Uno-X Archives - Sykkel

Leknessund med soloraid i Arctic Race

(Sykkelmagasinet:) Andreas Leknessund fra Team DSM leverte en vanvittig prestasjon, da han på siste dagen av Arctic Race of Norway først stakk fra hovedfeltet og så fra bruddkameratene sine for å kjøre inn til både etappe- og sammenlagtseieren i rittet. I mål trodde 23-åringen nesten ikke selv på hva han hadde fått til.

– Jeg følte meg ganske dårlig i går, så i dag var planen egentlig å kjenne litt på beina og spare meg til de avsluttende rundene. Men så kom det angrep på angrep, som vi i laget måtte svare på. Etter en stund kjentes beina bedre og jeg kom meg i et brudd med to andre ryttere. Jeg bare tenkte at dette er et klassisk TV-brudd, som aldri vil klare å holde hele veien inn til mål, sa Leknessund til rittarrangøren rett etter målgang.

Selv når Tromsøværingen allerede hadde kommet inn på den lokale runden i Trondheim turte han ikke å tenke på en mulig etappeseier, for ikke å snakke om en sammenlagttriumf i Arctic Race of Norway.

USIKKER: Andreas Leknessund hadde lave forventninger til egen prestasjon foran dagens etappe i Arctic Race of Norway, men ble positivt overrasket. FOTO: Marcus Liebold.

– Alt jeg ville var å få en runde for meg selv for å nyte publikummet og atmosfæren. Men så ga jeg alt jeg hadde, selv om jeg var ganske sikker på at jeg ville bli hentet på sisterunden eller til og med på den siste kilometeren. Jeg var så sliten og innstilt på at de andre rytterne ville ta meg igjen, ikke minst i finalebakken, som var mye brattere og hardere enn hva jeg hadde sett for meg. Men så ble jeg motivert av lagkameratene mine, som pratet til meg via radioen, og som fortalte at alle bak meg var slitne, de også, fortalte Leknessund.

23-åringen fra Team DSM bare fortsatte å kjøre, tok innlagte bonussekunder og holdt forfølgerne på god avstand. At luken imidlertid var så stor at han også var i ferd med å vinne Arctic Race of Norway sammenlagt, ante han ingenting om før langt etter målgang.

– Det er helt uvirkelig at jeg har vunnet rittet sammenlagt. Det er på mange måter hjemmerittet mitt, løpet som jeg satt og så på som guttunge, og dét rittet som kanskje også er en av grunnene til at jeg satset på sykkel, sa Tromsøværingen følelesladet.

BESTEMT: Andreas Leknessund kjemper seg opp Tyholt-bakken i Trondheim. FOTO: Marcus Liebold.

Slik utviklet seg rittet

Den fjerde og siste etappen i Arctic Race of Norway på 159,1 kilometere gikk i småkupert terreng i Trondheim og omegn. Etter utallige angrep på de første to milene, etablerte det seg en utbrytergruppe på tolv mann, som fikk noen sekunder ned til hovedfeltet. Tidsavstanden ble dog fort spist opp igjen av feltet, etter at rittet midlertidig måtte nøytraliseres på grunn av demonstranter som hadde sperret veien.

Etter tvangspausen dannet det seg en ny bruddgruppe på ni ryttere, men heller ikke denne gangen klarte utbryterne å slite seg løs. I bruddet satte nemlig ingen ringere enn Andreas Leknessund, som på dette tidspunktet hadde 36 sekunder opp til den gule ledertrøya til Victor Lafay fra Cofidis. Men Tromsøværingen bare fortsatte å angripe. Sammen med Fabien Grellier fra TotalEnergies og Allesandro Verre fra Team Arkéa Samsic klarte Leknessund til slutt å komme ifra. Bruddet rundt den senere rittvinneren etablerte seg på drøye to minutter.

OVERLEGENT: Andreas Leknessund gjort rent bord på dagens etappe i Arctic Race of Norway og vant både sammendraget og ungdomskonkurransen. FOTO: Marcus Liebold.

Anarki på de lokale rundene i Trondheim

Da rytterne med 32 kilometer kjørte inn på de fire lokale rundene i Trondheim, hadde bruddets forsprang smeltet til ett og et halvt minutt. Under tilskuernes frenetiske jubel angrep Leknessund så opp Tyholtstårnet, og la ut på sitt soloraid. Bak ham prøvde Uno-X-rytteren, Martin Urianstad, Embret Svestad-Bårdseng fra Team Coop og Thomas Gloag fra Trinity Racing å komme seg opp til mannen i front.

Forfølgerne ble dog hentet inn igjen av hovedfeltet på de etterfølgende klatringene opp Tyholtstårnet. Nå attakkerte italieneren Nicola Conci fra Alpecin-Deceuninck, som raskt fikk følge av kanadieren Hugo Houle fra Israel – Premier Tech og Axel Zingle fra Cofidis, som hadde vunnet åpningsetappen til Arctic Race of Norway på Mo i Rana på torsdag.

Med få kilometer igjen til mål hadde forspranget til Leknessund sunket på under halvminuttet, men nordmannen forsvarte seg hederlig, tok innlagte bonussekunder og begynte å øke tidsavstanden igjen. Mye takket være hans tempoferdigheter. Tromsøværingen krysset til slutt mållinjen i Trondheims hovedgate i ensom majestet og ble hyllet av publikum. Så begynte både han og forfølgerne å regne i flere minutter på hvem som hadde vunnet rittet og hvem som hadde kommet på pallen.

SPENT: Etter målgang ble det regnet i flere minutter før det kunne fastslås at Andreas Leknessund hadde vunnet den 9. utgaven av Arctic Race of Norway. FOTO: Marcus Liebold.

Fransk maktdemonstrasjon i Arctic Race

(Sykkelmagasinet): På en grå og regntung dag var det Axel Zingle fra Cofidis-laget som mestret både værforholdene og løypa best og som vant åpningsetappen av Arctic Race of Norway på Mo i Rana. Franskmannen akselererte såpass kraftig i finalebakken at han fikk en luke ned til sine motstandere og krysset mållinjen med flere sykkellengders forsprang. Med seieren på første etappen er 23 år gamle Zingle rittets nye sammenlagtleder, samtidig som han også leder ungdomskonkurransen.

Meteorologisk institutt hadde i forkant av etappen sendt ut gult farevarsel på både flom og jordskred på grunn av enorme nedbørsmengder som var ventet på Helgeland natt til torsdag, men rytterne i Arctic Race slapp heldigvis unna det verste regnet da starten av rittet gikk i formiddag. Likevel var det kraftig vind når feltet ble sendt av gårde på de 186,8 km på Mo i Rana og omegn i 11-tiden.

REGNTUNGT: Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech før starten av en regntung 1. etappe i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Arctic Race of Norway.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FEMMANNSBRUDD

Kort tid etter den offisielle starten på etappen var det fem ryttere som stakk fra feltet, deriblant norske Eirik Lunder. Den 23 år gamle Coop-rytteren var spesielt motivert for å vise seg frem for nye arbeidsgivere, siden det tirsdag ble kjent at hans nåværende lag står i fare for å måtte legge ned satsningen på slutten av sesongen. Bruddet rundt Lunder fikk raskt et forsprang på drøye fem minutter på hovedfeltet og var også først over rittets første kategoriserte stigning. På toppen av Korgfjellet var det amerikaneren Stephen Bassett fra kontinentallaget Human Powered Health som tok fem klatrepoeng.

Bak i hovedfeltet var det Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux, Uno-X Pro Cycling Team og Israel – Premier Tech som begynte å kjøre i front for å kontrollere tidsavstanden opp til bruddet. Takket være et godt samarbeid i utbrytergruppen klarte feltet imidlertid ikke å ta nevneverdig inn på forspranget, og det var derfor igjen rytterne i bruddet som var først over stigningene opp Elsfjord og Korgfjellet. Stephen Bassett sikret seg åtte nye poeng i begge stigninger og vil dermed sykle med klatretrøya i Arctic Race of Norway på morgendagens andre etappe.

UTBRYTERE: Norsk Eirik Lunder fra Coop var en del av et femmannsbrudd. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NORSK KJØRING I HOVEDFELTET

Over toppen og på vei ned fra Korgfjellet reduserte hovedfeltet avstand til bruddet til et drøyt minutt, før latviske Krists Neilands fra Israel – Premier Tech og belgiske Jens Reynders fra Sport Vlaanderen løftet på baken og prøvde å kjøre seg opp til utbryterne. Duoen klarte imidlertid aldri å tette luken til de fem rytterne i front, og ble fort hentet inn igjen av hovedfeltet, der de to nordmennene Erik Nordsæther Resell fra Uno-X Pro Cycling Team og Amund Grøndahl Jansen fra Team BikeExchange – Jayco trykket på gasspedalen for å tvinge frem en samlet sluttspurt.

Med 23 km igjen til mål ble utbryterne så kjørt inn igjen av hovedfeltet. Franskmannen Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies-laget til veteranen Edvald Boasson Hagen sikret seg tre bonussekunder på den innlagte spurten på målstreken, før Uno-X Pro Cycling Team prøvde å ta styringen i feltet på de to avsluttende rundene på Mo i Rana sentrum. Men værforholdene og en særs krevende løype gjorde det vanskelig å kontrollere angrep. Dét utnyttet norske Kristian Aasvold fra Human Powered Health som  tok tre bonussekunder på den siste innlagte spurten med 10 km igjen til mål. Derfra og inn viste Team DSM og Andreas Leknessund seg i front, men snaue fem timer i kulde og regn hadde mørnet rytterne såpass mye at det til slutt ble en kamp mann mot mann, der altså franske Axel Zingle viste seg å være sterkest.

På plassene bak fulgte Gleb Syritsa fra Astana Qazaqstan Team og Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies.

SKYETE: Hovedfeltet i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.

 

Her er det du må vite om sykkelfesten i nord

(Sykkelmagasinet): I 2013 var det mange som ristet med hodet over ASOs vanvittige planer om å arrangere et sykkelritt nord for polarsirkelen. Å se spinkle sykkelstjerner fryse på Finnmarksvidda kunne neppe bli en suksess. Ni år senere har oppfatningen imidlertid blitt en fullstendig annen. Arctic Race of Norway har etablert seg som en fast størrelse i rittkalenderen, der noen av verdens beste syklister hvert år kjemper om sammenlagtseieren på spektakulære etapper og i svimlende nordnorsk natur.

I årets utgave av rittet føler arrangøren seg derfor trygg på å ta et steg ut av Nord-Norge og geografisk utvide Arctic Race. Ikke bare vil alle etapper av årets utgave foregå sør for polarsirkelen, men sykkelrittet vil i år også for første gang besøke Trøndelag. På samme måte som Arctic Race i de siste årene har gitt Nord-Norge et løft, vil rittet tilrettelegge for vekst også i Trøndelag, er daglig leder av Arctic Race, Knut-Eirik Dybdal overbevist om.

– Arctic Race of Norway er verdens nordligste etapperitt på sykkel, men vi har ambisjoner om å være mer enn et sykkelritt. Ved å samle noen av internasjonal sykkelsports beste lag og stjerner, skaper vi også gylne muligheter ut over det sportslige. Vi blir en samarbeidsplattform hvor alle som brenner for å skape en positiv utvikling i sin region kan samles, sier han.

Etappene

Årets utgave av Arctic Race of Norway er på snaue 680 km, starter 11. august i Mo i Rana og går i mål i Trondheim tre dager senere.

11. august 2022 – Mo i Rana – Mo i Rana – 186,8 km

Starten av rittet går på Mo i Rana, Nord-Norges fjerde største by, som allerede fikk en opptreden i Arctic Race i 2016. Rytterne skal først sørover langs Ranfjorden og over Korgfjellet, før de etter snaue sju mil vender nordover igjen. Etter klatringen opp Elsfjord, venter nok en gang Korgfjellet på 547 meter over havet, men denne gangen skal rytterne opp fjellets vestside. Klatringen på 5,6 km med en gjennomsnittlig stigning på 6 prosent kommer langt nok fra mål, slik at også spurterne bør henge godt med. Tilbake på Mo skal feltet legge ut på to lokale runder á 10,6 km. Målstreken er lagt i Nordlandsveien som stiger jevnt de siste 900 meter og som bør passe kraftspurterne i feltet.

Løypeprofil til 1. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TILBAKE: Edvald Boasson-Hagen skal vise seg fram for Total Energies i årets utgave. FOTO: Thomas Maheux, ASO

12. august 2022 – Mosjøen – Brønnøysund – 154,3 km

På rittets andre dag skal rytterne fra Mosjøen til Brønnøysund og mye tyder på at det vil bli en fartsfylt etappe. Stigningene opp Laksforsen, Tosen og Lande er alle i underkant av 2 km lange og er sjeldent brattere enn 5-6 prosent. På de siste tre mil fra mål kommer to innlagte spurter i henholdsvis Hommelstø og Torghatten, men det er spurten i Brønnøysund etter vel 15 mil som betyr mest å vinne. Det er ventet at kampen om etappeseieren vil stå mellom de rendyrkede spurterne i feltet.

Løypeprofil til 2. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway

13. august 2022 – Namsos – Skallstuggu (Levanger) – 177,7 km

Rytterne har forflyttet seg til Namsos i Trøndelag og skal ta fatt på etappen som vil skille klinten fra hveten i sammendraget. Løypa går sørover via Steinkjer og Stiklestad til Levanger sentrum for å hedre Knut Knudsen, før rytterne skal opp Skallstuggu drøye to mil sørøst fra hjembyen til Norges olympiske mester på bane fra 1972. Finalebakken er på 3,8 km og har en gjennomsnittlig stigning på 6,5 prosent, noe som bør passe de eksplosive og klatresterke rytterne i feltet. Siden bakken dog verken er lang eller bratt nok til å skape store tidsavstander, vil bonussekundene til de tre første rytterne i mål få stor betydning for sammendraget.

Løypeprofil til 3. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway

14. august 2022 – Trondheim – Trondheim – 159,1 km

Arctic Race of Norway 2022 avsluttes i Trondheim og med en etappe som er dedikert til nok en norsk storsyklist. Atle Kvålsvoll, født og oppvokst i Trondheim, skal hedres med denne fjerde og siste etappen, som han selv har vært med på å planlegge. Etter en runde rundt Byneset og en innlagt spurt i Spongdal, fortsetter rytterne via Børsa, Melhus og Klæbu, før de skal tilbake til Trondheim sentrum. På veien skal feltet over to kategoriserte stigninger på henholdsvis Løvset og Ståggån, men det er den stupbratte bakken opp Tyholttårnet, som rytterne skal klatre fire ganger på de avsluttende rundene i Trondheim, som vil sette sitt preg på rittutviklingen. Runden på 8,1 km i Trondheim sentrum byr på brostein og er svært teknisk. En velt eller en punktering på feil tidspunkt kan være skjebnesvanger. Med aktiv kjøring i front, kan det igjen bli tidsavstander mellom rytterne og endringer i sammendraget.

Løypeprofil til 4. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway

Lag & deltakere

Det er 19 lag som stiller til start i årets Arctic Race of Norway, derav seks fra WorldTouren. Med Uno-X Pro Cycling Team og Team Coop står i tillegg to norske sykkellag på startstreken til det 2.Pro-kategoriserte rittet. Tre etappevinnere i årets Tour de France (Dylan Groenewegen, Simon Clarke og Hugo Houle) har meldt sin ankomst til Arctic Race, så vel som fjorårets tredjemann i sammendraget, Victor Lafay. Ved siden av sine to Tour-helter, Clarke og Houle, varter Israel – Premier Tech opp med blant andre Krists Neilands, i et forsøk på ikke bare å forsvare sammenlagttittelen fra 2021, men også for å kjøre inn verdifulle poeng i WorldTour-rankingen som gir lisens til neste år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UNO-X: Har er sterkt lag på startstreken også under årets Arctic Race. FOTO: Thomas Maheux, ASO

På hjemmebanen vil oppmerksomheten dog selvfølgelig også været rettet mot de norske rytterne som alle holder høyt nivå. I Sven Erik Bystrøm (Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux, Carl Fredrik Hagen (Israel – Premier Tech), Amund Grøndahl Jansen (Team BikeExchange – Jayco) og Andreas Leknessund (Team DSM) har fire WorldTour-lag norske ryttere i sine rekker. Vel så konkurransedyktige er dog også Pro-lagene Total Energies (Edvald Boasson Hagen), Uno-X Pro Cycling Team (Tobias Halland Johannessen) og Human Powered Health (August Jensen og Kristian Aasvold). I sistnevnte lag er det spesielt Bodøværingen August Jensen som har gode minner fra Arctic Race. I 2017 vant han etappen til Finnvikdalen i Tromsø og ble til slutt andre mann i sammendraget.

Favorittene

Løypeprofilen til årets Arctic Race tillater ikke umiddelbart en konklusjon på hvem som kommer til å vinne rittet til slutt. Etappene gir muligheter både for klatresterke spurtere og puncheurer, altså eksplosive ryttere. Rittet favoriserer i utgangspunktet lag som kan tilpasse seg ulike scenarier og som har bredden til å kunne spille på flere ryttere samtidig istedenfor kun å måtte kjøre for en forhåndsbestemt kaptein.

Etter en sterk opptreden i Tour de France tidligere i sommer hviler det store forventinger på Tromsøværingen Andreas Leknessund. 23-åringen fra Team DSM, som vant sin første proffseier i Sveits rundt i juni, er en sterk klatrer som attpåtil har mye kjørestyrke, noe som to norgesmester titler på individuell tempo understreker.

En annen rytter som har favorittstempelet på seg, er Tobias Halland Johannessen fra Uno-X Pro Cycling Team. 22-åringen, som i 2021 vant Tour de l’Avenir, og siden har jaktet det ene toppresultatet etter det andre, er som skapt for etappen til Skallstuggu. På en tilsvarende avslutning i Voss under Tour of Norway i mai måtte Johannessen kun se seg slått av vidunderbarnet Remco Evenepoel. Gitt at han unggutten fra Drøbak er frisk igjen etter en matforgiftning han pådro seg i Polen rundt tidligere i august, blir han vanskelig å hamle opp med i rittet.

Dersom nøkkelen til sammenlagtseieren i Arctic Race ligger i lagstyrken, så må også flere av Israel – Premier Tech sine ryttere ansees å være storfavoritter. Klatresterke Krists Neilands fra Latvia er en taktisk smart rytter og kan ikke minst bite godt fra seg i de kuperte avslutningene, noe som en tredje plass fra Arctic Race i 2019 understreker. Også allrounderen Simon Clarke, som vant den meget tøffe brosteinsetappen i Tour de France, kan på en god dag være en mann for sammendraget, gitt at han kommer seg med i en utbrytergruppe som holder hele veien inn til mål. Heller ikke norske Carl Fredrik Hagen bør glemmes i favorittsjiktet. 30-åringen, som i juli var på høydesamling i Andorra, og som nylig kjørte inn til overbevisende resultater i spanske endagsritt som Clásica San Sebastián, nærmer seg toppform og skal teste beina før Vuelta a España senere denne måneden.

Carl Fredrik Hagen under Tour of Norway 2022. Foto: Marcus Liebold.

PS: Arctic Race of Norway sendes fra 11.-14. august på TV 2, Eurosport, Discovery+ og GCN+.

– Jeg drømmer om å vinne Tour de France

Det går bokstavelig talt unna for Tobias Halland Johannessen nå om dagen, og det på mange måter. Ikke bare sykler supertalentet fra Uno-X ekstremt fort og sprenger grenser for hvert ritt han stiller i, men han jager også fra den ene konkurransen til den neste i rekordfart. Etter Tour of Norway, som 22-åringen fullførte på en imponerende fjerde plass i sammendraget, rakk han så vidt hjemom til Drøbak, før han så måtte hive seg på et fly til Sør-Frankrike. Når vi prater med Tobias i starten av juni, er det bare dager igjen, før han skal ta fatt på Critérium du Dauphiné, det største etapperittet i karrieren sin så langt. Unggutten, som for to år siden fremdeles syklet terreng, og først i fjor debuterte på landeveien, er dog ikke bekymret over å miste kontrollen i utviklingen som syklist.

«Jeg er ikke noe nervøs for det,» sier Tobias. «Jeg kjører uansett bare så godt jeg kan og prøver alltid å gjøre mitt beste. Det viktigste for meg er at jeg koser meg på sykkelen. Så er de i laget flinke på å rette fokus på at vi skal kjøre kule sykkelritt. Vi har ikke noe resultatmål for hver gang vi stiller til start, men det er mer at vi skal være med på det som skjer og tørre å gå for det».

At han til tross for sin unge alder til de grader er med på det som skjer i internasjonal toppsykling, vitner blant annet hans første proffseier om. Tidlig i februar i år vant Tobias kongeetappen i Etoile de Bessèges, før han så fulgte opp med en sterk topp ti-plassering i Katalonia rundt i mars. Senest i Tour of Norway i mai var han flere ganger nærme på å slå vidunderbarnet og den senere sammenlagtvinneren Remco Evenepoel. Mens ekspertene ble fra seg av begeistring over belgierens wattverdier opp Gaustatoppen, utløste Uno-X-rytterens prestasjon langt færre reaksjoner, selv om den var like oppsiktsvekkende.

«Det var litt seigt bak [Evenepoel – red. anm.], og jeg skulle kanskje satt meg opp litt tidligere, men når jeg ser på tallene mine, så var det det beste jeg har kjørt hittil. Jeg satte ny peak for både 20- og 30-minutters watten, så det er vanskelig å være super misfornøyd. Jeg har egentlig kjørt en god bakke og fikk ut det jeg var god for. Så må det bare bli enda litt bedre fremover. Med noen flere år som landeveissyklist, så er jeg sikker på at jeg kan henge med etter hvert,» konstaterer han.

Tobias sammen med sin danske lagkompis Jonas Gregaard under ToN.

Det er fremdeles uvant for Tobias å redusere prestasjoner kun på nøkterne wattverdier, gitt at sykling for ham hele veien har handlet mest om å ha det gøy. Ikke minst på trening har det vært et viktig prinsipp å la lysten styre.

«Det var ikke før på noen år siden at jeg begynte å trene wattbasert,» innrømmer Johannessen. «Før det var det kun lek egentlig. Jeg og broren min trente det vi følte for. Når man syns det er gøy å sykle, så blir det mye bra trening ut av det uansett. Hovedfokuset mitt er kontinuitet, det å kunne trene uke etter uke uten avbrekk. Man trenger jo ikke de helt ekstreme øktene eller 40-timers uker. Sykling skal være gøy. Jeg tror nok ikke at jeg hadde syklet i dag, hvis jeg hadde måttet blitt pushet ut på trening. Når du er proff og det er ikke gøy å sykle, så sliter du,» humrer han.

Da Tobias i fjor vant Tour de l’Avenir, rittet som også kalles for «ungdommens Tour de France», avgjorde han sammenlagtseieren på to tøffe fjelletapper med lange klatringer. Om han derfor fremover i karrieren blir en rendyrket klatrer, er dog for tidlig til å fastslå, poengterer 22-åringen.

«Nå handler det mest om å prøve ut alt. Jeg trives nok litt bedre i de kortere, hardere bakker og i kupert terreng. Det er i spurt fra en mindre, klatresterk gruppe at jeg har størst sjanser for å vinne ritt akkurat nå. Men jeg tror at lange fjell kan passe meg også. Om litt tid, så håper jeg å være med på å kjempe i sammendraget på de største rittene,» sier han.

Tobias H. Johannessen dominerte fjellene med tre etappeseire på rad i Tour de l’Avnir 2021.

Tobias lar det ikke være tvil om hvilket ritt han tenker mest på når han prater om å kjempe i toppen av største rittene. Det er selveste Tour de France han skal vinne.

«Det er jo det jeg drømmer om. Jeg ser på det som et mål. Det er klart at det er mye jobb som skal gjøres og ting kan jo skje, men jeg har ekstremt lyst til å kjempe i sammendraget i Tour de France. Man skal jo ha litt kule drømmer,» påpeker Tobias.

For at drømmen skal bli til virkelighet og for at den ungdommelige pågangsmoten skal gi resultater til slutt, er det flere brikker som må falle på plass. Tobias nevner hvilke.

«Først så må jeg jo kjøre Grand Tours. Så må jeg ha en tendens hvor jeg forhåpentligvis klarer å utvikle meg litt fra år til år. Man ser jo at unge, eksplosive klatrere kan passe bra [i Tour de France – red. anm.]. Jeg håper at jeg kan prøve meg snart, slik at jeg ser hvor landet ligger,» forteller han.

Johannessen og favorittgruppa i Alpene.

Selv om Uno-X ikke har fått invitasjon til årets Tour de France, er det gode sjanser for at laget allerede til neste år kan være på startstreken i Baskerland. Bak i kulissene til Uno-X jobbes det iherdig med å oppgradere satsningen til WorldTour-nivå, som garanterer startplass i Tour de France. For sikkerhets skyld har Tobias fått forlenget kontrakten i Uno-X ut 2024. Et norsk sykkellag med norsk sammenlagtkaptein i verdens største sykkelritt er plutselig ikke lenger en ønskedrøm.

«Jeg har som mål å kjøre Tour de France med Uno-X. Hadde vi blitt WorldTour-lag til neste år, så hadde vi taklet det bra. Så liker jeg å få ansvar og litt press på meg fra laget. Vi har heldigvis gode roadcaptains i flere andre ryttere. Når det kjøres for meg, så er det ofte andre som tar litt avgjørelser. Vi er en gruppe som spiller godt sammen og som unner hverandre alt av seiere. Vi er som en kompisgjeng på tur egentlig,» sier Tobias.

Når turen går på øverste trinn på podiet på Champs-Élysées i Paris, vil tiden vise. Men noe er sikkert allerede per dags dato: kompisene i Uno-X unner Tobias Halland Johannessen en gul trøye i Tour de France heller før enn senere.

Uno-X-skuffelse i NM: «Jeg mener vi gjør feil allerede ut fra start»

Jeg heter Sindre, 22 år. I 2021 sykler jeg min fjerde sesong på Uno-X Pro Cycling team og skal blogge litt i sykkelmagasinet. Meninger du leser i bloggen er mine personlige.

Continue reading «Uno-X-skuffelse i NM: «Jeg mener vi gjør feil allerede ut fra start»»

Uno-X: Den første turen

Skulder mot skulder med Tour de France-vinneren Egan Bernal leverte Torstein Træen en sensasjonell prestasjon i Tour Colombia, proff-debuten til Uno-X Norwegian Development Team. I langstrakte og høyreiste colombianske fjell, tettpakket med lidenskapelige sykkelfans, fikk Norges første profesjonelle lag en eventyrlig start.

Uerfarne som helt ferskt profflag dro Uno-X Norwegian Development Team til Colombia. Løftet frem av den lokale sykkelfansens enorme lidenskap – eller pasión som de sier i Egan Bernals hjemland – leverte de norske en utrolig prestasjon mot de colombianske fjellgeitene i høyden.

Sammenlagtlisten i Tour Colombia (UCI-klassifisert som et 2.1-ritt) er tapetsert i fargene til det colombianske flagget; det vil si gult, blått og rødt. Men plutselig, på niendeplass, dukker det opp et norsk flagg. De tre første på listen er alle proffer i EF Pro Cycling. På fjerdeplass finner vi Tour de France-vinner Egan Bernal. På syvendeplass: Esteban Chaves, som har vært på podiet i både Giroen og Vueltaen. Og på niendeplass: Torstein Træen, fra Heradsbygda.

For å gjøre kontrasten enda mer tydelig; kan vi se på hvor høyt oppe i landskapet de ulike ble født. Mens de åtte foran Træen på sammenlagtlisten i snitt er født på 2620 meters høyde, var neoproffen fra Ringerike kommet til verden 280 meter over havet.

Laget for øvrig besto av Jonas Abrahamsen, Lars Saugstad, Martin Urianstad, Idar Andersen og Jonas Iversby Hvideberg. På den siste etappen av det colombianske etapperittet skal rytterne klarte opp Alto del Verjón og målgang ligger på svimlende 3274 meter over havet. En del høyere opp enn Heradsbygda, der altså. Her oppe, nærmest i en annen stratosfære, er det helt andre fysiske lover og regler som gjelder, sammenlignet med rittene Uno-X og Træen ellers kjører.

EF-laget setter et frenetisk tempo opp den 15 kilometer lange klatringen, og nordmannen hektes av tidlig. Men lavlandsdyret holder hodet kaldt, tar sitt eget tempo, og gjør et formidabelt comeback, da han gjenvinner kontakt med teten bare noen kilometer fra mål. Træen, som ble «tungpustet av å gå i trapper» i dagene etter ankomst Colombia, erindrer opplevelsen av klatringen som litt verre enn vanlig.

«Du sleit litt med å få pusta ordentlig,» sier han til Sykkelmagasinet «Det var deilig å komme på toppen og hente seg litt inn igjen. Han soigneuren vår løp jo fra servicebilen vår til bussen, ved mål, og han var jo så sliten at han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg. Det var spesielt å være der oppe.»

Sportsdirektør Leonard Snoeks i aksjon fra følgebilen.

Når Tour-vinneren Bernal kliner til på den siste kilometeren er det imidlertid umulig For Træen å følge, men 24-åringen sykler likevel inn til en strålende 11. plass, halvannet minutt bak etappevinner Daniel Martínez fra EF-laget.

«Jeg er veldig stolt over måten spesielt Torstein klarte å disponere kreftene sine i den finalen,» sier Leonard Snoeks, sportsdirektøren til Uno-X. «Det handler mye ytre påvirkning. Du blir mer gira og pusher mer i bakken når det er så store folkemengder rundt. Men å tørre å stole på seg selv; måten han gjør det på, og kommer tilbake, er høy klasse, rett og slett,» skryter sportsdirektøren.

Detaljfokus

Forarbeidet som ligger til grunn for den oppsiktsvekkende suksessen er møysommelig og pragmatisk. Lagets opprinnelige plan var å debutere i Volta ao Algarve, i andre halvdel av februar. Det portugisiske etapperittet bød på mer enn god nok motstand for et helt ferskt profflag med fokus på utvikling. I midten av desember dukket det imidlertid opp en unik mulighet til å kjøre Tour Colombia, med alle utgifter dekket. Laget kastet seg rundt og startet planleggingen.

Med tidsforskjellen og de fleste etappene godt over 2000 meter over havet (den avsluttende etappen helt opp til 3200 meter), kan man lett argumentere for at den totale belastningen ikke ville vært verdt det. Trener Espen Aareskjold og ernæringsekspert James Moran måtte derfor legge en plan.

Idar Andersen signerer autografer for ivrige colombianske fans.

Rytterne ankommer seks dager før rittet starter. Tiden til akklimatisering er begrenset, men man har forsøkt å snu døgnet litt i forkant. Træen har selv vært med på et varmeprosjekt ledet av Bent Rønnestad ved Høgskolen i Lillehammer, hvor man blant annet har syklet i en varmedress. Testene har vist en positiv effekt på hemoglobinmassen i blodet, det vil si evnen til å frakte oksygen rundt i kroppen. Underveis fulgte man rytterne svært tett opp, for å sørge for at rytterne ikke gikk på noen smeller.

«Det var veiing tre-fire ganger om dagen for å sjekke inntak, og det var oksymeter for å sjekke oksygenmetning i blodet. Vi prøvde å ha ganske god kontroll underveis, hele tiden, sånn at vi ikke tapte for mye vekt og var oppe på de verdiene vi skulle være på,» sier Snoeks.

Detaljfokus og kollektiv innsats var essensielt for at laget skulle lykkes. Ikke bare ble Træen ni i sammendraget, men laget var inne blant de ti beste på fem av seks etapper, inklusiv lagtempoen på første etappe. Træen fikk «full backing», og laget posisjonerte ham strålende i de kritiske bakkeavslutningene.

«Vi var flinke til å være på når vi måtte være på,» sier Snoeks. «Vi var gode i avgjørende øyeblikk. Gode på nøkkelpunkter underveis; vi kom oss frem når vi måtte og kjørte meget billig, store deler av rittet.»

Store folkemengder omkranset hele Tour Colombia.

Colombia es pasión

Træen hadde kommet seg gjennom høsten og vinteren på en svært god måte. Da det ble klart at laget skulle sykle det colombianske etapperittet gikk han knallhardt ut internt, og meldte om at han skulle sykle inn topp ti i sammendraget. Langt i fra noen forsiktig målsetning fra proffdebutanten i dette klatresterke selskapet.

«Jeg hadde kjørt bra på tester og sånt,» sier Træen «så jeg følte meg ganske trygg på at hvis jeg bare gjør jobben helt til Colombia, så kom det til å bli bra når vi først kom dit. Man tenker jo at så lenge man klarer å takle høyden på en grei måte, så burde det gå fint.»

«Ja, jeg tenkte det var mulig,» stemmer Snoeks i. «Det er litt basert på at vi visste at han var i slag. Han er ofte i slag tidlig og har hatt en veldig god vinter. Inkludert det varmeprosjektet som han har vært inne i, så har det jo gagnet han veldig. Vi visste at han var bra og en topp ti, topp 15, topp 20 hadde jo også vært bra i det selskapet her, men det er alltid gøy å klare topp ti og ikke være nummer elleve,» sier Snoeks.

Mange av oss har vært vitne til den colombianske pasiónen via sendinger fra Tour de France, Giro d’Italia og Vuelta a España. Sykkelfeberen har herjet i det søramerikanske landet lenge, og landeveiskulturen kan spores tilbake til 1950-tallet. Da Bernal returnerte til sin hjemby Zipaquirá for å vise frem sin gule trøye – Colombias første maillot jaune noensinne – hadde tusenvis på tusenvis møtt opp på sentraltorget i byen allerede klokken 05.00 om morgenen, for å sikre seg et kort glimt av den ferske Tour-vinneren. I Colombia er syklister nasjonale folkehelter; på høyde med eller over fotballspillere.

Folkemengdene i Tour Colombia var enorme, til og med overveldende. I forkant av rittet var det hele tiden to motorsyklister fra politiet som fulgte rytterne på trening, og da rittet nærmet seg hadde man også en politibil bak servicebilen. «Vi stoppet ikke på rødt lys», forteller Træen. Ivrige mosjonister gjorde også sitt for å få en bit av sykkelsirkuset.

Byene var kledd til fest da Tour Colombia kom på besøk.

«Det var mange som hadde tatt fri fra jobb. Onsdag, torsdag og fredag, og så dratt bort til den byen vi var i. Så syklet de mange av de veiene rundt og prøvde å få sykle med proffene. Så når rittet startet da skulle de hjem igjen.»

Etter Træens ’gjennombrudd’ på den fjerde etappen, hvor han blir nummer fem bak World Tour-rytterne Higuita, Bernal, Julian Alaphilippe og Martínez, tiltar oppmerksomheten rundt ham og laget.

«Det var jo gøy. Det var veldig mange i utgangspunktet som skulle ta bilder og ville ha signert ting, så det var veldig morsomt. Lars Saugstad gikk vel rundt og sa han følte seg litt som en rockestjerne. Du merker at den colombianske fansen, de er skikkelige fans.»

I den mektige klatringen opp til Alto de Verjón er det titusenvis av tilskuere. De løper ved siden av rytterne og snevrer inn veien mange steder. Det er et fullstendig, Alpe d’Huez-aktig kaos.

«Du prøver å fokusere på det du skal gjøre,» sier Træen «men du er litt mer obs på at du ikke skal kjøre på noen, men det var jo helt sinnssykt trangt i perioder.»

Træen har andre ting å konsentrere seg om, men rekker å registrere de enorme folkemengdene. Snoeks på sin side har litt bedre forhold for å ta innover seg det fargerike livet på veiskulderen.

«Det var kaotisk. Det var kjempegøy å oppleve det. Det var piping i ørene etter vi hadde kommet i mål, spesielt siste dagen,» sier sportsdirektøren. «Det var 15 kilometer klatring, hvor de første kilometerne var opp fra Bogotá sentrum. Der gikk det nesten ikke an å høre noe inni bilen en gang, fordi det var så høy lyd. Det var spennende og det må ha vært helt ekstremt tøft for gutta som kjørte helt foran der. Jeg tror de heiet like mye på alle.

BOYACA, COLOMBIA – FEBRUARY 14: Daniel Turek of Czech Republic and Team Israel Start – Up Nation / Itamar Einhorn of Israel and Team Israel Start – Up Nation / Johan Antonio Colon Buelvas of Colombia and Team Equipo Continental Orgullo Paisa / Jonas Abrahamsen of Norway and Team Uno – X Norwegian Development / Peloton / Alto Tierra Negra (2889m) / Colombian Flag / Landscape / during the 3rd Tour of Colombia 2020, Stage 4 a 168,6km stage from Paipa to Santa Rosa de Viterbo – Boyacá 2751m / @TourColombiaUCI / #TourColombia2020 / on February 14, 2020 in Boyacá, Colombia. (Photo by Maximiliano Blanco/Getty Images)
Ikke bare ble Træen ni i sammendraget, men laget var inne blant de ti beste på fem av seks etapper, inklusiv lagtempoen på første etappe.

Ved målgang rår et hurlumhei uten like. Alle vil ha et glimt av folkeheltene sine. Ryttere som Bernal og Rigoberto Urán, som (tro det eller ei) kanskje er en enda større stjerne enn Tour-vinneren, må kjempe seg gjennom folkemengdene for å komme seg til bilene de skal i. Alle vil ha en bit av dem, det skal tas bilder, de skal berøres. Grunnet de enorme folkemengdene bruker Uno-X timevis på å komme seg ned fjellet.

«Jeg har ikke sett noe lignende i hvert fall,» bemerker Snoeks «Det var som å være på en Metallica-konsert og alle skulle ut slusene samtidig. Det tok vel tre timer før vi klarte å komme oss ned fra fjellet. Deviation og organiseringen ned fra fjellet, det var et nytt nivå jeg ikke hadde sett.»

Invitert til ambassaden

Vel hjemme i Norge er det tid for å lande litt i hverdagen. Træen nyter en roligere tilværelse hjemme, når han «slapper av hjemme hos mamma og pappa, og møter venner og trenere.»

Etter hvert dukker det også opp et bilde på Snoeks’ Twitter-konto, hvor han er avbildet med Træen, Jonas Abrahamsen, Jonas Iversby Hvideberg og Colombias ambassadør Ángela Montoya Holguín, på den colombianske ambassaden i Oslo.

Snoeks blir lattermild og undrende, når Sykkelmagasinet spør han hvordan det ærverdige besøket kom i stand.

«Du, det er et godt spørsmål. Jeg fikk en mail, fra sekretæren til ambassadøren, og jeg fikk den på gmailen min, av alle ting. Jeg vet ikke hvordan de har klart å finne den. Jeg fikk den ikke på Uno-X-mailen en gang. Gmailen ligger jo ikke akkurat tilgjengelig,» sier han og humrer godt.

«Det var et hyggelig møte. De ville ha oss inn til en liten kaffetår og noen matbiter, for å høre hvordan vi hadde opplevd Colombia. Det er jo et land som har en historie og som har jobbet ganske hardt de siste 20 årene for å endre mye. Turisme er vel noe de gjerne vil se mer av, så det er klart med gode historier som norsk lag … Det er klart, det ble jo en god del presse på oss, så det er klart vi blir jo litt ambassadører for Colombia, med at vi snakker varmt om det.»

BOYACA, COLOMBIA – FEBRUARY 14: Arrival / Daniel Felipe Martinez Poveda of Colombia and Team EF Pro Cycling / Richard Carapaz of Ecuador and Team INEOS / Torstein Traen of Norway and Team Uno – X Norwegian Development / during the 3rd Tour of Colombia 2020, Stage 4 a 168,6km stage from Paipa to Santa Rosa de Viterbo – Boyacá 2751m / @TourColombiaUCI / #TourColombia2020 / on February 14, 2020 in Boyacá, Colombia. (Photo by Maximiliano Blanco/Getty Images)
Torstein Træen krysset mål på etappe 3 sammen med Daniel Martinez fra EF Pro Cycling og Giro d’Italia-vinner Richard Carapaz fra Team INEOS.

At prestasjoner som Træens formidable niendeplass kan åpne dører for det ferske prokontinentallaget Uno-X, er det ingen tvil om.

«Jeg håper jo at vi skal få kjøre flere store ritt da,» sier Træen. «At vi viser oss frem som et bra lag, med bra holdninger og får kjøre flere bra ritt.»

For ham selv er neste mål Tour of the Alps, som går i slutten av april. Det italienske etapperittet er et viktig ritt for de som satser mot Giro d’Italia, og de siste årene har rytterne som Chris Froome, Vincenzo Nibali, Thibaut Pinot, Fabio Aru, Miguel Ángel López og Geraint Thomas vært blant de som kjemper i toppen.

«Jeg tror det burde passe meg ganske bra det også, så det hadde vært gøy å kjøre bra der også.»

Colombia + Norge

Tour Colombia ble i 2020 spesielt på flere måter. Samtidig som de sykkelelskende colombianerne endelig kunne suge på karamellen etter sin første Tour de France-seier, brygget vi nordmenn på vårt første profesjonelle sykkellag. Den selvutnevnte ’sykkelsjefen’ Jens Haugland og hans team har siden oppstarten i 2017 jevnt og trutt investert tungt i Uno-X Norwegian Development Team. Høsten 2019 ble profflisensen bekreftet.

Da var det kanskje passende at i en deilig smeltedigel av tynn luft, entusiasme og galskap, at sykkelsjefens grunnleggende lidenskap møtte colombianernes – og skapte en uforglemmelig debut for Norges første, profesjonelle sykkellag.

«Ryktes vel at det ikke er noe i høyden neste år, men hvis vi drar tilbake … Det ga mersmak, det gjorde det,» oppsummerer Snoeks – vel vitende om at Uno-X neppe kunne fått en bedre start på proff-eventyret.