amund grøndahl jansen Archives - Sykkel

Fransk maktdemonstrasjon i Arctic Race

(Sykkelmagasinet): På en grå og regntung dag var det Axel Zingle fra Cofidis-laget som mestret både værforholdene og løypa best og som vant åpningsetappen av Arctic Race of Norway på Mo i Rana. Franskmannen akselererte såpass kraftig i finalebakken at han fikk en luke ned til sine motstandere og krysset mållinjen med flere sykkellengders forsprang. Med seieren på første etappen er 23 år gamle Zingle rittets nye sammenlagtleder, samtidig som han også leder ungdomskonkurransen.

Meteorologisk institutt hadde i forkant av etappen sendt ut gult farevarsel på både flom og jordskred på grunn av enorme nedbørsmengder som var ventet på Helgeland natt til torsdag, men rytterne i Arctic Race slapp heldigvis unna det verste regnet da starten av rittet gikk i formiddag. Likevel var det kraftig vind når feltet ble sendt av gårde på de 186,8 km på Mo i Rana og omegn i 11-tiden.

REGNTUNGT: Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech før starten av en regntung 1. etappe i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Arctic Race of Norway.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FEMMANNSBRUDD

Kort tid etter den offisielle starten på etappen var det fem ryttere som stakk fra feltet, deriblant norske Eirik Lunder. Den 23 år gamle Coop-rytteren var spesielt motivert for å vise seg frem for nye arbeidsgivere, siden det tirsdag ble kjent at hans nåværende lag står i fare for å måtte legge ned satsningen på slutten av sesongen. Bruddet rundt Lunder fikk raskt et forsprang på drøye fem minutter på hovedfeltet og var også først over rittets første kategoriserte stigning. På toppen av Korgfjellet var det amerikaneren Stephen Bassett fra kontinentallaget Human Powered Health som tok fem klatrepoeng.

Bak i hovedfeltet var det Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux, Uno-X Pro Cycling Team og Israel – Premier Tech som begynte å kjøre i front for å kontrollere tidsavstanden opp til bruddet. Takket være et godt samarbeid i utbrytergruppen klarte feltet imidlertid ikke å ta nevneverdig inn på forspranget, og det var derfor igjen rytterne i bruddet som var først over stigningene opp Elsfjord og Korgfjellet. Stephen Bassett sikret seg åtte nye poeng i begge stigninger og vil dermed sykle med klatretrøya i Arctic Race of Norway på morgendagens andre etappe.

UTBRYTERE: Norsk Eirik Lunder fra Coop var en del av et femmannsbrudd. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NORSK KJØRING I HOVEDFELTET

Over toppen og på vei ned fra Korgfjellet reduserte hovedfeltet avstand til bruddet til et drøyt minutt, før latviske Krists Neilands fra Israel – Premier Tech og belgiske Jens Reynders fra Sport Vlaanderen løftet på baken og prøvde å kjøre seg opp til utbryterne. Duoen klarte imidlertid aldri å tette luken til de fem rytterne i front, og ble fort hentet inn igjen av hovedfeltet, der de to nordmennene Erik Nordsæther Resell fra Uno-X Pro Cycling Team og Amund Grøndahl Jansen fra Team BikeExchange – Jayco trykket på gasspedalen for å tvinge frem en samlet sluttspurt.

Med 23 km igjen til mål ble utbryterne så kjørt inn igjen av hovedfeltet. Franskmannen Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies-laget til veteranen Edvald Boasson Hagen sikret seg tre bonussekunder på den innlagte spurten på målstreken, før Uno-X Pro Cycling Team prøvde å ta styringen i feltet på de to avsluttende rundene på Mo i Rana sentrum. Men værforholdene og en særs krevende løype gjorde det vanskelig å kontrollere angrep. Dét utnyttet norske Kristian Aasvold fra Human Powered Health som  tok tre bonussekunder på den siste innlagte spurten med 10 km igjen til mål. Derfra og inn viste Team DSM og Andreas Leknessund seg i front, men snaue fem timer i kulde og regn hadde mørnet rytterne såpass mye at det til slutt ble en kamp mann mot mann, der altså franske Axel Zingle viste seg å være sterkest.

På plassene bak fulgte Gleb Syritsa fra Astana Qazaqstan Team og Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies.

SKYETE: Hovedfeltet i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.

 

Den lange veien tilbake

(Sykkelmagasinet): ”Allez Opi-Omi”, kunne man lese av den stive papp-plakaten. Heia bestefar og bestemor på godt norsk. Et skritt ut i veibanen for å dreie budskapet rett inn i TV-kameraene til de tusen franske hjem.

Tony Martin ledet av Jumbo-Visma ytterst til høyre i veibanen tok bakken først. Deretter Primoz Roglic, Wout van Aert, Sonny Colbrelli, Richie Porte, Tao Geoghegan Hart, Chris Froome, Marc Hirschi og en rekke andre.

For Ignatas Konovalovas, Cyril Lemoine, Marc Solér og Jasha Sutterlin sluttet touren alt på åpningsdagen. I arrangørens kommuniké var det listet opp totalt 21 ryttere som ble skadet i løpet av etappens to store massevelter. Blant dem Amund Grøndahl Jansen fra Haga på Romerike. Han pådro seg et kutt i albuen og måtte sy, i tillegg ble han sendt til røntgen for å ta bilder av ryggen.

HER GÅR DET GALT: En entusiastisk tilskuer ender opp med å rive ned en hel del ryttere under åpningsetappen av Tour de France i fjor. FOTO: Skjermdump

Ikke at det betød all verden, men nordmannen hadde kun to ryttere bak seg på den etappen. Marc Hirschi som slo skuldra ut av ledd og Solér – som pådro seg brudd i begge armene.

Selv om rittet i praksis alt var ødelagt for Grøndahl Jansens del, slet han seg innenfor tidsgrensa på den 15.-etappen mot Andorra – den Boasson-Hagen måtte reise hjem etter, én timer, ni minutter og fem sekunder bak Sepp Kuss.

– Langdrygt og utakknemlig

Andorra-baserte Grøndahl Jansen hadde på flere måter kommet seg hjem, og sto av rittet den påfølgende hviledagen.

Kombinasjonen av velt og smerter i albuen i uka etter åpningshelga gjorde vondt verre. En uvant sittestilling framprovoserte i skiveutglidning i ryggen med trykk på nerverøttene i L1-S1.

– Jeg ga meg heldigvis i grevens tid. Skiven over ga også tegn til svakhet i forbindelse med MR-undersøkelse uka etter, forteller Grøndahl Jansen.

Planen var hele veien å komme seg tilbake på sykkelen igjen, og ta med seg BinckBank Tour på vei mot det som i enhver normalsesong hadde blitt toppet inn mot VM i selve sykkelhelligdommen Flandern. I stedet ebbet forsøket ut med to etapper under Okolo Slovenska midt i september, før han deretter tok tidlig sesongslutt.

I perioden fram til dette la han ned noen av de mest krevende ukene av sitt voksne idrettsliv. Slik beskriver han veien tilbake selv:

– Jeg synes tiden jeg har brukt for å få bukt på ryggproblemene har vært den perioden i karrieren jeg har brukt mest tid på idretten, men det har vært langdrygt og utakknemlig arbeid. Det har tatt lang tid å få en god følelse på sykkelen, innrømmer han overfor Sykkelmagasinet.

Romjul og long COVID

2021 ble ikke et sykkel-år for minnebøkene til Grøndahl Jansen, og året skulle spille ham et siste puss da han pådro seg COVID-19-smitte i løpet av romjula.

Dessverre skulle det vise seg at det ikke var et forbigående virus, men noe som tok bolig i ham i lengre tid.

– Det har sittet i mye lengre i ham enn hos noen andre jeg kjenner, beskrev sportsdirektør i BikeExchange-Jayco, Matt White.

Sesongstarten ble utsatt såpass lenge av vårklassikerne aldri skulle materialisere seg. Det ble et lite comeback under Milano-Torino og Settimana Internazionale Coppi e Bartali. Sistnevnte ritt varte i litt over én etappe, før han sto av underveis på den neste med nok et sykdomstilbakeslag.

– Kommer i gang igjen med Romandiet i slutten av april, varslet han til oss i Sykkelmagasinet.

Groenewegen-relasjonen

Fredag kom beskjeden om at han igjen, for andre år på rad hos BikeExchange-Jayco – og femte gang på rad, faktisk hadde klart å bli del av Tour de France-uttaket. Den endelige utvelgelsen skjedde i etterkant av Tour de Suisse.

Ungarn rundt og Critérium du Dauphiné ble veien for Grøndahl Jansen.

Det sier seg selv at bare for å komme seg i den posisjonen, har det krevd mye ”motstrøms-jobbing”, spesielt i en periode kroppen definitivt ikke har spilt på lag.

– Tour de France var planen fra i fjor høst da jeg fikk skissert sesongplanen. Covid var jo en veldig kjepp i hjulet for våren, men i og med at jeg kunne begynne å trene godt i slutten av mars, var det naturlig at jeg kunne nå touren. På grunn av mye styrketrening og lavt treningsvolum, pluss COVID, måtte også mange kilo av fra 1. april og fram til nå. Jeg har nok vært ”på” hver eneste dag for å legge den kabalen rett, sier han.

I tidligere år har Grøndahl Jansen hatt en rolle tett på storspurter Dylan Groenewegen. Det var tilfelle under debuten i 2018 og året etter. To utgaver Groenewegen benyttet til å hente ut tre etappeseirer.

I 2020 var imidlertid 29-åringen fra Amsterdam utestengt etter konfrontasjonen med Fabio Jakobsen under åpningsetappen av Polen rundt i august. Også fjoråret i BikeExchange-Jayco foregikk uten toppspurteren ved hans side, men etter at Groenewegen også gikk til den australske satsingen, ble de to gjenforent igjen.

– Du får din 5. Tour de France-opptreden nå, og det blir vel fort din tredje med Dylan Groenewegen. Hvor viktig tror du ditt forhold til ham er for at du ble med denne gangen?

– Jeg er nok tatt ut i hovedsak fordi Dylan vil ha meg der, lyder svaret.

– Utover opptrekksgjerningen, hva slags arbeidsoppgaver kommer du til å få?

– Jeg skal prøve å sette opp (Nick) Schultz og ”Bling” (Michael Matthews) på noen etapper, og så skal jeg få Dylan (Groenewegen) gjennom Alpene (etappe 12), avslutter Grøndahl Jansen.

– Hvilke tanker gjør du deg rundt «Allez Opi-Omi» i dag, og at det i tillegg også kostet et VM i Flandern?

– Uhell må man regne med i blant. Det er ikke noe å få gjort med det, avslutter han.

Tour de France-barometeret: 6 norske er aktuelle

(Sykkelmagasinet): Den store åpningsfesten i København nærmer seg. Alt nå vet vi at to nordmenn blir å se på startstreken under Tour de France: Andreas Leknessund og Amund Grøndahl Jansen.

Dog må man ta et aldri så lite forhold med COVID-19 in these days. Men: Leknessund fikk det alt i forbindelse med Tour de Suisse, og ble ikke spesielt hardt rammet. Mens Grøndahl Jansen fikk viruset i romjula, og ble liggende flatt ut lenge.

Enn så lenge er kun 7 av de 22 lagene offentliggjort, én uke før festen starter.

Slik er status for de andre Tour de France-aktuelle nordmennene akkurat nå:

Alexander Kristoff, Intermarché-Wanty Gobert (9/10)

Det er ikke offentliggjort ennå, men Stavanger-mannen kommer til å sykle de tre neste sesongene for Uno-X Pro Cycling. Slik også TV 2 Sporten kunne melde tidligere denne uka. Hadde dette dreid seg om Team DSM, kunne den snart 35 år gamle rytteren kunnet se langt etter startplass i Tour de France. Slik er dog ikke det mer ’familie-pregede” Wanty-laget bygd opp. Kristoff kommer til å bli tatt ut, og satsingen har da heller ikke så mange alternativer i avslutningene.

Sven Erik Bystrøm, Intermarché-Wanty Gobert (8/10)

Bystrøm har ikke hatt noen enkel sesong med mye sykdom samt at han mistet faren sin midt under vårklassikerne. Haugesunderen som så vanvittig sharp ut under Volta ao Algarve i februar, har igjen opplevd å ha marginene imot seg. Inn mot Tour de France er det derimot bedring å spore. Den siste måneden har han kjørt beina i gang blant annet under Tour of Belgium. Sykkelmagasinet har fått vite at han nå er blant de siste 9 navnene som vurderes til de 8 plassene, så du skal slettes ikke se bort ifra at det blir to nordmenn i aksjon for Wanty denne sommeren.

– Fortsatt reserve, så er stand-by i hvert fall, sier Bystrøm til Sykkelmagasinet.

Vegard Stake Laengen, UAE-Team Emirates (9/10)

Man trenger ikke engang spekulere rundt 33-åringen. Alt ved oppkjøringa hans peker mot Tour de France. ’Stakan’ var med på treningsleir i Livigno sammen med de andre i Tour de France-kjernen. Han syklet Slovenia rundt med Tadej Pogacar, inntil romkamerat Mikkel Bjerg testet positivt på COVID-19 og nordmannen ble tatt ut av konkurranse for sikkerhets skyld. Stake Laengens kandidatur står og faller på Pogacar. Sloveneren kommer han godt overens med, og alt indikerer at den 197 centimeter lange nordmannen skal gjøre manns jobb – og mer til – i front av hovedfeltet også ved denne anledningen.

Edvald Boasson-Hagen, Team TotalEnergies (8/10).

Også her er jeg rimelig sikker på deltakelse. Edvald har ikke hatt veldig mye å rope hurra for denne sesongen, men har sklidd tilsynelatende uanstrengt inn i hjelperytterrollene han har blitt tildelt. Stort sett for Anthony Turgis, men der rudsbygdingen kanskje imponerte mest var som opptrekker for Julien Simon under Boucles de Mayenne i mai. Boasson-Hagen klarte seg også brukbart under Critérium du Dauphiné med tre plasseringer blant syv fremste. For TotalEnergies er dette egentlig en no-brainer: Han er svært erfaren rytter som vet alt om hva dette går i, og han har i tillegg en pedigree på dette nivået, og har kjørt etappeseirer ved flere tidligere anledninger.

PS: Etter det vi vurderer er både Markus Hoelgaard og Odd Christian Eiking et stykke unna et uttak. Ting kan selvsagt endre seg også der, men da skal i så fall andre ryttere falle fra i kommende dager.

Grøndahl Jansen mister starten av klassikerne

(Sykkelmagasinet): Klassikeråpningen Omloop Het Nieuwsblad er kun seks dager unna på kalenderen, og fremdeles har ikke Amund Grøndahl Jansen vært i aksjon for Team BikeExchange-Jayco.

Det betyr at den tradisjonsrike åpningshelga også blir hoppet bukk over av 28-åringen fra Haga. Etter overgangen til det australske laget har utur og problemer dessverre blitt kjenningsmelodien for nordmannen.

2021-sesongen ble i stor grad spolert av helseproblemer: Influensa inn mot klassikerne, magesjau under Sveits rundt og velt med påfølgende ryggsmerter under Tour de France. Etter å ha avsluttet sesongen tidlig, og holdt fokus mot å starte årets sesong flyvende – endte så romerikingen opp med COVID-19-smitte i romjula.

I og for seg ikke noen krise i seg selv, men det plagsomme viruset har gitt BikeExchange-rytteren mer trøbbel enn han kunne forvente:

– Det er COVID-19-viruset som har plaget ham, men det har sittet i mye lengre enn hos noen andre jeg kjenner til, bekrefter sportsdirektør Matthew White i Team BikeExchange-Jayco overfor Sykkelmagasinet.

Tilbake på sykkelsetet

Helseproblemene utsetter sesongstarten i langt større grad enn han hadde sett for seg. Da Sykkelmagasinet var i kontakt med Grøndahl Jansen i midten av forrige måned innså han at Saudi Tour (1.-5. februar) nok kom for brått på.

I stedet håpet han på en retur under Ruta del Sol før klassikeråpningen helga etter.

Nordmannen er heldigvis tilbake på sykkelen nå, men er nødt til å sikre seg nok mengde på treningssykkelen før han kan kaste seg ut i konkurranse igjen.

– Jeg slet litt med Covid’en og utsetter sesongåpningen til etter åpningshelga i alle fall. Jeg trenger none gode treningsuker, forteller han Sykkelmagasinet på vei ut til trening mandag.

Bygges opp til andre halvdel av klassikerne

I tillegg til sykdommen har ryggproblemene fra fjorårets Tour de France gjort at han har mistet en del trening. BikeExchange ønsker derfor å bygge ham rolig opp igjen, noe som betyr at etapperittene Paris-Nice og Tirreno-Adriatico i midten av neste måned også er utenfor rekkevidde.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– MYE UFLAKS: Forberedelsene på Teide foran 2020-sesongen ble slukt av koronaen. Nå har viruset også spent bein på Amund Grøndahl Jansen inn mot årets sesong. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet.

– Han er helt frisk nå, og planen vår er å få ham tilbake i konkurranse i Italia i midten av mars. En trolig debut kan bli under Milano-Torino (15. mars). Det er synd, men slik er situasjonen akkurat nå, sier White.

Derfra er det ikke mer enn et par uker igjen til Flandern rundt, og i tillegg – kanskje litt oppmuntrende for nordmannen nå – ytterligere 14 dager til brosteinsdronningen Paris-Roubaix. Konkurransebolken kan også ende med å bli forlenget til og med La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège.

Det aller viktigste nå – for rytteren som hadde sitt aller beste år på sykkelen høsten, 2019 – er å finne fram til godt gammel slag. Den jobben gjøres på treningssykkelen i skrivende stund.

– Amund har ikke hatt flyten hos oss fram til nå. Det har vært veldig mye uflaks og tilbakeslag. Men han er en utøver av høy kvalitet, og jeg er helt sikker på at han vil returnere på sitt beste, sier White.

Analyse: Dette er WorldTour-lagene 2022 – del 4

Hvilke lag har hvilke ambisjoner? Hva er de viktigste overgangene? Hvem skal du følge med på i 2022? Sykkelmagasinet presenterer WorldTour-lagene for årets sesong. Continue reading «Analyse: Dette er WorldTour-lagene 2022 – del 4»

Cavendish og Grøndahl Jansen så vidt videre i Tour de France etter tidsdrama

Mark Cavendish og Amund Grøndahl Jansen strevde med å greie tidsfristen på søndagens Tour de France-etappe. Jansen var seks sekunder unna å ryke ut.

Slutten av søndagens etappe bød på masse dramatikk og spenning. Den britiske spurtkongen Mark Cavendish hadde 37 minutter på seg etter at Ben O’Connor var kåret til seierherre.

Det klarte veteranen. Han holdt tidsavstanden på 35 minutter etter å ha blitt tauet inn av lagkamerater. De klarte tidsfristen med ett og ett halvt minutt. Blant hjelperne var Jesper Mørkøv.

– Vi har presset ham gjennom hele dagen. Han var nære ved å gi opp flere ganger, men vi fikk ham med. I dag synes jeg det nesten var like stort å klare tidsfristen som å vinne en etappe, sa Mørkøv til dansk TV2.

Cavendish tok til tårene etter målgang. Han har i år slått voldsomt tilbake med to etappeseirer i Tour de France etter flere tunge sesonger.

Søndagens tøffe fjelletappe var på 144 kilometer, og rytterne skulle over to førstekategoriserte stigninger. Det blir ofte tøft for spurterne.

Norske Amund Grøndahl Jansen klarte også så vidt tidsfristen. Han syklet inn etter Cavendish og var på riktig side med knappe seks sekunder.

Ben O’Connor stakk av med seieren på søndagens tøffe fjelletappe i Tour de France, men australieren ble ikke det store samtaleemnet.

Da et tidlig brudd ble delt i to, var O’Connor sterkest. Med 17 kilometer igjen stakk 25-åringen og tråkket inn til sin første etappetriumf i Tour de France.

Søndagens store snakkis ble ikke hvem som vant etappen. Før start meldte en av sammenlagtfavorittene, Primoz Roglic, at han hadde trukket seg.

Roglic var involvert i en velt på tredje etappe, men ga ikke opp så lett. Etter fem etapper til på sykkelsetet ble det likevel stopp. Sloveneren var langt bak landsmann og sammenlagtleder Tadej Pogacar.

Slutt ble det også for Mathieu van der Poel. Nederlenderen hadde den gule trøya i hele seks av de første åtte etappene, men søndag valgte han å bryte Tour de France.

Lagkamerat og spurter Tim Merlier ga også opp. Det gjorde han i løpet av søndagens kjøring i fjellene. Merlier vant tredje etappe. Belgierens frafall øker sjansene for veteranen Mark Cavendish i kampen om den grønne poengtrøya. Briten, som allerede har vunnet to etapper, har overtaket og satser framover på flere seirer i årets ritt.

Fortsatt i gult

Den niende etappen var den første der den store favoritten Pogacar syklet i gult. Sloveneren leverte en monsteretappe lørdag, og tok dermed over ledelsen sammenlagt. Han måtte tåle kritikk i starten av rittet for å ha vært for defensiv.

Continue reading «Cavendish og Grøndahl Jansen så vidt videre i Tour de France etter tidsdrama»

Grøndahl Jansen bekrefter nytt lag

Amund Grøndahl Jansen (26) er bekreftet klar for det australske WorldTour-laget Mitchelton-Scott

Grøndahl Jansen er for tiden hjelperytter for det sterke Jumbo-Visma-laget i Tour de France. De har rittets sammenlagtleder i sloveneren Primoz Roglic.

På laget Mitchelton-Scotts  nettsider står det at nordmannen har skrevet en kontrakt ut 2022-sesongen.

Nordmannen er tiltenkt en rolle i klassikerløpene og skal tilføre dem mer utholdenhet.

– Det er et lag som ser godt ut fra utsiden, og jeg er spent på hvordan de fungerer internt. Det ser ut som et lag der deter god stemning og fin atmosfære. De er som en familie, og de er alltid et av lagene som presterer best. Jeg er sikker på at de er helprofesjonelle, sier Grøndahl Jansen.

Grøndahl Jansen klar for Tour de France

Amund Grøndahl Jansen skulle egentlig ikke syklet Tour de France. Nå får han likevel overraskende sjansen som følge av skadeforfall i eget lag.

Jumbo-Visma-laget bekrefter på  sin Twitter-konto torsdag at nordmannen er klar for rittet som innledes i Nice 29. august.

Han tar plassen til lagkamerat Steven Kruijswijk. Nederlenderen veltet under Criterium du Dauphine sist helg og pådro seg såpass store skader at han må melde avbud til Tour de France.

– Steven har gjort alt han kan de siste månedene og ofret alt for å starte Touren i toppform. Han var helt i rute. Men toppidrett er tøft. Det er en stor skuffelse at vi ikke kan fortsette med planen vår, sier sportsdirektør Merijn Zeeman.

– Amund Grøndahl Jansen erstatter Steven. Amund er godt forberedt og vil gi maks støtte til laget og dets kapteiner, tilføyer han.

To vinnerkandidater

Jumbo-Vismas Primoz Roglic er kanskje den aller største favoritten til å vinne årets Tour de France. Sloveneren dokumenterte kjempeform i Dauphine-rittet.

Roglic veltet riktignok på den samme etappen som Kruijswijk, og valgte å stå av rittet for å pleie egen helse fram mot Tour de France. Nå skal Grøndahl Jansen forsøke å hjelpe sloveneren til seier.

Jumbo-Visma kommer til rittet i Frankrike med et uhyggelig sterkt lag. Også Tom Dumoulin er en kandidat til å vinne sammenlagt. Laget vil samtidig mangle Kruijswijks klatrestyrke. Nederlenderen skal ha pådratt seg et brudd i skulderen da han veltet i Frankrike sist helg.

Grøndahl Jansen deltar i sitt tredje strake Tour de France. Også i de foregående utgavene av rittet har han hatt en viktig hjelperytter-rolle. 

Fire nordmenn

Overfor  TV 2 avviser Grøndahl Jansen at han overtar arbeidsoppgavene til Kruijswijk i fjellene.

– Jeg skal ikke erstatte ham, jeg skal gjøre en helt annen jobb. Sammen med Tony Martin skal jeg bidra på flatene og sørge for å holde Primoz Roglic ute av trøbbel, sier han til kanalen.

26-åringen fra Nes på Romerike blir den fjerde nordmannen i startfeltet til årets utgave av Touren. Fra før har Edvald Boasson Hagen, Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøm fått klarsignal for sine lag.

Tour de France gjennomføres under strenge smittevernregler. Rittet avsluttes 20. september.

Klassikerne, høydetrening og livet på Teide

Amund Grøndahl Jansen har kjempet en lang og intens kamp for å kunne sette sitt preg på brosteinsklassikerne. Nå forbereder han seg blant Jumbo-Visma-stjernene høyt oppe i vulkanlandskapet rundt Teide.

Idet rundt ti ryttere fra Bahrain-McLaren okkuperer omtrent hele den venstre fila i en høyresving, forstår jeg at jeg ikke kan være langt unna det som på godt og ondt har vært proffsyklistenes forjettede land de siste fire tiår. Lite har endret seg rundt det faktum når vi skriver februar 2020, men vi får nesten gå ut ifra at aktivitetene som nå foregår inne på de 37 værelsene på Hotel Parador de las Cañadas del Teide tåler dagens lys bedre nå enn på midten av 90-tallet.

Sykkelmagasinet har tatt turen til Tenerife – den største av de sju bebodde Kanariøyene, og her skal vi møte Amund Grøndahl Jansen og noen av hans klassikerkompiser fra Team Jumbo-Visma.

De siste kilometerne opp til hotellet har jeg gløttet opp mot toppen av Pico del Teide, den glupske vulkanen som ruver hele 3718 meter over havet og som hadde sitt hittil siste utbrudd tilbake i 1909. Andre utallige utbrudd har formet naturen oppe på platået til noe ekstraterrestrisk, og omkranset av merkelige bergformasjoner, størknet lava, aske, grus og ekstremt værbitte kaktuser og andre buskvekster, livner altså fargerike sykkeldrakter opp i ellers surrealistiske omgivelser.

Grøndahl Jansen, Teunissen og Van Aert legger ut på en ny, krevende treningstur.

Som sine forgjengere tar Grøndahl Jansen, Mike Teunissen og Wout van Aert fremdeles bakveien ut fra hotellet etter at de har hektet syklene ned fra veggfestene i det lille utstyrsrommet. De inntar måltidene sine atskilt fra fotturistene som florerer her, men der stanser nok også mye av likheten med hvordan den gamle skolen og rytterne på US Postal og Discovery Team klargjorde seg foran Grand Tours 20-25 år tidligere.

«Har du sjekka i skapet på rommet ditt om det faller ut noen skjeletter der?»

«Det er nok en stund siden det har vært noe særlig ugler i hotellskapene,» sier Grøndahl Jansen til Sykkelmagasinet. «Det er vel en annen tid. Det er akkurat som lavaen som ligger størkna ute på sletta her, så er det bare noe som hendte i fortida, tror jeg. Det ligger ikke blodposer i sofaen her, så det går helt fint.»

Dumt spørsmål

Da vi nevner den spesielle bakgrunnshistorien til Teides famøse og eneste hotell i samtale med Wout van Aert, omtaler han det som «et dumt spørsmål». Under forberedelsene til Tour de France-seirene Lance Armstrong senere ble fradømt, traktet han ut hit til Tenerife og klargjorde seg til konkurranse ved blant annet å bruke EPO. Rytterne trakter hit for naturlig økt produksjon av røde blodlegemer. EPO stimulerer benmargen til å produsere ekstra mye.

Ifølge en historie gjengitt av den spanske riksavisen El País skal to personer hatt rom tilgjengelig her under store deler av året: Dr. Michele Ferrari, kjent som Armstrongs langer og lege. Den andre var nåværende Astana-sjef, Alexandre Vinokourov.

Hotel Parador ligger innhyllet i et nakent, men spektakulært fjell-landskap.

At den nye generasjonen skal stå til rette for alle feil forgjengerne deres gjorde, har nok vært litt av en tålmodighetsprøve. Det forklarer nok også litt av irritasjonen i svaret til tidligere verdensmester i cyclocross, Van Aert, når vi spør han om den besynderlige plasseringen denne Parador-filialen har i sykkelhistorien:

«Huff, vel,» utbryter belgieren «Jeg mener at alle steder der sykkelryttere oppholdt før i tida er en del av den historien, så egentlig er det et tåpelig spørsmål. Den tida er vi ferdige med, og nå er det ganske opplagt hvorfor vi er her. Det er godt klima, det er høyt nok og i februar er det kanskje det eneste stedet i Europa hvor man finner det. Jeg tenker ikke på historiene du snakker om.»

Tilbaketrukkent

Halvveis gjemt bak et grantre finner man inngangspartiet til hotellet. Her er ingenting skrevet i neon. Det finnes ikke prangende skilt. Hovedinngangen minner om en nødutgang. Den ene døra vender innover og er markert med en grønn sirkel. Den andre utover, og det røde symbolet indikerer at du ikke skal bruke denne.

Paradores-kjeden er statlig og det er en av grunnene til at man midt på 60-tallet fikk tillatelse til å reise bygget på 2100 meters høyde. I 1996 ble andreetasjen påbygd, og da ble det også bygd på en kafé som i dag er et yndet sted å spise lunsj for det internasjonale kobbelet av turister som daglig inntar nasjonalparken. Hotellet ligger kun tre kilometer unna grensa til parken, og er du ikke heldig og får rom her – er søvnige Vilaflores sju-åtte kilometer lengre ned i dalen det nærmeste alternativet.

Fra sykkelsporten er jeg selvsagt vant til at det er biler, lastebiler og busser, alt drapert i sponsorenes farger og sponsormerker som dominerer parkeringsplassene. Her oppe regjerer turoperatørenes doninger.

En kaffe og en prat på Papillion Restaurante.

Vi legger oss på hjul bak proffsyklistene idet trioen legger ut på en kort coffee-ride på det som egentlig er en hviledag under oppholdet. Den mest meritterte av de tre ankom campen sist etter at han tok med seg en seier på cx-sykkelen under Krawatencross før den lange flyturen videre ut på øya. Om noen dager skal også Steven Kruijswijk og Primoz Roglic ankomme, mens Tom Dumoulin har meldt avbud på grunn av sykdom.

Mens vi gang på gang passerer rytterne og venter i veikanten på at de skal gjengjelde tjenesten for at vi skal få tatt bilder av dem, går praten nærmest ustanselig. Amund og Wout først, mens Mike Teunissen glir inn i en mer tilbaketrukken rolle. Mønsteret gjentar seg da Jumbo-Visma gjengen etter en halvtime parkerer sykkelen ved den første og beste caféen i det lille tettstedet som venter etter ubebodde partier kraftig dominert av fjell og sand, brutt opp av digre lavasteiner.

Papillion Restaurante har fått varme anbefalinger fra lagkamerater som har vært her tidligere. Van Aert spanderer to runder med kaffé og muffins, mens følgets eneste nordmannen dominerer samtalene på kav nederlandsk.

«Når vi er en så liten gruppe, så er det litt slik at alle monner drar. Hvis det er en samling som i desember, der alle rytterne er til stede, da trenger man ikke å ha 30 snakkesalige ryttere. Jeg synes vi har en fin trio sosialt sett. Vi klarer å komme oss igjennom lange dager,» svarer Grøndahl Jansen når vi bemerker at vi stort sett har hørt skravla hans i hele dag.

Vårklassikerne

Og det er da verken studier av bergformasjoner eller å ta gondolen opp til Pico del Teide denne gjengen har kommet hit for. Ei heller det Armstrong gjorde: Et slags kunstig kappløp mot konkurrentene for best å stå distansen under Grand Tours.

Disse tre har foreløpig blikket stivt festet mot mars måned og halve april. Vårklassikerne.

I den praktfulle nasjonalparken Parque Nacional de las Cañadas ligger hotellet sentralt på Tenerife.

Det var lagets ønske at forberedelsene skulle legges hit, selv om Grøndahl Jansen etter hvert innrømmer at han hadde følt seg enda tryggere på seg selv om han hadde ankommet åpningshelgen og Omloop Het Nieuwsblad den 29. februar med andre ritt i beina.

Foran flere ritt i fjor valgte laget å gå rett ned fra høyden og rett inn i konkurranse. Det var selvsagt ikke uten ritt i beina fra før, men Van Aert synes ikke laget tar en stor sjanse ved å velge denne inngangen til klassikerne.

«Nei, vi gjorde det foran det som vel var den første seieren til Amund i ZLM Tour,» forklarer 25-åringen fra Herentals «og under Tour de France hadde alle rytterne vært i Sierra Nevada i forkant, og alle presterte på et kjempehøyt nivå. Jeg gjorde det samme foran Critérium du Dauphiné. I dag har sykkelsporten endret seg. Du kan trene veldig spesifikt så lenge du har motivasjonen og styrken til å slite deg ut på trening, men om du kan gjøre det er det mulig å forberede deg ikke bare via ritt men også via treningsleirer.»

Van Aert har definitivt et poeng når han trekker fram Tour de France. Rekkekompis Teunissen kjørte seg inn i gul trøye etter massespurten i Brüssel og laget forsvarte den dagen etter ved å vinne lagtempoen. Van Aert var selv toneangivende med andreplass i Colmar og etappeseier i Albi før han ble tvunget til å stå av rittet etter et ublidt møte med et sperregjerde under tempoen i Pau. Imellom der fikk også maskinspurteren Dylan Groenewegen sin triumf, og laget kunne slå seg på brystet og si at forberedelsene hadde slått ut i full blomst.

Dersom det nederlandske laget skulle klare det samme foran vårklassikerne, kan det bli ekstremt interessant å følge dem. Fra i fjor står laget på papiret igjen med andreplass til Van Aert i E3 Harelbeke, sjuendeplass til Teunissen i Roubaix og 14.-plass til Van Aert i Flandern rundt. Det bedømmes til ikke å være godt nok.

Amunds bekreftelse

Vi nordmenn husker helt sikkert Gent-Wevelgem godt. Selvsagt fordi Alexander Kristoff presset seg fram og tok den spurten på overbevisende manér, men grunnet et stunt fra Grøndahl Jansen, sammen med Jasper Stuyven, Jack Bauer og Sebastian Langeveld, som ble nøytralisert med én kilometer igjen til streken.

Noen dager tidligere, under E3 Harelbeke, prøvde han å ta bakhjulet til Bob Jungels over Ellestraat, rett i forkant av Paterberg og Oude Kwaremont. Rittet ble til slutt avgjort i en gruppe der Jumbo-Visma fikk plassert Van Aert, og som også inneholdt Alberto Bettiol, Greg Van Avermaet, Jungels og Zdenek Stybar. Tsjekkeren vant, men aktivitetene i forkant viste fram at 26-åringen fra Nes nå var sterk nok til å sette et aktivt preg på finalene under klassikerne.

Den norske mesteren i samtale med lagkamerat Wout van Aert.

At han nå sendes til høyden sammen med to andre prioriterte ryttere foran klassikersesongen, kan han ikke ta som noen annet enn et solid klapp på skuldra fra lagledelsen. Grøndahl Jansen mener dog at det verken er hans norske mestertrøye eller innsatsen i vårklassikerne som er den største grunnen til at han har avansert oppover i lagets interne hierarki.

«Jeg tror at for karrieren min var femteplassen i Bretagne viktigere for meg, enn seieren i ZLM Tour og for så vidt også under NM,» bemerker Grøndahl Jansen selv. «Stabiliteten fra Dunkirk og fram til VM har nok større betydning de neste åra enn akkurat de seirene. Det var ikke de største løpene jeg vant. Hadde man vunnet Gent-Wevelgem hvor man satt i en god posisjon med én kilometer igjen, da hadde det vært en karriereforandrende seier,» formaner han.

Der ryttere fra store sykkelnasjoner egentlig lekte katt og mus med Grøndahl Jansen på deres hjemmebane som junior og i startfasen av U23-klassen, har romerikingen nå klart å hviske ut store deler av forskjellene det er mellom han og lagkameratene hans på Jumbo-Visma. Som en kanarifirfisle har han infiltrert miljøet deres, lært seg språket, kjenner veinettet, og er nå sett på som et fullt ut akseptert medlem av klanen.

Fremdeles er han som en midtbanespiller å regne, men etter at han løp fotballsokkene av seg i flokken midt på banen ikledd Haga ILs brune farger på starten av 2000-tallet, får han nå muligheten til å gli fram i en offensiv rolle bak de to spissene.

«Vi håper å prestere i vårklassikerne på et høyt nivå og kjøre inn litt resultater,» sier den norske mesteren. «Aller helst vinne én gang eller to. Det er ikke mange løpene. Det er en seks-syv løp, egentlig, totalt sett. Det er ikke mange sjansene å score på, men vi håper å score i hvert fall en gang. Og måten vi ønsker å gjøre det på er å være kollektivt sterke. Så har vi Wout som kanskje er den største spissen. Jeg og Mike skal være der, også i avslutningene for å kunne spille på flere strenger.»

Det kjedelige livet

Etter lunsj og massasje venter trolig en ny runde med FIFA på den portable spillkonsollen. Et område der Teunissen har pekt seg fram som lagets store ener, mens Van Aert er såpass dårlig at han klokelig styrer unna.

Dagens sykkelrytter befinner seg nok langt unna den dårlige moralen og det helt sikkert spennende livet Armstrong & Co. levde, da de trykket sprøytespisser ned i colaboksene etter å ha ’preppa’ seg inne i lagbussen i etterkant av et slitsomt etapperitt.

Trioen Sykkelmagasinet fikk følge under trening virket verken å være spesielt caliente eller on the juice. Grøndahl Jansen forteller oss at han stort sett holder seg til fisk under samling, men at han to dager tidligere unnet seg et stykke rødt kjøtt ettersom de sto en hviledag på programmet. Dagen etter skal han kjøre opp tre bakker med tilpasset intensitet der han holder et øye med både kadens og watten.

«Det er litt mer enn hva som bare er behagelig uten at det er altfor hardt,» sier han.

Når alt kommer til alt er nok dagens toppidrettsutøver og livet han lever ganske kjedelig. Og det blir de nok også en dag helt sikkert kritisert for av blodtørstige journalister. De savner nok Armstrongs regjeringstid på Teide mer enn utøverne selv.

Man er fortsatt opptatt av å bli best mulig, men det skal skje med ’pan y agua’.

– Jeg kjørte nesten i gjerdet

Alexander Kristoff kjørte nesten inn i et gjerde og ble hektet av i tetkampen på den 7. etappen av Tour de France, som ble vunnet av Dylan Groenewegen etter et godt opptrekk av Amund Grøndahl Jansen.

Kristoff havnet et stykke bak teten 1.6 kilometer før mål da han var involvert i et nesten-uhell, men ble dratt opp igjen av Sven Erik Bystrøm. Han klarte likevel ikke å blande seg inn i kampen om seieren.

Den gikk til nederlandske Groenewegen som vant massespurten. Groenewegen, som er lagkamerat med norske Amund Grøndahl Jansen i Team Jumbo-Visma, knep seieren foran Caleb Ewan fra Australia, mens Peter Sagan ble tre.

Dermed fortsetter oppturen for Jansens lag. Fra før har de vært raskest på lagtempoen i tillegg til at Mike Teunissen vant åpningsetappen. Opptrekker Teunissen tok en overraskende seier i Brussel da Groenewegen gikk ned i en velt.

– Det er herlig. I hvert fall siden det gikk litt trått i den forrige spurten, så er det deilig å se at Dylan fortsatt er å regne med, sier Jansen. 

Mistet opptrekkeren

For Alexander Kristoff ble avslutningen mislykket. Nordmannen forteller at han mistet hjulet til opptrekker Jasper Philipsen da han nesten kjørte inn i gjerdet.

– Vi mistet hverandre rett før den siste svingen da han sneik seg på innersvingen og jeg kjørte nesten i gjerdet. Jeg mistet mange posisjoner dessverre og etter det fant jeg han aldri igjen. Jeg måtte ta mye vind på slutten der. Etter at jeg kjørte meg fram ble det for tungt

Kristoff syklet til slutt inn på 10.-plass, bak opptrekkeren som ble nummer 5.

Tyngre utfordring venter

Tirsdag var Kristoff bare noen centimeter unna etappeseier, men ble slått på målstreken av italienske Elia Viviani.

Etter en ekstraordinær etappe torsdag, med en stupbratt avslutning, var det en flatere variant fredag. Duoen Yoann Offredo og Stephane Rossetto satt lenge i brudd, men det endte til slutt med spurtoppgjør som forventet.

Lørdag venter en tyngre utfordring i Tour de France. Da skal syklistene gjennom 200 kilometer mellom Mâcon og Saint-Étienne med sju kategoriserte topper underveis.

7. etappe (flat), 230 km Belfort – Chalon-sur-Saône:

1) Dylan Groenewegen, Nederland (Jumbo-Visma) 6.02.44, 2) Caleb Ewan, Australia (Lotto Soudal) samme tid, 3) Peter Sagan, Slovakia (Bora) s.t., 4) Sonny Colbrelli, Italia (Bahrain Merida) s.t., 5) Jasper Philipsen, Belgia (UAE Emirates) s.t., 6) Elia Viviani, Italia (Quick-Step) s.t., 7) Giacomo Nizzolo, Italia (Dimension Data) s.t., 8) Jasper Stuyven, Belgia (Trek) s.t., 9) Michael Matthews, Australia (Sunweb) s.t., 10) Alexander Kristoff, Norge (UAE Emirates) s.t.

Øvrige norske: 76) Vegard Stake Laengen (UAE Emirates) s.t., 78) Edvald Boasson Hagen (Dimension Data) s.t., 86) Sven Erik Bystrøm (UAE Emirates) 0.25 min. bak., 95) Amund Grøndahl Jansen (Jumbo-Visma) 0.44, 138) Odd Christian Eiking (Wanty) 3.13.

Sammenlagt:

1) Giulio Ciccone, Italia (Trek) 29.17.39, 2) Julian Alaphilippe, Frankrike (Quick-Step) 0.06, 3) Dylan Teuns, Belgia (Bahrain Merida) 0.32, 4) George Bennett, New Zealand (Jumbo-Visma) 0.47, 5) Geraint Thomas, Storbritannia (Ineos) 0.49, 6) Egan Bernal, Colombia (Ineos) 0.53, 7) Thibaut Pinot, Frankrike (FDJ) 0.58, 8) Steven Kruijswijk, Nederland (Jumbo-Visma) 1.04, 9) Michael Woods, Canada (EF Education) 1.13, 10) Rigoberto Urán, Colombia (EF Education) 1.15.

Norske: 48) Boasson Hagen 17.25, 112) Eiking 43.22, 128) Bystrøm 50.22, 142) Laengen 53.54, 152) Kristoff 56.06, 158) Jansen 58.01.