En tikkende bombe i rammen?

Det rene skjære kaos brøt ut på Mûr-de-Bretagne da kontrollører fra UCI begynte å beslaglegge sykler etter målgang. Ryktene om motoriserte rammer har sett det internasjonale forbundet trappe opp...

Det rene skjære kaos brøt ut på Mûr-de-Bretagne da kontrollører fra UCI begynte å beslaglegge sykler etter målgang. Ryktene om motoriserte rammer har sett det internasjonale forbundet trappe opp innsatsen mot mekanisk doping. Er dette legitim ressursbruk eller hodeløs hønseflaksing?


 

Han kom inn lenge etter vinneren. Michael Rogers var nemlig langt ifra å være en av hovedaktørene, da Tour de France-feltet forserte den stupbratte stigningen opp til Mûr-de-Bretagne. Etter å ha kriget om en god posisjon for Alberto Contador trygt fremme i feltet på de smale og raske veiene inn mot klatringen, kunne den australske veteranen hos Tinkoff-Saxo sykle sitt eget behagelige tempo opp til mål. Når 35-åringen omsider klikker ut av pedalen på toppen av «Bretagnes Alpe d’Huez», har hele fem minutter passert siden etappevinner Alexis Vuillermoz fra Ag2r-La Mondiale krysset målstreken. Men Rogers har også grunn til å smile. Lagkamerat Peter Sagan er blitt nummer fire og har overtatt den grønne poengtrøyen. Contador kom også trygt i mål, uten å tape tid til Chris Froome. «Mission accomplished» for hjelperytter Rogers.

Mens Sagan fraktes mot podiet med en euforisk Oleg Tinkov i helene, tenker Rogers bare på å komme seg ned fra bakketoppen. Med morgendagens viktige lagtempo i tankene vil han starte restitusjonen så snart så mulig. Rogers blir heldigvis raskt funnet i mengden av lagets soigneur, som sørget for kald drikke og litt mat. Men dagens etappe er langt ifra over for Tinkoff-Saxos respekterte road captain. Rogers sin sykkel skal nemlig kontrolleres for uregelmessige komponenter. I dagens klima vil det si innebygde motorer. Midt i kaoset bak målseilet ble australieren derfor stående alene – uten sykkel og uten mulighet til å komme seg ned bakken til der hvor lagets buss står parkert.

– Jeg måtte bare komme meg ned til fots, sa Rogers helt enkelt. Heldigvis fikk han byttet til joggesko før den 2 km lange fotturen.

Skyss med feiebilen
Dagen etterpå fikk Team Sky samme behandling. Dette skjedde på toppen av Côte de Cadoudal, etter at lagtempoen var over. Først ble syklene deres beslaglagt av UCIs kontrollører. Deretter ble Sky-rytterne (minus Chris Froome) bedt om å kjøre ned bakken i voiture-balai den såkalte feiebilen. En litt uverdig kjøretøy for laget med sammenlagtlederen, vil mange si.

Helt sikkert en ydmykende og ubehagelig kjøretur. Slik fikk Sky-rytterne virkelig føle på kroppen at UCI tar ryktene om innebygde motorer på alvor. Rykteflommen begynte i 2010 med Fabian Cancellaras mektige seier Ronde van Vlaanderen. «Sparatcus» rykket fra Tom Boonen på de sleipe brosteinene ved Geraardsbergen – uten å reise seg fra setet. Spekulasjonene fortsatte en uke senere da sveitseren drog ifra som en scooter over Mons-en-Pévèle og inn til seier i Paris-Roubaix. Inne på velodromen ble TV-team nektet å filme mekanikerstasjonen til CSC-laget. En nysgjerrig ekspert-kommentator hos Eurosport, eks-rytter Jacky Durand, så seg nødt til å etterforske. Etter hans mening gjorde Cancellara et uprovosert og mistenksomt sykkelbytte like før angrepet. Ingen punktering eller mekanisk feil, bare et sykkelbytte. Durand stusset over TV-bildene som viste CSC-lagets mekaniker løpe over jordet med en ny sykkel over skulderen. Hvor kom han fra?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sjekk: Sykler sjekkes under Tour de France.

Sjekk: Sykler sjekkes under Tour de France.

Rykter om mekanisk doping
Siden den gang har det falt mange små mistenksomme drypp i konspirasjonsdammen, med flere ubekreftete rapporter om mekanisk doping. I mai 2010 hevdet ekspertkommentator for Rai, Davide Cassani, at den dopete sykkelrammen har eksistert siden 2004. Ifølge Cassanis kilder var motoren fullstendig lydløs og allerede tatt i bruk av flere proffer. Den etter hvert så velkjente YouTube-videoen, der Cassani demonstrerer sykkelens funksjonalitet, er nå sett fire millioner ganger. Chris Boardmann var like oppgitt over det han trodde var motoriserte rammer. Briten ble kalt inn til UCI som rådgiver.

– Jeg snakket om et nytt produkt fra Formel 1 i stand til å produsere watt med et enkelt seks volts batteri, fortalte eks-proffen da.

Destillasjonen fortsatte med Alberto Contador som dukket opp med egne hjul til Tour-tempoen i Monaco i 2009. Ikke uvanlig for den utstyrsbesatte spanjolen å være, men på tempoen i Annecy to uker senere ble han også assistert av en følgebil uten offisiell akkreditering. Ifølge L’Equipes Philippe Brunel ble Contador hysterisk da UCIs representanter ville inspisere temposykkelen hans i Chorge i 2013. Vi husker også velten til Ryder Hesjedal i Vuelta a España året etterpå, da sykkelen hans fortsatte å snurre i en frenetisk koreografi. Hesjedal avviste spekulasjonene som «latterlig».

Bølgen av mistenksomhet vokste seg høyere med den UCI-bestilte CIRC-rapporten, der revisjonens forfattere nedsatte et alarmerende varsku:

– Kommisjonen ble fortalt om varierende forsøk på å bedra de tekniske reglene, inkludert bruken av motor i rammer. Dette tas på alvorlig hos topprytterne og regnes ikke som isolerte tilfeller, heter det i den omfattende rapporten.

Før årets Tour kunne vi lese i spaltene til engelske The Telegraph om hvordan Harry Gibbings ble oppsøkt av en aktør fra sykkelsporten. Gibbings leder et Monaco-basert pilotprosjekt om motoriserte sykler kalt Typhoon.

– Jeg ble tilnærmet av en manager nylig, som lurte på om dette kunne settes i sykkelen til en av klientene hans. Jeg vil ikke bli spurt igjen. Neste gang går jeg kanskje ut med hvem det er, sa Gibbings ifølge den engelske avisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mekanisk doping-3

Razzia
Sjekking av sykler og leting etter motorer er ikke noe nytt, og har funnet sted i Tour de France med en viss regelmessighet siden 2010. Men siden CIRC-rapporten ble publisert i begynnelsen av mars, virker det som at UCI har høynet innsatsen. Etter målgang i Milano-Sanremo så vi noe som lignet en fullblods razzia, der UCIs kontrollører allierte seg med lokale politimyndigheter. I Italia kan svindel innenfor sport bestraffes med fengsling. Hele 34 sykler ble sjekket – inkludert de som tilhørte de tre første rytterne over målstreken, samt alle brukt av rytterne til Katjusja, Trek og Etixx-QuickStep. Tinkoff-Saxo ble også gjenstand for denne omfattende blitzaksjonen. Politiet og UCI ble imidlertid nektet adgang til lagets utstyrstrailer.

Noen uker senere sto innebygde motorer høyt på agendaen i Giro d’Italia, der sykkelskanning ble utført regelmessig gjennom hele rittet. Contador ble tvunget til å forsvare sine gjentatte sykkelbytter før avgjørende stigninger. Spanjolen hevdet byttene dreide seg om høydeprofilen på hjulene. I fjellene likte han lettere hjul.

I årets Tour de France ble sykkelsjekkene utført sporadisk. En vassekte skanner blir ikke brukt ofte. Den koster 60.000 euro å leie over tre uker og veier for mye. Kontrollørene nøyer seg derfor med et endoskopisk kamera montert på en tupe som føres inn i rammen etter at kranken er tatt av. Hjulene blir også nøye undersøkt. Syklene sjekkes for overflødige eller ukjente komponenter. Magneter er kontrollørene spesielt på jakt etter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nærgående: Tilskuere kommer alltid tett på både sykler og ryttere før start.

Nærgående: Tilskuere kommer alltid tett på både sykler og ryttere før start.

Få ble sjekket
Likevel liknet det et forsvarlig tiltak fra UCI sin side da sykkelen til Chris Froome ble konfiskert etter etappen til Alpe d’Huez. Her ble britens sammenlagtseier sikret dagen før Paris. Dog var dette bare den femte sjekken totalt i årets Tour. Ifølge kommisærjuryens daglige communiqué ble bare 30 ryttere undersøkt i løpet av rittets tre uker. Det vil også si at 16 av 21 etapper ble avviklet uten målrettete sjekker. Kontrollørene hadde for eksempel fri på den tøffe fjelletappen til La Pierre-Saint-Martin i Pyreneene. Det var heller ingen sjekker etter 19. etappe til La Toussuire, som mange regnet som den aller tøffeste dagen i årets Tour.

– Jeg mener dette er blitt brukt i ritt på toppnivå. Dette er noe UCI må ta mer på alvor, sa tidligere Tour-vinner Greg LeMond – som nå er ekspertkommentator for Eurosport.

Motoriserte sykkelrammer er et tema som polariserer sykkelsportens meningsbærere. På den ene siden finner vi de som allerede har sett nok. De som virker kyniske og emosjonelt avstumpet nå som dopingtåken har lettet etter avmystifiseringen av Lance Armstrong. I denne kohorten finner vi journalist Marco Bonarrigo hos den velrennomerte italienske avisen Corriere delle Serra.

– Jeg tror både hjelpere og kapteiner bruker dem. UCI har gjort tester, men det gjør ikke en god nok jobb. Dagen vi får en «motor-positiv», blir en av de viktigste dagene i sykkelsporten.

Bonarrigo kategoriske dommedagsprofeti står i kontrast til flere stemmer på innsiden av sporten – inkludert årets Tour-vinner. Froome tror først og fremst det er ryktene, og ikke selve teknologien, som har sivet inn i sykkelsporten.

– Jeg tror mistanken er størst på sosiale medier og internett, men de kommer vel ikke ut fra intet heller. Vi vet at teknologien eksisterer. Ja, min sykkel ble sjekket. Jeg er glad for at de utfører slike sjekker. Det er sikkert nødvendig med tanke på ryktene der ute, sa Froome på pressekonferansen i Saint-Jean-du-Maurienne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mekanisk doping-1

Tviler på eksistens
En mekaniker Sykkelmagasinet snakket med etter en av årets etapper, har vanskelig for å tro mekanisk doping eksiterer på stor skala i feltet i dag. En slik operasjon forutsetter et sofistikert, vertikalt samarbeid mellom mekaniker, rytter, sportsdirektør og agnet.

– Det tror jeg ikke mye på. Det krever medvirkning fra mange parter, og det kan være veldig vanskelig å få til, sa mekanikeren.

UCI erkjenner at det foreligger ingen håndfaste beviser for at motoriserte rammer eller hjul tas i bruk i sportens profesjonelle rekker. Sportens styrende organ vil imidlertid ikke utelukke mekanisk doping så lenge teknologien forsetter å bre seg utover markedet.

– Så langt har vi ikke avdekket at noen har brukt slik teknologi ulovlig. Eller at det har skjedd tidligere. Men vi tar dette veldig alvorlig og vil fortsette med sjekker i fremtiden, sa UCI-representanten.

Ny lovgivning er innført med sikte på å straffe dem som prøver seg. Ryttere som blir tatt med motorer skal suspenderes og kan botlegges med opp til 200.000 sveitserfranc (omtrent 1.7 millioner kroner). Lag risikerer bot på om lag 8.5 millioner kroner. Om regelverket virker preventivt? Det gjenstår å se.

Denne artikkelen ble først publisert i Sykkelmagasinets utgave 6 i 2015.

KATEGORIER
AktueltTest og utstyr

RELATERTE INNLEGG