1092 Views

Mesternes hemmelige sykkeltøy

Hinault, Zoetemelk og Indurain hyller den sveitsiske legenden.

August 13, 2018
Skrevet av:

Espen J. Lee. Foto: Phil Gale

Et skikkelig mestermøte måtte til da ASSOS of Switzerland feiret sine 40 år med teknologiske innovasjoner.

Med Tour de France som arena og katalysator har sykkelsporten sett enorme teknologiske omveltninger og innovasjoner. I 1903 vant Maurice Garin tidenes første utgave på en sykkel som veide 18 kg. I dag ligger doningene på godt under 7. Garin hadde et gir på fast nav. I 2017 har Tour de France-vinner Chris Froome 22 gir, og et elektronisk system som gjør girskifte uproblematisk.

I løpet av de 100 år pluss som skiller Garin og Froome har det skjedd mye på den teknologiske fronten. Blant de mange aktørene som har satt sitt preg på utviklingen, er det få som virker å ha samme troverdighet og innflytelse som sveitsiske ASSOS.

– Første gang jeg brukte tempodrakt fra ASSOS må ha vært i Tour de France med Renault, sier en oppvakt Bernard Hinault – fremoverlent i en luksuriøs sofa polstret i velur.

– Det er lett å huske fordi det var første gang sykkelbuksen hadde elastikk rundt lårene som forhindret den å sige oppover. For meg var dette debuten til moderne materialer i sykkelsporten, poengterer Hinault – mens han retter blikket over toppen av brillene, som om han understreker sine ord ytterligere.

Toni Maier og Bernard Hinualt under et møte i Paris sist vinter.

Den franske Tour de France-legenden sitter bekvemmelig i en lekker suite på et lite parisisk hotell, bare en langspurt unna gaten han ikledde seg sine fem gule trøyer, Champs-Élysées.

Den stutte «Grevlingen» smiler vennlig mot en annen legende i rommet, Joop Zoetemelk. Nederlenderens slanke fasong og rolige fremtoning gjenspeiler på ingen måte hans imponerende Tour-statistikk: 6 ganger 2.plass og en 1.plass. Seieren kom i 1980, da Hinault måtte reise hjem fra Touren på grunn av en kneskade.

Moser tatt på senga

Før var de konkurrenter. Nå er de forent i samme rom, der grunnleggeren av ASSOS skal feires, 80-åringen Toni Maier.

– Første gang jeg bar ASSOS var på grunn av (Daniel) Gisiger, som var sveitser og med meg på Mercier-laget. Han hadde god bekledning, mens jeg alltid hadde problemer med sittesår siden jeg var ganske tynn. Derfor oppfordret han meg til å bruke ASSOS. Så enkelt var det fikset, sier Zoetemelk på flytende fransk.

Maier, som er plassert i sjefsstolen ved enden av bordet, bryter inn for å påpeke at fjellgeiten Zoetemelk et år dro til tempoklassikeren GP Lugano og beseiret Francesco Moser.

– Den lille klatreren slo tempospesialisten. Moser ble helt satt ut og bestilte en tempodrakt like etterpå, smiler Maier.

Zoetemelk, Hinault og Freuler mimrer om gamle dager.

40 år med innovasjoner

ASSOS of Switzerland ble startet opp i 1976. Grunnleggeren Toni Maier sto da klar med en oppsiktsvekkende innovasjon: en sykkelramme laget av karbonfiber. Det var etter mange timers testing i vindtunnel at Toni konkluderte med at rytternes tøy var det største hinderet for gunstig aerodynamikk.

Derfor rettet han stort fokus på bekledning og kom ut med den første lycra-buksen. Senere kom tempodrakter, aerodynamiske felger og syntetiske puter. Sistnevnte var en særs etterlengtet nyvinning blant rytterne som tidligere hadde lidd med skinnputer, som måtte oljes en god del både før bruk og etter vask.

I dag kan det sveitsiske selskapet se tilbake på mer enn 350 gullmedaljer fra ulike verdensmesterskap og olympiske leker.

En ung Toni Maier på jobb på 80-tallet.

– Født over en sykkelbutikk ble jeg nok vaksinert med en spile. Bestefaren min åpnet butikken, mens jeg ville bare sykle proff. Det var min største drøm, men også min største skuffelse. Som junior krasjet jeg i en spurt, og det var det. Punktum, finale. Jeg ble født inn i syklingen og ble værende der, sier Maier.

Proffdrømmen ble knust av skader. I stedet ledet Maier et amatørlag og begynte tilfeldigvis med tøyproduksjon da han tilpasset bekledningene til rytterne sine mer og mer. Da en av rytterne var skadet gjennom hele sesongen, og måtte trene gjennom hele vinteren for å bli klar til den neste, følte Maier sympati med sin elev og utstyrte han med mer hensiktsmessig, isolerende tøy. Maier så innovasjonene som fant sted på materialfronten innenfor skisporten og lot seg inspirere.

Studerte hos Masi

Bare få år etter at ASSOS var stablet på beina kom den første banesykkelen laget av karbon på markedet. En revolusjon i vekt og aerodynamikk.

– Det var egentlig bare en hobby. Jeg lagde rammer da jeg var veldig ung. Jeg tilbrakte tid med rammebyggeren Masi på Vigorelli-velodromen i Milano. Der hadde jeg en praksisperiode.

Stål er for lengst avleggs blant sykkelsportens toppsjikt. Likevel er det Reynolds sin 531-ramme som har flest seiere på samvittigheten etter den første Tour-seieren kom med Charly Gaul i 1958.

Anquetil, Merckx, Hinault, Fignon fulgte etter, og Indurain så sent som 1991, er noen av Reynolds-triumfene. Siste vinner på stål i Tour de France ble Indurain i 1994. En stund så det ut som at stål skulle falle av mote og noe mer eksotisk ta over. I 1973 gikk Luis Ocaña til topps i Touren på en titansykkel fra det britiske selskapet Speedwell. Greg LeMond syklet også på en titansykkel i 1991, mens Lance Armstrong kjørte tempo på en Litespeed i 1999.

Urs Freuler betalte av egen lomme for å bruke ASSOS i skjul.

Indurains 95-seier og Bjarne Riis’ 96-seier ble begge gjort på Pinarellos Keral Lite, en ramme av aluminium og keramisk overflatebehandling. Jan Ullrich og Marco Pantani vant begge på alumunium i årene som fulgte, men etter Armstrongs første seier på Treks OCLV i 1999 har kabonfibre dominert verdens største ritt.

– Det var mye snakk om nye materialer, men karbon var ikke på markedet i den tiden. Heldigvis fant jeg det. ETH Universitetet i Zurich ga meg den riktige profilen, sykkelen ble bygget og testet i vindtunnelen. Den var signifikant bedre enn syklene vi hadde brukt frem til da.

Fordeler i det skjulte

Urs Freuler, den tidligere spurteren og 6-dagersspesialisten, lytter aktivt og nikker ivrig når Maier forteller. Selv var han blant de mange som snek seg til å bruke ASSOS-klærne.

– Jeg fikk ikke kontrakt før jeg ble sveitsisk mester. Før det brukte jeg en penn til å streke ut ASSOS-merket inne i buksen. ASSOS var alltid min favoritt, og før jeg kunne bruke dem offisielt var det jeg som måtte betale for det selv, sier den tidligere mesteren, aktiv i perioden 1980 til 1997.

VM-podiet i 1982: Saronni, LeMond og Kelly – alle med umerket ASSOS-tøy.

Idet ASSOS pumpet ut den ene innovasjonen etter den andre, fikk stjernene øynene opp for det sveitsiske merket som lå hestehodet foran konkurrentene.

I 1982 VM for eksempel, sto Giuseppe Saronni øverst på podiet, med Greg LeMond på sølvplass og Sean Kelly på bronseplass. Alle ikledd ASSOS, men ingen bar logoen offisielt.

– Dere vil kanskje ikke tro det, men jeg mener alle de betalte oss for å sykle med ASSOS, avslører Maier.

Satte ny standard

Miguel Indurain sitter stille på enden av sofaen og venter høflig på ordet. Den fåmælte, spanske giganten hadde ikke et forhold til ASSOS før hans aktive karriere og de fem Tour de France-seirene var historie. Men Indurains Team Tekla ble det første laget i Spania til å bære den sveitsiske bekledningen.

– Etter dere måtte min generasjon være veldig opptatt av utstyr og testing. Prestasjonene måtte hele tiden forbedres. Derfor tilbrakte vi mye tid i vindtunnel og perfeksjonerte posisjonen på sykkelen. Jeg utviklet en tempohjelm med Lamborghini i 1991 eller 1992. Syklene ble mer aerodynamiske og hjelmene måtte følge etter, sier Indurain.

Indurain og Zoetemelk hadde begge et nært forhold til Toni Maiers tøy.

– I mitt første Tour de France i 1985 var jeg en tempospesialist, ikke sammenlagtrytter. Jeg kjørte prologen full gass, og (Bernard) slo meg likevel med ett minutt. Han var mitt idol.

Hinaults storhetstid sammenfalt med en drivende utvikling på den teknologiske siden av sporten. Hjul, bremser, rammer og gir – alt sammen fikk en overhaling idet sykkelindustrien fikk øyene opp for aerodynamikk og nye løsninger. Sykkeltøyet var intet unntak.

–Det fine for meg og Joop var at vi fikk oppleve endringene i sykling på nært hold. Det var en tid med stor utvikling. Særlig hva gjelder bekledningen. Tøyet vårt var mer eller mindre bare ull, og da det regnet hang det ned på knærne. Det ble tungt og man kunne miste buksen, smiler Hinault.

– Og den skinnputen inni, den gjorde at det ble skikkelig hett der nede.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.