Uno-X Archives - Sykkel

– Jeg drømmer om å vinne Tour de France

Det går bokstavelig talt unna for Tobias Halland Johannessen nå om dagen, og det på mange måter. Ikke bare sykler supertalentet fra Uno-X ekstremt fort og sprenger grenser for hvert ritt han stiller i, men han jager også fra den ene konkurransen til den neste i rekordfart. Etter Tour of Norway, som 22-åringen fullførte på en imponerende fjerde plass i sammendraget, rakk han så vidt hjemom til Drøbak, før han så måtte hive seg på et fly til Sør-Frankrike. Når vi prater med Tobias i starten av juni, er det bare dager igjen, før han skal ta fatt på Critérium du Dauphiné, det største etapperittet i karrieren sin så langt. Unggutten, som for to år siden fremdeles syklet terreng, og først i fjor debuterte på landeveien, er dog ikke bekymret over å miste kontrollen i utviklingen som syklist.

«Jeg er ikke noe nervøs for det,» sier Tobias. «Jeg kjører uansett bare så godt jeg kan og prøver alltid å gjøre mitt beste. Det viktigste for meg er at jeg koser meg på sykkelen. Så er de i laget flinke på å rette fokus på at vi skal kjøre kule sykkelritt. Vi har ikke noe resultatmål for hver gang vi stiller til start, men det er mer at vi skal være med på det som skjer og tørre å gå for det».

At han til tross for sin unge alder til de grader er med på det som skjer i internasjonal toppsykling, vitner blant annet hans første proffseier om. Tidlig i februar i år vant Tobias kongeetappen i Etoile de Bessèges, før han så fulgte opp med en sterk topp ti-plassering i Katalonia rundt i mars. Senest i Tour of Norway i mai var han flere ganger nærme på å slå vidunderbarnet og den senere sammenlagtvinneren Remco Evenepoel. Mens ekspertene ble fra seg av begeistring over belgierens wattverdier opp Gaustatoppen, utløste Uno-X-rytterens prestasjon langt færre reaksjoner, selv om den var like oppsiktsvekkende.

«Det var litt seigt bak [Evenepoel – red. anm.], og jeg skulle kanskje satt meg opp litt tidligere, men når jeg ser på tallene mine, så var det det beste jeg har kjørt hittil. Jeg satte ny peak for både 20- og 30-minutters watten, så det er vanskelig å være super misfornøyd. Jeg har egentlig kjørt en god bakke og fikk ut det jeg var god for. Så må det bare bli enda litt bedre fremover. Med noen flere år som landeveissyklist, så er jeg sikker på at jeg kan henge med etter hvert,» konstaterer han.

Tobias sammen med sin danske lagkompis Jonas Gregaard under ToN.

Det er fremdeles uvant for Tobias å redusere prestasjoner kun på nøkterne wattverdier, gitt at sykling for ham hele veien har handlet mest om å ha det gøy. Ikke minst på trening har det vært et viktig prinsipp å la lysten styre.

«Det var ikke før på noen år siden at jeg begynte å trene wattbasert,» innrømmer Johannessen. «Før det var det kun lek egentlig. Jeg og broren min trente det vi følte for. Når man syns det er gøy å sykle, så blir det mye bra trening ut av det uansett. Hovedfokuset mitt er kontinuitet, det å kunne trene uke etter uke uten avbrekk. Man trenger jo ikke de helt ekstreme øktene eller 40-timers uker. Sykling skal være gøy. Jeg tror nok ikke at jeg hadde syklet i dag, hvis jeg hadde måttet blitt pushet ut på trening. Når du er proff og det er ikke gøy å sykle, så sliter du,» humrer han.

Da Tobias i fjor vant Tour de l’Avenir, rittet som også kalles for «ungdommens Tour de France», avgjorde han sammenlagtseieren på to tøffe fjelletapper med lange klatringer. Om han derfor fremover i karrieren blir en rendyrket klatrer, er dog for tidlig til å fastslå, poengterer 22-åringen.

«Nå handler det mest om å prøve ut alt. Jeg trives nok litt bedre i de kortere, hardere bakker og i kupert terreng. Det er i spurt fra en mindre, klatresterk gruppe at jeg har størst sjanser for å vinne ritt akkurat nå. Men jeg tror at lange fjell kan passe meg også. Om litt tid, så håper jeg å være med på å kjempe i sammendraget på de største rittene,» sier han.

Tobias H. Johannessen dominerte fjellene med tre etappeseire på rad i Tour de l’Avnir 2021.

Tobias lar det ikke være tvil om hvilket ritt han tenker mest på når han prater om å kjempe i toppen av største rittene. Det er selveste Tour de France han skal vinne.

«Det er jo det jeg drømmer om. Jeg ser på det som et mål. Det er klart at det er mye jobb som skal gjøres og ting kan jo skje, men jeg har ekstremt lyst til å kjempe i sammendraget i Tour de France. Man skal jo ha litt kule drømmer,» påpeker Tobias.

For at drømmen skal bli til virkelighet og for at den ungdommelige pågangsmoten skal gi resultater til slutt, er det flere brikker som må falle på plass. Tobias nevner hvilke.

«Først så må jeg jo kjøre Grand Tours. Så må jeg ha en tendens hvor jeg forhåpentligvis klarer å utvikle meg litt fra år til år. Man ser jo at unge, eksplosive klatrere kan passe bra [i Tour de France – red. anm.]. Jeg håper at jeg kan prøve meg snart, slik at jeg ser hvor landet ligger,» forteller han.

Johannessen og favorittgruppa i Alpene.

Selv om Uno-X ikke har fått invitasjon til årets Tour de France, er det gode sjanser for at laget allerede til neste år kan være på startstreken i Baskerland. Bak i kulissene til Uno-X jobbes det iherdig med å oppgradere satsningen til WorldTour-nivå, som garanterer startplass i Tour de France. For sikkerhets skyld har Tobias fått forlenget kontrakten i Uno-X ut 2024. Et norsk sykkellag med norsk sammenlagtkaptein i verdens største sykkelritt er plutselig ikke lenger en ønskedrøm.

«Jeg har som mål å kjøre Tour de France med Uno-X. Hadde vi blitt WorldTour-lag til neste år, så hadde vi taklet det bra. Så liker jeg å få ansvar og litt press på meg fra laget. Vi har heldigvis gode roadcaptains i flere andre ryttere. Når det kjøres for meg, så er det ofte andre som tar litt avgjørelser. Vi er en gruppe som spiller godt sammen og som unner hverandre alt av seiere. Vi er som en kompisgjeng på tur egentlig,» sier Tobias.

Når turen går på øverste trinn på podiet på Champs-Élysées i Paris, vil tiden vise. Men noe er sikkert allerede per dags dato: kompisene i Uno-X unner Tobias Halland Johannessen en gul trøye i Tour de France heller før enn senere.

Uno-X-skuffelse i NM: «Jeg mener vi gjør feil allerede ut fra start»

Jeg heter Sindre, 22 år. I 2021 sykler jeg min fjerde sesong på Uno-X Pro Cycling team og skal blogge litt i sykkelmagasinet. Meninger du leser i bloggen er mine personlige.

Continue reading «Uno-X-skuffelse i NM: «Jeg mener vi gjør feil allerede ut fra start»»

Uno-X: Den første turen

Skulder mot skulder med Tour de France-vinneren Egan Bernal leverte Torstein Træen en sensasjonell prestasjon i Tour Colombia, proff-debuten til Uno-X Norwegian Development Team. I langstrakte og høyreiste colombianske fjell, tettpakket med lidenskapelige sykkelfans, fikk Norges første profesjonelle lag en eventyrlig start.

Uerfarne som helt ferskt profflag dro Uno-X Norwegian Development Team til Colombia. Løftet frem av den lokale sykkelfansens enorme lidenskap – eller pasión som de sier i Egan Bernals hjemland – leverte de norske en utrolig prestasjon mot de colombianske fjellgeitene i høyden.

Sammenlagtlisten i Tour Colombia (UCI-klassifisert som et 2.1-ritt) er tapetsert i fargene til det colombianske flagget; det vil si gult, blått og rødt. Men plutselig, på niendeplass, dukker det opp et norsk flagg. De tre første på listen er alle proffer i EF Pro Cycling. På fjerdeplass finner vi Tour de France-vinner Egan Bernal. På syvendeplass: Esteban Chaves, som har vært på podiet i både Giroen og Vueltaen. Og på niendeplass: Torstein Træen, fra Heradsbygda.

For å gjøre kontrasten enda mer tydelig; kan vi se på hvor høyt oppe i landskapet de ulike ble født. Mens de åtte foran Træen på sammenlagtlisten i snitt er født på 2620 meters høyde, var neoproffen fra Ringerike kommet til verden 280 meter over havet.

Laget for øvrig besto av Jonas Abrahamsen, Lars Saugstad, Martin Urianstad, Idar Andersen og Jonas Iversby Hvideberg. På den siste etappen av det colombianske etapperittet skal rytterne klarte opp Alto del Verjón og målgang ligger på svimlende 3274 meter over havet. En del høyere opp enn Heradsbygda, der altså. Her oppe, nærmest i en annen stratosfære, er det helt andre fysiske lover og regler som gjelder, sammenlignet med rittene Uno-X og Træen ellers kjører.

EF-laget setter et frenetisk tempo opp den 15 kilometer lange klatringen, og nordmannen hektes av tidlig. Men lavlandsdyret holder hodet kaldt, tar sitt eget tempo, og gjør et formidabelt comeback, da han gjenvinner kontakt med teten bare noen kilometer fra mål. Træen, som ble «tungpustet av å gå i trapper» i dagene etter ankomst Colombia, erindrer opplevelsen av klatringen som litt verre enn vanlig.

«Du sleit litt med å få pusta ordentlig,» sier han til Sykkelmagasinet «Det var deilig å komme på toppen og hente seg litt inn igjen. Han soigneuren vår løp jo fra servicebilen vår til bussen, ved mål, og han var jo så sliten at han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg. Det var spesielt å være der oppe.»

Sportsdirektør Leonard Snoeks i aksjon fra følgebilen.

Når Tour-vinneren Bernal kliner til på den siste kilometeren er det imidlertid umulig For Træen å følge, men 24-åringen sykler likevel inn til en strålende 11. plass, halvannet minutt bak etappevinner Daniel Martínez fra EF-laget.

«Jeg er veldig stolt over måten spesielt Torstein klarte å disponere kreftene sine i den finalen,» sier Leonard Snoeks, sportsdirektøren til Uno-X. «Det handler mye ytre påvirkning. Du blir mer gira og pusher mer i bakken når det er så store folkemengder rundt. Men å tørre å stole på seg selv; måten han gjør det på, og kommer tilbake, er høy klasse, rett og slett,» skryter sportsdirektøren.

Detaljfokus

Forarbeidet som ligger til grunn for den oppsiktsvekkende suksessen er møysommelig og pragmatisk. Lagets opprinnelige plan var å debutere i Volta ao Algarve, i andre halvdel av februar. Det portugisiske etapperittet bød på mer enn god nok motstand for et helt ferskt profflag med fokus på utvikling. I midten av desember dukket det imidlertid opp en unik mulighet til å kjøre Tour Colombia, med alle utgifter dekket. Laget kastet seg rundt og startet planleggingen.

Med tidsforskjellen og de fleste etappene godt over 2000 meter over havet (den avsluttende etappen helt opp til 3200 meter), kan man lett argumentere for at den totale belastningen ikke ville vært verdt det. Trener Espen Aareskjold og ernæringsekspert James Moran måtte derfor legge en plan.

Idar Andersen signerer autografer for ivrige colombianske fans.

Rytterne ankommer seks dager før rittet starter. Tiden til akklimatisering er begrenset, men man har forsøkt å snu døgnet litt i forkant. Træen har selv vært med på et varmeprosjekt ledet av Bent Rønnestad ved Høgskolen i Lillehammer, hvor man blant annet har syklet i en varmedress. Testene har vist en positiv effekt på hemoglobinmassen i blodet, det vil si evnen til å frakte oksygen rundt i kroppen. Underveis fulgte man rytterne svært tett opp, for å sørge for at rytterne ikke gikk på noen smeller.

«Det var veiing tre-fire ganger om dagen for å sjekke inntak, og det var oksymeter for å sjekke oksygenmetning i blodet. Vi prøvde å ha ganske god kontroll underveis, hele tiden, sånn at vi ikke tapte for mye vekt og var oppe på de verdiene vi skulle være på,» sier Snoeks.

Detaljfokus og kollektiv innsats var essensielt for at laget skulle lykkes. Ikke bare ble Træen ni i sammendraget, men laget var inne blant de ti beste på fem av seks etapper, inklusiv lagtempoen på første etappe. Træen fikk «full backing», og laget posisjonerte ham strålende i de kritiske bakkeavslutningene.

«Vi var flinke til å være på når vi måtte være på,» sier Snoeks. «Vi var gode i avgjørende øyeblikk. Gode på nøkkelpunkter underveis; vi kom oss frem når vi måtte og kjørte meget billig, store deler av rittet.»

Store folkemengder omkranset hele Tour Colombia.

Colombia es pasión

Træen hadde kommet seg gjennom høsten og vinteren på en svært god måte. Da det ble klart at laget skulle sykle det colombianske etapperittet gikk han knallhardt ut internt, og meldte om at han skulle sykle inn topp ti i sammendraget. Langt i fra noen forsiktig målsetning fra proffdebutanten i dette klatresterke selskapet.

«Jeg hadde kjørt bra på tester og sånt,» sier Træen «så jeg følte meg ganske trygg på at hvis jeg bare gjør jobben helt til Colombia, så kom det til å bli bra når vi først kom dit. Man tenker jo at så lenge man klarer å takle høyden på en grei måte, så burde det gå fint.»

«Ja, jeg tenkte det var mulig,» stemmer Snoeks i. «Det er litt basert på at vi visste at han var i slag. Han er ofte i slag tidlig og har hatt en veldig god vinter. Inkludert det varmeprosjektet som han har vært inne i, så har det jo gagnet han veldig. Vi visste at han var bra og en topp ti, topp 15, topp 20 hadde jo også vært bra i det selskapet her, men det er alltid gøy å klare topp ti og ikke være nummer elleve,» sier Snoeks.

Mange av oss har vært vitne til den colombianske pasiónen via sendinger fra Tour de France, Giro d’Italia og Vuelta a España. Sykkelfeberen har herjet i det søramerikanske landet lenge, og landeveiskulturen kan spores tilbake til 1950-tallet. Da Bernal returnerte til sin hjemby Zipaquirá for å vise frem sin gule trøye – Colombias første maillot jaune noensinne – hadde tusenvis på tusenvis møtt opp på sentraltorget i byen allerede klokken 05.00 om morgenen, for å sikre seg et kort glimt av den ferske Tour-vinneren. I Colombia er syklister nasjonale folkehelter; på høyde med eller over fotballspillere.

Folkemengdene i Tour Colombia var enorme, til og med overveldende. I forkant av rittet var det hele tiden to motorsyklister fra politiet som fulgte rytterne på trening, og da rittet nærmet seg hadde man også en politibil bak servicebilen. «Vi stoppet ikke på rødt lys», forteller Træen. Ivrige mosjonister gjorde også sitt for å få en bit av sykkelsirkuset.

Byene var kledd til fest da Tour Colombia kom på besøk.

«Det var mange som hadde tatt fri fra jobb. Onsdag, torsdag og fredag, og så dratt bort til den byen vi var i. Så syklet de mange av de veiene rundt og prøvde å få sykle med proffene. Så når rittet startet da skulle de hjem igjen.»

Etter Træens ’gjennombrudd’ på den fjerde etappen, hvor han blir nummer fem bak World Tour-rytterne Higuita, Bernal, Julian Alaphilippe og Martínez, tiltar oppmerksomheten rundt ham og laget.

«Det var jo gøy. Det var veldig mange i utgangspunktet som skulle ta bilder og ville ha signert ting, så det var veldig morsomt. Lars Saugstad gikk vel rundt og sa han følte seg litt som en rockestjerne. Du merker at den colombianske fansen, de er skikkelige fans.»

I den mektige klatringen opp til Alto de Verjón er det titusenvis av tilskuere. De løper ved siden av rytterne og snevrer inn veien mange steder. Det er et fullstendig, Alpe d’Huez-aktig kaos.

«Du prøver å fokusere på det du skal gjøre,» sier Træen «men du er litt mer obs på at du ikke skal kjøre på noen, men det var jo helt sinnssykt trangt i perioder.»

Træen har andre ting å konsentrere seg om, men rekker å registrere de enorme folkemengdene. Snoeks på sin side har litt bedre forhold for å ta innover seg det fargerike livet på veiskulderen.

«Det var kaotisk. Det var kjempegøy å oppleve det. Det var piping i ørene etter vi hadde kommet i mål, spesielt siste dagen,» sier sportsdirektøren. «Det var 15 kilometer klatring, hvor de første kilometerne var opp fra Bogotá sentrum. Der gikk det nesten ikke an å høre noe inni bilen en gang, fordi det var så høy lyd. Det var spennende og det må ha vært helt ekstremt tøft for gutta som kjørte helt foran der. Jeg tror de heiet like mye på alle.

BOYACA, COLOMBIA – FEBRUARY 14: Daniel Turek of Czech Republic and Team Israel Start – Up Nation / Itamar Einhorn of Israel and Team Israel Start – Up Nation / Johan Antonio Colon Buelvas of Colombia and Team Equipo Continental Orgullo Paisa / Jonas Abrahamsen of Norway and Team Uno – X Norwegian Development / Peloton / Alto Tierra Negra (2889m) / Colombian Flag / Landscape / during the 3rd Tour of Colombia 2020, Stage 4 a 168,6km stage from Paipa to Santa Rosa de Viterbo – Boyacá 2751m / @TourColombiaUCI / #TourColombia2020 / on February 14, 2020 in Boyacá, Colombia. (Photo by Maximiliano Blanco/Getty Images)
Ikke bare ble Træen ni i sammendraget, men laget var inne blant de ti beste på fem av seks etapper, inklusiv lagtempoen på første etappe.

Ved målgang rår et hurlumhei uten like. Alle vil ha et glimt av folkeheltene sine. Ryttere som Bernal og Rigoberto Urán, som (tro det eller ei) kanskje er en enda større stjerne enn Tour-vinneren, må kjempe seg gjennom folkemengdene for å komme seg til bilene de skal i. Alle vil ha en bit av dem, det skal tas bilder, de skal berøres. Grunnet de enorme folkemengdene bruker Uno-X timevis på å komme seg ned fjellet.

«Jeg har ikke sett noe lignende i hvert fall,» bemerker Snoeks «Det var som å være på en Metallica-konsert og alle skulle ut slusene samtidig. Det tok vel tre timer før vi klarte å komme oss ned fra fjellet. Deviation og organiseringen ned fra fjellet, det var et nytt nivå jeg ikke hadde sett.»

Invitert til ambassaden

Vel hjemme i Norge er det tid for å lande litt i hverdagen. Træen nyter en roligere tilværelse hjemme, når han «slapper av hjemme hos mamma og pappa, og møter venner og trenere.»

Etter hvert dukker det også opp et bilde på Snoeks’ Twitter-konto, hvor han er avbildet med Træen, Jonas Abrahamsen, Jonas Iversby Hvideberg og Colombias ambassadør Ángela Montoya Holguín, på den colombianske ambassaden i Oslo.

Snoeks blir lattermild og undrende, når Sykkelmagasinet spør han hvordan det ærverdige besøket kom i stand.

«Du, det er et godt spørsmål. Jeg fikk en mail, fra sekretæren til ambassadøren, og jeg fikk den på gmailen min, av alle ting. Jeg vet ikke hvordan de har klart å finne den. Jeg fikk den ikke på Uno-X-mailen en gang. Gmailen ligger jo ikke akkurat tilgjengelig,» sier han og humrer godt.

«Det var et hyggelig møte. De ville ha oss inn til en liten kaffetår og noen matbiter, for å høre hvordan vi hadde opplevd Colombia. Det er jo et land som har en historie og som har jobbet ganske hardt de siste 20 årene for å endre mye. Turisme er vel noe de gjerne vil se mer av, så det er klart med gode historier som norsk lag … Det er klart, det ble jo en god del presse på oss, så det er klart vi blir jo litt ambassadører for Colombia, med at vi snakker varmt om det.»

BOYACA, COLOMBIA – FEBRUARY 14: Arrival / Daniel Felipe Martinez Poveda of Colombia and Team EF Pro Cycling / Richard Carapaz of Ecuador and Team INEOS / Torstein Traen of Norway and Team Uno – X Norwegian Development / during the 3rd Tour of Colombia 2020, Stage 4 a 168,6km stage from Paipa to Santa Rosa de Viterbo – Boyacá 2751m / @TourColombiaUCI / #TourColombia2020 / on February 14, 2020 in Boyacá, Colombia. (Photo by Maximiliano Blanco/Getty Images)
Torstein Træen krysset mål på etappe 3 sammen med Daniel Martinez fra EF Pro Cycling og Giro d’Italia-vinner Richard Carapaz fra Team INEOS.

At prestasjoner som Træens formidable niendeplass kan åpne dører for det ferske prokontinentallaget Uno-X, er det ingen tvil om.

«Jeg håper jo at vi skal få kjøre flere store ritt da,» sier Træen. «At vi viser oss frem som et bra lag, med bra holdninger og får kjøre flere bra ritt.»

For ham selv er neste mål Tour of the Alps, som går i slutten av april. Det italienske etapperittet er et viktig ritt for de som satser mot Giro d’Italia, og de siste årene har rytterne som Chris Froome, Vincenzo Nibali, Thibaut Pinot, Fabio Aru, Miguel Ángel López og Geraint Thomas vært blant de som kjemper i toppen.

«Jeg tror det burde passe meg ganske bra det også, så det hadde vært gøy å kjøre bra der også.»

Colombia + Norge

Tour Colombia ble i 2020 spesielt på flere måter. Samtidig som de sykkelelskende colombianerne endelig kunne suge på karamellen etter sin første Tour de France-seier, brygget vi nordmenn på vårt første profesjonelle sykkellag. Den selvutnevnte ’sykkelsjefen’ Jens Haugland og hans team har siden oppstarten i 2017 jevnt og trutt investert tungt i Uno-X Norwegian Development Team. Høsten 2019 ble profflisensen bekreftet.

Da var det kanskje passende at i en deilig smeltedigel av tynn luft, entusiasme og galskap, at sykkelsjefens grunnleggende lidenskap møtte colombianernes – og skapte en uforglemmelig debut for Norges første, profesjonelle sykkellag.

«Ryktes vel at det ikke er noe i høyden neste år, men hvis vi drar tilbake … Det ga mersmak, det gjorde det,» oppsummerer Snoeks – vel vitende om at Uno-X neppe kunne fått en bedre start på proff-eventyret.