Forfatter: Jarle

(Sykkelmagasinet): Slutten av februar markerer starten av UAE Tour på den internasjonale sykkelkalenderen, samtidig som stadig flere øyne vendes mot klassikeråpningen i Gent og kommende helgs Omloop Het Nieuwsblad.

Det samme kan ikke sies å være gjeldende for Amund Grøndahl Jansen, som i stedet er fullt opptatt med å underholde to år gamle sønnen Nils på besøk hos ’svigers’ i Spania.

– Jeg har blitt hjemmeværende småbarnspappa. Det hadde jeg ikke forventa. Akkurat nå er jeg vel blant dem som har aller mest hjemmetid av fedrene i proffsirkuset, men det er jo også veldig hyggelig, sier Grøndal Jansen mens det kommer barnlige utrop og lekelyder i bakgrunnen.

Sykkelformen hans kan han nemlig se langt etter på den andre siden av et halvår uten normale treningsdoser for en toppidrettsutøver. Romerikingen varsler at skjermen neppe vil vise belgiske klassikere når det drar seg mot ’het openingsweekend”.

– Det er ikke så veldig oppbyggende å se på noe sånt for min del, så jeg følger ikke så mye med og heller tar litt avstand fra det. Jeg havnet tilfeldigvis over noen highlights fra Tour Down Under på en av kanalene her i forrige måned, og ble sittende og se litt på det. Jeg tror ikke jeg kommer til å se så mye nå. Om noen måneder kan jeg kanskje se noen ritt igjen, forteller han.

Problemer med blodkar rundt lysken

Han er ikke nedstemt tross at han nylig fikk dårlige nyheter under sitt andre sykehusopphold i Eindhoven på hver side av julehøytiden.

I fjor høst ble det nemlig slått fast at Grøndahl Jansen er del av en stadig voksende klubb av spesielt syklister og skøyteløpere og trialeter, i noen tilfeller også vintersportsutøvere og løpere. Det er i utgangspunktet unge, topptrente utøvere som likevel sliter med det man på folkemunne kunne kalt ”røykebein”. Det er verken høyt blodtrykk, kolesterol eller sigarettrøyking som setter sitt avtrykk i arteriene som frakter blodet rundt i kroppen over tid, men snarere arbeidsstillingen.

Å sitte framoverbøyd med rygg og hofte, og holde på med høyintensiv trening som pumper blodet i ekspressfart gjennom disse arteriene, har vist seg å kunne være en dårlig kombinasjon. I hvert fall når treningsdosene overskrider 10 000 kilometer årlig.

– Hvis du ikke driver på og velter for ofte, er det sjelden det går veldig galt med oss syklister. Mens en alpinist omtrent vil være ødelagt for livet på grunn av slitasje på knær og andre kroppsdeler, fortoner sykkelsporten seg som relativt skånsom sammenliknet med det. Men så viser det seg altså at så mange som én av fem sykkelryttere kan få problemer med pulsårer og blodkar rundt lysken.

Mange toppsyklister rammet

Steven Kruijswijk, Antwan Tolhoek, Sam Oomen, Marianne Vos, Annemiek Van Vleuten, Bert Grabsch, Amanda Spratt, Joe Dombrowski, Bjørn Selander, Pauline Ferrand-Prevot, Tony Gallopin, Theo Bos, Stuart O’Grady, Fabio Aru og Travis Meyer: Lista over ryttere som har fortalt om helseplagene med arterier som er i ferd med å tette seg igjen, og dermed gir smerter i beina og dels kraftig nedsatt yteevne, er i ferd med å bli lang.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vos gjennomgikk et inngrep foran 2020-sesongen, og skal under kniven på nytt i innværende måned.

To nylige tilfeller i herrenes WorldTour involverer Jonas Rickaert (Alpecin-Deceuninck) og Bob Jungels (Ag2r-La Mondiale). Rickaert ble tatt ut av konkurranse i etterkant av Paris-Nice i fjor, og gjennomgikk en operasjon i juni – og var tilbake på sykkelen nesten tre måneder senere. Det viste seg dessverre at problemet ikke var løst, men en ny operasjon i Eindhoven i desember skal ha vært vellykket. Alpecin-Deceuninck-rytteren håper å være tilbake i konkurranse i månedsskiftet mars/april.

Jungels fikk påvist endofibrosis i begge beina etter å ha kriget seg igjennom Tour de Suisse, sommeren 2021. Å legge seg på operasjonsbordet gjorde at bolken med det nasjonale mesterskapet, Tour de France og OL i Tokyo gikk fløyten. Han uttalte i etterkant at det kjentes ut som han hadde beina til ’en junior’ igjen – og tok en følelsesladd seier i Châtel les Portes du Soleil på 9. etappe av Tour de France året etter.

Rytterne som rammes klager over små kramper, tap av kraft, fatigue eller kjemper mot store smerter i beina. En måte å diagnostisere problemene på, er å måle blodtrykket i begge anklene i forbindelse med fysisk aktivitet.

– At det langsomt tærer på blodkar rundt lysken, er noe som skjer med overraskende mange syklister. Du kan kanskje sammenlikne det litt med ”røykebein” og arrvev som danner seg inne i blodkarene og som gjør at de ikke klarer å utvide seg. Samtidig er det vanskelig å fange det opp, og det er en litt ugrei diagnose. Det er bare kirurgi som hjelper og det kan altså ikke reverseres eller behandles på noe annen måte, forteller han.

Velt og sykdom kompliserte bildet

Når det er en såpass utbredt lidelse blant utøvere på toppnivå, kan man undre seg hvorfor problemene nordmannen opplevde på sykkelen ikke ble avdekket tidligere.

Han veltet hardt under åpningsetappen av Tour de France i 2021 og skadet albuen. Deretter pådro han seg prolaps, og trodde det dreide seg om dårlig sittestilling og andre deler av kroppen som kompenserte.

2022-sesongen åpnet så med lengre komplikasjoner etter COVID-19. Han var ikke tilbake i konkurranse før under Milano-Torino i midten av mars. Det var nesten litt «mot alle odds» da ble han tatt ut i touren etter å ha kommet seg greit igjennom Critérium du Dauphiné – men heller ikke den gangen opplevde han å ha en kropp som spilte på lag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det var til slutt en lege i Team Jayco AlUla som satte ham i kontakt med en spesialist på området i Nederland.

– Tidligere hadde tre ryttere fra damelaget blitt utredet der, og to av dem endte opp med å bli operert.

Skjønte noe var alvorlig galt

Grøndal Jansen forteller om noen veldig dårlige dager under Tour de France i fjor sommer. Da skjønte han at noe var alvorlig galt.

– I ettertid er det lettere å nøste opp i at det ikke var ryggsmertene i seg selv som var grunnen til at jeg underpresterte. Det var et bein som ikke fungerte, og når man kompenser for det tar man i bruk andre muskler som kanskje heller ikke får nok oksygen. Da blir det mye rar belastning.

– Så problemet skriver seg tilbake i tid for din del?

– Det er noe jeg egentlig har merket langsomt over mange år. I starten var jeg jo ikke klar over det, men i ettertid kan jeg se tilbake på symptomer siden 2019. I 2020-sesongen var egentlig symptomene veldig tydelig, og da tror jeg at en lege som hadde hatt det som sitt spesialfelt hadde plukket det opp. Men det er jo litt typisk at når man først er på sykehuset, så er det kanskje i forbindelse med en velt. Og selv om det vonde foten kan komme av den velten, så har man vært i tilsvarende velt tidligere uten at det gjorde så vondt.

– Lei av å måtte forholde deg til å ha helseproblemer, eller godt å få et svar?

– Det er egentlig godt å få en diagnose som stemmer overens med problemene jeg har hatt på et bredt plan, og som forklarer symptomene: Vondt i ryggen, vond muskulatur, dårligere prestasjoner og en litt skremmende oppdagelse av at man begynte å miste litt muskelmasse på den ene siden av kroppen. Det var fint å få en bekreftelse på at man ikke hadde blitt lat eller svak i hodet. Hvis man ikke får nok blod ut i hele beinet, er det ikke lett å prestere godt.

Kan ikke sykle bakker eller gå tur i fjellet

Mens han pusler på hjemmebane med lille Nils, er Grøndahl Jansen egentlig veldig langt unna hardkjøret som pleier å drive ham gjennom overgangen fra vinter til vår i Belgia, Frankrike og Italia.

På det verste surnet høyrefoten bare han løftet beinet opp en trapp, og bare kunne glemme å gå en tur i fjellene i nærheten av leiligheten hjemme i Andorra. Sykle noen av motbakkene i området, er helt utelukket.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Akkurat nå er det usikkert når han kommer seg tilbake på landeveissykkelen igjen. I verste fall er det ikke sikkert han kommer tilbake på det øverste nivået i det hele tatt.

– Per dags dato er det vanskelig å si når jeg er tilbake på sykkelen. De har ikke hatt den komplikasjonen jeg har nå tidligere, sier han og forklarer:

– Under inngrepet tar de ut en bit av arterien og legger inn en vene fra beinet i stedet. Vener har ett lag og arterien har tre. Det innerste av dem kan løsne, og det hadde de ikke sett før. Da jeg kom tilbake og tok en scan, så de at det var en blodpropp under det ene laget noe som gjorde at det var cirka 50 prosent nedsatt framkommelighet i den arterien.

– Hva skjer videre nå?

– De prøvde å ordne opp i det, men det var mye arrvev der og de ble nok tatt litt på senga av det. Det var mye blodtap, og de endte opp med å gi seg så det ikke skulle være farlig for liv og helse. De sydde opp igjen uten å få bort problemet, så nå må jeg vente til det stabiliserer seg igjen. De ser på muligheten for å gjøre noe med ballongkateter i løpet av april.

 Jeg tror sønnen min gir beng i om jeg sykler eller ikke

Hvis den andre operasjonen blir vellykket, kan han være tilbake i lett trening fra månedsskiftet april/mai. Med over et halvt års tapt treningsinnsats, ser han det ikke på som veldig sannsynlig at han vil være tilbake i akseptabelt slag før inn mot klassikerne i 2024.

– Det er vanskelig å si om det er verken karriere eller kontrakt igjen med et slikt tidsperspektiv, men man håper jo i det lengste at det skal gå seg til.

Han legger også til at han får full støtte av arbeidsgiveren sin, og i utgangspunktet sitter med kontrakt ut 2024.

– Sønnen min gir beng i om jeg sykler eller ikke

Usikkerheten er han som familieforsørger nødt til å ta innover seg. Derfor har han så smått begynt med noe han aldri har sett behov for å gjøre tidligere.

– Jeg har et dokument oppe hvor jeg skriver CV for første gang i livet. Det har jo med å gjøre at jeg har begynt å tenke litt på hvilke muligheter som finnes utenfor idretten, innrømmer han.

Av alle svar han kunne ha fått fra leger og spesialister, er nemlig ikke endofibrosis noe å spøke med. Alvoret understrekes av at han har to lengre opphold i Eindhoven bak seg, rett og slett fordi det er knapt med tid om noe skulle gå galt med kroppens pulsårer. I den perioden fungerte hans lillesøster som ’au pair’ hjemme, mens han selv var stasjonert i Nederland.

– Hvis det kommer inn en ung mann i 20-åra med magesmerter, så er det ikke sikkert det første man gjør er å åpne buken for å sjekke om du blør ut, sier han alvorlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Potensielt havner man raskt i en avgjørelse der toppidretten må veies opp mot et langt, aktivt liv. Det er et ubehagelig dilemma å bli stilt i når livet fram til nå i stor grad har kretset rundt «livet på landeveien».

– Hvordan takler du det den nye situasjonen din?

– Jeg tror jeg takler det ganske bra. Jeg er glad for at jeg har en liten familie i en slik situasjon, med en toåring som holder meg våken til nesten alle døgnets tider. Jeg tror han gir beng i om jeg sykler eller ikke. Sånn sett er det greit nok. Jeg tror det hadde vært surere ikke å drive med det jeg vil uten familien. Det er OK å være hjemme med guttungen. Jeg kan gå med ham til barnehagen, så får jeg meg en spasertur hver dag og kan ta meg en svømmetur i bassenget.

Vurderte å avslutte karrieren

Da han ble stilt overfor valget om å legge seg under kniven i fjor høst, innrømmer han at å legge opp var et av alternativene han vurderte.

 Man er nødt til å reise inn til sjekk resten av livet, og hvis det ryker har man kort tid på å komme seg til sykehus før man stryker med

– Om jeg kommer meg tilbake på sykkelen avhenger ikke bare av meg. De siste månedene har jeg visst at jeg ikke kan gjøre mer enn å stole på at legene får orden på det. Nå vet jeg at den andre operasjonen ikke gikk slik den skulle. Det er ikke noe man kan ta lett på fordi det er farlig å tukle med store pulsårer. Jeg tenkte på om jeg skulle legge opp i fjor høst, i stedet for å operere. Man er nødt til å reise inn til sjekk resten av livet, og hvis det ryker har man kort tid på å komme seg til sykehus før man stryker med. Kirurger og leger sier at deres fremste anbefaling er å slutte med sykling på grunn av risikoen det innebærer. Det er kanskje litt annerledes når du skal forsørge familien med den samme aktiviteten. For min del har jeg syklet så mye med det og det har gått såpass langt, men jeg har kommet til den konklusjonen at det var rett å gjennomføre det inngrepet, likevel.

I 2019 valgte portugiseren Nuno Bicu og italienske Eugenio Alfaci å avslutte sine karrieren med tilsvarende helseplager. Alfaci hadde da vært igjennom fem operasjoner uten å bli kvitt problemet.

Aktivt liv og familieforøkelse

I et lengre perspektiv – og det tror han sønnen Nils har hjulpet ham med å se, er det den generelle livskvaliteten som kommer til å veie tyngst.

– For å kunne ha et aktivt liv, hadde jeg måttet ta den operasjonen uansett. Jeg vil gjerne gå på ski og sykle, og være aktiv med ungene også etter karrieren.

– Hvis dette ender med at sykkelkarrieren stanser, hva ønsker du holde på med da?

– Jeg er åpen for det meste. Jeg har ikke lyst til å bli en sportsdirektør, selv om det sikkert er det jeg er best egnet for. I dag sliter jeg med å svømme i én time, så tror jeg nok også jeg vil slite med å sitte fem-seks timer bak i følgebilen. Det er sikkert mange som synes det der er artig, men jeg synes det artig så lenge man sykler selv. Jeg har lyst til å studere, og det er egentlig mange ting jeg kunne ha jobbet med. Går det dithen at jeg må finne noe annet, er det bare å fyre ut noen åpne jobbsøknader og se om det blir noe napp.

– Det er viktigere å kunne fungere aktivt i hverdagen livet ut, og ikke bare nødvendigvis de årene du har igjen som toppidrettsutøver?

– Ja, det er litt der vi er nå. Det finnes forskjellige løsninger på problemet, men som kanskje ikke lar seg kombinere med en toppidrettskarriere. Det går for eksempel an å blåse opp blodkaret med en ballong og presse blodproppen ut. Hvis man da setter inn et metall-stent, betyr det slutten på syklinga for den vil ikke holde seg i ro med all den aktiviteten. Der vi er nå ser vi fremdeles etter løsninger som gjør at jeg kan fortsette å sykle, men det kan munne ut i et valg mellom helse og idrett – og da vil jeg veie det å være funksjonell høyere enn å drive med profesjonell sykling. Jeg kan ikke reise rundt og risikere liv og lemmer, men sånn jeg går rundt nå, kan man heller ikke leve på lengre sikt. Det var ikke slik jeg hadde sett for meg å avslutte 20-årene, sier han med snev av galgenhumor.

På privaten ser det heldigvis alt mer rosenrødt ut for 29 år gamle Grøndahl Jansen. I fjor giftet han seg med Berta som til daglig jobber som fysioterapeut.

Paret stortrives i Andorra, og vil ikke flytte på seg snarlig med mindre det dreier seg om store endringer i arbeidslivet. Det som alt er klart, er at juli måned for første gang siden 2018 ikke blir reservert for Tour de France. 

Kona har nemlig termin mot slutten av måneden, og paret venter sitt barn nummer to.