vegard stake laengen Archives - Sykkel

– Det jeg kan snakke mest om er syklinga, selv om noen mener det er feil å dytte det vekk

«I fjor fikk vi gjøre mer av jobben selv, så da fikk min rolle skinne litt mer. Da føler også laget at de trenger en som kan taue mye.»

Det er slutten av mars. Sykkelmagasinet har fått en avtale med Vegard Stake Laengen på Park Hotell i lille Waregem, vest i Flandern. Med slovenske Tadej Pogacar i oppstillingen, er UAE-laget innkvartert et steinkast unna målstreken til Dwars door Vlaanderen.

Pressesjef Luke Maguire sørger for at utøver får sin tilmålte tid med journalisten, men vet like godt som alle andre hvor proff den høyreiste Asker-mannen er i alt han foretar seg. Derfor lar han like gjerne 33-åringen styre tiden han har inntil han skal videre på massasje selv. Det er midt i klassikerne, men sommerens Tour de France er hovedtema for samtalen. Når vi kommer inn på det nærmest ikke-eksisterende dagliglivet hans kommer han med andre interessante betraktninger òg.

«Stort sett dreier det seg bare om å reise rundt,» sier Stake Laengen. «Jeg er egentlig alltid med laget. Det går fra type januar til oktober/november. Det er fullt kjør. Så jeg føler egentlig aldri at jeg har bodd i Sanremo. Det er mer at jeg er innom, før jeg skal avgårde: Kort inn og kort ut. Det er ganske basic det jeg har der. Kjøleskapet står nesten alltid tomt, men det fungerer. Det er deilig at man ikke har noe å bekymre seg for òg. Plutselig er man i ferd med å avslutte et ritt, og så kommer sportsdirektøren inn og sier at du må være noen dager ekstra.»

«Ja, hvordan fungerer det der, egentlig? Hvor lang tid framover vet du hvilke ritt du kommer til å sykle?»

«Du har en slags kjøreplan. Hvis du står oppført som reserve til et ritt, så har jeg egentlig lært meg at det ganske stor sannsynlighet for at du skal sykle rittet. Det var mye skader og sykdom i fjor, og det ser ut til at det fortsetter slik i år. Jeg trodde jeg skulle reise videre etter Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne, men da kom de til meg og sa at de trengte meg under La Samyn etter at Fernando Gaviria krasjet. Så var det videre til Strade Bianche med sykkelen på flyet, forteller han og smiler.»

«Du slår meg ikke som en veldig impulsiv type; hvordan trives du med et slikt opplegg?»

«Jeg tror det kunne ha vært en fordel å ha det mer ordnet. Da hadde det vært lettere å treffe med formen. Personlig tror jeg at jeg hadde truffet bedre om jeg hadde hatt mer trening, og ikke bare kjørt ritt. Jeg føler ofte at hvis det blir mye reising, så ender du opp med å bryte ned formen. Jeg vet også med klassikerne, jeg har aldri fått helt dreisen på det personlig. Jeg er egentlig her mer fordi laget ønsker det.»

Tok sykkelverdenen med storm. UAE-Team Emirates har også askerbøringen med i oppkjøringsplanene til Tour de France. Det betyr høydeleir i Sestriere, på italiensk side av grensa, men likevel med Col du Galibier, Croix de Fer, Alpe d’Huez og de andre toppene på fransk side innen rekkevidde. Deretter venter en opptreden i Slovenia som hjelper for vidunderbarnet Pogacar.

”Pogi” har tatt sykkelverdenen med storm siden han vant Tour de l’Avenir sammenlagt i 2018, og inntok WorldTouren for UAE-laget året etter. Avtalen ble for øvrig signert før han vant ”Ungdommens Tour de France”. Siden den gang har han kvittert ut 37 (!) proffseirer. Blant dem to triumfer under ”La Grande Boucle”, tatt totalt seks etappeseirer, vunnet Il Lombardia, Strade Bianche, Liège-Bastogne-Liège og i tillegg sjokkert tilskuerne over ryggen av Oude Kwaremont med et fantastisk forsering av det relativt sett flate brosteinspartiet.

Slovenerens inntreden på laget, gjorde også sitt til at brikkene falt mer på plass for satsingens nå eneste nordmann. Plutselig var det noen som kunne fullbyrde all jobbingen lagkameratene la ned underveis.

«Etter at Tadej kom inn ble det i hvert fall lettere å gjøre en sånn jobb som jeg gjør,» bemerker Stake Laengen. «Samtidig fikk laget også se betydningen av det. De var veldig fornøyde med jobben jeg gjorde i fjor. De har alt lagt en plan for det som skal skje i år, og da ligger det inne i de planene.»

Den første sammenlagttriumfen til Pogacar munnet ut et slags bakholdsangrep av landsmann Primoz Roglic. Et kupp som ble fullbyrdet med en helt ekstremt tempoprestasjon opp til La Planche des Belles Filles, etter at han i opptakten hadde vært et uromoment, og også vist at han var den sterke klatreren i uke to og tre av rittet.

Seieren sommeren 2021 var mer resultatet av at UAE-Team Emirates kom godt forberedt til jobben. I fjellene var de kraftig forsterket av Rafal Majka, Marc Hirschi og Brandon McNulty, mens Mikkel Bjerg og Stake Laengen gjorde en viktig jobb med å beskytte lagets interesser på flatene. Pogacar satte konkurrentene kraftig på plass da han angrep tidlig under den første etappen i Alpene. Sammenlagtseieren var i realiteten aldri truet, selv om han ble vippet over på defensiven av danske Jonas Vingegaard den siste gangen opp Ventoux.

I år er i tillegg Marc Soler og George Bennett hentet fra konkurrentene Movistar Team og Jumbo-Visma. Det gjør at stadig mer ansvar i hovedfeltet lesses over på UAE-Team Emirates som nå ankommer med tittelforsvareren hvert år.

Fra Kina til Midtøsten. Mauro Gianetti traff selve gullfuglen da helseproblemer hos toppsjefen i kinesiske TJ Sport Consultation brakte sponoratet in limbo, høsten 2016. Samme høst signerte for øvrig Stake Laengen med satsinga, da kjent som italienske Lampre. Fokus ble deretter vendt mot Midtøsten og fikk De forente arabiske emirater om bord, blant annet via flyselskapet Emirates og flere av landets største finansinstitusjoner. Den dag i dag er Lampre-tilknytningen vasket helt bort. Den italienske forhistorien er i dag mest synlig via service course i Bergamo, nord i Italia. Selv Ernesto Colnago valgte i 2020 å slippe brorparten av aksjene i livsverket sitt over til et arabisk investeringsfond.

«Har du gjort deg noen tanker rundt hvor disse pengene stammer fra? At dette er et regime som ønsker å sette seg selv i positivt lys via sports washing?»

«Det er mye snakk om det i media. Jeg føler vel jeg er i en posisjon der jeg ikke får gjort så mye med det. Enten har jeg et lag eller så har jeg ikke det. Jeg føler at laget ser jobben jeg har gjort og at det har blitt lagt merke til, så hvis jeg sier at jeg ikke ønsker en ny avtale, da står jeg fort uten jobb. Eventuelt en kontrakt med helt andre lønnsbetingelser, så da må du kanskje begynne helt på bar bakke igjen. Det begynner å bli en del år i dette laget (han signerte som nevnt med TJ Sport-Lampre, vår anm.). Jeg har bygd meg opp steg for steg, og hvis jeg bytter lag forsvinner mye av grunnlaget jeg har lagt.»

«Hva tenker du om diskusjonene som går rundt sports washing i media?»

«Jeg har fått med meg den diskusjonen. Samtidig er det også sånn at det så vidt meg bekjent ikke er sanksjoner mot Emiratene, Bahrain eller Israel for den sakens skyld. Jeg tenker at næringslivet da også burde hatt andre spilleregler. Slik jeg ser det per dags dato er jeg nøytral – hvis jeg kan si det sånn, ettersom jeg jo sykler for laget. Det er arbeidsgiveren min, så jeg kan ikke uttale meg negativt heller. Det jeg kan snakke mest om er syklinga, selv om jeg vet noen mener det er feil å dytte det hele vekk. Jeg føler ikke jeg er i posisjon til å gjøre alle de rette, politiske valgene, og samtidig få det meste ut av min sportslige karriere. Jeg snakker jo jevnlig med agenten min, og det er ikke flust av andre muligheter. Det er UAE det snakkes om.»

«Det internasjonale samfunnet har stått samlet i restriksjonene mot Russland etter at krigen brøt ut. Er det den veien man må gå hvis man også skal få gjort noe med sports washing?»

«Ja, jeg synes det er bra måten det internasjonale samfunnet har stått opp mot Russland på, men det krever også at det er full oppslutning rundt det. Jeg synes ikke man kan forvente at alle vi som ansatte i et lag skal være de første som gjør oppgjør, når laget faktisk gir oss gode muligheter til å prestere og støtter oss med et godt sykkellag. Da blir vi mer trengt inne i et hjørne,» mener han.

Funnet sin nisje. I UAE-hierarkiet er Stake Laengen den første som kalles til front av feltet for å jobbe. I fjor sommer resulterte det i at han hadde ’følgebil 2’ i laget omtrent til egen disposisjon ettersom han var den første som datt av under mange av etappene.

«Jeg føler man må finne det man er flink på,» sier 33-åringen. «Det er hardt, men det er – hvis man sammenlikner det med andre – der jeg har mest å utrette. Det er alltid gøy å jobbe når du har en rytter som kan vinne hele rittet. Spesielt med Tadej. Han er en kul fyr og jeg trives godt på lag med ham. Alle sier det er en drittjobb å taue. Ja, det er en drittjobb hvis det ikke medfører noe og at innstillingen er at det er dritt, da er det vanskelig å motivere seg. Jeg velger å se på det annerledes og tenker at det er en jobb som alle andre. En jobb som blir verdsatt.»

Nordmannen er i tillegg blant rytterne som sykler flest ritt i løpet av året. Tidlig i karrieren, da han kombinerte Giro d’Italia og La Vuelta, ble det i underkant av 80 rittdager. Vanligvis ligger han et sted rett under 70.

«Har du takket nei til å stille i ritt for dette laget?»

«Det har vi ikke muligheten til.»

«Har dere ikke det?»

«Alt fra bryllup til å gjøre ting med venner. Det er slike ting man går glipp av. Kanskje er det annerledes i litt mindre lag, men her på laget finnes det ikke andre unnskyldninger enn sykdom. Jeg er vant til at jeg ikke kan legge planer.»

Selv tvillingbror Øysteins kommende bryllup er satt til en dato som skal matche Vegards kalender.

«Jeg tror nok han bevisst valgte å legge det til sesongen min var over. Jeg kan jo spørre pent hvis det skulle komme veldig nær et av de mindre rittene, og kanskje kan man få forståelse fra laget. Men dersom de ikke er andre som kan stille, så havner du fort i klypa. Det er vel ulempen.»

«Du har vært utenlandsproff i snart ti sesonger nå. Står det en Maserati og venter i oppkjørselen i Sanremo?»

«Jeg er egentlig veldig nøktern på det området det. Forbruket mitt har vært det samme fra jeg syklet for Bretagne og fram til nå. Det meste er forstyrrelser, sånn jeg ser det. Man reiser rundt på mange ritt og må bruke klær og utstyr fra laget. Da er det ikke så mye annet igjen å bruke penger på. Man kan velge å gjøre det, men jeg føler det er bedre ikke å ha så for mange forstyrrelser rundt meg. Da får man mye til sparing, og jeg har tenkt at det er bedre å ha noe etter karrieren. Da kommer en tid hvor man skal finne ut av hva vil gjøre. Jeg tenker at det er bedre å jobbe med noe man vil gjøre, enn bare å jobbe for å tjene penger. Hvis man velger å studere, er det også greit å ha litt midler, slik at man kan sette av tid til det.»

«Ser du for deg en karrieren innenfor sykkelsporten etter at du har lagt opp?»

«Jeg føler at jeg begynner å bli litt ferdig med syklinga. Skulle jeg ha blitt noe, hadde det kanskje vært trener innenfor et sykkellag. Sportsdirektør og være mye rundt på ritt, det tror jeg kanskje at jeg er litt ferdig med etter alle disse årene. Jeg har tatt det litt år for år og synes det har vært vanskelig å planlegge for framtida. Nå har jeg hatt noen år med ganske grei kontrakt, og tenker at det er litt mer bonus for framtida. Jeg trives godt som syklist, men hvis det skulle bli stopp nå, så føler jeg ikke at det er mislykket. Jeg føler at jeg har fått noe ut av det.»

«De pengene du har lagt av til etter karrieren, er det noen konkrete planer for hva de skal brukes til?»

«Nå har jeg faktisk dame i Oslo, og har hatt det i to år. Det er ikke så mange ukene siden vi kjøpte hus sammen, så jeg er ikke helt ut av det. Vi planlegger for framtida, og det er Norge som gjelder. Jeg kommer nok til å ha leiligheten i Sanremo ut året, men så blir det kanskje Oslo året etter.»

Sportens rennestein og samfunnets søppel

Feiebilen, kostebilen, eller voiture-balai på fransk, er Tour de France i et nøtteskall. Men hvordan oppsto dette velkjente fenomenet?

Continue reading «Sportens rennestein og samfunnets søppel»

Prest, fest & vennskapstest

Omtalt som den ’største festen i sykkelsporten’ gjør ikoniske l’Alpe d’Huez comeback etter tre års fravær. Det kan være det bare er meg, men nå føles det lenge siden Geraint Thomas triumferte på toppen av Isére.

Vinterstid er dette regnet blant det ypperste av hva Europa har å tilby skituristene med sine 10 forskjellige gondoler, 24 stolheiser og hele 249 kilometer med preparerte løyper. Under OL i Grenoble i 1968, var det kjelkene som fikk kjørt seg nedover. Pussig nok har skistedet opparbeidet seg økenavnet l’Isle du Soleil – Soløya – fordi sjansene er gode for at du har sola i øynene mens du jobber deg nedover fjellsiden.

I juli måned er det Le Tour som framfor alt maner massene ut i serpentinersvingene over Bourg d’Oisans. Bebyggelsen er plassert 1869 meter over havnivået og inntas etter 13,8 kilometer fra lavlandet. 21 svinger og 8,1 prosents stigning i snitt. Førstemann til toppen!

Den mest ikoniske passasjen er sving nummer sju, som omdannes til et nederlandsk fuglefjell hver gang Tour de France-sirkuset passerer. I 28 år, fra 1964 til 1992, var Jaap Reuten øversteprest i Notre Dame des Neiges, kirken som ble reist på toppen for å hedre Jomfru Maria. Den nederlandske tilknytningen ble ytterligere forsterket ytterligere av hele åtte triumfer for oranje. Joop Zoetemelk, Hennie Kuper og Peter Winnen slo til to ganger hver, og sørget for at det nesten ble tradisjon med seks, nederlandske triumfer på åtte år mellom ’76 og ’83. Det har skapt en folkefest det rett og slett ikke er mulig å motstå for alle de tilreisende fra treskolandet. Det munner selvsagt også ut i internasjonale forbrødring over øl, pølser, freitjes, musikk og alt man tenkelig kan drapere i oransje den aktuelle juli-dagen.

I løpet av årenes løp har flere av de viktigste Tour de France-historiene blitt skrevet på toppen av Alpe d’Huez. I 2008 tok Carlos Sastre saken i egne hender da han angrep fra bunn av bakken, og samtidig gjorde Fränk og Andy Schleck til marionetter underveis.

Marco Pantani vant her to ganger, og står fortsatt med rekorden opp på 36 minutter og 50 sekunder. En bestetid kun Lance Armstrong har vært i nærheten av å klå. På temposykkelen i 2004 – vel å merke. Mannen fra Austin, Texas brukte de første delene av etappe 10 i 2001, til å overbevise feltet om at han hadde problemer med å henge på feltet over Col de la Madeleine og Col du Glandon. Da de siste 21 serpentinene gjensto avslørte US Postal-kapteinen sin egen bløff og ga seg ikke før avstanden bakover til Jan Ullrich faretruende nærmet seg to minutter.

En annen forbløffende seanse skriver seg fra 1986. La Vie Claire-duoen Bernhard Hinault og Greg LeMond. Tonen mellom dem var alt annet enn vennlig, men på toppen av Alpe d’Huez – på vei mot amerikanerens aller første triumf – munnet det ut i en slags våpenhvile mellom de to.

De to lagkameratene – og rivalene – ankom målområdet sammen. Over fem minutter før nærmeste utfordrer. Greg la en arm rundt lagkompisen, kostet på seg et smil og forærte ham etappeseieren. Illusjonen om en détente mellom de to, varte ikke lenge. På den 19. etappen angrep Hinault sin lagkamerat på nytt: Denne gangen i langesonen. Andrew Hampsten og Steve Bauer måtte hjelpe LeMond med å taue den ville grevlingen tilbake.

36 år senere følger Tour de France-feltet omtrent samme rute: Col du Galibier og Croix de Fer før Alpe d’Huez. At på til på Bastille-dagen, torsdag 14. juli. Se opp for fyrverkeri!

Anbefalt lesestoff: Tour de France-profilene

Kort ned ventetiden til Le Tour med profiler, historier og portrettintervju fra arkivet.

Continue reading «Anbefalt lesestoff: Tour de France-profilene»

Tour de France-aktuelle ryttere dropper NM

(Sykkelmagasinet): Deltakerlistene til neste ukes Sykkel-NM nærmer seg ferdigstilt. En kjapp gjennomgang viser at to markante norske utelandsproffer glimrer ved sitt fravær.

Den ene er Vegard Stake Laengen som fram til søndag sykler Tour of Slovenia med blant andre Tadej Pogacar og Rafal Majka – duoen som skal forsvare førstnevntes trøye i Tour de France i neste måned.

– Det er Tour of Slovenia som er fokus for meg nå. Det er greit med litt hvile før ’touren’, sier 33-åringen til Sykkelmagasinet.

– Hva er egentlig status for deg og Tour de France?

– Det har ikke vært et endelig uttak ennå, men touren (Tour de France) er planen, ja, bekrefter Stake Laengen som også i hoppet over NM i fjor foran det prestisjetunge treukersrittet.

Leknessund: – Er alltid bra i Sveits!

En annen rytter det knytter seg spenning rundt tilstedeværelsen til når Tour de France inntar København den 1. juli, er Andreas Leknessund.

Tromsø-mannen markerte seg kraftig i Sveits da han vant mandagens kuperte etappe med målgang i Aesch.

– Jeg er alltid bra i Sveits, vet du, fleiper Leknessund og tenker på hans offensive sykling i samme ritt i fjor samt at han tidligere i karrieren vant Tour du Pays de Vaud.

Også 23-åringen har valgt å bli hjemme når fellesstarten for herrer elite starter søndag 26. juni:

– Det dreier seg om prioriteringer. Det har vært og blir en hektisk sesong. Jeg har snart en måned på reise allerede, og håper det blir en ny måned i juli. Nå får jeg cirka en uke hjemme, og det kommer godt med. NM kan ofte være veldig gøy, men det er også en liten organiseringsjobb som skal gjøres der. Spesielt når det er lagt til Trøndelag. Da blir det på en måte en reise opp dit, og det går igjen mye tid, forklarer Leknessund overfor Sykkelmagasinet.

Det betyr at Jonas Iversby Hvideberg blir eneste DSM-rytter på startlistene. Østfoldingen er på vei tilbake etter ryggskade, og har fått tvillingbror Filip til å agere som hjelperytter i Leknessunds fravær.

Ba om frie tøyler i Tour de Suisse

Når det gjelder Tromsø-mannen, er det ingen hemmelighet at han er høyaktuell foran sommerens Tour de France.

Forventningene bli ikke mindre etter etappeseieren tidligere i uka. Den gjør at han fremdeles sykler rundt i poengtrøya – og fremdeles henger godt med i sammendraget (4.-plass).

– Hva er planen videre i Tour de Suisse?

– Vi skal fortsette med å få resultater på noen av etappene som gjenstår. Jeg ligger jo ikke så langt bak i sammendraget heller, men det har ikke så mye å si: Minuttene går fort når du kommer til fjellene. Vi har fått en god start og det venter en fin etappe i dag. Jeg skal ikke gi bort noe gratis i sammendraget, men har også lyst til å være litt offensiv, forteller han.

Denne sesongen har Leknessund hatt en del sammenlagtansvar i DSM-laget. Foran Tour de Suisse røper han at han spurte lagledelsen om det var mulig å vike litt fra den planen under det sveitsiske WorldTour-rittet.

– Jeg orket ikke kjøre inn til nok en ’hederlig plassering’. Med det laget vi har her nede, har vi muligheten til å lage litt show. Det er det jeg liker best, og jeg føler at den offensive innstillingen er det som har brakt meg dit jeg er i dag, sier han.

Du kan sjekke hvem som har meldt seg på til de respektive NM-øvelsene her! Sykkel NM i Levanger starter søndag 19. juni og varer én uke. Eliteklassene har sin prestisjetunge fellesstart søndag 26. juni.

Analyse: Dette er WorldTour-lagene 2022 – del 4

Hvilke lag har hvilke ambisjoner? Hva er de viktigste overgangene? Hvem skal du følge med på i 2022? Sykkelmagasinet presenterer WorldTour-lagene for årets sesong. Continue reading «Analyse: Dette er WorldTour-lagene 2022 – del 4»

Stake Laengen: Pogacar nødt til å leve med Armstrong-sammenlikning

Vegard Stake Laengen med viktige bidrag rundt Tour de France-lederen.

Continue reading «Stake Laengen: Pogacar nødt til å leve med Armstrong-sammenlikning»

Laengen klar for Tour de France – fikk Bystrøms plass

Vegard Stake Laengen er med i UAE-troppen til Tour de France.

Det bekrefter sykkellaget  i sosiale medier mandag.

Tour de France sto i utgangspunktet ikke på rittplanen til Laengen i høst, men UAE har den siste tiden gjort endringer i sine planer.

Sven Erik Bystrøm var tiltenkt en plass i Tour de France, men i forrige uke ble det kjent at lagledelsen hadde gjort helomvending. Det skjedde i kjølvannet av at Bystrøm slet i etapperittet Criterium du Dauphine.

Søndag slo rogalendingen samtidig tilbake og ble norsk mester på fellesstarten på Ringerike. Noen Tour de France-tour blir det likevel ikke.På høydesamling

I stedet får lagkamerat Laengen sjansen i sitt fjerde strake Tour de France. Lagledelsen opplyser at askerbøringen i første rekke er tiltenkt å gjøre en viktig jobb på de flate etappene i årets ritt.

– Jeg har alltid vært i bruttotroppen til Touren. Jeg har hatt det i bakhodet, men jeg trodde laget var ganske satt. Jeg fikk sykle Critérium du Dauphiné som reserve, og laget var fornøyd med det jeg leverte der, sier Laengen til  TV 2.

Nå har han vært på fire ukerss høydesamling i italienske Livigno.

Alexander Kristoff er som ventet også del av UAE-lagets Tour de France-mannskap.

To kapteiner

Italienske Fabio Aru og slovenske Tadej Pogacar blir UAEs to håp i sammendraget på landeveien i Frankrike de kommende ukene. Med seg som hjelpere i fjellene får den klatresterke duoen Davide Formolo, Jan Polanc og David De La Cruz.

– Vi er trygge i UAE på at vi har plukket ut det best mulige Tour de France-laget til støtte for våre ledere Fabio Aru og Tadej Pogacar i sammenlagtkampen, sier sportsdirektør Allan Peiper.

Han er tydelig på at kampen om en framskutt plassering for Aru og Pogacar er det klare hovedmålet. Det kan også Alexander Kristoff få merke.

– Alexander Kristoff vil få sjanser i spurtene, men han er forberedt på å måtte endre rolle dersom det blir nødvendig å hjelpe våre kapteiner, sier Peiper.

«Det kan ødelegge en karriere»

Vekt har alltid vært et omstridt diskusjonstema innenfor sykkelsporten. Proffene Tobias Foss og Vegard Stake Laengen er imidlertid ikke i tvil om hvilke prioriteringer unge, ambisiøse ryttere bør ha: «Fokuset må være på trening og å få i seg nok og riktig mat.»

Dette er en samtale jeg overhørte mellom to norske klubbryttere på startstreken av et nasjonalt ritt for om lag tre år siden:

«Jeg synes du ser litt tjukk ut, kompis! Blitt litt mye kaker i det siste?»

«Haha, ja, er oppe på 75 kilo nå. Blir hardt i bakkene i dag!»

Mest sannsynlig tenkte ingen av disse to konkurrentene noe særlig på innholdet i samtalen, hverken før eller siden. På treningsturer, samlinger og andre sosiale sammenhenger der syklister møtes, er vekt ofte et tema. Tips og triks plukkes opp her og der, erfaringer deles videre og det er en kultur rundt det å snakke om vekt. Ofte er idealet å veie minst mulig.

I det offentlige ordskiftet har vekt gjerne blitt dysset ned som tema. Denne høsten har det derimot blusset opp i forbindelse med startnekter blant ulike vinteridrettsutøvere, og vekt har tatt større plass i media. At det er en fordel å være lett når det skal sykles oppover, er en naturlov det ikke er noen grunn til å bestride, selv ikke i disse Trump-inspirerte fake news-tider. Likevel er temaet komplekst, og det er sjeldent at man i norske ritt møter de lengste klatringene. Norske ritt preges gjerne av kortere bakker, og kjørestyrke og eksplosivitet er egenskaper som belønnes. Det gjenspeiles også blant ryttertypene Norge har eksportert ut i proffverdenen de siste tjue årene.

Norges første Tour de l’Avenir-vinner, Tobias Foss, frykter unge ryttere fokuserer på vekt for tidlig i sine karrierer.

Vi vet imidlertid at flere utøvere, på alle slags nivå, har hatt trøbbel og utfordringer knyttet til mat og vekt. Erfaringene er mange: Noen har opplevd stagnering, noen har mistet all kraft og for noen få har det gått så langt at det har påvirket den hormonelle balansen i kroppen. Andre har hatt positiv effekt av å gå ned noen kilo. Bildet er mangfoldig, ulike utøvere har ulike erfaringer, og hver og enkelt har ulike genetiske forutsetninger for hvilke ryttertyper de er og kan bli.

Lite mat, høy fart?

En av dem som har opplevd å bli satt under press fra omgivelsene, er Vegard Stake Laengen. Han ble proff i Team Type 1 Sanofi i 2012, før han i 2013 og 2014 kjørte for det franske profflaget Bretagne Séché Environnement. Siden har han vært tilbake i Joker, før han har kjørt flere år i IAM og UAE Team Emirates på WorldTour-nivå. Spesielt tiden i Bretagne-laget møtte den høyreiste askerbøringen på ulike bemerkninger fra laget rundt næringsinntak.

«I Norge var det omtrent ikke noe snakk om vekt,» sier Stake Laengen til Sykkelmagasinet. «Om man så sånn noenlunde slank ut i Norge, så var det greit, det var ikke noe stort fokus på det. Det var heller motsatt, at kulturen var at man skulle fylle lagrene og spise mye. I Bretagne-laget ble de litt sjokkerte over hvor mye jeg spiste. Jeg var ung og visste ikke helt hva som var normalt, og så henger man seg opp i det som blir sagt. Man henger seg litt opp i det som blir sagt og blir litt usikker. Da kunne man fort bli påvirket,» sier han videre og understreker kontrastene mellom den franske med den norske situasjonen.

«Det var på et fransk lag, og normen der var at man skulle spise lite for å sykle fort. Maten ble rasjonert ut. Det var vanskelig for meg som var stor i utgangspunktet, og da krever man mer energi enn de som er små. Da følte jeg at det var litt uheldig,» sier norgesmesteren fra 2018.

Utviklingen til den norske proffen ble ikke optimal på grunn av omgivelsene i det franske laget. Derimot har kapasiteten, kjørestyrken og kompetansen rundt ernæring blitt hevet på WorldTour-nivå i UAE Team Emirates. Som proff har den allsidige nordmannen hatt flere ulike satsningsområder. Han har fungert som en kjøresterk domestique, satset mot klassikere som Paris-Roubaix og hevdet seg i tøffe bakkeritt som Tour of California og Katalonia rundt.

«De gangene jeg har klatret bra, har det nok hatt mer sammenheng med høydetrening enn vekt. Den vekten jeg har hatt da, har ikke vært ekstremt lett. Kanskje noen kilo lettere, men det henger nok mer sammen med at man har høyere energiforbruk i høyden. Nå er jeg kanskje 80 kilo, og da jeg har klatret på mitt beste har jeg nok vært rundt 78 kilo. Da jeg var på Bretagne, var jeg nede på 72 kilo. For min del er det mellom 78 og 80 kilo at det går fortest. Jeg vet at hvis jeg er innenfor det spekteret der, så er jeg i rute,» sier 31-åringen.

«Vi har fettprosentmåling og laget følger med også nå, men de vet at hvis jeg skal mer ned, må jeg ta av muskelmasse. I Bretagne var det mer en holdning at man måtte ned i vekt for å sykle fort. Da mistet jeg muskelmasse, og da gikk det ikke noe fort heller.»

Vegard Stake Laengen opplevde sterkt fokus på vekt i sin tid hos franske lag.

Får se skrekkeksempler

Reidar Borgersen er trener for flere av Norges største sykkeltalenter. Han er ansatt som trener i Joker Fuel of Norway, men har også flere utøvere han er trener for. Den tidligere skøyteløperen og sykkelrytteren mener vekt ikke bør ha for stort fokus i ung alder, rett og slett fordi man ikke har apparatet og ressursene til å følge opp hver enkelt rytter.

«Fra egen bakgrunn som skøyteløper, så merker jeg at det er helt annet fokus på vekt i sykling,» sier Borgersen til Sykkelmagasinet. «I miljøet blir det et tema, det med vekt. Det er ikke så rart, fordi det er en prestasjonsfaktor i sykkel. Skal man sykle fort oppover, så lønner det seg å veie mindre. Man får litt skrekkeksempler fra den gamle skolen om hvordan folk har hatt det i profflag ute, at ’lettere alltid er bedre’. Nå har jeg jobbet på Wang Toppidrett i mange år. I ungdomsalder er ikke vekt noe tema. Man er klar over det, men på kostholdsiden så handler det om å få i seg nok kalorier og næringsstoffer og få i seg det man trenger. Der er det nok et ikke-tema, men det er likevel en snakkis når det dukker opp i media at ryttere har gått ned mye i vekt og presterer bra. Det er ødeleggende fra et trenerperspektiv.»

Likevel er kosthold og ernæring en viktig del av det å være syklist. For rytterne på Joker Fuel of Norway er det naturligvis forskjeller for ulike ryttere og fra ryttertype til ryttertype. Det norske kontinentallaget har ressurser inne på ernæringssiden, men der går det mest utpå å få i seg riktig og nok mat i forbindelse med ritt.

«Vi har hatt den filosofien at vi ikke har det støtteapparatet til virkelig å optimalisere vekten til det ypperste, sånn som WorldTour-lagene. Det er det man hører med for eksempel Froome og Valverde, at de går ned så og så mye, men de har et helt støtteapparat rundt seg,» sier Borgersen.

«Dersom jeg skal hevde meg i Grand Tours nå som jeg blir proff, er jeg nødt til å gå ned 4-5 kilo. Det er dessverre sånn det er.»

Tobias Foss
Med et bevisst forhold til sin egen utvikling som rytter, hadde Foss ikke stort fokus på kiloene i ung alder.

«Vi har også ernæringsfysiologer som vi rådfører oss med, men vi har ikke noen som kan passe på den enkelte rytter, som kan ta målinger og passe på. Vi tenker at de to kiloene man eventuelt veier for mye, det får man ta på et senere stadium. Det får man ta når man kommer til WorldTouren. Fokuset er at de skal spise bra og sunt, og heller ta vektoptimaliseringer senere.»

Joker Fuel of Norway har en mangfoldig rytterstall. Tidligere var Carl Fredrik Hagen, Norges beste klatrer, i laget. Han tok steget fra Joker til Lotto-Soudal, der han ble nummer åtte i sin første Grand Tour i Vuelta a España. Han var godt voksen da han var i laget, mens en rytter som Søren Wærenskjold, som tok sine tre første UCI-seire på Rhodos i mars, kun er tjue år og har helt andre spisskompetanser enn Hagen.

«De rytterne som presterer oppover, følger automatisk mer med på det,» sier Borgersen. «Det blir naturlig. Vi får ikke gjort så veldig mye med det. For Søren har det ikke så mye å si på de flateste rittene. Er man klatrer, har man nok litt mer fokus på det, men det er ganske lite fokus på det fra vår side.

Kapasitet først

En av Norges mest lovende sammenlagtprospekter for fremtiden, er Tobias Foss. Den tidligere Joker- og Uno-X-rytteren vant i 2019 Tour de l’Avenir, der han stort sett konkurrerte mot mye lettere ryttere. For 22-åringen har utvikling hele tiden vært i fokus. I første omgang har fysisk kapasitet og watt vært det viktigste, før vektoptimaliseringen kan skje på et høyere nivå med dyktige folk rundt seg.

Nå er Vingrom-mannen blitt en del av Jumbo-Visma der han har et solid apparat rundt seg. Målet er å vinne Tour de France en gang i fremtiden. For ham har det vært viktig å ha et sunt forhold til vekt i utviklingstrappen sin.

«Det har blitt min gimmick, at jeg skal fokusere på å spise riktig og ha et godt kosthold,» sier Foss til Sykkelmagasinet «men jeg skal ikke sulte meg ihjel for å gå ned to-tre kilo i en alder av 18-20. Dersom jeg skal hevde meg i Grand Tours nå som jeg blir proff, er jeg nødt til å gå ned 4-5 kilo. Det er dessverre sånn det er. Da gjelder det å gjøre det på riktig tidspunkt, riktig alder og bruke folk rundt seg og få et ordentlig system på det, slik at man ikke går på en smell i form av at det ikke må gå utover watt og helse ved at man ikke går underernært over en lenger periode. Det kan ødelegge en karriere.»

«Å henge seg opp i hva vekten viser i kilo, kan man heller tenke på når man er proff. Det er ikke der det ligger.»

Vegard Stake Laengen
‘Bygg kapasitet og spis nok’ er Stake Laengens råd til unge ryttere.
«Etter hvert som man blir eldre, stilles det mer krav til det. På det nivået hvor jeg har kommet nå, krever det veldig mye jobb å øke 1 prosent av FTP (terskel), men for meg, som ikke har tynt vekten så mye, så krever det langt i fra like mye å hente 0.5-1 prosent i vekt,» sier den talentfulle Foss.

Borgersen støtter opp om Foss sin utviklingsfilosofi. Joker-treneren trekker også frem at Jumbo-Visma-rytteren ennå er ung.

«Jeg vil nesten ikke tippe at de gjør så mye forandringer første sesongen hos Tobias, men nå har han folk rundt seg. Det blir litt forskjell på Søren Wærenskjold som er 20 år, og Carl Fredrik Hagen som er godt voksen. Fra vår side har vi fokus på at man skal ha nok energi til å fullføre de rittene vi kjører.»

Foss er også klar på at toppidrettslivet ikke nødvendigvis er sunt. Det er imidlertid forskjell på heltidsutøvere som skal prestere på aller øverste nivå, og unge ryttere og mosjonister som har andre faktorer som spiller inn i totalbelastningen, som for eksempel jobb og skole.

«Fokuset bør være på trening og å få i seg nok og riktig mat.»

«Det er også et poeng at jeg ikke vil gå rundt og anbefale toppidrettslivet,» sier den unge proffen. «Helsegevinsten er ikke det folk tror. Alt handler om å tyne kroppen så hardt som mulig, både fysisk og psykisk, ved å trene hardt og mye, og å finne en balanse på vekt, sånn at man har energien til å trø det man må.»

Foss er fornøyd med at han har klart å holde den balansen slik han har gjort. På den måten har han utviklet den nødvendige kapasiteten for å hevde seg internasjonalt.

«Det er jeg veldig glad for at jeg har gjort. Det har ført til at jeg tråkker mye watt, og at jeg har fått en fysisk god motor. Som sagt er det lettere å gå ned 2-3 kilo enn å øke med 30 watt, da selvfølgelig med et ordentlig apparat i ryggen.»

«Spis sunt!»

Både Vegard Stake Laengen og Tobias Foss er to meget kjøresterke ryttere med mye watt i pedalene. Begge mener at fokuset bør være på å utvikle kapasitet i ung alder, og at en eventuell vektoptimalisering bør komme senere. Det betyr imidlertid ikke at man ikke skal ha fokus på kosthold. Nok sunn og næringsrik mat trekkes frem for å få optimal utvikling. Foss sier det slik:

«Mitt tips til folk som er unge, er å legge det litt fra seg og heller spise sunn og ernæringsrik mat, og aldri gå sulten fra matbordet. Man må vite med seg selv at man har litt å gå på til tiden som kommer og frem til tiden man eventuelt blir proff. Så kan man heller fokusere på å sykle fort, ha det gøy og utvikle god kapasitet. Så kan jeg med hånden på hjertet si at dersom man blir proff, så får man et bra opplegg rundt seg og man blir godt tatt vare på. Det er mye kompetanse rundt deg i de ulike prosessene. Jeg er glad jeg gjorde det på den måten,» sier Tour de l’Avenir-vinneren.

Stake Laengen er enig med sin ferske proffkollega, og trekker frem kjørestyrke, sunn mat og trening som nøkkelbegreper for optimal utvikling.

«Fokuset bør være på trening og å få i seg nok og riktig mat. Det er litt med alderen også; er man ung, bør man ikke tenke noe særlig på det, men etter hvert som man blir eldre, bør man kanskje ha et forhold til det. Spise sunt og heller ikke spise så mye godteri og kaker, men heller fylle på med pasta og ris for å få nok karbohydrater til å ha energi til treningsøkter,» anbefaler den rutinerte proffen.

«Å henge seg opp i hva vekten viser i kilo, kan man heller tenke på når man er proff. Det er ikke der det ligger. Det er kjørestyrken man har og hva man trener som har noe å si.»

Vekt vil fortsatt være et tema i sykkelsporten til evig tid. Det er en for betydelig prestasjonsfaktor til at det ikke kommer til å bli snakket opp. Med forbilder og utøvere som Laengen og Foss, er det riktignok håp om at samtaler på langturer hos unge, talentfulle syklister blir mer reflekterte enn de har vært tidligere, og at fokus blir på de aspektene som ifølge våre norske proffer er viktigere for å utvikle seg som syklist: sunn mat og god trening.

Laengen hjalp Pogacar til historisk seier

Tadej Pogacar vant verdenstourrittet Tour of California sammenlagt. Blant 20-åringens hjelpere i UAE Emirates-laget var norgesmester Vegard Stake Laengen.

Ifølge Procycling.no er Pogacar den yngste vinner noensinne av et etapperitt som inngår i verdenstouren. Sloveneren er i sin førte sesong som profesjonell og har allerede markert seg i flere ritt.

– Dette rittet var mitt hovedmål i år. Jeg visste at jeg var godt forberedt, men det overrasket også meg at det ble seier. Jeg er veldig fornøyd, sa Pogacar på pressekonferansen etter lørdagens avsluttende etappe i Pasadena, ifølge  cyclingnews.com.

– Jeg takker lagkameratene og alle hjelperne. Den gule trøya tilhører hele laget, sa han.

Pogacar overtok ledelsen i rittet med seier på Mt. Baldy fredag. Han hadde 16 sekunders ledelse til Sergio Higuita og 20 til danske Kasper Asgreen. Utfordrerne var aktive på den siste etappen, men tok ikke mer innpå lederen enn de tre bonussekundene Asgreen skaffet seg i en innlagt spurt.

Laengen bidro til det og hadde grunn til å være tilfreds med uken. Nordmannen kom til mål med hovedfeltet lørdag og endte på 35.-plass totalt.

Kristoffer Halvorsen ble satt opp til spurten lørdag av Ineos-laget, men nådde ikke lenger fram enn til 6.-plass. Cees Bool fra Nederland og Sunweb sikret seieren på den siste etappen foran superspurteren Peter Sagan.

Tour of California i USA lørdag, verdenstouren (24 av 38):7. og siste etappe, 126 km Santa Clarita – Pasadena:

1) Cees Bol, Nederland (Sunweb) 2.53.16, 2) Peter Sagan, Slovakia (Bora) samme tid, 3) Jasper Philipsen, Belgia (UAE Emirates) s.t., 4) Phil Bauhaus, Tyskland (Bahrain-Merida) s.t., 5) Ariel Maximiliano Richeze, Argentina (Deceuninck-QuickStep) s.t., 6) Kristoffer Halvorsen, Norge (Ineos) s.t.

Øvrig norsk: 68) Vegard Stake Laengen (UAE Emirates) s.t.Sluttstilling:

1) Tadej Pogacar, Slovenia (UAE Emirates) 32.55.12, 2) Sergio Andres Higuita, Colombia (EF Education) 0.16 min. bak, 3) Kasper Asgreen, Danmark (Deceuninck-QuickStep) 0.17, 4) George Bennett, New Zealand (Jumbo) 0.29, 5) Richie Porte, Australia (Trek) 0.41, 6) Simon Spilak, Slovenia (Katusha) 1.03.

Norske: 35) Laengen 14.30, 75) Halvorsen 1.00.47.