Uno-X Pro Cycling Archives - Page 2 of 3 - Sykkel

Uno-X-sjefen etter Het Nieuwsblad-invitasjon: – Positiv overraskelse

(Sykkelmagasinet): Tirsdag offentliggjorde mektige Flanders Classics at Uno-X Pro Cycling Team er blant de 25 utvalgte til å sykle Omloop Het Nieuwsblad i slutten av februar.

Det var nok en fjær i hatten for konseptet som styres av herrene Vegar Kulset og Jens Haugland.

Tidligere er det klart at laget også blir å se på startstreken av Katalonia rundt, Paris-Roubaix, La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège. Alle fire ritt er del av sykkelsportens lukrative WorldTour. De neste ukene vil det også bli klart om E3 Saxo Bank-Classic, Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt, De Brabantse Pijl og Amstel Gold Race kan legges til lista.

Uno-X imponerte da de fikk sjansen i både E3, De Brabantse Pijl og Amstel Gold Race i fjor, noe som gir berettiget håp.

Sykkelmagasinet tok en prat med Jens Haugland for å høre om hvordan dialogen med rittarrangørene har vært hittil, og hva han forventer i nær framtid, når også de siste invitasjonene til Tour de France og Giro d’Italia ligger i potten:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MEDVIND: Invitasjonene renner inn for Uno-X Pro Cycling Team etter positive vibrasjoner langs landeveien i fjor. Teamsjef Jens Haugland vurderer nå å legge Kwaremont’en på kjølen, etter at Flanders Classics tirsdag offentliggjorde at de gule og røde blir invitert til deres ritt om drøyt én måned. FOTO: Word Up-Projects/Uno-X

– Er det krevende å sikre optimale forberedelser inn mot sesongen, når dere ikke vet med sikkerhet hva slags ritt dere får lov til kjøre før nå i månedsskiftet januar/februar?

– Ja, det er jo en utfordring. Vi er betinget av å motta invitasjoner. Systemet fungerer slik at du kan motta positive signaler, men vi visste ikke at de ville offentliggjøre vår deltakelse i Omloop Het Nieuwsblad akkurat i dag, selv om det kom et forhåndsvarsel (om at de var inne, vår anm.) for noen dager siden. Det er ikke slik at vi bestandig får beskjeden god tid i forkant, og det er en utfordring. Jeg tror ikke vi hadde gjort så veldig mye annet i de fysiske forberedelsene, men det tar også tid å gjøre unna rekognosering og andre ting, booke hotell og all annen logistikk rundt det.

– Er det stor forskjell i måten arrangørene har møtt dere på foran årets sesong, kontra responsen dere fikk i fjor?

– Det er veldig stor forskjell. Det har vært noe av det morsomste i høst, den tilbakemeldingen vi har fått fra arrangørene. Det er mange om beinet, men vi får høre at vi skiller oss ut sportslig sett, og at de liker at vi er skandinaver med en tydelig måte både å sykle og være på. Så kan det også komme spørsmål om hva slags ryttere vi har tenkt å stille med. Johannesen er et navn man lærer seg veldig fort etter å ha vunnet Tour de l’Avenir. De husker ryttere som har tatt steget opp på podiet i belgiske cupritt, og vet godt at vi har Rasmus Tiller. Vi var ikke i nærheten av de samme invitasjonene i fjor, men vi opplever at arrangørene er veldig opptatt av at vi har langsiktige planer rundt laget. De ønsker ikke å dele ut døgnflue-invitasjoner, og er opptatt av at vi skal ha et godt forankret syn på hva slags type lag vi ønsker å bli, sier Haugland.

Det kan være lurt å i det minste å sette en flaske Kwaremont på kjølen

– Jens Haugland, Uno-X Pro Cycling

– Hvis jeg trekker fram noen av høydepunktene fra våren i fjor, kan jeg nevne Kuurne, Le Samyn, De Panne, E3, Brabantse Pijl, Scheldeprijs og Amstel, noe som var et ganske bra program. Men sesongen sett under ett, er du skuffet over hva rittarrangørene endte opp med å kaste i retning av dere?

– På ingen måte. Vi fikk som fortjent i fjor. Vi hadde ikke vunnet noe stort og vi må forstå at det er et nasjonalistisk oppbygd hierarki vi er på vei inn i. Vi startet med Jonas (Iversby Hvideberg) i brudd sammen med Mathieu (van der Poel), Erik (Resell) topp ti og med Markus (Hoelgaard) på 14.-plass i Kuurne. Uka etter holdt (Rasmus) Tiller på å ta det i Le Samyn, men ble passert av Tim Merlier på de siste 30 meterne. Da hadde vi på en måte satt momentum allerede. Så var det litt av en prestasjon av Markus (Hoelgaard) i E3. 8.-plassen der gjorde at det allerede var en suksess, uansett hvordan vi måtte gjøre i resten av det som ventet. Vi har med rette fått bedre invitasjoner, men det krever også at vi hever lista rent sportslig. Så er det også sånn, at hvis vi var gode nok i fjor – kommer vi til å være enda bedre i år. Samtidig vet vi at sykkel er en idrett med små marginer. En punktering på feil sted, eller et kjede som lugger inn på et viktig brosteinsparti – og det hele kan være over. Det er derfor man må vurdere resultatene over tid og vurdere utvikling på lag og ryttere ut ifra det.

– I år er det alt klart at det blir Omloop, Kuurne, Le Samyn, Katalonia, Paris-Roubaix, Fléche Wallonne og Liège. Det er minst et par hakk opp?

– Vi har fått et program vi bare kunne drømme om. Vi knytter stor spenning til de neste ukene når det skal deles ut invitasjoner til Flanders Classics på løpende bånd. Hvis vi matcher invitasjonene der, med det vi allerede har fått, har vi det råeste programmet skandinavisk sykling har sett med unntak av Tinkoff-Saxo. Dersom vi blir stående med det vi har nå, kan vi også si oss fornøyde med det.

– Kan vi nå forvente oss et ras av invitasjoner til flamske klassikerne i tida som kommer?

– Det er et godt spørsmål. Jeg ble spurt av en journalist om hva en manglende Paris-Nice-invitasjon gjorde for Tour de France-sjansene våre, og da svarte jeg at det kanskje var det første litt negative vi hadde opplevd med tanke på sesongen som venter. Da må jeg også si at Omloop Het Nieuwsblad var en positiv overraskelse med tanke på å sykle flere ritt i regi av Flanders Classics. Det er et ritt i deres regi og det er et WorldTour-ritt. Det er ikke langt unna Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og De Brabantse Pijl i prestisje. Det kan være lurt å i det minste å sette en flaske Kwaremont på kjølen.

– Dere reiste ned til Belgia og presenterte konseptet for Flanders Classics i fjor høst. Har det hatt noe å si her?

– Det er fremdeles slik i både 2021 og 2022 at å møte folk ansikt til ansikt er en god måte å bygge relasjoner på. Selv om det ikke er mer enn «Hei, jeg heter Jens. Og han heter Gino», så føler jeg at det er verdt det. Jeg tror ikke man skal undervurdere virkningen av å bruke tid på å bli bedre kjent med hverandre, og jeg er glad for at verden fremdeles fungerer sånn. Hvis ikke kunne vi ha sittet og gjemt oss bak Excel-ark og Twitter-kontoer hele gjengen.

– Helt til slutt, Haugland. Er du styrket i troen på at dere også mottar en invitasjon til Tour de France?

– Jeg har fremdeles et realistisk syn på det. Jeg håper vi får en invitasjon og jeg synes vi har fortjent det. Jeg forstår likevel at ASO som fransk arrangør føler et ekstra ansvar for å ta vare på franske lag, og skal ikke gjøre noe mer ut av den diskusjonen. Dersom vi ikke får Tour de France, kan vi få en side-pott med Critérium du Dauphiné. Det kan være like topp for oss det, som å kjøre en full Grand Tour der vi er som lag i dag.

PS: Bekrefte ritt for Uno-X Pro Cycling Team i 2022:

1. januar: Grand Prix Cycliste la Marseillaise (1.1)
1.-5 februar: Saudi Tour (2.1)
2.-6 februar: Étoile de Bessèges (2.1)
26. februar: Faun-Ardèche Classic (1.Pro)
26. februar: Omloop Het Nieuwsblad (1.UWT)
27. februar: Kuurne-Brussel-Kuurne (1.Pro)
27. februar: Royal Bernard Drôme Classic (1.Pro)
1. mars: Le Samyn (1.1)
21.-27. mars: Volta Ciclista a Catalunya (2.UWT)
17. april: Paris-Roubaix (1.UWT)
20. april: La Flèche Wallonne (1.UWT)
24. april: Liège-Bastogne-Liège (1.UWT)

Arvesen: – Jonas er en framtidig road captain

«Mamma har stått på servicelinja i 30 år. Først med storebroren min (Anders), og så rett over på meg og Filip,» sier Jonas Iversby Hvideberg med et smil. Guttungen fra Rolvsøy har blitt stor. I høst flyttet han inn i leilighet med kjæresten i Kværnerbyen, på østkanten av Oslo.

Neste år venter proffeventyret med Team DSM.

Men fremdeles hender det at han setter kursen mot hjemtraktene i Fredrikstad, og de samme omgivelsene han nettopp har forlatt.

«Når man sier at man kommer fra Rolvsøy, og ikke Fredrikstad, så tenker folk at man bor langt utenfor byen. Det er type fire kilometer til sentrum av sentrum fra der jeg vokste opp. Og det er tettbygd hele veien inn. Samtidig hadde vi skogen omtrent rett ut fra hagen, og nydelige landeveier,» forklarer han.

«Landlig, men sentralt. Jeg trivdes utrolig godt med å vokse opp der.»

Er det en av grunnene til at han bosatte seg på østkanten av Oslo også?

«Ja, det er fint å bo her,» sier han ser utover Oslo-gryta fra Ekebergrestauranten.

Nedenfor summer biltrafikken videre ut av sentrum via Mosseveien. Morgendisen har begynt å slippe taket i den kalde, klare dagen.

«Jeg er ikke så fan av å sykle vestover. Du må først igjennom sentrum, og så må du langt ut til Asker før det blir bra. På denne siden, når du passerer Ski, så er det nesten ikke biler der.»

Derfra er det også strake veien hjem til Østfold.

Sykkelfamilie.

For litt over tre år siden satt jeg og leste startlistene foran Sundvolden GP, og fant et helt lag som omtrent bare besto av Iversby Hvidebergs. Instinktivt tenkte jeg: Her ligger det en sak!

Det var Jonas og tvillingbroren Filip. Storebror Anders, på det tidspunktet alfahannen i Iversby Hvideberg-klanen med norgesmestertittel fra U23-klassen fra 2006, og pappa Arnfinn som trener og mamma Bjørg som alt-mulig-kvinne.

Storebroren fikk en sesong hos italienske Clazaturieri Montegranaro, en hos belgiske Team NHT – før han avsluttet i Team Trek Adecco. I dag driver han sykkelbutikken ”Sykkelstasjonen” i plankebyen.

Iversby Hvideberg-familien har vist seg å være handlekraftige. På St. Hans-aften i 2019 munnet U23-fellesstarten på Ås i Akershus ut i et trafikalt kaos, som på tredje forsøk ikke ga sjefskommissæren annet valg enn å blåse det hele av. Oslofjord-tunnelen var stengt, og trafikkbelastningen generelt altfor stor på veinettet i nærheten. Bilistene ga blaffen i funksjonærene, og satte dermed rytternes liv og helse på spill. I Askim et par dager i forkant hadde Jonas Iversby Hvideberg vunnet NM-gateritt i juniorklassen.

Med uforrettet sak var det derfor et skuffet brødrepar som brukte energien på landeveissykkelen til å sykle hjem til Rolvsøy den dagen. Langs fylkesvei 115, gjennom Skiptvet, fikk guttene et innfall om at fellesstarten heller skulle blitt arrangert der. Etter hjemkomsten litt over fire timer senere, tok det ikke mange dagene før mamma Bjørg tok en telefon til lederen i Skiptvet Ski og Sykkel, og samtidig tilbød seg å dele arrangørbyrden med Fredrikstad SK.

Slik la sykkelfamilien Iversby Hvideberg grunnlaget for at Idar Andersen (Uno-X Pro Cycling Team) kunne bli kåret som norgesmester på landeveien i U23-klassen, søndag 1. september.

Som Andersen, var Jonas også del av den gylne ’99-generasjonen. Begge hadde to år tidligere, sammen med Andreas Leknessund, blitt hentet til Uno-X, da de gjorde alvor av tanken om å legge fundamentet for Norges råeste U23-satsing.

Stri og bestemt.

Pre junioralder var det lite som tydet på at Jonas hadde noen stor karriere som sykkelrytter foran seg. Sportssjefen ved toppidrettsgymnaset i Bærum, Lars Holm, kan derimot bekrefte at østfoldingen kapret den siste av de åtte ledige plassene, da han kom inn på sykkellinja høsten 2015.

«Filip var mye bedre da de to begynte hos oss. Han var raskere og litt smalere. Hadde du spurt meg når de var 16-17-åringer, hadde jeg sagt at Filip hadde blitt den beste. Forskjellen mellom de to, ligger nok i staheten og det mentale,» sier Holm til Sykkelmagasinet.

NTG-sjefen har i dag jobbet seks år sammen med Jonas. Tre år på toppidrettsgymnaset, og tre år som coach i Uno-X-systemet. Tidligere i høst hadde de en avsluttende middag som markering for at samarbeidet nå var over. Den nå 21 år gamle gutten er klar for et nytt liv: En tilværelse som utenlandsproff.

***

Det er ekstremt fascinerende at det var den kortvokste, utadvendte og skoleflinke Jonas som endte opp som spydspissen i tvillingparet. Filip ble aldri plukket opp av noe kontinentallag, og har i dag skiftet fokus mot høyere utdanning i stedet.

Fra Ekebergsåsens gourmet-messige toppunkt spør jeg Jonas om han har reflektert noe rundt at han sitter her nå med sykkeltøy fra topp til tå, med DSM-kontrakt i baklomma, og ikke Filip?

«Jeg tror det er en god blanding av tilfeldigheter, men også veldig mye hardt arbeid og dedikasjon,» sier han.

Han peker på det faktum at man tidlig i tenårene ikke var ferdig utviklet, og at både vekst og prestasjoner kan komme i ujevne byks i den alderen:

«Jeg var litt seint ute. Da jeg først kom inn på NTG, tok jeg kjempesteg med en gang, da skjøt min vekst skikkelig fart. Andre som hadde det et år tidligere, kom kanskje inn på NTG fordi de alt hadde hatt den veksten. De var gode, men så stagnerte de litt. Det skjedde med meg også, men jeg fikk det litt senere. Jeg føler jeg alltid har jobbet veldig dedikert og hardt, men da jeg var yngre hadde jeg ikke resultatene,» innrømmer han.

Opptaket hos NTG i Bærum var altså preget av tilfeldigheter. På Jonas virket det som at ”siden Filip alt skulle inn, så var det kjekt å ta inn broren også”. Ønsket om å komme inn i Bærum hadde ligget der lenge. Det var der storebror Anders også gikk tidlig på 90-tallet.

Jonas forteller at det tok litt tid å vende seg til Holm som trener, da han oppfattet ham som litt streng i starten. Disiplinen var det imidlertid en god grunn til. I forkant hadde sportssjefen fått beskjed om at gutten måtte tas litt hardt – av mamma Bjørg:

«He-he, det stemmer faktisk det. Da Jonas skulle begynne hos meg, ringte mora meg for å advare. Han er så stri og bestemt, at jeg måtte være litt hard i klypa med ham, for å få ham til å fungere godt. Det gjorde jeg, også. Jeg var beinhard med ham,» sier Holm.

Korona og formutløsning.

Det var i 2020, den beryktede korona-sesongen, at brikkene virkelig begynte å falle på plass for Jonas. Den siste måneden av oppkjøringen foran EM i Plouay, tilbrakte han i leiligheten til treningsmakkeren Andreas Leknessund i Uno-X-landslaget. «Jeg pleier å stå opp tidlig, så lager jeg og spiser frokost mens han fremdeles sover,» forklarte han til TV 2.

De viktigste oppdagelsene ble gjort på landeveissykkelen.

«Jeg var i kjempeform, men mot internasjonal motstand visste jeg ikke helt hvor jeg lå an. Det gikk bra da vi startet opp igjen, og jeg klinket til i NM.»

«Uka etter var det EM. Jeg visste at jeg var i god form, og vi gikk for å vinne. Samtidig var det halvannet år siden vi konkurrerte i U23-klassen forrige gang. Selv om man vet man har muligheten til å vinne, virker det likevel fjernt og utenkelig. Jeg er aldri sånn at jeg sier: ”I dag skal jeg vinne. Uansett!”. Jeg er mer der at om det klaffer, så kommer det til å gå bra i dag. Om det blir første- eller femteplass, synes jeg er vanskelig å si. Jeg synes det er så mange tilfeldigheter innenfor sykling,» sier han.

På tross av at Iversby Hvideberg grep sjansen sin da kaptein Markus Hoelgaard hadde en ”off-dag” i NM-løypene på Røyse, så er det fremdeles langt igjen til en proffkontrakt med et tapt NM-gull i en millimeterduell mot Sven Erik Bystrøm.

Et par dager før EM-fellesstarten i franske Plouay, hadde Kurt Asle Arvesen likevel vært freidig nok til at han sendte en tekstmelding til agentkompis Manuel Quinziato: «Du kommer til å få en ny rytter på blokka her nå,» skrev Arvesen og trakk fram Iversby Hvideberg.

«Og så vant, han! Jeg var litt heldig med den,» innrømmer Arvesen overfor Sykkelmagasinet. På de avsluttende rundene i Frankrike byttet Leknessund og Iversby Hvideberg på å angripe annenhver gang.

«Det er mange som tror at når du vinner et mesterskap, så var du den aller beste. Du har nok gjort mye rett og jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg løste rittet. Samtidig vet jeg at det var 50 prosent sjanse for at jeg skulle vinne der, og 50 prosent sjanse for at Andreas gikk der. Vi gikk på annethvert støt. Det kunne like gjerne ha vært ham. Jeg kunne ha gjort alt riktig i det rittet uten å vinne. Jeg tror mange glemmer hvor sinnssykt mange tilfeldigheter det dreier seg om – spesielt i slike åpne ritt,» forteller Hvideberg.

Et øyeblikks genialitet.

Det er dog en liten detalj i den avslutningen der, som også viser fram noe av 21-åringens storhet som idrettsutøver: Evnen til å tenke klart i avgjørende situasjoner.

På vei mot mål sammen med Anthon Charmig fra Danmark og Vojtěch Řepa fra Tsjekkia, så valgte han å plassere seg bakerst på rekka. Tross i at feltet ikke var langt unna.

«Jeg vil tørre å påstå at hodet mitt er den største styrken min i et sykkelritt,» sier han. «Når jeg kommer i en situasjon hvor det koker i finalen, så klarer jeg å tenke klart og ta avgjørelsen jeg mener er best i det øyeblikket. I EM føler jeg egentlig at jeg får det litt billig, men jeg tør også å sette meg på hjul, selv om feltet bare er fem meter bak med to kilometer igjen. Den eneste måten jeg kan vinne på, er om de drar meg ut på oppløpet. Hvis ikke er det ingen vits. Du må tørre å ta den avgjørelsen, og vite at det er det beste valget der og da,» sier han etter å ha spilt på at Søren Wærenskjold og et par andre lagkamerater fremdeles hang med i gruppa bak.

Det ble EM-trøye, den dagen. Er det én ting signeringskåte profflag merker seg, så er det store internasjonale seirer.

2020-sesongen skilte seg ut fra alle andre, og kanskje hjalp det til at det ikke ble avholdt noe verdensmesterskap i U23-klassen det året. Skulle du ut og slå deg på brystet og signere en rytter med en særegen trøye, så hadde Leknessund alt blitt enig med DSM året i forveien. Nå var det også interesse for å hente lagkompisen dit.

Det er mange tilfeldigheter som slår inn i løpet av et sykkelritt, en sykkelkarriere og i løpet av et langt liv. Som perfeksjonist kunne nok Iversby Hvideberg ideelt sett tenkt seg å utradere flesteparten av dem. Det er likevel noe magisk over at det var nettopp Andreas og ham som satt med hver sin EM-trøye (Leknessund vant nemlig U23-tempoen i EM), og i tillegg var på vei mot samme profflag.

Nå var det imidlertid ikke på grunn av broren, eller Andreas for den sakens skyld, at han glapp inn gjennom nåløyet. Denne åpningen hadde han laget selv.

«Andreas er en bra fyr. Det gjorde det lettere for meg å velge DSM. Jeg skal ikke legge skjul på at han spilte en rolle i den avgjørelsen. Jeg liker både å trene og sykle med ham. Vi har klart det bra tidligere, så jeg tror vi har god nytte av hverandre i samarbeidet vårt.»

Må slippe kontrollen.

«Han gjør alt riktig. Han gjør alt perfekt. Han legger seg tidligst og gjør ting etter boka. Det betaler seg i form av prestasjoner. Når han sykler, gjør han mye rett der også. Han avgjør rittene til sin fordel og det er ikke nødvendigvis bare fordi han er den sterkeste. Da han vant Paris-Tours, så han en mulighet underveis. Det er litt typisk, han. Han forstår hva som er det riktige valget underveis,» sier Andreas Leknessund om treningskompisen.

INGEN BENKESLITER: Jonas Iversby Hvideberg har vært en garantist for gode prestasjoner de siste årene for Norge og Uno-X Pro Cycling Team. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

 

Etter at Iversby Hvideberg også meldte sin ankomst til hovedstaden, har den kommende DSM-duoen fått til noen fellesøkter den siste måneden.

Andreas i rollen som den impulsive og angrepsvillige gjøgleren, mens Jonas heller mer mot det trauste og analytiske.

«Jeg kan være veldig strukturert og systematisk. Jeg gjør ting etter boka. Andreas befinner seg helt i andre enden. Han gjør veldig mye bra, men er også mer ustrukturert og tar ting mer på sparket. Det er nok et område jeg også må bli bedre på. Slippe litt opp på kontrollen. Andreas trenger kanskje litt mer kontroll. Når vi møtes, er vi nødt til å finne en gyllen middelvei,» sier Iversby Hvideberg.

Neste år blir de trolig å se sammen under brosteinsklassikerne. Der vil også de forskjellige personlighetene deres skinne igjennom i rollefordelingen. Det er Andreas sin styrke å angripe fra langt hold og presse konkurrentene over på defensiven i forkant av spurten. Jonas kommer trolig til å bruke sitt kloke hode og gode beslutningstaking i en mer tilbaketrukken rolle. På sikt krysser han av de fleste boksene til det som kan bli en solid road captain.

Under Tour de l’Avenir 2021 var det østfoldingen som styrte de norske troppene – både før og under det franske etapperittet.

På hans initiativ ble det nemlig trommet sammen til høydecamp i Bormio med noen av lagkameratene i Uno-X-leiren. På landeveien var han road captain for Norge da Tobias Halland Johannessen vant sammenlagt i l’Avenir. Deretter misset Iversby Hvideberg både EM og VM denne sesongen, etter en velt underveis i Brussels Classic.

«Han tok kragebeinet og gjorde unna forberedelsene på rulla til de siste rittene. Så slår han tilbake med seier under Paris-Tours. Det sier litt om hvor dedikert han er,» poengterer Kurt Asle Arvesen overfor Sykkelmagasinet.

Eresfjordingen utviklet seg også til en hardhaus av en klassikerrytter, og dels en slags løytnant rundt Fabian Cancellara i CSC-laget. Han tror 22-åringen vil gå en tilsvarende vei utenfor Uno-X-prosjektet: «Han er absolutt god nok til å sykle i WorldTouren,» påpeker Arvesen.

«Jonas har vært blant de dominerende rytterne i U23-klassen. Han har tatt store steg de siste åra, og det er helt naturlig at han ønsker å prøve seg på det høyeste nivået. Han er en proff i alt han foretar seg som person. Det er sykling som er hovedfokus. Han er en drømmerytter å ha i stallen. En som er behjelpelig på alle områder, enten det skulle dreie seg om lagkompiser eller oss i lagledelsen.»

Liker slitet i Roubaix.

Så langt i karrieren har U23-utgaven av Paris-Tours stått fram som noe som minner om drømmerittet. Seier i år, et ambisiøst forsøk på seier i fjor da Rune Herregodts holdt solo unna – og tredjeplass bak Alexys Brunel og Joel Suter i 2019.

«Det er nok kanskje favoritten min, ja,» sier han med et lurt smil. «Det er 180 kilometer, noe som er langt for å være et ritt i U23-klassen. Det er nok en fordel for meg. Det er vanligvis sidevind etter fire-fem mil og gruspartier de siste 60 (kilometerne), så da skjer det nesten noe hele tiden. Det er sinnssykt hardt og krevende. Du har på en måte alle elementer for å skape et offensivt ritt med trange veier, utforkjøringer og grus mot slutten,» sier han.

Også brosteinsritt er noe som passer ham godt. Som sylfersk junior i 2017 tok han med seg en femteplass fra Paris-Roubaix.

«Det kom helt ut av det blå. Jeg datt av på de fire, første sektorene. Jeg hadde så lite erfaring med å sykle på det nivået. Jeg klarte aldri å sitte i posisjon til å være del av gruppa ut av partiene. Så da ble det til at jeg kjørte meg opp igjen når det roet seg ned mellom dem. Jeg hadde egentlig en jævlig bra dag på sykkelen.»

Husker han hvem som vant?

«Jeg tror det var Tom Pidcock. Han vant for øvrig også da jeg syklet U23-utgaven i 2019.»

Hva tenker han om Paris-Roubaix blant proffene?

«Jeg tror det er et ritt jeg kommer til å like veldig godt. Det er så mye slit underveis. Det er jo det jeg trives aller best med.»

Lansert som road captain.

Arvesen har for lengst lansert Iversby Hvideberg som en framtidig road captain i klassikerne. Da er man rytteren som ’calls the shots’ underveis, og passer på kapteinene sitter riktig plassert foran kritiske elementer i løypa.

«Du har Luke Rowe, for eksempel. Hvis du ikke kjenner sykling, så: Hvem faen er Luke Rowe? Når du kommer inn i gamet, så ser du hvor sinnssykt viktig han er for Egan Bernal og Geraint Thomas. Hvis det er én de skal ha med seg til Tour de France, så er det Rowe. Han setter dem av i teten hver eneste dag. Er det sidevind, så sitter de i den første vifta. Er det hektisk i en finale, så er de foran splitten.»

«Du tenker ikke at det kan være vanskelig å motivere seg for en slik rolle på lang sikt?»

«Nei. Anerkjennelsen i miljøet er mer enn nok for meg. Jeg har aldri syklet for å komme på førstesiden av avisa. Jeg har syklet fordi jeg synes det er gøy. Jeg har sett en type nisje som passer meg veldig bra. Å være en person som tar avgjørelser, og hvis man skulle bli med på et lag som vinner Tour de France et år: Selv om ikke det er jeg som står øverst på podiet, så kommer jeg til å leve godt med vissheten om at jeg tok en avgjørelse som hjalp en lagkamerat til å ta den seieren og hvor høyt det verdsettes i miljøet.»

På vei inn i DSMs treningsregime er det ikke nødvendig med en advarende telefon fra mamma. Et detaljfokusert regime bør passe han nokså bra. Sammen med treneren har det blitt presisert at dette er en rytter med behov for medbestemmelsesrett i treningshverdagen.

Iversby Hvideberg er for øvrig kjent som en type som notorisk lesser på litt ekstra i treningshverdagen, dersom han føler for det:

«Jeg har sagt ifra at jeg liker å trene mye. Ser du på treninga jeg har gjort, er noe jeg har veldig trua på. Det er det som har fått meg hit, så noe må jeg ha gjort rett.»

«Det føler jeg de har forståelse for. Jeg har hørt at de kan være litt strenge, men for meg virker det som de er litt på vei bort fra det og hører mer på utøveren. Jeg tror de har innsett at det må et lite skifte til. Sesongen deres i år (2021) har ikke vært god nok ut ifra hva de sikter mot. Det handler om å finne ut hvordan de skal bli bedre. Det holder de på med nå.»

Skulle det begynne å butte litt i den nye treningshverdagen eller etter harde ritt på sykkelsetet, er det godt å vite at veien hjem til Rolvsøy er kort.

«Andreas har snakket noe om snickers-kake, er det noe du lokker ham med for å få ham med ut på langtur?»

«Den er ganske farlig, ja. Det er en av mammas spesialiteter. Hun er over snittet glad i bake søtsaker. Marsipan er en annen klassiker i førjulstider. Jeg tror nok også Andreas gleder seg til jul og håper å sikre seg litt marsipan. Lars Holm er nok en annen som nok bare sitter og venter. Jeg gleder meg jeg, og,» sier Iversby Hvideberg.

La oss håpe det er rom for søtsaker også innenfor DSM-systemet.

Ny Podkast: Hva er veien videre for Uno-X Pro Cycling?

«Gruppo Compatto» er Sykkelmagasinets helt nye podcast. Programledere er de svært så sykkelkyndige Jonas Lindstrøm og Jarle Fredagsvik. Første episode handler om Uno-X Pro Cycling, Norges første profflag.

Uno-X tøffet inn på den norske sykkelscenen i 2017, og har siden tak steget fra lillebror i Norge til å jakte «verdensherredømme».

Episode 1 snakker om veien deres dit, hva de får til i dag og ikke minst hva som mangler før de kan være et slagkraftig World Tour-lag.

– De har gjemt seg bak Halland Johannessen-brødrenes herjinger i aldersbestemt klasse, sier blant annet Fredagsvik og  Lindstrøm om klatrestyrken i laget.

Hva tror programlederne om veien videre for det norske sykkellokomotivet?

Uno-X Pro Cycling: Kvinneløftet

Herrene var så vidt ute av nøytral sone i Bourg-en-Bresse, da Jens Haugland ble gitt ordet av programleder Marius Skjelbæk i TV 2s studio på Aker brygge. I et kronglete 2020 viste Tour de France motstandsdyktighet, selv om kalenderen viste midten av september. Départ-flagget hadde vaiet for den 19.-etappen av rittet.

Uno-X-sjef Haugland rettet seg opp i sofaen og fant de riktige ordene. Rett i forkant hadde han avsluttet den årlige sykkeluka med de andre beslutningstakerne innenfor energiselskapet. De var samstemte i at timingen nå var god for å starte byggingen av et kvinnelag på det aller øverste nivået.

”Vi lar 2021 passere som et slags hvileår, men også en periode der vi kan bygge opp strukturen og finne de rette menneskene til de forskjellige posisjonene i satsingen vår. Så, i 2022, tar vi sats og lanserer et damelag i WorldTouren,” uttalte han.

Personen som fikk hovedansvaret for å bygge opp strukturen i det nye prosjektet, var nå 41 år gamle Lars Ytting Bak. En kapasitet Haugland i utgangspunktet trodde de ville slite med å få om bord i prosjektet.

20 Grand Tours. Året i forveien avsluttet dansken sin aktive sykkelkarriere under Paris-Tours. Hele 18 sesonger på landveien ble tilbakelagt. 20 deltakelser i Grand Tours og en karriere som først og fremst vil bli husket for oppofrende jobbing for hans lagkamerater, blant annet via fem sesonger i Team CSC og sju i rekkene hos Marc Sergeant i Lotto Soudal.

7.-plassen i Paris-Tours ble kjørt inn med Dimension Data-logo på brystet. I samme tidsrom hadde en annen solid hjelperytter og tidligere lagkamerat fra åra i CSC, Kurt Asle Arvesen, begynt å spørre ham hva slags planer han hadde lagt etter karriereslutt.

Det kunne han ikke gi et godt svar på. Der og da var han usikker på om steget fra hjelperytter og inn i den kommanderende sportsdirektørbilen var noe som passet ham for ham. Løsningen ble etter hvert å jobbe i halv stilling for dansk TV 2, og samtidig fungere i en rolle som mentor og assisterende sportsdirektør for Douglas Ryder og Bjarne Riis i NTT Pro Cycling.

Den første henvendelsen mellom Haugland og Bak fant sted i løpet av september samme år. Over telefon fikk dansken høre om planene som forelå i higen etter å ta ’det neste steget’.

”Det skal jeg lige tenke litt på,” lød svaret fra dansken.

Han påpekte også at han nok ikke var den som satt med størst know how der ute om internasjonal kvinnesykling.

”Du kjenner jo så mange der ute som kan hjelpe deg med å bygge opp laget,” messet Haugland.

Litt tid ble tilbrakt i tenkeboksen, før Bak falt ned på at dette var en utfordring det ville være dumt å la passere.

”Det var jo egentlig en masse ting som tiltalte meg ved det,” sier Bak til Sykkelmagasinet. ”Det er et helhetlig prosjekt som inneholder både menn, kvinner og U23-ryttere. Jeg kjente til Kurt og Gummi* (sportsdirektør Christian Andersen) fra før av. Jeg kjente en del av mekanikerne i laget og de snakket veldig positiv om dette prosjektet. De fortalte meg at: ”Du kommer til å like Jens. Han er en skikkelig god sjef”. Kurt er en god venn av meg, og jeg visste at han hadde bygget opp en skikkelig bra miljø rundt herrelaget. Så ja, jeg så på det som et stort, omfattende og spennende prosjekt.”

Katrine Aalerud blir i Movistar

Spansk finte. 2021 ble satt av til oppbygging. Likevel var man nødt til å agere med en viss hurtighet. Spanske Movistar var blant lagene som fikk snusen i planene, og nølte ikke lenge med å tegne opp en ny kontrakt til Katrine Aalerud ut 2023.

For Ytting Bak startet jobben med å finkjemme rankinglistene, få oversikt over hvilke ryttere som ville være ledig på markedet året etter. Man forsto tidlig at Cecilie Uttrup, Emma Norsgaard, Aalerud og Stine Borgli ikke var mulig å hente i første runde. Kanskje heller ikke den neste.

I tillegg var det et mål å se så mye kvinnesykling som mulig. Dersom han ble med herrelaget ut i feltet, var det hensiktsmessig å planlegge det slik at det også gikk an å få med seg et ritt i kvinneklassen i samme slengen. Blant annet under den belgiske brosteinsåpningen der jentene har syklet Omloop Het Nieuwsblad helt tilbake til 2006-sesongen. Anna van der Breggen gikk til topps, foran nettopp danske Norsgaard.

Han gjorde også som Haugland sa, og begynte å ringe rundt til stort og smått blant hans kontakter i det internasjonale sykkelmiljøet for å tilegne seg ny kunnskap. Etter hvert begynte flere også å ta kontakt med ham. Det gode avtrykket herrelaget etterlot seg på sin ferd, smittet også over på den feminine delen av satsingen.

”Byggingen av prosjektet har gått veldig bra,” sier Haugland. ”Det har vært utrolig artig, faktisk. Noe av det morsomste jeg har vært med på i sykkelsatsingen vår. Det er noe med den følelsen av å bygge opp noe helt nytt fra starten av. Det kan dreie seg om sykler, hjelmer, trøyer, biler, busser og å sette organisasjonen. Mye av dette har vi gjort for guttene, og nå skal jentene få de samme mulighetene. Og så synes jeg det har vært veldig artig å se hvordan Lars blomstrer i rollen og å følge med i prosessen for hvilke ryttere vi skal ha med i 2022.”

Lars Bak.

Styrer fra Luxembourg. Det er en mandag i august når Sykkelmagasinet får Lars Bak i tale. I sommer har han igjen vært med som ekspert under touren, og blant annet laget AftenTouren med kollega Rasmus Staghøj. Det danske banelandslaget er i gang med kvalifiseringen under OL i Tokyo, idet jeg har fått beskjed om å ringe dansken. I så måte er det noe som skurrer rundt tidspunktet.

Men den danske familiefaren er trygt installert i sin BMW. Nettopp denne dagen ble nemlig valgt for å kjøre fra huset i utkanten av Luxembourg by, og hele veien hjem til øvrig slekt i ”bilbyen” Silkeborg. Tidspunktet er valgt i håp om at den verste trafikken har rukket å roe seg, og at han skal klare seg med i underkant av ti timer med et fåtall stopp underveis.

Som sykkelboss er det ikke dumt å ha base i et land som grenser til Belgia, Tyskland og Frankrike. Et par år fram i tid er det likevel realistisk at barna hans tas ut av Europa-skolen, og blir en integrert del av det danske skolesystemet.

En kort kjøretur over grensa til Belgia er Geo Van Oudenhove, bror til Gino, i full gang med å bygge opp lagets nye service course i Geraardsbergen. Geo har erfaring fra blant annet BMC Racing, Lotto Soudal og Quick Step. Blant lager-alternativene den dyktige mekanikeren listet opp, falt ledelsen i Uno-X ned på den største og dyreste blant dem: En bygning på rundt 700 kvadrat. Her skal alt av utstyr oppbevares, i tillegg til lagets kjøretøy.

”Det er nesten for stort som et service course,” humrer Bak. ”Jeg mener. Hvis du tenker på at det skal sykle 12 jenter på dette laget neste år, så er det stort. Samtidig: Det stedet herrelaget har, begynner å bli for lite. De snakker alt om å utvide det for å få plass til alle kjøretøyene innenfor portene. Men jeg tenker da også at det vil være synergier mellom lagene. Hvis de trenger å lagre en buss hos oss, er det selvsagt intet problem.”

En annen viktig faktor var beliggenheten. Lagerbygningen ligger bare litt over fire kilometer unna huset til sjefsmekaniker Van Oudenhove. Innenfor en radius på noen få kilometer har også massøren Lotta og en annen av mekanikerne tilhold.

”Stedet ligger tett på der de bor. Det gjør at man kan spare mye energi. Å kjøre rundt i bil i Belgia er et helvete. Det stedet der, det blir en god base,” kommenterer Bak.

Likestilt med guttene. Uno-X har gjort poeng ut av at kvinnesatsingen ikke skal mangle noe sammenliknet med herrene i laget. Det gjelder også ytelser som lønn, forsikring og pensjon. Det er store ord, og det skal litt til å følge det opp i praksis.

Allerede er det nemlig 25 ryttere innenfor herrelaget. Ytterligere ti er under kontrakt med utviklingslaget Dare. Det har i det hele tatt begynt å bli en stor operasjon. WorldTour-budsjettet for guttene vil i 2023 kretse rundt 15 millioner euro. For jentenes del vil det trolig dreie seg om rundt halvparten.

Med 35 mann på den ene siden av kjønnskløften, og kun tolv kvinner på den andre, skal det godt gjøres at alt blir 50/50 i oppstartsåret. Men den mest romslige service coursen – den får i hvert fall jentene. Utgangspunktet er at alt utstyr, støtteapparat og materiell skal være tilgjengelig i de respektive lagene. Det betyr tre lag, tre busser og det samme oppsettet på de samme syklene. Fra starten er det satt av tolv plasser i kvinnelaget og et løp av gangen. Hos herrene er det rom for å sykle både dobbelt, og noen ganger trippelt program.

Susanne Andersen

Susanne Andersen hjem igjen. Det internasjonale forbundet ønsker selvsagt å utvikle sporten sin og har som mål å øke antall WorldTour-lag fra 9 til 15 neste år. Uno-X, Cofidis, Rally Cycling og Jumbo-Visma er blant lagene som søker.

Rekrutteringen til Uno-X sin kvinnesatsing startet med signaturen til 18 år gamle Anniina Ahtosalo fra Team Rygter. Hun er et multitalent som kan vise til gode resultater både fra cross, landevei, terreng og bane. Deretter ble den norske trioen Mie Bjørndal Ottestad, Anne Dorthe Ysland og Amalie Lutro presentert. Bak & Co. har også sikret seg den unge temposyklisten Hannah Ludwig og et kapteinsemne i den mer erfarne spurteren, Hannah Barnes (begge fra Canyon SRAM). Det er også andre norske og danske navn på vei inn i satsingen, inkludert Susanne Andersen.

”Hun har kanskje ikke fått vist det fram de siste årene, men hun er en meget god spurter. Hvis du ser på hvordan Kristoffer Halvorsen og Rasmus Tiller har prestert etter at de kom inn i laget vårt, så håper vi på litt den samme effekten,” sier Bak.

Haugland sier han ønsker seg ’en miks av unge ryttere som alt har prestert tidlig i karrieren’ i ’kombinasjon med noen voksne damer med erfaring fra feltet’. Utover det gjelder det samme offensive tankesettet som har preget herrelaget underveis i rittene. Man ser muligheter underveis, og griper dem.

Så er også skalaen mindre blant jentene. Se bare på hva som skjedde med Movistar Team etter at de flyttet blikket utenfor landegrensene, og signerte Annemiek van Vleuten og Emma Norsgaard. Omtrent over natta var det blant de aller beste lagene i verden.

”Har du en rytter som Norsgaard eller Lotte Kopecky, så har du egentlig laget ditt. Du kan bygge opp det hele rundt dem. Men vi synes jo også det er morsomt å skape profilene selv. På den ene siden synes vi det er gøy å være underdog, på den andre vil vi ikke bare være fornøyd med å bli innvilget WorldTour-lisens. Vi er også nødt til å levere varene,” presiserer Bak.

Rivende utvikling. I 2022 vil Le Tour de France Femmes avec Zwift innta landeveien uka etter at moderrittet er avsluttet. Det betyr åtte etapper mellom 24-31. juli. De fleste arrangører med respekt for seg selv, har allerede lansert planer for konsepter som også involverer jentene. Flere av WorldTour-lagene følger etter i samme spor.

Alt vel og bra, og gode indikasjoner på at kvinnesykling er inne i en rivende utvikling. Det som opptar mange er likevel det faktum at denne delen av idretten skal vokse i takt med omgivelsene. UCI åpner opp for at maksantallet heves fra 16 til 20 ryttere neste år. De store toppnavnene dominerer idretten, og strømmen av ungt talent er tilfredsstillende.

Likevel er det et punkt man fremdeles sliter med: Bredden.

”Slik jeg vurderer situasjonen, er det fremdeles de eldre rytterne som ’sitter på flesket’. De sykler for gode lag og har gode lønninger. Mange av de yngre rytterne sliter med å komme seg inn i idretten. De er kanskje avhengig av å jobbe ved siden av eller gjøre ferdig studier,” sier Bak.

World Tour, Giro d’Italia Donne og Paris-Roubaix er kremen. Alle vil dit. Men det er ikke der det viktigste rekrutteringsarbeidet skjer. Det foregår via klubb, forbund og ved å flytte grenser i belgiske gateritt.

Talentene trenger ritt som passer nivået deres. Fremdeles preger fraværet av egen U23-klasse kvinnesykling, noe som gjør at en isolert sett svært uerfaren utøver som Anne Dorthe Ysland, blir kastet rett ut i tvekamp mot verdenseliten under både Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt i sin første sesong på elitenivået.

Det er selvsagt både veldig kult og sabla skremmende:

”Jeg tror det er mange som opplever det som håpløst,” sier Anne Dorthe Ysland til Sykkelmagasinet. ”Man skjønner ikke hvordan man skal klare å kjempe mot de beste. Hvis man ikke har troen på det, er det jo egentlig ingen vits i å prøve. Det er vanskelig å takle at nivåforskjellene er så store.”

19-åringen fra Korsvegen ved Melhus har en svært allsidig idrettsbakgrunn fra blant annet fotball, håndball, langrenn, ishockey og sykling. Etter at hun bestemte seg for å satse på landeveissykling og fokuserte inn mot en plass på juniorlandslaget, opplevde hun å vinne 14 av de 17 individuelle rittene hun stilte opp i for to år siden. Fra å oppleve det og til å sikte seg inn på de 50 beste i klassikerne, er forskjellen stor.

”Vi mangler fremdeles en egen U23-klasse, slik guttene har. Jeg tror alle kjenner på den sinnssyke overgangen fra junior til senior. For meg ble det ekstra krevende ettersom vi heller ikke syklet internasjonale ritt i den perioden.”

”Det er en god boom rundt internasjonal kvinnesykling i øyeblikket; sånn sett er vel din karriere timet ganske så bra?”

Jeg føler jo at jeg er født i det perfekte årskullet. Vi er midt inne i tidenes utvikling på damesiden. Det er helt rått å tenke på.”

”Det var vel ingen vanskelig avgjørelse da tilbudet fra Uno-X dukket opp?”

”Det virker på meg som alt de gjør er så gjennomtenkt. De har et veldig bra opplegg og en god plan på det de gjør. De annonserte planene for å bygge opp et damelag, og så signerte de Lars Bak ett år i forkant, slik at han kan være med herrene og lære av dem. Det satses skikkelig og de har virkelig lyst til å gjøre det ordentlig. Jeg tror mange kommer til å få øynene opp for sporten vår når Uno-X utvikler et lag på damesiden også.”

Forsterker organisasjonen. Uno-X gjør slik de har gjort på herresiden. De forsøker å bygge opp en bred organisasjon rundt rytterne sine. James Moran ble rekruttert fra British Cycling for å sørge for at guttene fikk i seg næringen de trenger både på og av sykkelen.

For jentene er det Hannah Mayho som skal styre næringsinntaket. I motsetning til sin sleggekastende søster, Jess, valgte Hannah å forlate friidretten til fordel for sykling i junioralder. En påkjørsel under trening i Belgia gjorde at hun pådro seg brudd i venstre ben, høyre arm og håndledd. Noe senere begynte hun i stedet å studere ernæring og kosthold ved universitetet i Chester. Etter blant annet å ha jobbet for akademiet og kvinnelaget til Manchester City, har hun nå meldt overgang til norske Uno-X.

Når det gjelder sportsdirektører og trenere, er også nye navn på vei inn her. Lars Bak ville ikke fortelle for mye, men ettersom utvalget i Norge er begrenset, kunne han avsløre at han vil samarbeide mye med en kvinnelig, britisk sportsdirektør i første del av sesongen neste år.

Dansken er godt klar over at det kan komme til å bli spørsmål ved hans kompetanse til å lede en kvinnesatsing etter et langt liv på ’den andre siden’.

”Det kunne jo være at noen hadde lyst til å spørre om jeg var den rette til jobben med tanke på min bakgrunn. Hvis noen hadde bedt meg nevne navnet på den som vant Flandern rundt for kvinner for åtte år tilbake, så er det ikke sikkert jeg hadde klart å svare på det. Samtidig som jeg godt kunne ha visst det på herresiden. Det viktigste for meg har vært å ta del i denne prosessen fra starten av og være med og utforme laget. Det er en prosess jeg har lært veldig mye av allerede,” sier han.

I tillegg til å være sjefen for det hele, skal han også i aksjon som sportsdirektør. I så måte synes han det er fint å ha en god sparringspartner i bilen underveis.

”Jeg sier ikke at jeg ikke kunne ha lagt opp taktikken selv, men jeg tror det er lurt å lære av noen som har enda mer innsikt til kvinnesykling enn jeg sitter meg per nå. En som har kunnskapen man trenger. I starten skal vi sitte mye i følgebilen sammen slik at jeg kan lære av henne.”

Forarbeidet er gjort. Lista er lagt. Høsten skal brukes til å stille bankgaranti, liste opp rytterne og søke lisens hos UCI. Det planlegges allerede for felles treningsleir for de tre lagene som et ledd i sesongforberedelsene.

I 2022 skal verden få se Uno-X rulle ut porteføljen for en hel verden.

Historisk norsk uke i Tour de l’Avenir

– Jeg kan ikke tro det. Jeg var så sliten opp den siste stigningen. Det var så viktig at broren min tok oss igjen og kunne hjelpe meg i starten. Jeg har aldri vært så sliten før, sa Drøbak-gutten.

Tobias Halland Johannessen gikk i de store stjernenes fotspor da han søndag tok sammenlagtseieren i sykkelrittet Tour de l’Avenir etter et ellevilt sekunddrama.

Spanjolen Carlos Rodriguez (20) stakk i brudd på den siste etappen og hadde på et tidspunkt spist opp hele sammenlagtledelsen til Halland Johannessen på 2.18 minutter, men nordmannen kjempet seg i mål til seier likevel.

Han hadde sju sekunder til gode i sammendraget på den spanske klatreren etter målgang. I målområdet var Halland Johannessen utmattet. 4.-plassen på etappen var gull verdt.

Mot slutten røynet det kraftig på.

Ådne Holter og Søren Wærenskjold på etappe 1 etter sistnevntes prologseier dagen før.

– Jeg bestemte meg for å gi alt jeg kunne og håpet at det ville holde. Jeg er så glad det gjorde det, sa 21-åringen.

Deretter takket han laget.

– Jeg vant ingenting i dag. Det var hjelpen fra laget som avgjorde. Uten hjelpen fra broren min hadde jeg ikke vært her. Dette er en lagseier, sa Drøbak-gutten og takket også støtteapparatet.

Et jublende norsk lag på podiet.

Drama

Continue reading «Historisk norsk uke i Tour de l’Avenir»

Kvinneløftets utfordring: – Mange opplever det som håpløst

Denne langhelgen er det for sjuende gang duket for et celebert startfelt når WorldTour-rittet Ladies Tour of Norway går av stabelen.

Team Jumbo-Visma, FDJ, Movistar og Trek-Segafredo er bare noen av stjernelagene som skal i aksjon over de fire etappene.

Til start er også 19-åringen hos Team Coop-Hitec Products, Anne Dorthe Ysland, som nylig imponerte med en femteplass i Tour de Feminin. Ladies Tour blir ungtalentets første etapperitt på WorldTour-nivå.

World Tour, Giro d’Italia Donne og Paris-Roubaix er kremen. Alle vil dit. Men det er ikke der det viktigste utviklingsarbeidet skjer. Det foregår via klubb, forbund og ved å flytte grenser i belgiske gateritt.

Talentene trenger ritt som passer nivået deres. Fremdeles preger fraværet av egen U23-klasse kvinnesykling, noe som gjør at en isolert sett svært uerfaren utøver som Dorthe Ysland, blir kastet rett ut i tvekamp mot verdenseliten under både Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt i sin første sesong på elitenivået.

Det er selvsagt både veldig kult og sabla skremmende:

– Jeg tror det er mange som opplever det som håpløst. Man skjønner ikke hvordan man skal klare å kjempe mot de beste. Hvis man ikke har troen på det, er det jo egentlig ingen vits i å prøve. Det er vanskelig å takle at nivåforskjellene er så store, sier Dorthe Ysland til Sykkelmagasinet.

19-åringen fra Korsvegen ved Melhus, som skal sykle for Uno-X sitt damelag neste sesong, har en svært allsidig idrettsbakgrunn fra blant annet fotball, håndball, langrenn, ishockey og sykling.

Etter at hun bestemte seg for å satse på landeveissykling og fokuserte inn mot en plass på juniorlandslaget, opplevde hun å vinne 14 av de 17 individuelle rittene hun stilte opp i for to år siden. Fra å oppleve det og til å sikte seg inn på de 50 beste i klassikerne, er forskjellen stor.

– Vi mangler fremdeles en egen U23-klasse, slik guttene har. Jeg tror alle kjenner på den sinnssyke overgangen fra junior til senior. For meg ble det ekstra krevende ettersom vi heller ikke syklet internasjonale ritt i den perioden.

 

– Det er en god boom rundt internasjonal kvinnesykling i øyeblikket; sånn sett er vel din karriere timet ganske så bra?

– Jeg føler jo at jeg er født i det perfekte årskullet. Vi er midt inne i tidenes utvikling på damesiden. Det er helt rått å tenke på.

– Det var vel ingen vanskelig avgjørelse da tilbudet fra Uno-X dukket opp?

– Det virker på meg som alt de gjør er så gjennomtenkt. De har et veldig bra opplegg og en god plan på det de gjør. De annonserte planene for å bygge opp et damelag, og så signerte de Lars Bak ett år i forkant, slik at han kan være med herrene og lære av dem. Det satses skikkelig og de har virkelig lyst til å gjøre det ordentlig. Jeg tror mange kommer til å få øynene opp for sporten vår når Uno-X utvikler et lag på damesiden også.

Uno-X søker WorldTour-lisens: Håper på TdF-invitasjon

Det norske sykkellaget Uno-X vil søke til UCI om å få WorldTour-lisens til 2023-sesongen. Laget håper også på invitasjon til Tour de France i 2022.

Det var allerede kjent at kvinnelaget til Uno-X ville søke om WorldTour-lisens fra 2022-sesongen, og fredag morgen bekrefter Uno-X i en pressemelding at også mennene vil søke om WorldTour-lisens til sesongen etter.

– WorldTour-lisens for både kvinne- og herrelaget vil skape norsk og dansk idrettshistorie og enda mer oppmerksomhet og begeistring for sykkel, sier Jens Haugland, daglig leder i Uno-X Norge og Uno-X Sykkel.

Om lisensen blir innvilget, vil det norske laget være garantert plass i verdens største sykkelritt. Det inneholder blant annet Tour de France, Giro d’Italia, Vuelta a España, samt sykkelklassikere som Paris-Roubaix og Flandern Rundt.

2023-sesongen er første mulighet for herrelaget å søke om WorldTour-lisens, ettersom UCI innvilger lisenser i treårssykluser. I 2020 fikk Movistar innpass blant sykkelsportens elite, og i 2023 håper Uno-X på det samme. Da må de danke ut ett av de 18 lagene som har WorldTour-lisens i dag.

– Det er en drøm som har modnet over tid, sier Haugland på et digitalt pressemøte fredag morgen.

– 50-50

På pressemøtet fikk Haugland spørsmål om hvor stor tro han har på at laget skal få innvilget lisens. Den daglige lederen i Uno-X Norge og Uno-X Sykkel er ikke sikker på om det går, men sier at «man må være litt halvgæren og si det høyt» for å ha kjangs.

– Det er ingen garantier i en sånn prosess. Det er fullt i huset for WorldTour-lagene for herrene, så får vi se om vi klarer å bane oss vei når vi søker i 2023. Vi tror vi har et fundament som vi tror UCI vil være interesserte i å knytte seg til, sier Haugland.

Han påpeker også at det vil bli tøft å få innpass om Uno-X har færre WorldTour-poeng enn konkurrentene når laget søker om lisensen. Prosentsjansen er som et myntkast å regne, mener Haugland.

– Vi får vel si 50-50.

Selv om de må vente til minst 2023-sesongen for å få garantert plass i de største sykkelrittene i verden, har Uno-X et håp om å stille til start i Tour de France allerede til 2022. Selskapet som har forretninger i Norge og Danmark, håper på å kunne stille til start på «hjemmebane» når Tour de France åpner i Danmark i 2022.

– Vi får håpe at vi klarer å overtale noen franskmenn til festen i København for herrelaget, sier Haugland.

Norske sykkelstjerner inn?

Laget som bare har norske og danske ryttere i stallen, et bevisst valg som Haugland forteller at de ønsker å fortsette med, håper å bli forsterket med de største navnene i norsk sykkelsport.

Onsdag ble det kjent at laget prøver å signere Alexander Kristoff, noe sykkelstjernen selv bekrefter som «aktuelt».

Kristoff er på utgående kontrakt med UAE Team Emirates, som betyr at 33-åringen skal vurdere tilbud fra flere storlag.

I tillegg til Kristoff er også lagkameraten Sven-Erik Bystrøm og Total Direct Énergie-rytter Edvald Boasson Hagen på utgående kontrakter. De har også Uno-X planer om å kontakte.

– Vi skylder rytterne og oss selv å forhøre oss med dem som har utgående kontrakt og har norsk eller dansk pass. Vi legger ikke skjul på at det er ryttere vi hører om muligheten med, sier Haugland.

Tiller, mesterlig seier i Dwars door het Hageland

Rasmus Tiller tok en imponerende seier i det belgiske endagsrittet Dwars door het Hageland. Uno-X Pro Cycling-rytteren durte i fra konkurrentene i den siste brosteinsbakken til mål i det som var nordmannens største seier i karrieren.

24-åringen som nylig leverte toppresultater i Tro-Bro Leon og Tour du Finistère henviste lørdag sterke navn som Danny van Poppel (Intermarche Wanty) og Yves Lampaert (Deceuninck-QuickStep) til henholdsvis andre- og tredjeplass da han avgjorde til sin fordel fra den sjumannsterke tetgruppe i finalen.

Uno-X-lagets femte seier for sesongen kom i det belgiske 1.Pro-rittet der sterke lag som Deceuninck-QuickStep, Alpecin Fenix, Team DSM, Cofidis og Intermaché Wanty Group stilte til start.

Tillers lagkamerat Kristoffer Halvorsen signerte av en fremragende Uno-X-dag ved å bli nummer ti.

 

 

– Min første seier i år, den betyr ganske mye

– Min første seier i år, den betyr ganske mye

Med etappeseier og sammenlagtseier til Erlend Blikra og Idar Andersen kunne Uno-X Pro Cycling Team konstatere at Tour de la Mirabell gikk svært bra.

24-åringen Blikra spurtet inn til seier på den tredje etappen i det som var rogalendingens første triumf for sesongen, den andre i Uno-X-trøya totalt.

– Målsetningen før Tour de la Mirabelle var tydelig; vinne rittet sammenlagt med Idar og ta med seg så mange etappeseire som mulig, sier Blikra til Sykkelmagasinet.

– Dette ville bare bli min fjerde rittdag denne sesongen, så jeg var litt usikker på hvordan dette kom til å gå for min egen del. Det begynte veldig bra med seier til Idar på prologen. Med gul trøye i laget, og som eneste Pro-Team på start i Mirabelle, var det tydelig at vi måtte gjøre det meste av jobben i feltet på første etappe. Det ble da Martin og Jonas sin jobb å holde farten opp i feltet. Finalen på første etappe inneholdt en bratt bakke rett før mål, som ble for hard for oss spurtere, men Idar beholdt ledertrøyen. På andre etappe ble rollefordelingen byttet om. Da ble det meg og Daniel sin oppgave å taue feltet inn til fjellene begynte. Deretter ble det opp til de andre å passe på Idar så lenge som mulig. Idar satt med tetgruppen inn, og beholdt dermed ledertrøyen. For min del kostet denne etappen mye krefter, da jeg ikke går så bra oppover.

– Tredje etappe hadde en snillere profil i finalen, så her øynet vi muligheten for en samlet spurt hvor jeg skulle spurte. Forrige etappe satt godt i beina fra start, så det ble en ganske seig dag frem til finalerunden. Igjen var det Martin og Jonas som gjorde mesteparten av jobben i feltet underveis. Siste 9 km var helt flate med litt vind fra siden, så her satte vi frem hele laget og kjørte med kontroll. Lars og Daniel plasserte meg i optimal posisjon på hjulet til et Canyon DHB opptrekk, hvor jeg åpnet spurten i fra. Idar satt lett med inn og vant dermed sammenlagt.

Trønderen Idar Andersen brakåpnet rittet ved å vinne prologen, og med det la 22-åringen grunnlaget for en sammenlagtseier i det franske 2.2-rittet.

–Det var gøy det! Det var min første seier i år, så det betyr ganske mye for meg. Jeg vant prologen, så da var det bare å ikke tape tid til noen på de neste etappene for min del. Og det klarte jeg med god hjelp fra laget.

–Vi gjør hverandre bedre

Uno-X Pro Cycling mønstret et sterkt mannskap i Tour de la Mirabelle. Med raske Daniel Hoelgaard, klatresterke Jonas Abrahamsen, anvendelige Lars Saugstad og temposterke Martin Urianstad og Idar Andersen utgjorde det norske laget en formidabel kraft i rittet hvor de forsvarte ledertrøyen med bravur de tre siste dagene.

Blikra sier firedagersrittet ble en god opplevelse for laget i det som var det norske lagets første seier i 2021, før dansken Niklas Larsen et par dager senere vant Fyen Rundt i Danmark.

– Det som skilte oss fra de andre lagene i dette rittet, var ikke nødvendigvis at vi var så mye sterkere, men at vi kjørte så bra sammen. Vi gjør hverandre bedre når vi jobber sammen om et felles mål. Uten å nøle ofrer vi oss for hverandre. Det er helt spesielt å være en del av et lag som kjører på denne måten. Og det er dette som gjør det mulig å vinne sykkelritt, sier Blikra.

«Synergy»

Etter drøye to måneder på rulla, gikk turen til Belgia for race-prep camp og utendørssykling for meg. Etter en uke i Belgia tar vi i dag bussen videre til Italia for de siste forberedelsene før sesongstart. Den første uken fikk jeg logget 1 treningsøkt og 1 restøkt ute. Været tok seg av at resten foregikk i en garasje, så savnet etter rullerommet i kjelleren hjemme har vært til stede.

Tour of the Alps blir det hardeste, men samtidig det klart enkleste rittet jeg noensinne har syklet. For hva skiller vanligvis sykling fra andre tunge utholdenhetsidretter som løping og langrenn? Den enormt viktige og til tider krevende taktiske, og ikke minst lagtaktiske biten. Personlig har jeg utallige ganger vært på møte før og etter race med det klare mantraet «vi må snakke mer sammen». Jeg er langt ifra noe taktisk vidunder, men akkurat som når det kommer til trening har jeg mine egne idéer og tanker, og jeg skal fortelle litt om dem i denne bloggen jeg har valgt å kalle «Synergy».

Jeg er så heldig at jeg har min storebror på laget, og som profesjonell får reise rundt på sykkelritt med ham. Vi praktiserte det jeg vil hevde var god «synergy» i to av UCI-seirene laget tok i fjor, mens vi begge var deltakere i rittet.

Det første tilfellet var på Rhodos GP. Bortsett fra Torstein, skulle hele laget samle seg rundt Erlend og sørge for at det ble spurt. Over rittets lengste stigning spredte feltet seg godt og da vi var på plass i feltet var det rundt 20 ryttere i brudd. Et tysk lag hadde satt seg opp i front for å dra og vi la oss bak dem, i posisjon for å ta over arbeidet hvis det ble nødvendig. Men da vi plutselig sitter 6 mann i «andreposisjon» utbryter jeg til Kristian «minst en av oss må gjemme oss». Det trengte ikke kommuniseres mer, for han skjønte hva jeg mente. Hvis de som dro så at feltets profflag satt med 6 av 7 mann rett bak dem ville de nok «kreve» hjelp av oss. Så, for å late som vi hadde flere foran, la Kristian seg bak. Det var nok ikke avgjørende, men vi fikk sitte bak det tyske laget i et kvarter til bruddet var dratt inn.

Sindre Kulset, Uno-X Pro Cycling Team.

Det andre, og betydelig råere taktiske grepet, skjedde i Polen. Dette skulle være Jonas Abrahamsens dag, og resten av laget bidro det vi kunne i støte-cupen for å få ham av gårde i dagens brudd. Til slutt satt et 3-mannsbrudd med Jonas i vei. Som på Rhodos, var det kaos i feltet over dagens tøffeste bakke. CCC-Development Team, som hadde ledertrøya, hadde svidd av laget sitt altfor tidlig og hadde ikke mannskap til å beholde kontrollen.

Uten å nøle, i det Kristian kommer seg til fronten, legger han seg først og begynner å dra. Han trengte ikke si et ord, for jeg skjønte umiddelbart hva han planla. Vi la hele laget i front av feltet, mens Kristian og jeg byttet på å dra. De neste 4 milene snittet jeg 220w mens jeg dro 60-70% av tiden. Da det var 2 mil igjen lå vi fortsatt foran og noen må ha skjønt hva som foregikk, for det ble full panikk i feltet, men det var for sent til å hente bruddet.

Tilbake til Alps, med deltakere som Thibaut Pinot, Chris Froome og Simon Yates på startlisten og fem krevende kuperte etapper er det ingen tvil om at det vil kreve høyere verdier enn noen ritt jeg har syklet før. Samtidig fører disse arbeidskravene til at de vanlige taktiske utfordringene forsvinner. For selv om vi reiser med et slagkraftig lag med hele Norges «Colombia-Træen» i spissen, er det ikke vi som skal sprenge feltet, det er ikke vår oppgave å taue inn brudd heller. Så med unntak av litt potensiell støte-cup handler det om å holde seg rundt Torstein lengst mulig og bistå ham hvis noe skulle trenges. Jeg tror faktisk jeg kan komme meg gjennom Alps uten å si et eneste ord hvis jeg skulle få lyst til det.

 

Team Uno-X under Tour of the Alps.

Grunnen til at jeg hevder jeg kan komme meg gjennom Alps uten å trenge å kommunisere er fordi det sier seg selv hva som trengs. Både Torstein og jeg vet hva det forventes at jeg skal gjøre, jeg skal sitte i posisjon for å bistå, og sette Torstein i posisjon inn i kritiske punkter. Utenom skal jeg hjelpe Torstein med det han skulle komme til å trenge. Men i Polen skjønte jeg hva Kristian planla selv om dette var en handling som aldri ville vært planlagt på et lagsmøte, så er «vi må snakke mer sammen» bare en dårlig unnskyldning på å mangle taktisk enighet?

Jeg har 3 lidenskaper, den første er grunnen til at jeg blogger her, sykling. En av de andre er å se på «League of Legends». De taktiske elementene og mulighetene her får sykling til å virke simpelt. Det er her jeg har valgt navnet til blogginnlegget «Synergy» fra, for kanskje det viktigste for å få laget til å fungere er avhengigheten av «Synergy» innad i laget.

Man må være på samme bølgelengde, og man bør helst skjønne hva den andres idé er før det skjer. For der vi i sykling kan ha timer på oss, kan man her ha så dårlig tid at ikke engang din egen reaksjonstid er raskt nok, du må ha forutsett handlingen. Akkurat som man i sykling har en «road-captain», har man i League of Legends en «shotcaller». Han som skal si at “nå går vi for det”. “Nå gjør vi sånn og sånn.” Men fra 2018-2019 var et av de mest fremtredende lagene i verden, fra Korea, Griffin. Og de hadde ikke en «shotcaller», de hevdet nemlig at hvis man hadde perfekt taktisk forståelse visste man alltid til enhver tid hva de andre på laget planla å gjøre, og da trengte man ikke ha en leder i laget som bestemte, for alle visste hva som skulle skje før det rakk å bli sagt.

Personlig tror jeg det bare var en skandale som sto mellom Griffin og en VM-tittel, men nå er laget lagt ned og jeg har aldri hørt om idéen deres igjen. Jeg tror heller ikke Uno-X kommer til å slutte med bruken av road-captain. Men å prøve å øke den felles taktiske forståelsen, og tilliten til hverandre, tror jeg mange sykkellag kan tjene mye på.

Men når vi starter på mandag trengs det forhåpentligvis ikke så mye kommunikasjon, i hvert fall ikke i de kritiske fasene. For med Stig Kristiansen «bak spakene» kommer vi alle til å vite hva som kreves av oss og da mener i hvert fall jeg at det bare er en unnskyldning hvis jeg forteller i neste innlegg om at «vi burde pratet sammen mer».