Fikk med seg Holst Enger i comebacket

(Sykkelmagasinet): Exit’en til Kristoffer Skjerping fra norsk sykkelsport ble brå, tårevåt og ufrivillig, slik det noen ganger blir. Fram til dags dato er han en av ytterst få ryttere innenfor Uno-X Pro Cycling som har fått beskjed om at han ikke var en del av framtidsplanene.

Det norske profflaget har aldri har sett seg tilbake,  og durer videre mot nye opplevelser og målsettinger i ritt som Flandern rundt, Paris-Roubaix, Liège-Bastogne-Liège og Katalonia rundt.

Skjerping endte på sin side opp på det lokale NAV-kontoret, og livnærer seg i dag som tømrerlærling for et byggefirma i Rælingen.

– Jeg skulle gjerne ha syklet fortsatt. Hadde jeg fått velge selv, så hadde jeg fortsatt vært syklist. Uten tvil. Du kan sitte med følelsen av at du har mer inne. Det er vanskelig å forklare. Du føler fortsatt at de beste årene som syklist burde ha vært nå.

– Hvilke tanker gjør du deg om Uno-X-prosjektet i dag?

– Det er kult at det gjør det bra, men jeg skulle jo helst ha vært med videre selv. At jeg ikke fikk det, er sårt. Det er sinnssykt sårt. Men du kan ikke går rundt å være bitter heller. Jeg synes det er veldig urettferdig at jeg ikke fikk kontrakt videre på Uno-X. Det er godt mulig jeg ikke presterte slik de ville, men jeg kunne ha fått en sjanse til eller ett år til på bevise at jeg var bra nok, sier Skjerping til Sykkelmagasinet.

Regjerende mester på Ringerike

Det som gjør denne historien så spesiell, er at den tidligere proffen i Cannondale-Garmin våren 2019 opplevde en av de aller beste dagene på sykkelen under nettopp Ringerike Grand Prix.

Han var 1 minutt og 22 sekunder foran Jeppe Aaskov og Sindre Lunke i mål. Feltet kom hele 2 minutter og 39 sekunder bak. Det var total utklassing.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VINNEREN: Kristoffer Skjerping sto øverst på podiet forrige gang Ringerike Grand Prix ble arrangert. I dag er han tømrerlærling og har helt andre ambisjoner for sykkelkarrieren sin. FOTO: Jarle Fredagsvik

Det hører også med til historien at Skjerping – i forkant av – Uno-X Development Weekend i september, fikk beskjed fra lagledelsen om at han ikke var ønsket med videre. For vestlendingen kom den avgjørelsen som lyn fra klar himmel. Han mannet seg likevel opp og gikk seirende ut av Gylne Gutuer også. På rent sinne.

– Skal jeg være helt ærlig, så må jeg si at det jeg fikk beskjeden, så satt jeg med ned på sofaen og grein. Uten at du klarer å kontrollere det. Det er ting du har jobbet for siden du var elleve år gammel og startet med syklingen, og så skal drømmen bli knust. Det er ikke kjekt, uttalte Skjerping til procycling.no i etterkant av triumfen i Stange.

Det ble hans siste opptreden i Uno-X-drakta.

UCI-debut for Team Kjekkas

Det er fredag kveld, og Kristoffer Skjerping slapper av etter den siste finpussen på sykkelen foran den tradisjonsrike, norske UCI-åpningen på Ringerike.

Denne gangen reiser han dit med klubblaget Kjekkas IF. Det gjør at både inngangen og innstillingen til rittene er litt annerledes enn de har vært ved tidligere anledninger.

– Det er mest på gøy denne gangen. Det er jo det. Samtidig blir det litt sånn at man har lyst til å gjøre det bra, når man først stiller. Jeg vet at jeg ikke er på nivået jeg en gang var, så det blir litt motsetninger der. Du vil fortsatt være på sykkelen og nyte det, samtidig som ikke reiser dit for å få juling, sier han.

– Vi kjenner deg jo best som toppidrettsutøver. Hva slags nivå vil du si at du befinner deg på nå?

– Jeg trener det jeg får tid til. Sånn sett har jeg kanskje ikke valgt den smarteste jobben. Det er fysisk slitsom å være tømrer. Noen dager er du sliten etter jobb, og orker ikke veldig mye. Hvis jeg får til 10 timer i uka nå, er det bra. Før hadde det kanskje vært den uka man var sjuk eller følte deg dårlig.

– Jeg skulle gjerne ha syklet fortsatt. Hadde jeg fått velge selv, så hadde jeg fortsatt vært syklist

Som toppidrettsutøver holdt han seg rundt 1000 treningstimer i året, eller rundt 20-25 timer i uka. Da var det også det eneste han trengte å ’bekymre seg for’.

Tidligere denne måneden var han med sine nye lagkamerater og syklet «3 dager i Nord» i Danmark. Der merket han etter hvert at både kropp og konkurranseinstinkt ble vekket til live igjen.

– Det blir jo litt at man flyter litt på det gamle. Alt man har gjort de siste åra ligger jo programmert i kroppen en plass, så man er på en måte lettrent. Samtidig er man realistisk og fullt klart over at jobben du legger ned ikke er bra nok til å vinne sykkelritt i Norge.

Comeback i Norgescupen

At han endte opp i Team Kjekkas bar litt preg av tilfeldigheter. Det var noen gamle kompiser som fikk ham inn i miljøet. Først innenfor rekkene sendte han en tekstmelding til Sondre Holst Enger, og lurte på om det ikke var på tide at også han tok opp igjen sykkelhobbyen.

Kort tid senere var intet mindre enn to tidligere VM-medaljører fra U23-klassen inventar på klubblaget, i tillegg til blant andre Sindre Bjerkestrand Haugsvær og Joachim Strindin som begge er kjente travere fra norsk sykkelsport.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TILBAKE PÅ LANDEVEIEN: Team Kjekkas syklet nylig «3 dager i Nord» i Danmark, og der tok det ikke lang tid før konkurranseinstinktet ble vekket hos Kristoffer Skjerping. FOTO: Via Facebooksiden til Team Kjekkas

– Jeg er del av elitelaget sammen med ni andre ryttere. Vi har også en gruppe som deltar i flere av de store turrittene. Den siste tiden har vi faktisk fått inn en del sponsorer som gjør at vi kan få dekket utgiftene til å sykle Norgescup og NM, forteller Skjerping.

– Så du for deg på noe punkt at du skulle vende tilbake til Ringerike Grand Prix, og ritt på dette nivået igjen?

– Jeg trodde aldri jeg skulle sykle Ringerike Grand Prix igjen. Det gjorde jeg ikke, nei. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle sykle Norgescup eller NM, heller, sier Skjerping som gjorde comeback i Norgescupen i fjor.

– Det er et bra miljø og det er en fin gjeng å reise på tur med. Det er jo det det dreier seg om nå. Ting er litt annerledes når du ikke har presset på deg. Hvis du kommer hjem fra jobb og det regner ute, ja, da trenger du faktisk ikke å ta den treningsturen. Det var ikke slik før.

Foreldrene har kjørt over fjellet

Søndag er Skjerping tilbake på Søndre Torv i Hønefoss foran starten av Ringerike Grand Prix. At på til stiller mannen fra Sotra utenfor Bergen med startnummer 1 på ryggen – ettersom han vant rittet forrige gang det ble arrangert, tilbake i 2019.

– Det er jo Sondre og jeg som har mest resultater, men akkurat nå er det vel oss to som trener minst

For anledningen har mamma og pappa kjørt over fra Vestlandet for å heie på gromgutten sin langs løypa.

– Det blir rart på søndag. Å starte med startnummer 1; det blir veldig rart. Jeg skulle ha ønsket at jeg var enda bedre, slik at jeg hadde kunnet forsvare den førsteplassen. Jeg har ikke sett for meg så veldig mye resultatmessig, men jeg har tullet litt med at det hadde vært gøy å kjøre inn UCI-poeng. Hvis alt klaffer, og jeg skulle klare å bli blant de ti beste, så hadde det vært sjukt om Team Kjekkas kunne ha fått med seg UCI-poeng fra rittet, sier han.

– Du må fortelle litt om opplevelsen du hadde her for snart fire år tilbake. Det må ha vært en ekstremt god dag på sykkelen for din del?

– Det var en sinnssykt bra dag. Sesongen fram til det punktet hadde ikke gått slik jeg håpet, men den dagen der … Du har gjerne én dag i løpet av året hvor du føler deg helt rå. For meg var det denne dagen. Jeg kom av gårde i et større brudd, og alt klaffet. Jeg kom inn til Hønefoss sentrum med en god luke tilbake til feltet, og hadde ingen tekniske problemer. Du føler ikke at du får syre i beina engang. Enkeltdager på sykkelen kan være sånn. Du føler at du bare kan sykle og sykle. Det var en sånn dag på Ringerike, husker han.

– Du vet aldri med Sondre

Under Sundvolden GP og Ringerike Grand Prix får Team Kjekkas helt sikkert både nye fans og mye oppmerksomhet.

Med på laget er nemlig også en blid kar Skjerping gikk på NTG sammen med for en del år tilbake, nemlig Sondre Holst Enger.

– Det er jo Sondre og jeg som har mest resultater, men akkurat nå er det vel oss to som trener minst, sier han og ler.

– Hvis jeg er lettrent, så må Sondre vært Nord-Europas mest lettrente. Han har vel tatt av fem kilo nå, og er på bedringens vei. Når du er så lav som ham, så blir du fort straffet hvis du blir for tung.

– Hva kan han få til helgen?

– Sondre? Det vet man aldri. Det er umulig å vite med den fyren der. Det kan se helt håpløs ut. Han kommer på ritt, og så er det DNF, DNF, DNF. Helt til han plutselig glimter til. Jeg har sagt det til de andre på laget: Bare vent til vi kommer til NM, plutselig vinner han noe. Folk glemmer litt at han har stått på podiet i Tour de France. Han har noe helt spesielt. Han er ikke den som trener mest, men når han først er ute – da gjør han det skikkelig.

– Hva tenker du om situasjonen dere to er i nå?

– Vi snakket litt om det da vi var i Danmark nylig. Det nytter ikke bare å gå rundt og være bitter. Man får heller snu litt på det: Hvor mange i Norge er det egentlig som har vært utenlandsproff? Det er ikke så sinnssykt mange. Hvor man har egentlig tatt medalje fra VM? Det er ikke så sinnssykt mange. Du får heller vært fornøyd med at du faktisk har hatt en kjempefin sykkelkarriere, og heller sykle nå og ha det gøy, sier Skjerping.

Plukker flasker etter Hushovd

Med sprudlende entusiasme og en sunn dose fornuft, planlegger Uno-X Norwegian Development Team for det neste steget. Vi dro til deres treningsleir i Spania for å bli bedre kjent med laget som sikter mot det hele sykkel-Norge drømmer om: status som profesjonelt sykkellag.

Continue reading «Plukker flasker etter Hushovd»

Fikk VM-billett på overtid

TV 2 melder at to ferske norgesrekorder har gjort at Kristoffer Skjerping skal sykle VM-tempoen for Norge i Innsbruck.

Continue reading «Fikk VM-billett på overtid»

Bli med inn i bussen til Cannondale

Kristoffer Skjerping ga Sykkelmagasinet eksklusiv tilgang.

Continue reading «Bli med inn i bussen til Cannondale»

Hilser grusen velkommen til WorldTouren

Rasch og Skjerping uenig med sykkellegende.


Under mandagens etappe av Paris-Nice, benyttet Eurosport-kommentator og legenden Sean Kelly muligheten til å kritisere ASOs implementering av gruspartier i etapperittet.

– Det kan være krise for en sammenlagtrytter å få tekniske problemer som følge av grus så tidlig i rittet. Sammenlagthåpet kan være ødelagt allerede da. Det er helt greit med gruspartier i endagersritt som Strade-Bianche, men ikke etapperitt, lød den kritiske meldingen fra iren.

  • LES OGSÅ: Les stor sak om Sean Kelly i Sykkelmagasinet. Abonner eller løp til Narvesen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Paris-Nice 2016 - 07/03/2016 - Etape 1 - Conde-sur-Vesgre - Vendome (198 Km) - les coureurs dans la cote du chemin du Tertre de la Motte
Ruskevær: Det er klassikertendenser når Michael Matthews i ledertrøya kriger seg gjennom gruspartiene på etappe 1 av Paris-Nice. Foto: ASO

Mer spenning
Tirsdag tar imidlertid både Gabriel Rasch og Kristoffer Skjerping til motmæle og hyller arrangørens initiativ.

– Det gir en ekstra spenning i rittet og mer action. Det er kjipt for en sammenlagtkanon om det går til helsike, men det er en del av gamet, sier Sykkelmagasinets faste blogger, Skjerping.

Rasch sitter selv i sportsdirektørbilen under «Rittet mot solen», og sier selv at heller ikke han har noe problemer med møkkete og støvete grusveier.

– Jeg syns etappen mandag var fin, den. Det kommer naturligvis litt an på hvor lange og hvor mange partier det er, men det var helt greit, forteller Gabba.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hjulforbruk: Det er ikke til å legge skjul på at punkteringsfaren er større på grusen. Foto: ASO
Hjulforbruk: Det er ikke til å legge skjul på at punkteringsfaren er større på grusen. Foto: ASO

Sliter på utstyret
Skjerping mener det i Norge er en underbygget forståelse om at landeveissykler ikke hører hjemme på grus. Det er bare tull ifølge Cannondale-proffen.

– Jeg sykler selv litt på grus når jeg trener. Det gir en mulighet til å utforske nye veier og skaper en fin variasjon sånn sett.

Likevel legger han ikke skjul på at man må ta visse hensyn til sykkel og dekk.

– Det sliter mye mer på dekkene med grus. Jeg bruker kanskje opp ett par på en måned dersom jeg sykler mye grus, men det er verdt det. Det går an å kjøpe treningsdekk som skal tåle den slags og som varer ganske lenge. I Norge er det mange fine grusveier å sykle på.

Rasch kan på sin side fortelle at Team Sky ikke gjorde noen endringer på dekkene foran mandagens grusetappe i Paris-Nice.

– Det er ikke nødvendig når det var så lite grus som i går. Jeg vet at Etixx kjørte på FMB-dekk, men vi hadde helt vanlige.

Begge gjør det klart at man bør ta hensyn til lufttrykk i dekkene.

– Det gjelder å finne en balanse. Med lavere trykk suger det noe sinnssykt på asfalten, men med høyt trykk humper det voldsomt på grus og brostein, sier Skjerping.

Han ønsker gjerne mer grus i ritt han både sykler og ser på TV.

– Sitter du og ser en helt flat etappe i Tour de France, blir det kjedelig. Med grus eller brostein derimot skjer det enda mer, forteller han.

Strilen kjørte selv Strade Bianche i fjor og deltar gjerne på flere grusritt.

[nemus_slider id=»2585″]

Alle foto: ASO og ANSA

Utgave 1: Klassikerne kommer

Ny utgave av Sykkelmagasinet ute nå.


Sykkelmagasinets første utgave i 2016 ringer vårklassikerne inn. Les vår rittguide til de største rittene og Thor Hushovds analyser av Alexander Kristoffs argeste konkurrenter.

– Han og laget har flere som nå kan vinne klassikere, men han er ikke i dag den kapteinen han en gang var. Jeg har mine tvil om han kommer til å vinne en klassiker igjen, sier Hushovd. Finn ut hvilken rytter han snakker om i magasinet.

Vår «profil» denne gang er tempokanonen Truls Engen Korsæth. Team Joker-rytteren ble tredjemann i U23-Flandern. I fremtiden drømmer han om mer suksess på brosteinen.

– Det tok noen år med Joker før jeg begynte å sykle bra på landevei. Jeg var ganske godt trent og kjøresterk. Men landevei er en spesiell sport, der man må ha tilbakelagt mange mil for å prestere. Jeg føler meg fortsatt ganske fersk i forhold til mange av de andre på laget. Så det er inspirerende å være del av et så sterk lag med så mange rutinerte ryttere, sier Korsæth.

Utgaven finner du i alle Narvesens kiosker, eller abonner ved å sende SYKKELMAGASINET16 til 2210, eller trykk her.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Korsæth: Vi har portrettert Joker-rytteren. Foto: Frank W. Mo
Korsæth: Vi har portrettert Joker-rytteren. Foto: Frank W. Mo

I denne utgaven leser du også et intervju med den ferske verdensmesteren Lizzie Armitstead. Den britiske sykkelstjernen sikter nå mot seier i Flandern rundt.

«Retrospalten» er et intervju med Sean Kelly, den irske legenden som vant hele ni monument-klassikere. Du leser også bloggen til Cannondale-rytter Kristoffer Skjerping, som denne gang skriver om sine ambisjoner i de flamske rittene.

«Gjesten» Gino van Oudenhove fra Ninove beskriver hvordan det er å vokse opp i en sykkelgal familie som bor midt i løypa til Flandern rundt. Vi har også spurt belgiske eksperter om hvem som skal ta over tronen etter Tom Boonen.

I anledning den 100. utgaven av Flandern rundt, har vi også en gjennomgang av klassikernes ti beste utgaver med historiske bilder.

Vi har også besøkt den historiske Trondheim Velocipedklub for å finne hemmeligheten i Trøndelag. Vi presenterer de norske UCI-lagene og har utforsket Edvald Boasson Hagens kaffe-avhengighet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kaffe: Edvald Boasson Hagen vet hva han snakker om. Foto: Kjetil R. Anda
Kaffe: Edvald Boasson Hagen vet hva han snakker om. Foto: Kjetil R. Anda

I denne utgave får du også mattips fra Team Skys egen kokk, Velochef Henrik Orre. I tillegg er Gunn-Rita Dahle Flesjå som alltid på plass men sin siste oppdatering fra veien mot Bergen-VM 2017.