tempo Archives - Sykkel

Solid VM-debut av Nordhagen

(Sykkelmagasinet): Fra tidlig startnummer sjokkerte 18 år gamle Hamish McKenzie ved å sykle den 28,8 kilometer lange tempotraseen med snitthastighet på 48,941. Sluttiden var såpass sterk at det hadde holdt til en plass blant de ti beste under U23-tempoen dagen i forveien.

Juniorene la ut på sin tempo alt 05:10 natt til tirsdag, så da ble det noen timer i hot seat for australieren. Den høyest rankete startpuljen skulle ikke starte før tre timer senere.

Blant disse var Jørgen Nordhagen fra Lier. 17-åringen er førsteårs junior, og en god temporytter – men var likevel ikke regnet blant de aller største favorittene i forkant. Basert på Norges uttelling på tempo så langt i mesterskapet, kunne man likevel ikke utelukke noe.

For å forlenge den norske flytsonen ble det også valgt at Arne Gunnar Ensrud skulle veilede Nordhagen fra følgebilen underveis, en jobb det vanligvis er landslagssjef Kai Ivan Lexberg som utfører.

McKenzie holdt stand lenge

Det ble tidlig klart at tiden til McKenzie sto seg veldig godt. Sterke Jan Christen var i nærheten, men slet med girskifteren og ble sittende på altfor lett utveksling over flata på toppen. Han var 17 sekunder bak, men tok samtidig inn ti sekunder fram til neste passering.

Nordhagen passerte ti sekunder bak australieren. Tyske Emil Herzog meldte seg også på, før forhåndsfavoritten Joshua Tarling fra siste startnummer satte ny bestetid.

Det var imidlertid lite trøst å hente for konkurrentene for Hamish McKenzie hadde levert et nær sagt perfekt disponert ritt. Han åpnet på 46 kilometer i snitt, og holdt deretter over 48 hele veien inn.

Tarling, som er hentet til Ineos Grenadiers foran neste år, hadde heller ingen problemer med det. Han økte ledelsen og var 19 sekunder foran McKenzie ved andre passeringstid.

Suverent gull til Tarling

Det lå dermed an til gull for briten, mens McKenzie kjempet om sølv eller bronse mot Jan Christen og Emil Herzog.

Christen opplevde nye mekaniske problemer på sin Colnago-sykkel og tross god gjennomføring, måtte han se langt etter medalje.

Herzog avsluttet strålende, og tok bronsen bak McKenzie. Britiske Tarling var det ingenting som kunne gjøre noe med. Han var 13 sekunder raskere enn hjemmehåpet i mål.

Jørgen Nordhagen avsluttet til slutt nummer 9 – 1 minutt og 16 sekunder bak vinneren. Med den sluttiden var nordmannen kun ett sekund unna å bli beste førsteårs i juniorklassen. Fra tidlig startnummer overrasket nemlig også belgiske Duarte Marivoet (17) positivt, og knep 8.-plassen.

– Jeg er egentlig fornøyd. Jeg ga alt jeg hadde i dag, men jeg hadde egentlig ikke mer å kjøre med. Det var bra, men jeg hadde ikke trøkket i beina. Jeg kjente tidlig at jeg ikke var helt på topp, og da har jeg ikke muligheten til å kjempe mot de aller beste, summerte Nordhagen opp for TV 2 etterpå.

PS: Tidligere denne uka har både Søren Wærenskjold og Tobias Foss blitt tempoverdensmestere i Wollongong. Natt til tirsdag var det Storbritannias store dag med seier til Zoe Backstedt i jentenes juniorklasse, før altså Tarling fulgte opp favorittstempelet sitt blant guttene.

Søren Wærenskjold er verdensmester!

(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold startet den 28,8 kilometer lange tempoen blant toppfavorittene, og leverte så definitivt varen i sitt siste år innenfor U23-klassen.

Aggressiv i svingene, aerodynamisk på sykkelen og kraftfull i tråkket, feide han igjennom den relativt lange traseen for feltet i denne aldersgruppen.

Briten Leo Hayter var blant outsiderne på forhånd, men det var stilt spørsmålstegn rundt konkurranseformen hans. Den 21 år gamle lillebroren til Ethan Hayter leverte en strålende prestasjon på temposykkelen og satte tidlig en bestetid som skulle gi ham lang levetid i Wollongongs hot seat.

Knuste Hayter midtveis

Mandalitten startet litt senere mandag morgen, og var ved første passering opp til Dumfries Avenue seks sekunder bak rytteren som i høst sykler som stagiaire hos The Ineos Grenadiers. Derfor og inn leverte derimot nordmannen en maktdemonstrasjon.

Opp bakken for andre gang var han hele 23 sekunder foran Hayter, og kastet seg ut i svingene nedover med dødsforakt. I mål hadde han økt med kun ett sekund, og klokket inn til en sluttid som definitivt var god nok til å ta medalje.

– Jeg synes han disponerte kjempebra. Han tok et jafs på Leo Hayter på andrerunden, og økte til ham mot slutten, men tapte også til et par andre. Jeg synes uansett han gjennomførte kjempebra, lød vurderingen til Kurt Asle Arvesen overfor TV 2 etterpå.

Belgisk utfordrer for sent ute

I den sist startende gruppa var det framfor alt 19-åringene Eddy Le Huitoze og Alec Segaert som kunne utfordre den kraftfulle nordmannen.

Begge to åpnet sterkt, men raskest var Belgieren som lå 7,4 sekunder foran nordmannen ved første passeringspunkt. Ved den neste passeringstiden var hele forspranget tapt.

Det så dermed ut til å bli en avgjørelse opp siste passering av Dumfries Avenue. Der var 19-åringen nesten ti sekunder bak, og alt lå dermed til rette for nok en norsk gullmedalje!

Segaert var for 16 sekunder for sent ut til å straffe Sørens gulltid, men tok sølvmedaljen foran Leo Hayter. Norge har dermed fått en utrolig åpning på mesterskapet i Wollongong!

Foss åpnet med et smell

Norge fikk en fantastisk start på mesterskapet da Tobias Foss overrasket hele verdenseliten og ble tempoverdensmester natt til søndag. Foss startet konkurransen helt uten forventningspress, mens Wærenskjold i flere år har vært tett på VM-gullet, og under mesterskapet i Wollongong hadde sin siste sjanse til å klare det innenfor U23-klassen.

I fjor ble Uno-X-rytteren andremann i EM og ble fjerdemann under VM i Leuven. Denne gangen var dog ikke danske Johan Price-Pejtersen, Florian Vermeersch eller australske Luke Plapp med i U23-konkurransen. De to førstnevnte fordi de er for gamle, mens Plapp har valgt å satse helt og fullt i eliteklassen etter overgangen til Ineos Grenadiers.

– Kanskje er det mulig ta timesrekord?

Lørdag 1. september satt jeg norgesrekord i 30 km tempo på Bispeveien i Vestfold med tiden 38:15 og en snittfart på 47 km/t. Tidligere hadde jeg aldri tenkt på å ta norgesrekord, men i år hadde jeg en dårlig dag på NM-tempoen og det var ikke noen temporitt etter NM der jeg kunne bevise at jeg fortjener en plass til VM.

Snittfarten på rekorden var mer enn jeg hadde drømt om. Målet var tiden under 40:00 og snittfart på minst 45 km/t. Det tenkte jeg var mulig ut ifra hva jeg hadde klart tidligere.

For på NM-tempoen i 2017 hadde jeg snittfart på 43,5 km/t i en kupert løype. I 2016 syklet jeg en flat 21 km tempo i Slovenia, med snittfart på 44,6 km/t. I mine villeste fantasier drømte jeg om 46-47 km/t. 

Droppet radio

På rittdagen bestemte jeg meg for å kjøre forsøket uten radiokommunikasjon og uten å se på tid eller fart underveis. Det for at jeg skulle fokusere kun på best mulig gjennomføring uansett hvor fort det går.

Forholdene i løypen var ok, men kunne vært enda bedre. Temperaturen var bare 12 grader. Det går faktisk fortere jo varmere det er pga. mindre lufttetthet. Det var nokså vindstille på vei ut til vendingen, mens jeg fikk litt motvind på vei tilbake.

Hadde jeg startet 45 min tidligere, hadde jeg fått medvind ut og vindstille tilbake. Jeg vet egentlig ikke om jeg hadde en god dag eller ikke. Det gikk jo fort, men jeg hadde vært veldig slapp i dagene før forsøket. Snittpulsen og makspulsen min var nesten 10 slag lavere enn jeg forventet, og jeg følte at jeg ikke greide å ta ut det siste lille i de siste kilometerne. Det kan jo også være mentalt.

Timesrekord?

Det er ikke akkurat «VM i Bergen» stemning når man tar rekord med mindre man skaffer en heiagjeng selv. Man er ganske alene der ute. For meg var det mannen min og en dommer som kjørte bak meg hele tiden og to dommere som sto på start/mål og vending. Det var også vakter fra det lokale sykkelmiljøet ute i løypen (stor takk til dem!).

Det var gøy, men jeg har lyst til å sykle enda fortere, fordi de beste damene i verden sykler fortere. Jeg håper jeg kan ta noen steg videre til neste år og året etter, så er man kanskje der oppe i toppen. Kanskje det er til å med mulig ta timesrekord på bane? Den regjerende rekorden er på rett under 48 km/t. 

Det er kjekt med framgang, spesielt siden jeg ikke har fått noen internasjonale resultater hittil. NM fellesstart var så klart en opptur.

Norgesmester Vita Heine i brudd under Liege-Bastogne-Liege.

Tøyer grensene

Mange journalister spør om hvorfor vi damene ikke har fått til det store i år. Det er flere som har vært skadet. Jeg kan ikke skylde på det, men det er ikke alltid lett likevel. Det er ganske lett å være ganske god, men når man er ambisiøs og prøver å tøye grenser blir det vanskeligere.

Man kan ende opp med å være dårligere enn de som er moderate i sine valg. Jeg har også nesten ikke vært hjemme i år – vært på samlinger og lengre rittperioder – definitivt noe å tenke på med tanke på neste år.

Flere av oss har prøvd trening i høyde i år, og det er et nytt element som de fleste trenger litt tid til å lære å utnytte. Det er faktisk ikke bare vinn-vinn med høyde. Jeg ønsker å fortsette med det neste år også – gi det flere sjanser før jeg konkluderer noe. 

Jeg har en god trygghet i treneren min Knut Bøe, som jeg begynte å samarbeide igjen med tidligere i år. Han minner meg på å være tålmodig – gjør man jobben så kommer resultater før eller siden! Nå ser jeg fram til de siste ukene av sesongen og så blir det også deilig med noen måneder uten ritt