Jeg syklet tilbake til bilen og tårene begynte å trille

TEKST: Vita Heine (Team Hitec Products)

 

Det har gått opp og ned den siste uken. Bokstavelig talt, siden det nesten ikke finnes flate veier her på Tenerife. Men det har også vært oppturer og nedturer mentalt.

Heldigvis mest oppturer. Forrige tirsdag kom nedturen. Ikke fordi jeg hadde vært stort sett alene i over en uke. Heller ikke fordi jeg klarte å skade bobilen ved å rygge i en annen bil når jeg skulle lukeparkere. Den kom, fordi det gikk elendig på trening.

Jeg skulle ha oppholdets mest intensive økt. Jeg kjørte ned til lavlandet, varmet godt opp med noen oppvarmingsdrag. Det føltes bra. Men når jeg begynte på de hardeste dragene, viste ikke wattmåleren de tallene som jeg forventet.

Da pushet jeg hardere, pulsen gikk opp i taket, men det var fortsatt en del lavere watt enn jeg forventet. Pushet enda mer til kroppen bare sa stopp, jeg ble kvalm og måtte legge meg ned for 10 minutter, noe som omtrent aldri har skjedd før.

Danske venner

Jeg syklet tilbake til bilen og tårene begynte å trille. Der og da var det en big deal og jeg grublet i flere timer etterpå på hvorfor treningen ble sånn.

Hadde jeg for lite glykogen i kroppen, for mye trening forrige uke, noe med trykkforskjeller å gjøre når man kjører ned fra høyden eller en kombinasjon av flere ting? Jeg har ikke nødvendigvis svaret, men det ser ut som dagsformen kan variere mer i høyden og det er viktig å gjøre alt riktig når det gjelder hvile, kosthold etc. Små avgjørelser utgjør større konsekvenser i høyden.

Samme kveld traff jeg noen andre syklister på hotellet her oppe på Teide. Det var fire unger gutter fra det danske kontinentallaget Team Virtu Cycling – Europas beste kontinentallag, og deres trener.

Da begynte gradvis oppturen. De var en veldig imøtekommende gjeng med godt humør. Jeg ble invitert på treninger med dem, middager på hotellet, fikk diskutere trening og høydetrening, og jeg fikk til og med målt hemoglobin bare for å få en pekepinn på at jernlagrene er OK, og jeg er frisk.

På lørdag ble det en hard dag på jobben for meg. Gutta skulle på en ganske hard langtur til Masca – et utrolig flott sted her på Tenerife. De skulle kjøre halvhardt og kontrollert (for dem) i bakkene. Det passet meg bra siden jeg hadde en langtur med terskeldrag på programmet.

Sparring mot verdensmester

Disse er gutta med flere titler, blant annet verdensmester i juniorklassen fra 2016. På de korte bakkene på opp til 5 km klarte jeg å holde følge med dem, dog i en helt annen pulssone. Når bakkene var lengre måtte jeg etter hvert slippe. De syklet til toppen, snudde og hentet meg.

Etter en hyggelig og lengre lunsj i solen skulle vi sykle hjem. På Tenerife betyr det 35 km bare oppover og ca 2000 m i stigning. Hardt, men jeg var fornøyd. Kroppen hadde funket bra, wattmåleren hadde vist gode tall. Yess!

Dagen etter slo jeg til med en 6,5 timer tur og har med det gjort unna mesteparten av treningen for denne gang. Nå har jeg bare noen få dager igjen i høyden. Jeg skal kjøre ned til lavlandet og være nede i 3 dager før jeg drar til Gran Canaria på samling med Team Hitec Products – Birk Sport.

Kroppen trenger både tilvenning til høyde, men også avvenning.

5 vakre veier du bør sykle

TEKST: Endre Holmefjord Lia

 

For syklisten er lite viktigere enn veiene han eller hun sykler på. Underlaget, omgivelsene og stemningen som omgir oss ute på tur har en helt egen verdi som ikke kan vurderes høyt nok.

Ofte vil naturen, bebyggelse og veiens utfordringer fôrer oss med energien vi behøver for å sykle enda litt lengre, utforske enda litt til eller komme oss over dørstokken når værgudene ikke spiller på lag. Her er noen av veiene som inspirerer meg. God tur!

1. COL DE TURINI

Alpes-Maritimes, Frankrike

Lengde: 24km
Høydemeter: 1260m
Gj.snittlig stigning: 5.1%

Lett tilgjengelig fra både Nice og Monaco er sørøst-siden av stigningen ofte brukt av proffene. Fra Sospel slynger veien seg oppover i 24km med en behagelig stigningsgradient på 5. Man er ikke langt fra den franske riviera, men likevel er det et rolig og idyllisk området. Sjansene for å sykle alene er imidlertid små, da Chris Froome og Richie Porte er kjent for å trene her fra tid til annen. På toppen kan du hvile deg med en cappuccino på en av de flere kaféene i området.

2. WESTFJORD 622

Island

Lengde: 22km

622 er en av de mest spektakulære veiene i verden. Denne grusveien på nordvestlige Island er ekstrem, bare fire meter bred og satt mot et storslagent landskap. Man tråkker seg rundt med havutsikt, under klipper og med bitende frisk luft i ansiktet. Veien er også kjent som Svalogur-veien og strekker seg over 22 kilometer, langs fjordene Dyrafjordur og Arnarfjordu.

3. PASSO DEL SAN GOTTARDO

Uri, Sveits

Lengde: 12km
Høydemeter: 612m
Gj.snittlig stigning 7%

Passo del San Gottardo (Gotthardpass på tysk) forbinder kantonene Uri i nord og Ticino i sør. Dette er et av de høyeste fjellene i Alpene og passet ble åpnet i 1830. Via Termola finner man et imponerende stykke vei, formet i serpentiner og med brostein som underlag. Skulle du ønske Muur van Gerardsbergen var 12 kilometer lang, og satt mot et bakteppe av fantastisk natur, er dette fjellet du bør sykle.

4. EL TEIDE

Tenerife, Spania

Lengde: 35km
Høydemeter: 2200m
Gj.snitt stigning: 4.5%

Spanias høyeste fjell regnes også som verdens tredje høyeste vulkan. El Teide på Tenerife ruver 3.700 meter over havet og er yndet treningsterreng for mange av Tour de France-utfordrerne. Det sorte vulkanen legger til rette for at ryttere som Chris Froome kan sove i høyde og trene i lavlandet. Det vil si bo og overnatte på Hotel Parador toppen av fjellet, og sykle ned til den tropiske havkanten for å trene.

El Teide kan bestiges fra flere sider. Den lengste ruten begynner ved byen El Médano på øyens sørside. Herfra stiger det i 35km, helt til man når toppen og har tilbakelagt 2.200 høydemeter når veien slutter nesten ved vulkanens krater.

5. LYSEBOTN

Rogaland, Norge

Lengde: 8.7km
Høydemeter: 845m
Gj.snitt stigning: 9.8%

Lysebotn stiger opp fra Lysefjorden i en perlerad av nydelige hårnålsvinger. Omkranset av vakre fjell stiger en av de tøffeste stigningene på asfalt som finnes i Norge. 27 svinger over en lengde på snaue ni kilometer gjør dette til en skikkelig utfordring. Gjennomsnittlig stigning er tett på 10%. Viktigst av alt har stigningen en fantastisk utsikt som andre deler av Norge skal slite med å matche.