(Sykkelmagasinet): Overgangsmarkedet i sykkelsporten er relativt kaotisk materie. De aller fleste signerer to-årige avtaler – men det finnes også unntak.
Les også: Del 1 av denne artikkelen finner du her!
Alexander Kristoff har for eksempel en avtale ut 2022 for Intermarché-Wanty Groupe Gobert. Mens Johannes Staune-Mittet er blant rytterne som leder an i den andre enden – med kontrakt hos Jumbo-Visma ut 2026 …
Og så har du lag som går under, endring av sponsornavn og alt det der. Jeg vil påberope meg å følge rimelig godt med. Det er likevel ikke fritt for at man får seg noen aha-opplevelser i starten av en ny sesong på landeveien.
Da tenker jeg for eksempel på:
Antwan Tolhoek -> Trek-Segafredo
Merkelig nok startet Antwan Tolhoek som stagiaire i Tinkoff-Saxo. Det var likevel i Nederland at mannen fra Yerseke i den forblåste Zeeland-provinsen skulle etablere seg. Tolhoek ble plukket opp av Roompot-Oranje, og sendt videre til LottoNL-Jumbo i 2017.
Her startet det med kontrovers etter at klatreren brøt interne retningslinjer ved å ha med seg sovepiller som ikke var utskrevet av laglegen på samling i Girona.
I sportslig avdeling tok Tolhoek skalpen til Egan Bernal da feltet klatret opp til Flumserberg under Tour de Suisse to år senere. I fjor var det bare Miguel Angél Lopez som var bedre under Ruta del Sol. Det var vel likevel et faktum at Tolhoek endte opp som klatresterk hjelper i det nederlandske systemet.
Nå, i en alder av 27 år, har han gått videre til Trek-Segafredo. Han fortsetter jakten på etappeseier i en Grand Tour derfra. Blant annet sammen med landsmann Bauke Mollema. På en måte er ringen også sluttet, da det var Steven de Jongh, sportsdirektør i Trek-laget, som i sin tid hentet ham som stagiaire inn til Tinkoff-Saxo.
Alexys Brunel -> UAE-Team Emirates
Han har vært a star in the making lenge. Eminente tempoferdigheter, angrepsvillig og et framtidig kapteinsemne i klassikerne. At stadig talentsøkende Joxean Maxtin Férnandez hentet ham til UAE-Team Emirates følger for så vidt en viss form for logikk.
Alexys Brunel ble europamester i juniorklassen på tempo foran Marc Hirschi og Iver Knotten i Plumelec i 2016. To år senere sto han på podiet i Liège bak Joao Almeida og Andrea Bagioli under U23-utgaven av rittet. Året etter slo han blant andre Joel Suter (også han plukket opp av UAE-laget) og Jonas Iversby Hvideberg i kampen om U23-kronen i Paris-Tours.
Som proff i Groupama-FDJ kjørte han inn til seier under i Etoile de Bessèges etter å ha stått imot Benoit Côsnefroy. Talentet er uomtvistelig. Jeg er kanskje mer overrasket over at et talent som har gått gradene fra FDJ-akademiet ender opp hos UAE-Team Emirates. Sånn rent bortsett ifra lønningene, da.
Michael Gogl -> Alpecin-Fenix
Det belgiske ProTeam’et fortsetter å vokse både når det gjelder rytterne som hentes inn og seierne de sykler inn. Et Mathieu-van-der-Poel-one-man-team, som absolutt er noe langt mer enn det. 32 triumfer ble det i fjor. MvdP sto bak åtte av dem – og utvilsomt noen av de med mest prestisje.
Østerrikeren Michael Gogl er nytt tilskudd i stallen etter at Qhubeka-Assos havarerte i løpet av høsten. 28-åringen fra Gmunden nord i republikken, er helfrelst av klassikerne. På et relativt svakere lag sto han ikke alltid igjen med toppresultater, men 6.-plassen fra Strade Bianche var et lite gjennombrudd.
Da van der Poel sto over den belgiske åpningshelga etter skade, synes jeg fremdeles Alpecin-Fenix virket godt rustet med Dries De Bondt, Xandro Meurisse, Guillaume van Keirsbulck og Michael Gogl.
Det vil i hvert fall være dumt å undervurdere Philip Roodhoofts konsept, ettersom det er flere ryttere som har tatt store steg og ved van der Poels side. Da tenker jeg først og fremst på Tim Merlier og Jasper Philipsen.
Marlen Reusser -> SD Worx
Den sveitsiske 30-åringen er først og fremst en drøm av en temporytter. Historien har vist oss at kraft kombinert med utholdenhet er en svært god match i internasjonal kvinnesykling.
Her ser vi ofte at finalene blir åpnet tidlig og det gang på gang er de samme rytterne (et kjennetegn er at de ofte er rutinerte) dunker løs på hverandre med uforminsket styrke.
De største rittene blir holdt i stram regi av superkollektivet SD Worx. De kan vel kort og godt tåle sammenlikning med Quick Step-Alpha Vinyl, og også disse nederlenderne er flinke til å sikre seg overtall og derfra spille ut kortene i finalen.
Med Marlen Reusser om bord har de nok et ess i stokken som også inneholder Lotte Copecky, Demi Vollering, Ashleigh Moolman-Pasio, Christine Majerus, Chantal Van den Broek-Blaak og Blanka Vas. (Amy Pieters ligger fremdeles på sykehus etter en alvorlig treningsulykke).
Det skal bli spennende å se om Reusser i årets sesong kan utvikle seg til et slags mottrekk når en annen kjøresterk kvinne, Annemiek van Vleuten, fyrer av sine angrep fra langt hold.
Reusser ankommer for øvrig fra Alé BTC Ljubljana – nå kjent som UAE Team ADQ. Laget med støtte fra Emiratene blir også et å se opp for gjennom årets sesong. Utover det synes kampen ofte å stå mellom SD Worx og ambisiøse Movistar Team.
Tiesj Benoot -> Team Jumbo Visma
Dette vet vi jo egentlig nå, etter at Tiesj Benoot presenterte seg selv i sine nye farger på magisk vis under lørdagens Omloop Het Nieuwsblad.
Det var likevel litt rart å se ham sykle rundt i gult og sort, og i tillegg blomstre slik han gjorde.
Etter å ha syklet som stagiaire hos Lotto Soudal fra august 2014, tilbrakte han fem hele sesonger ved Marc Sergeants side. Deretter ble det ett mislykket år i rekkene hos Team DSM, før han kjøpte seg ut av kontrakten og ble et verdifullt medlem i klassikerkollektivet rundt Wout van Aert.
Det er et par ting jeg finner litt merkelig med Tiesj Benoot. På sitt beste, er han intet mindre enn genial. Det går likevel svært lenge mellom de gangene han faktisk står igjen som vinneren. Seieren under Strade Bianche i 2018 var merkelig nok hans aller første proffseier.
Siden har han vunnet én etappe under Danmark rundt og gikk solo inn til seier foran lagkamerat Michael Matthews under det omtalte 2020-utgaven av Paris-Nice.
Dette altså den samme mannen som ble nummer 5 under Flandern rundt-debuten i 2015. Det er på en måte noe som ikke stemmer med Tiesj. Basert på den logikken kan man skjønne hvorfor han nå nevnes blant favorittene foran Strade Bianche.
Plutselig bare er han der!
En alder av 27 år er dessuten ingen ting for en klassiker-rytter. Det er mer i vente fra godeste Tiesj. Vent og se!
