Uno-X Pro Cycling Team Archives - Sykkel

Tar selvkritikk for rittprogrammet

– EN AV DE BESTE lagvenninne du kan få, skrev Katrine Aalerud på Twitter da nyheten om at Anouska Koster hadde signert for Uno-X ble offentliggjort.

Den norske Movistar-profilen syklet sammen med nederlenderen i 2019.

– Vi ble ganske gode venner. Hun er god på sykkelen og profesjonell, men også god å ha i laget. En person som bryr seg om andre og skaper mye godt humør. I løp skaper hun trygghet og går 100 prosent inn for jobben sin, enten det er å kjøre for andre eller om hun er kaptein (de få gangene hun har fått muligheten). Hun går bokstavelig talt i kjelleren. Flere ganger om mulig. Det er veldig inspirerende, sier Vestby-jenta til Sykkelmagasinet.

29-åringen fra Zwaagwesteinde i Friesland nord i Nederland, kan fort bli en nøkkelsignering foran den kommende sesongen. Hun bringer med seg stor rutine, godt humør og kjørestyrke i monn.

Et flatt land med sterk sykkelkultur. Det var nok også grunnen til at Koster selv fant fram til idretten, selv om innfallsporten var ganske langt unna Amstel Gold Race og Ronde van Limburg.

– Jeg har vært syklist lenge, sier hun med et smil og mimrer tilbake som om hun skulle vært godt oppe i 30-åra.

Startpunktet var imidlertid ikke før hun hadde fylt 13:

– Jeg visste ingenting om konkurranseaspektet den gangen. Det var mer at min mor brukte sykkel for å komme seg rundt. Jeg følte et behov for å komme meg ut på sykkelen og jeg ville være sammen med henne. Det var slik det hele startet, forteller hun.

Det høres kanskje litt rart ut i dag, men for lille Anouska åpnet dette en ny verden. Hun fant ut at det var egne klubber der hun kunne sykle sammen med andre, og at de igjen konkurrerte mot andre lag.

– Jeg ble med på noen løp nord i landet, der jeg kommer fra. Så fant jeg ut at jeg likte å konkurrere, og vokste mer og mer inn i sykkelsporten derfra.

ALT FOR VOS: Hun har syklet på lag med Marianne Vos i seks sesonger. Men nå var det på tide med noen nytt, synes Anouska Koster (til venstre). FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Tok stadig steg

I årene som fulgte falt hun pladask for sykkelsporten, og skled gjennom de neste utviklingstrinnene på ren automatikk. Som 18-åring ble hun sendt til Junior-VM i København, der Lucy van der Haar tok gullet for Storbritannia, belgiske Jessy Druyts tok sølvet og danske Christina Siggaard hentet hjem bronsen for vertsnasjonen.

– I etterkant av det fikk jeg muligheten på et profflag, sier hun og snakker at på til om legendariske Dolmans – Boels Cycling Team.

Hun har nå 11 sesonger på landeveien bak seg. For lag som Rabobank-Liv, WaowDeals, Team Virtu, Parkhotel Valkenburg og Team Jumbo-Visma. I seks sesonger har syklet med superstjernen Marianne Vos.

– Marianne er en av de aller største sykkelrytterne noen sinne. Det hun gjør er helt spesielt. Hun har fortsatt masse krefter og er veldig smart i valgene hun tar underveis. Det er veldig fint å jobbe for henne, fordi du vet at hun kan vinne til slutt, sier hun.

Med overgangen til Uno-X Pro Cycling i 2023 og 2024 gjør hun et markant skifte i egen karriere. Fra å være trofast brikke rundt Vos i klassikerne og etapperitt, vil hun kjøre rundt med langt større ansvar i den norskedanske satsingen.

I et ungt, nystartet lag vil rutinen hennes være uvurderlig.

– Hvis du ser på Anouska så er hun god i alle terreng og presterer jevnt på et høyt nivå. Hun har veldig mye erfaring og har vært med i mange år. Du ser kvaliteten hennes i Ardennerklassikerne. Generelt er hun en god og stabil rytter. En topprytter, lyder skussmålet fra Lars Ytting Bak.

Søker bredde

Sammen med sjefen for satsingen, Jens Haugland, sportsdirektør Alex Greenfield og trener Jelle de Jong, har dansken bidratt til å utvikle lagets strategi på overgangsmarkedet. Fremdeles er det slik at bredden ikke er stor nok på kvinnesiden av idretten, og da har man også funnet ut at et lag kun bestående av skandinaviske innslag ikke er bærekraftig nok. På den andre siden har det åpnet opp for å lete i flere nord-europeiske nasjoner. At man nå har begynt å plukke ryttere fra storlag som Jumbo-Visma og Trek-Segafredo er et statement i seg selv.

Foruten Koster er det klart at også den tidligere juniorverdensmesteren Amalie Dideriksen slutter seg til laget foran neste sesong.

Etter vueltaen ble Maria Giulia Confalieri, nummer tre i årets Gent-Wevelgem, og med en rekke andre topplasseringer denne sesongen, også bekreftet.

– Vi var alle enige om at vi trenger noen med erfaring som kan forsterke laget vårt. Vi har en bredde med unge ryttere og noen talenter, nå skulle vi ha inn noen som vi kan stole på og som har erfaringen som trengs. Det er viktig at de kan dele den videre med unge, sier Ytting Bak.

Uno-X er et fremadstormende, appellerende prosjekt. De er ikke kjent for å gjøre ting halvveis, men snarere være gjennomført, offensive og uredde. Du trenger likevel ikke være Albert Einstein for å se at den første sesongen ikke har levert helt etter forventningene. Susanne Andersen benyttet seg av klassikerne til å kjøre inn størsteparten av UCI-poengene i satsingen. Selv om man har vært innom store ritt som Women’s Tour, Giro Donne og Tour de France Femmes, har man ikke klart å sette dype avtrykk etter seg sportslig sett.

– Uhell, sykdom, COVID og skader, ramser Ytting Bak opp som delforklaringer.

Han medgir at laget tidvis har ”fått bank” denne sesongen og merket seg noen ting han vil endre på:

– Det har vært noen ritt som vi burde ha droppet, og så er det andre vi kanskje burde ha vurdert. Vi har kjørt nesten alle de største rittene, men kanskje hadde det vært lurt å kjøre noen av de mindre i stedet. I og med at vi er WorldTour-lag skal vi også sikte mot WorldTour-ritt. Blant herrene er det kanskje bare ti prosent av rittene du kan velge bort, mens vi kan velge oss ut hvem av dem vi ønsker å sykle. Vi skulle kanskje ha kjørt mindre ritt innimellom, og heller prioritert å få noen gode opplevelser inn i gruppa, sier han.

Det har nemlig vist seg at å ha 11 konkurransedyktige ryttere i et så tøft program, har vært for lite.

MELLOMFORNYØD: Uno-X Pro Cycling har brukt året på å etablere seg i WorldTour, og det har ikke bare vært enkelt. FOTO: Wordup Projects

Ovebevisende debut

Etter NM i Levanger ble Marthe Berg Edseth signert og ble deretter dyttet rett ut på dypt vann under Giro d’Italia. En utfordring hun for øvrig løste på mesterlig vis, innen også hun ble nødt til å melde avbud foran de siste etappene.

Underveis i sesongen har Mie Bjørndal Ottestad tatt store steg, og gjorde blant annet en god figur under Tour de France Femmes sammen med Anne Dorthe Ysland.

Foran neste sesong har managementet tatt beslutningen om å rekruttere ytterligere for å stå bredere rustet. Dermed vil antall ryttere økes til 16.

– Det er noe jeg personlig gleder meg veldig til, innleder Ytting Bak.

– Vi vil ha litt flere strenger å spille på med nye forsterkninger inn. I år har vi blitt bedre kjent etter å ha kjørt mange løp sammen. Vi har lært mye og sett mange forskjellige sider av rytterne. Vi vet nå mer foran den kommende sesongen hva rytterne er i stand til og ikke. Vi har sett hvor mange steg Mie (Bjørndal Ottestad) har tatt. Anne-Dorthe (Ysland) har også vist kjempepotensial. Det var synd at hun skadet seg dagen etter Het Nieuwsblad, der hun kjørte flott. Hun startet godt for oss, og gjorde det også bra i Tour de France. Det er veldig mye potensial hos flere av jentene som fremdeles er veldig unge. De trenger mer erfaring, og den jobben har startet alt i år. De har kjørt de største rittene i verden.

Ytting Bak kjenner naturligvis godt til Amalie Dideriksen som de siste årene har satset tungt på bane sammen med Juli Leth.

Uno-X-lederen håper de skal klare å kickstarte Dideriksens karriere på nytt. Under Tour of Scandinavia valgte Trek-Segafredo å legge strategien opp rundt henne under de første to massespurtene. Før hun, symptomatisk nok, hoppet av rittet for å igjen å skifte fokus inn mot banesykling under EM i München.

– Hun har alltid kjørt for store lag. Boels- Dolmans tidligere og nå for Trek-Segafredo. Hun har veldig mye erfaring og vet hva som skal til. Hun har en veldig god personlighet, og jeg liker henne godt.

Bringer energi

Sports managementet i Uno-X har kikket nøye på typer under prosessen med å hente inn de rette elementene til en stadig voksende ryttergruppe.

Ytting Bak forteller at han snakket daglig med Koster under Tour of Scandinavia, og at det gode inntrykket han hadde av henne bare ble forsterket:

– Hun sto der hver dag og smilte over hele femøringen. At hun bringer energi og positivitet inn i satsingen er noe vi setter pris på, sier han.

Koster forteller at hun også fikk en god magefølelse i samtalene med Uno-X, og da var det en grei avgjørelse å hoppe på et miljøskifte.

– Jeg likte meg veldig godt på et skandinavisk lag og hadde et fint år i Virtu, så det var synd at de bestemte seg for å legge ned satsingen. Nå får jeg en ny mulighet. Jeg tok den med begge armer. Jeg tenkte at dette var en stor utfordring for meg. Noe nytt. Jeg mener at man bør utfordre seg selv innimellom.

– Hvordan ser du og andre ryttere på Uno- X-prosjektet fra utsiden?

– Både inntrykket jeg hadde av dem sett utenifra og etter at jeg hadde den første samtalen med dem, virket veldig profesjonelt. De har en god struktur, og det er noe jeg trenger. Det er et prosjekt som er bra for kvinnesykling, men jeg mener det er et lag med god standing både for gutter og jenter. Kvinnelaget har bare holdt på i ett år, men de har allerede kommet langt. Du ser at det er en profesjonell struktur rundt det, og det er godt å se at det vokser såpass fort, sier Koster.

29-åringen har også gode minner fra Ladies Tour of Norway (nå Tour of Scandinavia) fra tidligere. Tilbake i 2016 opplevde hun både å vinne etappen mot Halden og ta steget opp på sammenlagtpodiet, sammen med lagvenninnene Lucinda Brand og Thalita De Jong for Rabobank-Liv Woman Cycling Team.

SPRER GLEDE: Anouska Koster er en dyktig syklist og gledesspreder ute på landeveien. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

I takt med at etapperittet har vokst seg større de siste årene, har hun framfor alt vært opptatt med å hjelpe Marianne Vos til nye etappeseirer. Vos har syklet rittet fem ganger, har tre sammenlagtseirer, én andreplass og totalt 12 etappeseirer.

– Og nå sa hun: Nei, Anouska ikke dra til Uno-X, bli her og hjelp meg i stedet?

– Hun har ikke sagt noe om det til meg, så det var nytt for min del. Vi snakker godt sammen, sier Koster og viser igjen fram det varme smilet.

Neste gang hun kommer tilbake vil det være for et norsk lag.

– I 2025 er vi nødt til å være klare

FLANDERN, 2022. Uno-X Pro Cycling hadde invitert til sykkelfest. Anledningen var profflagets debut i Flandern rundt, kronjuvelen i den belgiske klassikerpyramiden.

– Let’ get this show started. Supporters from Scandinavia – book your tickets, messet teamsjef Jens Haugland via egen blogg i forkant.

Selskapet hadde investert tungt i VIPområdet vis-a-vis selveste Kwaremont. Uno- X-bannere var heist langs løypa på den falske flaten Tadej Pogacar noen timer senere skulle benytte til å kjøre konkurrentene av bakhjulet. Det skummet i glassene og summet langs løypa. Folket var tilbake, og med den festen – etter to år med oppfordringer om å syklistene være i fred.

Ambisjonene var selvsagt høye, tross nybegynnerstempel og vissheten om at det 272,5 kilometer lange rittet er blant de mest brutale endagsrittene på moder jord. Kun vlaanderens moiiste overlever her. Sportslig sett ble det også en liten punktering.

Tobias Halland Johannessen ankom rittet rett fra sykesenga etter et ublidt møte med peloton flu under Volta a Catalunya. Rasmus Tiller var uvanlig kraftløs, og ga i stedet road captain Anders Skaarseth mandat til å kjøre for egen sjanse. Alexander Kristoff virket solid over Koppenberg for sitt Intermarché-lag, og syklet til slutt med selvfølge som feltet beste nordmann på 10.- plass. Skaarseth var det norske Pro Teamets beste på 28.

TETT PÅ: Innkvarteringen var bokstavelig talt kun et steinkast unna Koppenberg, da Uno-X Pro Cycling inntok Flandern.

Ned på bakken

Isolert sett var det ikke det helt store å juble for. I et større perspektiv var det dog et vitnesbyrd på hvor langt dette prosjektet egentlig har kommet.

Skuffelse over stang-ut i Flandern rundt. Tenk at vi i det hele tatt skulle få en satsing med røtter fra norsk jordsmonn inn i det aller mest celebre selskapet i sykkelsporten? I 2017 hadde Joker-Icopal svingt fanen for norsk sykkelsport, men forsøket ebbet egentlig ut med en enslig De Panne-deltakelse samme år.

I spiss for den konstellasjonen hadde belgieren Gino van Oudenhove fungert som strateg og brobygger. Vear-mannen har en know how som overgår de fleste i norsk sykkelsport. Etter VM i Bergen 2017, hadde han sågar fungert som sportsdirektør i vannfilmen rundt Doug Ryder og hans WorldTourmannskap, Dimension Data

Alt i fjor høst hadde Van Oudenhove reist ned til Belgia sammen med Jens Haugland og lagt fram planene for prosjektet for rittarrangøren Flanders Classics. Det hjalp tydeligvis, for den påfølgende vinteren trillet invitasjonene inn fra den kanten: Omloop Het Nieuwsblad, Gent- Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og Scheldeprijs.

På utsiden ser det kanskje ut som Uno-X Pro Cycling vokser i rykk og napp, men det handler først og fremst om å holde seg i vekst i et tempo omgivelsene tillater:

– I år endret programmet seg inn mot åpningshelgen og klassikerne. Skal du være med der, skal du helst ha en del ritt i beina på høyere nivå enn vi har hatt tidligere. Den store endringen var at vi stilte til start i Etoile de Bessèges og Oman i februar, i en periode det ikke var noen løp for laget året i forveien. Da startet vi først med Kuurne. I år er det utvidet til både Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne og Le Samyn. I fjor var målet Nokere, Denain og Handzame, før det plutselig dukket opp en invitasjon til De Panne og Harelbeke. I år har vi fått alle, så det er en helt annen situasjon, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet.

Fokus mot aso

Den neste oppgaven blir å holde på invitasjonene. Det gjøres selvsagt best ved å leve opp til forventningene når man først er sluppet inn i det gode selskap. 6.-plasser til Rasmus Tiller i Het Nieuwsblad og Nokere, 9.-plass i Le Samyn. 7.-plass til Søren Wærenskjold i Bredene Koksijde. Tobias Halland Johannesen ble nummer 7 sammenlagt i Volta a Cataluyna. Alle gode bidrag i resultatregnskapet.

En annen mektig rittarrangør som må blidgjøres, er franske ASO. Tidlig på året ble TotalEnergies og B&B Hotels foretrukket foran det norske laget under Paris-Nice. Et forvarsel om en historie som gjentok seg til sommeren da de samme lagene mottok invitasjon til Tour de France.

Jentefraksjonen fikk dog sin første smak av Le Grand Boucle. Organisasjonen, anført av Haugland i spissen, dro til på storeskiva. På fransk jord ble nye kontakter i ASO-systemet knyttet, og selv om det singlet i champagne-glass under feiringen var innslippet i Tour de France Femmes noen skritt i retning både for jentene og prosjektet som helhet.

På herresiden skulle da også invitasjoner til Flèche Wallonne, Liège-Bastogne-Liège og Critérium du Dauphiné falle deres vei. Med en viss realisme i vekstplanene og kanskje også med fasit i hånd, var det et ganske ideelt oppsett i utviklingen av en ung, uerfaren ryttergruppe.

Det er kanskje ikke alltid så lett å se seg selv utenfra, men lagets belgiske anker var ikke blant dem som satt med blikket stivt fokusert kun Tour de France.

– Når man først får sjansen til å vise seg fram under ritt som Tour of Catalunya og Critérium du Dauphiné, er det viktig å få fram at vi har ryttere som kan være med å prege løpet. Det er basisen for invitasjonene neste sesong som legges nå, påpeker han.

– Det virker ikke som at du på død og liv var så opptatt av at dere skulle få innpass i Tour de France denne sommeren?

– Å kjøre ukelange ritt i WorldTour passer veldig fint i utviklingsløpet vårt. Det hadde selvsagt vært stas å starte sommerens Tour de France. Det er ikke sånn at det hadde ødelagt for oss, men det er et nyt steg opp. Akkurat som Flandern rundt er et steg opp fra Nokere og Handzame. Kanskje også fra et ritt som Harelbeke. Både sportslig og som organisasjon er vi ikke helt klar for det, mener Van Oudenhove.

– Hva mener du mangler?

– Erfaringen og kjørestyrken. Det er også forskjell på å kjøre etappeløp over én og tre uker. Vi har mange i støtteapparatet og folk som har vært der selv, men det er nok godt for oss at vi tar det steg for steg. Det mest ideelle for oss hadde vært å kunne velge om vi skulle ha deltatt i en Grand Tour, og da hadde valget falt på La Vuelta.

– Hvorfor?

– Det hadde vært bedre for oss fordi vi da allerede hadde kjørt de andre store rittene. Plasseringen mot slutten av sesongen hadde også gitt oss en base inn mot neste år.

SYKLING I HORISONTEN: Hovedfeltet ligger strukket ut på én lang linje under innledningen av Dwars door Vlaanderen.

Voksesmerter

På lengre sikt vil behovene presse seg fram. Også for Uno-X Pro Cycling Team. På noen områder har konseptet har kanskje vokst mer enn det tålte selv de siste sesongene. Likevel, man skal ikke langt tilbake i tid for å finne norske og danske toppnavn som har forlatt satsingen. Tobias Foss flagget banebrytende ut til Jumbo-Visma, Andreas Leknessund skrev tidlig under for Team DSM. Jonas Iversby Hvideberg forsvant samme vei, Markus Hoelgaard til Trek- Segafredo. Danskene Julius Johannessen og Fredrik Rodenberg var også innom, men også for dem ble ledige plasser i WorldTour for fristende å kassere inn.

Høsten 2022 er det heller ingenting som tilsier at Uno-X skal slå kloa i 1 av de 18 WorldTour-lisensene som skal deles ut fram til 2026. Det er likevel et konsept som har kommet for å bli. Som skal fortsette å ta nye steg, pushe på og flytte våre tanker om hvilke begrensninger en skandinavisk bataljon kan møte ute i det store Sykkel-Europa.

Van Oudenhove er ikke den som stresser mest i søken etter å plassere laget på den øverste hylla internasjonalt. Det han imidlertid brenner for er å videreutvikle utøverne, og her vil også behov for enda større belastninger presse seg fram.

– Etter hvert vil vi komme til et punkt der vi trenger å kjøre Grand Tours. Vi vet det gjør rytterne sterkere. Hvis man tar Rasmus Tiller som et eksempel. Det kan være den lille biten han mangler og som Tiesj Benoot hadde, som gjorde at han ikke helt orket å følge de beste over Steenbekdries eller Kwaremont. Kanskje kunne det hullet ha blitt lukket om han hadde kjørt Paris-Nice eller Tirreno-Adriatico i forkant? Vi er ikke hundre prosent sikre, men det kan være en årsak. Det skal også sies at Rasmus har kjørt en Grand Tour tidligere i karrieren (La Vuelta i 2019, vår anm.) og det ser vi veldig godt på nivået hans.

NESTE RITT: Etter et skuffende ritt for hans del, er fokus alt flyttet to uker lengre fram i tid,
mot Paris-Roubaix, for Rasmus Tiller.

Hjemkomst

”En av de beste, norske syklistene gjennom tidende kommer hjem. En virkelig profesjonell rollemodell”, annonserte Uno-X selv via Twitter den 1. august. På selve åpningsdagen av det internasjonale overgangsvinduet.

– Heller ti for én enn én for ti, har vært et mantra teamsjef Haugland har brukt flittig om ressursbruken på overgangsmarkedet.

Van Oudenhove uttalte selv underveis i klassikerne at ”vi vil ha veldig stort fokus mot å utvikle våre egne ryttere, i stedet for å hente en rytter som kanskje koster 1,5 millioner euro, og som kanskje kan kjøre inn resultater for oss”.

Da det i løpet av vårparten likevel gikk fram av samtalene med 35-åringens agent at en overgang kunne materialisere seg, fantes det ikke mange innenfor satsingen som ikke tente på idéen.

Å få inn vinneren av ritt som Flandern rundt og Milano-Sanremo, en ener i treningsarbeidet og en champion som tross alderen leverte bedre for Intermarché- Wanty Gobert i innværende år, enn han hadde gjort på flere av hans foregående sesonger, var rett og slett en no-brainer. Økonomisk kostet det flesk, og det måtte nok både telefoner og møter med Reitangruppen for å få avtalen over målstreken.

Selv med Kristoffs navn som gallionsfigur på 2023-rosteren, endrer det for så vidt ikke framtidsvyene seg all verden:

– For meg er det litt todelt, men også noe som henger sammen. Vi vil helt klart at Alexander skal kjøre inn resultater for oss, samtidig som jeg har tro på at det kan ta mange av rytterne våre opp til det neste steget. Med den potensielle oppsiden, føler jeg at det er verdt det, sier Van Oudenhove.

STOLT BELGIER: Gino van Oudenhove legger sin personlige stolthet i Uno-X-prosjektet. Spesielt når det dreier seg om framgang i brosteinsklassikerne.

Nærhet til løypene

Belgieren er klassikermann av hele sitt hjerte. Da laget debuterte i Flandern rundt, holdt de base ved et koselig bed & breakfast hotell et steinkast unna den mektige Koppenberg.

På den måten ville rytterne være ute i det intrikate, flamske nettverket av små bakker og trange bondeveier, med en gang de klikket inn i pedalene på vei ut av gårdsrommet.

Der inne sto bilene og lastebilen, drapert i merkevarens gule og røde, linet opp ved siden av hverandre. Å få innpass i klassikerne er én ting. Å knekke de mange kodene som skal til for å være en dominerende faktor i dem, er en livsoppgave.

Det vet sykkelglade Gino bedre enn noen. Og ambisjonene er skyhøye:

– Vi må jobbe hardt med andre- og tredjeoppstillingen. Rytterne vi har der skal takle disse rittene godt og skal hjelpe kapteinene våre på best mulig måte. Der kommer #development (emneknaggen sykkellaget gjerne klistrer på sine meldinger på Twitter, vår anm.) inn. Det handler ikke bare om å utvikle ryttere, det handler om å utvikle oss som lag. Det er mange ting som skjer rundt oss og. Alt av logistikk, vi har flere folk og flere biler. Vi er i denne prosessen til den dagen kommer at vi kjører til Kemmelberg, og at det sitter tre mann fra oss foran i det dragracet som pågår ved siden av Ineos, Trek og Quick Step. Det er det vi må jobbe med, sier han.

Allerede har han latt seg imponere av kunnskapen rytterne har sugd til seg. Under taktikkmøtene foran rittene trenger man ikke alltid lenger å zoome seg inn via Google Street View for å vise den lille løypestubben som har blitt snudd grunnet veiarbeid, og som gjør at du inntar neste hellingen sørfra i stedet for nordfra, slik tilfellet var året i forveien.

– Jeg merker helt klart at de begynner å huske disse bakkene, og sånn er denne prosessen. Det er en bit av å komme til et fullverdig klassikerlag.

TROFASTE FANS: Den flamske løven er heist og bobilen plassert tidlig for å få mest mulig ut av øyeblikket da rytterne passerer.

Kom i retur

Kristoffs inntreden er på mange måter en game changer. Det er kanskje litt for enkelt hele tiden å peke mot rytterne som valgte å bytte ut Uno-X mot et ’lykkeligere liv’ i WorldTour.

At Alexander Kristoff faktisk velger å gå motsatt vei, bør være et tydelig signal for samtlige norske sykkelproffer.

Blant den neste generasjonen som alt er innenfor satsingen finnes alt enn mann ved navn Søren Wærenskjold. I fjor våres ble han forsøkt hentet til Wanty-laget blant annet fordi han skulle lære av Stavanger-mannens forberedelser inn mot ritt. Mandalitten avslo tilbudet og viste prosjektet lojalitet. Ett år senere kan han som U23-verdensmester i tempo motta de samme rådene og fremdeles sykle for et norsk lag. Et viktig signal om at hjemlige ryttere ikke lenger må ut for enhver pris.

Van Oudenhove tror signeringen vil gi ryttergruppa et kollektivt løft:

– For min del er jeg overbevist om, og det har også historien vist tidligere, at et lag som kjører på vårt nivå og som utvikler ryttere som trenger det siste, lille løftet – vil få en positiv effekt av en slik signering. Du har på det ene siden den biten med erfaring og alt annet en slik ressurs tar med seg inn i satsingen. Så har du også momenter som respekt fra rytterne i laget, respekt fra rytterne i andre lag, respekt fra rittarrangører. Du må ikke misforstå meg, det er ikke slik at vi vil at våre egne ryttere skal skjerpe seg, men det handler om å få de siste prosentene når det gjelder selvtillit, det fysiske, det mentale og erfaring. Disse bitene kan vi begynne å utforske videre nå, ved å ha med en ressurs som Alex på laget.

TROFASTE FANS: Den flamske løven er heist og bobilen plassert tidlig for å få mest mulig ut av øyeblikket da rytterne passerer.

Veien videre

Avstanden fram til Grand Tours virker enda kortere med Norges mest meritterte syklist gjennom tidende på laget, men det trenger heller ikke å være en garanti for noe som helst.

I Frankrike har nemlig også Jérôme Pineau blitt nyrik med ny sponsorkontrakt med dagligvarekjeden Carrefour på kroken. Ikke lenge etter begynte rykter om at det var prominente proffsyklister på vei inn i satsingen å svirre.

For Uno-Xs del er nok fremdeles poengsporet den sikreste veien inn mot Grand Tours. Kristoff har på egenhånd omtrent hentet inn like mye poeng som Uno-X Pro Cycling har skrapet inn totalt sett. Med en enda bedre poengfangst neste år, kan man fort klatre et par plasser til på Europa Tour-rankingen som igjen kan utløse både invitasjoner til Grand Tours og de største klassikerne.

I Van Oudenhoves hode er stegene laget hans tar kollektivt sett det aller viktigste. Da vil andre goder komme som en direkte følge av det.

Å bli invitert til de største rittene er nemlig én ting. Noe helt annet er å faktisk prestere med fokus først er rettet mot deg:

– Jeg tror vi fort snakker neste år, og så enda et år til. Vi har fremdeles litt smårusk å rydde opp i, sier Van Oudenhove om når han ser for seg at de blir konkurransedyktige i ritt som Flandern rundt og Paris-Roubaix.

– I 2025 er vi nødt til være klare. Da er det noen av rytterne vi alt nå hadde med oss til Flandern som skal stå ved siden av Kristoff og Rasmus Tiller, sier han og tenker på William Blume, Wærenskjold, Stian Fredheim og Tord Gudmestad.

Neste år vil den norske klassikerkongen sykle i gul og rødt, med arveprinsen ved hans side. Tiller tok store steg i år ved å gå etter ryttere som Matej Mohoric, Wout van Aert, Christophe Laporte og Kasper Asgreen i de avgjørende partiene av Omloop Het Nieuwsblad og Gent-Wevelgem.

Det neste punktet blir å få plassert ham enda bedre inn i partiene, kanskje og med lagkamerater rundt ham i finalen og nok krefter igjen til å måle seg mot dem spurten.

– Det snakkes mye om hvem som skal bli den første, norske Tour de France-vinneren og slike ting. Jeg tror den neste som vinner en stor klassiker, blir Rasmus Tiller, sier van Oudenhove.

Tøff beskjed for Blikra: – Har fortsatt lyst til å satse videre

(Sykkelmagasinet): For litt over én uke siden, mottok Erlend Blikra beskjeden han håpet å unngå. Han ville ikke bli tilbudt forlengelse av avtalen med Uno-X Pro Cycling Team.

– Det begynte med at jeg fikk en telefon i sommer der jeg fikk beskjed om å holde meg frisk og skadefri, og at det forhåpentligvis ville gi meg noen gode resultater. Å holde meg frisk og skadefri har jeg klart. Så levde jeg i håpet om at jeg skulle få til noen gode resultater i siste halvdel. Det har jeg ikke klart, selv om kroppen har spilt på lag, oppsummerer den sympatiske 25-åringen overfor Sykkelmagasinet.

Stavanger-mannen ble tidlig i karrieren sett på som et skikkelig supertalent. Blant annet etter at han gikk til topps under Ungdoms-OL som 16-åring.

Han har også slitt med en skade i lysken og mer nylig i nakken.

– Jeg har slitt med nakken helt siden jeg var junior, men med god hjelp fra diverse kiropraktorer hjemme har jeg fått såpass god kontroll at det ikke lenger er noe stress, sier han.

Tøff motstand

I høst har han altså fått en hel del muligheter til å overbevise som spurter. Han kan blant annet skimte med 7.-plass på Post Danmark-rundt-etappen i Skive, og har to topp 15-plasseringer fra belgiske 1.1- og 1.pro-ritt.

Det holdt ikke for å få ny avtale med Pro Teamet.

– Beskjeden var at jeg ikke hadde levert opp til forventningene. Det kan jeg forstå. Det er et lag som har utviklet seg veldig de siste tre årene siden jeg signerte med dem, og de het Uno-X Norwegian Development Team. De har utviklet seg voldsomt de tre årene og fortere enn jeg har klart selv, selv om også jeg har utviklet meg. Basert på det forstår jeg likevel begrunnelsen, sier han.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Stor glede av å hjelpe andre når jeg vet de er bedre enn meg

Å stå uten proffkontrakt i oktober måneder er ikke enkelt. Det pågår stadig et race for å holde seg inne blant de 18 WorldTour-lagene neste sesong, og akkurat nå ser det ut til Israel Premier Tech og Lotto Soudal tar et steg ned.

Blikra mener også poengjakten har gitt ham vanskeligere arbeidsforhold i massespurtene.

– Min opplevelse av situasjonen, og i hvert fall under den siste halvdelen av sesongen, er at spurtfeltene i rittene jeg kjørt har hatt unaturlig høyt nivå hvis man sammenlikner det med fjoråret. Både under ritt i kategori 1.1 og 1.Pro har det vært økt tilstedeværelse av WorldTour-lag, og stor forskjell på hva slags spurtere de stiller med. Hvis du tar et ritt som Lichtervelde, så var det to WorldTour-lag der i fjor, mot 11 i år. Det har gjort det vanskeligere å prestere, sier Blikra.

Får hjelp av dansk agent

Mens Stavanger-mannen ble nummer 10 i fjor, men bare nummer 92 denne sesongen. På topp 10-lista finner man Jasper Philipsen, Arnaud De Lie, Dylan Groenewegen, John Degenkolb, Dries van Gestel, Jordi Meeus, Bryan Coquard, Lorenzo Manzin, Gerben Thijssen og Max Kanter.

Kampen om WorldTour-plassene gjør også at noen lag sitter på gjerdet og avventer det endelige utfallet. Samtidig er det mange konsepter som alt er fulle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TAKKNEMLIG: Erlend Blikra ser tilbake på et fint opphold hos Uno-X Pro Cycling Team de siste åra. FOTO: WordUp Projects

I håp om å sikre seg en ledig plass på neste øverste nivå, har Blikra blant annet vært i kontakt med den danske agenten Michael Skelde.

– Jeg har prøvd å få kontakt med andre ProTeams. Det er jo i utgangspunktet nivået jeg føler jeg hører hjemme på. Tilbakemeldingene så langt er at lagene har fullt opp. Uten noe særlig resultater å vise til denne sesongen, er det jo vanskelig. Jeg har fortsatt lyst til å satse videre. Utviklingen rent fysisk i år har vært veldig bra, så jeg har lyst til å bygge videre på det, sier Blikra som så sent som for et par dager siden fikk tommel ned fra et belgisk konsept.

– Team Coop jobber fremdeles med å stable en satsing på beina neste år, kan det være interessant?

– Jeg har snakket med Roy Hegreberg. De er ikke helt i mål, men han sier det ser lovende ut. Om det skulle ende opp med en sjanse på kontinentalnivået, skal jeg finne en måte å få det til å gå rundt, sier han.

Takknemlig

Blikra vokter seg vel for å si noe galt om sin nåværende arbeidsgiver, mens han forbereder seg til årets to siste oppdrag: Paris-Bourges og Tour de Langkawi.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort

– Skulle du ønske at du fikk en slik beskjed litt tidligere på året?

– Jeg skulle heller ønsket at jeg klarte å få til så gode resultater denne høsten at det hadde ordnet seg.

– Hvordan vil du oppsummere perioden du nå har hatt i Uno-X-laget?

– Jeg er veldig takknemlig for de tre årene jeg har hatt der. Det har vært et kjempelag å sykle på, og jeg skal ta med meg alt jeg har lært der videre.

Arvesen: – Det er ikke hyggelige telefoner å ta

(Sykkelmagasinet): Etter tre år som Pro Team, er Uno-X-laget fremdeles i vekst. Og har nå stilt inn siktet mot Grand Tour-debut og framtidig oppgradering til WorldTour.

Også i kulissene rustes det opp mot det som forhåpentligvis skal komme. Ambisjonen er blant annet å få innpass i enda større sykkelritt og veien dit går trolig gjennom å hente enda mer poeng fra UCI-ritt.

Sykkelmagasinet avslørte i sommer at Iver Skaarseth, Lars Saugstad, Morten Hulgaard, Kristian Kulset og Torjus Sleen ikke ville få forlenget sine avtaler innenfor konseptet. Blant rytterne som fremdeles var under vurdering, befant navn som Jonas Abrahamsen og Erlend Blikra seg. Abrahamsen fikk forlenget sin avtale, og kvitterte siden ut tilliten ved å gå i brudd på dag to av Polen rundt og kjøre seg inn i ledertrøya under WorldTour-rittet.

Også Blikra har kjørt med kniven på strupen, og nå fått beskjed om at hans dager innafor konseptet er talte.

Les mer om det her!

Arvesen: – Vi hadde sett for oss litt mer

Som ledende sportsdirektør i Uno-X Pro Cycling Team falt det på Kurt Asle Arvesen å informere 25 år gamle Blikra som den endelige avgjørelsen fra sportslig utvalg.

– Han sier han fikk beskjed om å holde seg frisk og rask og forhåpentligvis kjøre inn noen resultater i siste halvdel av sesongen, kjenner du deg igjen i det?

– Han fikk tilbakemelding om at vi måtte se en mer stabil siste del av sesongen fra ham. Skader kommer aldri beleilig, men det er ikke noe man rår over selv. Han har vist til tider at han har noe spesielt. Det har likevel ikke samsvart med forventningene vi har hatt over en treårsperiode. Vi hadde sett for oss litt mer.

– Kjøper du en forklaring om at det har vært en tøff høst sportslig sett når det gjelder å kjøre inn de resultatene, eller er det bare sånn det er på toppen?

– Sånn er det jo. Det vil ikke endre seg stort neste år, tror jeg. Det vil alltid være hard konkurranse, sier Arvesen.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+)

– Stor glede av å hjelpe andre når jeg vet de er bedre enn meg

Tøffe vurderinger på toppen

Han påpeker at Uno-X Pro Team er inne i nok en fase med vekst rundt prosjektet, og at man derfor ikke kommer utenom å gjøre unna noen tøffe, sportslige vurderinger.

– Det er litt sammensatt hvordan vi skal drive dette prosjektet. Det er egentlig den første sesongen vi tar det tøffe oppgjøret med ikke å forlenge med alle rytterne. Det kan være hardt og brutalt. Det er ikke hyggelige telefoner å ta, men det er også en del av toppidretten og det å drive et idrettslag.

– Et moment i disse sportslige vurderingene, er at det er tungt å finne et nytt alternativ når man blir fristilt så sent som i oktober. Hvilke tanker gjør du deg om det markedet Blikra nå blir sendt ut på?

– Jeg må bare oppfordre alle ryttere på utgående kontrakt om å ha en Plan B. Da jeg var rytter selv sørget jeg alltid for å ha det når min kontrakt var på vei ut. Da hadde jeg heller ingen agent som jobbet for meg, slik de fleste rytterne har i dag. Det argumentet kjøper jeg egentlig ikke, men det er mulig jeg er litt kynisk akkurat der. Det er leit å ringe rytterne og å ta de samtalene. Likevel har de selv skrevet under på papirene der det står når kontrakten går ut, og det er ingenting som varer evig, sier han.

Totalt skal Uno-X ha 12 ryttere i utviklingslaget og 28 ryttere i proffstallen foran neste sesong.

– Vi kommer ikke til å signere noen de neste ukene. Det kan komme flere signeringer, men det trenger ikke å gjøre det. Vi er fornøyd med å ha 40 gutter under kontrakt neste år, sier Arvesen.

Uno-X Pro Cycling Team i 2023:

Jonas Abrahamsen, Idar Andersen, Louis Bendixen, William Blume, Anthon Charmig, Fredrik Dversnes, Niklas Eg, Stian Fredheim, Jonas Greegaard, Tord Gudmestad, Kristoffer Halvorsen, Jacob Hindsgaul, Ådne Holter, Anders Halland Johannessen, Tobias Halland Johannessen, Alexander Kristoff, Magnus Kulset, Sindre Kulset, Niklas Larsen, Lasse Norman, Erik Resell, Markus Sander, Anders Skaarseth, Rasmus Tiller, Torstein Træen, Martin Urianstad, Søren Wærenskjold og Syver Wærsted.

Dare Development Team:

Alfred Grenaae, Martin Solhaug Hansen, Johannes Kulset, Mads Landbo, Sebastian Kirkedam Larsen, Erik Madsen, Truls Nordhagen, Simon Dalby, Sakarias Løland, Ola Sylling, Carl Fredrik Bevort og Magnus Brynsrud.

– Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort

(Sykkelmagasinet): Han tok steget av sin Pinarello Dogma etter å ha fullført Paris-Roubaix for sjette gang i karrieren, satte holeværingen Gabriel Rasch seg i stedet inn i følgebilen til Team Sky. Siden har han aldri sett seg tilbake.

Alt tre år senere begynte ryktene om en retur til Norge og nystartede Uno-X Hydrogen Development Team å svirre, men det skulle gå ytterligere fem år før åpningen til å materialisere lagbyttet skulle dukke opp.

– Det blir en ny utfordring. Jeg trengte noe nytt på en måte. Etter åtte år på samme sted, så blir man litt satt, sier 46-åringen til Sykkelmagasinet.

– Var sjefene dine i Ineos Grenadiers forberedt på dette, eller dukket avgjørelsen opp som troll av eske?

– De var nok litt forberedt på det, ja. I hvert fall ikke overrasket. Jeg har hatt kjempefin dialog med både Rod (Ellingworth) og Dave (Brailsford). Jeg er veldig fornøyd med det, og at jeg nå kan reise videre og vi fremdeles er venner. De forstår godt avgjørelsen min. Det var litt sånn de startet selv, også, sier ”Gabba”.

Steg i Ineos-gradene

Team Sky dukket opp, heller ikke det som troll av eske, men med fynd og klem, og en dash britisk eleganse og arroganse. Det var foran 2010-sesongen og både Bradley Wiggins og Ben Swift ble kjøpt ut av sine eksisterende avtaler.

Rasch ankom først i 2013 og i god Brailsford-ånd ble han huket inn i sportslig ledelse etter litt over ett år innenfor konseptet. Slik hadde han også gjort det med Marcus Ljungqvist, Kurt Asle Arvesen, Nicolas Portal og flere andre etter dem.

Siden har nordmannen blitt vist stor tillit spesielt under brosteinsklassikerne, men i løpet av de siste sesongene har han også tatt rollen som head sports director under Tour de France og La Vuelta.

– Da du startet opp som helt uerfaren innenfor Team Sky utpå vårparten i 2014, var det med det mål for øyet at du skulle styre laget gjennom Tour de France en vakker dag?

– Jeg så ikke for meg det, altså. Da jeg startet i Sky var jeg helt uten erfaring, og jeg kjente ikke Dave Brailsford så godt. Men du får noen læremestre i løpet av livet. Birger Hungerholdt er en stor del av det, og jeg vil også nevne Dave og Rod, som begge er en stor del av livet mitt. Den vinner- og lederkulturen de står for, og tenkemåten man tar med seg videre fra en slik jobb. Det er en del av å vokse opp, selv om man alt har rukket å bli 46 år. Man utvikler seg videre når man blir utfordret hele tiden. Det er ikke lett å jobbe med noen av dem, for de er veldig kravstore. De setter deg ut på planken nesten daglig, i hvert fall under Tour de France, sier han.

Hardt presset av UAE og Jumbo

De tre siste årene har han ledet Ineos-stjernene underveis i Tour de France. Først i 2020-utgaven der Egan Bernal trakk seg med ryggsmerter underveis, men også da Michal Kwiatkowski og Richard Carapaz syklet hånd i hånd over mål i La Roche-sur-Foron.

Så i 2021 da Carapaz tok steget opp på podiet, men likevel måtte se Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar på trinnene over seg – og sist denne sommeren, der Geraint Thomas syklet en nærmest plettfri Grand Tour, og de to antatt beste klatrerne i verden igjen utkjempet bataljen om Le Grand Boucle.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Tour de Gabba: Veien til en ny gul trøye

Den foreløpig siste Tour de France-triumfen til Ineos Grenadiers kom ved Egan Bernal i 2019. Siden har det britiske storlaget blitt tvunget til å gi fra seg hegemoniet etter massivt trykk fra Jumbo-Visma og UAE-Team Emirates.

– Hvor mye har det faktum at dere har falt ned fra tronen preget dere internt i laget?

– Jeg vil si det har vært både negativt og positivt. Vi har måttet se litt mer offensivt på det, og har åpnet øynene for en litt annen måte å tilnærme oss det på. Det er forholdsvis enkelt når du har den beste rytteren på start og det beste laget rundt ham. Med Chris Froome var det for eksempel ikke så vanskelig da han leverte en knock out på den første fjellavslutningen, og så visste du i tillegg at han var den beste temporytteren i feltet. Da dreier det seg mer om å forsvare den ledelsen. Med Richard Carapaz vet vi for ekesempel at han kommer til å tape tid på tempoen, så da må man kjøre litt mer offensivt underveis også. Det er litt sånn i sykling at man må vente til muligheten åpner seg.

For Ineos-laget var det selvsagt et slag da Bernal hadde en nær-karrieretruende-ulykke under trening hjemme i Bogota. Men Rasch har fremdeles ikke gitt opp håpet for 2019-vinneren som fremdeles bare er 25 år.

– Det blir spennende å se hva Egan kan få til, og om han kommer tilbake på 2018-2019-nivået. Sånn det ser ut nå, er han den eneste som kan hamle opp med Remco Evenepoel, Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard i fjellene.

– Tre lag dikterer Tour de France

Selv om samlingen av gule trøyer har stanset litt opp i Ineos-leiren, har Gabba pådratt seg livserfaring fra en annen verden.

Med Ellingworth og Brailsford på hver sin skulder underveis, er det også et slag for Ineos at både han og co-pilot Servais Knaven nå er på vei ut av konseptet.

– Det er litt tilfeldig egentlig. Jeg tok min avgjørelse før jeg visste at han også skulle videre. Men det lå litt i kortene for ham og da kona hans styrer et damelag (AG Insurance-NXTG) og han selv har flere døtre som sykler på de aldersbestemte lagene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HAR STEGET I GRADENE: De siste årene har Gabriel Rasch hatt hovedansvaret som DS for Ineos-rytterne under Tour de France. FOTO: Ineos Grenadiers

– Kan du si litt om erfaringene du selv har fått oppleve som ledende sportsdirektør under Grand Tours?

– Jeg vil påstå at det er veldig annerledes å lede under en Grand Tour, enn det er å være andre- eller tredje sportsdirektør. Det er natt og dag, egentlig. I et lag som Ineos er det også veldig annerledes å være førstedirektør enn i et lag som EF Education.

– Fordi det er så mye større forhold?

– Du reiser ned til ritt og så er man ett av tre lag som bestemmer hvordan løpet skal utvikle seg. Egentlig hva som skal skje underveis i rittet, mens de andre lagene mer er følgere. Det er sånn det, er. Ineos, Jumbo og UAE dikterer hele løpet. Da må man også tenke seg litt mer om. Du kan jo ta NM som et eksempel da. Hvis man har det beste laget på starten der og vet at man kan vinne hvis man bruker hodet, da må man tenke litt mer igjennom hvordan man skal gjøre det enn om man bare skal gamble på at om jeg følger den og den rytteren, så har man en sjanse. Eller om man bare skal vente til spurten, om man har en god spurt, forklarer han.

Fordi kravene er såpass høye og fordi graden av forberedelser omtrent aldri tar slutt, så bestemte han og Knaven seg for å kjøre igjennom løypene foran den første Tour de France-uka i 2021 med bil for å se utfordringene med egne øyne.

– Mer enn 50 prosents Grand Tour-sjanse

Det er altså en såpass dedikert type Uno-X Pro Cycling Team får inn portene foran klassikersesongen i 2023.

Rasch forteller at han har snakket mye med Arvesen underveis om det stadig voksende, norskdanske sykkelkonseptet. Under Tour of Norway fantes det også tid og rom for samtaler med Jens Haugland i forbindelse med etappen mot Stavanger.

– Det er en avgjørelse jeg har tenkt mye på. Jeg har hatt det kjempebra i Ineos. Jeg har vært der lenge og har lært veldig mye, så jeg er utrolig takknemlig for den tida der. På den andre siden synes jeg det var for fristende og for spennende å jobbe med Uno-X. Jeg får nok litt mer påvirkningskraft og litt mer mulighet til å gjøre ting jeg mener er smart. I Ineos er det et veldig stort apparat med mange involverte, mens hierarkiet er litt mer flatt i Uno-X. Jeg kjenner jo Kurt og alle de andre veldig godt. Det er et veldig kult prosjekt.

Ute på mange sykkelløp har han også opparbeidet seg et godt overblikk over hva de gule og røde presterer på landeveien rundt omkring. Det har også imponert 46-åringen.

– Cro Race i Kroatia ble mitt siste ritt som sportsdirektør for Ineos. Der var det jo Ineos som kjørte på den ene siden av veien og Uno-X på den andre. Begge to lagene holdt kanten av veien og hjalp hverandre. Det er jo noe også alle andre legger merke til, at Uno-X har kommet langt når det gjelder å opptre som et lag.

– Det snakkes høyt i ledelsen om å få innpass i Grand Tour, hva tenker du om det?

– Jeg ser vel for at det er mer enn 50 prosents sjanse for at det kan skje neste år. Jeg blir i hvert fall ikke overrasket om det skjer nå. Noen mener sikkert det er litt tidlig, samtidig som det er den aller største arenaen innenfor sykkelsporten. De beste på dette laget er gode nok til å sykle Tour de France, og i tillegg vil det hjelpe laget til å bli enda mer attraktivt, spår han.

Uno-X: – Rått konsept

Han er også imponert over resultatene et lag som er bygd opp av kun skandinaviske ryttere leverer.

– Det er jo noe jeg synes er rått med laget: At norske og danske ryttere presterer så bra der. De får være i trygge omgivelser, og hadde jeg vært et ungt talent i Norge eller Danmark, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha gjort. Jeg hadde ikke gått til at WorldTour-lag og druknet i mengden, hatt det ubehagelig og blitt fort voksen: Jeg hadde heller dratt til Uno-X og utviklet meg med frie tøyler og fortsatt å være ung.

En ting han lar seg engasjere seg litt av, er nemlig trenden i WorldTour-lagene om å hente rytterne så tidlig som overhodet mulig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VANT SOM 22-ÅRING: Egan Bernal og Geraint Thomas har vært to viktige brikker, selv om Ineos Grenadiers nå ikke har vunnet Tour de France siden 2019-sesongen. FOTO: Alex Broadway, ASO

Et eksempel han trekker fram er Egan Bernal.

– Jeg tror ikke folk helt tenker over at dette gutter på 18, 19, 20 år. Så fort de gjør noen resultater, så forventer alle rundt dem – inkludert mediene – at man plutselig er voksen og kan svare for seg på en god måte, eller ikke finner på noe sprell på fritida. Så dukker også presset opp om at de skal gjenskape de prestasjonene. Jeg har sett det på unge ryttere før som er sinnssykt gode. Ta Bernal da, som vant Tour de France som 22-åring. Så reiser han hjem til Colombia, og så dukker det opp 150 000 som forventer at han skal holde en tale og si noe fornuftig. Jeg sier ikke at han ikke er det, men ta en hvilken som helst annen 21-åring som studerer i Oslo og som er ute og fester hver helg, og la ham eller hun holde en tale foran 150 000 mennesker, sier han.

– Kristoff har blitt rævkjørt …

Foran 2023-sesongen dukker det også opp et annet velkjent fjes rundt Gabbas sfære i vårklassikerne. Han er ikke purung, men Hole-mannen er likevel svært imponert over hva 35 år gamle Alexander Kristoff fremdeles presterer fra sykkelsetet.

– Det er en stor signering som er litt sånn … Du skal ha litt baller og for å signere ham i den alderen på en treårig kontrakt. Slik jeg kjenner Alex, har han uansett en arbeidsmoral ut av en annen verden. Det er nesten ingen andre jeg vært borti, annet enn kanskje Geraint Thomas og Bradley Wiggins.

– Hva slags innvirkning tror du han får i ryttergruppa?

– Det er veldig betryggende å få inn en kapasitet som kan vise resten veien videre. Han er sinnssykt tøff i hodet og har all erfaring man kan tenk seg. En lederskikkelse som kan lære de yngre mye rundt opptrekk og klassikerne. Han har et sinnssykt renommé i klassikerne og VM. Med det programmet hans i år, så har han blitt litt rævkjørt for å si det mildt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SIGNERING MED BALLER: Gabriel Rasch synes det er et statement å gi Alexander Kristoff (35) en treårig avtale hos Uno-X. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

– Forbedringspotensial der, altså?

– Han har kjørt vanvittig mye løp, så det er helt sikkert mulig å finne et mye bedre løpsprogram. Heller spisse det litt, og gi ham det lille ekstra tilbake i perioder han trenger det. Det han har gjort i år er imponerende egentlig, når jeg leser og hører hvor mange ritt han har kjørt. Men samtidig kan jeg skjønne at det er vanskelig å ankomme Tour de France med mål om å prestere.

Profflagene kniver om norsk supertalent

(Sykkelmagasinet): Til tross for at han er alle best som klatrer, har Jørgen Nordhagen også i mer småkuperte løyper bygd seg opp et forrykende renommé internasjonalt denne sesongen. Først og fremst via en rekke topp 10-plasseringer i Nations Cup – selv om det har vist seg vanskelig å vinne rittene sammenlagt.

Det er da heller ikke så uvanlig for en førsteårs i juniorklassen.

Her hjemme har han kanskje blitt mest lagt merke til fordi han ble suveren tempomester under Junior-NM i Levanger, og da han vant eliteklassen i Birken. Fremdeles i en alder av bare 17 år.

Det er kombinasjonen av trøkk i beina og eminente klatreferdigheter som gjør ham ettertraktet blant profflagene. I tillegg påpeker folk som kjenner ham godt at det sitter et velfungerende sykkel-hode på toppen av kroppen.

En trend i internasjonal sykkelsport er at talentene plukkes opp i stadig yngre alder. For Nordhagens del startet det alt før han nådde juniorklassen.

– Det er veldig rart, synes jeg. Vi merket det alt før sesongen at han fikk økt oppmerksomhet fra utlandet. Vi tenkte vel han var mer anonym som 16-åring ettersom han bare hadde syklet ritt i Norge. At det sitter folk der ute og følger med på prestasjoner i nasjonale ritt så langt ned i aldersklassene, det er litt overraskende, sier pappa Finn Erik Nordhagen til Sykkelmagasinet.

Får hjelp på agentmarkedet av onkel

Denne sesongen har familien som har sitt utspring fra Tranby ved Lier valgt å sette bort alle henvendelsene til mamma Unn Heges bror. Utover å være en språkmektig kar, har han også jussutdannelse og har blant annet jobbet ved det norske konsulatet i New York.

For å ta av for litt av presset for den 17 år gamle lillebroren, har han også vært stedfortredende på noen av presentasjonene fra de forskjellige internasjonale konseptene.

– Det er et stort agentmarked der ute som er ganske på. Det er litt på godt og ondt. De hjelper til å legge til rette for, og kanskje også guider familien gjennom hvordan poden best skal gjøre valget. Men du skal stå litt i det selv også. For å finne ut av hva som er rett å gjøre. Alle opptrer etterrettelig og fint. Det er ingen som har gjort noe dem ikke skulle, men det er mange som er på, sier pappa Finn Vegard.

VET HVA DET DREIER SEG OM: Finn Vegard Nordhagen er tidligere NM-vinner i fellesstart. FOTO: Jarle Fredagsvik

De har enn så lenge stått imot fristelsen med å signere en avtale med en agent. Ofte er det de forskjellige agentstallene som presenterer ryttere for aktuelle lag, og som samtidig sikrer seg en årlig prosentandel av lønna.

– Det som er viktig for Jørgen nå, er å finne ut av hva han vil. Som jeg sier: Det er hverdager det er flest av. Hvordan du har det der, er det du må tenke på. At du har gode forhold rundt deg i treningshverdagen. Det er det viktigste, sammen med et godt, sportslig opplegg, sier Finn Vegard – som selv har syklet for kontinentallag i Spania og Frankrike.

Avklaring presser seg på

Tirsdag morgen debuterte unggutten under VM i Wollongong med 9.-plass på tempoen. Det er kanskje litt større forventninger til det norske laget foran tempostarten, men de to beste kortene, Jørgen Nordhagen og Johannes Kulset, er begge best som klatrere.

Sånn sett hadde de nok ønsket seg en enda tøffere løypeprofil.

Valget om hvilket lag han sykler for de neste årene er skjøvet til i etterkant av mesterskapet, men et valg kan også tvinge seg fram rett i etterkant av Australia-oppholdet.

– Når tenker du at du skal ta en avgjørelse da? Du trenger vel egentlig ikke gjøre det i år med ett år igjen innenfor juniorklassen?

– Nei, jeg gjør ikke det. Men egentlig har jeg tatt noen valg allerede, uttalte Jørgen Nordhagen til Sykkelmagasinet i forkant av avreisen til Australia.

– Mer hvem du ikke skal til?

– Ja, det er litt mer sånn at man har funnet ut hva man ikke har lyst til, og så mangler det vel mer på hva man skal gjøre. Når jeg skal gjøre det, er når det passer, slår han fast.

Uno-X og Jumbo-Visma

Ifølge pappa har «de fleste, store lagene» meldt inn sin interesse allerede. Det vil neppe overraske noen av Team Jumbo Visma og Uno-X Pro Cycling Team er blant konseptene som ligger langt framme i kobbelet av interessenter.

Nederlandske Jumbo-Visma har tidligere vunnet kampen om signaturen til Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes. Sykkelmagasinet er kjent med at de har fulgt nordmannen tett over tid.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

«Den hardeste uka i mitt liv»

De er også et prosjekt står med en fot på skøyteisen og den andre på landeveien. De leter etter anvendelige utøvere som gjerne har bakgrunnen fra annen utholdenhetsidrett enn sykling. Jørgen Nordhagen bor og trener på Lillehammer, der han fremdeles satser fullt på langrenn om vinteren, og kombinerer det med sykling resten av sesongen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BANER VEI: Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes er to som har falt ned på landeveissykling tross gode resultater som langrennsløpere i Norge. De sykler nå begge for Team Jumbo-Visma Academy. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

Med bakgrunn i TJVs fokus, hvordan de utvikler ryttere og med tanke på at de alt har hentet Tobias Foss, Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes – som alle har bakgrunn fra vinteridrett, ba vi Jørgen Nordhagen om hans generelle tanker rundt Jumbo-Visma som konsept.

Dette er hva han svarte:

– Det virker veldig bra. De er et solid lag om man bare ser det fra utsiden og. Når du vet hvordan toppnivået med Wout og Vingegaard er, så går det ikke an å ikke se på de som kanskje det beste laget, og at man sånn sett ser alt de gjør som riktig. De greier å utvikle en veldig stor prosentdel av rytterne de får inn. Jumbo-Visma virker absolutt som et veldig bra lag, sier 17-åringen.

Har alt signert broren

I samtaler med de forskjellige profflagene har han understreket at han ønsker å satse fullt i langrennssporet også vinteren som kommer – og én sesong til.

Den samme beskjeden har Uno-X Pro Cycling fått. Laget har alt signert storebror Truls Nordhagen (til utviklingslaget Dare), men ifølge lillebror vil ikke det påvirke valget hans.

– Truls sin avtale den veien er ikke påvirket av meg, og jeg bryr meg ikke om hva han har gjort.

Sykkelmagasinet kjenner til at det har vært flere møter mellom Jørgen Nordhagen og personer fra Uno-X-ledelsen allerede. Det ser heller ikke teamsjef Jens Haugland noen grunn til å hemmeligholde.

– Jeg har et veldig godt inntrykk av hvordan situasjonen håndteres av dem (Nordhagen-familien, vår anm.). Svært mange vil ha en bit av Jørgen. Han har i alle fall latt oss både presentere og dele det vi tenker vi kan tilby gutten på det stadiet han er i karrieren, og det setter vi selvsagt stor pris på. Uno-X ønsker jo Jørgen veldig sterkt og vi mener vi er et riktig sted for han, sier Haugland til Sykkelmagasinet, og legger til:

– Det er vel ikke et WorldTour-lag som ikke ser etter Jørgen og har sett hva han har gjort. Og når de vet at han ikke engang er sisteårsjunior, så er hyperaktuell for nær sagt alle. Men jeg tror og han har veldig kloke foreldre og en far som kjenner sykkelsporten godt (pappa Finn Erik er tidligere NM-vinner og toppsyklist, vår anm.) og mitt inntrykk er at de er veldig gjennomtenkt i det dem gjør og vil ikke forhaste ting. Samtidig som det på et eller annen tidspunkt nok er greit å få litt ro rundt en situasjon med mye press og mange spørsmål.

VM-debuterte på 10 år gammel sykkel

Flere av konkurrentene han møter i VM, har allerede avklart framtiden. En del av dem også lang vei fram i tid.

Den andre av de to Uno-X-toppene heter Vegar Kulset, og da var det nok enklere for sønnen Johannes å forplikte framtida si ut 2027. Det er også klart av Joshua Tarling (tempoverdensmester) sykler for Ineos Grenadiers ut 2025, Jan Christen er på avtale med UAE-Team Emirates ut 2027 og tyske Emil Herzog er på vei inn i BORA-Hansgrohe-pyramiden og har denne sesongen syklet for juniorsatsingen Team Auto-Eder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GAMMEL OG GOD: Jørgen Nordhagen VM-debuterte på en Scott Plasma 3 fra 2012. – Den er helt sikkert ikke mye dårligere enn det andre, men det har sikkert skjedd noe de siste ti årene og, kommenterer pappa Finn Vegard om sykkelen. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

En annen faktor med å avklare framtiden, går faktisk på det rent utstyrstekniske. Under tempoen i Wollongong syklet Herzog på Specialized, Tarling på Pinarello og Christen på Colnago-oppsettet til UAE-laget (selv om han slet med girveksleren underveis).

Nordhagen syklet på en godt brukt Scott Plasma 3 fra 2012. Den ble kjøpt inn brukt til Truls Nordhagen for en del år tilbake, og har siden gått videre i arv.

– Hvis vi hadde ment at sykkelen var en stor ulempe, hadde vi byttet den ut. Noen marginer er det sikkert å hente på en nyere modell, påpeker Finn Vegard Nordhagen.

Samtidig bekrefter han at utstyrsbiten – samt at det begynner å bli slitsomt å forholde seg til alle de forskjellige agentene – gjør at en avgjørelse om guttungens framtid begynner å nærme seg.

Har brukt tid

Foran avreisen til Wollongong bekreftet også Jørgen Nordhagen at det skal bli godt å avklare framtida én gang for alle.

– Det er litt sånn at man ønsker å slippe det maset etter hvert. Så blir det også på et visst punkt slik at man kanskje ser at det ikke er noen flere som kan komme på banen, på en måte. Da blir det litt sånn: Hvorfor vente hvis man kan være inne i miljøet allerede? Det er litt sånn man kan vurdere etter hvert.

– Hva tenker du om at du som 17-åring blir nødt til å gjøre et slikt valg, er det bare slike gamet er – eller begynner presset litt vel tidlig?

– Presset bryr jeg meg ikke om. Hvis jeg føler det så er det en oppmerksomhet som er hyggelig å få til tider, og noen ganger litt slitsomt. Om de forventer noe og har sagt til meg at jeg kanskje kan komme på pallen der eller der; det bryr jeg meg ikke så mye om.

– Hvordan har du håndtert all interessen rundt deg denne sesongen?

– Det har vært litt. Jeg har prøvd å finne ut hva de ønsker på en måte. I starten var alt veldig interessant, og alt virket så bra, da. Så skjønner man etter hvert at mange vil mye av det samme. Du må finne noen valg du vil ta og prøve å bruke minst mulig energi på det. Jeg har hatt mye bra rundt meg med familie og Even (Røed), som trener, som jeg kan snakke med og som kan hjelpe meg å svare. Det gjør det litt lettere å sile og ta riktige valg, eller å vente.

– Skal ikke angre på gamlehjemmet

I den pågående prosessen får han naturlig nok solid støtte og oppbacking fra pappa Finn Vegard og mamma Unn Hege.

– Selv om han er 17 år, og det er mange som er på, så er det lov å vente likevel og si at jeg ikke er klar for å ta noen avgjørelse. Det er ikke fordi vi sier at vi ikke vil det dere, men det er fordi vi ikke vet hva vi vil.

Mamma Unn Hege mener utøverne blir kontaktet tidlig, men tror også sønnen er klar for å ta et potensielt karriereavgjørende valg allerede nå:

– Jeg skjønner godt at han synes det er overveldende, men han er også ganske reflektert rundt hva han vil. Han har drømt om og sett for seg dette lenge. Jeg hadde vært mer engstelig for en gutt var mindre moden. Det avgjørende valget er det hans som har. Som Finn Vegard også sier: Jørgen skal ikke sitte på gamlehjemmet og fortelle at pappa gjorde et dårlig valg for ham som 17-åring, sier Unn Hege Nordhagen til Sykkelmagasinet.

PS: Sykkelmagasinet har vært i kontakt med Jumbo Visma Academy. De ønsker ikke å uttale seg om saken i forkant av VM i Wollongong. Jørgen Nordhagen skal for øvrig i aksjon på nytt under fellesstarten i juniorklassen natt til fredag, norsk tid.

– Kritisk for norsk sykkelsport

(Sykkelmagasinet): Det er nå klart at neste helgs Uno-X Development Weekend med lørdagens Lillehammer GP og søndagens Gylne Gutuer blir lagets to siste konkurranser i år.

Det forteller kilder til Sykkelmagasinet. Rytterne har blitt informert om at det ikke er nok midler til å fortsette driften av herresatsingen.

Laget meldte i forkant av Arctic Race of Norway at de var på desperat jakt etter flere samarbeidspartnere for å få på plass ressursene for videre drift. Dersom dette ikke lyktes ville satsingen i stedet gå mot en styrt avvikling Team Coop Sykkel.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Denne egenskapen mener lagsjefen holder verdensklasse

En av rytterne som prøver å lande et tilbud for neste sesong, er Eirik Lunder. 23-åringen var proff i Gazprom-Rusvelo inntil satsingen mistet lisensen på grunn av krigen mellom Russland og Ukraina.

– For min egen del tror jeg muligheten for å sykle neste år, er ganske høy. Fremdeles er jeg litt usikker på hvilket lag det blir, sier Lunder til Sykkelmagasinet.

– Du har vært ute før og syklet ritt på høyt nivå. Hvordan vil du beskrive situasjonen for andre ryttere i samme situasjon dersom vi nå også mister Team Coop Sykkel?

– Generelt for norsk sykling vil jeg si dette er ganske kritisk. Nå har jeg tråkket systemet i noen år, og har sett at det ikke er umulig å komme seg ut. Men du skal ha UCI-ritt for å komme deg videre. Det for eksempel Ringerike SK gjør er bra, men selv det er ikke nok. Det kjører sinnssykt bra, men ingen av dem kommer seg videre enn Dare (Uno-X Dare Development Team, vår anm.). Det kommer til å bli mange norske syklister som mister muligheten framover. Jeg hadde for eksempel aldri blitt kontinentalrytter om ikke Coop hadde hatt base i Stavanger for systemet sitt. Da jeg først kom meg opp på konti-nivået fikk jeg vist fram at jeg var god nok til å ta steget videre, sier Lunder.

Får sjansen til å vise seg fram

I dagens stall er det alt klart at danske Louis Bendixen går videre til Uno-X Pro Cycling Team neste år. Denne uka har Embret Svestad-Bårdseng vist seg fram under Tour de l’Avenir, men klatreren har foreløpig ikke skrevet under en kontrakt for neste sesong.

Foran årets sesong forsterket laget seg med blant andre Andreas Stokbro og etterhvert også Lunder etter at han ble løst fra sin avtale med Gazprom Rusvelo.

I fjor benyttet for øvrig både Svestad Bårdseng og André Drege seg av nettopp Uno-X Development Weekend til å vise seg fram for den sportslige ledelsen i Team Coop Sykkel.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Et ritt jeg har ambisjoner om å vinne

Det er ventet at en rekke av laget yngre krefter nå vil få muligheten til å sykle Lillehammer GP og Gylne Gutuer førstkommende helg.

– Jeg skal sykle Lillehammer GP. Der har vi med to ryttere som kan vinne. Embret (Svestad Bårdseng) kunne vunnet der alt i fjor, og jeg vil påstå at han hadde gjort det hvis ikke kjedet hadde hoppet av. Andreas Stokbro er en annen som kan henge med høyt oppe på resultatlistene, sier han.

– Du som blir holdt litt informert om situasjonen, ser du for det at Team Coop Sykkel likevel skal finne en sponsor i 12. time?

– Jeg har vært på Team Coop Sykkel lenge. På slutten av hver sesong har vi visst hvordan det sto til med økonomien. Vi har ikke klart å få inn nye sponsorer de siste to-tre sesongene. Sykling blir ikke billigere, såpass har jeg i hvert fall skjønt. De trenger ny kapital for å fortsette driften. De har vært åpne med oss om den finansielle situasjonen og de har prøvd en hel del. Jeg tror også det har litt med situasjonen i Ukrainia å gjøre. Det er mange bedrifter som holder på med handel utover i Europa, og den er også rammet nå. Det er kanskje ikke så galt som under COVID-19, men pandemien og nå den usikre verdenssituasjonen. I sum tror jeg det bidrar til å gjøre det veldig vanskelig å finne selskaper og sponsorer som har penger å bruke til å sponse sykkelsport på koninentalnivået, akkurat nå.

Lang historikk

Team Coop Sykkel er det lengstlevende kontinentallaget i norsk sykkelsport. Røttene stammer fra Team Sparebanken Vest som startet opp alt under 2004-sesongen.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Smadret seniorfeltet i spurten – deretter luftet hun VM-skuffelse

Gjennom årenes løp har ryttere som Stian Remme, Gabriel Rasch, Knut Anders Fostervold, Bjørnar Vestøl, Christer Rake, Sondre Sørtveit, brødrene Roy og Morten Hegreberg, Fredrik Strand Galta, Sven Erik Bystrøm, Krister Hagen, August Jensen, Kristian Aasvold, Fredrik Dversnes og Tord Gudmestad vært innom satsingen.

Røper én av grunnene til at han valgte Uno-X

(Sykkelmagasinet): Den 35 år gamle norske sykkelkongen og firebarnsfaren er en travel mann. Podcasten Gruppo Compatto har ved to anledninger tidligere denne sesongen forsøkt å få Alexander Kristoff i tale, men enten han er ute på reise eller hjemme hos familien, så er det ikke til å komme utenom at hverdagen er hektisk.

Dagen etter hans oppløftende triumf i Circuit Franco-Belge fant Intermarché-Wanty-rytteren likevel tid. Fra München. Der han nå er på tur med landslaget foran helgas EM.

Mens han og romkamerat Rasmus Tiller likevel satt og ventet på at syklene skulle fraktes over grensa til Tyskland, stilte han seg til disposisjon for Sykkelmagasinets egen podcast.

Hør hele podcasten med Alexander Kristoff her:

Den travle hverdagen hans ble også tema i podcasten. Med onsdagens ritt i beina er Kristoff alt opp i 70 rittdager på sykkelen.

Totalt har han kjørt nesten 12 000 kilometer på sykkelen. Det er bare Alberto Dainese som har kjørt mer med sine 76 rittdager og 12 270 kilometer. Det inkluderer også to Grand Tours.

– Ekstremt løpsopplegg

Det blir heller ikke stort bedre for nordmannen ut året. Søndag venter EM i München, deretter BEMER Cyclassics, Deutschland Tour, GP Fourmies, Primus Classic, Gooikse Pijl, VM i Australia, Binche-Cimay-Binche og Paris-Bourges.

Dersom han gjennomfører alt, kommer han opp i 82 rittdager. Det innrømmer selv Kristoff at begynner å bli i meste laget.

– Jeg har hatt et ganske ekstremt løpsopplegg i år. Jeg følger jeg blir litt, ikke rævkjørt, men hvis du ser på hvor mange rittdager folk har så er det en del Intermarché-ryttere på toppen. Kanskje ikke helt på toppen, for han (Alberto) Dainese har kjørt to Grand Tours. Jeg tror (Adrien) Petit og jeg er to og tre, med én Grand Tour. Så det blir veldig mye løp. Jeg har en familie med fire barn og en kone som sitter hjemme hver helg, sier 35-åringen i intervjuet med Gruppo Compatto.

HARDKJØR: Det kan bli for mye ritt. Selv for Alexander Kristoff. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

Han påpeker at om han hadde ligget rundt 55 rittdager nå, ville han fått cirka én måned mer til trening og mer tid med familien. Den store totalbelastningen i Intermarché-Wanty-laget er én av grunnene til at han valgte å skrive under en treårsavtale med norske Uno-X fram til 2025.

– Jeg har det litt i tankene og at jeg får et litt lettere løpsopplegg i Uno-X enn jeg har hatt i år. Det ser jeg også litt fram til. Jeg er jo fortsatt motivert for å kjøre løp og vil kjøre mye løp, men kanskje ikke 70 løp i begynnelsen av august. Det er litt overkill, kanskje.

Mistenker COVID-19-smitte

En ting som har preget nordmannen gjennom karrieren, er at han tåler mye bank. Både 2020 og 2021-sesongen bar litt preg av COVID-19-pandemien, eller etterdønningene av den. Ergo gikk også totalbelastningen noe ned.

Tilbake i 2019 – i rekkene hos UAE-Team Emirates – syklet Kristoff 86 rittdager og over 14 000 kilometer. Han klaget heller ikke nevneverdig over det.

Også i etterkant av årets Tour de France – der Kristoff i løpet av podcasten er innom at han mistenker han var noe redusert på grunn mye COVID-smitte i laget – har han også kommet veldig godt ut av det.

Sist helg ble han nummer tre i Tour of Leuven, mens han banket inn sesongens fjerde seier i Franco-Belge noen dager senere. Det har faktisk sendt ham helt opp i ryggen på Julian Alaphilippe på den individuelle rankingen.

Skifter ut Belgias beste lag for Uno-X

I podcasten blir Kristoff også utfordret på om det rent sportslig er gode nok grunner til å bytte ut Intermarché-Wanty-laget med Uno-X.

Belgierne har overbevist stort denne sesongen, og er oppe i 21 seirer. De har kjørt inn mer poeng enn både Quick Step-Alpha Vinyl, Alpecin-Fenix og Lotto-Soudal. Han forteller også at han tror egen framgang skyldes at utstyret han sykler på er bedre enn hva han var vant til UAE-Team Emirates.

– Det er alltid en gamble å bytte lag, innrømmer Kristoff.

Han tror samtidig noe av forklaringen er at Intermarché-laget stiller opp i veldig mange ritt. Selv har han alt syklet to flere endagsritt i år – enn han gjorde i hele fjor. I tillegg til sommerens Tour de France.

– Sier du deg enig i at strikken kanskje har begynt å strekkes litt langt?

– Jeg føler litt det. Jeg hadde sikkert kunnet snakke meg ned litt løp til neste år. Det er likevel hjemmebane i Belgia og veldig mange løp der. De kjører også alle løpene i Belgia. Sånn sett hadde det nok blitt vesentlig mer arbeid her enn neste år uansett. Ikke det at jeg tror det blir nok løp neste år, det blir sikkert mer enn nok. Jeg kommer jo ofte hjem, men det blir gjerne på ukedager. Det er ikke da man får gjort mest, da er jo ungene opptatt med skole og slikt. Det er i helgene man savner å kunne gjøre ting sammen med familien.

– Gleder meg til neste del av karrieren

Kristoff forteller at i forhandlingene med Uno-X, var det norske laget villige til å strekke seg lengre for å sikre seg 35-åringens signatur.

Til slutt ble det tredje året avgjørende. Nå vet han at karrieren i hvert fall fortsetter fram til han fyller 38 år.

Han avslører også at han opprinnelig ble tilbudt en toårig avtale med Intermarché-Wanty Gobert våren 2021 – men at han ikke var fornøyd med betingelsene i år to. Dermed ble det kun ett år hos det belgiske konseptet.

– Hvis vi ser litt kynisk på det, så er det vel også slik at Uno-X trenger deg mer enn det Wanty gjør?

– Ja, det tror jeg. Jeg får nok en viktigere rolle i laget. Når det gjelder alt, på en måte. Både i forhold til de unge og når det gjelder å levere. Intermarché har en del gode ryttere på plass allerede. De har Biniam (Girmay) som er på vei opp og som kan prestere bra. Han er ung og lovende. De har andre unge ryttere og som kommer til å prestere bra. Uno-X er også spennende. De har også en del gode ryttere nå. Jeg ble jo knust i NM blant annet (kikker seg bakover i rommet på romkamerat og NM-vinner Rasmus Tiller) blant annet, så vi får se hva vi får til neste år. Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg til å ta fatt på den delen av karrieren.

Kristoff sier videre at han nok har mest kompetanse å bidra med inn mot klassikerne, og at han kanskje kan hjelpe Tobias Halland Johannessen med sin erfaring fra forberedelsene inn mot Grand Tours:

–  Det Tobias holder på med er en helt annen idrett føler jeg – med tanke på sammenlagt’en og fjell. Der føler jeg ikke at jeg har så mye å bidra med egentlig. Men kanskje på vei inn mot en Grand Tour og slike ting. Det har jeg vært med på en del ganger før, så da er det kanskje en fordel å ha noen ryttere som har gjort det før.

PS: Du finner Gruppo Compatto der du finner podcasts. Både hos Spotify, Google Podcast og Apple. Vi hørs!

Fransk maktdemonstrasjon i Arctic Race

(Sykkelmagasinet): På en grå og regntung dag var det Axel Zingle fra Cofidis-laget som mestret både værforholdene og løypa best og som vant åpningsetappen av Arctic Race of Norway på Mo i Rana. Franskmannen akselererte såpass kraftig i finalebakken at han fikk en luke ned til sine motstandere og krysset mållinjen med flere sykkellengders forsprang. Med seieren på første etappen er 23 år gamle Zingle rittets nye sammenlagtleder, samtidig som han også leder ungdomskonkurransen.

Meteorologisk institutt hadde i forkant av etappen sendt ut gult farevarsel på både flom og jordskred på grunn av enorme nedbørsmengder som var ventet på Helgeland natt til torsdag, men rytterne i Arctic Race slapp heldigvis unna det verste regnet da starten av rittet gikk i formiddag. Likevel var det kraftig vind når feltet ble sendt av gårde på de 186,8 km på Mo i Rana og omegn i 11-tiden.

REGNTUNGT: Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech før starten av en regntung 1. etappe i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Arctic Race of Norway.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FEMMANNSBRUDD

Kort tid etter den offisielle starten på etappen var det fem ryttere som stakk fra feltet, deriblant norske Eirik Lunder. Den 23 år gamle Coop-rytteren var spesielt motivert for å vise seg frem for nye arbeidsgivere, siden det tirsdag ble kjent at hans nåværende lag står i fare for å måtte legge ned satsningen på slutten av sesongen. Bruddet rundt Lunder fikk raskt et forsprang på drøye fem minutter på hovedfeltet og var også først over rittets første kategoriserte stigning. På toppen av Korgfjellet var det amerikaneren Stephen Bassett fra kontinentallaget Human Powered Health som tok fem klatrepoeng.

Bak i hovedfeltet var det Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux, Uno-X Pro Cycling Team og Israel – Premier Tech som begynte å kjøre i front for å kontrollere tidsavstanden opp til bruddet. Takket være et godt samarbeid i utbrytergruppen klarte feltet imidlertid ikke å ta nevneverdig inn på forspranget, og det var derfor igjen rytterne i bruddet som var først over stigningene opp Elsfjord og Korgfjellet. Stephen Bassett sikret seg åtte nye poeng i begge stigninger og vil dermed sykle med klatretrøya i Arctic Race of Norway på morgendagens andre etappe.

UTBRYTERE: Norsk Eirik Lunder fra Coop var en del av et femmannsbrudd. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NORSK KJØRING I HOVEDFELTET

Over toppen og på vei ned fra Korgfjellet reduserte hovedfeltet avstand til bruddet til et drøyt minutt, før latviske Krists Neilands fra Israel – Premier Tech og belgiske Jens Reynders fra Sport Vlaanderen løftet på baken og prøvde å kjøre seg opp til utbryterne. Duoen klarte imidlertid aldri å tette luken til de fem rytterne i front, og ble fort hentet inn igjen av hovedfeltet, der de to nordmennene Erik Nordsæther Resell fra Uno-X Pro Cycling Team og Amund Grøndahl Jansen fra Team BikeExchange – Jayco trykket på gasspedalen for å tvinge frem en samlet sluttspurt.

Med 23 km igjen til mål ble utbryterne så kjørt inn igjen av hovedfeltet. Franskmannen Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies-laget til veteranen Edvald Boasson Hagen sikret seg tre bonussekunder på den innlagte spurten på målstreken, før Uno-X Pro Cycling Team prøvde å ta styringen i feltet på de to avsluttende rundene på Mo i Rana sentrum. Men værforholdene og en særs krevende løype gjorde det vanskelig å kontrollere angrep. Dét utnyttet norske Kristian Aasvold fra Human Powered Health som  tok tre bonussekunder på den siste innlagte spurten med 10 km igjen til mål. Derfra og inn viste Team DSM og Andreas Leknessund seg i front, men snaue fem timer i kulde og regn hadde mørnet rytterne såpass mye at det til slutt ble en kamp mann mot mann, der altså franske Axel Zingle viste seg å være sterkest.

På plassene bak fulgte Gleb Syritsa fra Astana Qazaqstan Team og Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies.

SKYETE: Hovedfeltet i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.

 

Kastet om på strategien – fikk Abrahamsen i gult

(Sykkelmagasinet): WorldTour-rittet Tour of Poland har startet med opptur, men foran dagens etappe kanskje aller mest skuffelse for Uno-X Pro Cycling Team.

Tobias Halland Johannessen var involvert i en velt inn på den siste kilometeren av åpningsetappen. Dagen etter våknet både han og Rasmus Tiller opp med feber og lett hodepine. Dermed ble duoen tvunget til å stå av rittet.

På den første etappen klarte laget å plassere Jonas Abrahamsen i bruddet. Det var egentlig mest for å sikre en god plassering i bilkøen foran fjelletappene. I forkant hadde det norske laget bestemte seg for å satse tungt på sammendraget. Skiens-mannen sikret seg likevel etappens to eneste klatrepoeng, og kjørte seg dermed inn i trøya etter dag én.

Etappe to startet også frenetisk. Uno-X kastet rundt på strategien og bestemte seg for å gjøre et forsøk på å få Abrahamsen inn i rittets ledertrøye. Han lå fire sekunder bak Olav Kooij og på samme tid som Phil Bauhaus. Altså måtte han sikre seg minst fem sekunder fra de innlagte spurtene, samtidig som de to ovennevnte ikke måtte bli én eller to på etappen.

– Jumbo-Visma bestemte seg for å punktmarkere Abrahamsen uten grunn. Han kom seg likevel av gårde, men brukte en del krefter på det. Deretter gikk et brudd på fire andre, men da satte Quick Step seg opp og kjørte det inn. Da innså vi at vi faktisk hadde en reell mulighet. Abrahamsen ble hentet opp igjen av noen av de andre rytterne, og da fikk vi plassert ham i dagens utbrudd, sier sportsdirektør Leonard Snoeks til Sykkelmagasinet.

Plukket seks bonussekunder

Han satt i bruddet sammen med Patrick Stosz, Piotr Brozyne, Jasper De Buyst og Andreas Peron. Underveis klarte han å skaffe seg seks bonussekunder fra de innlagte spurtene. Deretter satte han seg opp og lot seg falle tilbake til hovedfeltet igjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BONUS: Klatretrøye og ledertrøye til Jonas Abrahamsen etter dag to i Polen. Foto: Szymon Gruchalski/Cor Vos © 2022

Da Gerben Thijssen var raskest i spurten, og Kooij ikke ble bedre enn nummer fire ble det skiftet i ledetrøya under Polen rundt. Abrahamsen holder også i klatretrøya og konkurransen for de innlagte spurtene.

– Vi skiftet fokus og forsøkte å komme i brudd igjen i dag etter at lagkaptein Tobias Johannessen måtte stå av. Jeg tviler på at jeg klarer å forsvare ledelsen i morgendagens fjell, sier Abrahamsen til cyclingnews.com.

Gikk for podiet med Johannessen

Til Sykkelmagasinet forteller Snoeks at det venter helt andre arbeidsoppgaver for Abrahamsen når rittet inntar fjellene og målgang i Przemysl på dag tre av rittet.

En etappe de i utgangspunktet hadde pekt ut for nettopp Tobias Johannessen:

– Vi kom hit og trodde vi hadde en reell mulighet til å havne på podiet eller vinne Polen rundt med Tobias. All vår support var bygget opp rundt det. Derfor har vi heller ikke med oss noen spurter. Det var en tung beskjed for laget å få beskjed om at Tobias var ute på dag to. Da la vi en strategi for å prøve og ta med oss det som var mulig. Vi så muligheten til å ta ledertrøya hvis marginene var på vår side. Det koster en del mentalt å snu strategien på den måten, men nå ga det oss en god boost. Det viser at det er mulig å få til ting. I morgen er det Idar (Andersen) og Jonas (Gregaard) vi skal passe spesielt godt på. Jeg tror ikke vi skal taue Jonas inn til siste bakke, sier Snoeks.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

REISTE HJEM: Tobias Halland Johannessen var egentlig plan A for Uno-X Pro Cycling Team, men han ble syk. FOTO: Szymon Gruchalski/Cor Vos

Abrahamsen sykler som oftest rundt i en utpreget hjelperrolle i Uno-X-systemet, derfor synes Snoeks det var ekstra stas at 26-åringen fikk sin egen mulighet til å skinne.

Han første UCI-seier kom også – merkelig nok – i Polen.

– Ja, det er vel den ene han har fra før. Fra Tour of Malapolska. Jeg vet ikke hvorfor, men det er et eller annet som klikker for ham hver gang vi er i Polen, sier Snoeks.