«Midsommar»-eventyret i Sverige

Den 300 km lange Vätternrundan er fortsatt en populær attraksjon.

TEKST: Hans Christian Prigge FOTO: Vätternrundan, Privat

Klokken er 03:15. «Midsommar» i Sverige. Mens andre kommer hjem fra byturen, står vi sammen med 60 syklister på startstreken i Motala. Foran oss ligger 300km i sete. Det er tredje gang vi tar på oss denne «gledelige torturen». Likevel er det en viss nervøsitet i kroppen om hvordan turen vil bli denne gangen.

Det var i 1966 at første Vätternrundan gikk av stabelen. 344 syklister var del av denne sykkelpremieren. Siden da har deltakerlisten økt jevnt og trutt, og i jubileumsutgaven 2015 sto 20.000 på startstreken til hovedarrangement og ble dermed regnet som verdens største mosjonssykkelløp (etter formelen deltager sett opp mot kjørte km).

Konseptet ble utvidet med et 100 km løp bare for kvinner i 1991, og en 150 km Halv-vättern i 2005. Disse gjennomføres i uken før «den store runden» som alltid gjennomføres helgen før Sankt Hans. I 2018 arrangeres en 100km utgave åpen for alle for aller første gang.

Fredagskveld klokken 19:30 går startskuddet for første puljen, som pleier å bestå av Vätternrundans veteraner. Hvert annet minutt starter en ny gruppe med 60-70 syklister frem til klokken halv sju lørdags morgen.

De første kilometerne gjennom sentrum av Motala blir syklistene anført av motorsyklister som leder gjennom folkehavet. Selv da vi starter «midt på natten» er det masse folk som heier på de startende.

Da vi kommer ut av byen blir det stille – med unntak av rullende hjul og klinkende kjeder. Mens solen kommer langsomt opp og tåket løfter seg fra jordet, sykler vi sørover langs kysten av Vättern. Ruten gå med klokken rundt Sveriges nest største innsjø. Bare Vänern er større.

I begynnelsen er det ikke vanskelig å finne seg en gruppe som passer sitt eget tempo og man ruller fort mot første depot. Totalt ni matstasjoner er fordelt langs løypen som sørger for at man få nok mat og drikke underveis. Og ikke minst blåbærsuppe, Vätternrundans «signaturdrikke».

Noen stasjoner tilbyr også varm mat. Da blir det «lunsj» med kjøttboller og potetstappe klokken 07:00 i Jönköping etter 100km, det sørligste punktet på dagen. Og til «middag» får man lasagne i Hjo, etter cirka halvkjørt løp. Matstasjonen ligger her rett i vannkanten, i en fin liten park og sørger for at mange tar seg en litt lengre pause – kanskje også ta en liten lur.

Siden vi startet så tidlig som vi gjorde, var det fortsatt litt kjølig i begynnelsen og man trengte nok flere lag klær å starte med. Etterhvert, når solen kom opp, blir det varmere og varmere, og man bør kvitte seg med de øverste lagene. Ved matstasjonene får man da også anledning til å levere fra seg det man ikke lenger har behov for. Disse tingene kan man hente igjen etter målgang.

Vätternrundan er klassifisert som mosjonsløp. Derfor finnes det ikke noen offisielt tids-taking og ingen vinner, selv om passeringer blir registrert flere ganger underveis. Det er heller ikke noen sperrete veier og syklistene deler veien med vanlig biltrafikk. Biltrafikk er heldigvis ganske liten, siden alle i område veit om denne årlige invasjonen og tar hensyn. Ved noen uoversiktlige krysninger er det også politiet som regulerer trafikken og gir bilistene vikeplikten.

Frem til det nest siste matstasjon ved Hammarsundbroen etter 260 kilometer, har vi alltid funnet oss en gruppe som vi kunne rulle med. Men av en eller annen grunn, var det i alle våre deltagelser ingen grupper å se på de siste 40km, hverken foran oss eller bak. Her fra og inn er det hver syklist for seg selv.

Strekningen til neste og siste depot i Medevi, en liten sjarmerende gammelt spa-by, har jeg gitt kallenavnet «kamelpukler». Her kommer 4-5 stigninger (og nedkjøringer) rett etter hverandre. De er verken lange eller bratte, men etter 260 km på hjul kjenner man de godt.

Hele Vätternrundan har en total stigning av ca. 1.500 meter, som fordelt på 300 km gir overkommelig profil for en gjennomsnittlig trent syklist. Men også hvis man er litt mindre trent, er det ikke noen hindringsgrunn for å gjennomføre rittet. Derfor ser vi deltakere fra alle aldersgrupper, og også blant sykkeltyper er det stor utvalg. Fra den nyeste og letteste racersykkel, til den tunge og velbrukte hollandsykkel.

De siste 20 kilometerne ruller igjen litt lettere, selv om vi er fortsatt «alene». Etter 300 km er det målgang i Motala. Rett ved siden av Vättern. Her er det folkefest og det jubles for alle som kommer til mål.