– Hvis jeg trekker fram noen av høydepunktene fra våren i fjor, kan jeg nevne Kuurne, Le Samyn, De Panne, E3, Brabantse Pijl, Scheldeprijs og Amstel, noe som var et ganske bra program. Men sesongen sett under ett, er du skuffet over hva rittarrangørene endte opp med å kaste i retning av dere?

– På ingen måte. Vi fikk som fortjent i fjor. Vi hadde ikke vunnet noe stort og vi må forstå at det er et nasjonalistisk oppbygd hierarki vi er på vei inn i. Vi startet med Jonas (Iversby Hvideberg) i brudd sammen med Mathieu (van der Poel), Erik (Resell) topp ti og med Markus (Hoelgaard) på 14.-plass i Kuurne. Uka etter holdt (Rasmus) Tiller på å ta det i Le Samyn, men ble passert av Tim Merlier på de siste 30 meterne. Da hadde vi på en måte satt momentum allerede. Så var det litt av en prestasjon av Markus (Hoelgaard) i E3. 8.-plassen der gjorde at det allerede var en suksess, uansett hvordan vi måtte gjøre i resten av det som ventet. Vi har med rette fått bedre invitasjoner, men det krever også at vi hever lista rent sportslig. Så er det også sånn, at hvis vi var gode nok i fjor – kommer vi til å være enda bedre i år. Samtidig vet vi at sykkel er en idrett med små marginer. En punktering på feil sted, eller et kjede som lugger inn på et viktig brosteinsparti – og det hele kan være over. Det er derfor man må vurdere resultatene over tid og vurdere utvikling på lag og ryttere ut ifra det.

– I år er det alt klart at det blir Omloop, Kuurne, Le Samyn, Katalonia, Paris-Roubaix, Fléche Wallonne og Liège. Det er minst et par hakk opp?

– Vi har fått et program vi bare kunne drømme om. Vi knytter stor spenning til de neste ukene når det skal deles ut invitasjoner til Flanders Classics på løpende bånd. Hvis vi matcher invitasjonene der, med det vi allerede har fått, har vi det råeste programmet skandinavisk sykling har sett med unntak av Tinkoff-Saxo. Dersom vi blir stående med det vi har nå, kan vi også si oss fornøyde med det.

– Kan vi nå forvente oss et ras av invitasjoner til flamske klassikerne i tida som kommer?

– Det er et godt spørsmål. Jeg ble spurt av en journalist om hva en manglende Paris-Nice-invitasjon gjorde for Tour de France-sjansene våre, og da svarte jeg at det kanskje var det første litt negative vi hadde opplevd med tanke på sesongen som venter. Da må jeg også si at Omloop Het Nieuwsblad var en positiv overraskelse med tanke på å sykle flere ritt i regi av Flanders Classics. Det er et ritt i deres regi og det er et WorldTour-ritt. Det er ikke langt unna Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og De Brabantse Pijl i prestisje. Det kan være lurt å i det minste å sette en flaske Kwaremont på kjølen.

– Dere reiste ned til Belgia og presenterte konseptet for Flanders Classics i fjor høst. Har det hatt noe å si her?

– Det er fremdeles slik i både 2021 og 2022 at å møte folk ansikt til ansikt er en god måte å bygge relasjoner på. Selv om det ikke er mer enn «Hei, jeg heter Jens. Og han heter Gino», så føler jeg at det er verdt det. Jeg tror ikke man skal undervurdere virkningen av å bruke tid på å bli bedre kjent med hverandre, og jeg er glad for at verden fremdeles fungerer sånn. Hvis ikke kunne vi ha sittet og gjemt oss bak Excel-ark og Twitter-kontoer hele gjengen.

– Helt til slutt, Haugland. Er du styrket i troen på at dere også mottar en invitasjon til Tour de France?

– Jeg har fremdeles et realistisk syn på det. Jeg håper vi får en invitasjon og jeg synes vi har fortjent det. Jeg forstår likevel at ASO som fransk arrangør føler et ekstra ansvar for å ta vare på franske lag, og skal ikke gjøre noe mer ut av den diskusjonen. Dersom vi ikke får Tour de France, kan vi få en side-pott med Critérium du Dauphiné. Det kan være like topp for oss det, som å kjøre en full Grand Tour der vi er som lag i dag.

PS: Bekrefte ritt for Uno-X Pro Cycling Team i 2022:

1. januar: Grand Prix Cycliste la Marseillaise (1.1)
1.-5 februar: Saudi Tour (2.1)
2.-6 februar: Étoile de Bessèges (2.1)
26. februar: Faun-Ardèche Classic (1.Pro)
26. februar: Omloop Het Nieuwsblad (1.UWT)
27. februar: Kuurne-Brussel-Kuurne (1.Pro)
27. februar: Royal Bernard Drôme Classic (1.Pro)
1. mars: Le Samyn (1.1)
21.-27. mars: Volta Ciclista a Catalunya (2.UWT)
17. april: Paris-Roubaix (1.UWT)
20. april: La Flèche Wallonne (1.UWT)
24. april: Liège-Bastogne-Liège (1.UWT)

Analyse: Dette er WorldTour-lagene – del 2

Hvilke lag har hvilke ambisjoner? Hva er de viktigste overgangene? Hvem skal du følge med på i 2022? Sykkelmagasinet presenterer WorldTour-lagene for årets sesong. Del 2.

Continue reading «Analyse: Dette er WorldTour-lagene – del 2»

Dirty cash

Hvor mange kameler klarer sykkelfansen å svelge?

Trenden er klar. Flere og flere lag selger sjela si til stadig mindre attraktive sponsorer. Rittarrangører leter etter å etablere seg i etiske tvilsomt terreng. Eksemplene hoper seg opp som mørke oljeflekker i sanddynene.

Dubai og Abu Dhabi, begge jevnlig vertskap til WorldTour-ritt, scorer høyt hva gjelder menneskerettighetsbrudd, ifølge ourworldindata.org. Samme gjør Bahrain, som sponsor et WorldTour-lag, og ikke minst Saudi Arabia, hvor syklingens adel, ASO, har rykket inn og stablet på plass et nytt ritt.

Tour de France-arrangøren siste trekk kommer selvsagt i forlengelsen av en lengre pågående trend. I Midtøsten har RCS og ASO satt i gang en kald krig i kamp om innflytelse og penger. Det arabiske kjærlighetsforholdet er også et resultat av landeveissportens økende desperasjon for å sanke bærekraftige inntektskilder.

Den triste sannhet er at faktisk ganske få av rittene til ASO og RCS er bærekraftige. Stor sett er det inntektene fra henholdsvis Tour de France og Giro d’Italia som holder dem i live. Uten dem hadde man ikke hatt tradisjonsrike arrangementer som Paris-Nice og Tirreno-Adriatico.

Av samme grunn var det derfor heller aldri et alternativ å si nei, da RCS ble tilbudt store penger for å flytte sitt største ritt til Israel i 2017, selv om det da skulle foregå i et land mange mener står i strid med internasjonale konvensjoner.

Den rosa sykkelfesten gjorde forresten ingenting for å oppmuntre til debatt rundt det vanskelige spørsmålet om palestinske rettigheter. På sitt eget vis, tråkket arrangementet seg gjennom, uten bemerkelsesverdig mye kontrovers. Giroen er tross alt et relativt lite arrangement, sett opp mot et massivt fotball-VM, som etter planen skal avvikles i Qatar i 2022.

Faktum er at sykkelsportens kjerneområder ikke ønsker eller evner å støtte sporten de skapte. I kampen for å overleve har de besluttet å holde seg for nesen mens de inngår den ene lugubre avtalen etter den andre. Som pirater på det åpne hav søker de rikdom der de måtte finne den.

Ta Nasser bin Hamed al-Khalifa for eksempel. Sykkelsportens kanskje mektigste lageier, Prinsen av Bahrain, har lenge hatt en leksikonlang liste av torturanklager rettet mot seg.

Så er det opp til oss fans og TV-seere, hvor lenge skal vi tolerere disse mørkere kreftenes økende innflytelse før vi sier i fra? Hvor mange kameler klarer vi å svelge?

Krig og fred i Tour de France

Geraint Thomas sørget for Team Skys sjette gule trøye, etter en Tour de France-utgave som på ny skaper diskusjon om syklingens format og organisering.

Continue reading «Krig og fred i Tour de France»

ASO vil nekte Froome å starte touren

Arrangørene av Tour de France frykter at Chris Froome vil skade rittets omdømme dersom han får delta i årets tour. Nå vil de nekte briten i å stille til start.

Ifølge den franske avisen Le Monde frykter Amaury Sport Organization (ASO), som arrangerer Tour de France, at den pågående dopingsaken mot Sky-rytter Froome skal skade rittets omdømme.

TV 2 , som meldte saken først i Norge, skriver at ASO forholder seg til retten til å stenge ute en utøver dersom de frykter han kan skade rittets omdømme.

Team Sky har anket avgjørelsen og saken skal opp i høring tirsdag. En avgjørelse er ventet onsdag.

Nekter

Chris Froome avga en dopingprøve som inneholdt det dobbelte av lovlige verdier av astmamedisinen Salbutamol under fjorårets Vuelta a España.

Froome har fått lov til å konkurrere videre mens saken er under behandling og benyttet anledningen til å følge opp fjorårets seirer i Tour de France og Vuelta a España med seier i Giro d’Italia.

Froome, som vant Tour de France i 2013, 2015, 2016 og 2017, hevdet nylig at han ikke har gjort noe galt og at han gjennom sine representanter er i diskusjon med Det internasjonale sykkelforbundets (UCIs) antidopingenhet om hvordan prøven hans fikk så høy verdi og hva de eventuelle konsekvensene skal bli.

Sky sikre på deltakelse

Til nettstedet cyclingnews.com sier Sky-laget i en kommentar at de er sikre på at Froome får delta i årets Tour de France.

– Vi er helt sikre på at Chris (Froome) vil kjøre touren som planlagt. Han har ikke gjort noe galt.

I et intervju med Sky Sports onsdag sa Froome at han ikke fryktet for hans deltakelse i det prestisjefulle rittet.

– Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har enhver rett til å sykle, sa Froome.

Tour de France starter 7. juli, der første etappe går fra Noirmoutier-en-l’Île til Fontenay-le-Comte, og avsluttes i Paris 29. juli.