Hagen vurderer sjansen for godt resultat i Tour Down Under: – Det var seigpining i finalen

Peter Sagan (Bora-hansgrohe) gikk seirende ut av den 3. etappen av Tour Down Under etter en tett og jevn spurtduell mot spanjolen Luis Leon Sanchez (Astana). Den seiersvante slovaken er dermed kun ett sekund bak sammenlagtleder Patrick Bevin (CCC).

Carl Fredrik Hagen (Lotto Soudal) hang godt med i den tøffe finalen og passerte målstreken med samme tid som etappevinner Sagan. WorldTour-debutanten var den eneste på sitt lag som fullførte etappen i første gruppen på omlag 40 ryttere.

– Det var aldri superhardt, men aldri veldig rolig heller. Det var seigpining i finalen. Jeg hadde fri rolle i dag, så jeg prøvde å være smart, ligge langt fremme hele tiden for å unngå trekkspilleffekten i bakken og drikke nok. Det var lite å spurte med på slutten. Nedoverbakkespurt er ikke min greie, men jeg er fornøyd med å sitte i første gruppe, sier Hagen til TV 2.

Etappe fire til Campelltown avsluttes med en tøff 2.5 km lang stigning til Montacute før målgang nede i byen. Etappe fem er ventet å bli en ny massespurt, før rittet avgjøres med etappen til Willunga Hill med målgang på toppen av stigningen. Før de tre siste etappene ligger Hagen nå på 36.plass sammenlagt, 15 sekunder bak ledende Bevin.

– Hovedfokus er å hjelpe Caleb. Så jeg vet ikke om jeg skal spare beina i finalen i morgen siden det kommer en spurtetappe på lørdag, men vi tar det dag for dag. Sammendraget er ikke noe laget tenker på her nede. Kun seier med Caleb. Det fokuset har jeg også, sier Hagen til TV2.

Sven Erik Bystrøm (UAE), Kristoffer Halvorsen (Sky) og Daniel Hoelgaard (Groupama-FDJ) fullførte alle den tredje etappen.

Fornøyd Sagan

– Jeg er veldig glad for seieren, og jeg er takknemlig for jobben resten av laget la ned, sa Sagan etter å ha kjempet seg gjennom 146,2 harde kilometer.

I et intervju med arrangøren fortsatte han å rose sine lagkamerater.

– De gjorde en kjempejobb og holdt meg i front slik at jeg kunne spare krefter til slutten.

Akkurat som i fjorårets utgave kom slovaken først i mål i Uraidla, men det var bare så vidt. Kun en hjullengde skilte den tredoble verdensmesteren og spanske Sanchez over mållinjen. Sist års sammenlagtvinner, Daryl Impey (Dimension Data) fra Sør-Afrika, ble nummer tre.

I ekstrem varme i forkant av etappen holdt arrangørene et møte med lagene der det ble diskutert å forkorte etappen. Flertallet bestemte at etappen skulle gjennomføres i sin fulle lengde, noe Sagan nøt godt av.

Han regner ikke seg selv som en favoritt på fredagens 4. etappe.

– Nei, slett ikke. Jeg tror på Sanchez, sier Sagan.

Bevin fra New Zealand kom i mål som nummer fem og leder fortsatt rittet sammenlagt.

Tour Down Under på sykkel i Australia torsdag, verdenstouren (1 av 38):

3. etappe, 146,2 km Lobethal – Uraidla:

1) Peter Sagan, Slovakia (Bora) 3.46.06, 2) Luis Leon Sanchez, Spania (Astana) samme tid, 3) Daryl Impey, Sør-Afrika (Mitchelton) s.t., 4) Danny van Poppel, Nederland (Jumbo) s.t., 5) Patrick Bevin, Australia (CCC) s.t., 6) Jan Polanc, Slovenia (UAE) s.t., 7) Ruben Guerreiro, Portugal (Katusha) st., 8) Tadej Pogacar, Slovenia (UAE) s.t., 9) Chris Hamilton, Australia (Sunweb) s.t., 10) Domenico Pozzovivo, Italia (Bahrain).

Norske: 26) Carl Fredrik Hagen (Lotto) s.t., 63) Sven Erik Bystrøm (UAE) 0.03,15 min bak, 105) Daniel Hoelgaard (FDJ) 0.12,30, 106) Kristoffer Halvorsen (Sky) s.t.

Sammenlagt:

1) Bevin 10.20,09, 2) Sagan 0.01 min. bak, 3) Sanchez 0.09, 4) Michael Storer, Australia (Sunweb) 0.10, 5) Impey 0.11.

Norske: 36) Hagen 0.15 min bak, 63) Bystrøm 3.30, 100) Halvorsen 12.39, 103) Hoelgaard 12.45.

Ny topplassering for Halvorsen i dramatisk massespurt

Kristoffer Halvorsen (Team Sky) spurtet inn som nummer ti på den 2. etappen av sykkelrittet Tour Down Under onsdag. CCC-rytter Patrick Bevin vant en durabelig massespurt da en stor velt gikk like før mål.

Etter at to etapper er gjennomført er det også Bevin som er føringen sammenlagt. Australske Caleb Ewan (Lotto Soudal) ble nummer to på etappen på 122,1 kilometer fra Norwood til Angaston.

Den norske Groupama-FDJ-rytteren Daniel Hoelgaard havnet noe bak i spurten og ble til slutt nummer 14.

I sammendraget holder Halvorsen 14.-plassen, mens Hoelgaard er nummer 17. De er begge 15 sekunder bak lederen. Halvorsen åpnet rittet med en 7.plass på første etappe da Hoelgaard ble nummer ti.

– Jeg synes det har vært en grei begynnelse, sier Halvorsen til TV 2.

– Jeg merket ikke noe til velten, men det var veldig nervøst i feltet de siste 20 kilometerne. Det var mange nesten-velt. I går var det helt forferdelig med varmen. Vi hadde 41 grader i gjennomsnitt på Garmin-en. Det var litt bedre i dag, men fortsatt ganske varmt. Jeg føler kroppen begynner å bli vant til varmen, men når det bikker 40 grader er det ikke behagelig uansett.

Hoelgaard sier han ble hindret av velten.

– Jeg var nok litt for langt bak, men kom i god fart med gode bein bak i fra. Så ble det en liten stopp med den velten og en god spurt for å komme tilbake til gruppen, og da var jeg ganske kokt dessverre, sier Hoelgaard til TV 2.

Carl Fredrik Hagen (Lotto Soudal) og Sven Erik Bystrøm (UAE) fullførte begge etappen.

Etapperittet Tour Down Under på sykkel i Australia onsdag, verdenstouren (1 av 38):

2. etappe, 122,1 km Norwood – Angaston:

1) Patrick Bevin, New Zealand (CCC) 3.14.31, 2) Caleb Ewan, Australia (Lotto Soudal) samme tid, 3) Peter Sagan, Slovakia (Bora) s.t., 4) Danny van Poppel, Nederland (Jumbo-Visma) s.t., 5) Jasper Philipsen, Belgia (UAE) s.t., 6) Phil Bauhaus, Tyskland (Bahrain) s.t., 7) Elia Viviani, Italia (Quick-Step) s.t., 8) Louis Leon Sanchez, Spania (Astana) s.t., 9) Kiel Reijnen, USA (Trek) s.t., 10) Kristoffer Halvorsen, Norge (Sky) s.t.

Øvrige norske: 14) Daniel Hoelgaard, Norge (FDJ), 86) Carl Fredrik Hagen (Lotto Soudal) s.t.,111) Sven Erik Bystrøm (UAE) s.t.

Sammenlagt:

1) Bevin 6.34.03, 2) Viviani 0.05 min. bak, 3) Ewan 0.09, 4) Max Walscheid, Tyskland (Sunweb) s.t., 5) Artjom Zakharov, Kasakhstan (Astana) s.t., 6) Jason Lea, Australia (UniSA) 0.10, 7) Michael Storer, Australia (Sunweb) s.t., 8) Sagan s.t., 9) Jakub Mareczko, Polen (CCC) s.t., 10) Jaime Castrillo, Spania (Movistar) 0.12.

De norske: 14) Halvorsen 0.15, 17) Hoelgaard s.t., 101) Hagen s.t., 110) Bystrøm s.t.

To nordmenn blant de ti beste i ekstrem Australia-hete

I over 30 grader kjempet både Kristoffer Halvorsen og Daniel Hoelgaard langt framme i spurten da Elia Viviani vant åpningsetappen i Tour Down Under i Australia.

Den norske sykkelduoen ble henholdsvis nummer sju og ti i verdenstouråpningen. Viviani fikk en liten luke da han fryktløs skjøt fart ved gjerdene langs oppløpet. Italias spurtstjerne så seg aldri tilbake og seiret foran tyske Maximilian Walscheid.

Halvorsen var i mål på plassen rett foran den tredobbelte verdensmesteren Peter Sagan. Også Sven Erik Bystrøm var med da sykkelsesongen for alvor startet tirsdag. UAE-rytteren havnet på 105.-plass på den 129 kilometer lange etappe mellom North Adelaide og Port Adelaide.

Rytterne måtte takle temperaturer langt over 30 grader. Underveis måtte de også slite med kraftig vind på de australske landeveiene.

Raske Elia Viviani vant. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

Arrangøren hadde opprinnelig lagt opp til en 3,4 kilometer lang rundløype mot slutten av etappen, men den ble droppet på grunn av den ekstreme varmen og vinden.

– Det handler nok mest om brannfare. Hvis det er for mye vind der vi skal sykle, får vi ikke lov. Det har vært en del episoder her tidligere med biler som tar fyr og starter skogbranner, så det er et av momentene det handler om, sa Sky-rytter Halvorsen til procycling.no før etappen.

Tour Down Under går over seks etapper og varer til søndag.

Tour Down Under i Australia tirsdag, verdenstouren (1 av 38):

1. etappe, 129 km North Adelaide – Port Adelaide:

1) Elia Viviani, Italia (Quick-Step) 3.19.47, 2) Max Walscheid, Tyskland (Sunweb) samme tid, 3) Jakub Mareczko, Italia (CCC) s.t., 4) Phil Bauhaus, Tyskland (Bahrain) s.t., 5) Ryan Gibbons, Sør-Afrika (Dimension Data) s.t., 6) Jasper Philipsen, Belgia (UAE) s.t., 7) Kristoffer Halvorsen, Norge (Sky) s.t., 8) Peter Sagan, Slovakia (Bora) s.t., 9) Danny van Poppel, Nederland (Jumbo-Visma) s.t., 10) Daniel Hoelgaard, Norge (FDJ) s.t.

Øvrig norsk: 105) Sven Erik Bystrøm (UAE) s.t.

Sammenlagt:

1) Viviani 3.19.37, 2) Walscheid 0.04 min. bak, 3) Patrick Bevin, New Zealand (CCC) 0.05, 4) Michael Storer, Australia (Sunweb) samme tid, 5) Mareczko 0.06, 6) Jason Lea, Australia (UniSA) 0.08, 7) Bauhaus 0.10, 8) 8) Gibbons s.t., 9) Philipsen s.t., 10) Halvorsen s.t.

Øvrige norske: 13) Hoelgaard s.t., 105) Bystrøm s.t.

«De europeiske rytterne har en tendens til å være litt baktunge»

TEKST: Knut Andreas Lone FOTO: EPA/Dan Peled.


Det er mange dynamikker og tilnærminger til sykkelsesongen som har endret seg drastisk det siste tiåret. Mens det tidligere var vanlig å ha en roligere inngang til sesongen, gir man nå full gass fra første tråkk. Allerede fra midten av januar rulles WorldTouren i gang, noe som betyr umiddelbar jakt på viktige World Tour-poeng.

Når de sedvanlige bildene av sykkelryttere som holder babykenguruer og koalaer, er det et sikkert tegn på at sykkelsesongen straks er i gang. Tour Down Under har lenge vært fast markering som starten på den internasjonale kalenderen. Rittet feirer i år jubileum, med den 20. utgaven av rittet og markerer seg med en profilert startliste og tøffere rute.

Damene har allerede unnagjort sin utgave, som var den tredje i rekken. Emilie Moberg var eneste norske på startstreken og for sitt nye, danske lag Team Virtu Cycling Women viste hun fin form, med en femte- og sjetteplass på henholdsvis første og fjerde etappe. Rittet ble vunnet sammenlagt av australske Amanda Spratt (Mitchelton-Scott).

Populært blant rytterne

Før sykkelsportens utbredelse på andre kontinenter, var det gjerne lange sykkelbukser, vinter- og regnjakker, og varme hansker som gjaldt, når man innledet sesongen på europeisk jord. Men siden Tour Down Unders oppstart i 1998, har det kommet en rekke alternativer. Nå har man det australske etapperittet, like etter går Vuelta a San Juan i Argentina, og i starten av februar går det slag i slag med Dubai Tour, Abu Dhabi Tour  og Tour of Oman (tidligere også Tour of Qatar) på den arabiske halvøy.

LES OGSÅ: Tour Down Under: Mye mer enn en treningsleir

Dette gir rytterne muligheten til å innlede sesongen i et stabilt og varmt klima, og dermed sikre seg bedre effekt av rittene og gjerne unngå sykdom. I Australia har man valgt å legge opp til en løype som innbyr til offensiv kjøring, og ikke ha for langdryge etapper. Mens man i rittets tidlige år hadde lengre etapper, har man nå justert lengden ned til omkring 150 kilometer per etappe, og rytterne har vist mer vilje til å lage sykkelritt.

Med etapper for både sprintere, puncheurer, klatrere og klasikkerryttere, har Tour Down Under blitt et kjærkomment valg for mange i feltet, som et strålende alternativ for å gjenfinne rittformen.

Piffer opp løypen

I starten av rittets historie var det kjent som et ritt for spurterne, men i følge med ProTour-status i 2008, begynte man etter hvert å gjøre det til et mer allsidig ritt. Til 2009-utgaven la man inn en ekstra forsering av Old Willunga Hill, og i senere utgaver har man i tillegg lagt avslutningen til toppen av bakken, i stedet for å kjøre ned fra den, som var tradisjon tidligere. Fra og med 2012-utgaven har det alltid vært to etapper for sammenlagtrytterne, med toppfinishen på Willunga, samt en tøff etappe enten til Campbelltown (Corkscrew-bakken) eller stigningen opp til Paracombe.

I tråd med rittets evolusjon, fra sprinternes paradis til en mer allsidig utgave, har man i år igjen piffet opp løypen. Aldri tidligere har det vært to, påfølgende bakkeetapper, men det blir det i følge med rittets jubileum. I tillegg til den 2. etappen, fra Unley til Stirling, som er en kupert haikjeft for puncheurene, skal rittet avgjøres på den 4. og 5. etappen.

Den fjerde etappen er relativt kort og går over 128 kilometer mellom Norwood og Uraidla. Med 15 kilometer til mål går man inn i Norton Summit Road, som er 5,8 kilometer lang, med en gjennomsnittlig stigning på drøye 5 prosent. Toppen nåes med omtrent syv kilometer til mål, men herfra fortsetter det å stige noe, før man går over i rullende terreng inn mot mål. Tøffest er den i bunnen, hvor det stiger med mellom 7 og 8 prosent. Her vil vi få en åpen finale, hvor det er muligheter både for klatrerne og puncheurene, samtidig som det kan være muligheter for ryttere som Peter Sagan å slite seg med. Den rullende finalen åpner også opp for taktikkeri og lurekjøring, og kan gi en intens, jevn og spennende finale.

Tradisjonen tro er det igjen duket for Old Willunga Hill (ganger to) på den 5. etappen. Den krevende bakken stiger med 7,5 prosent over tre kilometer, og er også tøffest i starten. Avslutningen er nok kjent for de fleste, og i de siste fire utgavene (!) av rittet, er det hjemmefavoritt Richie Porte som har stukket av med seieren på etappen.

Rittet avsluttes med en 90 kilometer lang etappe i Adelaide, i en 4,5 kilometer lang rundløype, som skal sykles 20 ganger.

Favoritter

For de australske rytterne er Tour Down Under selvfølgelig et svært viktig ritt, ettersom det er det største rittet de sykler på hjemmebane. Derfor kommer ofte mange av de hjemlige rytterne inn i rittet i relativt god form. Av de ti siste utgavene har rittet blitt vunnet av en australsk rytter ved syv anledninger, og i de to siste utgavene har alle etappene endt med hjemmeseier.

Også i år er det naturlig å se til aussiene når man leter etter favorittene.

Som nevnt, så har Richie Porte vunnet etappen opp Willunga Hill de fire siste utgavene, og han er den største favoritten også i år. Sesongen hans fikk en brå og dramatisk avslutning i 2017, da han veltet stygt ut av Tour de France. Med unntak av Japan Cup i slutten av oktober, syklet han ingen ritt inntil det australske mesterskapet for en ukes tid siden. Her ble han nummer tre på tempoen, som ble vunnet av BMC-lagkameraten Rohan Dennis. I fjor vant han også den andre, krevende etappen i rittet og tok sin første sammenlagtseier. Porte har gjentatte ganger vist at han tar rittet på alvor og kommer alltid inn i god form. I år er nok neppe noe unntak, selv om han selv har prøvd å tone ned forventningene noe.

I bakhånd har han også lagkameraten, Simon Gerrans, som har skiftet fra Orica-Scott (nå Mitchelton-Scott) til BMC, foran denne sesongen. Den rutinerte 37-åringen har vunnet rittet sammenlagt hele fire ganger.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FAVORITT: Richie Porte vant i fjor og er også favoritten til å vinne årets utgave av Tour Down Under.

28-år gamle Nathan Haas har modnet inn i rollen som en dreven klassikerrytter de seneste sesongene. Den ferske Katusha-Alpecin-rytteren har hatt en rekke gode prestasjoner i kuperte ritt som Amstel Gold Race, hvor han ble nummer fire i fjorårets utgave. Nummer fire ble han også sammenlagt i fjorårets utgave av Tour Down Under, etter imponerende klatring opp Willunga Hill, hvor bare Porte var sterkere. Den tidligere Dimension Data-rytteren har en hvass avslutning, noe som taler til hans fordel på både den andre og fjerde etappen.

Jay McCarthy har også gjort en god figur i de foregående utgavene av rittet, med fjerde- og tredjeplass i henholdsvis 2016 og 2017. Han har også ekspertisen som skal til for å vinne den andre etappen til Stirling. Etappen avsluttes med en kupert rundløype rundt Sterling, som skal kjøres tre ganger. Forskjellige varianter av etappen har vært kjørt tidligere, som i 2016, men da var det fem runder i stedet. Da var det Bora-hansgrohe-rytteren som var skarpest i avslutningen og slo Diego Ulissi i kampen om etappeseieren. McCarthy har allerede vist at formen er inne, med andreplass i det australske mesterskapet.

De europeiske rytterne har gjerne hatt en tendens til å være litt baktunge i det australske etapperittet og manglet et gir. Det er likevel ikke til å komme utenom navn som Diego Ulissi og Rui Costa. Samtidig er det også spennende å se hva Team Skys nyervervelse, stortalentet Egan Bernal, kan få til. Colombianeren fylte nettopp 21 år, og viste sitt enorme potensial blant annet i Tour de l’Avenir i fjor, hvor han dominerte. Opp Willunga Hill kan hans ekstreme kapasitet komme til sin rett.

I tillegg står det også en rekke store spurtere på startstreken. Peter Sagan åpner i år som i fjor sesongen i Australia, og får konkurranse på spurtetappene av Caleb Ewan, André Greipel, Elia Viviani, Sam Bennett og Nikias Arndt. I fjor var Ewan fullstendig overlegen, da han med sin ekstraordinære spurtstilling tok fire etappeseire. I år er motstanden imidlertid tøffere, og Peter Sagan har allerede tuktet Mitchelton-Scott-rytteren, da han tok seieren i kriteriumsrittet People’s Choice Classic.

Vi har også to nordmenn til start, i Truls Korsæth (Astana) og Daniel Hoelgaard (FDJ). Kristoffer Halvorsen (Team Sky) skulle egentlig kjøre også, men under spurten i People’s Choice Classic søndag, endte han opp i reklameskiltene. Sammenstøtet resulterte i et brudd i hånden, som må opereres. Dermed reiser den ferske proffen hjem før rittet i det hele tatt startet.

Rittet består av seks etapper og går fra 16. til 21. januar. TV 2 sender alle etappene.

Etappene:
1. etappe: Port Adelaide – Lyndoch (145 km)
2. etappe: Unley – Stirling (148,6 km)
3. etappe: Glenelg – Victor Harbor (146,5 km)
4. etappe: Norwood – Uraidla (128,2 km)
5. etappe: McLaren Vale – Willunga Hill (151,5 km)
6. etappe: Adelaide – Adelaide (90 km)

Startliste finner du her!

Tour Down Under: Mye mer enn en treningsleir

TEKST: Espen J. Lee FOTO: Pressesport

At tolv av 19 utgaver står med australsk vinner, viser hvor viktig rittet er for de hjemlige rytterne. «The Aussies» mener alltid alvor når de inntar veiene rundt Adelaide i midten januar. Dette er tross alt høydepunktet på den australske kalenderen.

Men med årenes løp har standingen til Tour Down Under vokst betydelig. Nå er det ikke bare australske ryttere som stiller til start med vinnende form og hårete ambisjoner. Transformasjonen virker ganske fullkommen.

– Det er full kjør på hver etappe og ingen enkle dager. Det er alltid noen som er interessert i å kjøre, og feltet er ofte veldig nervøst. Sånn er det blitt hele året nærmest. Alle WorldTour-ritt er blitt sånn egentlig, sa Richie Porte om sitt hjemlige ritt.

Fra glorifisert treningsleir til prestisjefull sesongåpner. Fra spurternes Mekka til krevende allrounder-ritt. Signaturbakken Old Willunga Hill er som regel der hvor avgjørelsen faller i WorldTour-sesongens åpningsritt.

Tidligere kunne man høre historier om rittsjef Mike Turtur og hvordan han pleide å skålde sportsdirektørene for deres passive taktikk. Da bruddene gikk inn med mange minutter var Turtur i harnisk hver gang. Hvis rytterne kun kom for å samle treningskilometer i musetten, jobbe med brunfargen og muligheten til å hilse på en kenguru, kunne de like gjerne bare holde seg unna, mente Turtur.

Nå kan det virke som kampen om viktige WorldTour-poeng har transformert rittet til et kraftig slag i ansiktet for de som kommer uforberedt.

– Ingen slipper trøkket på gasspedalen der lenger. Før var det kanskje Paris-Nice der neoproffene virkelig fikk et tøft møte med det nye nivået. Men nå havner noen av dem helt på felgen allerede i januar. Dette skjer selv om de kan reise ned i god tid før rittet og varme opp, fortalte tidligere Giant-Alpecin DS Christian Guiberteau.

Det var en tid da Marc Madiots Française des Jeux kun sendte neopro-ryttere ned til Australia. Den tid er over. Rittet Down Under har altså med årenes løp tatt i bruk en tøffere parcours, for eksempel i form av finalene til Stirling, Montacute og Willunga Hill. Likevel bemerker rittsjefen Turtur at det er rytterne og lagenes innstilling som har endret seg mest. Hvilket gjør at han ikke vil endre mye på rittets nåværende format.

– På denne tiden av året bruker vi moderate veier og terreng. Rittet blir hardt på grunn av rytterne. Hver gang jeg senker flagget angriper de med en gang. Rytterne skaper rittet. Hvis vi tar med tøffere bakker, eller gjør etappene lenger, er det fare for å kvele rittet, sa Turtur til lokalpressen i 2015.

Derfor virker det som at Mallorca, Bessèges eller muligens Argentina er destinasjonen for rytterne som ser for seg en mykere åpning på sesongen. For selv om klima er behagelig, hotellene firestjerners og tilskuerne alltid vennligsinnet – Tour Down Under er en gjennomgående tøff og krevende affære.

– Jeg ble kastet ut på dypt vann. Rittet var for tøft for meg å starte med. Veldig sketchy, mye taktikk og et hardt ritt å åpne med, sa en ganske slukøret Fränk Schleck etter 2014-utgaven, da han gjorde comeback etter suspensjon.

Tour Down Under besitter kanskje ikke den historiske susen og mystikken som et Paris-Nice. Ei heller den samme sjarmen som et Étoile de Bessèges. Dog er det blitt et konkurransedyktig innslag på kalenderen og en verdig plass å starte sesong.

Den profesjonelle sesongen blir stadig lenger. Dette er ikke noe nytt. Men hver gang Tour Down Under dukker opp i midten av januar, er det en påminnelse om hvor intens syklingen har blitt – allerede fra starten av.