Arenberg Archives - Sykkel

Omdiskutert manøver da van der Poel vant i Roubaix

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Det var den 120. utgaven av Paris-Roubaix, og som vanlig manglet det ikke på velt, punktering og dramatikken.

Den kanskje største kontroversen kom med 12 kilometer igjen, da John Degenkolb smalt i bakken etter at Jasper Philipsen og Mathieu van der Poel endte opp med å blokkere passasjen foran ham.

– Det er en ritt-hendelse, for under Paris-Roubaix er det alltid en luke. Det er bare så synd at han (John Degenkolb) går ned, sa Robbie McEwen i sendingen til GCN.

Australieren fikk etterpå støtte fra Daniel Lloyd og Adam Blythe i studio, som ikke mente det lå noe intensjon bak handlingen til de to Alpecin-rytterne.

Det var uansett fryktelig trist for Degenkolb, som hadde slitt seg løs sammen med Stefan Küng, van der Poel, Wout van Aert og Christophe Laporte. Alexander Kristoff var for øvrig kun noen små meter unna å få kontakt med gruppa, som gikk løs på sektoren i forkant av Arenberg.

Utur for Jumbo-Visma

I Arenberg veltet blant andre Dylan Van Baarle ut av rittet. Uflaksen var ikke brukt opp for Jumbo-Visma som mistet Christophe Laporte i gruppa på den andre siden av skogholtet.

I mellomtida hadde Mads Pedersen vist fryktinngytende styrke da han kjørte seg opp til teten over brosteinen.

I finalen som fulgte satt van der Poel i teten med 13 mann, og hadde fått opp selskap av Gianni Vermeersch og Jasper Philipsen. I den samme gruppa satt nå Pedersen, Küng, Ganna og van Aert isolert.

Van der Poel med initativet

Avgjørelsen ble altså av den litt kjedelige sorten, men før den tid bød van der Poel og van Aert opp til fyrverkeriet de har gjort oss bortskjemte med de siste sesongene.

Nederlenderen var den mest offensive av de to, mens Van Aert holdt hodet kaldt – fram til han pådro seg den kjedelig punkteringen over Carrefour de l’Arbre. Inn mot den velkjente velodromen i Roubaix klarte selv ikke van Aert å hente inn sin nemesis. Avstanden lå og pumpet rundt halvminuttet.

Det var imidlertid ett veldig avgjørende øyeblikk igjen, da van der Poel endte for langt ut i en sving og med en nødskrik dro forhjulet unna en barriere langs sektor 2 ved Hem.

– Jeg gjorde noen forsøk tidligere, men det var vanskelig å kjøre av konkurrentene. På den siste sektoren (Carrefour de l’Arbre). Først var det krasjen med Degenkolb, og så måtte jeg tette luka opp til Wout. Jeg tror han punkterte, og plutselig var jeg alene foran. Da kjørte jeg så hardt jeg kunne fram til målstreken, sa van der Poel etterpå.

– Du trenger gode bein og litt flaks

Da han han kjørt inn til sin fjerde momumentseier. Tidligere har han vunnet både Milano-Sanremo og Flandern rundt (ved to anledninger). Bak gjorde Philipsen dagen komplett for Alpecin-Deceuninck ved å spurtebeseire en skuffet van Aert.

– Det var utrolig hvordan laget syklet i dag. Jasper Philipsen ble andremann. Det går ikke an å gjøre det bedre enn dette, sa van der Poel etterpå.

– Du trenger gode bein og litt flaks, og jeg hadde begge deler i dag, lag han til.

Kristoff fikk aldri kontakt med gruppa til van Aert og van der Poel igjen, men kvitterte ut en 15.-plass. Søren Wærenskjold satt i den samme gruppa og ble nummer 22. Mads Pedersen sikret seg for øvrig 4.-plassen, mens John Degenkolb ble nummer 7.

Slik gikk det til:

Både Alexander Kristoff og spesielt Edvald Boasson-Hagen var framme og snuste på muligheter i bruddet i løpet av de første milene av Paris-Roubaix. Det skulle dog ikke materialisere seg for den norske duoen.

Fint, varmt vær i Roubaix og medvind fra sør/sør-øst, gjorde tempoet høyt, og da trengs det noe helt spesielt for å komme seg unna.

Det var ikke før etter snaue 85 kilometer sykling at det skulle lykkes. Sjoerd Bax (UAE-Team Emirates) gjorde mye av jobben da også Jonas Koch (BORA-hansgrohe), Derek Gee (Jayco-AlUla) og Juri Holmann (Movistar Team) slet seg løs.

Bak forsøkte en rytter fra Trek-Segafredo og EF Education First å involvere seg, men duoen fikk selskap på bakhjulet av Tim Declercq – og det er som oftest dårlig nytt. Da Jumbo-Visma, Soudal-Quick Step, Bahrain-Victorious og Lotto-Dstny la seg bredt og indikerte at dette så greit ut, grep Niels Eekhoff sjansen og angrep fra høyresiden. Dessverre var det ikke lenge til det første brosteinspartiet, og der ble den «uoffisielle U23-verdensmesteren» fra Yorkshire hentet inn igjen.

Brostein og velt

På sektor 28 kom det første betydelige veltet. Peter Sagan gikk hardt ned på den ene siden av feltet. Involvert var også ryttere fra Lotto-Dstny (Grignard) og Cofidis (Allegaert). Sagan sto siden av rittet.

Deretter gikk det galt for unge Josh Tarling ned i andre posisjon for Ineos-Grenadiers i høyresving, og endte opp med å klippe forhjulet til roadcaptain Luke Rowe. Bak der igjen fløy Bert van Lerberghe over styret. Også Pascal Ackermann var involvert.

Foreløpig hadde Jumbo-Visma holdt seg unna trøbbel, og det nederlandske storlaget tok nå kontroll i tet av feltet med fire ryttere.

Over Saint-Python tok van der Poel klokelig teten. Over sektoren var det sølepytter, og Dusan Rajovic og Kelland O’Brien var blant rytterne som inntok brosteinen med et smell. Fremdeles var det 25 sektorer igjen, deriblant Arenberg-skogen (nummer 19).

Uhell for Asgreen, Küng og Mohoric

Med bare 30 kilometer igjen til Arenberg, ble Stefan Küng nødt til å bytte sykkel. Det var selvsagt elendig timing, men sveitseren hadde i hvert fall støtte fra to lagkamerater rundt seg.

I forbindelse med sykkelbyttene, falt Groupama-kapteinen ned til den bakre delen av feltet. Der satt en fortvilet Matej Mohoric og trakk i teten. Sloveneren var sikkert bare glad for å se Küng, men var nok satt tilbake av uhell underveis, også han.

Ikke lenge etter ble feltet samlet igjen. Det betød også at Kasper Asgreen og Florian Sénèchal, som begge hadde blitt distansert tidligere, kom opp igjen. Uno-X Pro Cycling tatt fremdeles veldig godt i det på dette tidspunktet, men alle rytterne sine intakt.

Angrep fra van Aert

Foran sektor 20 – Haveluy á Wallers – forsøkte Anthony Turgis, Miles Scotson, Madis Mikhels, Luke Durbridge og Jens Reynders å få seg litt pusterom fra feltet. Rasmus Tiller lå langt fremme i feltet og snuste, men gikk ikke etter i gruppa.

Bak måtte Wout van Aert bytte sykkel, men han fikk kontakt med feltet igjen før den neste sektoren startet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SÅ NÆRE: Alexander Kristoff forsøkte desperat å tette luka opp til Wout van Aert og Mathieu van der Poel. FOTO: Skjermdump via Discovery/GCN

Belgieren hadde også en liten overraskelse i ermet. 28-åringen fra Herentals fikk opptrekk av Nathan van Hooydonck inn på Haveluy á Wallers, og valgte deretter å angripe fra bakhjulet hans. Med på manøveren ble også Christophe Laporte, John Degenkolb og Stefan Küng. Ti-femten meter bak der igjen klarte Alexander Kristoff akkurat ikke å tette den luka. I stedet ble han liggende i en gruppe med blant Mads Pedersen, Anthony Turgis og Yves Lampaert.

Brosteinsstrekket i Arenberg-skogen er beryktet. Og ikke uten grunn. Van der Poel ledet den lille elitegruppa inn, som også inneholdt Madis Mikhels (Intermarché-Circus Wanty) som hadde klamret seg fast. Posisjonert bak bruddet, kunne stjernene velge sporvalg selv, og holde seg unna velt. Bak i feltet gikk det flere av dem inne på strekket. Kristoffer Halvorsen og Kasper Asgreen var blant rytterne som gikk ned. Det samme var Dylan van Baarle som fikk et ublidt møte med underlaget.

Van der Poel fikk støtte

Et annet moment som stakk seg ut var Mads Pedersens angrep for å ta seg opp til van Aert og van der Poel. I 2021 endte danskens drøm der, da han kolliderte med Luke Rowe.

Søndag klarte han å kjøre seg opp til gruppa rett i etterkant av sektoren. Det ble som vanlig en omgruppering, der Koch, Bax og Hollmann i bruddet ble kjørt inn. Mens Pedersen, G Vermeersch, Jasper Philipsen (begge Alpecin-Deceuninck), Laurenz Rex (Intermarché) og Filippo Ganna klarte å kjøre seg opp bakfra. Totalt satt det 13 ryttere i teten.

Laporte forsvant ut av gruppa med punktering, noe som nå ga Alpecin-Decuninck momentum i duellen mot Jumbo-Visma. Biene mistet altså Van Baarle i forbindelse med passeringen av Arenberg.

Feltet hentet inn Laporte, og var nesten to minutter bak teten. Der var også Rasmus Tiller, Søren Wærenskjold og Alexander Kristoff plassert. Van Hooydonck tok ansvar i front i håp om å redusere avstanden opp, der van Aert satt i undertall.

Van der Poel vs van Aert

Jumbo-Visma var synlig stresset. Van Baarle sto av med skade. Van Hooydonck endte i en kort periode opp med å jage gruppa foran seg på egenhånd. Over sektor 15 fikk han selskap av Florian Vermeersch (Lotto-Dstny) og Laporte.

På de siste fem-seks milene begynte det å spille seg opp mot duellen alle ventet på: Mathieu van der Poel som pådriveren, og en oppmerksom Wout van Aert på bakhjulet hans.

Over Mons-en-Pévèle – ett av de tre partiene med fem stjerner fra arrangøren – overbeviste Jasper Philipsen ved å plassere seg på hjulet til van Aert. Først på rekka: van der Poel, som vanlig.

Bak forsøkte Laporte, Van Hooydonck og Vermeersch forgjeves å vinne terreng. Trioen fikk Bax og Gianni Veermersch i retur fra gruppa foran, men avstanden minket ikke nevneverdig.

Kostbar punktering

Over Carrefour de l’Arbre kulminerte det hele. Mathieu og Wout lekte katt og mus. Ettersom belgieren alltid satt på bakhjulet hans, forsøkte Alpecin-kapteinen å utnytte ferdighetene på sykkelen til å riste ham av seg.

Da han så en luke mellom lagkamerat Jasper Philipsen og John Degenkolb, måtte noe vike. Da Philipsen angrep det samme rommet, endte han og van der Poel skulder mot skulder, mens Degenkolb som hadde tatt et sidesteg ut på veiskulderen, fikk forhjulet klippet.

Det momentet benyttet van Aert til å sette inn et angrep. Mens en ulykkelig Degenkolb ble stående igjen og børste støvet av seg, tok van der Poel opp jakten. Han fikk kontakt og passerte på utsiden, før van Aert begynte å sakke akterut. Det var ikke fordi Jumbo-Visma-stjernen var kokt, men han hadde pådratt seg en bakhjulspunktering. Da rytterne svingte av til høyre etter sektoren, fikk han byttet hjul med en gang. Det var imidlertid nok til at van der Poel var løs i teten, mens van Aert ble nødt til å kjøre seg opp igjen til Jasper Philipsen og Mads Pedersen.

Konkurrentene så aldri van der Poel igjen, som syklet hjem sin fjerde seier i et monument. Den første i Paris-Roubaix. Jasper Philipsen tok spurten om andreplassen foran en slukøret van der Poel.

Mest skuffet var nok 2015-vinner John Degenkolb, som fikk drømmen knust av en litt uvøren manøver fra dagens klare vinner.

Den lange veien til Roubaix

Sykkelsportens kvinnelige elite måtte vente lenge på å slippe inn på brosteinen i Paris-Roubaix. Mens herrenes utgave så dagens lys i 1896, drøyde det altså helt frem til høsten 2021 før damene fikk prøve seg i den store klassikeren. Britiske Lizzie Deignan dro i land en imponerende triumf etter å ha først og fremst holdt unna for en desperat jaktende Marianne Vos over de svært så krevende 116 kilometerne. Det var hardt, utmattende, mange velt og særdeles spennende – akkurat slik et Paris-Roubaix skal være.

«Jeg er bare så utrolig stolt. Damesyklingen er ved et viktig veiskille, og dagen i dag er en del av den historien. Jeg er veldig stolt for å være med på dette,» sa Deignan direkte på den store sportskanelen Eurosport.

Etter et ytterst spesielt ritt — som grunnet koronasituasjonen var utsatt til oktober — ble det også et seiersintervju utenom det vanlige. Momenter som lojale lagvenninner, godt utstyr og grundige forberedelser måtte nemlig spille annenfiolin til et klart og tydelig politisk budskap.

«Alle fans som ser på, er også med og skriver historie i dag. Det er beviselig en appetitt for damesykling der ute, og utøverne som var med her i dag evner å gjøre dette til det hardeste rittet i verden. Å være den første vinneren, gjør meg derfor utrolig stolt,» slo Deignan fast.

Elisa Balsamo i trøbbel.

Paris-Roubaix er kanskje sykkelsportens største og mest sette endagsklassiker, og arrangøren ASO, er utvilsomt blant sykkelsportens mektigste aktører, kanskje den aller mektigste. At rittet attpåtil ble direktesendt på fjernsyn over hele Europa, så vel som hos våre transatlantiske venner i USA og Canada, ga anledningen alle solemerker av å være en svært vellykket dag for kvinnenes landeveissykling. Det ga også sportens høye herrer anledning til å gi seg selv et selvtilfreds, politisk korrekt klapp på skulderen.

Alt var likevel ikke rosenrødt. Det var nemlig etter tidenes første Paris-Roubaix Femmes at debatten om de påfallende forskjellene i premiepenger mellom kjønnene, slo gnist på nytt. For mens Lizzie Deignan mottok 1,500 euro, kunne vinneren av herrenes Paris-Roubaix, italieneren Sonny Colbrelli, innkassere 30,000 euro – altså 20 ganger mer enn sin kvinnelige kollega. Og selv om Deignans lag, Trek-Segafredo, i ånden til en slags moralsk kapitalisme, valgte å utligne forskjellen med penger fra egen lomme, er det ikke til å stikke under en stol at de mannlige utøverne har en langt mer innbringende hverdag enn de kvinnelige. Så mens støvet var i ferd med å legge seg over brosteinen, og landeveisesongen 2021 gikk mot slutten, begynte sykkelsportens forståsegpåere å undre seg følgende: Er økte premiepenger det viktigste grepet for å utvikle kvinnelige sykkelsport videre? Eller er dette lite konstruktiv symbolpolitikk?

Høna og egget Continue reading «Den lange veien til Roubaix»

En vårdag i helvete

Dokumentaren «En forårsdag i helvede» forteller historien om Paris-Roubaix og rittets utgave i 1976. Regissøren Jørgen Leth elsker dette klassiske sykkelrittet og det skinner i gjennom hele produksjonen. Rittet har alltid sine skurker og helter, sin egen dramatikk og barske poesi. Ikke siden dokumentarens premiere for 40 år siden, er dette helvete blitt bedre fanget på film.

Continue reading «En vårdag i helvete»

Leksikon om legende & lidelse

I godt over 100 år har Paris-Roubaix vekket frykt og lidenskap blant ryttere, samt entusiasme og begeistring hos fansen. Som et av de mest unike rittene på kalenderen, fortjener ”Helvete i Nord” sin helt egen leksikon.

Continue reading «Leksikon om legende & lidelse»

Anbefalt lesestoff: Paris-Roubaix

Den store brosteinsklassikeren er «korona-utsatt», men likevel kan vi fordype oss i litt Paris-Roubaix magi. Dette er helgens anbefalte lesestoff.

Continue reading «Anbefalt lesestoff: Paris-Roubaix»

Mr. Paris-Roubaix

Tragedie, suksess og Merckx. Roger De Vlaeminck er nok den beste rytteren Paris-Roubaix har sett.

Continue reading «Mr. Paris-Roubaix»

Sjokkene i Paris-Roubaix

Med jevne mellomrom dukker det opp en sjokkerende vinner i syklingens hardeste endagsritt. Mot alle odds trosser de brosteinens ubarmhjertige seleksjon og rykker ut av sin naturgitte anonymitet. På vår rekognosering av løypa til Paris-Roubaix dro vi tilbake i tid for å gjenoppleve historiens umulige vinnere.

Continue reading «Sjokkene i Paris-Roubaix»

Med kjærlighet til Paris-Roubaix

«Paris-Roubaix er syklingens siste vanvidd,» bemerket rittarrangør og journalist, Jacques Goddet. Hans kollega, Noël Couëdel, supplerte med at «mellom Compiègne og Roubaix, finnes så mange heltedåder som vi aldri får sett eller lest om i rittrapporten.»

Og begge har rett. Aldri får vi nok vite alt om galskapen som finner sted i Paris-Roubaix. Men lenge har man prøvd. Allerede i 1910 var de første filmskaperne på plass for å forsøke å udødeliggjørende denne fremtidige klassikernes dronning. Senere kom fjernsyn, direktesendt TV og transatlantiske overføringer til amerikanske seere. Sonderende kamerateam i stort antall fanget opp det store spetakkelet, med skjærende grimaser malt i sørpe, støv og smerte.

Likevel, mer enn et århundre etter sin fødsel, holder rittet fast ved sin mystikk.

«En vårdag i helvete»

Hvis brosteinsklassikerne skulle summeres opp med bare ett ritt, så måtte det være Paris-Roubaix. Da arrangøren gjorde besiktigelse av løypa like etter den første verdenskrig, var landskapet mellom den franske hovedstaden og den belgiske grensen så ødelagt av fire år med kamper, at 1919-utgaven fikk tilnavnet «Helvete i Nord».

Betegnelsen sto ved. Både på grunn av de mange apokalyptiske rittene vi har sett siden, men også takket være Jørgen Leths ikoniske film, «En forårsdag i helvede».

Dokumentaren om Paris-Roubaix som kom ut i 1976 er et tidløst mesterverk. I et stort intervju i denne utgaven, forteller Leth den fascinerende historien om hvordan filmen ble til. Verken før eller siden har noen evnet å formidle rittets kvintessens med samme følsomhet og øye for detaljer som den danske filmskaperen gjorde for 40 år siden.

Jeg har sett filmen et utall ganger, og etter hver visning sitter jeg igjen med samme kriblende følelse: «Nå må jeg ut å sykle».

De umulige vinnerne

Med jevne mellomrom dukker det opp en sjokkerende vinner i syklingens hardeste endagsritt. Mot alle odds trosser de brosteinens ubarmhjertige seleksjon og rykker ut av sin naturgitte anonymitet. På vår rekognosering av løypa til Paris-Roubaix dro vi tilbake i tid for å gjenoppleve historiens umulige vinnere.

Milano-Sanremo 2013

Passo del Turchino leder rytterne i Milano-Sanremo ned mot den vakre italienske riviera, en svært langtrukken og potensielt farefull reise som symboliserer vårens ankomst i det profesjonelle sykkelfeltet. I 2013 var stigningen kledd i en stor, hvit dyne – og ga således assosiasjoner til sin mektige storebror, Passo dello Stelvio. Bli med bak i kulissene til en av de tøffeste utgavene av «La Primavera». 

Flandern, brostein og øl

I ølbrikker finner man mye sannhet på disse trakter. I nasjonen der ordtak og poesi diktes innenfor bryggeriets staute vegger. Spesielt de ølbrikker med litt revne kanter, utslitt av tørste flamlendere som vet hvor viktig det er å holde seg godt hydrert under sykkelritt.

«Rundt oss er verden i stor endring, men hos Duvel tar vi oss fortsatt tid til å brygge», leses på en liten pappbrikke fra det velkjente bryggeriet utenfor Antwerpen. Lite, om noe som helst, bør eller skal endre seg. Her i Flandern «hvor Gud har knust klokken og glemt oss, står tiden helt stille», skrev den flamske poeten Willie Verhegge. En påstand vi på reise rundt områdets labyrintiske veinett, nå skal undersøke nærmere. Dette er vår berusede reise Flandern rundt.

 

Sykkeltvillingene

Vi er i Drøbak, på besøk hos brødrene Anders og Tobias Johannessen, to av de mest spennende syklistene i Norge om dagen. De har allerede lagt bak seg én sesong på seniornivå, og har flere gode resultater å vise til. Tvillingbrødrene Anders og Tobias Johannessen briljerer i flere sykkelgrener. Et tett og nært søskenforhold tror de er nøkkelen til suksess. 

En episk dag på slagmarken

Etappe fem fra Iper til Arenberg i 2014 ble en av de mest minnerike, spektakulære og groteske dagene i Tour de Frances historie. Continue reading «En episk dag på slagmarken»

Postkort fra Carrefour de l’Arbre

Carrefour de l’Arbre er skittent, vulgært og dunster øl, men det er også utemmet glede og idrett i sin sanneste form. Eller for å sitere vår egen Henrik Ibsen: ”Hun har noen ekstravagante former, ikke ganske stemmende med skjønnhetens normer, men hva er vel skjønnhet?”

Continue reading «Postkort fra Carrefour de l’Arbre»