Det uslåelige vinnerinstinktet

Tiden flyr med drømmer og mål og etter et år som stagiaire er jeg klar til å gripe enda flere sjanser i 2017.

Continue reading «Det uslåelige vinnerinstinktet»

August Jensen – på krigsstien

Han står i spissen for utviklingen til en hel sykkelregion, men har en drøm om å forandre en hel verden. Det er kanskje ikke så rart at det er kampen mellom liv og død som motiverer i hverdagen.

Continue reading «August Jensen – på krigsstien»

Drømmen om gull

I disse dager snakkes det mye om edelt metall. Men det er ikke bare i Midtøsten de slåss om gull.

Continue reading «Drømmen om gull»

Livet som regnværssyklist

Norge er kjent for sine mange regnværsturer, og her følger ti tips til korleis du kan håndtere gufsete vær.

Continue reading «Livet som regnværssyklist»

Positiv opplevelse i l´Etape du Tour

Sommeren har gått med til knallharde ritt i Frankrike og Italia.

Continue reading «Positiv opplevelse i l´Etape du Tour»

Supertalent blir trolig aldri kvitt skaden

Men Erlend Blikra har kontroll på smertene og debuterer muligens for Coop Østerhus i Tour des Fjords. Han er Ukens Profil.

Continue reading «Supertalent blir trolig aldri kvitt skaden»

Blogg: Våren der ingenting har fungert

Det som skulle bli mitt år, har til dels vært et eneste langt mareritt.

Continue reading «Blogg: Våren der ingenting har fungert»

Blogg: Rogalandsmetoden

La meg ta dere et par år tilbake, til min første treningstur sammen med Stavanger Sykleklubb. Året var 2003. Jeg hadde fått min første racer og far stod utfor huset klar for å ta med meg på det som senere skulle vise seg å bli starten på et langt sykkeleventyr.

Continue reading «Blogg: Rogalandsmetoden»

Blogg: Livet som fersk kontinentalrytter

Slik har Coop ØsterHus-rytteren opplevd de første rittene i år.


 

Av: Andreas Sandnes Olsen

2016 blir min første fulle sesong for Coop-Østerhus. Spenningen er stor nå som de første rittene braker løs. Heldig som jeg er ligger forholdene nå 100 prosent til rette for å prestere optimalt på sykkelsetet. Fokuset er fullstendig rettet mot å sykle fortest mulig. Treningssamlinger i sydlige strøk, det beste sykkelutstyret, og muligheten til å sykle flere store ritt sammen med helt råe lagkamerater gjør meg mer motivert enn noen gang. Sjansen jeg har fått i Coop-Østerhus skal gripes helhjertet. Forskjellen er stor sammenliknet med fjoråret. Da syklet for TVK og gjennom vinteren jobbet 100 prosent på Sportshuset i Bodø. I høst forandret tilstanden seg med flytting på hybel i Trondheim og studieliv, samtidig som jeg fikk sjansen til å sykle høstsesongen som stagiare for Coop Østerhus.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TVK-talent: Andreas Sandnes Olsen viste seg tidlig frem i TVK-drakten. Tidlig 2015 gikk han ut og "lovet" kontrakt med et kontinentallag. Slik ble det. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
TVK-talent: Andreas Sandnes Olsen viste seg raskt frem i TVK-drakten. Tidlig 2015 gikk han ut og «lovet» kontrakt med et kontinentallag. Slik ble det. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

Grunnen til at jeg valgte Trondheim var mest av alt for å steppe opp sykkelsatsningen et hakk, samtidig som jeg skulle komme i gang med studier. Etter mange timer alene langs landeveiene i Bodø var jeg rimelig klar for et litt større treningsmiljø. Å ha muligheten til å trene med andre kontiryttere, og ikke minst gutta fra TVK er en herlig forandring fra tiden i Bodø da jeg stort sett alltid dro rundt alene på et begrenset antall veier.

Med tanke på studiene visste jeg også at NTNU er veldig ivrige på å tilpasse studieløpet for idrettsutøvere. Jeg studerer nå 50 prosent medievitenskap, men har vært et sjeldent syn i forelesningssalene, da jeg har tilbragt det meste av høsten og nyåret i henholdsvis Belgia og Benidorm.

Fordelaktig er det også at jeg har treneren min – TVK-ildsjel Terje Tho en trilletur unna. Slik kan vi jobbe sammen enda tettere enn tidligere. Nye tiltak for å bli en bedre syklist har vi gjort – nye elementer som styrketråkk og beinstyrke er nå innført i treningen, kombinert med generelt større mengder enn tidligere. Nå som jeg ikke lenger trenger å stå oppreist på sportsbutikk hele kvelden etter trening, har jeg muligheten til å kjøre på med enda mer mengder. Å ta det helt kult på hybelen etter trening funker mye bedre. Går som oftest i kaffeslabberas med samboer og kompis André Navjord, som jeg tidligere konkurrerte langrenn med. Går som regel i sport, serier eller tullprat om alle mulige uviktige tema.

I skrivende stund har vi i Coop-Østerhus kommet i gang med rittsesongen. Forrige helg braket det løs med sesongstart i Nederland og Frankrike; Ster Van Zwolle og GP Lillers. Reiseprosedyren ganske som vanlig; stå opp grytidlig for så å subbe halvt levende bort til flybussen for å rekke sjuflyet fra Værnes sammen med pendlerne. Etter en transfer i Oslo møter jeg resten av laget på Joe & The Juice på Kastrup. Herlige «ravevibes» og en usedvanlig gira betjening sørger som vanlig for god stemning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kvelden før kvelden: God stemning rundt matkassen kvelden før Volta Ao Alentejo braker løs.
Kvelden før kvelden: God stemning rundt matkassen kvelden før Volta Ao Alentejo braker løs.

Utpå ettermiddagen er vi vel fremme i Zwolle i Nederland for å sykle årets første ritt. Her får vi endelig teste årets rittsykkel – Ridley Fenix SL med Mavic Cosmic karbonhjul. Raskeste sykkelen jeg noen gang har sittet på! Romkamerat denne helga ble «legenden» Magnus Børresen. NASA-oppskytninger og livestreams fra ymse hundeløp verden over er kost man bare må innfinne seg med.

Sesongåpningen gikk til slutt sånn passe for laget. Lite vind i Zwolle sørget for å holde feltet samlet, og tross et heroisk bruddforsøk fra Håvard Blikra endte det i samlet spurt, der til slutt nesten hele laget ble hindret i massevelt,. Dagen etter, i GP Lillers ble det også bare nesten; Håvard endte på en flott syvendeplass etter en hel dag i brudd, der han ble hentet av en større gruppe mot slutten, men klarte å bite seg fast og ta spurten i gruppa.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frisk sesongstart: August Jensen gikk helt til topps i det første av to ritt Coop ØsterHus kjører i Portugal i mars.
Frisk sesongstart: August Jensen gikk helt til topps i det første av to ritt Coop ØsterHus kjører i Portugal i mars.

I skrivende stund befinner vi oss i Portugal. Vi har allerede unnagjort et ritt; GP Liberty Seguros. Her løsnet det endelig med etappeseier GP til August Jensen, og til slutt en solid sammenlagtseier. Jeg klarte også å karre meg inn til en sjetteplass første etappe. I dag braker det løs med nytt etapperitt, Volta Ao Alentejo. Et femdagers etapperitt som vi håper å være 100 prosent klar til etter to dager på spa-hotellet Monte Filipe. Satser på at eukalyptusbadstua gir en sinnssyk effekt. Det ryktes brudd på undertegnede i dag.

Blogg: Vintertrening med Coop Østerhus

De fleste tenker nok på sykling som en idrett som passer best fra vår til høst, men sannheten for oss som sykler på heltid er at det er under vintermånedene vi legger ned flest treningstimer.


 

Av: August Jensen og Magnus Børresen, Team Coop Østerhus

Dette kommer av at vi har en konkurransesesong som varer fra mars til oktober, og da er det stort sett hvile det går i innimellom et travelt rittprogram. Dette gjør at det er på vinteren vi virkelig har tid til å putte inn det høye timeantallet. Sånn sett kan man se på sykling som en vinteridrett.

Rogalendinger er stort sett vant med å kunne sette seg på landeveissykkelen hver dag året igjennom, men for en som er født og oppvokst innenfor Oslo-kommunes grenser er dette ingen selvfølge. Allikevel er det ingen sympati å få fra Dr. Ørn selv om det viser -10 på gradestokken. Skal man bli god til å sykle, må man rett og slett sykle. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå det. Dette, til dels selvpålagte kravet om å sykle året igjennom resulterer i at utstyret må modifiseres noe når kulda setter inn.

Blogg januar-8
Vintertrening: Magnus Børresen over jordene i lekre Follo med Jon Breivold fra Team Fixit. Foto: Jonas Orset

Først og fremst er det bare å sette på piggdekk med en gang gradestokken får negativt fortegn. Det hjelper ikke at det er 100 kilometer med våte veier. Hvis det først har fryst på i en sving i ett eneste skyggeparti er det nok til at man ligger der med vondt i både hofte og albue. Ingen vits i å ta noen sjanser. Allikevel er det jo absolutt morsomst når man slipper å tråkke mot dobbel rullemotstand, og så fort det er forsvarlig med kun gummi mot asfalten byttes piggdekk ut mot vanlige dekk igjen. Med de svingningen på gradestokken vi har hatt i vinter har jeg faktisk byttet dekk frem og tilbake opptil tre ganger i uka. Det kan være litt stress, men virkelig verdt bryet.

Når det kommer til bekledning er det enkelte plagg som er viktigere enn andre. Hvis jeg skal trekke frem et par, så er en god regnjakke og skotrekk i neopren et must for en syklist på vinteren. Ellers er det egentlig bare å kle på seg så mange lag som temperaturen tilsier. Jeg sykler alltid med ull innerst på overkroppen. Hvis jeg blir våt, så holder jeg meg varm. Buff/hals og hjelmlue er selvskrevne plagg. Jeg hadde en langtur for litt siden da temperaturmåleren på min Garmin viste -15 grader celsius, og det var i det kaldeste laget. Det går stort sett greit i et par timer, men kroppen jobber hardt for å holde temperaturen oppe, og mot slutten av turen var det vanskelig å holde varmen.

Kaldt: Ikke gå inn i en bank slik. Foto: Privat
Kaldt: Ikke gå inn i en bank slik. Foto: Privat

Under slike turer bruker jeg vintersykkelsko med varmesåler, ansiktsmaske og luftoppvarmer foran munn for å unngå å dra all for kald luft ned i lungene hele dagen. Heldigvis har jeg noe å se frem til mens jeg trår mine mil på cyclocrossen i november, desember og deler av januar, nemlig treningsleir i Spania.

Det beste fra Spania
For når man begynner å bli lei av is og kulde, og bleike ben lengter etter sol og bar asfalt er vi i Team Coop- Østerhus heldige som få. Vi får nemlig anledning til å dra på treningsleir. Tradisjon tro vender vi nesen mot den spanske solkysten.

Den første av to treningsleirer er allerede unnagjort, og i år som i fjor sjekket laget inn i en av de mange skyskraperne man finner i Benidorm. Byen som stort sett huser britiske pensjonister og uføretrygdede egner seg faktisk også ypperlig for syklister som oss.

Det er noe spesielt med disse januar-samlingene. Et nytt år, nye ansikter og en ny sesong som nærmer seg med stormskritt. Mange har ikke sett sine lagkamerater på mange måneder, og historier fra vinteren hoper seg opp sammen med spørsmål om form, trening, hverdagen og damer. Smånerver rundt egen form og vintertrening blander seg med forventningene fra de nye rytterne på laget. I vårt tilfelle har vi signert Ole Andrè Austevoll, Even Rege, Andreas Sandnes Olsen og Øivind Lukkedal som forsterkninger foran denne sesongen.

Treningsleir. Endelig bar asfalt under dekkene og kort bekledning på beina. Foto: Coop Østerhus
Treningsleir. Endelig bar asfalt under dekkene og kort bekledning på beina. Foto: Coop Østerhus

Slik ser en treningsdag ut
Men hvordan ser egentlig en dag for fullt satsende sykkeltalenter i Coop-Østerhus ut? Hva gjør vi for å ruste oss best mulig til en ny sesong? Svaret er såre enkelt. Vi spiser, trener, spiser og sover.

På en normal dag i Benidorm står vi opp 08:30 for så å manøvrere seg gjennom horden av britiske pensjonister for å få i seg frokost, før det bærer ut på sykkelen 10:00-presis. Ti ryttere med følgebil tar fatt på det vakreste Spania har å by på: bar asfalt i januar. Innholdet i øktene avhenger veldig av hva som står på treningsplanen, men en kan forvente enkelte intervaller, styrketråkk og spurter i løpet av de 5-7 timene vi trener daglig.

Hos Coop-Østerhus ønskes også kaffestopp velkommen inn i treningsøktene. Et lite høydepunkt for rytterne, spesielt for dem som har slurvet litt med vintertreningen.

Kaffestopp: Kjærkomment og sosialt. Foto: Coop ØsterHus
Kaffestopp: Kjærkomment og sosialt. Foto: Coop ØsterHus

Religion og livssyn
Etter treningsøktene er næring førsteprioritet. Tomme lagre skal fylles opp og slitne kropper skal restituere best mulig. Derfor har vi med oss en massør. Hans oppgave består av å løsne opp stive ben, og på den måten optimalisere restitusjonsprosessen slik at vi får best mulig kvalitet på hver økt.

Etter massasjen får vi litt tid til å gjøre som man selv ønsker frem til middag. Timene her brukes gjerne litt individuelt. Noen foretrekker å kjenne litt på stemningen i drømmeland, gjemme seg i vakre toner fra dyre headset eller bare ligge i fosterstilling på badet i vente på neste harde treningsøkt. Andre får aldri nok av sine lagkamerater og bruker hvert ledige minutt på den lokale kaffebaren rett rundt hjørnet.

Middagen starter nok en gang med en seig posisjonskamp mot britene for å få muligheten til å forsyne seg med godsakene bufféen har å by på. Som regel får alle rytterne og støtteapparatet mat.

Etter middag samles alle i foajéen for en kort oppsummering av hvordan dagen som har vært og planlegging av morgendagen. Her kan heftige diskusjoner også forekomme, spesielt rundt tema som religion og livssyn.

På dette tidspunktet av dagene gjenstår gjerne 2-3 timer før lyset slukkes på hotellrommene. Aktivitetene nå er stort sett de samme som etter lunsj, men siden kaffebaren er stengt tyr noen til film før klokken slager 23, lyset slukkes, og en ny dag er i anmarsj.