Dramatisk vending i kulissene

23. juli 2018. Carassonne, Sør-Frankrike.

Det er hviledag i Tour de France denne mandagen. Mens rytterne til Lotto Soudal er ute på restitusjonstur, pågår det en samtale bak lukkede dører på laghotellet. Et håndslag bekrefter overenskomsten til begge parter. Flere tusen kilometer nord for Carassonne, på norske Sjusjøen, har Joker-rytteren Carl Fredrik Hagen nettopp syklet fra hytta si. Turen hjem til Oslo er den siste økten på en tidagers lang privat treningssamling som Hagen har avholdt for å forberede seg til Tour Alsace i begynnelsen av august. Plutselig ringer telefonen sin.

”Hallo?,” sier Hagen idet han prøver å roe ned pusten.

”Carl? Det er Mattia her. Jeg har akkurat vært i møte med lagsjefen til Lotto Soudal,” svarer en stemme i andre enden.

26-åringen kjenner kroppen stramme seg.

”Ja?,” spør han usikker.

”De er interesserte! Laget vil gi deg kontrakt!”

Nøyaktig et år tidligere leverer Carl Fredrik Hagen sin til da største prestasjon i karrieren som landeveissyklist ved å vinne kongeetappen til Tour Alsace. Som solist krysser han målstreken på fjellovergangen ved innsjøen Lac Blanc i Vogesene. Blant publikum, som ser Hagen juble over seieren, står sykkelagenten Mattia Galli. Sveitseren stusser. Han ikke får ting til å stemme.

”Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke visste noe om bakgrunnen til Carl. Jeg bare så at han var norsk og at han var litt eldre enn rytterne pleier å være i dette rittet. Men måten Carl hadde vunnet etappen på var imponerende,” forteller sveitseren.

Galli har blitt nysgjerrig. Hvem er denne nordmannen og hvorfor har han aldri hørt om Hagen før selv om han allerede er 25 år gammel? I løpet av de neste månedene begynner agenten å kartlegge Hagens tidligere resultater og følger med på kontinentalrytterens løpsprogram. Så beslutter han å innhente mer informasjon og tar kontakt med en av Joker sine sportsdirektører.

”Jeg pratet med Adrian Gjølberg og fikk vite at Carl på dette tidspunktet kun hadde syklet på landeveien i fire år, og at han var på utkikk etter en agent. Profilen hans var veldig interessant og jeg bestemte meg for å kontakte Carl,” sier Galli.

Sveitseren foreslår å møte Hagen for en uforpliktende prat i Oslo. Joker-rytteren innvilger og avtaler å treffes på Grefsenkollen. Lokasjonen er ikke valgt tilfeldig. Bakken utgjør tross alt en del av Hagens identitet som klatrespesialist. Høyt over Oslo vil det også være lettere å prate om framtidsutsiktene.

”Jeg tok turen til Oslo for å møte både Carl og Erik, treneren hans. Det var viktig for Carl at også Erik skulle være tilstede og gi sin tilslutning til et samarbeid, siden Erik i alle år har vært mentoren hans. Før vi skulle inngå en avtale, ville jeg bli bedre kjent med Carl, se hvordan han lever, høre hans ideer og få et inntrykk av mentaliteten hans. Samtidig skulle også Carl og Erik få anledning til å bli bedre kjent med meg. Vi hadde god personlig kjemi helt fra starten av og etter møtet ble vi enige om å inngå et samarbeid,” forteller Galli.

Etter møtet i Oslo i mai 2018 begynner den sveitsiske sykkelagenten å jobbe for sin nye klient. Galli bruker sitt nettverk, reiser rundt på ritt og snakker med folk i sykkelmiljøet. To måneder senere er han tilstede i Tour de France for å følge opp Primož Roglič, en annen rytter sveitseren har i stallen sin. Slovenerens prestasjoner i rittet overrasker ikke bare sykkelfansen, men også lagsjefer og sportsdirektører. Det er mange som lurer på Roglič sin bakgrunn som skihopper.

”Det var på formiddagen foran en etappe, mens rytterne hadde taktikkmøte i lagbussene, at jeg gikk en tur i startområdet. Jeg bare slo av en prat med Paul De Geyter, som på dette tidspunktet var lagsjefen i Lotto Soudal og som stod og ventet utenfor lagbussen. Vi pratet først om Touren generelt og om etappen til Alpe d’Huez, der Primož hadde kjørt så bra. Ingen hadde forventet at han ville være topp fem i sammendraget. Så spurte De Geyter om jeg hadde noen andre ryttere i porteføljen min med en lignende profil som Primož,” forteller Galli.

Sveitseren får samtalen raskt til å skli over på Hagen.

Stage 16: Pravia to Alto de La Cubilla. Lena (144km) La Vuelta 2019 ©kramon

”Jeg svarte at jeg hadde en rytter som lignet litt Primož med tanke på at han hadde drevet med andre idretter først og begynt å sykle sent. Jeg sa at rytteren hadde samme mentalitet som Primož, at han var minst like fokusert på sine mål, og at han var sulten og motivert. Så fortalte jeg om bakgrunnen til Carl. Hvor han kommer fra, hva slags kvaliteter han har og på hvilket nivå han syklet. De Geyter var veldig interessert i profilen til Carl og ville at jeg skulle sende over wattfilene hans,” utyper sveitseren.

Sykkelagenten vet at Lotto Soudal kan være en potensiell arbeidsgiver for Hagen. Med syklister som Lars Bak og Vegard Breen har laget hatt skandinaviske ryttere i rekkene tidligere. Lagfilosofien til den belgiske troppen og Hagens holdninger ser ut til å passe godt sammen. Få dager senere møtes Galli og De Geyter igjen. Denne gangen foregår samtalen i mer private omgivelser og med et klart formål.

”Laget hadde kikket på dataene til Carl og var overbeviste. De ville gi ham en sjanse. For meg var det viktig at Carl skulle få en mulighet til å bli proff og vise seg frem. Penger hadde i dette øyeblikket en mindre prioritet. Det hadde vært dumt om det ikke hadde blitt noe av kontrakten på grunn av et for høyt lønnskrav,” sier Galli.

Gjennom de neste ukene utformes proffkontrakten til Carl Fredrik Hagen. Omloop van het Houtland Lichtervelde tidlig i september blir Hagen sitt siste ritt som kontinentalrytter for Joker. Etter løpet undertegner nordmannen så avtalen med Lotto Soudal. Det er en standard toårskontrakt for neoproffer i WorldTouren Hagen skriver under på.

Resten er historie. Hans første sesong som proffrytter blir en stor suksess. I ritt som Tour de Romandie og Critérium du Dauphiné konkurrerer han på høyde med etablerte proffer, kun for så å krone verket med en åttende plass sammenlagt i Vuelta a España på høsten. I 2021 får nordmannen tilbud fra hardt satsende Israel StartUp Nations. For bare to sesonger siden var Tour of Norway årets høydepunkt. Nå ble han lagkamerat med Chris Froome.

Sykkelsportens mektige bakmenn

Hagen blir VM-kaptein – ingen Kristoff og Boasson Hagen i Norges tropp

En tøff og klatretung løype gjør Carl Fredrik Hagen til en naturlig norsk kaptein i årets VM-fellesstart på sykkel for menn.

Den harde VM-løypa i italienske Imola gjør at sterke avsluttere som Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen ikke ser muligheter til å hevde seg. Årets VM-starter også bare sju dager etter avslutningen av Tour de France og gjør det vrient å kombinere.

I temporittet blir Andreas Leknessund eneste norske deltaker.

– Den nykårede U23-europamesteren i tempo, Andreas Leknessund, som også neste år er U23-syklist, får nå tidlig måle seg mot eliterytterne. Det skal bli interessant å se hvor godt han klarer seg her, men en topp 10-plassering er innenfor rekkevidde, sier sportssjef Hans Falk i en pressemelding.

I fellesstartene er det mindre grunn til å håpe på en framskutt norsk topplassering.

– I fellesstartene må vi bare være realister og si at det ikke er noen reelle medaljesjanser i denne tøffe løypa, men vi har dog noen gode klatrere både blant kvinnene og mennene, som skal kunne prestere gode ritt, sier Falk.

Dette er den norske VM-troppen:

Menn, tempo:

Andreas Leknessund (Uno-X).

Fellesstart:

Odd Christian Eiking (Circus-Wanty), Carl Fredrik Hagen (Lotto Soudal), Markus Hoelgaard (Uno-X), Amund Grøndahl Jansen (Jumbo-Visma), Vegard Stake Laengen (UAE Team Emirates), Leknessund.

Kvinner, fellesstart:

Susanne Andersen (Sunweb), Stine Borgli (Nouvelle), Martine Gjøs (Ringerike), Ingrid Lorvik (Hitec Products), Mie Bjørndal Ottestad (Asker), Katrine Aalerud (Movistar).

Bekreftet: Hagen blir lagkamerat med Froome

Den norske proffsyklisten Carl Fredrik Hagen (28) blir lagkamerat med Chris Froome i Israel Start-Up Nation (ISN).

Det opplyser det israelske verdenstourlaget på sitt  nettsted.

Hagen sykler nå for Lotto Soudal, der han fikk sitt internasjonale gjennombrudd i fjor med 8.-plass sammenlagt i Vuelta a España.

Fra 2021-sesongen blir han lagkamerat med blant andre stjernerytteren Chris Froome.

– Jeg er veldig fornøyd med å få en talentfull rytter som Carl Fredrik Hagen inn i laget vårt. 8.-plassen hans fra Vueltaen i fjor gir en indikasjon på potensialet hans, både for egne sjanser og som støtterytter for Chris Froome i Grand Tour-rittene, sier lageier Sylvan Adams.

TV 2 erfarte i helgen at ISN ble neste stopp for Hagen. Da skrev kanalen at en viktig årsak til lagvalget er at han får beholde sin trener Erik Alexander Nordby.

Nordmannen sesongdebuterer i Frankrike kommende helg. Senere i sesongen skal ha blant annet sykle VM og Giro d’Italia.

Hagen forhandler med nytt lag

Carl Fredrik Hagen skaffet seg for alvor et navn i internasjonal sykkelsport under Vuelta a España i fjor. Nå kan et lagbytte være på trappene.

Til TV 2 bekrefter Hagen at interessen rundt ham er stor.

– Vi er i konkrete forhandlinger med ett lag, og det er stor interesse fra et annet lag også. Begge lagene er på World Tour-nivå, sier Oppegård-gutten til kanalen.

Hvilke lag det dreier seg om, vil ikke sykkelprofilen ut med. Han bekrefter derimot at det ikke er utelukket at han fortsetter hos sin nåværende arbeidsgiver Lotto Soudal.

Hagen kaller det «50/50» om han bytter lag eller blir værende.

– Det spørs hva Lotto Soudal ønsker å satse på. Jeg må høre hva som blir planen til laget. Det viktigste er å være i et lag man er ønsket i. Helst vil jeg være i et lag hvor jeg er litt hjelperytter, men samtidig har en fri rolle, sier han.

Sykkelprofilen har ikke satt noen tidsfrist for når en kontrakt fra og med 2021-sesongen må være signert, men ønsker ikke å vente for lenge.

28 år gamle Hagen overrasket de aller fleste da han tråkket inn til en historisk åttendeplass sammenlagt i Vuelta a España i fjor.

«Sykling ble min terapi»

To uker før avreise til Vuelta a España tenkte Carl Fredrik Hagen at å fullføre i Madrid får være godt nok, mens han sørget over sin døde lagkamerat Bjorg Lambrecht. Men gjennom kraften til lagkameratenes felles lidenskap, sykling, ble heldigvis savn og sorg omvandlet til håp og motivasjon. I den spanske hovedstaden skrev debutanten norsk sykkelhistorie.

De siste regndråpene i VM har falt. Støvet etter en historisk norsk prestasjon i Spania Rundt begynner også å legge seg. I løpet av tre gripende uker på den iberiske halvøy, har Carl Fredrik Hagen syklet seg inn på norsk idretts stjernehimmel.

Fotball, ski, løping, duathlon, vintertriathlon og terrengsykling. Butikkansatt på Oslo Sportslager. CV-en er lang og eklektisk. Idretts-kameleonen fra Oppegård i Akershus har kommet usedvanlig langt siden han i 2013 begynte å satse på landevei for fullt.

Fra syklist til rytter. På landeveien gikk han fort gjennom gradene. Før: den bruddkåte ferskingen som lærte raskt. Nå: Nordmannen med best sammenlagtplassering i en Grand Tour. Åttendeplassen i La Vuelta sendte Dag Erik Pedersens tiendeplass fra 1984-Giroen ett hakk ned på rankinglista.

Toppresultatet kom uventet av flere grunner. Ikke bare fordi han syklet sin første sesong på toppnivå. Men også fordi laget hans, Lotto Soudal, ble rammet av en uvirkelig tragedie kun få uker før starten gikk i Torrevieja.

Livet til den unge Bjorg Lambrecht tok slutt i Polen Rundt, hvor Hagen som vitne til den skjebnesvangre velten ble tvunget til å kontemplere sin egen dødelighet: «Jeg vet at det innebærer en stor risiko å være ufokusert på sykkelen». 28-åringen viste imidlertid enorm mental stryke da samme middel snudde sorg til håp: «Sykling ble min terapi.»

Hagen studerer løypekartet før den 14. etappen til Oviedo. ©kramon

Et par dager etter VM i Yorkshire forteller han Sykkelmagasinet om sin kontrastfylte debutsesong i WorldTouren.

Sykkelmagasinet: Etter Spania Rundt, følte du deg godt restituert i VM?

Carl Fredrik Hagen: Følte meg egentlig restituert, ja. Jeg var med å kontrollerte støtecupen som gikk i starten. Målet var å passe på at nasjonene vi anså som de farligste ikke satt i bruddet, for at vi ikke skulle bli satt sjakkmatt og måtte begynne å taue. Og hvis det var over 15 ryttere i brudd, så kunne jeg være der hvis det var andre farlige nasjoner også. Bortsett fra Danmark faktisk… vi så ikke på danskene som de som skulle ta mest ansvar i rittet. Før start anså vi ikke dem som de farligste. Det gikk ganske kontrollert fra start. Deretter handlet det om å sitte langt fremme hele tiden, holde Alex (Kristoff) langt fremme inn til rundene og unngå trøbbel. Mentalt sett var jeg innstilt på å bruke så mye krefter som mulig på den jobben, ta så mye vind som mulig for Alex, og holde han i fremste rekke bak den trommelen som går rundt i front. Inn mot rundene begynte det å tilspisse seg og posisjonskampen tok seg opp. Da så jeg at Alex var litt av hjulet mitt. Jeg så han ikke bak meg, så jeg slapp meg bakover, og så at han og Sven (Erik Bystrøm) satt på høyre side. Jeg prøvde å sette meg bak de, men allerede da var det fryktelig smalt og vanskelig å komme seg opp igjen. Idet jeg kom inn på rundene så merket jeg at jeg satt litt for langt bak. Og da det ble kjørt ekstremt hardt på de fire første rundene, var det et rent helvete å sitte på halen. Jeg kjørte 550 watt og falt av! Det ble utrolig strekk på feltet. Så til slutt havnet jeg bak en splitt. Etter en 180-190 km så begynte folk å stoppe, og da var det over for min del i langesonen. Med de temperaturene og de forholdene, så var det kanskje ikke drømmeforhold for muskulaturen min heller. Jeg trivdes bedre i Spania.

SM: Det er ulike tanker om hvordan man legger opp treningen etter en Grand Tour. Hvordan gjorde du det?

CFH: I disse ukene etter Spania Rundt har vi vært i en situasjon som vi aldri har vært i før. Vi aner jo egentlig ikke hva som er oppskriften for meg, for at jeg skal få mest mulig ut av Vueltaen etterpå. Men hovedtanken var at VM ikke var et ritt som jeg skulle kjøre for resultat. Så derfor er du heller ikke så ømfintlig for å bomme litt på restitusjonen, så lenge du ikke føler deg helt kokt. Så det vi la opp til var tre, rolige hviledager med restitusjonsturer på 1,5 til 2 timer. Så kjørte jeg langtur, og første intervalløkta hadde jeg på lørdagen, altså seks dager etterpå, da kjørte jeg tre langdrag, to i Tryvann og en i Grefsenkollen, kontrollert under terskel, og så 40 minutter skuterpes på «Gamla». Det ble en 5 timer pluss økt. Så hadde jeg noen roligere dager og en hard intervalldag med korte drag i Grefsenkollen dagen før avreise til VM. Torsdagen før hadde vi en langtur, felles med laget, på syv timer. Personlig var både jeg og (treneren min) Erik (Nordby) enige om at dersom vi hadde styrt opplegget selv, så hadde jeg ikke kjørt syv timer tre dager før VM. Det er ikke vår oppskrift, men det er greit siden vi er et lag, og kapteinene som skal kjøre resultat bør få gjort det de skal. Men det som er litt spesielt nå, i går og i dag, jeg har ikke syklet veldig mye – men nå føler jeg meg helt sykt bra. Tror nesten jeg kan påstå at jeg ikke har følt meg så bra i år, som jeg gjør akkurat nå. Det er litt gøy, men jeg må passe litt på også…

SM: På hvilken måte da?

CFH: Erfaringsmessig når man føler seg skikkelig bra og er i bra form, så er kroppen litt på limit også. Man kan bli syk. Også er jeg ikke ferdig med sesongen heller, så jeg kan ikke brenne av alt krutt på trening før avreise til Kina.

SM: Det må være en interessant tid fysiologisk sett. Du utforsker på en måte din egen kropp?

CFH: Ja, vi får testet ut mye nå, så lenge jeg får pratet med Erik hver dag. Jeg kunne sikkert hvilt mer etter Vueltaen, men følelsen min har hele tiden vært ganske bra – at jeg restituerer meg ganske kjapt. Jeg har overskudd i hverdagen, ork og lyst til å gjøre andre ting. Det er positivt – da er jeg trolig langt unna limit.

©kramon

SM: Jeg har en antagelse om at lange prøvelser som treukersritt utgjør en stor del av din interesse for sykkelsporten?

CFH: Jeg vet selv at kroppen min trives aller best over mange dager – flere uker, har jeg funnet ut nå. Etapperitt er det morsomste å kjøre, og det jeg vet jeg hevder meg best i. Endagsløp har jeg ikke syklet så mye av i år, men harde endagsløp på kontinentalnivå passet meg for så vidt også bra. Men jeg har aldri hatt noen drøm om å sykle endagsløp som Flandern eller Roubaix, for meg er det ikke-eksisterende på check-lista. Det hadde vært gøy å oppleve, men det er ikke noe mål for karrieren å prestere der. Det kan andre type ryttere ta seg av. Etapperitt og treukersritt passer meg veldig bra. OL er dog et stort mål neste år. I løpet av en karriere, er det ikke sikkert en får sjansen til å kjøre et OL som passer en veldig bra. Det er «once in a lifetime». Så er det et tøft VM i Sveits også. Det er faktisk samme området jeg har gjort det bra i tidligere, i forbindelse med (Tour de) Romandie og siste etappe i  (Critérium du) Dauphiné – det er jo opp fra samme dal. Så det er også et mål neste år.

SM: I år var du opprinnelig forespeilt en start i Giro d’Italia, men så skjedde det omrokeringer i laget. Når tenkte du det realistisk at du kom til å starte Vueltaen?

CFH: Det tenkte jeg først i sommer. Rundt NM. Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle til Livigno. Livigno-samlingen har stort sett bestått av ryttere som skal til Vueltaen. Da skjønte jeg at forberedelsene til Vueltaen begynte. Det var mitt første høydeopphold noen gang, og jeg følte det gikk veldig bra. Jeg trente godt der oppe, og økte bare intensiteten da jeg kom hjem. Jeg hadde noen dager på Sjusjøen, hvor jeg simulerte flere av bakkeavslutningene til Vueltaen. Så jeg trente allerede da på noen av de avslutningene. Jeg kjørte blant annet Juvass og flere av bakkene rundt Jotunheimen i slutten av juli, før jeg dro til Polen Rundt.

SM: Du sa at du angrep Vueltaen dag for dag. Når innså du at en topp ti plassering var mulig?

CFH: Ikke før de siste to-tre dagene (latter). Målet mitt resultatmessig før jeg dro til Vueltaen, hvis alt klaffet, så var det topp 20. Det var et realistisk mål. Jeg tenkte en topp 20 skulle jeg være superfornøyd med. Det er ikke kødd en gang. Hadde du sagt nummer 8 til meg, hadde jeg bare ledd.

SM: Du lot deg ikke stresse da du falt av på lagtempoen første dag?

CFH: Jeg ble kjørt av ganske fort egentlig, sånn cirka halvveis iallfall. Jeg tok det ganske med ro mentalt sett. Ikke noe stress. Jeg visste at lagtempoen ville bli drithardt. For det første hadde jeg nesten ikke trent på temposykkelen i det hele tatt, og for det andre så har jeg kjørt fryktelig få lagtempoer i mitt liv. Teknikken med vekslinger og spurting inn på hjul, har jeg ikke inne. Det dreper beina mine fryktelig fort. Før start hadde vi også sagt at ingen venter på noen. Det sa vi av den enkle grunn at dagen etter var det en ganske hard etappe fra Benidorm til Calpe, og dersom en rytter som Tosh Van der Sande eller Thomas De Gendt kom i et brudd som hadde gått inn, så kunne mann sittet med ledertrøya, og det var grunnen til at ingen skulle vente. Vi skulle gå for best mulig resultat på lagtempoen. Så visste jeg… jeg hadde jo studert topp 20 lista i Vueltaen fra de siste årene. Det skilte jo stort sett 45-50 minutter mellom vinneren og 20.plassen. Så jeg visste at ett minutt eller 1:20 betyr ingenting i det store og hele. Jeg tenkte dette var tre uker, det er langt, ingen grunn til å stresse.

Syklingen hjalp Hagen ut av sorgen etter tapet av lagkameraten Bjorg Lambrecht. I Spania var Bjorg en motivasjonsfaktor. ©kramon

SM: Men det er mye stress i Grand Tours. Det handler mye om å spare energi, både på og av sykkelen. Hva ble din rutine for å spare mest mulig krefter?

CFH: Jeg prøvde hele tiden å lytte til hva andre ryttere og folk i støtteapparatet sa, og hva de har gjort i Grand Tours før. Man er nødt til å prøve å benytte hvert eneste minutt etter målgang og frem til neste etappe. For eksempel på GC-etappene, så var jeg første rytter i bussen. Med en gang jeg kom til bussen, satte jeg meg på rulla i 10-15 minutter og sykla meg ned. Så var det å ta shaken, komme meg rett i dusjen. Men i stedet for å vente i bussen, så hoppet jeg inn i en lagbil med noen fra støtteapparatet, og ba dem kjøre til hotellet. Da var jeg på hotellet 20-25 minutter før de andre. Da kunne ta massasjen først og hadde kanskje en halvtime ekstra på senga før jeg la meg.

SM: En halvtime ekstra over tre uker blir fort et ekstra døgn og to med søvn…

CFH: Ja, det blir veldig mye.. Hvis du legger sammen 20 minutter hver dag over tre uker, så utgjør det en stor forskjell. Det blir mye tid. Det var slike ting jeg tenkte hele tiden. Og så var det hele tiden å få i seg nok næring, riktig næring, til riktig tid. Få i meg nok væske. Hadde man mistet mye, passe på å drikke hele tiden. Vi hadde kokk som laget supergod mat. Etter hvert la jeg bort alt av Twitter, nettaviser og magasiner. Jeg leste ingenting, og koblet meg ut av verden. Det følte jeg fungerte dritbra.

SM: Hvordan opplevde du økt press og oppmerksomhet utenfra utover i rittet?

CFH: Var veldig klar på at jeg ønsket å være tilgjengelig for pressen. Men det var nok å være tilgjengelig på telefon eller svare på en SMS. Jeg hadde ikke noe behov for å lese det som ble skrevet. Og meldinger som kom inn, ble besvart ganske lenge etterpå. Det var veldig hyggelig at både bekjente og helt ukjente mennesker sendte positive meldinger. Det var bare hyggelig ting som kom, ikke noe hatmeldiger og sånn politikerhets liksom, men likevel… jeg hadde så begrenset med tid. Jeg måtte bruke den på best mulig måte for å la hode få den nødvendige hvilen. Derfor la jeg alt det der vekk. Og det gjorde jeg i god tid før det ble et problem.

SM: Du satt og målte krefter i fjellene med ryttere som Nairo Quintana – hadde du noen utvekslinger med de andre favorittene?

CFH: Nei, jeg pratet ikke så mye med dem. Quintana var stort sett stressa på at jeg skulle være med å dra og kjøre mer. Men jeg hadde ikke noe behov for å kjøre mer enn nødvendig. Dagen jeg kjørte mest med han og Pogacar var etappen jeg ble nummer seks (etappe 18 til Becerril de la Sierra). Fordi jeg hadde kjørt av Kelderman og Knox, som var på plassene foran meg i sammendraget, så hadde jeg insentiv til å kjøre og øke tidsdifferansen. Det klarte vi jo, jeg økte med 3:30 til dem. Det var perfekt og jeg gikk fra niende til åttendeplass. Men det var ikke min jobb og taue på Quintana akkurat. De er stjerner og har lønn deretter, og de kan ikke forvente at en neo-pro fra Norge skal taue dem inn på podiet i Vueltaen.

SM: Det tragiske dødsfallet til Bjorg Lambrecht satt selvfølgelig sitt preg på oppladningen din til Vueltaen. Kunne du dra nytte av noen erfaringer fra ellers i livet da du måtte håndtere tapet av lagkameraten din?

CFH: Jeg har aldri vært i en slik situasjon før. Det var helt uvirkelig og surrealistisk – noe du ikke kunne forberede deg på. Etter en ukes tid, etter at jeg kom hjem fra Polen Rundt, fant jeg gradvis plass til det i livet mitt. Jeg har hele tiden fokusert på å få ut det positive av det triste og tragiske. Det gjelder å tenke på hva Bjorg ville gjort, hvilken type rytter han var, og hva han ville satt pris på. Jeg brukte det som en motivasjon til å yte det lille ekstra i Vueltaen. Jeg tenkte at han fulgte med oss og så hva som skjedde. Jeg håpte han digget det like mye som de fleste andre. Man prøver å huske at man må leve mens man lever, gripe hver eneste mulighet og hver eneste dag. For man vet aldri hvor mange muligheter man får. Der kan man også trekke paralleller til syklingen: Det er ingen automatikk at jeg er den det kjøres for hele tiden. Men de gangene du får muligheten, får gå i brudd, eller får lov til å spare beina til finalen, ja, da er det sykt viktig å gripe den – gjøre ditt beste, sykle og ha det gøy. I Polen ble jeg 18 sammenlagt, men formen var nok mye bedre enn det resultatet tilsa. Men det er begrenset hva du kan få ut, når du kun sover to timer hver natt. Så det er klart at det som skjedde, satte sitt preg på den fysiske prestasjonen i Polen. Og derfor var det utrolig godt å kunne samle hodet og få energien på rett plass i Vueltaen. Det var på ingen måte gitt. Da jeg kom hjem fra Polen, tenkte jeg at tre uker i Spania kan bli tøft. Akkurat da tenkte jeg bare på å fullføre. Men det er mye kroppen kan få til.

SM: Hvordan klarte du å snu tankegangen til noe positivt?

CFH: Jeg hadde hele tiden gleden av å sykle. De første dagene etter Polen viste det seg at den verste dagen var da jeg hadde fri. Når jeg er på sykkelen, så er jeg i mitt rette element. Du er trygg og trives. Og det var jo det Bjorg også digget. Å sykle. Han levde drømmen sin, være ute og å sykle. For meg er det akkurat det samme. Så da føltes det trygt å være på sykkelen med tankene mine. På sykkelen sitter jeg heller ikke og grubler så mye. Jeg er vanvittig konsentrert. For uansett om jeg er på trening alene i Folloveien, eller i konkurranse, så er jeg 100 prosent fokusert hele tiden. Jeg vet at det innebærer en stor risiko å være ufokusert. Ting kan skje på sekundet. Så når jeg er på sykkelen, så får jeg tankene helt andre steder. Sitter du hjemme og grubler, kan det være vanskelig å komme ut av det. For meg var sykling terapi.

Stage 14: San Vicente de la Barquer to Oviedo (188km) La Vuelta 2019 ©kramon
På vei ut av lagbussen til Lotto Soudal. ©kramon

SM: Det er ikke lenge siden du jobbet i sportsbutikk og syklet kontinentalnivå. Hvordan beskriver du utviklingen din de siste fem sesongene?

CFH: Det har vært en pil som har pekt bratt oppover. Det har gått fort, men samtidig i et tempo som har vært fornuftig. Jeg har vært heldig som har vært innom flere ulike miljøer i sykkelsporten i Norge, der jeg har lært masse. Helt fra jeg kom inn i Sparebanken (Sør) og gikk inn i Joker-systemet. Første året mitt i Sparebanken, lærte jeg feltkjøring, og hadde som mål i Tour de Bretagne 2015 å komme i mitt første brudd. Høsten 2016 var jeg i brudd på hver eneste etappe av Tour des Fjords, vant klatretrøya i Tour de Bretagne, og begynte å bli topp 20 i de norsk rittene Fjords, Norway og Arctic. Så fikk jeg muligheten i Joker, og begynte å lære enda mer om taktikk av Gino (Van Oudenhove). Kjørte belgiske proffløp og begynte å se sykling fra en helt ny side. Jeg lærte profftaktikk. I Sparebanken lærte jeg mye grunnleggende, det mange lærer i juniorårene. Man pacet på med alt av krefter og gikk i brudd på alt. Mens i Joker var jeg nesten aldri i brudd, skulle kjøre smart og lærte å spise av andres kake før jeg forsynte meg av min egen. Der var Gino vanvittig flink til å lære bort. Stian Remme var både i Sparebanken og i Joker, han har jeg lært masse av. I 2017 og 2018 begynte jeg å kjøre resultater, den samme utviklingen har fortsatt i år også. Fortsatt er jeg i denne læreprosessen. Samtidig som jeg har prøvd å finne min egen vei, har jeg prøvd å ta til meg alt som kan være av verdi for meg som rytter.

SM: Bakgrunnen til årets vinner av Spania Rundt, den tidligere skihopperen Primoz Roglic, må være interessant for deg?

CFH: Faktisk har jeg aldri hatt noe stort forbilde innenfor sykkelsporten. Aldri hatt noe idol som mange andre. Men Roglic har vært en stor inspirasjonskilde, og det er han fortsatt. Han begynte sent, jeg begynte sent. Han kom fra en annen idrett, jeg kom fra en annen idrett. Han viser at det er mulig å hevde seg i verdenseliten i etappeløp uten å ha syklet siden man var liten gutt. Det er kult å se. Det håper jeg alle de andre som har lyst å satse ser også. Du trenger ikke å være barnestjerne eller vinne junior-VM for å lykkes som senior.

SM: Hva er høydepunktet fra karrieren i skisporet?

CFH: Hmm… jeg har aldri vært på skikkelig høyt nasjonalt nivå. Aldri topp 20 eller noe. Et høydepunkt… det må kanskje være fra et av de første årene. Et av favorittrennene mine, det er ikke skandinavisk cup eller norgescup eller noe – men ”Grenaderen”, 90 km på ski gjennom Oslomarka, hvor jeg ble nummer to. Som 18 eller 19 åringen. I snøstorm, minus femten grader og nedsnødde spor. Jeg hadde spurtoppgjør foran Jansløkka skole på Asker, mot broren til Tord Asle Gjerdalen, Gard Philip Gjerdalen. Han dro fra meg på de siste 500 meterne, vi hadde konkurrert i 5 timer og 20 minutter. Det er kanskje det jeg husker best. Det er ikke FIS-renn eller noe… men det er likevel skirenn med stor S.

Etter innskrivning venter en ny lang dag i sadelen, for Grand Tour-dyret Hagen. ©kramon

SM: Siden Lotto-Soudal ikke har andre typiske Grand Tour-ryttere enn deg, blir nok rittprogrammet ditt for neste sesong ekstra interessant. Du skal også prioritere OL og VM virker det som?

CFH: Det er mange muligheter. Det er flere som kommer til å kjøre både Touren og OL. Men hva jeg gjør gjenstår å se. Jeg har ikke pratet med laget om dette ennå. Jeg må sette meg ned med de, se på hva som er best og hvordan profilene ser ut for de forskjellige løpene. Jeg håper å kjøre iallfall en Grand Tour –  det er kanskje mulighet for å kjøre to. Så er det et OL jeg har lyst å bli tatt ut til. Først må jeg klare å bli tatt ut. Dessuten er det et hardt VM som også passer meg bra. Da gjelder det å sette sammen et program fra starten av som kan være fornuftig med tanke på utvikling og formtopping. Så må vi vurdere å begynne med mer systematisk høydetrening. Det har jeg lyst til selv, men vi må høre hva laget tenker rundt dette. Høydetrening må kombineres med øvrig rittprogram, og det er en stor kabal som må gå opp på den fronten. Men jeg stoler veldig på lagledelsen – jeg vet at de vil mitt beste og vet at de ikke driver rovdrift. De har sett at årets program har gitt resultater for min del. Men akkurat nå er jeg veldig spent, på lik linje med alle andre.

SM: Høydetrening gir vel best avkastning dersom man gjør tre eller fire av dem i løpet av en sesong. I år hadde du kun en…

CFH: Ja, jeg tro vel en bør gjøre rundt fire. Jeg synes det er veldig spennende og tror kroppen min responderer veldig godt på høydetrening. Jeg ser jo at de jeg konkurrerer mot, er i høyden kanskje fire ganger mer enn meg. Det vil si at jeg har ganske mange prosent å gå på. Jeg har fortsatt ikke maksimert ut noe av kroppen min eller treningen. Legger man sammen alle faktorer med høydetrening, mer spesifikk trening, mer erfaring, tempotrening, utstyr, hjelp fra lagkamerater, en plan om å kjøre sammenlagt fra dag én – legger man sammen alt dette, snakker vi mange prosent forbedringer potensielt. Det er mye å hente, tror jeg. Det som motiverer meg mest nå, er å peke på hva som er mine svakheter og forbedre dem. Da har jeg noe å jobbe med.

Carl Fredrik Hagen i sorg etter Lambrechts bortgang

Carl Fredrik Hagen sørger over lagkameraten Bjorg Lambrecht som mandag mistet livet etter å ha truffet en kulvert under Polen rundt. 

– Jeg er knust av det forferdelige tapet av en fantastisk lagkamerat og venn. Bjorg var en flott person og et eksepsjonelt talent. I løpet av de få månedene vi tilbrakte sammen, utviklet vi et unikt vennskap, skriver Hagen på  Twitter.

– Bjorg vil for alltid være i mitt hjerte. Min dypeste kondolanse går til hans familie, venner og alle i Lotto-Soudal-familien, fortsetter den norske 27-åringen.

Carl Fredrik Hagen er eneste nordmann som deltar i Polen rundt. Han sykler for Lotto-Soudal, samme lag som Lambrecht.

– Finnes ikke ord

Også sportsdirektør for laget, Marc Sergeant, uttrykker sin sorg på  Twitter og sier at det ikke har helt har gått opp for ham hva som har skjedd.

– Jeg har ikke funnet ordene ennå, for de eksisterer ikke. Jeg er så forvirret over tapet av Bjorg Lambrecht. Så mye smerte for hans familie, venner og oss som en familie i Lotto-Soudal. «Fortsett å være sterk» er lett å si, men det er så vanskelig og urettferdig, skriver direktøren for den belgiske klubben.

– Et slag for sporten

Laget bekrefter dødsfallet på sin  hjemmeside.

– Den verste tragedien som kan ramme familien, venner og lagkamerater, har skjedd. Hvil i fred Bjorg, skriver de under et bilde av den omkomne.

Ulykken har rystet sports- og sykkelverden, også i Norge.

– Ja, det var tragisk. Uansett hvor god han kunne bli er det selvfølgelig tragisk. Han har hatt en flott utvikling og skulle debutere i en treukers for å bygge videre på utviklingen. Forferdelig, sier tidligere proffsyklist Mads Kaggestad til NTB.

– Det er bare trist og smertefullt at man skal oppleve dødsfall i sykkelsporten. Lambrecht var virkelig et stort talent. Han viste veldig fine kvaliteter som syklist, og var en offensiv type. Sykkelsporten blir en attraksjon fattigere, sier NRKs sykkelkommentator Ole Kristian Stoltenberg til egen kanal.

Tragedien skjedde på den 150 kilometer lange etappen fra Chorzów til Zabrze.

Han ble brakt til sykehus i ambulanse, men helsepersonellet maktet ikke å redde livet hans. Ifølge Michal Sieron, talsmann for sykehuset i Rybnik, ble Lambrecht gjenopplivet ute i sykkelløypa, men han kom seg ikke gjennom operasjonen for de omfattende skadene han pådro seg.

Lambrecht traff en betongkulvert da han var oppe i stor fart. Uhellet skjedde fem mil før mål på tredje etappe. Det skal ha vært småglatt asfalt i området der 22-åringen mistet kontrollen. Lotto-Soudal-syklisten hadde ingen sjanse til å holde seg på sykkelen.

Fakta om dødsfall innen sykkelsporten i moderne tid:

* 2019: Bjorg Lambrecht, Belgia – døde etter en velt i Polen rundt

* 2018: Michael Goolaerts, Belgia – døde av hjertestans under Paris-Roubaix

* 2018: Antoine Demoitie, Belgia – døde av skadene etter å ha blitt påkjørt av en motorsykkel under Gent-Wevelgem

* 2017: Chad Young, USA – døde etter en velt i et ritt i Arizona

* 2017: Michele Scarponi, Italia – døde etter å ha krasjet med en varebil under trening i Italia

* 2012: Victor Cabedo, Spania – døde da han falt utenfor et stup etter å ha blitt påkjørt av en bil under trening

* 2011: Wouter Weylandt, Belgia – døde etter en velt i Giro d’Italia

* 2006: Isaac Galvez, Spania – døde etter å ha veltet under et baneritt i Belgia

* 2003: Andrej Kiviljov, Kasakhstan – døde etter en velt i Paris-Nice

* 1999: Manuel Sanroma, Spania – døde etter en velt i Catalonia rundt

* 1995: Fabio Casartelli, Italia – OL-vinneren døde da han kjørte i en kantstein under Tour de France

* 1971: Jean-Pierre Monsere, Frankrike – VM-vinneren døde etter å ha blitt påkjørt av en bil under et ritt i Frankrike

* 1967: Tom Simpson, Storbritannia – døde etter å ha slitt seg ut opp til Mont Ventoux på den etappe. Det viste seg senere at han var full av ulovlige medikamenter

* Det har vært over 75 dødsfall relatert til proffsykling de siste 23 årene.

Hagen vurderer sjansen for godt resultat i Tour Down Under: – Det var seigpining i finalen

Peter Sagan (Bora-hansgrohe) gikk seirende ut av den 3. etappen av Tour Down Under etter en tett og jevn spurtduell mot spanjolen Luis Leon Sanchez (Astana). Den seiersvante slovaken er dermed kun ett sekund bak sammenlagtleder Patrick Bevin (CCC).

Carl Fredrik Hagen (Lotto Soudal) hang godt med i den tøffe finalen og passerte målstreken med samme tid som etappevinner Sagan. WorldTour-debutanten var den eneste på sitt lag som fullførte etappen i første gruppen på omlag 40 ryttere.

– Det var aldri superhardt, men aldri veldig rolig heller. Det var seigpining i finalen. Jeg hadde fri rolle i dag, så jeg prøvde å være smart, ligge langt fremme hele tiden for å unngå trekkspilleffekten i bakken og drikke nok. Det var lite å spurte med på slutten. Nedoverbakkespurt er ikke min greie, men jeg er fornøyd med å sitte i første gruppe, sier Hagen til TV 2.

Etappe fire til Campelltown avsluttes med en tøff 2.5 km lang stigning til Montacute før målgang nede i byen. Etappe fem er ventet å bli en ny massespurt, før rittet avgjøres med etappen til Willunga Hill med målgang på toppen av stigningen. Før de tre siste etappene ligger Hagen nå på 36.plass sammenlagt, 15 sekunder bak ledende Bevin.

– Hovedfokus er å hjelpe Caleb. Så jeg vet ikke om jeg skal spare beina i finalen i morgen siden det kommer en spurtetappe på lørdag, men vi tar det dag for dag. Sammendraget er ikke noe laget tenker på her nede. Kun seier med Caleb. Det fokuset har jeg også, sier Hagen til TV2.

Sven Erik Bystrøm (UAE), Kristoffer Halvorsen (Sky) og Daniel Hoelgaard (Groupama-FDJ) fullførte alle den tredje etappen.

Fornøyd Sagan

– Jeg er veldig glad for seieren, og jeg er takknemlig for jobben resten av laget la ned, sa Sagan etter å ha kjempet seg gjennom 146,2 harde kilometer.

I et intervju med arrangøren fortsatte han å rose sine lagkamerater.

– De gjorde en kjempejobb og holdt meg i front slik at jeg kunne spare krefter til slutten.

Akkurat som i fjorårets utgave kom slovaken først i mål i Uraidla, men det var bare så vidt. Kun en hjullengde skilte den tredoble verdensmesteren og spanske Sanchez over mållinjen. Sist års sammenlagtvinner, Daryl Impey (Dimension Data) fra Sør-Afrika, ble nummer tre.

I ekstrem varme i forkant av etappen holdt arrangørene et møte med lagene der det ble diskutert å forkorte etappen. Flertallet bestemte at etappen skulle gjennomføres i sin fulle lengde, noe Sagan nøt godt av.

Han regner ikke seg selv som en favoritt på fredagens 4. etappe.

– Nei, slett ikke. Jeg tror på Sanchez, sier Sagan.

Bevin fra New Zealand kom i mål som nummer fem og leder fortsatt rittet sammenlagt.

Tour Down Under på sykkel i Australia torsdag, verdenstouren (1 av 38):

3. etappe, 146,2 km Lobethal – Uraidla:

1) Peter Sagan, Slovakia (Bora) 3.46.06, 2) Luis Leon Sanchez, Spania (Astana) samme tid, 3) Daryl Impey, Sør-Afrika (Mitchelton) s.t., 4) Danny van Poppel, Nederland (Jumbo) s.t., 5) Patrick Bevin, Australia (CCC) s.t., 6) Jan Polanc, Slovenia (UAE) s.t., 7) Ruben Guerreiro, Portugal (Katusha) st., 8) Tadej Pogacar, Slovenia (UAE) s.t., 9) Chris Hamilton, Australia (Sunweb) s.t., 10) Domenico Pozzovivo, Italia (Bahrain).

Norske: 26) Carl Fredrik Hagen (Lotto) s.t., 63) Sven Erik Bystrøm (UAE) 0.03,15 min bak, 105) Daniel Hoelgaard (FDJ) 0.12,30, 106) Kristoffer Halvorsen (Sky) s.t.

Sammenlagt:

1) Bevin 10.20,09, 2) Sagan 0.01 min. bak, 3) Sanchez 0.09, 4) Michael Storer, Australia (Sunweb) 0.10, 5) Impey 0.11.

Norske: 36) Hagen 0.15 min bak, 63) Bystrøm 3.30, 100) Halvorsen 12.39, 103) Hoelgaard 12.45.

– Jeg har mye ugjort, ikke bare på sykkelen

Med en enorm treningsiver har Carl Fredrik Hagen oppnådd proffmålet. På hans nye fem års plan står det «lære flamsk», «etablere seg i WorldTouren» og «kjempe i toppen i Ardennerklassikerne». 

Continue reading «– Jeg har mye ugjort, ikke bare på sykkelen»

Joker-rytter blir proff

Den norske syklisten Carl Fredrik Hagen (26) har signert proffkontrakt med det belgiske laget Lotto Soudal. Nyheten ble avslørt av procycling.no forrige uke.

Dermed blir 26-åringen fra Oppegård i Akershus Norges ferskeste sykkelproff. Hagen har syklet for Joker Icopal-laget siden i fjor og var før det tilknyttet Team Sparebanken Sør.

– For fire år siden ville jeg aldri drømt om å komme til et verdenstourlag som Lotto Soudal. Jeg er virkelig takknemlig for denne muligheten, så jeg vil gi alt for laget, sier Hagen til Lotto Soudals nettsted.

– Jeg må selvsagt ta det ett skritt av gangen, men jeg kan knapt vente på sesongstarten. Jeg ønsker virkelig å starte 2019 i den beste formen jeg noen gang har vært i, legger han til.

Hagen som en av de mest talentfulle klatrerne i Norge, og har vunnet klatretrøya i ritt som Tour de Bretagne og Tour des Fjords, og tidligere i år vant han europatourrittet Tour de Jura i Frankrike.

Hagen er en av flere som forlater Joker Icopal etter denne sesongen. Ramus Tiller har signert kontrakt med Dimension Data, mens Kristoffer Skjerping og Markus Hoelgaard skal sykle for Uno-X Norwegian Development Team.

Utskiftninger

Hagen går i fotsporene til tidligere sykkelproff Vegard Breen. Sistnevnte forlot også det norske Joker-laget til fordel for Lotto Soudal i 2014.

Lotto Soudal gjør markante endringer blant sine ryttere foran neste sesong. Den tyske spurtkanonen André Greipel forlater laget sammen med sin trofaste våpendrager Marcel Sieberg og den danske veteranen Lars Bak. Inn kommer blant andre den sterke australske spurteren Caleb Ewan.

Carl Fredrik Hagen sykler denne måneden et knippe ritt i Belgia sammen med lagkameratene i Joker-Icopal. Deretter rundes sesongen av.

Nye utfordringer i Team Joker Byggtorget

Etter å ha tatt landeveien med storm, tar den tidligere terrengsyklisten sats på ny suksess i nytt lag.

Continue reading «Nye utfordringer i Team Joker Byggtorget»