Dette kan en watt-test hjelpe deg med

Hva kan vi egentlig få ut av å ta en watt-test?

Continue reading «Dette kan en watt-test hjelpe deg med»

Slik får du tiden på rulla til å gå

TEKST: Emma Kristine Skjerstad FOTO: Sykkelmagasinet

Continue reading «Slik får du tiden på rulla til å gå»

Sterk og skadefri med 4 basisøvelser

TEKST & VIDEO: Emma Kristine Skjerstad

 

I dette innlegget tenkte jeg å dele litt om hvordan jeg legger opp min styrketrening, og presentere fire enkle og gode basisøvelser.

I løpet av min treningsuke gjennom høsten og vinteren, har jeg to til tre styrkeøkter i uken. To av øktene inneholder også spesifikke øvelser på bena, mens den tredje økten ofte er ren basistrening.

De to øktene hvor jeg trener styrke på ben har jeg begynt å legge inn en oppvarming som starter med 15 minutter uttøying, for å få i gang blodgjennomstrømningen, komme i fokus og gjøre muskulaturen klar for en forholdsvis tøff økt.

Deretter kjører jeg 30 min oppvarmingsrunde med rene basisøvelser, balanse og spenst. Her kjører jeg som regel en sirkel hvor jeg legger inn 8-15 øvelser med 45 sekunder på, 15 sekunder av, etterfulgt av to til tre runder.

Dette for å gjøre kroppen gjennomsterk, slik at jeg kan sitte stabilt på sykkelen, tåle en støyt og med tanke på skadeforebygging.

Meningene om hvor mye styrke man skal ha i overkroppen som syklist er naturligvis mange, men jeg har troen på en gjennomtrent kropp, så lenge man ikke pumper jern og «boler» overkroppen. Da snakker vi plutselig unødvendig vekt.

Basistrening er noe annet, det er rett og slett en «basic» styrke som man bør ha for å holde kroppen oppe og unngå unødvendige skader.

Øvelse 1: Ettbens knebøy med medisinball

Alternativt lettere variant kan man ta uten ball og det andre benet bak og ikke frem. Trener balanse, noe koordinasjon, ben, noe kjerne og styrker ankelleddet.

Øvelse 2: Mage

Her trenes i grunnen hele magen, pluss flankene, og noe hofteleddbøyere. Bruk medisinball (etter eget vektønske), og vær stabil når du går ned og når du tar ball til sidene. Pass på å hold bena i 90 grader.

Øvelse 3: Gode gamle «reka»

Her trenes både mage, rygg og stabilitet. Alle de små musklene i kjernen må brukes.
Alternativt kan man kjøre «sykkeltråkk», eller knærne inntil magen. Husk alltid å stramme opp mage/rygg og skap en kontakt her.

Øvelse 4: En tyngre versjon av planken

Denne går også på mage, rygg, kjerne og alle de små musklene. Her skal du stå i planken med hendene i bakken.
For lettere variant ha albuene i bakken, stå stabilt og skyv deg bakover, mens du har bevegelse fra side til side.
Vil du være ekstra tøff kan du legge inn litt pushups også.

Viktig med stabilitet

Syklist eller ei. En god holdning er bra, og skal man klare å ha en god holdning over tid trenger man styrken til å holde kroppen i riktig posisjon.
På sykkelen er det også viktig å sitte stabilt og med en god holdning, og da bør man ha trent opp de små musklene i kjerne, rygg og nakkepartier slik at de tåler å sitte lenge på sykkelen. Både under trening og konkurranser.

For mye «vugging» i sittestillingen er unødvendig bruk av krefter, og vil du unngå vuggingen kan basistrening være en viktig detalj.

På den tredje styrkeøkten jeg har pleier jeg også å starte med uttøying i cirka 15 minutter, før jeg har et mage/rygg-program som varer i 25 minutter effektivt.

Her er det tre øvelser gange to i hver serie, og hver serie varer i tre minutter. Det er altså tre minutter på, og 30 sekunder pause, tre minutter på, 30 sekunder pause, også videre. Den eneste treningen jeg gjør på overkroppen er altså basisøvelser, og aldri ren vekttrening.

Tøye grenser

Øvelse 3 og 4 er øvelser som man ikke kan forvente å klare med en gang, men mer en utfordring man kan legge inn i styrketreningen. For min del liker jeg å tøye «grenser» og utfordre meg selv.
Øvelse gjør mester, sies det, og når jeg klarte disse to øvelsene var mestringsfølelsen stor. Det er kanskje ikke de øvelsene som gjør meg eller deg best på sykkelsetet, men jeg tror likevel på at kroppsbeherskelse er en viktig ting både for idrettsutøvere, mosjonister og trimmere. Vi alle kan hvis vi vil, så lenge vi bare prøver, prøver, prøve

NM i langrenn ligger langt foran NM i sykling

TEKST: Emma Kristine Skjerstad

PJOH! Da er årets første NM-helg gjennomført, og det med langrennsski under bena. Jeg sitter igjen med en stiv og støl kropp, men også et stort smil om munnen. For dette var både hardt, gøy og ga mersmak. Trass i at NM-medalje og OL-billett uteble.

Skirenn fredag og søndag merkes på kroppen. Men jeg tar med meg god erfaring, læring og opplevelser fra helgen på Gåsbu Skistadion.

Fredag gikk jeg ti kilometer fristil med individuell start. Ambisjonen var å komme innenfor topp 100. Søndag endte det med at jeg ble tatt inn som reserve på Nittedal IL sitt stafettlag, da hun ene på laget var ute med sykdom. Ankeretappe og fem kilometer fristil, og med mål o ikke å ødelegge for laget var det store målet. De to andre jentene er tross alt det jeg betegner som ekte skiløpere, mens jeg er en syklist som har prøvd å være skiløper i ti dager. En såkalt «wannabe».

Før jeg går videre til hvordan utfallet av helgens fysiske anstrengelse endte, må jeg bare si at langrennsmiljøet har fått til noe veldig bra. Da ser jeg spesielt på damesiden, ettersom jeg selv er kvinnelig syklist og vet hvordan miljø jeg er vant til. 102 påmeldte kvinner i seniorklassen på fredagens renn og 82 kvinnelige lag påmeldt til stafett sier litt. 82 x 3 er 246, og det vil da si at det var hele 246 damer som gikk stafetten. Dette er altså skiløpere som satser på langrenn, med unntak av ett par «wannabees» som meg, som stiller til start uten å helt ha forutsetningene eller riktig trening i banken.

Sammenligner vi det med NM på landeveien så ligger langrenn langt foran når det kommer til både rekruttering og engasjement rundt idretten. På NM landevei kan vi være heldige å ha opp mot 60 ryttere til start i kvinner senior og kanskje 20 juniorjenter i et «godt junior-år».

Det synes jeg på mange måter er litt rart, fordi sykling er på den ene siden lettere tilgjengelig når det kommer til både utstyr og gjennomførelse av konkurranse. Du trenger tross alt «bare» en eller to sykler (landevei og tempo), og du kan i prinsippet sykle året rundt.

I langrennssporten derimot trenger du gjerne flere par med ski, to til tre par med skisko, flere par med staver, smørekunnskap, testing av et lass med ski før start og mye «mikk-makk». Dette ser likevel ikke ut til å være noe problem, de fleste klubbene har med seg både smørere, bod, trener, heiagjeng og det som skal til for at utøveren skal prestere best mulig og at samholdet skal være godt.

Selve engasjementet rundt idretten er også enormt. Selv jeg som deltok for ikke å bli sist fikk flere henvendelser, meldinger og «oppmerksomhet» enn når jeg deltar i sykkel-NM hvor jeg har høye ambisjoner. NM på ski var en folkefest og det var virkelig gøy å suge inn atmosfæren på Gåsbu Skistaidon. Selv på fredagen som egentlig er vanlig arbeidsdag og skoledag var løypen stappfull av barn, ungdom og voksne som sto med flagg, plakater og heiet på alle som gikk forbi. Til og med «wannabees» som meg ble heiet frem. Og det klokken ti en fredag morgen. Skimiljøet har både en stor bredde og entusiasme, idrettsgleden er høy og det er virkelig inspirerende å se på nært hold.

Så, nå lurer du kanskje veldig på hvordan NM på ski gikk for en «halvgod» syklist som meg?

Av en eller annen grunn var jeg både spent, gira og tent dagen før og før start fredag. Noe som er vel og bra, men blir man overtent kan det bikke over til at man ikke helt får til å prestere maksimalt den dagen. Det kan fort bli mer kaving enn fokus på det man faktisk skal gjøre. En maksdag for meg i et NM på ski, ville nok uansett ikke endt opp i gull og grønne skoger, men likevel.

Fredag reiste jeg opp i ensom majestet med ett par ski i bilen, en nøytral rød kondomdress fra Swix og med startnummer tre på brystet. Ettersom jeg hverken trengte å teste eller smøre ski, var det bare å bruke de 50 minuttene med oppvarming godt. Pulsen var skyhøy og hjertet i halsen, føltes det ut som. På start sto jeg med 145 i puls og kunne konkludere med at overtenningen var reell. Kanskje var det NM-atmosfæren som gjorde det, kanskje var det startnummeret på brystet som gjorde det eller kanskje var det hele settingen med å stille opp i NM uten å være 100 prosent forberedt.

5,4,3,2,1 KJØR! Jeg kavet meg gjennom rennet, fant aldri hverken flyten eller den gode følelsen og kom i mål lettere irritert over meg selv. Og litt revansjesugen. Uansett, jeg kan ikke klage. Teknikk har mye å si, også i langrennssporet, og som med det meste her i livet så må det øves på det man vil bli bedre på.

Tiden ble 34.47, plasseringen nummer 87, 8 minutter og 48 sekunder bak gullvinneren Marit Bjørgen. Det skal sies at i 2013 gikk jeg samme distanse i NM på Gåsbu, og denne gangen gikk jeg ett minutt raskere og var nesten to minutter «mindre» bak vinneren (#snikskryt).

Og apropos revansjesugen. Stafetten ble altså min mulighet til å finne en bedre flyt, mestring og opplevelse og selvfølgelig gjøre en helhjertet innsats for laget. Denne gangen en litt mer sosial opplevelse med både lagvenninner, støtteapparat og heiagjeng i løypa. Veldig trivelig! Hver etappe skulle gå fem kilometer. Klassisk, fristil, fristil. Utrolig nok fant jeg en fin flyt og hadde en god følelse underveis. Jeg fikk min lille revansje, mest overfor meg selv, samtidig som jeg klarte å gjøre en ok jobb for laget. Nittedal IL satte sine spor og endte tilslutt på en 58.plass.

Man ikke skal være for opptatt av egne tider i en stafett. Likevel var det gøy når det tikket inn en melding om at jeg hadde 47. beste etappetid. Ikke veldig bra, men samtidig ikke veldig dårlig til syklist å være.

Igjen viser det seg at idrett og den gode følelsen handler mye om å finne flyten i det man skal konkurrere i og ha fokus på de riktige tingene. Uavhengig av hvor god man er i idretten eller om målet er å vinne, bli topp 10, 40 eller 100. Det er stor forskjell på å komme i mål å kjenne at «yes, jeg hadde en god flyt underveis og fikk ut det jeg var god for i dag, nesten» enn å kjenne at «søren, i dag var det bare kaving og jeg fikk det aldri til».

NM-helgen ble en helg med mye god nytteverdi, både i form av harde treningsøkter og å få kjenne på konkurransesituasjonen igjen. I tillegg til mestringsfølelse og ny motivasjon til å fortsette treningsarbeidet mot sykkelsesong. Når det er sagt skal det trenes og forberedes LITT mer før NM på ski arrangeres i Meråker om ett år. For bedre enn 87.plass kan jeg vel klare?!

Før vi runder av dette innlegget vil jeg avslutte med fem tips til hvordan jeg mener man best kan kombinere sykkel og ski i grunntreningsperioden mot ny sykkelsesong. Man trenger heller ikke konkurrere i langrennssporet selv om man velger å trene langrenn sammen sykkel i grunntreningsperioden, dette er noe jeg velger å gjøre fordi det skjerper meg bedre og gjør meg bevisst på hva som må øves på frem til det virkelig gjelder.

1. Velger du langtur på ski, kan du avslutte langturen med 30-60 minutter på rulla for å vedlikeholde sykkeltråkket
2. Kjør en ordentlig god kapasitetsøkt på sykkelen/rulla i uken
3. Restitusjonsøktene kan kjøres som ren «pigging» på ski, så får du spart sykkelmuskulaturen til neste økt og samtidig får du en god økt på den berømte kjernemuskulaturen
4. Har du en periode hvor du vil gå mye langrenn både i form av langturer og intervall; Tren styrke spesifikt på ben og ha restitusjonsøktene på rulla
5. Ønsker du å pushe grensene på en annen måte enn det du gjør med intervaller på rulla kan du kjøre mengden og de rolige øktene på sykkel og intervallene på ski. Gjerne i bakker.

Det finnes mange veier til Rom, og om min lille langrennssesong har hatt en positiv eller negativ effekt på watten får jeg svar på når jeg skal kjøre første hardøkt på rulla igjen etter 3,5 uke uten hardøkt på sykkel. Fredag venter 20×3 minutter og jeg har et håp om å avslutte der jeg slapp før jul, og søndag avslutter jeg årets skisesong med startnummer på brystet i Oslo Skifestival (fellesstart med skibytte).

Med det ønsker jeg dere en fin og aktiv uke.

VI BLOGGES

Snap/Insta @emmakristine90

Test: Effektivt tråkk med revolusjonerende pedal

En pedal som beveger seg sideveis. Det hører kanskje rart ut, tenker du? Fortvil ikke, det tenkte ærlig talt vi også. Men Edco var sikre i sin sak at med at 3ax, ville man tråkke mer effektivt og komfortabelt. Det var derfor med spenning vi startet testingen høsten 2016. Fasiten viser faktisk at hypotesen stemmer.

Edco hentet inspirasjon fra menneskers daglige skotøy da de utviklet ideen om en pedal som beveger seg sideveis. For dersom man følger med på sålen under en vanlig sko man løper eller går med, slites den ujevnt. Noen tilter foten inn, andre ut. Det var derfor man ønsker å utvikle en pedal som tok hensyn til nettopp hvordan syklister har fotstillingen sin, og laget derfor 3ax som beveger seg to grader til hver side. Ikke drastiske forskjellen, men med stor effektivitet. Edco, som er de første til å lage en pedal med denne funksjonen, lover i sin omtale av produktet, at man får glede av pedalen enten man er en mosjonist som leter etter mer komfort, eller er enda mer seriøs og ser etter mer effektivitet. Foreløpig er pedalen kun laget i en landeveisversjon.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Hypotesen ønsket vi å sjekke. For å finne ut av om pedalen faktisk er mer effektivt, fikk vi hjelp av Espen Aareskjold. Han er sykkeltilpasser i Team Joker Icopal, samt trener og lærer i Sandnes Cykleklubb og Sandnes videregående skole. Sammen med Espen utførte vi to tester av pedalene. Den første ble utført på følgende måte: Undertegnede ble satt på en watt-rulle med egen sykkel og med 3ax-pedalene på. Det ble varmet opp i ti minutter på 125 watt. Deretter økte vi watt-belastingen gradvis hvert femte minutt og målte laktat og puls ved hver wattheving. Etter fire drag på fem minutter, kjørte vi rolig i seks minutter, før vi byttet til faste pedaler. Deretter ble samme prosedyre utført: fire drag på fem minutter med måling av laktat og puls hvert femte minutt.

Den andre testen ble utført på nøyaktig samme måte, unntatt at denne gangen begynte vi med vanlige pedaler og byttet til 3ax etter de første fire dragene.

Test nummer 1

Slik ble resultatet etter første test:

Watt-belastning 3ax-pedaler Vanlige pedaler
Puls Laktat
Puls Laktat
125w
122 1,0
123 1,3
175w
139 1,6
142 2,1
225w
152 3,0
152 2,8
275w
165 5,9
168 6,7

Som tallene viser er både puls- og laktatverdier lavere ved tilnærmet hvert drag med 3ax-pedalene.

Test nummer 2

Slik ble resultatet på test nummer to, to uker senere hvor vi begynte med vanlige pedaler, og avsluttet med 3ax:

Watt-belastning 3ax-pedaler Vanlige pedaler
Puls Laktat
Puls Laktat
125w
122 1,4
117 1,8
175w
135 1,5
134 2,0
225w
153 2,4
150 2,5
275w
164 5,1
161 6,3

Her er puls litt høyere på 3ax, men laktatverdiene forblir lavere.

Resultatet vekker nysgjerrigheten til Aareskjold, som innrømmer at han først var skeptisk til ideen om en pedal som beveger seg sideveis.

– Jeg vil si det er relativt store forskjeller på 3ax og vanlige pedaler. Men det er masse forbehold å ta hensyn til her. Vi vet f.eks. ikke om treningsbelastning fra dagene før, dagsform, søvn osv. Men når vi snur protokollen og tester pedalene i motsatt rekkefølge og fortsatt får samme laktateffekt, da ville det interessant å undersøke dette nærmere, sier han.

Han mener det ville vært spennende med en eventuell oppfølgertest, hvor man f.eks. tester pedalene over lengre distanser og tid.

– Resultatet taler jo for seg, men dette var én person som utførte én test. Det var en begrensning i både belastning og tid, så sånn sett hadde det vært interessant å utfordret andre parametere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Test: Under testing av 3ax-pedaler sammen med Espen Aareskjold. Foto: Sykkelmagasinet
Test: Under testing av 3ax-pedaler sammen med Espen Aareskjold. Foto: Sykkelmagasinet

Merkelig i begynnelsen

Når det kommer til bruk av selve pedalene, føltes det, hvertfall for undertegnede, rart i begynnelsen. Når man alltid har syklet med tradisjonelle, faste pedaler, er det noe som ikke stemmer når plutselig hele pedalen beveger på seg. Dette blir man imidlertid fort vant til. Etter å ha brukt dem i noen måneder, ble det byttet til å kjøre med faste på et par langturer og intervalltreninger, men da føltes dette rart på samme måte som ved førstegangsbruken av 3ax.

Det betyr imidlertid ikke at 3ax er for alle. Komfort og preferanse under sykling er veldig individuelt, og for enkelte stemmer det kanskje ikke helt at det verken er mer komfortabelt eller mer effektivt å sykle med 3ax. Mennesker er også ulike i kroppen, og hoftebredde, fotstilling osv. kan være faktorer som gjør at pedalene ikke har like stor effekt som i denne testen.

Pedalene blir levert i en lekker eske hvor klosser følger med. De er enkle å montere, veier 390 gram pr. par, og er laget i aluminium. Utløsermekanismen er justerbar, men det er ingen indikator for hvor stram/slakk den er før du virkelig setter deg på sykkelen og føler det selv. For en veil. pris på 299 euro, syns vi det er et godt kjøp om man skulle gå til anskaffelse av pedalene. Får man en deal hvor man kan levere de tilbake dersom man ikke er fornøyd, ville vi utvilsomt slått til.

Edco 3ax pedaler:

Materiale: Aluminium
Vekt: 390 gram pr. par
Produsert i: Nederland
Importør i Norge: Race Depot AS
Pris: 299 euro (Ca. 2700 NOK)

Test: Er Apple Watch for syklister?

Smartklokker har blitt et vanligere syn, og nå har det også kommet en spesialversjon i samarbeid med Nike. Men er det noe for oss syklister?

Continue reading «Test: Er Apple Watch for syklister?»

Den «kjære» rulla mi

Det gjør vondt, svetten spruter og alt virker håpløst. Likevel ville jeg ikke byttet det ut for noe.

Continue reading «Den «kjære» rulla mi»

Er høy terskelwatt definisjonen på god syklist?

Mange mener at så lenge watt- og O2-verdiene er i orden, har man forutsetningene for å sykle fort. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Continue reading «Er høy terskelwatt definisjonen på god syklist?»

Livet som regnværssyklist

Norge er kjent for sine mange regnværsturer, og her følger ti tips til korleis du kan håndtere gufsete vær.

Continue reading «Livet som regnværssyklist»

Blogg: Vintertrening med Coop Østerhus

De fleste tenker nok på sykling som en idrett som passer best fra vår til høst, men sannheten for oss som sykler på heltid er at det er under vintermånedene vi legger ned flest treningstimer.


 

Av: August Jensen og Magnus Børresen, Team Coop Østerhus

Dette kommer av at vi har en konkurransesesong som varer fra mars til oktober, og da er det stort sett hvile det går i innimellom et travelt rittprogram. Dette gjør at det er på vinteren vi virkelig har tid til å putte inn det høye timeantallet. Sånn sett kan man se på sykling som en vinteridrett.

Rogalendinger er stort sett vant med å kunne sette seg på landeveissykkelen hver dag året igjennom, men for en som er født og oppvokst innenfor Oslo-kommunes grenser er dette ingen selvfølge. Allikevel er det ingen sympati å få fra Dr. Ørn selv om det viser -10 på gradestokken. Skal man bli god til å sykle, må man rett og slett sykle. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå det. Dette, til dels selvpålagte kravet om å sykle året igjennom resulterer i at utstyret må modifiseres noe når kulda setter inn.

Blogg januar-8
Vintertrening: Magnus Børresen over jordene i lekre Follo med Jon Breivold fra Team Fixit. Foto: Jonas Orset

Først og fremst er det bare å sette på piggdekk med en gang gradestokken får negativt fortegn. Det hjelper ikke at det er 100 kilometer med våte veier. Hvis det først har fryst på i en sving i ett eneste skyggeparti er det nok til at man ligger der med vondt i både hofte og albue. Ingen vits i å ta noen sjanser. Allikevel er det jo absolutt morsomst når man slipper å tråkke mot dobbel rullemotstand, og så fort det er forsvarlig med kun gummi mot asfalten byttes piggdekk ut mot vanlige dekk igjen. Med de svingningen på gradestokken vi har hatt i vinter har jeg faktisk byttet dekk frem og tilbake opptil tre ganger i uka. Det kan være litt stress, men virkelig verdt bryet.

Når det kommer til bekledning er det enkelte plagg som er viktigere enn andre. Hvis jeg skal trekke frem et par, så er en god regnjakke og skotrekk i neopren et must for en syklist på vinteren. Ellers er det egentlig bare å kle på seg så mange lag som temperaturen tilsier. Jeg sykler alltid med ull innerst på overkroppen. Hvis jeg blir våt, så holder jeg meg varm. Buff/hals og hjelmlue er selvskrevne plagg. Jeg hadde en langtur for litt siden da temperaturmåleren på min Garmin viste -15 grader celsius, og det var i det kaldeste laget. Det går stort sett greit i et par timer, men kroppen jobber hardt for å holde temperaturen oppe, og mot slutten av turen var det vanskelig å holde varmen.

Kaldt: Ikke gå inn i en bank slik. Foto: Privat
Kaldt: Ikke gå inn i en bank slik. Foto: Privat

Under slike turer bruker jeg vintersykkelsko med varmesåler, ansiktsmaske og luftoppvarmer foran munn for å unngå å dra all for kald luft ned i lungene hele dagen. Heldigvis har jeg noe å se frem til mens jeg trår mine mil på cyclocrossen i november, desember og deler av januar, nemlig treningsleir i Spania.

Det beste fra Spania
For når man begynner å bli lei av is og kulde, og bleike ben lengter etter sol og bar asfalt er vi i Team Coop- Østerhus heldige som få. Vi får nemlig anledning til å dra på treningsleir. Tradisjon tro vender vi nesen mot den spanske solkysten.

Den første av to treningsleirer er allerede unnagjort, og i år som i fjor sjekket laget inn i en av de mange skyskraperne man finner i Benidorm. Byen som stort sett huser britiske pensjonister og uføretrygdede egner seg faktisk også ypperlig for syklister som oss.

Det er noe spesielt med disse januar-samlingene. Et nytt år, nye ansikter og en ny sesong som nærmer seg med stormskritt. Mange har ikke sett sine lagkamerater på mange måneder, og historier fra vinteren hoper seg opp sammen med spørsmål om form, trening, hverdagen og damer. Smånerver rundt egen form og vintertrening blander seg med forventningene fra de nye rytterne på laget. I vårt tilfelle har vi signert Ole Andrè Austevoll, Even Rege, Andreas Sandnes Olsen og Øivind Lukkedal som forsterkninger foran denne sesongen.

Treningsleir. Endelig bar asfalt under dekkene og kort bekledning på beina. Foto: Coop Østerhus
Treningsleir. Endelig bar asfalt under dekkene og kort bekledning på beina. Foto: Coop Østerhus

Slik ser en treningsdag ut
Men hvordan ser egentlig en dag for fullt satsende sykkeltalenter i Coop-Østerhus ut? Hva gjør vi for å ruste oss best mulig til en ny sesong? Svaret er såre enkelt. Vi spiser, trener, spiser og sover.

På en normal dag i Benidorm står vi opp 08:30 for så å manøvrere seg gjennom horden av britiske pensjonister for å få i seg frokost, før det bærer ut på sykkelen 10:00-presis. Ti ryttere med følgebil tar fatt på det vakreste Spania har å by på: bar asfalt i januar. Innholdet i øktene avhenger veldig av hva som står på treningsplanen, men en kan forvente enkelte intervaller, styrketråkk og spurter i løpet av de 5-7 timene vi trener daglig.

Hos Coop-Østerhus ønskes også kaffestopp velkommen inn i treningsøktene. Et lite høydepunkt for rytterne, spesielt for dem som har slurvet litt med vintertreningen.

Kaffestopp: Kjærkomment og sosialt. Foto: Coop ØsterHus
Kaffestopp: Kjærkomment og sosialt. Foto: Coop ØsterHus

Religion og livssyn
Etter treningsøktene er næring førsteprioritet. Tomme lagre skal fylles opp og slitne kropper skal restituere best mulig. Derfor har vi med oss en massør. Hans oppgave består av å løsne opp stive ben, og på den måten optimalisere restitusjonsprosessen slik at vi får best mulig kvalitet på hver økt.

Etter massasjen får vi litt tid til å gjøre som man selv ønsker frem til middag. Timene her brukes gjerne litt individuelt. Noen foretrekker å kjenne litt på stemningen i drømmeland, gjemme seg i vakre toner fra dyre headset eller bare ligge i fosterstilling på badet i vente på neste harde treningsøkt. Andre får aldri nok av sine lagkamerater og bruker hvert ledige minutt på den lokale kaffebaren rett rundt hjørnet.

Middagen starter nok en gang med en seig posisjonskamp mot britene for å få muligheten til å forsyne seg med godsakene bufféen har å by på. Som regel får alle rytterne og støtteapparatet mat.

Etter middag samles alle i foajéen for en kort oppsummering av hvordan dagen som har vært og planlegging av morgendagen. Her kan heftige diskusjoner også forekomme, spesielt rundt tema som religion og livssyn.

På dette tidspunktet av dagene gjenstår gjerne 2-3 timer før lyset slukkes på hotellrommene. Aktivitetene nå er stort sett de samme som etter lunsj, men siden kaffebaren er stengt tyr noen til film før klokken slager 23, lyset slukkes, og en ny dag er i anmarsj.