Fikk med seg Holst Enger i comebacket

(Sykkelmagasinet): Exit’en til Kristoffer Skjerping fra norsk sykkelsport ble brå, tårevåt og ufrivillig, slik det noen ganger blir. Fram til dags dato er han en av ytterst få ryttere innenfor Uno-X Pro Cycling som har fått beskjed om at han ikke var en del av framtidsplanene.

Det norske profflaget har aldri har sett seg tilbake,  og durer videre mot nye opplevelser og målsettinger i ritt som Flandern rundt, Paris-Roubaix, Liège-Bastogne-Liège og Katalonia rundt.

Skjerping endte på sin side opp på det lokale NAV-kontoret, og livnærer seg i dag som tømrerlærling for et byggefirma i Rælingen.

– Jeg skulle gjerne ha syklet fortsatt. Hadde jeg fått velge selv, så hadde jeg fortsatt vært syklist. Uten tvil. Du kan sitte med følelsen av at du har mer inne. Det er vanskelig å forklare. Du føler fortsatt at de beste årene som syklist burde ha vært nå.

– Hvilke tanker gjør du deg om Uno-X-prosjektet i dag?

– Det er kult at det gjør det bra, men jeg skulle jo helst ha vært med videre selv. At jeg ikke fikk det, er sårt. Det er sinnssykt sårt. Men du kan ikke går rundt å være bitter heller. Jeg synes det er veldig urettferdig at jeg ikke fikk kontrakt videre på Uno-X. Det er godt mulig jeg ikke presterte slik de ville, men jeg kunne ha fått en sjanse til eller ett år til på bevise at jeg var bra nok, sier Skjerping til Sykkelmagasinet.

Regjerende mester på Ringerike

Det som gjør denne historien så spesiell, er at den tidligere proffen i Cannondale-Garmin våren 2019 opplevde en av de aller beste dagene på sykkelen under nettopp Ringerike Grand Prix.

Han var 1 minutt og 22 sekunder foran Jeppe Aaskov og Sindre Lunke i mål. Feltet kom hele 2 minutter og 39 sekunder bak. Det var total utklassing.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VINNEREN: Kristoffer Skjerping sto øverst på podiet forrige gang Ringerike Grand Prix ble arrangert. I dag er han tømrerlærling og har helt andre ambisjoner for sykkelkarrieren sin. FOTO: Jarle Fredagsvik

Det hører også med til historien at Skjerping – i forkant av – Uno-X Development Weekend i september, fikk beskjed fra lagledelsen om at han ikke var ønsket med videre. For vestlendingen kom den avgjørelsen som lyn fra klar himmel. Han mannet seg likevel opp og gikk seirende ut av Gylne Gutuer også. På rent sinne.

– Skal jeg være helt ærlig, så må jeg si at det jeg fikk beskjeden, så satt jeg med ned på sofaen og grein. Uten at du klarer å kontrollere det. Det er ting du har jobbet for siden du var elleve år gammel og startet med syklingen, og så skal drømmen bli knust. Det er ikke kjekt, uttalte Skjerping til procycling.no i etterkant av triumfen i Stange.

Det ble hans siste opptreden i Uno-X-drakta.

UCI-debut for Team Kjekkas

Det er fredag kveld, og Kristoffer Skjerping slapper av etter den siste finpussen på sykkelen foran den tradisjonsrike, norske UCI-åpningen på Ringerike.

Denne gangen reiser han dit med klubblaget Kjekkas IF. Det gjør at både inngangen og innstillingen til rittene er litt annerledes enn de har vært ved tidligere anledninger.

– Det er mest på gøy denne gangen. Det er jo det. Samtidig blir det litt sånn at man har lyst til å gjøre det bra, når man først stiller. Jeg vet at jeg ikke er på nivået jeg en gang var, så det blir litt motsetninger der. Du vil fortsatt være på sykkelen og nyte det, samtidig som ikke reiser dit for å få juling, sier han.

– Vi kjenner deg jo best som toppidrettsutøver. Hva slags nivå vil du si at du befinner deg på nå?

– Jeg trener det jeg får tid til. Sånn sett har jeg kanskje ikke valgt den smarteste jobben. Det er fysisk slitsom å være tømrer. Noen dager er du sliten etter jobb, og orker ikke veldig mye. Hvis jeg får til 10 timer i uka nå, er det bra. Før hadde det kanskje vært den uka man var sjuk eller følte deg dårlig.

– Jeg skulle gjerne ha syklet fortsatt. Hadde jeg fått velge selv, så hadde jeg fortsatt vært syklist

Som toppidrettsutøver holdt han seg rundt 1000 treningstimer i året, eller rundt 20-25 timer i uka. Da var det også det eneste han trengte å ’bekymre seg for’.

Tidligere denne måneden var han med sine nye lagkamerater og syklet «3 dager i Nord» i Danmark. Der merket han etter hvert at både kropp og konkurranseinstinkt ble vekket til live igjen.

– Det blir jo litt at man flyter litt på det gamle. Alt man har gjort de siste åra ligger jo programmert i kroppen en plass, så man er på en måte lettrent. Samtidig er man realistisk og fullt klart over at jobben du legger ned ikke er bra nok til å vinne sykkelritt i Norge.

Comeback i Norgescupen

At han endte opp i Team Kjekkas bar litt preg av tilfeldigheter. Det var noen gamle kompiser som fikk ham inn i miljøet. Først innenfor rekkene sendte han en tekstmelding til Sondre Holst Enger, og lurte på om det ikke var på tide at også han tok opp igjen sykkelhobbyen.

Kort tid senere var intet mindre enn to tidligere VM-medaljører fra U23-klassen inventar på klubblaget, i tillegg til blant andre Sindre Bjerkestrand Haugsvær og Joachim Strindin som begge er kjente travere fra norsk sykkelsport.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TILBAKE PÅ LANDEVEIEN: Team Kjekkas syklet nylig «3 dager i Nord» i Danmark, og der tok det ikke lang tid før konkurranseinstinktet ble vekket hos Kristoffer Skjerping. FOTO: Via Facebooksiden til Team Kjekkas

– Jeg er del av elitelaget sammen med ni andre ryttere. Vi har også en gruppe som deltar i flere av de store turrittene. Den siste tiden har vi faktisk fått inn en del sponsorer som gjør at vi kan få dekket utgiftene til å sykle Norgescup og NM, forteller Skjerping.

– Så du for deg på noe punkt at du skulle vende tilbake til Ringerike Grand Prix, og ritt på dette nivået igjen?

– Jeg trodde aldri jeg skulle sykle Ringerike Grand Prix igjen. Det gjorde jeg ikke, nei. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle sykle Norgescup eller NM, heller, sier Skjerping som gjorde comeback i Norgescupen i fjor.

– Det er et bra miljø og det er en fin gjeng å reise på tur med. Det er jo det det dreier seg om nå. Ting er litt annerledes når du ikke har presset på deg. Hvis du kommer hjem fra jobb og det regner ute, ja, da trenger du faktisk ikke å ta den treningsturen. Det var ikke slik før.

Foreldrene har kjørt over fjellet

Søndag er Skjerping tilbake på Søndre Torv i Hønefoss foran starten av Ringerike Grand Prix. At på til stiller mannen fra Sotra utenfor Bergen med startnummer 1 på ryggen – ettersom han vant rittet forrige gang det ble arrangert, tilbake i 2019.

– Det er jo Sondre og jeg som har mest resultater, men akkurat nå er det vel oss to som trener minst

For anledningen har mamma og pappa kjørt over fra Vestlandet for å heie på gromgutten sin langs løypa.

– Det blir rart på søndag. Å starte med startnummer 1; det blir veldig rart. Jeg skulle ha ønsket at jeg var enda bedre, slik at jeg hadde kunnet forsvare den førsteplassen. Jeg har ikke sett for meg så veldig mye resultatmessig, men jeg har tullet litt med at det hadde vært gøy å kjøre inn UCI-poeng. Hvis alt klaffer, og jeg skulle klare å bli blant de ti beste, så hadde det vært sjukt om Team Kjekkas kunne ha fått med seg UCI-poeng fra rittet, sier han.

– Du må fortelle litt om opplevelsen du hadde her for snart fire år tilbake. Det må ha vært en ekstremt god dag på sykkelen for din del?

– Det var en sinnssykt bra dag. Sesongen fram til det punktet hadde ikke gått slik jeg håpet, men den dagen der … Du har gjerne én dag i løpet av året hvor du føler deg helt rå. For meg var det denne dagen. Jeg kom av gårde i et større brudd, og alt klaffet. Jeg kom inn til Hønefoss sentrum med en god luke tilbake til feltet, og hadde ingen tekniske problemer. Du føler ikke at du får syre i beina engang. Enkeltdager på sykkelen kan være sånn. Du føler at du bare kan sykle og sykle. Det var en sånn dag på Ringerike, husker han.

– Du vet aldri med Sondre

Under Sundvolden GP og Ringerike Grand Prix får Team Kjekkas helt sikkert både nye fans og mye oppmerksomhet.

Med på laget er nemlig også en blid kar Skjerping gikk på NTG sammen med for en del år tilbake, nemlig Sondre Holst Enger.

– Det er jo Sondre og jeg som har mest resultater, men akkurat nå er det vel oss to som trener minst, sier han og ler.

– Hvis jeg er lettrent, så må Sondre vært Nord-Europas mest lettrente. Han har vel tatt av fem kilo nå, og er på bedringens vei. Når du er så lav som ham, så blir du fort straffet hvis du blir for tung.

– Hva kan han få til helgen?

– Sondre? Det vet man aldri. Det er umulig å vite med den fyren der. Det kan se helt håpløs ut. Han kommer på ritt, og så er det DNF, DNF, DNF. Helt til han plutselig glimter til. Jeg har sagt det til de andre på laget: Bare vent til vi kommer til NM, plutselig vinner han noe. Folk glemmer litt at han har stått på podiet i Tour de France. Han har noe helt spesielt. Han er ikke den som trener mest, men når han først er ute – da gjør han det skikkelig.

– Hva tenker du om situasjonen dere to er i nå?

– Vi snakket litt om det da vi var i Danmark nylig. Det nytter ikke bare å gå rundt og være bitter. Man får heller snu litt på det: Hvor mange i Norge er det egentlig som har vært utenlandsproff? Det er ikke så sinnssykt mange. Hvor man har egentlig tatt medalje fra VM? Det er ikke så sinnssykt mange. Du får heller vært fornøyd med at du faktisk har hatt en kjempefin sykkelkarriere, og heller sykle nå og ha det gøy, sier Skjerping.