vitaheine, Author at Sykkel

Ugler i mosen

Hvis jeg hadde blitt hentet av noen andre som var menneskelige, så hadde det vært greit, men ikke av noen som har tauet feltet i 42km/t tredje dag på rad.

Continue reading «Ugler i mosen»

Vita Heine: Strade Bianche føltes som en uendelig lidelse

TEKST: Vita Heine FOTO: Ferrari / Paolone

Continue reading «Vita Heine: Strade Bianche føltes som en uendelig lidelse»

Jeg syklet tilbake til bilen og tårene begynte å trille

TEKST: Vita Heine (Team Hitec Products)

 

Det har gått opp og ned den siste uken. Bokstavelig talt, siden det nesten ikke finnes flate veier her på Tenerife. Men det har også vært oppturer og nedturer mentalt.

Heldigvis mest oppturer. Forrige tirsdag kom nedturen. Ikke fordi jeg hadde vært stort sett alene i over en uke. Heller ikke fordi jeg klarte å skade bobilen ved å rygge i en annen bil når jeg skulle lukeparkere. Den kom, fordi det gikk elendig på trening.

Jeg skulle ha oppholdets mest intensive økt. Jeg kjørte ned til lavlandet, varmet godt opp med noen oppvarmingsdrag. Det føltes bra. Men når jeg begynte på de hardeste dragene, viste ikke wattmåleren de tallene som jeg forventet.

Da pushet jeg hardere, pulsen gikk opp i taket, men det var fortsatt en del lavere watt enn jeg forventet. Pushet enda mer til kroppen bare sa stopp, jeg ble kvalm og måtte legge meg ned for 10 minutter, noe som omtrent aldri har skjedd før.

Danske venner

Jeg syklet tilbake til bilen og tårene begynte å trille. Der og da var det en big deal og jeg grublet i flere timer etterpå på hvorfor treningen ble sånn.

Hadde jeg for lite glykogen i kroppen, for mye trening forrige uke, noe med trykkforskjeller å gjøre når man kjører ned fra høyden eller en kombinasjon av flere ting? Jeg har ikke nødvendigvis svaret, men det ser ut som dagsformen kan variere mer i høyden og det er viktig å gjøre alt riktig når det gjelder hvile, kosthold etc. Små avgjørelser utgjør større konsekvenser i høyden.

Samme kveld traff jeg noen andre syklister på hotellet her oppe på Teide. Det var fire unger gutter fra det danske kontinentallaget Team Virtu Cycling – Europas beste kontinentallag, og deres trener.

Da begynte gradvis oppturen. De var en veldig imøtekommende gjeng med godt humør. Jeg ble invitert på treninger med dem, middager på hotellet, fikk diskutere trening og høydetrening, og jeg fikk til og med målt hemoglobin bare for å få en pekepinn på at jernlagrene er OK, og jeg er frisk.

På lørdag ble det en hard dag på jobben for meg. Gutta skulle på en ganske hard langtur til Masca – et utrolig flott sted her på Tenerife. De skulle kjøre halvhardt og kontrollert (for dem) i bakkene. Det passet meg bra siden jeg hadde en langtur med terskeldrag på programmet.

Sparring mot verdensmester

Disse er gutta med flere titler, blant annet verdensmester i juniorklassen fra 2016. På de korte bakkene på opp til 5 km klarte jeg å holde følge med dem, dog i en helt annen pulssone. Når bakkene var lengre måtte jeg etter hvert slippe. De syklet til toppen, snudde og hentet meg.

Etter en hyggelig og lengre lunsj i solen skulle vi sykle hjem. På Tenerife betyr det 35 km bare oppover og ca 2000 m i stigning. Hardt, men jeg var fornøyd. Kroppen hadde funket bra, wattmåleren hadde vist gode tall. Yess!

Dagen etter slo jeg til med en 6,5 timer tur og har med det gjort unna mesteparten av treningen for denne gang. Nå har jeg bare noen få dager igjen i høyden. Jeg skal kjøre ned til lavlandet og være nede i 3 dager før jeg drar til Gran Canaria på samling med Team Hitec Products – Birk Sport.

Kroppen trenger både tilvenning til høyde, men også avvenning.

Minus 10 grader og bobilen blåser nesten over

TEKST: Vita Heine

 

Den første uken har vært preget av å tilpasse meg boforholdene og omgivelsene. Samtidig jobber kroppen fulltid med å tilpasse seg tynnere luft. Mannen min var med meg de første 5 dagene, men nå er jeg her alene for resten av oppholdet.

Boforholdene er annerledes enn på en vanlig samling – jeg bor jo i en campingbil. Dette er noe jeg ikke har erfaring fra før av. Jeg måtte lære fort en del praktiske ting også – fylle på og tømme vann, bytte gassbeholder, kjøre og parkere forsiktig.

Dusj og klesvask er noe mer utfordrende, samt at jeg lager all mat selv. Om natten er det kaldt i campingbilen. Det er ca -5 grader ute her om natten og det er meldt ned mot -9 grader neste uke. Så jeg måtte bruke noen netter på å finne ut hvor mye klær jeg skal ha på meg om natten.

Det er to stykk superundertøy, pluss jakke med hette over hodet, pluss stillongs og tre par sokker. På dagtid er det varmt, ca + 10 grader. I solen føles det som minst +20, men det kan blåse en del og komme vindkast. Kommer man i skyggen og det blåser, så føles det som 0 grader. Så jeg har nå lært å ta med meg ekstra klær på alle turer.

I helgen blåste det så mye at campingbilen holdt på å velte. Jeg og mannen min måtte lete etter en trygg plass å parkere om natten. Vi fikk heldigvis lov å parkere på baksiden av hotellet i le for vind.

Hvorfor campingbil?

Det ble rett og slett kun campingbil som var mulig denne gangen og det som var innenfor budsjettet (før jeg visste at prosjektet mitt fikk en så bra respons).

Det er kun et hotell her oppe, det var ikke ledig i 3 uker, det er ganske dyrt og det hadde kostet meg ganske mye med måltider på hotellet. I tillegg måtte jeg ha leiebil for å komme meg til hotellet og på noen av treningene.

Nå etter en uke har jeg blitt vant til boforholdene, værforholdene og har også fått en god flyt på treningen. Den første uken var treningsmessig rolig, både for å la kroppen tilpasse seg høyden, men også fordi jeg hadde hatt en god 3-ukers treningsbolk med mye trening på Gran Canaria rett før jeg kom til Tenerife.

På noen av treningene kjører jeg ned til lavlandet hvis det er dårlig vær oppe i høyden eller hvis jeg skal drive med intensiv trening.

https://www.youtube.com/watch?v=ue8WCYvyCh4

Ellers prøver jeg å være oppe i høyden så mye som mulig og minimere tiden under 2000 meters høyde, for å få kroppen til å produsere mest mulig røde blodceller. Jeg har til og med handlet mat for 2 uker og fylt alle skapene i campingbilen.

Været er som sagt litt tøft her med vekslende temperatur og vind. Men samtidig er naturen utrolig vakker og fascinerende, og det er også mye sol.

Teide er en av de største vulkanene i verden og hadde sitt siste utbrudd så seint som i 1909. Det er veldig mange turister her. Nasjonalparken rundt Teide er den mest besøkte i hele Europa. Jeg blir begeistret av omgivelsene på hver trening og takknemlig for å kunne være her, trene – gjøre jobben min som utøver for å bli enda bedre og samtidig få en høydeeffekt.

Nå skal jeg ut og jogge (driver også litt med alternativ trening nå i januar). Du hører fra meg snart igjen!