Stikkord: Team Jumbo-Visma Development

(Sykkelmagasinet): I sitt første forsøk – og faktisk i et av hans aller første grusritt – så endte ikke bare Per Strand Hagenes opp i finalen, men faktisk også med å «vinna heile driden».

– Det er veldig gøy. Det er et U23-ritt, men det var også bra nivå på feltet som startet. Det er det beste resultatet jeg har i år i hvert fall. Jeg vil påstå det et nokså stort ritt, selv om det selvsagt ligger høyere å vinne det ”på ordentlig” (eliterittet, vår anm.). Og så var det jo litt gøy å følge opp etter at Jonas Iversby Hvideberg vant det i fjor, sier Per Strand Hagenes til Sykkelmagasinet.

Der Rolvsrud-mannen vant på vei ut av U23-klassen, er 19-åringen fra Sandnes fremdeles førsteårs innafor det samme alderstrinnet. Noe som selvfølgelig gjør det hele enda mer imponerende.

– Det er et løp hvor alt kan skje, og et par forsøk gjør deg gjerne tryggere på posisjoneringen og når man velger å angripe. Så det at han klarer det i første forsøk er imponerende. Jeg er ikke helt oppdatert på hvordan løpet gikk i U23-klassen (Iversby Hvideberg syklet selv eliteutgaven for Team DSM), men det ser ut til at han kjørte vekk fra slutten. Det er også veldig sterkt med et stort felt jagende de siste ti kilometerne, gjennom Tours, sier Iversby Hvideberg – som selv ble tredjemann i sitt første forsøk, bak Joel Suter og vinner Alexys Brunel tilbake i 2019.

«Strand Hagenes-rykket» avgjorde

Strand Hagenes forklarer selv at laget var beredt på å sende et mindre brudd av gårde i starten. Det gikk først fem mann, og deretter støtet ytterligere tre mann seg opp til dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Darren van Bekkum satte seg deretter fram og kjørte inn mot finalen for å minske avstanden opp til bruddet. Han holdt det gående inn til det nærmet seg det første gruspartiet for dagen, og så holdt Strand Hagenes, Rick Pluijmers og Jesse Kramer plassert blant de 20-30 første rytterne inn på de viktigste sektorene.

– Jeg er ikke helt sikker på langt det var igjen da jeg angrep, men jeg tror det var én grussektor igjen og litt før det gikk det opp en bakke. Jeg hadde en Lotto Soudal-rytter bak meg som slapp en like på noen meter ut i svingen. Da tenkte jeg at jeg bare kunne gå for det. Det var ingen bak som gadd å følge meg, sier Strand Hagenes.

– Det høres ut som et klassisk Strand Hagenes-rykk?

– Haha, ja, det er den eneste måten jeg klarer å vinne ritt på, så det er vel nærliggende det, sier mannen som har vunnet både seirer i norgescup, NM og junior-VM på samme måte.

Feiring: Seks timer i bil

Jobben var imidlertid ikke over med det, for det var fremdeles ryttere igjen å hente. Han tok igjen to ryttere først, og hentet sistemann med halvannen kilometer igjen av det 178,4 kilometer lange rittet.

– Jeg angrep «over the top» og klarte å komme solo inn til mål. Vi hadde også Rick Pluijmers i gruppa som spurtet om tredjeplassen. Han punkterte etter siste grussektor, men før det hadde han sittet og blokkert litt og gjort det vanskelig for de andre å samarbeide bak der. Det hjalp selvsagt også, sier Strand Hagenes som til slutt hadde syv sekunders margin tilbake til Mathis Le Berre (Côtes d’Armour-Mari Morin U).

– Hvordan feirer man en slik triumf? Er det champagne-spretting og middag med taler?

– Etter en slik seier kjører man seks timer i bil til Brüssel for å fly hjem i morgen, lyder det kontante svaret.

– Hva slags erfaring har du egentlig fra grusritt tidligere?

– Tour te Fjells. Det var det en grusetappe, men det var på fin grus og ikke det som vi møtte i dag.

– Hvorfor tror du at du er i stand til å vinne et slikt ritt, likevel?

– Jeg har syklet på grus om vinteren med terrengsykkel. Det er nokså teknisk, men det er også mye rett fram. Så lenge man klarer å unngå punkteringer i finalen, så har man en sjanse, sier han.

Stort å sykle med Valverde og Nibali

Strand Hagenes reiser nå hjem til Norge og har avsluttet sitt første år for utviklingslaget til Team Jumbo-Visma. Han skal også sykle for U23-satsingen neste år, før han flyttes opp på profflaget i 2024.

Det er jo et nokså tydelig signal om at ledelsen er fornøyd med hva han har vist fram på sykkelen fram til nå.

– Hvordan vil du selv oppsummere årets sesong. Var du fornøyd også før du fikk denne seieren?

– Det gikk nok litt trått helt i starten. Jeg fikk en seier i Tryptique, men det tok litt tid å venne seg til hvordan man sykler i U23-klassen og også blant proffene. Fra sommeren og ut har jeg egentlig vært fornøyd på generell basis.

19-åringen virket veldig solid i U23-fellesstarten i VM, og har fått teste seg mot proff-feltet i blant annet i Tre Valli Varesine og Giro dell’Emilia denne høsten. Det var ganske stort for en enkel sjel fra Vestlandet:

– Jeg har egentlig sittet med en ganske god følelse de siste rittene. VM var bra, selv om man kanskje gjorde en liten feil innenfor de siste fem kilometerne. Det var litt seigt, men sånn er det å sykle ritt. Proffrittene jeg syklet var morsomme opplevelser. Det er litt over mitt nivå, spesielt når det dreier seg om slike ritt. Jeg er jo sykkelfan og, så jeg synes jo det var litt gøy å sitte i samme felt som Alejandro Valverde, Vincenzo Nibali og Tadej Pogacar, også.

– Da jeg intervjuet deg før jul i fjor snakket vi litt om veien din videre som rytter i Jumbo-Visma-systemet. Hvordan skal vi tolke at du nå går fram og vinner et grusritt for din videre utvikling?

– Jeg tror fortsatt at det er ritt som de belgiske klassikerne, utenom Liège-Bastogne-Liège, som kommer til å passe meg best. Litt Flandern, småbakker og punchy greier, er nok det som passer best. Det må fortsatt tas en del steg før jeg kommer opp på WorldTour-nivået, men jeg ser fram til å fortsette for utviklingslaget neste år og klargjøre meg enda mer for det som skal komme i 2024, avslutter Strand Hagenes.

PS: Eliteutgaven ble vunnet av Arnaud Démare. Her satt Jonas Abrahamsen (Uno-X Pro Cycling Team) i bruddet, og var den siste av dem som ble hentet inn like før kilometersmerket.