Kristoff bekrefter: – Uno-X er aktuelt

(Sykkelmagasinet): Alexander Kristoff er inne i siste kontraktsår i Intermarché-Wanty Gobert – noe som gjør ham ettertraktet på overgangsmarkedet.

Overfor Sykkelmagasinet røper han at et fåtall lag fremdeles viser interesse etter at han hittil i år har kjørt inn tre seirer:

–  Intermarché (Wanty) er fornøyde med meg. De ønsker å ha meg med i ett eller to år til. Vi har holdt forhandlinger, men fortsatt er det litt avstand rundt hva jeg ønsker meg og det jeg blir tilbudt, sier 34-åringen.

Etter det Sykkelmagasinet kjenner til, har det kommet et tilbud fra det norske Uno-X-laget. I tillegg skal to hittil ukjente lag ha vist sin interesse.

Uno-X er blant lagene som er aktuelle akkurat nå. De har vist veldig framgang i år og har blitt et spennende lag, bekrefter Kristoff.

Du kan lese hele artikkelen som abonnent hos Sykkelmagasinet:

Uno-X har gjort framstøt på Kristoff

Les mer om hvordan du blir abonnent her!

Overganger med ‘Wow-faktor’ – del 2

(Sykkelmagasinet): Overgangsmarkedet i sykkelsporten er relativt kaotisk materie. De aller fleste signerer to-årige avtaler – men det finnes også unntak.

Les også: Del 1 av denne artikkelen finner du her!

Alexander Kristoff har for eksempel en avtale ut 2022 for Intermarché-Wanty Groupe Gobert. Mens Johannes Staune-Mittet er blant rytterne som leder an i den andre enden – med kontrakt hos Jumbo-Visma ut 2026 …

Og så har du lag som går under, endring av sponsornavn og alt det der. Jeg vil påberope meg å følge rimelig godt med. Det er likevel ikke fritt for at man får seg noen aha-opplevelser i starten av en ny sesong på landeveien.

Da tenker jeg for eksempel på:

TIL TREK: Vi kjenner ham best som klatrer i Jumbo-Visma-systemet, men denne sesongen sykler Antwan Tolhoek for Trek-Segafredo. FOTO: Trek-Segafredo

Antwan Tolhoek -> Trek-Segafredo

Merkelig nok startet Antwan Tolhoek som stagiaire i Tinkoff-Saxo. Det var likevel i Nederland at mannen fra Yerseke i den forblåste Zeeland-provinsen skulle etablere seg. Tolhoek ble plukket opp av Roompot-Oranje, og sendt videre til LottoNL-Jumbo i 2017.

Her startet det med kontrovers etter at klatreren brøt interne retningslinjer ved å ha med seg sovepiller som ikke var utskrevet av laglegen på samling i Girona.

I sportslig avdeling tok Tolhoek skalpen til Egan Bernal da feltet klatret opp til Flumserberg under Tour de Suisse to år senere. I fjor var det bare Miguel Angél Lopez som var bedre under Ruta del Sol. Det var vel likevel et faktum at Tolhoek endte opp som klatresterk hjelper i det nederlandske systemet.

Nå, i en alder av 27 år, har han gått videre til Trek-Segafredo. Han fortsetter jakten på etappeseier i en Grand Tour derfra. Blant annet sammen med landsmann Bauke Mollema. På en måte er ringen også sluttet, da det var Steven de Jongh, sportsdirektør i Trek-laget, som i sin tid hentet ham som stagiaire inn til Tinkoff-Saxo.

FDJ-FABRIKKEN: Sånn rent bortsett ifra pengene overrasker det meg litt av Alexys Brunel valgte å forlate Marc Madiots talent-konsept. FOTO: UAE-Team Emirates

Alexys Brunel -> UAE-Team Emirates

Han har vært a star in the making lenge. Eminente tempoferdigheter, angrepsvillig og et framtidig kapteinsemne i klassikerne. At stadig talentsøkende Joxean Maxtin Férnandez hentet ham til UAE-Team Emirates følger for så vidt en viss form for logikk.

Alexys Brunel ble europamester i juniorklassen på tempo foran Marc Hirschi og Iver Knotten i Plumelec i 2016. To år senere sto han på podiet i Liège bak Joao Almeida og Andrea Bagioli under U23-utgaven av rittet. Året etter slo han blant andre Joel Suter (også han plukket opp av UAE-laget) og Jonas Iversby Hvideberg i kampen om U23-kronen i Paris-Tours.

Som proff i Groupama-FDJ kjørte han inn til seier under i Etoile de Bessèges etter å ha stått imot Benoit Côsnefroy. Talentet er uomtvistelig. Jeg er kanskje mer overrasket over at et talent som har gått gradene fra FDJ-akademiet ender opp hos UAE-Team Emirates. Sånn rent bortsett ifra lønningene, da.

EN ØSTERRIKER I BELGIA: Michael Gogl elsker vårklassikerne, og har nå kommet til det perfekte laget. FOTO: Alpecin-Fenix

Michael Gogl -> Alpecin-Fenix

Det belgiske ProTeam’et fortsetter å vokse både når det gjelder rytterne som hentes inn og seierne de sykler inn. Et Mathieu-van-der-Poel-one-man-team, som absolutt er noe langt mer enn det. 32 triumfer ble det i fjor. MvdP sto bak åtte av dem – og utvilsomt noen av de med mest prestisje.

Østerrikeren Michael Gogl er nytt tilskudd i stallen etter at Qhubeka-Assos havarerte i løpet av høsten. 28-åringen fra Gmunden nord i republikken, er helfrelst av klassikerne. På et relativt svakere lag sto han ikke alltid igjen med toppresultater, men 6.-plassen fra Strade Bianche var et lite gjennombrudd.

Da van der Poel sto over den belgiske åpningshelga etter skade, synes jeg fremdeles Alpecin-Fenix virket godt rustet med Dries De Bondt, Xandro Meurisse, Guillaume van Keirsbulck og Michael Gogl.

Det vil i hvert fall være dumt å undervurdere Philip Roodhoofts konsept, ettersom det er flere ryttere som har tatt store steg og ved van der Poels side. Da tenker jeg først og fremst på Tim Merlier og Jasper Philipsen.

ET NYTT VÅPEN: Marlen Reusser er en tempodronning, og det skal nå SD Worx får nyte godt av. FOTO: SD Worx/Getty

Marlen Reusser -> SD Worx

Den sveitsiske 30-åringen er først og fremst en drøm av en temporytter. Historien har vist oss at kraft kombinert med utholdenhet er en svært god match i internasjonal kvinnesykling.

Her ser vi ofte at finalene blir åpnet tidlig og det gang på gang er de samme rytterne (et kjennetegn er at de ofte er rutinerte) dunker løs på hverandre med uforminsket styrke.

De største rittene blir holdt i stram regi av superkollektivet SD Worx. De kan vel kort og godt tåle sammenlikning med Quick Step-Alpha Vinyl, og også disse nederlenderne er flinke til å sikre seg overtall og derfra spille ut kortene i finalen.

Med Marlen Reusser om bord har de nok et ess i stokken som også inneholder Lotte Copecky, Demi Vollering, Ashleigh Moolman-Pasio, Christine Majerus, Chantal Van den Broek-Blaak og Blanka Vas. (Amy Pieters ligger fremdeles på sykehus etter en alvorlig treningsulykke).

Det skal bli spennende å se om Reusser i årets sesong kan utvikle seg til et slags mottrekk når en annen kjøresterk kvinne, Annemiek van Vleuten, fyrer av sine angrep fra langt hold.

Reusser ankommer for øvrig fra Alé BTC Ljubljana – nå kjent som UAE Team ADQ. Laget med støtte fra Emiratene blir også et å se opp for gjennom årets sesong. Utover det synes kampen ofte å stå mellom SD Worx og ambisiøse Movistar Team.

GULT OG SORT: Tiesj Benoot vet man aldri helt hvor man har, men under brosteinsåpningen virket han fryktinngytende sterk. FOTO: Jumbo-Visma.

Tiesj Benoot -> Team Jumbo Visma

Dette vet vi jo egentlig nå, etter at Tiesj Benoot presenterte seg selv i sine nye farger på magisk vis under lørdagens Omloop Het Nieuwsblad.

Det var likevel litt rart å se ham sykle rundt i gult og sort, og i tillegg blomstre slik han gjorde.

Etter å ha syklet som stagiaire hos Lotto Soudal fra august 2014, tilbrakte han fem hele sesonger ved Marc Sergeants side. Deretter ble det ett mislykket år i rekkene hos Team DSM, før han kjøpte seg ut av kontrakten og ble et verdifullt medlem i klassikerkollektivet rundt Wout van Aert.

Det er et par ting jeg finner litt merkelig med Tiesj Benoot. På sitt beste, er han intet mindre enn genial. Det går likevel svært lenge mellom de gangene han faktisk står igjen som vinneren. Seieren under Strade Bianche i 2018 var merkelig nok hans aller første proffseier.

Siden har han vunnet én etappe under Danmark rundt og gikk solo inn til seier foran lagkamerat Michael Matthews under det omtalte 2020-utgaven av Paris-Nice.

Dette altså den samme mannen som ble nummer 5 under Flandern rundt-debuten i 2015. Det er på en måte noe som ikke stemmer med Tiesj. Basert på den logikken kan man skjønne hvorfor han nå nevnes blant favorittene foran Strade Bianche.

Plutselig bare er han der!

En alder av 27 år er dessuten ingen ting for en klassiker-rytter. Det er mer i vente fra godeste Tiesj. Vent og se!

Overganger med ‘Wow-faktor’ – del 1

(Sykkelmagasinet): Overgangsmarkedet i sykkelsporten er relativt kaotisk materie. De aller fleste signerer to-årige avtaler – men det finnes også unntak.

Alexander Kristoff har for eksempel en avtale ut 2022 for Intermarché-Wanty Groupe Gobert. Mens Johannes Staune-Mittet er blant rytterne som leder an i den andre enden – med kontrakt hos Jumbo-Visma ut 2026 …

Og så har du lag som går under, endring av sponsornavn og alt det der. Jeg vil påberope meg å følge rimelig godt med. Det er likevel ikke fritt for at man får seg noen aha-opplevelser i starten av en ny sesong på landeveien.

Da tenker jeg for eksempel på:

ER IKKE HAN I …. ASTANA? Luis Léon Sánchez har flyttet på seg etter syv sesonger i Astana. Denne sesongen blir han å se sammen med Mikel Landa og Pello Bilbao i Bahrain-Victorious. FOTO: Faksimile Bahrain-Victorious

Luis León Sánchez -> Bahrain Victorious

Er han fremdeles i hovedfeltet? tenker du kanskje. Ja, det er han. I beste velgående. Luis León Sánchez er 83-modell og er følgelig bare tre år yngre enn Alejandro Valverde.

Det begynner å bli noen år siden de to syklet for Movistar sammen. Vi må helt tilbake til 2010-sesongen da laget fremdeles het Caisse d’Epargne. Etter tre år hos Rabobank og én sesong hos Caja Rural – har Luis Léon sju sesonger i Alexandre Vinokourov ledelse i Astana.

Det er jo egentlig derfor jeg finner det merkelig at han i år blir å se i de røde fargene der han nå er lagkompis med blant andre landsmennene Pello Bilbao og Mikel Landa. 38-åringen fra Mulla har alt startet sesongen bra: 5.-plass under dag 1 i Valcencia og 7.-plass sammenlagt.

 

KRISTOFFS OPPTREKKER? ELLER? Marco Haller har blitt en meget god klassikerrytter siden sist. Og det skal nå BORA-hansgrohe nyte godt av. FOTO: BORA-hansgrohe

Marco Haller -> BORA-hansgrohe

Jeg ser for meg at Marco Haller fremdeles er del av sprint-entouraget rundt Alexander Kristoff. Sannheten er at det har han ikke vært siden 2017-sesongen, da sistnevnte meldte overgang til UAE-Team Emirates. De siste to sesongene har østerrikeren syklet for Bahrain-Victorious. Der har han også hatt fin progresjon i klassikerne.

Han satt blant annet meget godt i det sammen med Markus Hoelgaard under E3 Harelbeke, og endte til slutt opp med 10.-plassen. I Flandern rundt satt han i tetgruppa sammen med lagkamerat Dylan Teuns, da Kasper Asgreen til slutt angrep og fikk selskap av Mathieu van der Poel inn til Oudenaarde.

Det var selvsagt Sonny Colbrelli som var det store stjernen i laget i fjor, men italieneren ble godt støttet av både Haller og evigunge Heinrich Haussler på veien inn til brosteinstrofeet i Roubaix. Haller ble igjen nummer ti. Etter at Peter Sagan forsvant videre til Total Energies, har Haller blitt hentet inn som en av erstatterne. Sammen med Sam Bennett og Danny Van Poppel. Det tar litt tid før jeg vender meg til det og.

 

SNIKENDE TIGER: Sergio Higuita har et par spennende egenskaper. Han er blant annet rå til å felle nordmenn på oppløpet etter en tøff stigning. FOTO: BORA-hansgrohe

Sergio Higuita -> BORA-hansgrohe

Apropos BORA-hansgrohe: Har du fått med deg at Serio Higuita har meldt overgang fra EF Education-EasyPost? Ja, du ble kanskje klar over det torsdag, da colombianeren bidro til å felle ned Tobias Foss på oppløpet i Algarve rundt. Rent bortsett ifra det, fikk colombianeren også vist fram sine beste egenskaper: Han kombinerer god klatrestyrke med en giftig avslutning.

Husker du for eksempel at han ble nummer fire under U23-VM i Yorkshire i 2019? I det selskapet hadde han ikke god nok avslutning, da Samuele Battistella (Nils Eekhoff) ble verdensmester foran Stefan Bisegger og Tom Pidcock.

Higuita vant fra bruddet under etappe 18 av GrandTour-debuten i Spania i 2019. Han gikk også til topps sammenlagt under Vuelta Colombia 2.1 foran navn som Egan Bernal, Esteban Chaves, Daniel Martinez og Torstein Træeen (!!) for å nevne noen. Avslutningen i EF-laget kunne kanskje vært bedre: Higuita fikk en solid smekk på lanken etter å ha inntatt off season-trening på en S-Works Tarmac SL7 i stedet for Cannondal SuperSix Evo som hans fremdeles amerikanske arbeidsgiver på det tidspunktet hadde kontraktsfestet at han skulle bruke.

HVOR ER BRODERN? En rekke Astana-ryttere meldte overgang til Movistar foran årets sesong. Men ikke Ion Izagirre. Han gikk til … eh – Cofidis! FOTO: Cofidis

Ion Izaguirre -> Cofidis

Denne synes jeg er veldig rar. Alex Aranburu, Gorka Izagirre og Óscar Rodriguez fulgte en strøm av spanske ryttere fra Astana til Movistar Team. Lillebror Izagirre, Ion, valgte imidlertid å skrive under for Cofidis.

– Cofidis kom med et godt tilbud til meg. De fortalte meg at de trengte en rutinert rytter og leder, sa Izagirre da han signerte for det franske laget.

Her vil han sykle sammen med et annet brødrepar: José og Jesus Herrada, i tillegg til tidligere Tour de l’Avenir-vinner Rub´n Fernándes (med Bingen Fernándes som sportsdirektør). Cofidis-laget er selvskrevne når ASO deler ut Tour de France-invitasjonene.

Det er sågar ingen debatt nå etter at de løste inn WorldTour-lisens foran 2020-sesongen. Den forrige etappeseieren i Tour de France kom helt tilbake i 2008. Kanskje noe Ion kan fikse? I 2016 vant han i Morzine under touren. For Movistar.

HM….: Mauro Schmid var en sensasjon da han tok sin første etappeseier i Giro d’Italia i debuten for Qhubeka-Assos. Nå venter enda større oppgaver. FOTO: Quick Step Alpha Vinyl-Team.

Mauro Schmid -> Quick-Step Alpha Vinyl

Mauro Schmid sjokkerte sykkelverden på en positiv måte i sin Grand Tour-debut for Qhubeka-Assos. 21-åringen gikk offensivt til verks på gruseetappen mot Montalcino. I bruddet på 11 mann satt også lagkamerat Bert-Jan Lindeman. At han skulle startet rittet fikk han vite kun et par uker før.

At han i det hele tatt fikk sjansen i WorldTour hos det sørafrikanske laget var også litt av en tilfeldighet. Som sveitser åpnet det seg dog en ledig plass i et lag som syklet på rammer fra BMC og med sveitsisk/italienske ASSOS som co-sponsor. Schmid hadde en bakgrunn blant annet fra cyclocross og 4 000 meters forfølgelsesritt på bane. Gino Van Oudenhove hadde lagt merke til ham som syklist mens han fremdeles var i juniorrekkene.

Den 19. mai sto han igjen som etappevinner i Giro d’Italia, etter å ha vært sterkere enn Alessandro Covi på den siste delen av den 162 kilometer lange med målgang i festningsbyen Montalcino. Ferden videre? Jo, til selveste Quick Step. At marginene er små i toppen av internasjonal sykkelsport, er unge Schmid et godt bilde på.

Dette var del 1 av denne artikkelserien. Del 2 kommer snart!